Jostein Aksnes og Bård Nonstad, Statens vegvesen Dagfin Gryteselv, SINTEF
|
|
- Johanna Lund
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kapittel 4 Tilstandsregistrering Jostein Aksnes og Bård Nonstad, Statens vegvesen Dagfin Gryteselv, SINTEF 4.1 Systemer for tilstandsregistrering Spor-, jevnhets- og tverrfallsmålinger Vegbilder Visuelle kartlegginger manuelle Bæreevnemålinger Georadar Oppgraving - grunnboringer Friksjonsmåling av vegdekker Tilstandsutviklingsmodeller Versjon Kapittel 4 Tilstandsregistrering 1
2 4 Tilstandsregistrering For å kunne planlegge optimalt vedlikehold eller rehabilitering av en vegstrekning, er det viktig med god og tilstrekkelig kartlegging av tilstand og forhold på og ved vegen. Dette innebærer både innsamling av ulike data og informasjon, samt å sette denne informasjonen sammen og presentere den slik at riktige tiltak kan velges. I dette inngår mulighet for å vurdere årsaksforhold til opptredende skader. Dette kapitlet beskriver noen av de viktigste informasjonskilder og verktøy som kan benyttes for beskriving av tilstand og valg av tiltak. 4.1 Systemer for tilstandsregistrering - Spor, jevnhet, tverrfall (ViaPPS, tidligere ALFRED ) - Vegbilder (ViaPhoto) - Visuelle kartlegginger - Bæreevne - Georadar - Oppgraving grunnboringer - Friksjonsmåling Spor-, jevnhets- og tverrfallsmålinger Statens vegvesen utfører spor-, jevnhets- og tverrfallsmålinger på alle riks- og fylkesveger stort sett hvert år. I tillegg måles det på strekninger der det er lagt nye dekker samme sommersesong. Disse initialmålingene er i enkelte tilfeller også grunnlag for endelig oppgjør med asfaltentreprenør basert på fastsatte kvalitetskrav. Målebilen er vist i Figur 4.1. Figur 4.1 Målebil for spor-, tverrfall- og jevnhetsmåling (Foto: Torleif Haugødegård) Kapittel 4 Tilstandsregistrering 2
3 Utstyret er en roterende laserskanner med følgende tekniske data: 14 omdreininger pr sekund, dvs tverrprofilavstand er 16 cm i 8 km/t 4 m målebredde, 55 pkt pr tverrprofil Utstyret registrerer: Tverrprofil (spordybder, tverrfall, vegmerkingslinjer, enkelte skader, bl.a sprekker) Lengdeprofil (jevnhet/iri) Tekstur, ruhet (kan indirekte også indikere noe om friksjon) Data for spordybde (mm), jevnhet (IRI mm/m) og tverrfall (%) registreres pr kjørefelt, beregnes og bearbeides og lagres i NVDB for hver 2 m. Rådata fra registreringen kan i tillegg inspiseres i en egen applikasjon for mer detaljert informasjon. Blant annet kan man identifisere både oppmerking og sprekker fra disse rådataene. Figur 4.2 Visning av detaljdata (rådata) fra registreringen Figur 4.3 Visning av tilstandsutvikling for spor og jevnhet i PMS basert på 9-percentiler Kapittel 4 Tilstandsregistrering 3
4 Figur 4.4 Lengdeprofilvisning av spor, jevnhet og tverrfall, 2 m intervaller (PMS) Vegbilder Samtidig med spor- og jevnhetsregistreringer tas det stillbilder av vegen og det nærmeste sideterrenget for hver 2 m. Bildene kan for så vidt vises enkeltvis i hvilket som helst bildevisnings-/behandlingsverktøy (jpg-format). Det er laget et dataprogram, ViaPhoto, som gjør det enklere å vise bildene. I ViaPhoto er det funksjoner for visning av flere bilder, visning av begge kjøreretninger samtidig, simulert kjøring av vegen i f.eks 8 km/t og mulighet for å måle virkelige bredder på ulike objekter. Breddemåling er ypperlig til f.eks å beregne omfang på tiltak der vegbredder ikke er kjent (linjal-/målestokkfunksjon). Telling av ulike objekter er også enkelt. Antall kummer, sluker, skilt, lengde rekkverk og kantstein gjøres finnes enkelt ut fra disse bildene. I PMS kan også disse vegbildene vises, men med noe begrenset funksjonalitet. Linjal fungerer bl.a. ikke i PMS sin visning av vegbilder (pr desember 21). Figur 4.5 viser eksempel på vegbilder slik de vises i ViaPhoto. Kapittel 4 Tilstandsregistrering 4
5 Figur 4.5 Visning av vegbilder i ViaPhoto Visuelle kartlegginger manuelle Visuell kartlegging av dekketilstand kan blant annet være aktuelt ved planlegging av forsterkningstiltak eller som en del av en mer omfattende tilstandsoppfølging av forsøksstrekninger. For å være i stand til å velge riktig utbedringstiltak er det nødvendig å ha kunnskap om de fremtredende dekkeskadene på en vegstrekning og om årsakene til at de har oppstått. Visuell skadekartlegging, gjerne over flere år, vil i denne sammenheng være til stor hjelp. En visuell registrering av vegdekkeskader vil alltid være influert av vurderingene til den eller de personer som utfører registreringen. For å bidra til en mest mulig ensartet skadevurdering utarbeidet Statens vegvesen Skadekatalog for bituminøse vegdekker (Håndbok 193) i Skadekatalogen er en veiledning til Håndbok 18 Vegbygging, og inneholder beskrivelse av de vanligste skadetyper, oversikt over mulige årsaker samt forslag til utbedringstiltak. Kapittel 4 Tilstandsregistrering 5
6 Figur 4.6 Håndbok 193 Skadekatalog for bituminøse vegdekker Bæreevnemålinger Figur 4.7 Falloddsutstyr Kapittel 4 Tilstandsregistrering 6
7 Et fallodd (Falling Weight Deflectometer, FWD) består i prinsippet av to deler; en vekt som faller fra en bestemt høyde ned på en belastningsplate og en serie med geofoner som registrerer nedbøyningen i lastsenteret og i ulik avstand fra belastningsplata. Krafta som overføres mellom plata og underlaget måles av ei kraftcelle. Lasten fra falloddet skal normalt tilsvare ei hjullast på 5 tonn. Tolkning av nedbøyningmålinger Figur 4.8 Nedbøyningsbasseng ved falloddsmåling Størrelsen på nedbøyningene og formen på nedbøyningsbassenget kan gi flere opplysninger om tilstanden for vegen. Er det svake materialer øverst i vegkonstruksjonen vil krumningen (d - d 2 ) bli stor. Er det svake materialer i undergrunnen vil deformasjonen langt fra lastsenteret (d 9 evt. d 15 ) bli stor. Forholdstallet mellom maksimal deformasjon i lastsenteret (d ) og krumningen av deformasjon under lastsenteret (d -d 2 ) gir indikasjon på hvor i vegkonstruksjonen svakheten sannsynligvis ligger. d d d 2 > 5 Svakhet i undergrunn/forsterkningslag d 3 < < 5 Svakhet i forsterkningslag/bærelag d d 2 d d d 2 < 3 Svakhet i bærelag/dekke Kapittel 4 Tilstandsregistrering 7
8 Beregning av bæreevne Vegens bæreevne uttrykkes i tonn (aksellast) og beregnes ved hjelp av empiriske formler hvor kraft, nedbøyning og gjennomsnittlig antall tunge kjøretøyer pr. døgn (ÅDT T ) er inngangsparametre. Bæreevneformelen er forskjellig for veg med grus og asfaltdekke. Bæreevne på grusveg: Bæreevne på asfaltert veg: B B grus asfalt 225 p = 11 d 15 E dim = 11 2,6,6 5 ÅDT 5 ÅDT T T,72,72 hvor E dim 11 p = (MPa) (gjelder for platediameter 3 cm) og p er flatetrykk (MPa) d ( d d ) 2 Dimensjonerende bæreevne tilsvarer bæreevnen som 9 % av strekningen oppfyller (dvs. vi tillater at 1 % av strekningen er svakere) Georadar Georadar (3D-GPR) kan være et alternativ og/eller supplement til oppgraving og grunnboringer. Et eksempel på georadarantenne montert på bil er vist i Figur 4.9. I tillegg finnes ulike varianter bl.a. til bruk i tunnel og for bruk i terreng. Selve målingene vil i de fleste tilfeller kreve lite tidsforbruk. GPR produserer et kontinuerlig profil/snitt og vil f.eks. kunne avdekke lagtykkelser, dybde til fjell, variasjoner i materialtyper og vanninnhold og teledybde. Sammen med grunnboringer/oppgravinger for å kalibrere resultatene, kan det gi et godt bilde av grunnforholdene langs en vegstrekning. Georadar kan normalt ikke benyttes til å bestemme detaljerte materialegenskaper i grunnen som f.eks kornfordeling og materialsammensetning. Georadar er også egnet dersom spesielle objekter i grunnen ønskes påvist. Dette kan være ulike konstruksjoner, rør og kabler av en viss tykkelse. Georadaren kan under gunstige forhold se objekter ned til ca 5 cm størrelse og til en dybde på 2,5 3 m under overflaten. Figur 4.9 3D-GPR (3-Dimensional Ground Penetrating Radar). (Foto: SINTEF) Kapittel 4 Tilstandsregistrering 8
9 3D-GPR fungerer ved at det sendes ut elektromagnetiske impulser fra en eller flere antenner ned i grunnen. De reflekterte signalene fanges opp av antenner som gjennom signaltolkninger, beregninger og analyser, produserer tolkbare resultater. Disse må i sin tur vurderes av kompetent person for å gi anvendbart resultat til bruk i planlegging av prosjektering og/eller rehabilitering. Eksempel på dette er vist i figur 4.1. Resultatet er vist som lengdeprofil der lagdelinger og spesielle objekter/observasjoner er avmerket. Figur 4.1 3D-GPR; eksempel på resultatvisning lengdeprofil Oppgraving - grunnboringer Dersom konstruksjonsoppbygging og undergrunn og tilhørende materialegenskaper er ukjent, vil det kunne være aktuelt med oppgravinger og materialanalyser for å finne lagtykkelser og materialtyper. Omfang og opplegg for dette må tilpasse i hvert tilfelle. Statens vegvesens Håndbok 14 Laboratorieundersøkelser, Håndbok 15 Feltundersøkelser og Håndbok 16 Geoteknikk i vegbygging omhandler felt-/terrengundersøkelser og materialanalyser i detalj Friksjonsmåling av vegdekker Friksjonsforholdene har stor betydning for trafikksikkerheten på vegene både sommer og vinter. Hovedvekten av målingene foretas på vinterføre i forbindelse med oppfølging av kravene i driftskontraktene. Entreprenøren gjør målinger for å se om det er behov for friksjonsforbedrende tiltak, og byggherren (Statens vegvesen) gjennomfører friksjonsmålinger for å kontrollere at entreprenøren har gjort jobben sin. Sommerfriksjon måles normalt kun ved mistanke om glatt vegbane eller ved spesielle hendelser slik som ulykker. I tillegg gjøres det stikkprøvekontroller av nylagte og eldre vegdekker. Kapittel 4 Tilstandsregistrering 9
10 Det benyttes kontinuerlige friksjonsmålere som har et målehjul som bremses og kreftene som virker på hjulet registreres. Det er friksjonsmåleren ROAR (ROad Analyser and Recorder) som benyttes for å følge opp friksjonen på vegdekker i Norge. Måleresultatet angis som en friksjonskoeffisient, og er da et uttrykk for vegdekkets friksjon under de gitte betingelser. En måling foregår med en målehastighet på 6 km/t, samtidig som det legges ut en vannfilm på,5 mm foran målehjulet. Det benyttes et standardisert glatt målehjul (uten mønster). En måling skjer enten med fast- eller variabel slipp. Slipp (%) er en betegnelse for graden av oppbremsing i forhold til fritt rullende hjul. Låst hjul er dermed 1 % slipp. Variabel slipp vil si at målehjulet bremses fra fritt rullende til låst hjul i løpet av et par sekunder, og den maksimale friksjonsverdien i løpet av denne nedbremsinga registreres. Friksjonsdataene legges inn i en egen database (Rosita) for bearbeiding og føres så over til Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Friksjon og friksjonsmåling er nærmere beskrevet i kapittel 5. Figur 4.11 Friksjonsmåling med Roar Mark III Kapittel 4 Tilstandsregistrering 1
11 Figur 4.12 Rosita Database for dekketilstandsmålinger; friksjon (sommermålinger), spor og jevnhet og vegmerking 4.2 Tilstandsutviklingsmodeller En tilstandsutviklingsmodell er et matematisk verktøy for beregning av framtidig tilstand til vegoverbygningen. Vanlig brukte tilstandsindikatorer er spordybde, krakelert dekkeareal og IRI (International Roughness Index). IRI er en av de viktigste tilstandsindikatorer og er et uttrykk for ujevnhet. Med gitte opplysninger om trafikkbelastning, klimapåkjenninger, materialegenskaper og vegens oppbygging kan en tilstandsutviklingsmodell kunne brukes til å beregne tilstandsutviklingen. Siden AASHTO-forsøkene i USA på 196-tallet har mange forskjellige tilstandsutviklingsmodeller blitt utviklet. De aller fleste er empiriske (erfaringsbaserte), dvs. de er utviklet for bestemte klima- og trafikkforhold. Empiriske modeller har imidlertid begrenset anvendbarhet og det kreves en stor innsats med kalibrering og tilpasning for at de skal kunne anvendes ved andre forutsetninger. En mindre gruppe av modeller som er utviklet er av typen mekanistisk-empirisk. Disse modellene bruker grunnleggende mekanistiske/teoretiske prinsipper og materialegenskaper for å beregne spenninger og tøyninger som brukes videre til beregning av framtidige dekkeskader ved bruk av empiriske relasjoner. Mekanistisk-empiriske modeller gjør det mulig å inkludere effekten av klimafaktorer (temperatur, fuktinnhold) i beregning av tilstandsutvikling. De er som regel mer komplekse og krever relativt omfattende data om materialegenskaper, trafikklaster og klima-faktorer. Kapittel 4 Tilstandsregistrering 11
12 Tilstandsutviklingsmodellene utgjør en viktig del av dekkeplanleggingssystemer (PMS), dimensjoneringssystemer og vegkapital forvaltingssystemer. Dette på grunn av at tilstandsutviklingsmodellene gjør oss bedre i stand til å forutsi framtidig dekketilstand som kan danne grunnlag for å: beregne framtidige kostnader for drift og vedlikehold av veger beregne framtidig ressursbehov optimalisere dimensjonering av vegkonstruksjonen bestemme riktig tidspunkt for vedlikeholdstiltak vurdere effekten av ulike tiltak Figur 4.13 Typisk tilstandsutviklingskurve/modell som kan være et hjelpemiddel for å bestemme riktig tid for vedlikeholdstiltak (DTI = dekketilstandsindikator) Figur 4.14 Tilstandsutviklingskurve Kapittel 4 Tilstandsregistrering 12
Tilstandskartlegging/Bruk av tilstandsdata
Intensivkurs Vegteknologi, Trondheim 13.-14. nov. 2018 Tilstandskartlegging/Bruk av tilstandsdata Bjørn Hoven Vegdirektoratet Drift, vedlikehold og vegteknologi Innhold Bakgrunn Tilstandskartlegging Spor,
DetaljerTilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker
Tilstandsregistrering og planlegging Tilstandsstyrt vedlikehold for vegdekker Even K. Sund Vegforvaltning og utvikling Veg- og transportavdelingen Vegdirektoratet 26.08.2014 Innhold Bakgrunn Tilstandskartlegging
DetaljerTilstandskartlegging av veger Tilstandsstyrt vedlikehold av vegdekker
Intensivkurs i vegteknologi, Trondheim 7.-8. november 2017 Tilstandskartlegging av veger Tilstandsstyrt vedlikehold av vegdekker Even Sund Vegdirektoratet Vegavdeling Drift, vedlikehold og vegteknologi
DetaljerTilstandskartlegging av veger Tilstandsstyrt vedlikehold av vegdekker
Intensivkurs i vegteknologi - 3. - 4. november 2016 Tilstandskartlegging av veger Tilstandsstyrt vedlikehold av vegdekker Even K. Sund Vegdirektoratet Veg- og transportavdelingen Vegforvaltining og utvikling
DetaljerForsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen
Forsterkningsveiledning Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen Innhold Bakgrunn, introduksjon Grunnlagsdata Dimensjonering av forsterkningstiltak Valg av forsterkningstiltak/metode Forsterkningsveiledning
DetaljerForsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger
Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger NADim 2017-11-30 Ivar Faksdal Safe Control Road Kv 43 Stettevika, Skodje Lengde: 1301 m Bredde: 4,1 m Trafikkmengde: 100 kjt/d Krakelering, hull, spor
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 13. 03. 2019 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerDV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs for ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 11. 04. 2018 Bård Nonstad, Drift, vedlikehold og vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Måleutstyr Krav til friksjon
DetaljerForsterkning. Vi ønsker å forsterke når. De nye vegnormalene (2005) sier:
Forsterkning Geir Berntsen, HiN/Statens vegvesen Vi ønsker å forsterke når det er åpenbar økonomi i det - dekket holder i for kort tid! vi vil øke tillatt aksellast en grusveg skal dekke- legges (da er
DetaljerVarige veger Teknologidagene
Varige veger Teknologidagene 7.10.2014 Ny forsterkningsveiledning Ragnar Evensen Status pr 7.10.2014 Del A: Planlegging og prosjektering Så godt som helt ferdig pr 1. oktober 2014 Noe korrektur og et par
DetaljerVegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant
Vegutformingens betydning for bæreevne og skadeutvikling nær vegkant Magnus Weydahl Teknologidagene Trondheim, 12.10.2011 Teknisk ukeblad, 09.07.2009: Aftenposten, 19.05.2011: Aftenposten, 14.07.2007:
DetaljerIntensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2017 Dimensjonering av veger Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200 Vegbygging Dimensjonering for ulik trafikk, klima og undergrunn
DetaljerVegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering
Vegoverbygning - belastninger, nedbrytning og dimensjonering Geir Berntsen Statens vegvesen, Region øst Dekkeprosjektet Innhold Intro og terminologi Belastninger fra klima og trafikk Dimensjoneringssystemer
DetaljerForundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning. Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord
Forundersøkelser og valg av tiltak ved forsterkning Per Otto Aursand, Statens vegvesen region nord Bæreevne i tonn hva er det? Fallodd Resultater for hvert målepunkt EV8-1 Bæreevne i felt 1 D90 i felt
DetaljerIntensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger
Intensivkurs i vegteknologi 2016 Dimensjonering av veger 04.11.2016 Marit Fladvad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Foto: Nils Uthus/Statens vegvesen Dimensjonering av veger Tema: Bruk av Håndbok N200
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 09.03.2017 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 = F BL 2 2 1 2 mv1 = mgµ BL 2 2 v µ = eller.. BL =
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger
UiT Friksjon Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjon og trafikksikkerhet Friksjonsteori Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering av målinger 2 UiT Lærebok Drift og vedlikehold
DetaljerTilstandsregistrering
Tilstandsregistrering Bruk av skadekatalogen Tilstand og nedbrytning Alle veger brytes ned av trafikkbelastning og klimatiske påkjenninger Nedbrytningen redusert tilstand på vegnettet Registrering av tilstanden
DetaljerDV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling 15. 11. 2016 Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold 1 2 1 2 mv1 mv2 F BL 2 2 1 2 mv1 mg BL 2 2 v eller.. BL 2 g BL 2
DetaljerDet norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen
Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Vegnett Riksveglengde Veglengder fra 2010: Riksveger: 10 500
DetaljerNADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg
NADim-seminar 3. desember 2015 Eksempler på forsterkning av veg Ragnar Evensen Forsterkning av veg fire eksempler En enkel gjennomgang av fire forsterkningseksempler i lys av de forslag som er beskrevet
DetaljerInnhold. Friksjon og trafikksikkerhet
DV-kurs ledere av driftskontrakter Friksjon og friksjonsmåling Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Foto: Adressa.no Innhold Friksjonsteori Hvorfor friksjonsmåling? Måleutstyr Målevariasjoner Standardisering
DetaljerPå vei mot nullvisjonen Tiltak på veg?
På vei mot nullvisjonen Tiltak på veg? Teknologidagene 2017 Clarion Hotel og Congress, Trondheim Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Dybdeanalyse av dødsulykker Vårt lille land 10 500 km riksveger,
DetaljerErik Espe, Viatech as, Kongsberg. Teknologidagene 2012
Erik Espe, Viatech as, Kongsberg Teknologidagene 2012 Introduksjon Det er 15 operative ViaPPS biler i landet, fra Nordkapp til Lindesnes Disse kjører regulære spor- og jevnhetsmålinger Alle riks- og fylkesveier
DetaljerAksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk
Aksellast, bæreevne, tele/frostproblematikk Høgskolen i Ålesund 5. September 2011 Geir Berntsen Statens vegvesen Region øst 1 Aksellast Størrelse angitt i lover og regler Mengde varierer ut fra sted, tid,
DetaljerForsterkning i praksis
Forsterkning i praksis Eksempel fra Fv 82 Sortland -Risøyhamn Region nord Kai-Frode Solbakk, Geo- og lab seksjonen Teknologidagene 2013 24.10.13 Forsterkning i praksis Spesielle utfordringer Smale veger
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2015 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
DetaljerDet norske vegnettet noen utviklingstrekk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Det norske vegnettet noen utviklingstrekk Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Historisk tilbakeblikk Bæreevne Trafikkbelastninger, tungtrafikk Utfordringer 1960-tallet 1960:
DetaljerDet norske vegnettet. Tekna Vegteknologi 2015
Tekna Vegteknologi 2015 Det norske vegnettet Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen 12.03.2015 Vegnett - veglengder Veglengder
DetaljerFaktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003
Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003 Nils Uthus Statens Vegvesen Vegdirektoratet TMT Vegteknologiseksjonen Faktorer som har betydning for bæreevnen Denne
DetaljerRAPPORT: oppgaveløsning (10stp)
RAPPORT: oppgaveløsning (10stp) ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2015) Studentgruppe: Vegdirektøren: Nå kan vi stoppe forfallet i 2015 (med dette kurset er også vi med på å stoppe forfallet)
DetaljerStatus for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus
Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologiavdelingen Vegteknologisksjonen Veger i Norge 10 500 km Riksveger Før 2010
DetaljerVeiledning om forsterkning av veger Varige veger, Teknologidagene oktober 2013
Veiledning om forsterkning av veger Varige veger, Teknologidagene 21. 24 oktober 2013 Ragnar Evensen En forsterkningsveileder i tre deler Del A: Grunnlaget for forsterkning Generell innledning Vurdering
DetaljerSkademekanismer. Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon. Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø
Skademekanismer Innhold: Hvordan ulike belastninger fører til skade på en vegkonstruksjon Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Rø 13.11.2018 Kurs i Vegteknologi Spormålinger Levetid
DetaljerBetydning av drenering for bæreevne på veg. Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet
Betydning av drenering for bæreevne på veg Geir Berntsen, Statens vegvesen Region øst, Dekkeprosjektet Definisjoner Bæreevne: Bæreevne den aksellast vegen kan belastes med i dimensjoneringsperioden uten
DetaljerNytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker
Nytt måleutstyr for registrering av tilstand på vegdekker Hva kan måles, konsekvenser for statistikk over tilstand, vegdatabank og eksisterende kontrakter. Seminar : Vegdekkers overflateegenskaper Funksjonskontrakter
DetaljerUtbedringer og forsterkningstiltak
Utbedringer og forsterkningstiltak Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12.03.2019 Gangen i forsterkningsarbeid Fastlegge et behov for forsterkning Innhenting av grunnlagsdata
DetaljerEtatsprogrammet Varige veger
Etatsprogrammet Varige veger Teknologidagene 2011 Leif Bakløkk Bakgrunn/behovet for nytt etatsprogram Skader/mangler på en stor del av vegnettet Mange gamle veger trenger forsterking Tidlige skader også
DetaljerPraktisk bruk av falloddsmålinger. NADim seminar, 1. desember 2016 Gunnar Aamodt Andersen Statens vegvesen, Region nord
Praktisk bruk av falloddsmålinger NADim seminar, 1. desember 2016 Gunnar Aamodt Andersen Statens vegvesen, Region nord Innhold Om fallodd Utførelse og tolkning Viktige parametere Når bruker vi falloddsmålinger?
DetaljerMetoder og utførelse friksjon og strøing med sand. Bård Nonstad
Metoder og utførelse friksjon og strøing med sand Bård Nonstad Friksjon og strøing Friksjon og friksjonsmålere Strømaterialer Strømetoder - sand Gang- og sykkelveger Friksjonskoeffisienten Definisjon:
DetaljerVedlikehold av asfaltdekker (II)
Vedlikehold av asfaltdekker (II) EVU Drift og vedlikehold av veger og gater HiN oktober 2014 Joralf Aurstad Statens vegvesen Vegdirektoratet Grunnleggende prinsipper for dekkevedlikehold 1 2 3 4 Tilstandsregistrering
DetaljerGrunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjon, SVV Rø 3. nov. 2016 Kurs i Vegteknologi Norsk
DetaljerUtførelse av dypstabilisering
Utførelse av dypstabilisering NADim 29.11.2018 Kåre Nygård Region nord Hvorfor frese/forsterke? Strategi/Policy Region nord har ingen skrevet strategi/policy, men vi følger noen prinsipper: Strategi Hva
DetaljerPRAKTISK ERFARING MED GEONETT.
PRAKTISK ERFARING MED GEONETT. FORSTERKNING AV 6 VEGER I SØR-TRØNDELAG IVAR FAKSDAL INNLEDNING Ansatt i Statens vegvesen 1988-2004 Rapport ble utarbeidet i 2005 (ansatt i ViaNova) 6 fylkesvegstrekninger
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 14. nov. 2017 Vann og drenering 14. 11.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 7. mars 2017 Vann og drenering 07.03.2017 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok
DetaljerNotat. Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering. Innhold
Notat Dekkelevetid på riksveger Varige veger: Grunnlag for implementering Til: Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Fra: Ragnar Evensen/Johnny M Johansen, ViaNova Plan og Trafikk AS Kopi: Dato: 2016-03-15 Rev.:
DetaljerForsterkning av kommunale veger i Vinje kommune
Forsterkning av kommunale veger i Vinje kommune Innledning Vinje kommune har bedt Rambøll utarbeide et forslag til forsterkning av kommunale veger som ikke har anbefalt 10 tonn helårs aksellast sommer
DetaljerGrunnforhold og teleproblematikk
Grunnforhold og teleproblematikk Undergrunnsmaterialer, grunnundersøkelser, telemekanismen, frostsikring Geir Berntsen, Dekkeprosjektet, Byggherreseksjonen, SVV Region øst 13. 11.2018 Kurs i Vegteknologi
DetaljerB3 Georadar Praktisk anvendelser
B3 Georadar Praktisk anvendelser Andreas Haugbotn, 3Dkoordinator i Vianova Plan og Trafikk Dagens agenda; Hva er georadar? Bruksområder Prosjekterende sin hverdag Eksempler fra prosjekter Infrastruktur
DetaljerOppnådd friksjon med ulike dekk
Vegdirektoratet Vegavdelingen Drift, vedlikehold og vegteknologi 19.10.2017 Oppnådd friksjon med ulike dekk Etatsprogram vinterdrift Bård Nonstad Sammendrag Hensikten med testene var å se på forskjeller
DetaljerVegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D. Ressursavdelingen VEGT-02
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2016-08-26 Vegteknologi Forsterkningsrapport fv. 82 Reinsnes - Forfjord Delstrekning D FV 82 hp 9, meter 4636-14,100, Sortland kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-02
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media...
DetaljerNADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel)
NADim-seminar 1. desember 2016 Svakheter i det norske dimensjoneringssystemet (en «ledende» tittel) Ragnar Evensen Dimensjoneringsreglene i Håndbok N200 Bygger i det alt vesentlige på resultatene fra The
DetaljerForsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord
Forsterkningsarbeider i Norge Strategi/eksempler fra Region nord Overingeniør Per Otto Aursand Ressursavdelingen, Geo- og lab. Statens vegvesen Asfaltdagen 19.01.2012 Innhold Tilstanden på vegnettet i
DetaljerBetydningen av god vegteknologi og god byggeskikk. Jostein Aksnes Vegdirektoratet
Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Erfaring viser at veger som bygges iht vegnormalstandard under god kontroll oppnår
DetaljerBør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene oktober 2012
Bør vi bygge mer robuste veger? Varige veger, Teknologidagene 8. 11 oktober 2012 Ragnar Evensen Mer robuste veger, hva innebærer det? Problemstillingen er begrenset til vegoverbygningen Geometriske forhold,
DetaljerVann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 2. november 2016 Vann og drenering 02. 11.2016 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi
ITE1877 Drift og vedlikehold av veger og gater (H2017) Institutt for bygg, energi og materialteknologi Studieopplegg «mentormodell» og Studentrapport studentnavn: studentnavn: studentnavn: kompetanseveilerer:
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 19. november 2015 Vann og drenering 19. nov. 2015 Kurs i Drift og vedlikehold Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
DetaljerDrenering. Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater
Drenering Drenering i forbindelse med drift og vedlikehold av veger og gater 1 Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold Hensikt med drenering sikre avrenning fra kjørebane unngå reduksjon av bæreevnen
DetaljerNye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Nye krav til vegoverbygningen etter telehivsaken Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Innhold Telemekanismen Telehivsaken Nye krav til vegoverbygningen Materialer i forsterkningslag
DetaljerDetaljreguleringsplan
Notat dekketilstand og vegoverbygning Detaljreguleringsplan Prosjekt: Fv. 515/792 Miljøgate Nedstrand Parsell: Fv515 Hp02 25500-25700/Fv792 Hp01 000-200 Kommune: Tysvær Plan id: 2018 01 Region vest Stavanger
DetaljerVegteknologi. Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A. Ressursavdelingen VEGT-01
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2016-08-26 Vegteknologi Forsterkningsrapport, fv. 82 Sortland - Holmen Delstrekning A FV 82 hp 8, meter 0-5020, Sortland kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-01
DetaljerSikring mot frost og tele. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen
Sikring mot frost og tele Jostein Aksnes Vegdirektoratet, TMT Vegteknologiseksjonen Litt om bakgrunn Ekspertgruppe Vintrene 2009/10 og 2010/11 ble det registrert frostskader og telehiv på flere nye vegstrekninger.
DetaljerVegteknologi 2015. kompetanse nettverk karriere TEKNA KONFERANSE. www.tekna.no. Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer
TEKNA KONFERANSE www.tekna.no Vegteknologi 2015 Metoder Påkjenninger Dimensjonering Valg av materialer 10. og 11. mars 2015, Britannia Hotel, Trondheim kompetanse nettverk karriere Tekna Teknisk-naturvitenskapelig
DetaljerGeoradar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser
Georadar til utenomhus BIM Prinsipper og praktisk anvendelser Andreas Haugbotn, 3Dkoordinator i Vianova Plan og Trafikk Dagens agenda; Hva er georadar? Bruksområder Prosjekterende sin hverdag Eksempler
DetaljerEKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589
HØGSKOLEN I NARVIK Programområde: bygg og energi EKSAMEN m/ løsningsforslag i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IST1589 Den enkelte eksamenskandidat skal selv vurdere (poengsette) sin egen
DetaljerTeknologidagene 2015 Implementering og videreføring
Teknologidagene 2015 Implementering og videreføring Leif Bakløkk Vegteknologiseksjonen, Vegdirektoratet Dette er ikke slutten. Det er ikke engang begynnelsen på slutten. Men det kan være slutten på begynnelsen.
DetaljerVegteknologi. Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F. Ressursavdelingen VEGT-03
Region nord Ressursavdelingen Geo og lab 2017-04-04 Vegteknologi Forsterkningsrapport fv. 82 Forfjord - Risøyhamn Delstrekning E og F FV 82 hp 9-11, meter 13 962-345, Andøy kommune Ressursavdelingen 50815-VEGT-03
DetaljerStatens vegvesen. Dimensjonering av overbygning, reguleringsplan for fv. 12 Kongsveien/Mercurveien, Harstad kommune, Troms
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: John Njarga, Anne Knutssøn, Einar Breines Gunnar Aamodt Andersen Per Otto Aursand, Greger Lyngedal Wian, Ida Bohlin, Finn Sverre Karlsen, Trond Dreiem, Ulf-Håkon
DetaljerFORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL
FORSTERKNING AV VEG 1. AKTUELLE TILTAK 2. MÅLEMETODER FOR REGISTRERING AV VEG IVAR FAKSDAL KRAV OM UTBEDRING AV VEG DEKKEVEDLIKEHOLD, FORSTERKNING ELLER NY VEG? Hvilke tiltak er riktig på denne vegen,
DetaljerKurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet
Kurs i Vegteknologi Vann og drenering 7. nov. 2017 Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet Håndbok R610 Standard for drift og vedlikehold av riksveger Avvannings- og dreneringssystem
DetaljerSIV - Steinkvalitet og sporutvikling i vegdekker. sporutvikling i vegdekker
SIV - Steinkvalitet og utvikling i vegdekker P1 Sammenstilling av eksisterende data P2 Laboratoriemetoder P3 undersøkeølser P4 Ringbaneforsøk P5 Tilpasning av slitasjemodell P6 Materialkrav SIV - Steinkvalitet
DetaljerUtfordringer og fremtidige muligheter/løsninger. Leif Bakløkk, Vegdirektoratet
Utfordringer og fremtidige muligheter/løsninger Leif Bakløkk, Vegdirektoratet Våre største utfordringer Asfaltutførelse Utførelsen av dekkearbeider er et gjentagende problem mange steder Statens vegvesen
DetaljerRullemotstand og tekstur. Jostein Aksnes Statens vegvesen
Rullemotstand og tekstur Jostein Aksnes Statens vegvesen Bakgrunn Vegtransport er en av hovedkildene til klimagassutslipp, og utslippene er stadig økende I Europa står biltrafikk for 12% av de totale utslipp
DetaljerLasermåling - Homogenitet
Lasermåling - Homogenitet 07.10.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Lasermåling - Homogenitet Varige Veger 03.11.2014 Erik Espe, erik@viatech.no Viatech har laget lasermåleutstyr for veg siden 2005 Statens
DetaljerImplementering i N200
Implementering i N200 Resultater fra Varige veger Teknologidagene 2014 Terje Lindland Vegdirektoratet Vegteknologiseksjonen Seminar Varige veger Disposisjon Nytt nummersystem for håndbøkene Implementering
DetaljerPlanlegging og utførelse av komprimeringsarbeid
Planlegging og utførelse av komprimeringsarbeid Jostein Aksnes Statens vegvesen Vegdirektoratet Bakgrunn for rapporten Nye krav i Håndbok N200 Vegbygging Mangel på grunnleggende og kortfattet informasjon
Detaljer34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)
7.4 Vedlikehold av riksvegene Statens vegvesen Region sør vil gjennomføre en samlet plan for å stoppe videre forfall i vegkapitalen (etterslep), og ta igjen noe av dagens etterslep. Innenfor post 23 (drift
DetaljerKurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter
Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter Trondheim 12. mars 2019 Telehiv og teleproblematikk. Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet Norsk vegbygging i media... Aftenposten
DetaljerGrunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden
NaDim 4. des. 2014 04.12.2014 Grunnleggende prinsipper i den norske frostdimensjoneringsmetoden og konsekvensen av nylig innførte endringer NaDim-seminar Geir Berntsen Statens vegvesen Region Øst Dekkeprosjektet
Detaljer!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER)
Kommunevegdagene Voss 2014!VEGFORSTERKNING!ASFALTDEKKER!GRUSDEKKER!(MÅLEMETODER) IVAR FAKSDAL VEGFORSTERKNING Forsterkning er aktuelt dersom man ønsker å:! Øke tillatt aksellast! Forlenge dekkelevetid!
DetaljerSammendrag. Statens vegvesen. Notat. Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad
Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi: Veg- og ferjeforvaltning Bård Nonstad Saksbehandler/innvalgsnr: Bård Nonstad 73954649 Vår dato: 2.4.25 Vår referanse: Anbefaling godkjenning av TWO- friksjonsmåler
DetaljerFAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon
FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N Emnekode: Emnenavn: BYG219 Vegbygging Dato: 12. Des 2016 Varighet: 09:00-13:00 Antall sider inkl. forside Antall vedlegg Tillatte hjelpemidler: 4 1 KALKULATOR,
DetaljerRetningslinjer. Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking
2010-12-03 Retningslinjer Trekkregler når kvalitetsavvik gjøres opp med økonomisk kompensasjon ved utførelse av vegoppmerking Innhold 1.0 Generelt...3 1.1 Innledning...3 1.2 Gyldighet...3 1.3 Definisjoner
DetaljerMåling med Traffic Speed Deflectometer på riks- og fylkesveger i Hedmark høsten 2015
Måling med Traffic Speed Deflectometer på riks- og fylkesveger i Hedmark høsten 2015 Vegar Jermund Antonsen Master i veg og jernbane Innlevert: april 2016 Hovedveileder: Helge Mork, BAT Medveileder: Geir
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerNorsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker
Norsk Belegningsstein Byggutengrenser Dimensjonering av industridekker Ragnar Evensen Dimensjonering av industridekker Industridekker, terminalanlegg med aksellast opp til 100 tonn Veileder utgitt av Byggutengrenser
DetaljerHovedplan for kommunale veger. Kommunevegdagene Sarpsborg Ivar Faksdal Safe Control Road
Hovedplan for kommunale veger Kommunevegdagene Sarpsborg 2017-05-31 Ivar Faksdal Safe Control Road Innhold Kommunale veger generelt Hvorfor lage en hovedplan veg Forberedelser Grunnlag Innhold i hovedplan
DetaljerFORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt
FORSTERKNING AV BÆREEVNE Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt FORSTERKNING AV BÆREEVNE - HVORDAN KOMME SEG FRA A TIL B? A B 3 KONTAKTKONFERANSE 2001: Jan Bjerketvedt Faggruppe driftsteknikk Skogforsk
DetaljerRAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123
Forsand RAPPORT Skanning med Georadar Prosjekt nr. 13123 INNHOLD: Side 1. Innledning 2 2. Sammenfatning 2 3. Måleprogram 2 4. Feltarbeid 2 5. Utstyr 2 6. Nøyaktighet 3 7. Prosessering og tolkning av data
DetaljerHOVEDPROSJEKT. Forsterkningsbehovet på vegnettet i Buskerud. Institutt for Bygg- og Energiteknikk
PROSJEKT NR. 27 TILGJENGELIGHET Åpen Institutt for Bygg- og Energiteknikk Postadresse: Postboks 4 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 35, Oslo Telefon: 22 45 32 00 Telefaks: 22 45 32
DetaljerVegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger
Vegteknologi 2012 Dimensjonering, andre forutsetninger Ragnar Evensen Dimensjonering, andre forutsetninger «Andre forutsetninger» er begrenset til : andre forutsetninger med hensyn til belastninger Mindre
DetaljerEKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352. Eksamen med løsningsforslag
HØGSKOLEN I NARVIK Institutt for bygnings-, drift- og konstruksjonsteknologi EKSAMEN i Drift og vedlikehold av veger og gater Fagkode: IVA1352 Eksamen med løsningsforslag NB! Husk å svare kort, oversiktlig
DetaljerInfrastrukturdagene 2014
Infrastrukturdagene 2014 Bruk av georadar og andre nye kartleggingsmetoder Rolf Sandven Senior rådgiver, faglig leder grunnundersøkelser Multiconsult Innhold Hensikt med grunnundersøkelser Gjennomføring
DetaljerNordFoU Pavement Performance Models (Tilstandsutviklingsmodeller)
NordFoU Pavement Performance Models (Tilstandsutviklingsmodeller) Rabbira Garba Saba TMT-T Tilstandsutviklingsmodeller Verktøy (matematisk) som brukes til beregning av framtidig vegtilstand, dvs. Sporutvikling
DetaljerBetydningen av god vegteknologi og god byggeskikk
VEGTEKNOLOGIKURS Trondheim, 3. 4. oktober 2016 Betydningen av god vegteknologi og god byggeskikk Jostein Aksnes Vegdirektoratet Mål Lang dekkelevetid og lave årskostnader Varige veger Nytteberegning Første
Detaljer