Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred?
|
|
- Grete Aas
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan jord- og skogbruket tilpasse sine driftsmetoder og sin drenering for å forebygge flom og skred? Jan Bjerketvedt Forsker
2 Norsk institutt for skog og landskap Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) er et nasjonalt institutt under Landbruks- og matdepartementet. Instituttet gir næringslivet, myndighetene og allmennheten kunnskap for miljø og verdiskaping gjennom forskning og ressurskartlegging av naturgrunnlaget. Skog og landskap har 220 ansatte, og er lokalisert med hovedkontor på Ås og regionkontorer i Nord-Norge, Midt-Norge og Vest-Norge. For mer informasjon se:
3 NVE 2011
4
5 Jan Bjerketvedt Arbeidet (forskning) med driftsteknikk og skogsveier siden 1985 Involvert i «skogsvei»-undervisningen ved UMB siden 1986 Dr.grad på «Driftsteknisk planlegging i bratt terreng» i 1991 Driftsteknisk fylkesskogmester i Østfold Var med på revisjon av «Normaler for landbruksveier», utgitt 2013
6 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer.» (professor Ivar Samset 1974)
7 (nett)
8
9
10
11
12
13 Utgitt sept Erstattet veileder fra 1994, Forebyggelse av løsmasseskred ved veibygging : en veileder fra Landbruksdepartementet, Skogavdelingen
14
15
16 Drenering Grøfter, stikkrenner og rør: Veinormalen har minimumskrav, skal dimensjoneres etter nedbørsog avrennings-forholdene i det aktuelle området Større dimensjon: dyrere vei
17
18 Kommentar: Dette gir en økning på % av vannmengden!
19
20 Materiale Totalt Betong Kulverter med skade Stål % Plast % 50 % 54% 40 % 38% 30 % 20 % 19% 10 % 0 % Betong Stål Plast
21 78 stikkrenner på skogsbilvei: Gjentaksintervall (år) Andel rør med for liten kapasitet (%)
22 Status for Oppland (- sett fra Ås) Utfordrende terrengforhold Mange km gamle skogsveier Fortsatt behov for nye skogsveier Ny skogsveiplanlegger (Mjøsen og FMLA) Registrering av skogsbilveistandard (Mjøsen og FMLA)
23
24 Stigning lassretning:9 Stigning returretning:10 Bæreevne: Slitelag: 2 1 OK, kan høvles 2 Har slitelag, men for tynt til å høvles 3 Mangler slitelag Vegskulder: 4 1 OK. Ren vegskulder 2 Gras på vegskuldrene, men kan skrapes 3 Stein og stubber på vegskulder 4 Gjengrodd vegskulder Kanter: 3 1 OK 2 Stedvis behov for rydding 3 Behov for rydding hele vegen 4 Kantene må hogges Stikkrenner: 0 1 Hele og mange nok rør med god dimensjon og lengde. 2 Mangel ved noen rør. Deformerte rør, for korte rør eller delvis tette rør 3 Tette rør, ødelagte rør, for få eller mangler rør. Vann i vegen Grøfter: 3 1 OK. Velfungerende grøfter 2 Kortere strekk med liten dybde, eller gjengrodd 3 Gjengrodd med vegetasjon og liten dybde Bruer: 0 1 OK. I henhold til normal 2 Mindre mangler, for smal ut og innkjøring el. 3 Undergravet brukar, synlig armering, mangler rekkverk eller andre store mangler Avkjørsel:2 1 OK. God nok breddeutvidelse i svingen 2 Kan kjøres med henger, men har mangler 3 Kan ikke kjøres med henger Bom:JA Vegklasse:3 Fastboende: NEI Hytter: NEI
25
26 Resultater Hovedtall for Oppland Veiregisteringene i 2012 ga følgende oppsummerte resultater for Oppland (kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Gjøvik, Lillehammer, Gausdal og Øyer): Veigradering Antall veier Sum kilometer % av veier % av km A ,7 8 10,1 B , ,5 C , ,4 Sum ,0 Registeringene i de seks kommunene i Oppland dekker over 1800 km skogsbilvei. Hele 92 % av skogsbilveiene holder ikke standard for veiklasse 3. Halvparten av de registrerte veiene er ikke kjørbare og trenger grøvre opprusting. A er vei som holder standard veiklasse 3 med få mangler B er veier som i hovedtrekk holder veiklasse 3 men som har mangler som er relativt rimelig å gjøre noe med. Disse veiene kan kjøres etter noe opprusting. C er vier som ikke er kjørbare og som krevet grøvre opprusting.
27 Skogsbilveibygging, akkumulerte km Veier bygd med stedegne masser Større tømmerbiler Transport gjennom hele året Klimaforandringer km km km eldre enn 25 år Nyanlegg Ombygging
28 7000 OPPLAND km km km eldre enn 25 år Nyanlegg, akk. Km Ombygging, akk. Km
29
30
31
32
33
34
35
36
37 Vi kan ha et mellomeuropeisk skogforvaltningsregime, men da trenger vi 3-4 ganger så mye veier og 4-5 ganger så store trær!
38 Veien videre? Oppland har en egenskapsdatabase for skogsbilveier Oppland har et stort behov for å oppgradere eksisterende skogsveinett Oppland har en skogsveiplanlegger, - men kun en! Kompetanse på skogsveier er, generelt sett, blitt dårligere på både på kommune og fylkesnivå. Delvis med årsak i mindre byggeaktivitet? Kompetanse hos vei-eierne er blitt mindre Kompetanse hos vei-entreprenører er varierende For dårlige byggeplaner, for dårlig bygging, for dårlig vedlikehold, for dårlig kontroll?
39 Status pr i dag: (Bjerketvedts postulater) (Skog og tre, juni 2013) Vi må øke kompetansen i alle ledd: Veiplanleggere Skogbruksledere Skogbrukssjefer Tekniske fylkesskogmestere Veibyggingsentreprenører Skogsentreprenører Tømmertransportører Forskning og undervisning
40 Veien enda videre? DSB s anbefalinger Oversikt og kartlegging Kartlegging av flom- og skredfare Etablering av en detaljert digital terrengmodell for hele Norge Mer kommunal kompetanse Økt kommunal innsats med risiko- og sårbarhetsanalyser Bedre kommunal tilgang til info om ekstremvær og klimaendringer Arealplanlegging og sikringstiltak Regionalt samarbeid om oppfølging av arealplanlegging Gjennomgang av konsekvenser av ulike inngrep i nedbørsfelt Sikring av flom- og skredutsatt bebyggelse og infrastruktur Revisjon av naturskadeloven (åpnes for forebyggende tiltak) 8.1.3Beredskap og håndtering Bedre regionalt samarbeid Bedre kommunalt beredskapsplanverk ++
41 Vi (Mjøsen, Skogkurs og Skog og landskap) har en prosjektsøknad inne angående skogsdrift, vann og kjøreskader. Den kan gjerne utvides/legges inntil et prosjekt knyttet til skogsbilveier og vann Bedre vedlikehold: slå sammen veiforeninger, etablere vedlikeholdsforeninger, samarbeid med kommunen Ekstra tiltak i utsatte områder ++
42 Takk for meg! «Foto: Erik Johansson»
TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine
TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine Bakgrunn for registreringsprosjektet i Oppland I embetsoppdraget til Fylkesmannen: «Følge opp og bistå kommunenes
DetaljerHva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014
Hva kan skogbruket gjøre for å forebygge skader knyttet til skogsbilveger? Jan Bjerketvedt, Gardermoen, 28.05.2014 «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer» (Samset 1974) «Skogsbilveiene
DetaljerLønnsomme investeringer i skogsveibygging
Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Jan Bjerketvedt Forsker «Veiene er de årer der livet og virksomheten i skogene pulserer.» (Samset 1974) Lønnsomme investeringer i skogsveibygging Tidsrom Diskontert
DetaljerSkogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser. Steinar Lyshaug
Skogbruk og skogsveier hvordan unngå flomfare og skredhendelser Steinar Lyshaug Hva kan man gjøre av tiltak for å unngå uønskede flom- og skredhendelser med hensyn til eksisterende skogsbilveier? Skogsveier
DetaljerUNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NYE VEINORMALER
NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER - TAR DE HENSYN TIL ET VILLERE KLIMA? KOLA VIKEN 2012 Kongsberg, 30. oktober 2012 Jan Bjerketvedt : Utgitt 1997 Gode erfaringer - med innholdet, men etterlevelsen? Teknisk
DetaljerRegistrering av skogsbilveier
Registrering av skogsbilveier Rapport for Akershus 2012 og 2013 1 Forord Et fungerende skogsbilveinett er en forutsetning for å øke aktiviteten i skogbruket. Skogsbilveinettet er skogens blodårer. Inntrykket
DetaljerRegistrering av skogsbilveier
Registrering av skogsbilveier Ikke slik men slik Rapport for Akershus - 2012 Registering i Eidsvoll, Fet og Nes 1 Bilder på forsiden: Øverst t.v. FOTO: FRANK MONSEN Nederst t.h. FOTO: JON BRAASTAD Til
DetaljerNormaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse
Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse Normaler for landbruksveier med byggebeskrivelse Håndboka er tilgjengelig på internett: www.skogkurs.no Forsidefoto: Layout og grafikk: Produksjon: Truls-Erik
DetaljerRegistrering av skogsbilveier i Oppland
Registrering av skogsbilveier i Oppland Ikke slik men slik Rapport for Oppland 2012 og 2013 1 Bilder på forsiden: Øverst t.v. FOTO: FRANK MONSEN Nederst t.h. FOTO: JON BRAASTAD Til høyre: FOTO: ANNE MÆHLUM
DetaljerFremkommeligheten på skogsbilveiene.
Fremkommeligheten på skogsbilveiene. Norges Lastebileier-forbund, Tømmerseminar 7.2.2015 Nils Olaf Kyllo Veiplanlegger/prosjektleder Skogsveiprosjektet i Sør-Trøndelag «Veiene er de årer der livet og virksomheten
DetaljerDETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEIER Skog og Tre 2012 Jan Bjerketvedt 1. amanuensis INA/UMB NYE VEINORMALER NYE VEINORMALER: 3
DetaljerStatus skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland
Status skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland og kor går veien? Avvirkning og verdiskapning fra Nordland I 2015 ble det avvirket 180000 m 3, av dette 174000 m 3 til industriformål.
DetaljerFORSTERKNING AV BÆREEVNE. Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt
FORSTERKNING AV BÆREEVNE Østerdalskonferansen 2016 Jan Bjerketvedt FORSTERKNING AV BÆREEVNE - HVORDAN KOMME SEG FRA A TIL B? A B 3 KONTAKTKONFERANSE 2001: Jan Bjerketvedt Faggruppe driftsteknikk Skogforsk
DetaljerSkogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten?
Skogsdrift og skogsbilveger, en trussel mot sikkerheten? Dag Olav Høgvold Seniorrådgiver DSB NRK 02.04.2014 Evaluering av flommen 2013 Vann på avveie: Betydning av inngrep i naturen Tette eller underdimensjonerte
DetaljerROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen
ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene
DetaljerFylkesmannen som rådgiver og myndighet innen landbruk
NVE fagsamling Ålesund 7.-8. feb Fylkesskogmeister Åsmund Asper Fylkesmannen som rådgiver og myndighet innen landbruk Jordlova 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Departementet (Fylkesmannen)
DetaljerSkog og naturfare trygghet gjennom samarbeid
Teknologidagene i Trondheim 23. oktober 2015 Skog og naturfare trygghet gjennom samarbeid Knut Sørgaard, seksjon for Planlegging og grunnerverv, Vegdirektoratet Arealtyper i Norge Myr 6 % DyrkaAnnet 3
Detaljer3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen
DetaljerFlom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen
Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,
DetaljerFylkesmannen som rettleiar og mynde innan landbruk
Fylkesmannen som rettleiar og mynde innan landbruk NVE fagsamling Skei i Jølster 30. januar 2018 Ved fylkesskogmeister Torkel Hofseth 1 Jordlova 11. Drift av jordbruksareal, nydyrking og driftsvegar Departementet
DetaljerVedtak - Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 67/1 - Halvor Bonesvoll
Saksframlegg Arkivnr. 67/1 Saksnr. 2017/1430-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Kai Børge Amdal Vedtak - Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 67/1 - Halvor
DetaljerDETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.
DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 1 UTKAST TIL NYE NORMALER FOR LANDBRUKSVEI/GER Fagsamling Veg 2012 Honne, 16.-18. oktober 2012 Jan Bjerketvedt 1. amanuensis
DetaljerVERKTØY FOR RISIKOANALYSE - SKRED, RAS OG FLOM I SKOG
VERKTØY FOR RISIKOANALYSE - SKRED, RAS OG FLOM I SKOG Landbruksfaglig samling 2015, FM Oppland Jan Bjerketvedt «MIN BAKGRUNN» Møtedeltager på SKOGKURS sammen med Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune
DetaljerSKOG SOM VERN MOT NATURFARE
SKOG SOM VERN MOT NATURFARE Hallvard Berg Seniorrådgiver, Skred- og vassdragsavdelingen Skog og Tre 1. juni 2018 NVE Norges vassdrags- og energidirektorat Nasjonalt forvaltningsansvar for forebygging av
DetaljerLandbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta
Definisjon og klassifisering av landbruksveier Kartverket og landbruksforvaltningen har forskjellige mandat og behov når veiene i Norge skal registreres og beskrives. For Kartverket er det for eksempel
DetaljerFylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen
Fylkesmannen i Vest-Agder Landbruksavdelingen Retningslinjer for prioritering av søknader om: Tilskudd til bygging av skogsveger og Tilskudd til drift med taubane, hest o.a. Vedtatt februar 2007 revidert
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 08.03.2016 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,
DetaljerNORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002
NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat. Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat Myndighetenes arbeid for økt sikkerhet mot naturulykker eksempler fra NVEs virksomhet Steinar Schanche, NVE Sikkerhet langs vassdrag en viktig del av NVEs arbeid,
DetaljerKLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014
KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir
DetaljerArealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "
Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)
DetaljerNy landbruksveiforskrift
Norsk mal: Startside Arne Sandnes seniorrådgiver Skog og Tre, Gardermoen, 27. mai 2015 g. Norsk mal:tekst med kulepunkter, t 2 Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde - paradigmeskifte? Nei,
DetaljerForskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
http://www.lovdata.no/for/sf/ld/td-20040204-0447-0.html#3 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdepartementet 4. februar 2004 med hjemmel i lov 27.
DetaljerAnsvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred
Ansvar og roller i i arbeidet med forebygging av skader fra flom og skred NVEs arbeid med forebygging av flom- og skredskader Kartlegging av fareområder Bistand til arealplanlegging Overvåkning, flom-
DetaljerNorges vassdragsog energidirektorat
Norges vassdragsog energidirektorat Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? (og litt andre data ) Kristin Ødegård Bryhn Skred- og vassdragsavdelingen, Region Øst Seksjon for areal- og sikring NVEs
DetaljerEndringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning
Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10
DetaljerNy veileder for drenering av veg og bane
Ny veileder for drenering av veg og bane Teknologidagene 2014 Joakim Sellevold, 07.10.2014 Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet joakim.sellevold@vegvesen.no NIFS Naturfare, infrastruktur, flom og skred
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK
RETNINGSLINJER FOR SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I TELEMARK Fastsatt av Fylkesmannen i Telemark 20.12.2012 med hjemmel i Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket,
DetaljerDimensionering av vegdrenering i fremtiden
Dimensionering av vegdrenering i fremtiden Gordana Petkovic Statens vegvesen Øystein Myhre Jan Otto Larsen Richard Lunheim Etatsprosjekt i Statens vegvesen 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Videreføring
DetaljerFOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i
Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og
DetaljerKlimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene
Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) Det er gjennomført ROS-analyse som er dekkende for planforslaget i tråd med veileder fra direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (dsb), Samfunnssikkerhet
DetaljerLandbrukssamling - Lindesnes Rådgiver Ole Stabekk
Landbrukssamling - Lindesnes Rådgiver Ole Stabekk www.skogbrand.no Disposisjon Introduksjon Skogbrand Klimaendringer Forebygging Ansvarsforsikring skogsbilvei Eksempel fra Drangedal Andre eksempler Produktet
DetaljerFor oppfølging av tildelingsbrevet fra KMD legger Fylkesmannen i Telemark også for 2018 vekt på følgende forhold:
Saksbeh.: Everdien van Weeghel, 35 58 62 61 Vår dato 18.01.2018 Deres dato Vår ref. 2018/76 Deres ref. Kommunene i Telemark Tilskudd til skogsveier 2018 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har
DetaljerHva koster det å bruke skogsbilvei som anleggsplass?
Campus Evenstad Skog og utmarksfag Øystein Haugerud Hva koster det å bruke skogsbilvei som anleggsplass? Bachelor skog 3 år Bacheloroppgave (6SU298) 2013 Samtykker til utlån i biblioteket Ja Nei Samtykker
DetaljerSTRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER
FYLKESMANNEN I AUST-AGDER STRATEGI OG RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL BYGGING AV SKOGSVEIER I AUST-AGDER Vedtatt - februar 2007 Side 2/6 I. INNLEDNING Forskrift om tilskudd til
DetaljerKLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK
KLIMATILPASSET JORD- OG SKOGBRUK 23.09.2015 Veien frem mot et Jens Wollebæk «KLIMATILPASNING I PRAKSIS» Et multifunksjonelt landbruk Jordvern Foredling / sortstilpasning Drenering av jordbruksjord Potensiale
DetaljerPlanverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011
Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011 Turid Bakken Pedersen NVEs oppgaver NVEs farekartlegging Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse
DetaljerPraktisk bruk av temakart til planlegging av landbruksvei og skogsdrift. Steinar Lyshaug
Praktisk bruk av temakart til planlegging av landbruksvei og skogsdrift Steinar Lyshaug Landbruksvei Bygging eller opprustning av landbruksveier etter Landbruksveiforskriften Virkeområde Nybygging og ombygging
DetaljerHydrologisk vurdering Hansebråthagan
Hydrologisk vurdering Hansebråthagan Bjerke, Ytre Enebakk, under gnr 95 bnr 3 Figur 1 Oversiktskart Hansebråthagan er en tomt på 4903 m 2 som planlegges utbygd med fire eneboliger. Terrenget er jevnt hellende
DetaljerHans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet
Hans Kr Rønningen Fagansvarlig samfunnssikkerhet Formål Samfunnssikkerhet i arealplanlegging Fremme god arealbruk og samfunnsutvikling Kartlegge risiko og sårbarhet der nytt areal tas i bruk I eksisterende
DetaljerDette notatet redegjør for overvann fra planområdet Varden, og vurderer økt avrenning etter utbyggingen.
Notat Dato 10.03.2016 Revidert - Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Morten Røros 14084 KVITFJELL VARDEN VURDERING AV ØKT TILRENNING TIL SVINÅA SOM FØLGE AV UTBYGNING Structor Lillehammer AS Fåberggata 116
DetaljerOMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 007/06 Formannskapet 26.01.
SORTLAND KOMMUNE Myndighet Arkiv: Q15 Saksmappe: 05/02733-1 Saksbehandler: Karl Peder Haugen Dato: 12.12.2005 OMREGULERING AV LANDBRUKSVEGER I UTMARK TIL KOMBINERT FORMÅL HYTTEADKOMST OG LANDBRUKSVEG Utvalgssaksnr
DetaljerHva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?
Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser? Avd.dir Asbjørn Lund Seniorrådgiver Tord E Smestad Seniorrådgiver Tord Smestad - Samordnings- og beredskapsstaben (FMOP) Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerKRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER
Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng Oppdragsrapport fra Skog og landskap 22/2008 KRAV TIL SNUPLASSER FOR LANDBRUKSVEIER Jørn Lileng ISBN 978-82-311-0072-0
DetaljerFylkesmannen i Vestfold og Telemark Veitilskuddet til kommunene! Hva nå?
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Veitilskuddet til kommunene! Hva nå? Sundvollen 07.02.19 Helge Nordby, Olav Granheim og Per Kristoffersen Fylkesmannens landbruksavdeling: Implementere nasjonal landbrukspolitikk
DetaljerSkred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase
Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase Kari Sletten Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Forskningsbasert, statlig forvaltningsinstitusjon Landets sentrale institusjon
DetaljerRegional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag
Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag herunder også tiltak mot flom og skredskader Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Mulighetenes Oppland Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen
DetaljerDeres ref Vår ref Dato
I følge adresseliste Deres ref Vår ref Dato 14/1791 28.05.2015 Fastsetting av forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveier m.m. Vi viser til vårt høringsbrev av 11. april 2014 med forslag
DetaljerAR 5 BROSJYRE 1/2011 (FORSIDEN) Arealressurskart
1/2011 AR 5 BROSJYRE (FORSIDEN) Arealressurskart AR5, AR50, AR250, CLC Hva er et arealressurskart? Et arealressurskart viser arealressurser med forskjellige klasseinndelinger og ulik nøyaktighet avhengig
DetaljerROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen
ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for
DetaljerDimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp. Hvorfor?
Dimensjonering Lukkinger, stikkrenner og avløp Knut Berg Hvorfor? Finne nødvendig dimensjon på rør Vurdere om eksisterende rør har tilstrekkelig kapasitet Indikasjon på skader på rør Avhjelpende tiltak
DetaljerKonkurransegrunnlag TEKNISKE TEGNINGER. Prosjekt. Atkomst Flatin massedeponi. Seljord kommune TEKNISKE DATA. Statens vegvesen
Konkurransegrunnlag TEKNISKE TEGNINGER Prosjekt E 134, Gvammen Århus Atkomst Flatin massedeponi Seljord kommune TEKNISKE DATA Fra til profil: 0419 Dimensjoneringsklasse: Fartsgrense : A2 50 km/t Dato:05.03.2013
DetaljerROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen Innhold Introduksjon Lover og forskrifter Akseptkriterier for vegtransport Klimaendringer og konsekvenser Forebyggende
DetaljerDET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT
DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 OSLO Deres ref 07/1191 Vår refdato 14/1016-19.06.2014 Ny forskrift om planlegging og godkjenning av landbruksveger,
DetaljerSjekkliste for reguleringsplan vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder NVE har et statlig forvaltningsansvar for vassdrags og energiressurser samt forebygging av skader fra flom og skred. Kommunene
DetaljerTomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt.
Tomt 168/1745 og 168/146 har slakt terreng og veg mot et bratt, massivt fjellparti som er svært bratt. 3 Vurdering av snøskredfare Det er ikke kjent at snøskred har forekommet i området I værstatistikk
DetaljerUTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK.
UTFORDRINGENE I VEIPLANLEGGING OG DRIFTSTEKNIKK. Honne 24.nov. 2010 Nils Olaf Kyllo Norsk institutt for skog og landskap UTFORDRINGENE. Teigblanding, mange skogeiere og bratt terreng Mangel på folk Mangel
Detaljer3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil
3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil med henger Veiklasse 4 er bilveier som bygges for transport av tømmer og andre landbruksprodukter i barmarksperioden (veien er fri for is og snø). Veiklassen
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Arealplaner og flom- og skredfare Smøla 28. februar 2013 - Ole M. Espås NVEs regionkontor i Trondheim Fra Dovrefjell til Saltfjellet Møre og Romsdal - kommunene Sunndal,
Detaljer(Klage)saksbehandling. FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 %
(Klage)saksbehandling Lars Agnalt Plan, landbruk og teknikk SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill FAKTA: Hogst 2014: 4800 m 3 Areal: 240 daa Avsatt til skogfond: 17 % 1 2 KLAGE
DetaljerRapport: ROS analyse
Rapport: ROS analyse OPPDRAG EMNE DOKUMENTKODE 813831-GEO-RAP-01 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes
Detaljer1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...
Oppdragsgiver: Gjøvik Kommune Oppdrag: 534737 Reguleringsplan Sagstugrenda II i Gjøvik Dato: 2014-09-08 Skrevet av: Ine Hovi Kvalitetskontroll: Petter Snilsberg VURDERING AV EKS. OV-LEDNINGER INNHOLD 1
DetaljerEksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad
Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad Veiene er vist på arealbrukskartet (Vedlegg 2). V01 Steinsland Posisjon utgangspunkt N 6758642 E 335799 Ca. 0,6 km Fra til Vei tar av fra
DetaljerVEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD
VEDLEGG 3 - REGIONALT SKOG- OG KLIMAPROGRAM FOR SKOGBRUKET I BUSKERUD 2013-2016 Januar 2013 1 Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) består av de eksisterende ordningene
DetaljerKlimatilpasning i kommunene
Klimatilpasning i kommunene virkninger av klimaendringer på veg 23. november 2011 Per Magnar Klomstad Statens vegvesen, vegavdeling Hedmark Og så kom flommene. 10. juni 5. september 15. august 8. juni
DetaljerKolmilbrua - søknad om medfinansiering og overtakelse
Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FE-223, FA-Q31 14/199 15/5622 Bjarne Haugen 31.07.2015 Kolmilbrua - søknad om medfinansiering og overtakelse Utvalg
DetaljerRegionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus
Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus 2013 2019 Skogbruket i Oslo og Akershus Oslo og Akershus er Norges 4. største skogfylke målt i avvirkning med ca 700 000 m 3 i året. Bruttoproduktet
DetaljerNVEs innsigelse - Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for felt 3 Kringleåslia / Kringelåslia Nedre FB12 og FB13 - Øyer kommune, Oppland
FYLKESMANNEN I INNLANDET Postboks 987 2604 LILLEHAMMER Vår dato: 17.01.2019 Vår ref.: 201842654-2 Arkiv: 323 Deres dato: 13.12.2018 Deres ref.: 17/1696-16 Saksbehandler: Kristin Hasle Haslestad 1 NVEs
DetaljerSkredfarevurdering. Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no)
Figur 1-1 Aktuelt område merket med blå ring (kart fra www.gulesider.no) Figur 1-2 Aktuelle tomter er 47/135, 47/134 og 47/73 (kart fra www.norgeskart.no) 217305-RIGberg-NOT-001_rev00 30. juni 2014 / Revisjon
DetaljerRassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen
Rassikring og annen sikring av hus og kommunal veier Aage Josefsen Regionsjef, NVE Region Nord NVEs regioner NVEs rolle Klimaendringer og risiko knytta til ustabile fjellparti har ført til økt oppmerksomhet
Detaljerstortingsmelding om flom og skred
Naturfareprosjektet og akseptabel risiko stortingsmelding om flom og skred Hallvard Berg Skred- og vassdragsavdelingen, NVE NIFS-seminar 13.6.2013 Risiko - akseptkriterier Risiko er et uttrykk for kombinasjonen
DetaljerKOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA
Beregnet til Alta kommune Dokument type Kostnadsoverslag Dato 23-09-2016 KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA KOSTNADSOVERSLAG VEG TIL BIA Revisjon Dato 23-09-2016 Utført av Øyvind Heimstad Kontrollert
DetaljerNotat. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon
Notat Dato 23.10.2014 Revidert 19.11.2014 Til: Kopi: Fra: Oppdrag: Vedr: Øyer kommune v Bente Moringen NVE v Kristin Hasle Haslestad Fylkesmannen i Oppland v Olav Malmedal Mosetertoppen Hafjell AS v Stein
DetaljerNVE sin rolle som vassdragsmyndighet
NVE sin rolle som vassdragsmyndighet Mindre inngrep i vassdrag Kristin Ødegård Bryhn NVE, Region Øst 04.09.2015 NVE som vassdragsmyndighet Vannressursloven er den mest sentrale loven som regulerer inngrep
DetaljerRevidert håndbok N200
Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240
DetaljerVEISØKNADER I ØKS. Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap. Landbruksdirektoratet
VEISØKNADER I ØKS. Per Olav Rustad Seksjon Skog og Kulturlandskap. OPPGAVENE Registrere byggesøknad Søknad om tilskudd Regnkapssammendrag Resultatkontroll Avslutte veiprosjektet Neste tema SKOGSVEIER OG
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer, naturfare og arealforvaltning Frederik Eide Skred- og vassdragsavdelingen Region Sør Disposisjon Hvem er NVE? Arealplanlegging og naturskader Klimaendringer
DetaljerKONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G
Side 2 1 Planområdet LNF SF10 Utvidelse/fortetting av eksisterende hyttefelt Det er fra grunneier Peder Rønningen kommet forespørsel om regulering av et område med formål hytter inntil Toke utenfor Henseidkilen.
DetaljerKulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester
S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og
DetaljerREGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL
REGIONAL PLAN FOR GUDBRANDSDALSLÅGEN - RPL Naturbaserte tiltak Kristin Hasle Haslestad NVE Region Øst skred- og vassdragsavdelingen Medlem av arbeidsgruppa i RPL BAKGRUNN kort om RPL Flomsituasjoner med
DetaljerID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad
VEDLEGG 1 ID Bilde Beskrivelse Forslag til tiltak 1 Merknad Uoversiktlig og uryddig kryss Stengt «vegstump» fjernes helt. Krysset kan med hell bygges om slik at Gardervegen kommer mer eller vinkelrett
DetaljerNOTAT N02-A01 SKREDFAREVURDERING
OPPDRAG Skredfarevurdering mot veg Samnanger kommune OPPDRAGSNUMMER 14577001 OPPDRAGSLEDER Roger Sørstø Andersen OPPRETTET AV Espen Eidsvåg DATO DOKUMENTNUMMER 14577001-N02-A01 Innledning Sweco Norge AS
DetaljerSamfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB
Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt
DetaljerREGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN
REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato
DetaljerHvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen
Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen Harald Norem Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Hvorfor ny veileder? Det er snart 50 år siden prof Nordal utarbeidet sin «Drenering for vegar»
DetaljerSkredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE
Skredfarekart og arealplanlegging Eli K. Øydvin, NVE NGU-dagen 9. februar 2010 Ansvarsområde NVE Oppdrag NVE: Forebygging av skader som følge av flom (vassdrag) og skred Helhetlig modell, 5 arbeidsområder:
Detaljer"Rammer og premisser "
"Rammer og premisser " CIENS 27.4.2016 Seminar om vassdragsforvaltning og lokal medvirkning Bærum elveforum, Oslo elveforum, Lysakerelvas venner Inger Staubo Skred og vassdragsavdelingen Medvirkning fra
Detaljer