Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

Transkript

1 AMEE-consulting Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord dr.ing Erling Reinslett, AMEE-consulting Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

2 AMEE-consulting Innhold 1. Innledning 2. Tilstand - se vedlegg 3. Tiltak 3.1 Vegbredde 3.2 Planum og tverrfall 3.3 Drenering 3.4 Overbygning Filterlaget Forsterkning- og bærelag Vegdekke 4 Møteplasser 5 Etterarbeider Vedlegg - Vegens historikk - Rørvik gård fredet kulturminne - Kart over hele området - Kart over registeringsområde - Bilder fra registeringsområde - Største problem: Torvkanter og ikke drenering - Bilder fra teleløsningsperioden 2017 Det legges opp til at det skal gjennomføres aksellastrestriksjonen over teleløsningsperieoden slik at vegstrekningen bare kan trafikkeres med lette kjøretøy over denne perioden. Tillatt aksellast: 8 tonn (sommerperioden) og 1,5 tonn personbiler uten henger (teleløsningsperioden). Tyngre trafikk utover dette (tømmertransport) legges til vinterperioden når vegen er frosset. Vegen dimensjoneres som traktorvei klasse 7 i «Normaler for landbruksveger» NB! Det som ikke står i denne beskrivelse hentes fra «Normaler for landbruksveger». Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

3 AMEE-consulting Innledning I dag fungerer veien som tilkjøringsvei for skog, boliger og fritidsboliger på strekningen Kalvik, Forså littvatnet, Langåsen, Forså, Rørvik, Rørvik littvatnet, Båtstøvatnet, Nevervik og Kjær. Det er 4 fastboende og ca. 65 hytteeiere som benytter veien. Det foregår også en del transport av tømmer og hogstvirke på veien. Vegen er en gammel veg som spesielt langs Kalvikvatnet er ufremkommelig over teleløsningsperioden. Det er ønskelig å utbedre denne vegstrekningen slik at den kan være fremkommelig for lette kjøretøy også over teleløsningsperioden. Se vedlegg: Vegens historikk. Vegen er også den eneste tilknytning til Rørvik gård som Tysfjord kommune kjøpte i 1987 og opprettet Stiftelsen Rørvik gård. Tysfjord kommune har utført et omfattende restaureringsarbeid av gården ved hjelp av økonomisk og veiledende bistand fra Nordland fylkeskommune, samt kommunale midler. Riksantikvaren har besluttet at Rørvik gård skal være et fredet kulturminne fordi gården er et godt eksempel på nordnorsk kystkultur og har høy opplevelses-, kunnskaps- og pedagogiskverdi. Familiedag på Rørvik gård I denne forbindelse ble undertegnede kontaktet av Tysfjord kommune v/ Stig Eriksen og spurt om hva som kan gjøres. Noe av svaret er gitt denne rapport som beskriver en tilstandsvurdering (befaring), og forslag til tiltak. Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

4 AMEE-consulting Tilstand - se vedlegg Største problem er vann, vann og atter vann. 1. bud er å lede vannet bort fra vegkroppen. I dag har vegpartiet store torvkanter og ikke drenering. Flere av de stikkrennene som er der fungerer ikke slik de skal gjøre. Alt dette medfører at vann som kommer inn på vagbanen blir der og ledes ikke bort. Når i tillegg vegdekke består av siltig telefarlig materiale blir det bare suppe over teleløsningsperioden og over perioder med mye nedbør (regn). 3. Tiltak 3.1 Vegbredde Vegbredde: 3,5 m. I dag er vegbredden 5-7 m på flere steder. Fig.1 Tverrprofil av vegbanen 3.2 Planum og tverrfall Eksisterende dekke planeres ut og fungere som planum (undergrunn) for den nye vegen, se fig.1. På rett veg legges vegen med tosidig tverrfall på ca 5%. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5%. Se fig.1. Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

5 AMEE-consulting Drenering For drenering av veikroppen må torvkantene fjernes og det må etableres drensgrøfter med dybde på minimum 20 cm under planum (eksisterende vegoverflate) og med bunnbredde på minimum 30 cm. Stikkrennene må reingjøres og legges min. 30 cm under planum. Nye stikkrenner må legges der det er behov. Stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates indre diameter ned til 150 mm. Stikkrennene skal ha et jevnt fall på 2 til 10% Dette avtales under anbudsbefaringen. 3.4 Overbygning Vanligvis består overbygningen av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. Siden vegen vil få liten trafikkbelastning erstattes filterlaget med fiberduk og forsterkningsog bærelaget legges ut som et lag Filterlaget Som filterlag benyttes 6 m brei fiberduk klasse NG3. Fiberduken legges rett på planum som er avrettet og har 3% tverrfall, se fig Forsterkning- og bærelag Forsteknings- og bærelaget legges ut som et som et lag på 30 cm (dmax. 32 mm) stabil grus/sandmateriale som ikke inneholder rødmold og/eller humus. Masser som er teledannende skal ikke brukes. Overflaten rettes ut og komprimeres slik at den får et tverrfall på 5%, se fig Vegdekke Vegdekket består av et tynt lag (5cm) 0-22mm ikke telefarlig stabilt knust grus/fjell. Minst 50% bør være knuste materialer. Laget legges jevnt over hele kjørebanens bredde. Overflaten rettes ut og komprimeres slik at den får et tverrfall på 5%, se fig.1. Krav til jevnhet (ferdig veg): maks. 20 mm i lengde og tverrprofil. Jevnhet måles med en 3 m rettholdt. Vegbanen skal være fast og uten slaghull. Vaskebrett skal ikke forekomme. Det skal heller ikke forekomme vannansamling i vegbanen eller på vegskulder. Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

6 AMEE-consulting Møteplasser Det bør være synskontakt mellom møteplassene. Der det ikke er synskontakt bør avstanden mellom plassene ikke være over 300 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden økes til 6 m i en lengde av 25 m med overgang til vanlig vegbredde over en avstand av 5 m til hver side. Eventuelle avvik skal godkjennes av byggherre. 5 Etterarbeider Nødvendige etterarbeider og krav til opprydding skal spesifiseres i arbeidskontrakten for veianlegget, og det skal være satt en tidsfrist (dato) for når oppryddingsarbeidet skal være avsluttet. Det bør konfereres med byggherre/skogeier og/eller tilsynsmann før etterarbeidene utføres og avsluttes. Sidetak planeres ut og lukkes etter at arbeidet med veianlegget er avsluttet, slik at de faller naturlig sammen med veianlegget og omgivelsene. Massetak som er anlagt i forbindelse med veianlegget, skal pyntes opp og sikres slik at de ikke er til fare for mennesker og dyr. Dersom massetakene ikke skal benyttes senere skal de lukkes. 6. Drift og vedlikehold Vegstrekningen må hver sommer driftes og vedlikeholdes slik at drenssystemet holdes åpent og dekket skrapes. Ved behov må vegen ettergruses. Kravet i Vegdekker opprettholdes: «Vegbanen skal være fast og uten slaghull. Vaskebrett skal ikke forekomme. Det skal heller ikke forekomme vannansamling i vegbanen eller på vegskulder». Skogsbilvei på østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

7 AMEE-consulting Vedlegg - Vegens historikk - Rørvik gård fredet kulturminne - Kart over hele område - Kart over registeringsområde - Bilder fra registeringsområde - Største problem: Torvkanter og ikke drenering - Bilder fra teleløsningsperioden 2017 Følgene deltok på befaring 20.juni 2017 Haldor Fred Jenssen leder veiforeninga Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik Arne Rørvik styremedlem veiforeninga Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik Einar Langås - Veibruker Stig Eriksen - Tysfjord kommune Erling Reinslett - AMEE consulting 8.mai 2017 (teleløsningsperioden 2017) Einar Langås - Veibruker Stig Eriksen - Tysfjord kommune

8 Stig Eriksen, Tysfjord kommune. Vedr: Ditt ønske om oversendelse av historikk for veien. Historikk Skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik: Jeg har etter egne erindringer og samtaler med Herleif og Walter Rørvik kommet fram til følgende: 1) Parsellen Nevervik innmark grense mot Rørvik ble for det meste (sprenging/steinarbeider) utført ved tiltaksmidler ca ) Grusing av veien ved bruk av lastebil og bulldoser (Romstad) fram til Rørvik innmark (muligens også Nevervik innmark) ble sluttført ca ) Parsellen Kalvik-Forså ble ferdigstilt i ) Parsellen Forså-Rørvik ble utarbeidet i perioden Skogetaten ved Laxaa var involvert. 5) Veiforeninga hadde årlige møter fra 90-tallet. Nåværende vedtekter ble vedtatt på årsmøtet i ) Det har vært utført omfattende dugnadsarbeid fra skog- og hytte-eiere, dessuten stilt disposisjon kontantbeløp/økonomiske tilskudd så vel fra hytte- som fra skogeiere. 7) Et stort antall hytte- og skogeiere som brukere av veien bidrar med eiendomsskatt. 8) 4 fastboende er avhengige av veien. 9) Veien er eneste tilgang til museum-seksjonen «Rørvik gård». I forhold til diskusjonen om fortsatt privat vei eller kommunal overtakelse må dette tas opp i årsmøtet. Hvis skogeiernes eventuelle samtykke ønskes før planlagt årsmøte i juli, må vi innkalle til et ekstraordinært årsmøte før dette. Med vennlig hilsen Haldor Jenssen styreformann

9 AMEE-consulting Rørvik gård fredet kulturminne

10 AMEE-consulting Kart: hele område

11 AMEE-consulting Kart: registreringsområde profil 0 profil m

12 AMEE-consulting Profil 0, 50, 100 og 150 Med profilering Mot profilering

13 AMEE-consulting Profil 200, 250, 300 og 350 Med profilering Mot profilering

14 AMEE-consulting Profil 400, 450, 500 og 550 Med profilering Mot profilering

15 AMEE-consulting Profil 600, 650, 700 og 750 Med profilering Mot profilering

16 AMEE-consulting Profil 800, 850, 900 og 950 Med profilering Mot profilering

17 AMEE-consulting Profil 1000, 1050, 1100 og 1150 Med profilering Mot profilering

18 AMEE-consulting Profil 1200, 1250, 1300 og 1350 Med profilering Mot profilering

19 AMEE-consulting Profil 1400, 1450 og 1500 Med profilering Mot profilering

20 AMEE-consulting Største problem: Torvkanter og ikke drenering

21 AMEE-consulting Teleløsningsperioden 2017