NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

Transkript

1 NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE Landbruksdepartementet 2002

2 FORORD Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse er en håndbok som inneholder tekniske og geometriske krav til sju forskjellige klasser av landbruksveger, og en byggebeskrivelse som forteller hvordan anleggsarbeidet bør utføres. I håndboka defineres alle aktuelle vegtyper for jord- og skogbruksformål. Dette omfatter helårs bilveger, sommer- og vinterbilveger, og traktorveger. Som vedlegg finnes en liste med definisjoner av ord og uttrykk, Krav til stikkrenner med leggeanvisning og en veiledning i bruk av de tabeller og kurver som følger de forskjellige vegklassene. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse erstatter Normaler for skogsveger fra Samtidig innebærer de nye normalene at det stilles standardkrav også for seterveger, gårdsveger og andre veger i jordbruket. Vegnormalene er utarbeidet av Skogavdelingen i Landbruksdepartetmentet, med kyndig og god hjelp fra vegplanleggere rundt om i fylkene. Konsulent Truls Andersen ved Norsk institutt for skogforskning har utarbeidet de tabeller og kurvesett som viser nødvendig breddeutvidelse og stigningsreduksjon i kurver og anbefalt bærelagstykkelse ved forskjellige massekvaliteter. Vi takker alle som har bidratt med kommentarer, innspill og bidrag til de nye normalene for landbruksveger. Normaler for landbruksveger med byggebeskrivelse gjelder fra 1. juli I forbindelse med at vegnormalene ble lagt ut på internett i januar 2002, ble det gjort mindre endringer i kapitlet med innledende bestemmelser. Oppdateringen innebærer at kapitlet er ajourført med begreper og bestemmelser som er innarbeidet i forskrifter etter at vegnormalene ble gjort gjeldende i Landbruksdepartementet 7. januar

3 INNHOLD Forord... 2 Innhold Innledende bestemmelser Definisjon av vegklassene Tekniske og geometriske krav til bilveger Vegklasse Vegklasse Vegklasse Vegklasse Vegklasse Byggebeskrivelse for vegklassene Tekniske og geometriske krav til traktorveger Vegklasse Vegklasse Byggebeskrivelse for vegklassene 7 og Vedlegg 1: Ordforklaring Vedlegg 2: Krav til stikkrenner med leggeanvisning Vedlegg 3: Veiledning for bruk av tabeller og diagram 3

4 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER 1.1 Søknadsplikt Med hjemmel i skogbruksloven og jordloven har Landbruksdepartementet innført søknadsplikt og krav om godkjenning for bygging av nye landbruksveger og ombygging av eksisterende veger. Dette innebærer at bygging eller ombygging av landbruksveger ikke kan settes i gang før søknaden er godkjent av kommunen. Disse bestemmelsene finnes i gjeldende Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål. Søknad om tillatelse skal sendes kommunen på skjema fastsatt av Landbruksdepartementet (Søknad om bygging av landbruksveg). Søknadsskjema og veiledning om utfylling m.m. kan man få ved å henvende seg til kommunene. 1.2 Miljøhensyn Planlegging og bygging av veger for landbruksformål skal skje på en måte som gir landbruksfaglig gode helhetsløsninger. Det skal samtidig legges vekt på hensynet til miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, naturmiljø, landskap, kulturminner og friluftsliv, og til andre interesser som blir berørt av vegframføringen. Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveger og Forskrift om planlegging og godkjenning av veger for landbruksformål inneholder bestemmelser om dette. Ved å ta de nødvendige hensyn på et tidlig tidspunkt, vil man senere unngå forsinkelser, skader og merkostnader. Valg av vegtrasee og vegstandard bør avklares ved utarbeidelse av hovedplan for skogsveger. Ved plassering av veglinjen i terrenget må en alltid passe på å legge vegen utenom steder med kulturminner, og om mulig i god avstand fra kantsoner mot vann, myr og annen sårbar natur. En skal tilstrebe en vegtrasé som er naturlig tilpasset terreng og topografi, og store skjæringer og fyllinger skal i størst mulig grad unngås. Naturlige vannløp skal ikke endres, og grøfter og stikkrenner må dimensjoneres slik at vegbyggingen ikke forårsaker flomskader på veg og terreng. Vegarbeid og oppryddingsarbeid skal utføres på en grundig og hensynsfull måte slik at vegen glir naturlig inn i omgivelsene. Det vises for øvrig til veiledningsheftene Skogsvegbygging med miljøhensyn og Forebyggelse av løsmasseskred ved vegbygging, utgitt av Landbruksdepartementet. 1.3 Driftstekniske hensyn Alt arbeid i skogen er knyttet til arealene omkring det utbygde vegnettet, og landbruksvegene skal bygges for å betjene dette arealet på en best mulig måte. Skogtilstanden bør ikke influere på linjeføringen, bare på prioriteringen av hvilke deler av vegnettet som først skal bygges ut. Landbruksvegene skal legges naturlig i terrenget og med god linjeføring, samtidig som vegenes driftstekniske funksjon blir ivaretatt. Spesielt er dette viktig i områder med bratt og vanskelig terreng der veganlegget ofte skal fungere som kombinert standplass for vinsj- og taubaneutstyr, opparbeidingsplass for tømmer, samt kjøreveg og snu- og lesseplass for tømmerbiler. 4

5 1.4 Byggeplan Formålet med en byggeplan er å legge grunnlag for kvalitetssikring av anleggsarbeidet på en veg. Byggeplanen brukes også for å legge til rette for bruk av anbud. En byggeplan bør bestå av kart, stukket senterlinje, lengdeprofil, tverrprofiler, masseberegning, arbeidsbeskrivelse, mengdeoversikt og kostnadsoverslag. Innholdet og detaljeringsgraden i byggeplanen vil variere med prosjektets størrelse og vanskelighetsgrad. Krav til byggeplan for veger hvor det søkes om statstilskudd, er gitt i Forskrift om tilskudd til bygging av skogsveger. Byggeplan gjelder foran beskrivelsene i vegnormalene. Dersom det oppstår tvister om fortolkninger i normalene, søkes dette løst ved å konferere Norsk Standard (NS) 3420 (grunn og terrengarbeider). 1.5 Anbudsdokumenter Landbruksdepartementet har utarbeidet standardskjema for Anbudsinnbydelse, Anbud og Normalkontrakt, og det anbefales at disse benyttes. 5

6 2 DEFINISJON AV VEGKLASSENE Landbruksveger for bil og traktor er inndelt i 8 vegklasser. Valg av vegklasse skal bygge på en helhetsvurdering av økonomiske, miljømessige og driftstekniske forhold i vegens dekningsområde. 2.1 Vegklasse 1 Vegklasse 1 er helårs bilveg som bygges i samarbeid med det offentlige slik at den senere kan inngå i det offentlige vegnett. Krav til geometrisk utforming m.m. skal være i samsvar med de spesifikasjoner Statens vegvesen har fastsatt for den avtalte vegklasse. 2.2 Vegklasse 2 Hovedveg/grendeveg Vegklasse 2 er helårs bilveg med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne vegklassen skal brukes på grendeveger med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveger, gardsveger og seterveger med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. 2.3 Vegklasse 3 Helårs landbruksveg Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gards- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. 2.4 Vegklasse 4 Sommerbilveg (for tømmerbil med henger) Vegklasse 4 er bilveger som bygges for transport av tømmer i barmarksperioden, enkle seterveger etc. Vegklassen bør bare bygges i områder der tømmerkvantum og transportavstand tilsier biltransport, men der terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge en helårsveg. 2.5 Vegklasse 5 Sommerbilveg (for tømmerbil uten henger) Vegklasse 5 er bilveger beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Vegklassen må bare bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere vegstandard. Denne vegklassen skal bare benyttes i unntakstilfeller. 2.6 Vegklasse 6 Vinterbilveg Vegklasse 6 er bilveger for tømmertransport på vinterføre, der vegens bæreevne baseres på tele og snø. Vegklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander, og på steder der tømmerdriftene kan konsentreres på enkelte år med flere års mellomrom. Vegklassen bør bare brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsveg, og der den videre skogbehandling ikke krever bedre vegstandard. 6

7 2.7 Vegklasse 7 Tung traktorveg Vegklasse 7 er veger for transport av landbruksprodukter og tømmer med lastetraktor og landbrukstraktor med henger. Generelt skal disse vegene kunne nyttes til transport hele året unntatt i teleløsningen. Svake partier i undergrunnen må forsterkes med bærelag. 2.8 Vegklasse 8 Lett traktorveg Vegklasse 8 er veger for slepkjøring av tømmer og transport av landbruksprodukter og redskap med landbrukstraktor eller annet lettere transportutstyr. Vegklassen omfatter enklere traktorveger som inngår i det permanente landbruksvegnettet og som medfører varige terrenginngrep. Standarden må i stor grad tilpasses det formål og transportutstyr vegen bygges for. 7

8 3 TEKNISKE OG GEOMETRISKE KRAV TIL BILVEGER (VEGKLASSE 2-6) 3.1 Vegklasse 2 Hovedveg/grendeveg Vegklasse 2 er helårs bilveg med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne vegklassen skal brukes på grendeveger med blandet trafikkgrunnlag og på skogsveger, gardsveger og seterveger med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.5 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. (25 50 årsflommen). Minste tillatte diameter er 300 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden avhengig av kurveradius og kurvelengde. Vegbredden utvides til følgende minimumsverdier: Kurvelengde 45 o Kurvelengde 135 o Kurveradius m Vegbredde5.0 m Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde5.5 m Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde5,5 m Vegbredde 6,0 m Kurveradius m Vegbredde6.0 m Vegbredde 6,5 m Kurveradius m Vegbredde6,0 m Vegbredde 7,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 20 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 200 m. 8

9 3.1.6 Stigning Maksimal stigning skal normalt ikke overstige 8 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen økes til 10 %. Maksimal stigning i horisontalkurver: Lassretning Returretning I kurver med radius m 4 % 4 % I kurver med radius m 5 % 5 % I kurver med radius m 6 % 6 % I kurver med radius m 7 % 7 % I kurver med radius m 7 % 7 % I kurver med radius > 60 m 8 % 8 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på 20 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius < 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen består av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller filterlag av sand/grus Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag Velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 1 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over skuldrene. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur 2. 9

10 Møteplasser Det bør være synskontakt mellom møteplassene. Der det ikke er synskontakt bør avstanden mellom plassene ikke være over 300 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden økes til 7 m i en lengde av 25 m med overgang til vanlig vegbredde over en avstand av 5 m til hver side (se figur 4) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 10 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal minimum være 24 m dyp regnet fra vegkant (se figur 4) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget. 10

11 Figur 1. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 2 11

12 Tabell 1. Bærelagstykkelser, vegklasse 2. Bæreevnegruppe i underbygningen Middels Høy Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b s-c Bærelagskvalitet 1. Fjellskjæring og b-a steinfylling b-b b-c b-d 2. Velgradert grus og b-a sand, grusig, sandig b-b materiale b-c b-d 3. Ensgradert sand b-a b-b b-c b-d 4. Grus, sand og morene b-a med lite finstoff b-b b-c b-d 5a. Grus, sand og morene b-a med mye finstoff b-b 5b. Feit fast leire og b-c tørrskorpeleire b-d 6. Silt og leire b-a b-b b-c b-d 7a. Bløt silt og leire b-a b-b 7b. Torvmark b-c b-d Detaljbeskrivelse Korreksjoner Bære- D50 CU Av D<20 mm Tele- Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) evne- mm D60/d10 p<0.02 mm gruppe Bærelag Redusert Bærelag el. Bærelag Redusert gruppe % avlest bærelags- etter avlest bærelags- 1 <3 T1 tabell tykkelse armering tabell tykkelse 2 > 1,5 >15 <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > T a > 0,15 > T > b < 0,005 >60 T < 0, T4 > a < 0, T4 12

13 Figur 2. Grensekurver og krav til slitelag Figur 3. Grensekurver og krav til bærelag. 13

14 Figur 4. Tverrprofil av vegbanen Figur 5. Snu- og møteplasser, vegklasse 2. 14

15 3.2 Vegklasse 3 Helårs landbruksveg Vegklasse 3 er standarden for skogsbilveger med moderat til lavt trafikkgrunnlag, og for enkle gårds- og seterveger. Vegen skal kunne trafikkeres med lass hele året, unntatt i teleløsningsperioden og i perioder med spesielt mye nedbør. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.0 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. (25 50 årsflommen). Minste tillatte diameter er 300 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurvelengde 45 o Kurvelengde 135 o Kurveradius m Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5,0 m Kurveradius m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde 5.5 m Vegbredde 6,0 m Kurveradius m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,5 m Kurveradius m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 7,0 m Kurveradius m Vegbredde 6.5 m Vegbredde 8,0 m Kurveradius m Vegbredde 7.0 m Vegbredde 9,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk. 15

16 3.2.6 Stigning Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 10 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde, kan stigningen i lassretningen økes til 12 %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 12 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overskride følgende maksimalverdier: Lassretning Returretning I kurver med radius m 2% 5 % I kurver med radius m 4 % 7 % I kurver med radius m 6 % 8 % I kurver med radius m 8 % 10 % I kurver med radius m 9 % 11 % I kurver med radius m 9 % 11 % I kurver med radius > 60 m 10% 12 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på 10 m fra tangentpunktene. Kurver med radius <60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygningen Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/grus Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag Velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 2 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnes over skuldrene. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er 10 % eller mer skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur 6. 16

17 Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder, eller som vist på prosjekteringsplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 500 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden utvides til 7.0 m i 25 m lengde med overgang til vanlig vegbredde over en lengde av 5 m til hver side (se figur 8) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 10 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal være minimum 24 m dyp regnet fra vegkant (se figur 8) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget. 17

18 Figur 6. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 3. 18

19 Tabell 2. Bærelagstykkelser, vegklasse 3. Bæreevnegruppe i underbygningen Middels Høy Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b s-c Bærelagskvalitet 1. Fjellskjæring og b-a steinfylling b-b b-c b-d 2. Velgradert grus og b-a sand, grusig, sandig b-b materiale b-c b-d 3. Ensgradert sand b-a b-b b-c b-d 4. Grus, sand og morene b-a med lite finstoff b-b b-c b-d 5a. Grus, sand og morene b-a med mye finstoff b-b 5b. Feit fast leire og b-c tørrskorpeleire b-d 6. Silt og leire b-a b-b b-c b-d 7a. Bløt silt og leire b-a b-b 7b. Torvmark b-c b-d Detaljbeskrivelse Korreksjoner Bære- D50 CU Av D<20 mm Tele- Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) evne- mm D60/d10 p<0.02 mm gruppe Bærelag Redusert Bærelag el. Bærelag Redusert gruppe % avlest bærelags- etter avlest bærelags- 1 <3 T1 tabell tykkelse armering tabell tykkelse 2 > 1,5 >15 <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > T a > 0,15 > T > b < 0,005 >60 T < 0, T4 > a < 0, T4 19

20 Figur 7. Grensekurver og krav til slitelag Figur 8. Grensekurver og krav til bærelag 20

21 Figur 9. Tverrprofil av vegbanen Figur 10. Snu og møteplasser, vegklasse 3. 21

22 3.3 Vegklasse 4 Sommerbilveg (for tømmerbil med henger). Vegklasse 4 er bilveger som bygges for transport av tømmer i barmarksperioden, som enkle seterveger etc. Vegklassen bør bare bygges i områder der tømmerkvantum og transportavstand tilsier biltransport, men hvor terrengforhold og tilgjengelige ressurser ikke gir økonomisk grunnlag for å bygge en helårsveg. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.0 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. (25 50 årsflommen). Minste tillatte diameter er 300 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder), og på steder der stigningen er mer enn 14 %, skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden avhengig av kurveradius og kurvelengde. I kurver utvides vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurvelengde 45 o Kurvelengde 135 o Kurveradius m Vegbredde 5,0 m Vegbredde 5,0 m Kurveradius m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Kurveradius m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,5 m Kurveradius m Vegbredde 6,0 m Vegbredde 7,0 m Kurveradius m Vegbredde 6.5 m Vegbredde 8,0 m Kurveradius m Vegbredde 7.0 m Vegbredde 9,5 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 100 m i lavbrekk og 200 m i høybrekk. 22

23 3.3.6 Stigning Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 12 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m, kan stigningen i lassretningen økes til 14 %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 18 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overskride følgende maksimalverdier: Lassretning Returretning. I kurver med radius m 4 % 7 %. I kurver med radius m 6 % 9 %. I kurver med radius m 8 % 11 %. I kurver med radius m 10 % 13 %. I kurver med radius m 11 % 14 %. I kurver med radius m 11 % 16 %. I kurver med radius > 60 m 12% 18 % Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på 10 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius < 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/grus Forsterkningslag Forsterkningslag skal bestå av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 3 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert, og utjamnet over skuldrene. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller en velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er 10 % eller mer, skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur

24 Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder, eller som vist på prosjekterinsplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 500 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden utvides til 7.0 m i 25 m lengde med overgang til vanlig vegbredde over en lengde av 5 m til hver side (se figur 12) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 10 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal minimum være 24 m dyp regnet fra vegkant (se figur 12) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget. 24

25 Figur 11. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 4 25

26 Tabell 3. Bærelagstykkelser, vegklasse 4. Bæreevnegruppe i underbygningen Middels Høy Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b s-c Bærelagskvalitet 1. Fjellskjæring og b-a steinfylling b-b b-c b-d 2. Velgradert grus og b-a sand, grusig, sandig b-b materiale b-c b-d 3. Ensgradert sand b-a b-b b-c b-d 4. Grus, sand og morene b-a med lite finstoff b-b b-c b-d 5a. Grus, sand og morene b-a med mye finstoff b-b 5b. Feit fast leire og b-c tørrskorpeleire b-d 6. Silt og leire b-a b-b b-c b-d 7a. Bløt silt og leire b-a b-b 7b. Torvmark b-c b-d Detaljbeskrivelse Korreksjoner Bære- D50 CU Av D<20 mm Tele- Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) evne- mm D60/d10 p<0.02 mm gruppe Bærelag Redusert Bærelag el. Bærelag Redusert gruppe % avlest bærelags- etter avlest bærelags- 1 <3 T1 tabell tykkelse armering tabell tykkelse 2 > 1,5 >15 <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > T a > 0,15 > T > b < 0,005 >60 T < 0, T4 > a < 0, T4 26

27 Figur 12. Grensekurver og krav til slitelag. Figur 13. Grensekurver og krav til bærelag. 27

28 Figur 14. Tverrprofil av vegbanen Figur 15. Snu og møteplasser, vegklasse 4. 28

29 3.4 Vegklasse 5 Sommerbilveg (for tømmerbil uten henger). Vegklasse 5 er bilveger beregnet for tømmertransport med bil uten henger utelukkende i barmarksperioden. Vegklassen må bare bygges på steder der det ikke er teknisk mulig eller økonomisk forsvarlig å bygge en høyere vegstandard. Denne vegklassen skal bare benyttes i unntakstilfeller. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på veg Vegbredde Vegbredden skal være minimum 4.0 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side Veggrøfter Grøftedybden skal være minimum 20 cm under planum. Bunnbredden skal være minimum 30 cm Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. (25 50 årsflommen). Minste tillatte diameter er 300 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder), og på steder der stigningen er mer enn 14 %, skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver utvides vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde til følgende minimumsverdier: Kurvelengde 45 o Kurvelengde 135 o Kurveradius m Vegbredde 4.0 m Vegbredde 4,5 m Kurveradius m Vegbredde 4.5 m Vegbredde 4,5 m Kurveradius m Vegbredde 4,5 m Vegbredde 5,0 m Kurveradius m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5,0 m Kurveradius m Vegbredde 5.0 m Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde 5,5 m Vegbredde 6,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 15 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 10 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 60 m i lavbrekk og 100 m i høybrekk. 29

30 3.4.6 Stigning Maksimal stigning i returretningen skal normalt ikke overstige 20 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen i returretningen unntaksvis økes til 22 %. Stigningen flates ut i god tid før krappe kurver. De siste 10 m før krappe kurver skal ikke være brattere enn 10 %. Maksimal stigning i lassretningen skal ikke overstige 18 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overstige følgende maksimalverdier: Lassretning Returretning I kurver med radius m 10 % 12 % I kurver med radius m 11 % 14 % I kurver med radius m 12 % 15 % I kurver med radius m 14 % 17 % I kurver med radius m 15 % 18 % I kurver med radius m 16 % 20 % I kurver med radius > 60 m 18 % 20% Stigningsovergangen utjevnes over en avstand på 10 m regnet fra tangentpunktene. Kurver med radius < 60 m skal ha ensidig tverrfall Overbygning Overbygningen kan bestå av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For landbruksveger som bygges på god byggegrunn og har liten trafikkbelastning, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag inngå i samlebegrepet bærelag, og skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse Tverrfall På rett veg bygges vegen med tosidig tverrfall (kuv). Stigning fra vegskulder til senterlinje skal være ca. 5%, dvs. en overhøyde i senterlinjen på cm. Når kurveradius er mindre enn 60 meter bygges vegen med ensidig tverrfall (dosering) som tilpasses etter kurveradius og vegens stigning. Ensidig tverrfall skal ikke overstige 5% Filterlag Filterlag kan bestå av fiberduk eller et sjikt av sand/grus Forsterkningslag Bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende materialer med god kornform Bærelag Bærelaget skal bestå av velgradert materiale med god stabilitet og bæreevne (jfr. grensekurver for bærelag). Før slitelaget legges på skal tverrfall være opparbeidet og bærelaget komprimert. For nærmere orientering om krav til bærelag og bærelagstykkelser, se tabell 4 og figur Slitelag Slitelaget skal være minst 10 cm tykt ferdig komprimert. Slitelaget kan normalt bestå av knust masse eller en velgradert sortert naturgrus. På steder der stigningen er mer enn 10 %, skal slitelaget bestå av knust masse. For nærmere orientering om krav til slitelag, se figur

31 Møteplasser Møteplassene legges på naturlige steder, eller som vist på prosjekteringsplanen. Innbyrdes avstand bør ikke overstige 500 m. Møteplassene utformes ved at vegbredden utvides til 7 m i 15 m lengde med jevn avsmalning til normal vegbredde over en lengde av 5 m til hver side (se figur 16) Snuplasser Avstand mellom snuplassene bør ikke overstige 1 km. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring skal minimum ha 10 m ytre radius. Snuplass for rygging skal minimum være 10 m dyp regnet fra vegkant (se figur 16) Velteplasser Det skal anlegges et tilstrekkelig antall velteplasser langs vegen. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. Avkjørsler for traktor fra vegen skal avtales med grunneier(ne), og anlegges som en del av veganlegget. 31

32 Figur 16. Vegbredde og stigning i kurver, vegklasse 5. 32

33 Tabell 4. Bærelagstykkelser, vegklasse 5. Bæreevnegruppe i underbygningen Middels Høy Lav Trafikkbelastning i svake perioder Slitelagskvalitet, 10 cm tykkelse s-a s-b s-c s-a s-b s-c s-a s-b s-c Bærelagskvalitet 1. Fjellskjæring og b-a steinfylling b-b b-c b-d 2. Velgradert grus og b-a sand, grusig, sandig b-b materiale b-c b-d 3. Ensgradert sand b-a b-b b-c b-d 4. Grus, sand og morene b-a med lite finstoff b-b b-c b-d 5a. Grus, sand og morene b-a med mye finstoff b-b 5b. Feit fast leire og b-c tørrskorpeleire b-d 6. Silt og leire b-a b-b b-c b-d 7a. Bløt silt og leire b-a b-b 7b. Torvmark b-c b-d Detaljbeskrivelse Korreksjoner Bære- D50 CU Av D<20 mm Tele- Armeringsnett (6, 7a, 7b) Fiberduk (5a, 5b, 6, 7a, 7b) evne- mm D60/d10 p<0.02 mm gruppe Bærelag Redusert Bærelag el. Bærelag Redusert gruppe % avlest bærelags- etter avlest bærelags- 1 <3 T1 tabell tykkelse armering tabell tykkelse 2 > 1,5 >15 <3 T1 cm cm cm cm 3 0,2-1,5 >5 <3 T > 0,3 > T a > 0,15 > T > b < 0,005 >60 T < 0, T4 > a < 0, T4 33

34 Figur 17. Grensekurver og krav til slitelag. Figur 18. Grensekurver og krav til bærelag. 34

35 Figur 19. Tverrprofil av vegbanen Figur 20. Snu og møteplasser, vegklasse 35

36 3.5 Vegklasse 6 Vinterbilveg Vegklasse 6 er vinterbilveger for tømmertransport hvor vegens bæreevne baseres på tele og snø. Vegklassen egner seg i strøk med stabile vinterforhold og lange transportavstander, og på steder der tømmerdriftene kan konsentreres på enkelte år med flere års mellomrom. Vegklassen bør bare brukes der det ikke er økonomisk grunnlag for å bygge helårsveg, og der den videre skogbehandling ikke krever bedre vegstandard. Dimensjonerende aksellast: 13 t på bruer og 10 t på veg (vinterakseltrykk) Vegbredde Vegbredde skal være minimum 4.5 m. Med vegbredde menes kjørebane pluss skulder på hver side (med samme bæreevne som vegen) Skogrydding Trær og kratt i veglinjen og kantsonen fjernes i nødvendig bredde Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres etter nedbørs- og avrenningsforholdene i det aktuelle området. (25 50 årsflommen). Minste tillatte diameter er 300 mm innvendig mål. I nedbørrike områder og i bratt terreng anbefales det å øke minimum diameter til 400 mm. For stikkrenner som kun har drensfunksjon kan det tillates diameter ned til 150 mm. Øvrige krav til stikkrenner går fram av vedlegg Planeringsbredde Vegtraséen ryddes og planeres i en bredde på minimum 6 m. I tillegg kommer en 3 m kantsone på hver side av vegen for å oppnå tilstrekkelig stabilitet på det snøpakkede dekket Veggrøfter Grøfter skal bare anlegges der det er nødvendig for å beskytte vegen mot vannskader. Dette skal fremgå av prosjekteringsplanen Breddeutvidelser I fyllinger høyere enn 2 m (målt på ytterkant skulder) skal vegbredden økes med 0,5 m. I kurver økes vegbredden, avhengig av kurveradius og kurvelengde, til følgende minimumsverdier: Kurvelengde 45 o Kurvelengde 135 o Kurveradius m Vegbredde5.0 m. Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde5.5 m. Vegbredde 5,5 m Kurveradius m Vegbredde5,5 m. Vegbredde 6,0 m Kurveradius m Vegbredde6.0 m. Vegbredde 6,5 m Kurveradius m Vegbredde6,0 m. Vegbredde 7,0 m Breddeøkningen foretas i innersving og jevnes ut over en avstand på 20 m regnet fra tangentpunktene. For mer informasjon se figur

37 3.5.7 Kurvatur Minste tillatte radius for horisontalkurver er 20 m målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 200 m Stigning Maksimal stigning i lassretningen skal normalt ikke overstige 8 %. Over korte rette strekninger inntil 60 m lengde kan stigningen i lassretningen økes til 10 %. Maksimal stigning i returretningen skal ikke overstige 12 %. I horisontalkurver skal stigningen ikke overstige følgende maksimalverdier: Lassretning Returretning I kurver med radius m 6 % 8 % I kurver med radius m 7 % 9 % I kurver med radius m 8 % 10 % I kurver med radius m 8 % 11 % I kurver med radius m 8 % 11 % I kurver med radius > 60 m 8 % 12 % Stigningsovergangen utjevnes over en lengde på 10 m fra tangentpunktene. Kurver med radius <60 m skal ha ensidig tverrfall Vegdekket Vegdekket skal holdes jevnt slik at vegen kan ryddes for snø med bil Møteplasser Møteplasser ryddes og anlegges etter avtale i dobbelt vegbredde i 25 m lengde med overgang til vanlig vegbredde over en avstand av 5 m til hver side Snuplasser Snuplass ryddes og planeres etter avtale. Snuplassene kan enten utformes som rundkjøring eller som T-snuplass for rygging. Rundkjøring for snuing med tomt vogntog skal minimum ha 10 m ytre radius. For å snu med lass må ytre radius være minimum 13 m. Snuplass for rygging skal minimum være 24 m dyp regnet fra vegkant, jfr. skisser for vegklasse 3 og Velteplasser Velteplasser ryddes og anlegges etter avtale. Størrelse og utforming tilpasses det aktuelle bruksmønster og vegens øvrige trafikkmønster Avkjørsel Avkjørsel fra riksveg og fylkesveg må godkjennes av vegvesenet. Avkjørsel fra kommunal veg skal godkjennes av kommunen. Avkjørsel fra landbruksveg avtales med grunneierne. 37

38 4 BYGGEBESKRIVELSE FOR VEGKLASSENE 2-5: 4.1 Vegbredde og aksellast I helskjæringer, halvskjæringer og fyllinger består vegbredden av kjørebane pluss skulder på begge sider av vegen. Bruene bygges for 13 t aksellast og vegene for 10 t aksellast i sommerperioden. 4.2 Rydding Skogrydding Alt virke over 5 cm i brysthøyde skal fjernes i en bredde på minst 15 m horisontalt målt, og minst 2 m utenfor grøftekant, skjæringstopp og fyllingsfot dersom annet ikke er bestemt i prosjekteringsplanen. Gjennom yngre skog og på jordbruksarealer kan spesielle hensyn tas. Dette skal i så fall spesifiseres i prosjekteringsplanen. Alle prosjekterte sidetak og møte-, snuog velteplasser skal ryddes for vegetasjon. Trær som svekkes i rotsystemet ved vegbyggingen skal fjernes. Salgbart virke skal lunnes og legges slik at det ikke dekkes av masser eller skades under vegarbeidene, og slik at vegarbeidet ikke hindres Markrydding Stubber som står nærmere skjæringstopp eller kommer nærmere den ferdige vegkonstruksjon enn 2 m skal fjernes. Løse stubber og avfall skal ikke benyttes i fyllinger som underbygger vegdekket, men kan bankes ned i fyllingsfoten, naturlige fordypninger eller lignende. Der det er lite løsmasser, må stubbene lastes opp og transporteres til egnet deponi eller til steder der de kan graves ned. Dette skal gjøres slik at det ikke virker skjemmende, er til hinder ved bruk av vegen, eller svekker konstruksjonen. Vekstjord og torv tas vare på til bruk under oppussing av anlegget (vegskråninger, vegskjæringer, massetak osv). Sidetak må begrenses til så få steder som mulig. Det må tas hensyn til skog og annen vegetasjon slik at denne ikke skades eller ødelegges unødig. 4.3 Underbygning Planering Planeringsbredden inkluderer kjørebane, vegskuldre og grøft(er). Linjeføringen skal være i samsvar med vegens godkjente, oppmerkede senterlinje (midtstikk med eventuelle høydefliser). Linjeføring i horisontal- og vertikalplan skal være tilpasset terrenget, uten brå overganger og for øvrig i tråd med prosjekteringsplanen. Der terrengforholdene er vanskelige skal det, før vegarbeid settes i gang, settes ut fastmerker (sidestikk) utenfor det området som blir berørt av anleggsarbeidet. Disse fastmerkene skal tjene som kontrollpunkter under anleggsperioden og ved sluttkontroll av anlegget. Anlegget skal tilpasses de naturlige terrengformasjonene, slik at vegen får et rolig og harmonisk preg i forhold til omgivelsene. Spesielt virker høye skjæringer og fyllinger og steinsprut etter fjellsprengning skjemmende i naturen. Der vegen må legges nær bekker, elver, 38

39 vann eller myr, skal en så langt det er mulig forsøke å gi plass til en skogsone mellom vann eller myr og veg. Overskuddsmasse skal ikke fylles i vann. Vegskråninger som kommer i berøring med vann, bekker eller elver, skal plastres med stein for å hindre utgraving. Vegetasjonsdekke og vekstjord bør fjernes når overbygningens høyde er mindre enn 0,5 m. Legges det fiberduk under overbygningen, kan det ofte være en fordel at markdekket ikke er skadet. Framgangsmåten ved fundamentering på tykkere avsetninger av torv eller andre sterkt humusholdige jordarter er avhengige av flere forhold, og må vurderes av sakkyndige i hvert enkelt tilfelle (se forøvrig kapittel om myr og bæresvak mark). I høye skjæringer med løse jordmasser bør planeringsbredden inkludere et belte på ca. en meter mellom grøftekant og skråning til plass for snø og eventuelle rasmasser Skråninger Alle skråninger skal utformes med en helningsvinkel som er mindre enn massenes naturlige rasvinkel. Største skråningshelning for skjæring: a) Fastfjell 10 : 1 b) Løst fjell 2 : 1 c) Harde jordmasser (stein) 1 : 1,25 d) Løse jordmasser 1 : 1,5 e) Silt og leire 1 : 2 Skjæringsskråninger skal renskes for torv, stein, røtter og annet som kan rase ned i grøfta. I skjæringer med løse jordmasser hvor skjæringsskråningen ikke kan ventes å bli stabil, skal det mellom grøft og skråning lages plass for rasmasser. På spesielt vanskelige steder må det brukes forstøtningsmur eller andre sikringstiltak. Forstøtningsmur bygges etter nærmere avtale. Største skråningshelning for fylling: a) Stein og sprengt fjell 1 : 1,25 b) Grusholdige masser 1 : 1,5 c) Sandholdig jordmasse og leire 1 : 2 På steder der steinskråninger er skjemmende og ligger åpent til for innsyn, bør disse dekkes med vekstjord, grastorv fra veglinjen, bark e.l. Slike steder skal angis i prosjekteringsplanen Grøfter Grøfter og grøftedybde skal tilpasses de stedlige dreneringskrav (overflatevann, grunnvann, ekstraordinært tilsig). Eksisterende bekker og grøfter skal holdes åpne og må ikke forringes. Veggrøfter skal anlegges der terrenget skråner mot veglegemet. Er det skråfjell på innsiden, skal dette sprenges for å bryte vannsiget mot vegbanen. Grøftene skal gis jevnt fall og renskes i bunn og sider. Fremstikkende fjell og større steiner skal sprenges og fjernes. Under vanskelige grunnforhold, skal grøftene steinsettes for å hindre utgraving og erosjon. Drensgrøfter på myr skal anlegges i god avstand fra vegkant. Vanligvis 39

40 settes det igjen en urørt sone på 2-3 meter mellom grøftekant og fyllingsfot. Ved bruk av fiberduk, geonett eller kavler på myr, bør grøftedybden være minst mulig, og vanligvis er det nok å sikre at overflatevann får fritt avløp Stikkrenner Stikkrenner skal dimensjoneres ut fra den maksimale nedbør og avrenning (topp vannføring) som kan forventes i området i løpet av vegens levetid. Minimum indre diameter på ordinære stikkrennerør er 300 mm. Stikkrennene skal dimensjoneres og legges som vist i prosjekteringsplanen, og i henhold til de krav som fremgår i vedlegg 1. Ved legging av stikkrenner må en tilstrebe å bevare alle eksisterende bekkeløp. Det vil si at en legger stikkrenner i alle bekkedaler og terrengsøkk og unngår sammenføring av flere bekker. For renner som kun har drensfunksjon kan rør med indre diameter ned til 150 mm benyttes. Det er her kun tenkt på renner brukt for å lede bort vann fra mindre lommer, stående vann eller små vannsig, og da i første rekke på flate vegstrekninger. Ved kryssing av fiskeførende elv eller bekk må det brukes installasjoner som gjør at fisken kan passere uten hindring. Brukes stikkrenner, må de overdimensjoneres og legges tilstrekkelig dypt slik at bunnen forblir permanent dekket av grus og stein. Bruer eller bueformede rørelement på støpte fundament er å foretrekke. Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner vil variere med vegens stigning og nedbørsforhold. Ved vegbygging i lange lisider og i områder med risiko for skadeflom, er det spesielt viktig å bruke kort avstand mellom rennene og tilstrekkelige dimensjoner på rørene. Anbefalt maksimalavstand mellom stikkrenner: Vegens stigning Maksimalavstand i meter 8% % 90 12% 70 14% Overbygning For vegklasse 2-5 legges det til grunn at vedlikeholdet av vegene skal kunne utføres maskinelt. Overbygningen består av filterlag, forsterkningslag, bærelag og slitelag. For bygging av landbruksveger i områder med vanskelig byggegrunn og dårlige vegbyggingsmasser, skal prosjekteringsplanen beskrive kravene til masser i hvert enkelt lag i overbygningen. For landbruksveger som har liten trafikkbelastning og som bygges på god byggegrunn, vil ofte filterlag, forsterkningslag og bærelag bli slått sammen under fellesbenevnelsen bærelag. Dette skal tilfredsstille de kravene som settes til bærelag under hver enkelt vegklasse. Tverrfall skal bygges opp i hvert lag i overbygningen. 40

41 4.4.1 Filterlag Det er nødvendig med et filterlag når forskjellen i korngradering mellom materialet i grunnen og forsterkningslaget/bærelaget er så stor at det er fare for at finstoff fra grunnen kan trenge opp i forsterkningslaget/bærelaget og gjøre dette mindre bæredyktig. Samtidig skal filterlaget være tilstrekkelig åpent til å slippe gjennom vann fra grunnen, og ha fritt avløp mot drenssystemet. Overflaten skal ha jevnt tverrfall på minst 3%. Filterlag av sand/grus skal ha slik kornfordeling at det fyller sin funksjon som filter mellom materialet i grunnen og overliggende lag, og skal ikke være telefarlig. Kravene til materialet må spesifiseres i prosjekteringsplanen. Fiberduk kan benyttes som filter i stedet for filterlag av sand/grus. På bløt grunn bør fiberduk benyttes. Duken legges direkte på det ferdig planerte underlaget. På bløte partier med vegetasjon bør fiberduken legges direkte på vegetasjonsdekket. Fiberduk skal legges ut med 0,5-1,5 m overlapping. Dukens overlapping er avhengig av bæreevnen i grunnen. Jo dårligere bæreevne, desto større overlapping. Et alternativ til overlapping kan være sveising eller sying. Kjøring direkte på duken skal ikke forekomme. Ved lagring lenger enn 1 måned skal duken beskyttes mot sollys. Fiberduk skal være i henhold til bruksklasse i samsvar med Vegdirektoratets klassifisering: Bruksklasse Masser inntil duken: 2 Sand, grus 3 Pukk, kult 4 Knust fjell Forsterkningslag Forsterkningslag bygges opp av bæredyktige, ikke telefarlige og godt drenerende masser med god kornform og god mekanisk styrke. Sprengt stein, kult eller pukk er de beste materialene til forsterkningslag, men steinholdig grus kan også brukes. Maksimal kornstørrelse skal normalt ikke være større enn 2/3 av den tykkelsen som et lag legges ut i. Der forsterkningslaget legges ut direkte på underbygningen, skal underlaget om mulig være godt komprimert og ha tverrfall på minst 3% for å sikre god avrenning. Transport og utlegging av masser til forsterkningslag skal utføres slik at det ikke oppstår spor eller andre skadelige deformasjoner i underlaget. Utlegging av forsterkningslaget bør foregå slik at laget blir mest mulig homogent. På fiberduk tippes massene på ferdig utlagt lag, og skyves fram med doser eller høvel. Forsterkningslaget skal legges ut, planeres og komprimeres (fortrinnsvis med vibrerende stålvals) slik at den ferdige overflate får jevnt fall til sidene. 41