Utviklingstrekk i Vest-Agder

Transkript

1 Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Avsnittet er organisert etter Regionplan Agder 2020 sine mål mot Klima: Høye mål lave utslipp Utslipp og energibruk Agder er en energiregion som kjennetegnes ved betydelig høyere energiproduksjon enn forbruk. Energiproduksjonen består i hovedsak av vannkraft, som i stor grad blir eksportert. Samtidig fins det stort potensial for ny produksjon bygd på fornybare energikilder i regionen. Vest-Agder fylke ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder utslipp, i 2007 stod Vest-Agder for 2,3 pst. av landets totale utslipp. Innenfor Vest-Agder er det Kristiansand, Lyngdal og Farsund som skiller seg mest ut. Disse tre kommunene står for totalt 67 pst. av utslippen i Vest-Agder i Dette henger i stor grad sammen med industribedriftene som ligger i disse kommunene. Det er altså industrien som er den største kilden til klimautslipp på Agder. Utslippene har blitt redusert de siste årene, og har sunket jevnt siden Vest-Agder er det fylket i Norge som har redusert utslippene sine mest siden 2005 (dvs. med 10 pst.) mens utslippene i hele landet økt med 2,9 pst. Tabell 1. Utslipp til luft Utslipp Utslipp Utslipp Aust-Agder Klimagasser,1 000 tonn CO Indeks 2005= ,0 98,2 99,5 Vest-Agder Klimagasser,1 000 tonn CO Indeks 2005= ,0 91,0 90,0 Hele landet Klimagasser,1 000 tonn CO Indeks 2005= ,0 99,8 102,9 Energibruken i Norge er økende. Dette henger i stor grad sammen med økt levestandard og økt industriell aktivitet. Landet som helhet hadde en økning i energibruken mellom 2005 og 2007 med mer enn 7 pst. Imidlertid var Vest-Agder ett av bare fire fylker med redusert energibruk i samme periode. Reduksjonene skyldes i hovedsak redusert bruk av elektrisitet i den kraftintensive industrien i Kristiansand, det vil si reduksjon av produksjonen ved Elkem på Fiskå. Energibruk og utslipp vil øke igjen siden produksjonen på Elkem sin nye silisiumfabrikk er kommet i gang. Tabell 2. Energibruk Aust-Agder Energibruk (GWh) 3531,4 3502,5 3531,2 Indeks 2005= ,0 99,2 100,0 Vest-Agder Energibruk (GWh) 8601,9 8377,3 8472,1 Indeks 2005= ,0 97,4 98,5 Alle fylker Energibruk (GWh) , , ,0 Indeks 2005= ,0 101,5 107,2 Forbruket kjennetegnes i Agder, som i resten av Norge, ved høy andel elektrisk kraft. Med 70 pst. andel energi fra elektrisitet, ligger Vest-Agder høyt over gjennomsnittet av alle fylker (51 pst.), mens Aust-Agder ligger under gjennomsnittet (49 pst.). 1

2 Satsing på fornybar energi Det er i ferd med å utvikle seg sterke nærings- og utdanningsmiljøer innen fornybar energi på Agder. Universitetet i Agder satser offensivt på dette feltet, og driver blant annet tverrfaglig forskning og utvikling innen hydrogenteknologi og materialer, bioenergi, solceller og deres anvendelser og vindmøller til havs. Også i privat næring satses det på forskning innenfor fornybar energi, Elkem Solar er et av eksemplene på dette. Det gode livet: Agder for alle Befolkningstall 1. januar 2009 hadde Vest-Agder innbyggere, en økning på 2289 innbyggere fra året før. Befolkningsveksten i Vest-Agder fordeler seg ikke jevnt over hele fylket. Ved inngangen til 2009 bodde 47,6 prosent av innbyggerne i Vest-Agder i Kristiansand. De kommunene som hadde den største prosentvise veksten fra inngangen til 1999 til inngangen på 2009 var Søgne (16,7), Kristiansand (10,7), Mandal (9,2), Lyngdal (8,1) og Audnedal (6,5). Resultatet er at en stadig større andel av befolkningen bor i og omkring Kristiansand, selv om tettstedskommuner som Mandal og Lyngdal hadde en god befolkningsutvikling i tiårsperioden sett under ett. Vest-Agder har en relativt ung befolkning, i forhold til landsgjennomsnittet. Utviklingen de siste ti årene går i den samme retningen i Vest-Agder som i Norge sett under ett. Vest-Agder hadde en netto innvandring på 1536 personer i 2008, og dette er den viktigste årsaken til befolkningsveksten. De aldersgruppene som utgjør den klart største delen av innflyttingen er år og barn 0-15 år. Det er altså i stor grad barnefamilier som flytter til fylket. Ved inngangen av 2009 bodde det nesten innbyggere med innvandrerbakgrunn i fylket. Av disse kom ca fra ikke-vestlige land. Arbeidsmarked og sysselsetting. Arbeidsledigheten har økt i løpet av 2009, og var ved utgangen av august 2009 på 3 prosent i Vest- Agder. Dette er en dobling siden begynnelse av Økningen er noe større enn i landet som helhet, og Vest-Agder, som tidligere har hatt relativt lav ledighet, ligger nå nær landsgjennomsnittet. Andelen sysselsatte er stabil fra , men vi ser en tendens til forskyvning mellom aldersgruppene. Den yngste aldergruppa har prosentvis lavere sysselsetting enn i Samtidig ser vi at den prosentvise sysselsettingen i den eldste aldersgruppa har økt jevnt siden Tabell 3. Sysselsetting, Vest-Agder, prosent etter kjønn Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Sysselsatte Menn år 70,5 72,4 74,5 74, år 37,5 40,8 51,5 47, år 70, , år 83,4 84,6 85,9 86, år , år 66,5 68, , år 19,5 23,2 24,5 27,1 Kvinner år 62, ,6 66, år 36,8 40,8 50,7 48, år 70, ,1 74, år 74,9 75,9 77, år 77,7 78,6 79,8 80, år 55, ,2 58, år 9 10,3 12,9 13,2 2

3 Sysselsettingen blant kvinner i Vest-Agder er lavere enn landsgjennomsnittet. Dette skyldes blant annet at andelen kvinner på trygd i Vest-Agder er høyere enn i landet ellers. I tillegg jobber flere kvinner på Agder deltid, og særlig kort deltid (under 20 timer i uken). Sett i forhold til landsgjennomsnittet, har Vest-Agder en høyere andel sysselsatte i industrien og en lavere andel innen forretningsmessig tjenesteyting og primærnæring. Industrien har tradisjonelt vært svært viktig for sysselsetting og verdiskaping i fylket. En betydelig andel av denne industrien opererer på et internasjonalt og konkurranseintensivt marked som er konjunkturavhengig. De siste tre til fire år har industrien i fylket hatt stor ordreinngang, til gode priser, noe som har gitt en svært positiv utvikling, både målt i antall sysselsatte og i bedriftenes resultater. Industrien sørger for at regionen har landets største eksport per innbygger. Den internasjonale økonomikrisen viste imidlertid at en altfor stor avhengighet av eksporten kan være en ulempe i økonomisk dårlige tider. Mens ordreinngang, omsetninger og sysselsetting i eksportorienterte industrinæringer kan øke raskt i en økonomisk oppsving, kan utviklingen endre seg like fort når konjunkturen er lav. Levekår Vest-Agder har betydelige utfordringer når det gjelder folkehelse og levekår, og dette er viktige tema i det regionale strategi- og utviklingsarbeidet. Fra 1.januar 2010 er folkehelsearbeid en lovpålagt del av fylkeskommunenes virksomhet, og det utarbeides nå en felles plan for folkehelse og levekår i Agder. Folkehelsearbeidet i Vest-Agder fokuserer på helsefremmende og forebyggende arbeid, og tar sikte på å redusere sosial ulikhet i helse. Statistisk sentralbyrås levekårsindeks er satt sammen av indikatorer for sosialhjelp, dødelighet, andel uføre, andel som mottar attføringspenger, arbeidsledighet, andel som mottar overgangsstønad og andel med lav utdanning. Begge Agder-fylkene kommer dårlig ut på denne indeksen. De fleste kommuner og bydeler i Vest-Agder har dårligere skår enn landsgjennomsnittet, men det er store forskjeller innen fylket. Indeksen for 2008 viser, som tidligere år, at Audnedal og Sirdal kommer bedre ut enn gjennomsnittet for landet. I følge indeksen finner vi de dårligste levekårene i Songdalen, Mandal, Vennesla, Lindesnes og Lyngdal. Som tidligere er det særlig antallet uførepensjonister og mottakere av attføringspenger som gjør at Vest-Agder kommer dårlig ut. Det er flere unge og kvinner som er uføre og stønadsmottakere sammenliknet med resten av landet. I perioden er forandringene små for Vest-Agder sett under ett, men fylket kommer noe dårligere ut i 2008 sammenliknet med Bykommunene Kristiansand, Mandal og Flekkefjord, samt Kvinesdal, har bedret sin skår på indeksen i forhold til i Likestillingsstatus SSB har siden 1999 laget årlige likestillingsindekser for kommunene i Norge. Agder-fylkene har alle disse årene scoret veldig lavt på denne indeksen, og Vest-Agder fylke har ligget helt sist i rangeringen av landets fylker hvert eneste år. Tabellen nedenfor viser at Vest-Agders scorer spesielt dårlig på inntekt blant kvinner, barnehagedekning og andel kvinner i arbeidsstyrken. Når kvinner i Vest-Agder har betydelig lavere inntekt enn landsgjennomsnittet, skyldes det særlig en høyere andel kvinner i deltidsstillinger og på uføretrygd. Den vedvarende jumbostatusen har virket mobiliserende i landsdelen, og viktige felles satsinger er i gang for å løfte likestillingen på Agder. 3

4 Tabell 4. Likestillingsindeks 2008 Samlet indeks Barnehage dekning % kvinner Med høyere utdanning Kvinner per 100 menn % kvinner i arbeids styrken Inntekt % kvinner i kommunes tyrene Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Vest-Agder 2,0 1,7 2,5 2,0 1,9 1,4 2,1 Merknad: Indeksen beregnes i hovedsak ved at kommunene rangeres for de enkelte variabler. Den ¼-delen av kommunene som har lavest score får indeks 1, de to neste ¼-delene får henholdsvis score 2 og 3 og ¼-delen med høyest score får 4. Samlet indeks er et uveid gjennomsnitt for de 6 variablene. Indeksene for Vest-Agder er et uvegd gjennomsnitt for scoren til de enkelte kommunene i Vest-Agder. Tallet 2,5 for hele landet illustrerer gjennomsnittlig status. Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap. Utdanningsnivå Utdanningsnivået i Vest-Agder er lavere sammenlignet med gjennomsnitt for Norge. Dette gjelder særlig andelen med lang høyere utdanning. Fylket har imidlertid en høyere andel med videregående skole og en noe lavere andel med kun grunnskole. Dette har sammenheng med næringsstrukturen, med relativt mange som arbeider innen industri og bygg og anlegg, der en har mange med fagbrev, og relativt få innen forretningsmessig tjenesteyting, der en finner mange med høyere utdanning. Når en tolker disse dataene, må en også ta i betraktning at landsgjennomsnittet for andelen med høyere utdanning trekkes opp med en høy andel i Oslo, Hordaland, Sør-Trøndelag og Troms; som alle har godt etablerte universiteter. Sett i forhold til de resterende fylkene ligger Vest-Agder høyt. Det siste året har andelen med lengre utdanning økt i Vest-Agder, men økningen har vært mindre enn i Norge som helhet Tabell 5: Utdanningsnivå etter høyeste utførte utdannelse, prosentandel 2007 og 2008 Vest-Agder Norge Grunnskolenivå 29,4 28,7 30,9 29,9 Videregående skole 47,1 47,0 43,1 43,3 Universitets- og høgskolenivå, kort 19,4 19,8 19,9 20,3 Universitets- og høgskolenivå, lang* 4,1 4,5 6,0 6,4 *Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning. Foreldres utdanningsnivå er den enkeltfaktoren som har mest betydning for hvordan det går med barn seinere i livet. For å snu trenden med negativ levekårsutvikling, er det avgjørende at det fokuseres på læringsresultater i skolen. Her ligger regionen under landsgjennomsnittet, og andel elever som ikke gjennomfører videregående skole er stigende. Gjennom Regionplan Agder 2010 initieres det et målretta arbeid fra barnehage via grunnskole til videregående skole for å øke antallet elever som fullfører en utdanning. Dette vil være ett av de viktigste enkeltbidragene for å skape gode levekår i regionen. Utdanningsinstitusjoner, FoU og entreprenørskap Universiteter i Agder er landets yngste universitet, og har siden etableringen i 2007 hatt et økende antall studenter. UiA-studentene produserer mer studiepoeng enn landsgjennomsnittet. Universitetet tilbyr nå ni ph.d.-utdanninger innenfor forskjellige felt som utøvende rytmisk musikk, informasjonssystemer, språkvitenskap og matematikkdidaktikk. Universitetet har i underkant av 8000 studenter og 1000 ansatte fordelt over de to Agder-fylkene. Universitetet i Agder er den desidert største institusjonen for høyere utdanning i regionen, men det finnes også flere private aktører som BI 4

5 Agder, Mediehøgskolen Gimlekollen og Ansgar teologiske høgskole. Disse NOKUT-akkrediterte institusjonene har til sammen i overkant av 1000 studenter. Den offentlige finansieringen av forskning og utvikling er lav på Agder. Dette gjelder både relativt sett, i forhold til finansiering fra andre kilder, og absolutt, regnet i forhold til innbyggertallet. Mens det offentlige finansierer 44 prosent av forskningen på landsbasis, er det tilsvarende tallet for Agder 34 prosent. Både næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren ligger langt bak landsgjennomsnittet; men det er spesielt FoU-utgiftene i universitets- og høgskolesektoren som trekker ned totalen for Agder. Stiftelsene Cultiva og Sørlandets Kompetansefond er viktige aktører når det gjelder finansiering av FoU-virksomhet i regionen. Disse midlene inngår andre finansieringskilder i tabellen nedenfor. Her ligger Agder høyere en landet for øvrig. Det er i ferd med å opprettes regionale forskningsfond på til sammen 6 milliarder kroner, der avkastningen skal brukes til årlige bevilgninger til forskning. Agder vil i denne sammenheng utgjøre en av sju regioner, og vil få minst 14 millioner kroner til disposisjon årlig. Den regionale FoUstrategien har som mål å utvikle regionen til å bli en sterk aktør på forskningsfeltet, med utgangspunkt i regionale fortrinn og muligheter, basert på en klar forståelse av regionens svakheter og trusler. Første utlysning av midler kommer våren Tabell 6. FoU-utgifter i 2007 etter sektor og finansieringskilde. Prosent Næringslivet Offentlige Andre* Utlandet Totalt kilder Agder Næringslivet Landet Agder Instituttsektoren Landet Agder UoH-sektoren Landet Agder Totalt Landet *Omfatter private fond, gaver, egne inntekter og SkatteFUNN i næringslivet. Entreprenørskap og nyetableringer Vest-Agder fylke når helt til topps når det gjelder nyetableringer og netto vekst i antall bedrifter i Etableringsindeksen er sammensatt av de tre indikatorene etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall i foretak. Vest-Agder skårer jevnt over svært høyt på alle tre indikatorene, og kommer totalt sett best ut blant 83 regioner. Kommunikasjon: De viktige veivalgene Vei Vest-Agder er det fylket i landet som hadde høyeste vekst i vegtrafikken i 2008, en økning på 3,1 prosent. I september 2009 ble firefeltfeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad åpnet. Dette har redusert reisetida mellom viktige byer på Agder betydelig, og får en stor betydning for det regionale bo- og arbeidsmarkedet. 5

6 Fra 1.januar 2010 blir 60 prosent av riksvegene overført til fylkeskommunene og blir fylkesveger. Det samlede fylkesvegnettet i Vest-Agder vil totalt bestå av ca 2000 kilometer veg, samt to fergesamband. Fylkeskommunene får økt rammetilskuddene, og det vil være fylkeskommunens oppgave å disponere fylkesveimidlene til investering, drift og vedlikehold for å bedre framkommeligheten med fokus på trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljø. I august 2009 ble Fase 1 av Kristiansandspakken behandlet i statsråd. Denne veipakken for Kristiansandsregionen har en samlet økonomisk ramme på 1,8 milliarder kroner. Utbyggingen skal finansieres ved en kombinasjon bevilgninger over offentlige budsjetter og bompenger. Jernbane Passasjertrafikken på jernbane øker på Sørlandet. De første fire månedene i 2009 hadde NSB Regiontog en trafikkvekst på to prosent både på strekningen Oslo-Kristiansand og Kristiansand-Stavanger, sammenlignet med samme periode i fjor. Togene på disse strekningene hadde henholdsvis og passasjerer. Dette er en gunstig utvikling med tanke på videre satsing på jernbaneutvikling i regionen. Arbeidet med sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er inne i en operativ fase, samtidig som Jernbaneverket skal utrede flere mulige løsninger for framtidens togtrafikk på Sørlandet, inkludert høyhastighetstog. Kollektivtrafikk Kollektivtrafikken i Vest-Agder har det siste året gjennomgått en organisatorisk endring. Aksjeselskapet Agder Kollektivtrafikk (AKT), eid av Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand Kommune, har overtatt hovedansvaret på dette feltet. Målsettingen for AKT er å tilby innbyggerne et velfungerende og kostnadseffektivt kollektivtilbud, samt utføre lovpålagte skyssoppgaver på en formålstjenelig måte. Selskapet skal bidra til en miljøvennlig trafikkutvikling. AKT gikk med underskudd i Dersom tilbud og takster hadde blitt videreført, ville det gitt en økonomisk underdekning på 30 millioner kroner. I 2009 ble det satt i verk tiltak som rutereduksjoner og takstøkning for å redusere underskuddet. Samferdselsdepartementet har inngått en avtale med Kristiansandsregionen om en tildeling på til sammen 285 millioner kroner til kollektivtrafikk fra staten i perioden De årlige beløpene fordeler seg 80 millioner kroner i år, 80 millioner kroner neste år, 65 millioner kroner i 2011 og 60 millioner kroner i Flytrafikk Passasjertrafikken til og fra norske lufthavner økte med 2,2 prosent i 2008, til tross for sterk nedgang de to siste månedene av året. Med 4,7 prosents økning i flytrafikken økte Kristiansand lufthavn Kjevik mer enn resten av landet. Gjennomsnittlig var det nesten 2500 personer som reiste til eller fra Kjevik daglig. Havn Trafikken over Kristiansand havn endret seg betydelig i løpet av fjoråret. Fergetrafikken og cruiseaktiviteten ble redusert, mens godsvolumet, inkludert containere med last for import økte, til tross for finanskrise og problemer i mange viktige markeder. Mobiltelefon- og bredbåndsdekning Digitale Distrikts-Agder har vært et pionerprosjekt som har først til tilnærmet full bredbåndsdekning på Agder. Når det gjelder mobildekning, er tilbudet mer varierende, og det arbeides videre med å bedre dekningen. 6

7 Kultur: Opplevelser for livet Vest-Agder preges av et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv. Både frivillig sektor, profesjonelle institusjoner og andre utøvende miljøer har mye å by på. Agder har for eksempel en blomstrende flora av festivaler. Det er etablert formelle samarbeidsordninger mellom de to Agder-fylkene innen musikk, visuell kunst, scenekunst, film, litteratur og kulturarv, og landsdelen tar store løft gjennom bygging av teater- og konserthuset Kilden i Kristiansand og andre regionale kulturhus. De videregående skolene tilbyr utdanning innen kunst-, kulturfag og idrett, og UiA tilbyr utdanning på toppnivå innen disse fagfeltene. Staten er en stor bidragsyter til kulturen i Norge. I 2009 ble det budsjettert med 945 millioner statlige kulturkroner til Vest-Agder. Dette inkluderer bevilgningene til Kilden. Agderforskning har laget en rapport (Kulturen og det regionale Norge. FoU-rapport nr.5/2009) som gir en samlet oversikt over de statlige kulturutgiftene fordelt på fylker. De statlige midlene sees i sammenheng med offentlige kulturtilskudd fra fylkeskommuner og kommuner, og rapporten drøfter den totale geografiske fordelingen av offentlige kulturmidler. Tabellene nedenfor viser hvordan Sørlandet kommer ut i forhold til resten av landet. Kulturlivet og opplevelsessektoren stimuleres også gjennom tilskudd fra Cultiva-stiftelsen, og støtte fra kompetansemiljøer rettet inn mot kultursektoren. Tabell 7 Statlige utgifter til kultur fordelt på regioner(landsdeler) i kr. per innbygger Region/landsdel Kr. per innbygger Oslo og Akershus 2487 Oslofjorden 491 Innlandet 621 Sørlandet 737 Vestlandet 799 Midt-Norge 826 Nord-Norge 1272 Kilde: Kulturen og det regionale Norge. FoU-rapport nr.5/2009(agderforskning) Tabell 8 Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til kultur, kr. per innbygger Gjennomsnitt alle fylkeskommuner 203 Gjennomsnitt for alle fylkeskommunene utenom Oslo 232 Aust-Agder 337 Vest-Agder Kilde: Kulturen og det regionale Norge. FoU-rapport nr.5/2009(agderforskning) 161 Tabell 9 Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger gjennomsnitt for fylkene i 2008(i kr) Gjennomsnitt alle kommuner i Norge 1563 Gjennomsnitt kommuner utenom Oslo 1553 Aust-Agder 1553 Vest-Agder 1513 Kilde: Kulturen og det regionale Norge. FoU-rapport nr.5/2009(agderforskning) 7