SKOLEÅRET Tilstandsrapport. for videregående opplæring i Akershus

Transkript

1 SKOLEÅRET 15-1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus

2

3 VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS HURDAL EIDSVOLL 9 GARDERMOEN JESSHEIM NITTEDAL 3 GJERDRUM 3 NES SØRUM BÆRUM SANDVIKA 3 OSLO ASKER 1 15 NESODDEN 3 3 SKEDSMO 33 LILLESTRØM 7 31 FET RÆLINGEN LØRENSKOG 1 ENEBAKK OPPEGÅRD 1 5 AURSKOG HØLAND 3 FROGN 1 ÅS SKI 1 VESTBY Asker og Bærum Follo. Jessheim videregående skole 1. Asker videregående skole 13. Drømtorp videregående skole 5. Kjelle videregående skole. Bleiker videregående skole 1. Frogn videregående skole. Lillestrøm videregående skole 3. Holmen grunn- og videregående skole 15. Nesodden videregående skole 7. Lørenskog videregående skole. Nesbru videregående skole 1. Roald Amundsen videregående skole. Mailand videregående skole 5. Dønski videregående skole 17. Ski videregående skole 9. Nannestad videregående skole. Eikeli videregående skole 1. Vestby videregående skole 3. Nes videregående skole 7. Nadderud videregående skole 19. Ås videregående skole 31. Rælingen videregående skole. Rosenvilde videregående skole Romerike 3. Skedsmo videregående skole 9. Rud videregående skole. Bjertnes videregående skole 33. Strømmen videregående skole 1. Sandvika videregående skole 1. Bjørkelangen videregående skole 3. Sørumsand videregående skole 11. Stabekk videregående skole. Eidsvoll videregående skole 1. Valler videregående skole 3. Hvam videregående skole

4 FORORD I likhet med den norske skole for øvrig er akershusskolen inne i en viktig epoke. Det stilles store krav til kvalitet i skolen når det gjelder samfunnsoppdraget, læringsprosessene og resultatene for elevene og lærlingene våre. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunens regi. Med utgangspunkt i et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen, kan skoleeier følge utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten omtaler gjennomføring, resultater og læringsmiljø. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring Det går bra i akershusskolen. Vår helhetlige satsing har gitt resultater, og stadig flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring samtidig som elevog lærlingundersøkelsene viser at de trives og har et godt læringsmiljø. Vi ser en positiv karakterutvikling både fra grunnskolene og i videregående skole, og det er økt sammenheng og kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Akershus fylkeskommune blir også forespurt av andre skoleeiere om å bistå i forbedringsarbeid. Tilstandsrapporten for skoleåret 15-1 viser at videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått. Likevel viser dette også de utfordringene vi har når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og Lærlingundersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å balansere forventninger og støtte i elevenes og lærlingenes læringsarbeid. Solid utvikling innen videregående opplæring tar utgangspunkt i få og tydelige mål som gir retning for opplæring innen skole og bedrift i Akershus: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt de strategiske målene som ble vedtatt for videregående opplæring 1. Første del av rapporten presenterer de ulike områdene innen videregående opplæring for fylkeskommunen som helhet. Andre del av rapporten presenterer resultater for den enkelte videregående skole. Tilstandsrapporten er med og danner grunnlaget for plan for videregående opplæring 17, denne skal gi retning for videre kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Akershus, mens tilstandsrapporten oppsummerer forrige skoleår. Dermed gir økonomiplanen, tilstandsrapporten og plan for videregående opplæring skoleeier en mulighet for helhetlig kvalitetsutvikling.

5 MÅL OG MÅLOPPNÅELSE RESULTATKR AV Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og Lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. MÅLOPPNÅELSE Elevundersøkelsen viser at, prosentpoeng flere mens Lærlingundersøkelsen viser at,7 prosentpoeng færre rapporterer at de ble mobbet i 15-1 sammenlignet med Andelen elever som fullfører og består er økt fra, prosent i 15 Andel elever som fullførte og besto er økt til 5, prosent i 1. til 5,5 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 5, prosent i 15 til,5 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt til, prosent i 1. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra, prosent i 15 til 3,5 prosent. og består er, prosent i 1. Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra, Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt til 7, prosent i 15 til 9 prosent. prosent i 1. Søkningen til Vg1 yrkesfaglige utdanningsprogram øker fra 1 prosent skoleåret 1-15 til 5 prosent. Alle lærlinger og lærekandidater rapporterer gjennom Lærlingun- dersøkelsen at de opplever å få god faglig oppfølging. Flere lærlinger og lærekandidater rapporterer i Lærlingundersøkel- sen at de er godt forberedt til læretiden. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3, (snitt høsten 1) til,. Minimum 7 læreplasser i egne virksomheter. Etablere 5 nye kommunale læreplasser. Andelen hevinger av lærekontrakter skal ikke overstige,5 prosent av det totale antall kontrakter (7, prosent i 13). 3,5 prosent av søkere til ordinære Vg1-løp søkte yrkesfaglige utdanningsprogram. Det har ikke vært endring i lærlingenes rapporterte opplevelse av faglig veiledning. Det har ikke vært endring i lærlingenes rapporterte opplevelse av at skolen har forberedt dem på læretiden. Snittet i 15 om vurdering for læring var også 3,. Det er registrert 57 kontrakter i egne virksomheter, inkludert 13 i stiftelsen Akershusmuseet. Foreløpige tall viser at det var 17 løpende kontrakter pr Det er 1 flere enn pr Pr er,9 prosent av totalt antall kontrakter blitt hevet. 5 DATAGRUNNLAG, KILDER, BEGREPER OG FORKORTELSER Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: sammen med resultater på de mest relevante områdene UTDANNINGSPROGRAM gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene KODE BESKRIVELSE i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller ID Idrettsfag kommentert rapporten underveis. MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering Elev- og lærlingedata er hentet fra fylkets inntaks- og PB Påbygging til generell formidlingssystem, VIGO, samt oppfølgingstjenestens BA Bygg- og anleggsteknikk datasystem, OTTO. Dette er data som leveres til Statistisk DH Design og håndverk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av EL Elektrofag Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultater HS Helse- og oppvekstfag kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. MK Medier og kommunikasjon Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssys- NA Naturbruk temet Agresso. RM Restaurant- og matfag Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. LAYOUT: 1Punkt FOTO: Shutterstock side 1//1. Kristin Svorte side 5/5. AFK side 9 TRYKK: AFK SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon TRINN KODE BESKRIVELSE Vg1 Videregående trinn 1 Vg Videregående trinn Vg3 Videregående trinn 3

6 INNHOLD FORORD INNHOLD VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og 1 bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer 1 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, 1 fritt for mobbing og krenkelser VIDEREGÅENDE SKOLER Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole 3 Bleiker videregående skole 3 Drømtorp videregående skole 3 Dønski videregående skole 3 Eidsvoll videregående skole 3 Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen grunn- og videregående skole Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole 5 Lillestrøm videregående skole 5 Lørenskog videregående skole 5 Mailand videregående skole 5 Nadderud videregående skole 5 Nannestad videregående skole Nes videregående skole Nesbru videregående skole Nesodden videregående skole Roald Amundsen videregående skole Rosenvilde videregående skole 7 Rud videregående skole 7 Rælingen videregående skole 7 Sandvika videregående skole 7 Skedsmo videregående skole 7 Ski videregående skole Stabekk videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole Vestby videregående skole 9 Ås videregående skole 9 VEDLEGG 9 3 SKOLER

7 7

8 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 3 videregående skoler. 1 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret 15-1 hadde fylkeskommunen om lag 1 elever. Akershus fylkeskommune er en stor skoleeier. Ved de videregående skolene var det 315 pedagogisk ansatte og 777 ansatte i andre stillinger, totalt 39 ansatte. Skolenes regulerte budsjett for 15 var på 3, mill. kr, regnskapet viser at det ble brukt 3 395, mill. kr som gir et forbruk på 99 prosent. Akershus fylkeskommune har 713 godkjente selvstendige bedrifter og 19 medlemsbedrifter i opplæringskontor i 1 lærefag fordelt på ni utdanningsprogrammer. Tilskuddene til lærebedriftene var for 15 på 15,1 mill. kr. Regulert budsjett var på 1,1 mill. kr som gav et merforbruk på 11,9 prosent. Merforbruket skyldes økte tilskuddssatser til bedriftene. Ved utgangen av 15 hadde vi ansvar for 1 lærlinger i bedrift i Akershus. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. De har også ansvar for oppfølging av lærlinger som får opplæring i bedrift. I tillegg har sentrene ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Karrieretjenesten tilbyr individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 15 elever hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 1 med felles administrasjon og styre. Fagskole er en lovregulert nasjonal utdannelse og er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. I 1 var det studenter ved de fem fylkeskommunale fagskolene. Skoleåret 15-1 er følgende fagskoletilbud gjennomført på fylkeskommunale skoler: Rehabilitering, Helse og aldring, aktiv omsorg, Demens og alderspsykiatri, Oppvekst, Verkstedsledelse, Veiledning av lærlinger, Logistikk, Planteproduksjon og driftsledelse, Natur og kulturbasert entreprenørskap. Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje/ næring. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for både grunnskoleopplæring og opplæring på videregående nivå som gis innenfor kriminalomsorgen. Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringstilbudet ved Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med underavdelinger. Det tilbys kompetansegivende kurs i tillegg til lovfestet opplæring. STRATEGISKE HOVEDMÅL FOR OPPLÆRINGEN I AKERSHUS Fylkestinget har i Plan for videregående opplæring 1 vedtatt tre strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus fylkeskommune: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Alle satsinger, strategier og tiltak som gjennomføres i akershusopplæringen skal derfor bygge opp under disse hovedmålene. Skal vi nå våre strategiske mål, må vi profesjonalisere alle ledd i organisasjonen. Å utvikle bedre praksis handler først og fremst om å dra mer målrettet, bevisst og langsiktig i samme retning. STYRINGSSYSTEMET I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE For å sikre tett kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene, ble det fra skoleåret 1-15 gjennomført lederdialog hvert år, mot annet hvert år før. Dette er det regiondirektørene som er ansvarlige for. Et viktig formål med lederdialogen er godt samspill mellom skoleeier og hele ledergruppen for økt resultat-, prosess- og strukturkvalitet, samt motivere kontinuerlig utvikling og forbedring.

9 Årshjul skoleoppfølging JUNI JULI MAI HEL DAG REGIONALE LEDERMØTER AU GUS T Oppstartssamtaler Skolestart, satsinger og utfordringer REGIONALE LEDERMØTER (ved behov: hel dag felles ledersamling Medarbeider - samtaler APRIL MARS REGIONALE LEDERMØTER REGIONALE LEDERMØTER DAGERS LEDERSAMLING - HALVÅRSVURDERING Kontinuerlig veiledning, oppfølging og myndiggjøring REGIONALE LEDERMØTER REGIONALE LEDERMØTER HEL DAG FELLES LEDERSAMLING SEPTEMBER OKTOBER FEBRUAR REGIONALE LEDERMØTER NOVEMBER JANUAR Lederdialoger DESEMBER GJENNOMGÅENDE TEMAER OG OVERBYGNING: - Plan for videregående opplæring - Den gode akershusopplæringen - Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring - Yrkesfagløftet Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene. De viktigste temaene i lederdialogene sist skoleår var vurdering for læring, arbeid med å få ned fraværet og delingskultur både mellom skolene og internt på den enkelte skole. 9 DEN GODE AKERSHUSOPPLÆRINGEN For å nå de strategiske hovedmålene er det nødvendig med langsiktig og systematisk innsats innen de to hovedsatsingene Den gode akershusskolen og Yrkesfagløftet. Det er viktig å se disse to satsingene i sammenheng og ikke som to separate satsinger. Skolene har et betydelig ansvar for å sikre at søkerne til læreplass er tilstrekkelig kvalifiserte. Videre vil definisjonen av kvalitet på de ulike områdene i stor grad være felles for satsingen i skole og bedrift. Det konkrete arbeidet vil likevel være forskjellig og foregå på ulike arenaer. Dette skyldes blant annet at skoleeiers styringsmulighet ovenfor skolene er større enn aktørene i arbeidslivet. Den gode akershusskolen Den gode akershusskolen er både en satsing og et teoretisk grunnlagsdokument for pedagogisk kvalitet. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av hva som kjennetegner god kvalitet på alle nivåer i organisasjonen. Mer konkret innebærer satsingen bl.a.: Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Tydelige forventninger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. Kjennetegn for «den gode økta», dvs. prinsipper for hva som er god undervisning og gir læring for alle elever. Yrkesfagløftet Fag- og yrkesopplæringen får stor oppmerksomhet i Meld. St., På rett vei. De nasjonale målene er å: øke statusen til yrkesfagene øke rekrutteringen til yrkesfagene (økt antall lærlinger og lærekandidater) øke antallet lærebedrifter/læreplasser øke andelen fullført og bestått i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene

10 Partene i arbeidslivet og staten gjennom samfunnskontrakten har gått sammen for å øke antallet læreplasser. Målet er nok læreplasser til de elevene som ønsker å ta fag-/svennebrev. Kontrakten ble undertegnet i 1, og partene forplikter seg til å øke antallet godkjente lærekontrakter med prosent innen 15 i forhold til nivået i 11. I avdeling for videregående opplæring er det utarbeidet en strategiplan som konkretiserer hvilke tiltak som skal gjennomføres for å nå yrkesfagløftets intensjoner og mål. PROGRAM FOR BEDRE GJENNOMFØRING Kunnskapsdepartementet lanserte i oktober 1 Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Programmet inneholder den enkelte fylkeskommunes totale innsatsområder mot frafall og for bedre gjennomføring i videregående opplæring. Spesielt viktig er de ulike overgangene både mellom grunnskole og videregående og på videregående. Hele bredden i fylkeskommunens utfordringer i arbeidet med økt gjennomføring vil omfatte både elever i skolen, lærlinger i bedrift og gruppen ungdom utenfor arbeid og opplæring. Gode strukturer og effektive tiltak knyttet til fagvansker, yrkesretting, læreplassutfordringer, overgangsproblematikk og psykososiale vansker er sentrale innsatsområder. Dette fordrer et tverrfaglig samarbeid med det kommunale nivået, og omfatter ulike kommunale tjenester og ikke bare avgiverskoler. Rammeverk for bedre gjennomføring i videregående opplæring 1 OVERGANG FRA GRUNNSKOLEN: identifisere og forberede i samarbeid med kommunene Fylkeskommune samarbeider systematisk med kommunene og grunnskolene for å identifisere og forberede elever som trenger ekstra oppfølging før de starter i videregående opplæring. T F OPPSTART VG1: kartlegge og planlegge et tilpasset opplæringsløp I Elever som er identifisert før skolestart skal møte et tilpasset opplæringstilbud, inkludert oppfølging av O eventuelle psykososiale vansker. Elever som ikke er identifisert før skolestart, må fanges opp i starten L R av Vg1. B E OPPFØLGING VG1: kompensatoriske tiltak i et motiverende læringsmiljø A Gjennom læringsmiljøet og et bredt repertoar av oppfølgingstiltak, skal skolen prøve å tette B elevenes hull fra grunnskolen og gi dem et tilfredsstilende faglig grunnlag for Vg. K Y E OPPFØLGING VG: skape identitet og retning G Vg skal gjøre elevene i stand til å velge retning for videre utdannings- og yrkeskarriere. F Elevene skal utforske egne interesser, få oversikt over realistiske alternativer og skjønne G hva som skal til for å lykkes. Ø I OVERGANG VG VG3: kvalifisere for videre læring R N G På studieforberedende retninger skal elevenes forutsetninger for å fullføre Vg3 kartlegges og eventuelt forbedres før de begynner på Vg3. På yrkesfag skal elevenes holdes i aktivitet til de får læreplass. Ungdom utenfor SLUTTVURDERING: ingen overraskelser ordinær I god tid før sluttvurderingen skal eleven/lærlingen få en vurdering av sannsyn- G videregående ligheten for å bestå, og en anbefaling på hvordan den siste tiden kan brukes strategisk for å lykkes. Elever/lærlinger som stryker, bør få en ny sjanse. opplæring I N Kilde: Kunnskapsdepartementet I program for bedre gjennomføring er det utviklet et eget rammeverk for økt gjennomføring (se figur). Selv om programmet etter hvert vil gå over i drift, vil rammeverket være en viktig peilepinne for fylkeskommunenes målrettete arbeid med økt gjennomføring. Siden 1 har vi i Akershus arbeidet mest med forebygging av frafallet. Når det gjelder rammeverkets røde sektor, tilbakeføring, er det skoleåret 15-1 initiert en ny stor satsing som skal bedre dette arbeidet. Satsingen har fått navnet kullansvar, og det er etablert fire knutepunktskoler som skal ha et særlig ansvar for å arbeide med tilbakeføring av ungdommene i sin region. Program for bedre gjennomføring har paralleller til IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging) som er utviklet i Akershus. Modellen bygger på forskning på hva som kjennetegner frafallsutsatte elever. De videregående skolene, og de fleste kommunene, i Akershus har brukt modellen siden 7. Elever som har et for dårlig grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet blir identifisert på grunnlag av følgende kriterier:

11 Grenseverdier for karakterer og fravær Melding om mistrivsel Urealistiske studievalg/yrkesvalg Kritiske grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og regning Skolene kartlegger nærmere årsakene og iverksetter skreddersydde tiltak for at de identifiserte elevene skal komme på rett kjøl igjen. IKO-modellen blir sentral også i forbindelse med tilbakeføringsarbeidet i kullansvarssatsingen. Våren 1 ble det igangsatt et stort forskningsprosjekt på IKO-modellen. Akershus er mentor i prosjektet, og modellen skal prøves ut i fire andre fylkeskommuner. Utprøvingen følges av effektforskning (randomisert kontrollert forsøk) og finansieres av Kunnskapsdepartementet. Når det gjelder IKO-modellen i overgangen Vg Vg3, deltar Akershus fylkeskommune i en nasjonal utprøving av ulike kvalifiseringsmodeller. Dels er dette kurs som skal gjøre elevene kvalifiserte til å få læreplass, dels styrkingstiltak på Vg3 påbygging. Erfaringene med disse kvalifiseringsmodellene så langt er positive. Mange får læreplass etter å ha deltatt på kursene, og andelen fullført og bestått på Vg3 påbygging har i de siste tre årene økt betydelig. Nasjonale mål for gjennomføring Kunnskapsdepartementet etablerte i 1 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fullført og bestått innen fem år. Det nasjonale målet er å øke gjennomføringen fra 9 prosent for de som startet i videregående opplæring i, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i 1. Akershus satte seg også som mål å øke denne indikatoren med seks prosentpoeng. Dette er en indikator som det tar tid å endre siden den først måles 5 år etter oppstart i videregående skoler. Det er imidlertid denne indikatoren som best viser om vi har lykkes i å gi elevene våre en sluttkompetanse som de kan bruke videre i livet. Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Akershus Nasjonalt Ikke fullført Fortsatt i videregårnde opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid 11 Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen bare er ubetydelig høyere for 1-kullet sammenlignet med -kullet. Resultatet for 1-kullet nasjonalt er steget til 7,1 prosent. Akershus har imidlertid hatt en god utvikling disse årene. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for -kullet til 77,7 prosent for 1-kullet. Vi nådde ikke helt målet om seks prosentpoeng økning, men vi er på god vei. Og sammen med den økningen vi har i gjennomføring for hvert skoleår (neste kapitel), er det grunn til å tro at denne indikatoren vil fortsette å øke.

12 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift FULLFØRT OG BESTÅTT Gjennomføring (fullført og bestått) varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i gjennomføring mellom skolene. De tallene som følger her, bygger på gjennomføring for et skoleår. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 79,3 1,1,, 3,5, 5, Holder på, 1,1 1,5 1, 1, 1, 1,5 Ikke bestått,9 7, 5 7,7 5, 5, 5,7,7 Mangler grunnlag,5 7,, 7,, 5,5,9 Avbrutt opplæring 3, 3,1 3, 3, 3, 3, 3,5 Alternativ opplæringsplan,,,1,1,,,1 Andelen som har fullført og bestått er økt til 5, prosent. Dette er en økning fra 79,3 prosent i skoleåret 9-1, og er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 9. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. Andelen som ikke består eller mangler grunnlag er redusert, mens andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året er økt noe sammenlignet med året før. Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende 1, 1,1,,1,, 5,, Yrkesfaglige 75,9 7,1 7,5 7, 79,5 1,5,, Totalt 79, 79, 3 1,1,, 3,5, 5, 1 Andel som har fullført og bestått i prosent Studieforberedende Yrkesfaglige Totalt Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene har midlertid hatt en større økning i fullført og bestått en de studieforberedende utdanningsprogrammene, men denne økningen stanset opp siste skoleår.

13 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret 15-1 Akershus ID MD ST PB BA Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan DH EL HS MK NA RM SS TP Prosent Figuren over viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens 7,5 prosent av elevene på design og håndverk fullførte og besto, var andelen for elevene på idrettsfag 9,3 prosent. Påbygging til generell er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 7, prosent av disse elevene fullførte og besto i Andelen som fullfører og består påbygg til generell har vært på vei oppi flere år, og økte med, prosentpoeng i Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele,1 prosent har bestått dette trinnet. På Vg fullførte og besto,1 prosent, mens andelen på Vg3 var 1, i FRAVÆR Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Dager 9,1 9,3,,9, Timer 9, 31,3,,1 3,9 Totalfravær i prosent,3, 7, 7, 7,1 Skoleåret 15-1 var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i, dager og 3,9 timer. Fra foregående skoleår har altså både dagsfraværet og timesfraværet gått ned. Kunnskapsdepartementet varslet tidlig om at det kunne bli innført en fraværsgrense for skoleåret Mange skoler jobbet derfor godt med å redusere fraværet allerede skoleåret Elevenes fravær øker gjennom skoleløpet fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell er det programområdet med høyest fravær.

14 Totalfravær per utdanningsprogram i prosent BA 7, 7, 7, 7,1 5, DH 11, 1,7 11, 13, 1, EL,3,,3,,9 HS 1,7 11,7 1,1 1, 9,3 ID 7,7 7, 7, 7,1,5 MD,5 7, 5,,, MK, 9,3 9, 9, 9,5 NA,5,1,7 5,7, PB 13,9 15, 13,9 13, 13, RM, 7, 7,,,1 SS 11,5 1,9 1,7 1,5 9,5 ST 7, 7, 5,7,7, TP, 9, 7, 7,5,3 Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. Totalfravær i prosent 1 1 Fylket For å finne prosentvis totalfravær, er dagsfraværet gjort om til timesfravær. Summen av timesfravær og omgjort dagsfravær er så sett i forhold til elevenes årstimer. Totalfraværet i Akershus er høyt, men synkende. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger prosent. Da er et snitt for skolene i fylket på rundt 7 prosent for høyt. LÆRLINGER Tabellene under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet lærekontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av opplæringsåret, uavhengig av når de startet. I 15 begynte 137 lærlinger og gjestelærlinger opplæring i Akershus bedriftene. I samme periode begynte 51 lærlinger fra Akershus opplæring i bedrifter i andre fylker. Nøkkeltall opplæring i bedrift Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift ) Ungdom bosatt i andre f ylker som er lærling i Akershus

15 Det ble gjennomført 977 fag- og svenneprøver i Akershus i 15. Av lærlingene som gjennomførte fag- og svenneprøvene, besto over 9 prosent. Resultater opplæring i bedrift Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærlinger som avbrøt opplæringen mellom 11 og 15. Antallet som avbryter opplæringen har vært stabilt de siste årene, og de fleste avbrudd er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting. VEILEDNINGSSENTRENE I AKERSHUS FYLKESKOMMUNE De tre veiledningssentre samler følgende felles tjenester: Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Oppfølgingstjenesten (OT) Karrieretjenesten (system rettet arbeid og individrettet arbeid) Deler av voksenopplæringen (veiledning og planlegging av tilbud) Deler av fagopplæringen (bedrifter og oppfølging av lærlinger/lærekandidater) Veiledningssentrene skal bedre koordineringen og sikre god kommunikasjon mellom de ulike aktørene og tjenestene for å styrke samhandlingen om de ulike oppgavene. I 15 ble det gjennomført en evaluering av veiledningssentrene. Evalueringen tyder på at etableringen av veiledningssentrene i 1 har gitt flere positive effekter. Tilgjengeligheten har økt. En dør inn til en rekke tjenester gjør at det er lettere for brukerne å få mer helhetlig hjelp direkte. Veiledningssentrene har i all hovedsak gode samarbeidsrelasjoner og -strukturer, særlig når det gjelder de videregående skolene. Veiledningssentrene har internt etablert en kultur for deling, erfaringsutveksling og læring, noe som gjør at sentrene er rustet til å utvikle et godt tjenestetilbud. Sentrene har utnyttet samlokaliseringen til å skape arenaer for samhandling og kommunikasjon. 15 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE Tilbudet om videregående opplæring organisert for voksne gis ved videregående skoler i hver region (til sammen skoler). Det regionale veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning og realkompetansevurdering av søkerne. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse. Over halvparten av elevene i videregående opplæring for voksne får opplæring i fag som leder til generell. Alle disse vil være registrert med holder på fram til de har fullført opplæring i alle fagene som leder til generell fagene. Gjennomføring for voksne elever. Prosent Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kart- Fullført og bestått,7,, legging og kurs i studieteknikk. Holder på,5, 7, Ikke bestått, 3, 5,7 I Akershus Fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Mangler grunnlag 9,3,3, Dette tilpassede tilbudet i språkfagene ansees som nød- Avbrutt opplæring 17, 17, 9 17, vendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den Antall elever tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk og engelsk ved inntak til videregående opplæring.

16 . Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer KOMPETANSEHEVING Etter- og videreutdanning av akershusskolens lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og øvrige virksomhetsledere er ett av skoleeiers viktigste tiltak for å styrke våre elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i den videregående opplæringen. Videreutdanning Innenfor studiepoenggivende videreutdanning knyttet til den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet, deltok 1 lærere og 11 mellomledere fra akershusskolen i skoleåret Ordningen gir frikjøp eller stipend til lærerne som tar videreutdanning. Rundt midlertidig tilsatte mottok samtidig statlig stipend i sammenheng med studier som kvalifiserer til læreryrket. Også to ansatte innenfor pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) gjennomførte videreutdanning dette skoleåret. Lederutvikling Fylkeskommunen har tidligere tilrettelagt for et omfattende etterutdanningsløp for alle våre mellomledere med vekt på pedagogisk ledelse. Ledelse av lærende fellesskap og veiledning knyttet til Den gode økta og lærernes undervisning har stått sentralt. Dette skoleåret fikk 3 nye skoleledere et komprimert tre-dagers løp i fortsettelsen av denne satsningen. Samtidig ble det startet opp et eget program for tettere oppfølging av ledergrupper i dialog med regionsdirektørene. Innen fagopplæring har til sammen 59 faglige ledere, instruktører og ansvarlige ledere gjennomført kurs i regi av Akershus fylkeskommune. Bedriftene får tilbud om både grunnleggende kurs om fagopplæring, kurs for vurdering i bedrift og forberedelse til fag-/svenneprøven. Dette er et tilbud som alle nye lærebedrifter og nye faglige ledere/ instruktører kan benytte. Etterutdanning Når det gjelder etterutdanningskurs for lærere, har hovedtema vært IKT og læringsledelse. Også lærere fra ungdomstrinnet har deltatt i denne skoleringen, som til sammen har omfattet rundt 15 lærere. 1 Skolering gjennom FYR- prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) har vært et annet viktig kompetansehevingstiltak for lærerne. På nasjonalt nivå ble det i 1 satt i gang en treårig skolering der både fellesfag- og programfagslærere har deltatt. Når denne skoleringen er ferdig i 1, vil om lag akershuslærere ha gjennomført denne etterutdanningen. Veiledningsordninger Alle akershusskolene gir nytilsatte lærere regelmessig og ukentlig veiledning det første året. Veilederne til disse nye lærerne deler samtidig kunnskaper og erfaringer gjennom egne læringsfremmende samlinger som arrangeres regionalt. Tilbakemeldinger fra nye lærere viser at stadig flere opplever at ordningen bidrar til å utvikle dem som lærere. Nye prøvenemndsmedlemmer får på sin side en egen og intensiv kursing i regi av fagopplæringen sentralt. Fagnettverk Programfag- og fellesfagslærere har i 15-1 møttes på to dagssamlinger innenfor sine fagfelt. Temaene har vært vurdering for læring, relevans og IKT i fagene og sterkere bransjetilknytning. Hospitering for lærere i bedrift og på arbeidsplass er dessuten et tiltak som stadig flere ønsker å delta på. Skolebasert kompetanseheving Nannestad og Lørenskog videregående skoler var i 15-1 inne i sitt tredje og siste år med skolebasert kompetanseheving. Alle lederne og lærerne på disse skolene deltok i et forpliktende utviklingsarbeid. Hovedtema var vurdering for læring og læringsledelse. Evaluering av tiltaket vil foreligge høsten 1. I sum finner vi igjen tegn på at denne brede satsingen på kompetanseheving i samspill med andre faktorer fører til økt læringsutbytte for elevene i akershusskolen. Andelen fullført og bestått fortsetter å stige. Undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen viser også fremgang. Dette kan tyde på at både skoleeier og skolelederne har kommet nærmere praksisfeltet. Tydelige forventninger til resultater kombineres med stadig tettere oppfølging og støtte. KARAKTERUTVIKLING Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært stadig mindre negativ. Skoleårene 1-15 og 15-1 var utgangskarakterene bare, poeng lavere enn inntakskarakterene.

17 Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 9-1, ,1 11-1, , ,1 1-15, Gjennomsnittskarakter ut,7,,1,11,13,1, Karakterutvikling -,1 -, -,5 -, -,3 -, -,, Til skoleåret 15-1 var det elevene som startet på Vg1 musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på,7. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3, i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Vg1 Bygg og anleggsteknikk og Vg1 Helse- og oppvekstfag, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom, og,3 karakterpoeng. KARAKTERER STANDPUNKT OG EKSAMEN Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen SKOLEÅR Standpunkt Skriftlig Antall Standpunkt Skriftlig Antall karakter eksamen elever karakter eksamen elever Engelsk Vg1 studieforberedende,,3,39 3,77 35 Engelsk Vg yrkesfaglig 3, 3, 17 3,5,91 1 Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,,93 3,,9 Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell 3, 7, 579 3,1,1 77 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,79,1 17 3,1,1 5 Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende,11 3,1,11 3,9 3 Matematikk praktisk Vg studieforberedende 3,57,9 1 3,75,93 Norsk Vg yrkesfaglig 3,9 3, 91 3,7 3,5 197 Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,99 3, ,9 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,75 3, ,7 3,33 1 Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 3,1, ,51,9 1 3,9,5 3,19, Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Noen av disse fellesfagene har opp mot et karakterpoeng i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn,5, helst noe mindre. Hvis færre enn 1 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten.

18 FORSERING AV FAG Akershus Fylkeskommune ønsker at flere elever skal ha mulighet til å forsere fag, for å tilby undervisning tilpasset hver enkelt elev uansett nivå. Dette innebærer at elever skal ha mulighet til å ta fag på høyere nivå, enten innad i videregående opplæringsløp, eller fag på høyere nivå i samarbeid med universitet- og høyskolesektoren. Det er også mulig å ta fag på videregående nivå for elever på ungdomstrinnet under visse forutsetninger. Skoleåret 15-1 har grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 19 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 73 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune, avtale med Universitetet i Oslo om å tilby grunnleggende calculus til elever som ønsker å ta matematikk på universitetsnivå (Mat11-u). Videre har flere av de videregående skolene avtaler med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet hvor elever kan ta fag på universitetsnivå. SPESIALUNDERVISNING Opplæringslovens formålsbestemmelse ( 1-3) gir alle elever rett til en opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger. Dette prinsippet favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har etter opplæringsloven 5-1 rett til spesialundervisning. Før det vurderes om eleven fyller vilkåret til denne rettigheten, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Spesialundervisningen skal tilpasses de behovene som eleven har med mål om at eleven skal komme lengst mulig ut i fra sine egne forutsetninger. Ved de videregående skolene er det både elever med spesialundervisning som går mot full kompetanse, og elever med spesialundervisning som sikter mot grunnkompetanse. 1 Flere evalueringer i Kunnskapsløftet viser at elever som har tilhørighet i ordinære klasser får bedre resultater av opplæringen enn elever som får spesialundervisning i egne klasser/grupper. I tråd med nasjonale målsettinger har Akershus fylkeskommune satt fokus på å redusere behovet for spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal videreutvikle sin innsats i å veilede skolene om hvordan de i større grad kan tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. I tillegg vil fortsatt god og systematisk bruk av IKO-modellen kunne redusere bruken av spesialundervisning. Ved flere av fylkeskommunens videregående skoler er det egne avdelinger som organiserer en tilrettelagt opplæring i større og mindre grupper. Fylkesdirektøren nedsatte i februar 1 en arbeidsgruppe hvis mandat er å vurdere om dagens struktur innenfor større grupper er hensiktsmessig og optimal. Arbeidsgruppen skal ved utgangen av 1 fremme forslag til framtidige modeller for organisering og pedagogiske prinsipper når det gjelder opplæring i større grupper. Modellene skal være i overensstemmelse med de mål og pedagogiske arbeidsmåter som skal være bærende i videregående opplæring i Akershus fylkeskommune. I videregående skoler i Norge har spesialundervisning i ordinære klasser ikke vært registrert på en måte som gjør at skoleeiere kan hente god nok informasjon om hvor mange som får slik undervisning. I Akershus er imidlertid noe av spesialundervisningen organisert i egne grupper. Gjennom registrering med egne koder får skoleeier en delvis oversikt over antallet elever med spesialundervisning. Resultatene for disse gruppene vises i tabellen under. Gjennomføring for elever med tilrettelagt opplæring i egne grupper Fullført og bestått,9,7,9 3,5 Holder på, 5,5,1,3 9,3 5, Ikke bestått,,,5,,9 1, Mangler grunnlag 1,,5 1, 9, 3,5, Avbrutt opplæring 7,7,3,3,1 9,3 13, Alternativ opplæringsplan 7,, 79, 71, 7,1 73, Antall elever

19 Elever i tilrettelagte grupper som går mot full kompetanse, enten det er fag-/ svennebrev eller, er registrert under «Fullført og bestått». Etter en nedgang på 3,1 prosentpoeng fra 13-1 til 1-15, økte andelen «Fullført og bestått» med, prosentpoeng i Andelen elever som avbryter opplæringen i de tilrettelagte gruppene har økt markant med,1 prosentpoeng fra 1-15 til Et satsningsområde fremover vil derfor være å videreutvikle kvaliteten på den tilrettelagte opplæringen i Akershus fylkeskommune. Flertallet av elevene er registret med koden «Alternativ opplæringsplan». Det betyr at elevene går mot en grunnkompetanse med individuelle opplæringsmål som ikke dekker alle målene i læreplanen. For elever som går mot en grunnkompetanse har Akershus fylkeskommune intensivert sitt arbeid mot å få flere elever over i et lærekandidatløp. Formålet med lærekandidatordningen er å gjøre videregående oppæring i bedrift tilgjengelig for elever som ikke har forutsetninger for å klare kravene til fag- eller svenneprøven. LÆREKANDIDATER I 15 ble det inngått 7 nye opplæringskontrakter. Antallet som begynner som lærekandidat i Akershus er stabilt. Lærekandidatordningen har alltid vært et satsningsområde i Akershus fylkeskommune, og det ble i 1 vedtatt av Fylkestinget at flere elever ved tilrettelagt opplæring skal få tilbud om å bli lærekandidat. Dette vedtaket er et resultat av NIFU-rapporten Jobb å få, som ble utarbeidet på bestilling fra Akershus fylkeskommune. Rapporten viser at det er større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet for lærekandidatene enn det er for elever som fullfører tilrettelagt opplæring i skole. Resultatene fra rapporten blir tatt med i arbeidet med organiseringen og videreutviklingen av tilrettelagt opplæring i Akershus. FULLFØRT OG BESTÅTT FOR ELEVER MED MINORITETSSPRÅKLIG BAKGRUNN Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkere søker om inntak på ordinære utdanningsprogram. Totalt oppga 317 søkere i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk til skoleåret Noen grupper minoritetsspråklige blir imidlertid oppfordret til å søke om en individuell vurdering for å avdekke om de oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål, botid og kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Med bakgrunn i denne vurderingen kan søkere få tilbud om enten et spesielt tilrettelagte studiespesialiserende løp, innføringsklasser eller et ordinært tilbud med særskilt språkopplæring. 19 Gjennomføring for elever i utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Prosent Fullført og bestått 9,3 3, 3,, 75,1 73,7 Holder på,9 5,,1 5,5,,3 Ikke bestått 7,, 9, 1,, 5,9 Mangler grunnlag 13, 3, 1,1 5, 11,1 13, Avbrutt opplæring 5,,1 5,1 5,9 5, 3,1 Alternativ opplæringsplan,,9 35,3,,, Antall elever Akershus fylkeskommunen har egne innføringsklasser, samt et treårig studiespesialiserende utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Tabellen over viser gjennomføring for disse gruppene. Registreringen av gjennomføring for innføringsklassene er endret over tid. I 15-1 er alle disse registrert med fullført og bestått, mens de tidligere ble registrert med alternativ opplæring eller mangler grunnlag. Elevene som går det studiespesialiserte utdanningsprogrammet, fullfører i stor grad.

20 FORSVARLIG SYSTEM Skoleeiers egne retningslinjer og rutiner For å sikre forsvarlig drift av lovpålagte oppgaver tar skoleeier nå en gjennomgang av retningslinjer og rutiner innen prioriterte områder. Spesielt vil rutinene rundt kvalitetsvurdering og innhenting av informasjon om hvorvidt rutinene overholdes bli forbedret og videreutviklet. En del av dette arbeidet berører også samhandlingen med virksomhetene. Kvalitetssikring av undervisningen er en del av skoleeiers forsvarlige system. Opplæringsloven 1- slår fast at skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Både undervisningspersonalet, skoleledere og personale med særoppgaver i skoleverket skal ha nødvendig kompetanseutvikling med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen. Hovedintensjonen er å skape enda bedre kvalitet i undervisningen. Videre å etablere gode systemer for veiledning og støtte rundt undervisningen og opplæringen som dyktiggjør lærerne både individuelt og som et profesjonelt fellesskap. Et nøkkeltiltak i akershusopplæringen er nettopp omfattende og bred satsing på kompetanseutvikling for både skoleledere og lærere. Dette synes å gi god effekt på elevenes læring. Dessuten gjennomfører fylkeskommunen sentralt kompetansehevende tiltak for prøvenemndsmedlemmer, instruktører og faglige ledere for å sikre og øke kvaliteten i opplæringen i bedrift. Dette er beskrevet nærmere ovenfor. Felles nasjonalt tilsyn 1-17 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene gjennomfører i 1-17 et felles nasjonalt tilsyn med skoler og skoleeiere. Temaet for tilsynet er Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, og er delt inn i tre hovedområder: 1. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging) 3. Skolebasert vurdering I tilsynet kontrolleres det om skolen følger bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter innenfor de ulike områdene. Formålet med tilsynet er å: bidra til at alle elever, uansett forutsetninger, får et forsvarlig utbytte av opplæringen sikre at skolens arbeid med lokale læreplaner og individuelle opplæringsplaner er i samsvar med Kunnskapsløftet (LK) sikre at skolen arbeider systematisk med individuell underveisvurdering sikre retten til enkeltvedtak for elever med særskilte behov (forutsetter god forvaltningskompetanse) bidra til at skolen jevnlig vurderer om målene for virksomheten nås, og iverksetter tiltak hvis nødvendig dvs. skolebasert vurdering Fra våren 15 er det gjennomført tilsyn ved fem av fylkeskommunes videregående skoler innenfor de ulike områdene. Fylkesmannen gjennomfører høsten 1 tilsyn ved ytterligere en av fylkeskommunens skoler samt med skoleeiers forsvarlige system på området forvaltningskompetanse (avgjørelser om særskilt tilrettelegging). Tilsynsrapportene legges fortløpende ut på Fylkesmannens i Oslo og Akershus hjemmeside.

21 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser SKOLEBYGNINGENE De fysiske rammene for hvordan skolebygningene er utformet, påvirker læringskvaliteten. Avdeling for videregående opplæring (AVO) har i samarbeid med AFK eiendom FKF (foretaket) ansvar for å sikre en god ivaretakelse av skolebyggenes realverdi og bidra til å opprettholde en god arealutnyttelse og økt elevtallskapasitet. En god arealutnyttelse og økt elevtallskapasitet oppnår vi i samarbeid med skolene og foretaket ved å utforme arealeffektive og funksjonelle lokaler for å ivareta den pedagogiske virksomheten. Det gjennomføres årlig større og mindre ombygginger og utvidelser ved våre skoleanlegg for å ivareta et godt fysisk arbeidsmiljø for elever og ansatte, i tillegg til å møte den økte elevtallsveksten. Skoleåret 15-1 er det gjennomført ombygginger ved syv av våre skoleanlegg. UNDERSØKELSER Akershus fylkeskommune gjennomfører hvert år flere ulike brukerundersøkelser for å sjekke ut hvordan elever, lærlinger og ansatte har det. Undervisningsvurdering Fylkestinget vedtok i 1 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Hensikten med undersøkelsen er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurderingen 15 1 viser som tidligere år at elever i de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Lærernes vurderingspraksis er fortsatt det området som elevene skårer lavest. Noen skoler viser likevel en vedvarende og tydelig positiv trend knyttet til elevenes vurdering av undervisningen. Særlig interessant er det at vi på noen skoler kan observere en sammenfallende og positiv utvikling for begge emneområdene vurdering for læring og relasjoner lærer elev de tre siste årene. Undervisningsvurderingen oppleves i all hovedsak som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon av både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere, men i ulik grad. Vi kan likevel vise til en noe mer positiv holdning blant de plasstillitsvalgte når det gjelder ressursbruken som går med på å gjennomføre denne undersøkelsen. Spriket mellom elevrepresentantene og lærerrepresentantene knyttet til påstanden om at undervisningsvurdering bidrar til å bevisstgjøre den enkelte elev på eget læringsarbeid er fortsatt stort. Elevene er mest positive og plasstillitsvalgte minst. Mer dialog og praktisk samarbeid om oppfølging av undersøkelsen, mellom skoleledere, lærere og elever på den enkelte skole må til. Det samme gjelder arbeidet med å styrke nytten av tilbakemeldingene mellomlederne gir til sine lærere. 1 Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. For skoleåret 13 1 gjennomgikk Elevundersøkelsen en større revisjon. Den obligatoriske gjennomføringen ble flyttet fra våren til høsten og mange av spørsmålene ble endret eller erstattet av nye. Indeksene ble også forandret. Dette gjør at det ikke er hensiktsmessig å sammenligne med resultater fra Elevundersøkelsen før 13. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i denne rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 15 på 3 prosent. Svarprosenten på skolene varierer mellom 73 og 91 prosent.