Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato Tid 13:00 1

2 2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 22/13 Skole på byggeplass - rapport etter første skoleår. 23/13 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret /13 Ny GIV: Fra prosjekt til Den gode Akershusskolen. 25/13 Årsbudsjett 2014 og økonomiplan

4 Sakertilbehandling 4

5 Sakertilbehandling 5

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 57/13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Skole på byggeplass - rapport etter første skoleår. Innstilling Tilbudet evalueres før det settes i gang nytt tilbud høsten Sammendrag Skole på byggeplass er et samarbeidsprosjekt mellom Veidekke AS, Akershus fylkeskommune v/avdeling for videregående opplæring og Jessheim videregående skole. Målgruppe for tilbudet er ungdom mellom år fortrinnsvis med bakgrunn fra utdanningsprogrammet bygg- og anleggsfag. 19 elever startet opp høsten Av disse sluttet fire i løpet av skoleåret. Åtte fikk læreplass, sju har fått økt sin kompetanse med tanke på fremtidig arbeid, men hadde for stort fravær til å komme inn under lærekontraktsgarantien som gjaldt for Veidekke AS eller hos deres samarbeidspartnere. Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Høsten 2011 søkte Veidekke AS fylkestinget om 3 mill. kroner til å drive opplæringsprosjektet Skole på byggeplass (SPB) i samarbeid med Akershus fylkeskommune skoleåret Fylkestinget innvilget søknaden i desember 2011 som et ledd i arbeidet med å videreføre fleksible, tilpassede opplæringsløp innen yrkesfagene. Veidekke har utviklet og gjennomført denne type opplæring tidligere i samarbeid med Nav. Et av de viktigste kjennetegnene ved denne modellen er å knytte en skoleklasse til et av Veidekkes byggeprosjekter, gjennomføre mesteparten av opplæring i tilknytning til dette prosjektet (og andre byggeprosjekt), og ved fullført skoleår formidle elevene ut til læreplasser i ett av de store byggfagene. I møter mellom Veidekke og fylkeskommunen ble samarbeidsformer diskutert, herunder samarbeidsskole, avtaleinnhold og rekrutteringsplan. Fylkeskommunen v/avdeling for videregående opplæring (AVO) valgte Jessheim videregående skole til å gå inn som skolerepresentant i prosjektet. Ansvarsområder for skolen har vært: 6

7 ansvar for undervisning/opplæring i fellesfagene, hente opp fag som elevene har strøket i på Vg1 i bygg- og anleggsfag eller som kandidater fra andre utdanningsprogrammer, ikke har hatt tidligere organisere alle eksamener veiledning og dokumentasjon. Oppfølgingstjenesten ble våren 2012 engasjert til å finne kandidater til SPB fra sin målgruppe. Problemstillinger og alternativer Rekruttering Målgruppen for prosjektet er ungdommer mellom 18 og 24 år som er ute av skolen. Det er viktig at ungdommene er ute av skolen da vi ellers lett kunne komme i et konkurranseforhold med skolene. Det er ikke ønskelig. Videre var det i utgangspunktet et krav at ungdommene skulle ha bakgrunn fra utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk. Det ble holdt to møter i fylkestingssalen der inviterte ungdommer fikk informasjon om prosjektet. I ettertid ble de som fant tilbudet interessant, intervjuet enkeltvis av SPB. De som gjennom intervjuet viste at de kunne ha gjennomføringsevne og var motivert, fikk tilbud om plass. Disse ble tatt inn som elever med de rettighetene det medfører. (Gratis skolebøker, PC, skoleskyss) Ved skolestart var det 19 ungdommer på klasselista. 18 elever møtte opp. Noen av elevene var da allerede godt i gang med å hente opp fellesfag på et intensivkurs som startet i begynnelsen av august på Jessheim videregående skole. Flere i elevgruppen hadde til dels store problemer med seg fra tidligere. De aller fleste hadde droppet ut av skolen noen opp til tre ganger. I rapporten fra SPB heter det: I tillegg til en generell vanskelighet med å bryte opp fra uvirksomhetens vaner og lage en ny døgnrytme, tror vi også at mer spesifikke problemer gjorde seg sterkt gjeldende: Stoffbruk, spilleavhengighet, og psykiske problemer. Alt dette ga seg følgende utslag i fravær som for de 18 gjenværende den 16. oktober 2012 så slik ut: Tallene langs x-aksen refererer seg til den enkelte elev, langs y-aksen er % fravær. Ved utgangen av første termin oppsummerer SPB situasjonen slik: Ny elev ble tatt inn i oktober. 7

8 To elever ble tatt inn i månedsskiftet november/desember. Forutsetningen for så vidt sent inntak var at de helt eller delvis hadde gjennomført Vg1 BA. Dette inntaket var ikke vellykket. Den ene av de to deltok i klassen en dag, den andre en håndfull dager. En elev sluttet å møte på skolen før jul. Det lyktes ikke å få kontakt i han. To andre elever sto fortsatt på klasselisten ved utgang første termin, men var i praksis sluttet å møte opp. I sin rapport oppsummerer SPB utfordringene slik ved skoleslutt: Vi så ved skoleslutt at de som allerede i midten av oktober hadde voldsomt fravær, var de samme som enten sluttet underveis, ikke fikk vurdering i alle fag, eller hadde for stort fravær til å få læreplass. Opplæringstilbudet Som nevnt over fikk de elevene som manglet karakter i fellesfagene fra Vg1 tilbud om intensivkurs fra begynnelsen av august ved Jessheim videregående skole. I tillegg arrangerte skolen før jul tverrfaglig eksamen fra Vg1 for dem som ikke hadde beståttkarakter i programfagene. Åtte elever besto alle fellesfagene, sju besto tverrfaglig eksamen. Våren 2013 hadde sju elever bestått alle fag også i Vg2 byggteknikk. En elev som startet i oktober 2012, hadde to fellesfag fra Vg1 hengende, men har bestått disse høsten På byggeplassen (Eventyrtunet ved Triaden i Lørenskog) der elevene har hatt tilhold, fikk elevene, etter at de hadde fått arbeidstøy, følgende sikkerhetskurs: Livreddende førstehjelp, personlig verneutstyr, kurs i farlig verktøy, varme arbeider, stropp og anhuking og brukerkurs stillas. SPB sto videre for opplæringen i programfagene og prosjekt til fordypning i samsvar med læreplanene i Vg2 byggteknikk. Grunnet ulike omstendigheter knyttet til Veidekkes organisering av byggeprosjektet på Eventyrtunet, var det ikke så enkelt å integrere elevene i arbeidslagene på byggeplassen. Det ble derfor til at klassen påtok seg begrensede deler av bygget. Blant annet fikk klassen hovedansvaret for forskaling, armering og støping av braketter som fasademursteinene skulle hvile på. Den største enkeltoppgaven var hovedansvaret for nedkjøringsrampen til garasjekjelleren. Noen av elevene var i samme periode med tømrerne og deltok i arbeidet med klimavegger og skillevegger. Oppfølging av elevene Det betydelige fraværet som enkelte elever hadde allerede tidlig på høsten, viste seg i praksis vanskelig å få bukt med. Alle elever som ikke meldte fraværet sitt til SPB ble kontaktet av SPB samme formiddag. Men til tross for denne oppfølgingen av elevene fortsatte fraværet. I sin rapport skriver SPB: Det er en selvfølge at det i skoleverket brukes mer energi på de som sliter tyngre enn andre. Det vi fra vår side nok undervurderte var tyngden av problemer i klassen samlet. Vi var nok ikke forberedt på alle utfordringer det gir å samle en forholdsvis stor gruppe elever mellom 18-24, der det tydeligste fellestrekket er at de har droppet ut, og for manges vedkommende har tilbrakt flere år med null aktivitet, og ingen normal døgnrytme. Mange av disse fikk da også beskjed ved oppstart av 2. termin at vi så ingen mulighet til å formidle dem ut som lærlinger. Det ble brukt svært mye energi og tid på elever som vi tidlig fryktet ikke ville klare seg. Noe av denne tidsbruken gikk ut over elever som selv om de oppfylte kravene til læreplass, likevel hadde behov for særskilt oppfølging. På dette området har AVO, Jessheim videregående skole og SPB i en oppsummering av skoleåret blitt enige om at SPB i inneværende skoleår skal engasjere det store hjelpeapparatet 8

9 som skolene (her ved Jessheim videregående skole) har tilgjengelig, i langt større grad når elever viser tegn på et stigende fravær. Alle partene tror at det vil kunne føre til at flere kan hentes inn igjen eller at de alternativt kan få hjelp med sine ulike problemer. Status ved skoleslutt I 2. termin hadde elevene faget prosjekt til fordypning i form av hele dager i perioden fra oppstart av terminen og frem til slutten av april. På grunn av det omfattende fraværet som noen elever hadde fått, ble kun sju elever formidlet til andre byggeprosjekter innenfor Veidekkesystemet. De øvrige 8 som var igjen, fikk opplæringstilbudet dekket ved Eventyrtunet. Da perioden med prosjekt til fordypning var avsluttet ble de resterende ukene brukt til å forberede obligatorisk tverrfaglig eksamen. Ni elever gjennomførte og besto denne eksamen som ble organisert av Jessheim videregående skole, men gjennomført på Eventyrtunet. I avslutningsperioden på skoleåret fikk seks av klassens elever tilbud om lærekontrakt under forutsetning av at skoleåret ble fullført og alle fag bestått. Det var elevenes innsats og fremmøte i perioden med faget prosjekt til fordypning som ledet til kontraktene. Fem av dem fikk læreplass i Veidekke, en i NCC. To elever, som hadde valgt tømrer som sitt fag, hadde ved avslutningen av skoleåret ennå ikke fått lærekontrakt til tross for at de tilfredsstilte kravene som SPB hadde satt, men SPB står ved sitt løfte og jobber med læreplass til disse. Erfaringene med formidling av tømrerlærlinger har ført til at SPB for inneværende år ( ) ikke lenger tilbyr elevene å velge tømrerretningen i sin opplæring ved SPB. Skoleskyss Siden deltakerne i SPB hadde elevstatus, innebar det at de samme reglene som gjelder for ordinære elever i skole også gjaldt for disse elevene. Det innebærer at elever som i gjennomsnitt har mer enn 15 timer reise- og ventetid i løpet av en uke, har krav på alternativ skyss i praksis vil det si drosje. Disse kostnadene bæres av transportbudsjettet til Ruter. Fem av elevene på SPB tilfredsstilte kravene til å få drosje. Grunnen var at flere av elevene bodde i utkanten på Øvre Romerike mens SPB holdt til ved Triaden på Lørenskog. Totalt gikk det 1,1 millioner kroner fra Ruters transportbudsjett til dekning av individuell drosjereise for de fem elevene gjennom året. Denne summen kommer på toppen av de tre millionene som fylkestinget bevilget høsten Transportkostnaden vurderes som betydelig i forhold til antall elever. Oppsummering av skoleåret I sin oppsummering av skoleåret skriver Jessheim videregående skole: 7 fullfører og består alle fag har fått læreplass 1 startet senere og skal ta matematikk og naturfag på intensivkurs i august har fått læreplass I tillegg fullfører og består 3 elever alle fellesfagene. Hovedårsaken til at ikke flere fullfører og består er fravær. Fraværet for mange har vært uakseptabelt høyt. 6 elever får nedsatt i orden grunnet dette. I tillegg påpeker Jessheim videregående skole at SPB har gitt elevene 6 kurs med kursbevis/sertifisering. Dette er kurs og sertifiseringer som mange arbeidsplasser etterspør og vil kunne hjelpe dem ut i arbeid. I et felles oppsummeringsmøte gikk AVO, Jessheim videregående skole og SPB gjennom erfaringene fra skoleåret Det er enighet om at en del forhold skal løses annerledes inneværende skoleår. Uten å gå i detalj om disse dreier dette seg blant annet om oppfølging av elevene, styrking av tilknytningen til produksjonen i byggeprosjektet og behovet for å inngå et samarbeid med også andre bedrifter. 9

10 For AVO reises følgende problemstillinger etter erfaringene første skoleår. Det viser seg å være problemer med rekrutteringen til tilbudet. Skoleåret startet SPB med 6 elever. Per i dag (1. oktober) er det 17 på klasselista, men det viste seg problematisk å få elever på plass til skolestart. som i år var satt til 26. august. Halvparten av elevene fikk læreplass, og alle fikk med seg nyttige kurs for arbeidslivet. Videre har de som ikke fikk læreplass, fått dokumentasjon på at deres kompetanse er utvidet med nye fag som er bestått. Økonomi Fylkestinget bevilget 3 mill. kr til tilbudet per år. I tillegg har skoleskyss i skoleåret krevd 1,2 mill. kr. For 4,2 mill. kr har vi fått åtte ungdommer som er rekruttert til læreplass, og sju som har fått en bredere kompetanse enn de hadde da de startet SPB. Kostnadene ved tilbudet betraktes som vesentlige. Fylkesrådmannens anbefalinger Før tilbudet videreføres utover inneværende skoleår foretas det en evaluering, når vi ser hvor mange som fullfører og får læreplass inneværende år. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Brita Schatvet Vedlegg: Utrykte vedlegg: 10

11 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 101/13 Fylkesting /13 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /13 Yrkesopplæringsnemnda Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret Innstilling Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus for skoleåret tas til orientering. Bakgrunn og saksopplysninger I forbindelse med endring i Opplæringsloven våren 2009, ble utvidet til også å omhandle en tilstandsrapport som kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å utarbeide årlig. Opplæringsloven sier at fylkeskommunens tilstandsrapport skal behandles av fylkestinget som ansvarlig skoleeier. Opplæringsloven sier videre at tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Fylkesrådmannen ser det som formålstjenlig at tilstandsrapporten omhandler foregående skoleår, og at den behandles politisk på høsten før økonomiplanen. Det har vært en forutsetning at data til tilstandsrapporten skal hentes fra tilgjengelige kilder som Skoleporten. Imidlertid er ikke nasjonale data oppdatert med siste års data når vi ønsker å legge den fram for behandling. Kilder som Skoleporten kan derfor i liten grad benyttes. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at utarbeidelse av tilstandsrapporten ikke skal pålegge skolene merarbeid i form av ekstra rapportering. Arbeidet med rapporten er derfor utelukkende gjort i sentraladministrasjonen. De kildene som er brukt er fylkeskommunens data om gjennomføring og karakterutvikling, Statistisk sentralbyrå, Skoleporten, samt resultater fra den nasjonale Elevundersøkelsen. Oslo, Tron Bamrud 11

12 fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg: Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret Rapporten distribueres på nytt med ny lay-out så snart den er klar. Vedlegg 1 Tilstandsrapport for videregående opplæring skoleåret

13 TILSTANDSRAPPORT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I AKERSHUS SKOLEÅRET

14 Forord Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunes regi. Kapittel 1 gir informasjon om fylket som helhet. Dette kapittelet kan også sees på som en leseveiledning for resten av rapporten. De ulike datagrunnlagene blir beskrevet i dette kapitlet. Kapittel 2 presenterer data for fylkeskommunens 34 videregående skoler. Kapittel 3 omhandler opplæring i bedrift og kapittel 4 omhandler voksenopplæringen i Akershus. Formålet med tilstandsrapporten er todelt. På den ene siden skal fylkestinget få en detaljert og samlet oversikt over styringsdataene i henhold til mål og resultatkrav i økonomiplanen. De målene samt måloppnåelsen som denne rapporten behandler, er gjengitt nedenfor. I tillegg skal fylkestinget få presentert utfyllende data om elevenes/lærlingenes gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Prosjektet har fått navnet Ny GIV, og indikatorer fra prosjektet blir omtalt i rapporten. Innledning Mål og måloppnåelse Andelen elever som fullfører og består økes fra 81,1 prosent (resultatet i 2011) til 82 prosent. Måler er nådd: Andel som fullførte og besto skoleåret økte til 82,6 prosent. Andelen elever på studieforberedende utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 82,6 prosent (resultatet i 2011) til 83 prosent. Målet er nådd: Andel elever som fullførte og besto skoleåret på de studieforberedende utdanningsprogrammene økte til 84,2 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består økes fra 78,5 prosent (resultatet i 2011) til 80 prosent. Målet er ikke nådd: Andel elever som fullførte og besto skoleåret på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene økte til 79,5 prosent. Antallet hevinger av lærekontrakter og opplæringskontrakter overstiger ikke 7 prosent av det totale antallet kontrakter. Målet er nådd: 172 kontrakter ble avbrutt i 2012 mot 171 i prosent av de løpende kontraktene ble avbrutt i 2012, mot 7,4 prosent i Andelen søkere som Akershus fylkeskommune formidler til læreplass økes fra 65,8 prosent (2010) til 67 prosent. Målet er nådd: 70,7 prosent av søkerne er formidlet til læreplass i 2012, mot 67,3 prosent i

15 Alle elever med fullført og bestått, som søker læreplass og opplæringskontrakter i helsearbeiderfaget skal få dette. Målet er nådd: Alle har fått læreplass i Flere voksne med minoritetsbakgrunn skal få norskopplæring og flere voksne med rett skal få yrkesfaglig opplæring. Målet er nådd: Alle får tilbud om forsterket norsk og engelsk. Voksne med rett som søker får tilbud om yrkesfaglig opplæring forutsatt at tilbud blir igangsatt. Grunnskoleelever som får tilbud om å ta fag på videregående nivå skal økes fra 111 (skoleåret ) til 130. Målet er nådd: Det er 272 grunnskoleelever som har fått til om å ta fag på videregående nivå skoleåret Det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershus-skolen Målet er ikke nådd: Det finnes mobbing ved våre skoler, men alle skolene har rutiner og handlingsplaner for å håndtere mobbing. Om tilstandsrapporten, datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elevdata er hentet fra fylkets inntaks- og formidlingssystem, VIGO. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Ved registrering av fravær skal elevens fravær omgjøres fra timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av dagen. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. For å beskrive gjennomføring, har vi benyttet data fra VIGO. Dette er data som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Akershus fylkeskommune gjennomfører årlig flere undersøkelser for å måle kvaliteten i skolen. Skoleåret ble Elevundersøkelsen og Undervisningsevalueringen gjennomført. Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i rapporten. Noen av spørsmålene i undersøkelsen er frivillige. Hvis skolen ikke har inkludert disse, vil det framkomme som manglende data. 3 15

16 Undervisningsevalueringen gjennomføres av Akershus fylkeskommune. Hensikten er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Utdanningsprogram Kode Beskrivelse ID Idrettsfag MD Musikk, dans og drama ST Studiespesialisering PB Påbygging til generell studiekompetanse BA Bygg- og anleggsteknikk DH Design og håndverk EL Elektrofag HS Helse- og sosialfag MK Medier og kommunikasjon NA Naturbruk RM Restaurant- og matfag SS Service og samferdsel TP Teknikk og industriell produksjon Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn

17 Innhold Forord... 2 Innledning... 2 Mål og måloppnåelse... 2 Om tilstandsrapporten, datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser... 3 Innhold Videregående opplæring i Akershus Videregående skoler Asker videregående skole Bjertnes videregående skole Bjørkelangen videregående skole Bleiker videregående skole Drømtorp videregående skole Dønski videregående skole Eidsvoll videregående skole Eikeli videregående skole Frogn videregående skole Holmen grunn- og videregående skole Hvam videregående skole Jessheim videregående skole Kjelle videregående skole Lillestrøm videregående skole Lørenskog videregående skole Mailand videregående skole Nadderud videregående skole Nannestad videregående skole Nes videregående skole Nesbru videregående skole Nesodden videregående skole Roald Amundsen videregående skole Rosenvilde videregående skole Rud videregående skole Rælingen videregående skole Sandvika videregående skole Skedsmo videregående skole Ski videregående skole

18 Stabekk videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole Vestby videregående skole Ås videregående skole Opplæring i bedrift Opplæring organisert for voksne Vedlegg Oppegård videregående skole har skiftet navn til Roald Amundsen videregående skole 6 18

19 1. Videregående opplæring i Akershus Akershusskolene elever, en økning på 458 fra året før 82,6 av elevene fullfører og består Gjennomsnittlig elevfravær var 9,3 dager og 31,2 timer 3043 pedagogisk ansatte og 755 ansatte i andre stillinger Regulert budsjett kroner Regnskap kroner Forbruk 98,9 prosent Skoleeier følger opp alle skolene gjennom styringsdialog annet hvert år. Data fra tilstandsrapporten, sammen med resultater fra medarbeiderundersøkelsen, sykefravær og kompetanseplaner danner grunnlag for dialogen. Det skrives protokoll fra møtet som viser hva skolen lykkes med og hvilke utfordringer det skal arbeide videre med. Punktene i protokollen gjengis under presentasjonen av hver skole i denne rapporten. Noen forbedringspunkter gjelder for flere skoler, disse er: Øke andelen elever som fullfører og består Sikre at kompetanseutviklingstiltak gir bedre praksis i klasserommet Vurdering Forebygge og håndtere mobbing Styrke arbeidsfellesskapet, relasjoner, kommunikasjon Fravær Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 9,3 dager og 31,2 timer. Fraværet var litt høyere enn foregående skoleår, da fraværet var 9,1 dager og 29,8 timer. Elevenes fravær øker fra Vg1 til Vg3. Påbygging til generell studiekompetanse er det programområdet med høyest fravær. Universitetsskoler Fem av fylkets videregående skoler ble i desember 2011 valgt ut til å være universitetsskoler. Intensjonen med ordningen er samarbeid med Universitetet i Oslo om å heve kvaliteten på lektorutdanningen. Forsering av fag Kunnskapsløftet gir elever mulighet til å ta fag på et høyere nivå enn de faktisk går på. Skoleåret har 272 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 167 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 75 prosent av disse elevene oppnådde karakteren 5 eller 6. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. 7 19

20 Ny GIV Kunnskapsdepartementet etablerte i 2010 et treårig prosjekt for å øke Gjennomføringen I Videregående opplæring «Ny GIV». Ved oppstart av Ny GIV ble det satt nasjonale mål for fire indikatorer; fullført og bestått innen fem år samt mål for tre overgangsindikatorer. Fullført og bestått innen fem år etter påbegynt videregående opplæring For indikatoren «Fullført og bestått innen fem år» er det nasjonale målet å øke denne gjennomføringen fra 69 prosent for de som startet i videregående opplæring i 2004, til 75 prosent for de som startet i videregående opplæring i Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring Ikke fullført Fortsatt i videregående opplæring etter 5 år Fullført på mer enn normert tid Fullført på normert tid Akershus Nasjonalt Nasjonalt viser tallene at gjennomføringen ikke er høyere for 2007-kullet, som er de sist tilgjengelige tallene, sammenlignet med 2004-kullet. For Akershus har gjennomføringen økt fra 73 prosent for 2004-kullet til 74 prosent for 2007-kullet. Det er imidlertid fortsatt litt tidlig å se effekten av Ny GIV i denne indikatoren. Overganger mellom trinnene i videregående skole For bedre å kunne følge elevenes utvikling i den tiden de er i den videregående skolen, ble det etablert nye indikatorer for overgangen mellom trinnene. For indikatoren «Overgang» ble det satt nasjonale mål. Overgang fra: Vg1 til Vg2 økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 83,8 prosent i Vg2 til Vg3/lære økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 79,9 prosent i Vg3 til studiekompetanse/lære økes med 2 prosentpoeng i 2013, fra 70,8 prosent i Figuren under oppsummerer alle overganger fra skoleåret til skoleåret

21 Figuren er hentet fra Gjennomføringsbarometeret og utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Kommentarer til figuren: De aller fleste begynner i videregående opplæring rett etter grunnskolen, både i Akershus (97,9 prosent) og nasjonalt. En litt høyere andel elever i Akershus følger ordinær progresjon på alle trinn sammenlignet med nasjonalt nivå. Bortsett fra de som sluttet i løpet av Vg3, har Akershus lavere andeler som sluttet, både i løpet av et skoleår og mellom skoleår. Bortsett fra på Vg3, er det en lavere andel som går om igjen sammenlignet med nasjonalt nivå. Repetisjon på Vg1 oftere skyldes feilvalg. At flere går om igjen på Vg3 kan bety at elevene trenger et år ekstra for å fullføre og bestå. Dette kan i neste omgang føre til at indikatoren fullført og bestått innen fem år øker. Gjennomføring Karakterutvikling og gjennomføring varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammer. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som gir variasjon i karakterutvikling og gjennomføring mellom skolene. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 77,4 78,2 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 Holder på 1,1 1,1 2,0 1,1 1,5 1,0 Ikke bestått 18, ,6 8,9 7,5 7,7 5,8 Mangler grunnlag 6,5 7,0 6,6 7,2 Avbrutt opplæring 4,3 4,3 3,8 3,2 3,1 3,2 3,4 Alternativ opplæringsplan 0,3 0,4 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 Andelen som har fullført og bestått er økt til 82,6 prosent. Det er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. I midlertid har også andelen som har sluttet i løpet av året har økt noe sammenlignet med året før. 9 21

22 Andel fullført og bestått i prosent Utdanningsprogram Studieforberedende 81,4 81,1 82,6 82,1 84,2 Yrkesfaglige 75,9 76,1 78,5 78,4 79,5 Totalt 79,4 79,3 81,1 80,8 82,6 Det er større andel som fullfører og består de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og for begge grupper har andelen fullført og bestått gått opp i Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus RM SS TP NA MK HS DH EL BA PB MD ST ID Prosent Fullført og bestått Holder på Ikke bestått Mangler grunnlag Avbrutt opplæring Alternativ opplæringsplan Figuren viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 71,3 prosent av elevene på Design og håndverk fullførte og besto, var andelen for naturbrukelevene 87,6 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 64,9 prosent av disse elevene fullførte og besto i Dette er en forbedring på hele 7,6 prosentpoeng fra året før. Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 86,1 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 81,9 prosent, mens andelen på Vg3 var 78,9 i Læringsresultat Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram som har fullført og bestått. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,14 4,14 4,15 4,15 4,12 4,15 4,15 Gjennomsnittskarakter ut 4,04 4,04 4,07 4,07 4,08 4,10 4,11 Karakterutvikling -0,1-0,10-0,08-0,10-0,04-0,05-0,

23 Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært noe mindre negativ de tre siste skoleårene. Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 Musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,62. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,23 i snitt). Det er imidlertid denne gruppen, sammen med Bygg og anleggsteknikk Vg1 og Design og håndverk, som økte snittet sitt mest. Karaktersnittet for disse gruppene økte med mellom 0,38 og 0,43 karakterpoeng. Gjennomsnittskarakter i de fellesfagene hvor elever har hatt eksamen Standpunkt karakter Skoleår Skriftlig eksamen Antall elever Standpunkt karakter Skriftlig eksamen Antall elever Engelsk Vg1 studieforberedende 4,49 3, ,35 4, Engelsk Vg2 yrkesfaglig 3,94 3, ,71 3, Matematikk praktisk Vg1 yrkesfaglig 3,45 3, ,39 2, Matematikk praktisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,25 2, ,38 2, Matematikk teoretisk Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2,71 2,14 7 3,70 2,90 10 Matematikk praktisk Vg1 studieforberedende 3,48 2, ,44 2, Matematikk teoretisk Vg1 studieforberedende 4,01 3, ,92 3, Matematikk praktisk Vg2 studieforberedende 3,64 3, ,66 2, Norsk Vg2 yrkesfaglig 3,52 3, ,62 3, Norsk hovedmål Vg3 studieforberedende 3,89 3, ,89 3, Norsk sidemål Vg3 studieforberedende 3,68 3, ,61 3, Norsk hovedmål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,30 2, ,34 2, Norsk sidemål Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 3,00 2, ,96 2, Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut for å ha eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i så godt som alle disse fellesfagene. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten