Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato:

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Yrkesopplæringsnemnda Møtested: Schweigaards gate 4 Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: Tid: 14:00 1

2 Saksliste Saksnr Tittel PS 23/18 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret PS 24/18 Opplæringstilbudet PS 25/18 Søknad fra Omsorgsverket AS om godkjenning som opplæringskontor og selvstendig lærebedrift PS 26/18 Prøvenemnder for lærekandidater - oppfølging av orienteringsnotat 8/18 PS 27/18 Høring om endring i 12-3 i opplæringsloven om oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemndene NOT 12/18 Oversikt over nye lærebedrifter i perioden 5. til 11. oktober

3 3

4 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 134/18 Fylkesting /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Yrkesopplæringsnemnda Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret Forslag til vedtak Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret tas til orientering. Bakgrunn og saksopplysninger Opplæringsloven omhandler en tilstandsrapport som kommuner og fylkeskommuner er pliktige til å utarbeide årlig. Opplæringsloven sier at fylkeskommunens tilstandsrapport skal behandles av fylkestinget som ansvarlig skoleeier. Opplæringsloven sier videre at tilstandsrapporten skal inneholde opplysninger om læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Fylkesrådmannen ser det som formålstjenlig at tilstandsrapporten behandles politisk på høsten, sammen med Økonomiplanen (ØP), og omhandler foregående skoleår. Tilstandsrapporten skal også være kunnskapsgrunnlag for Plan for videregående opplæring. Det har vært en forutsetning at data til tilstandsrapporten skal hentes fra tilgjengelige kilder som bl.a. Skoleporten. Nasjonale kilder er imidlertid foreløpig ikke oppdatert med siste års data. Kilder som Skoleporten kan derfor i begrenset grad benyttes. Fylkesrådmannen har lagt vekt på at utarbeidelsen av tilstandsrapporten ikke skal pålegge skolene merarbeid i form av ekstra rapportering. Arbeidet med rapporten er derfor gjort i fylkesadministrasjonen basert på tilgjengelige kilder. De kildene som er brukt er fylkeskommunens statistikksystem Hjernen & Hjertet og Skoleporten. Oslo, Knut Sletta 4

5 fylkesrådmann Saksbehandler: Jorunn Lajord Vedlegg 1 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus, skoleåret

6 Tilstandsrapport for videregående opplæring i Akershus Skoleåret

7 Forord Det stilles store krav til kvalitet i akershusskolen når det gjelder samfunnsoppdraget, læringsprosessene og resultatene for elevene og lærlingene våre. Tilstandsrapporten for videregående opplæring skal gi fylkestinget, som ansvarlig skoleeier, kunnskap om opplæring i fylkeskommunens regi. Med utgangspunkt i et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten i opplæringen, kan skoleeier følge utviklingen i sektoren på en god måte. Tilstandsrapporten omtaler gjennomføring, resultater og læringsmiljø. Det går bra i akershusskolen. Vår helhetlige satsing har gitt resultater, og stadig flere ungdommer fullfører og består videregående opplæring samtidig som elev- og lærlingundersøkelsen viser at de trives og har et godt læringsmiljø. Vi ser en positiv karakterutvikling både fra grunnskolene og i videregående skole, og det er økt sammenheng og kvalitet i det 13-årige opplæringsløpet. Tilstandsrapporten for skoleåret viser at videregående opplæring i Akershus er i god utvikling. Vi er ledende på nasjonalt nivå når det gjelder fullført og bestått. Likevel viser dette også de utfordringene vi har når det gjelder å få flere ungdommer til å fullføre og bestå. Elev- og Lærlingundersøkelsen viser at vi har en positiv utvikling innen læringsmiljø. Dette er en svært viktig indikator som viser at vi evner å balansere forventninger og støtte i elevenes og lærlingenes læringsarbeid. Solid utvikling innen videregående opplæring tar utgangspunkt i få og tydelige mål som gir retning for opplæring innen skole og bedrift i Akershus: Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. Denne tilstandsrapporten er bygget opp rundt disse strategiske målene. Første del av rapporten presenterer de ulike områdene innen videregående opplæring for fylkeskommunen som helhet. Andre del av rapporten presenterer resultater for den enkelte videregående skole. Tilstandsrapporten er med og danner grunnlaget for plan for videregående opplæring, denne skal gi retning for videre kvalitetsutvikling av videregående opplæring i Akershus, mens tilstandsrapporten oppsummerer forrige skoleår. Dermed danner økonomiplanen, tilstandsrapporten og plan for videregående opplæring skoleeier et godt grunnlag for helhetlig kvalitetsutvikling. John Arve Eide fylkesdirektør for videregående opplæring 1 7

8 Mål og måloppnåelse Resultatkrav Andelen elever som fullfører og består er økt fra 85,5 prosent i 2017 til 87,0 prosent. Andelen elever på studieforberedende som fullfører og består er økt fra 86,4 prosent i 2017 til 88,0 prosent. Andelen elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som fullfører og består er økt fra 83,6 prosent i 2017 til 84,0 prosent. Andelen elever som fullfører og består Vg3 påbygg er økt fra 66,7 prosent i 2017 til 71,0 prosent. Færre elever, lærlinger og lærekandidater rapporterer i elev- og lærlingundersøkelsene at de blir mobbet. Flere elever rapporterer i elevundersøkelsen at de opplever en positiv relasjon til lærer og medelever. Radikalisering eller voldelig ekstremisme aksepteres ikke ved de videregående skolene. Andel som tegner lærekontrakt av elever fra Vg2 yrkesfag (ikke medregnet MK) øker fra 32 prosent i 2015 til 40 prosent. Andel søkere til læreplass som formidles har økt fra 75 prosent i 2016 til 77 prosent i Andel lærlinger som består fag-/svenneprøve har økt fra 94 prosent i 2016 til 95 prosent. Flere elever opplever relevans i opplæringen. Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater opplever å få god faglig oppfølging øker fra 3,9 (snitt ) til 4,0. Resultatet fra lærlingundersøkelsen om at lærlinger og lærekandidater er godt forberedt til læretiden øker fra 3,6 (snitt ) til 3,8. Resultatet i elevundersøkelsen om vurdering for læring skal øke fra 3,4 (snitt høsten 2014) til 4,0. Måloppnåelse 86,6 prosent av elevene fullførte og besto skoleåret ,0 prosent av elevene på de studieforberedende utdanningsprogrammene fullførte og besto skoleåret ,9 prosent av elevene på de yrkesfaglige utdanningsprogrammene fullførte og besto skoleåret ,8 prosent av elevene på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse fullførte og besto skoleåret Andel elever på Vg1 som rapporterer at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere har økt fra 3,5 til 3,9 prosent i Andelen lærlinger som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, har gått opp fra 3,2 prosent i , til 4,0 prosent i Det er like mange som rapporterer at de har en positiv relasjon til lærere og medelever i som i Det er ingen rapporter om voldelig ekstremisme og radikalisering ved videregående skoler i Akershus. Skolene arbeider aktivt og systematisk med forebyggende tiltak for å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. 41 prosent av elever fra Vg2 yrkesfag har tegnet lærekontrakt høsten ,8 % av søkerne med ungdomsrett var formidlet til læreplass per. 1. okt Foreløpige tall viser at 90,4 prosent av lærlingene besto fag-/svenneprøven i På en skala fra 1 til 5 er snittet 3,6 på at elevene opplever relevans i opplæringen i Det er samme snittet som tidligere år Lærlinger som opplever å få god faglig veiledning har gått opp fra 3, til 3,9 i Hvis alle skulle rapportere om god oppfølging, skulle skåren vært 5. Lærlinger som opplever at de er godt forberedt til læretiden er 3,6 både i og I elevundersøkelsen er snittet for indikatoren vurdering for læring 3,5 i

9 Datagrunnlag, kilder, begreper og forkortelser Tilstandsrapporten gir en kort faktapresentasjon av hver skole sammen med resultater på de mest relevante områdene gjennomføring, læringsresultater og læringsmiljø. Dataene i rapporten er hentet fra ulike kilder og bearbeidet av fylkeskommunen sentralt. Skolene har hverken rapportert eller kommentert rapporten underveis. Elev- og lærlingedata er hentet fra Hjernen & Hjertet. Dette er et statistikksystem som er utviklet for 17 av fylkeskommunene i Norge, men tall for alle fylkeskommunene er inkludert i nasjonale tall. Statistikksystemet gjør at vi i større grad enn tidligere kan sammenligne oss med alle fylker i Norge. Dette er data som tilsvarer det som leveres til Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet og brukes i offisiell statistikk. Data blir bearbeidet litt forskjellig av oss og av Statistisk sentralbyrå/utdanningsdirektoratet, og resultater kan derfor bli litt forskjellig når de hentes fra ulike kilder. Data om ansatte og regnskap er hentet fra regnskapssystemet Agresso. Tall for gjennomføring etter fem år, Elevundersøkelsen og Lærlingundersøkelsen er hentet fra Skoleporten som er Utdanningsdirektoratets statistikkportal. Følgende forkortinger blir brukt i denne rapporten: Trinn Vg1 Videregående trinn 1 Vg2 Videregående trinn 2 Vg3 Videregående trinn 3 3 9

10 Innhold Side Forord...1 Innhold...4 Videregående opplæring i Akershus Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift.9 2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser...21 Videregående skoler...27 Asker videregående skole...27 Bjertnes videregående skole...30 Bjørkelangen videregående skole...33 Bleiker videregående skole...36 Drømtorp videregående skole...39 Dønski videregående skole...42 Eidsvoll videregående skole...45 Eikeli videregående skole...48 Frogn videregående skole...51 Holmen grunn- og videregående skole...54 Hvam videregående skole...56 Jessheim videregående skole...59 Kjelle videregående skole...62 Lillestrøm videregående skole...65 Lørenskog videregående skole...68 Mailand videregående skole...71 Nadderud videregående skole...74 Nannestad videregående skole...77 Nes videregående skole...80 Nesbru videregående skole...83 Nesodden videregående skole...86 Roald Amundsen videregående skole...89 Rosenvilde videregående skole...92 Rud videregående skole...95 Rælingen videregående skole...98 Sandvika videregående skole Skedsmo videregående skole Ski videregående skole

11 Stabekk videregående skole Strømmen videregående skole Sørumsand videregående skole Valler videregående skole Vestby videregående skole Ås videregående skole Vedlegg

12 Videregående opplæring i Akershus Akershus fylkeskommune er landets største skoleeier på videregående nivå. Fylkeskommunen har ansvar for 34 videregående skoler. 12 av disse er i Asker og Bærum, 7 i Follo og 15 på Romerike. Skoleåret hadde fylkeskommunen om lag elever. Ved de videregående skolene var det 3147 pedagogisk ansatte og 809 ansatte i andre stillinger, totalt 3956 ansatte. Skolenes regulerte budsjett for 2017 var på 3 472,9 mill. kr, regnskapet viser at det ble brukt 3 460,4 mill. kr som gir et forbruk på 99,6 prosent. Akershus fylkeskommune samarbeider med 575 selvstendige bedrifter og 1480 medlemsbedrifter i 66 opplæringskontor fordelt på 92 lærefag. Tilskuddene til lærebedriftene var for 2017 på 219,2 mill. kr. Regulert budsjett var på 206,8 mill. kr som gav et merforbruk på 106 prosent. Merforbruket skyldes i hovedsak økte tilskuddssatser og økt aktivitet som følge av flere lærlinger. Ved utgangen av 2017 hadde vi ansvar for 2972 lærlinger i bedrift i Akershus. Det er ett veiledningssenter i hver region. Veiledningssentrenes oppgaver omfatter pedagogiskpsykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. De har også ansvar for oppfølging av lærlinger som får opplæring i bedrift. I tillegg har sentrene ansvar for veiledning av søkere til voksenopplæring. Karrieretjenesten tilbyr individuell karriereveiledning for brukere i hver region. Akershus fylkeskommune eier to folkehøgskoler, Romerike folkehøgskole og Follo folkehøgskole. De har 105 elever hver. Fagskolen i Oslo og Akershus ble etablert i 2014 med felles administrasjon og styre. Fagskole er en lovregulert nasjonal utdannelse og er et videreutdanningstilbud for fagarbeidere. Ny finansieringsordning trådde i kraft fra Finansieringen er nå ivaretatt via Kunnskapsdepartementet og det skal ytes tilskudd til alle fagskoler med administrasjonsadresse i Akershus. I var det 275 studenter ved de fem fylkeskommunale fagskolene. Skoleåret er følgende fagskoletilbud gjennomført på fylkeskommunale skoler: Rehabilitering, Hverdagsmestring, Helse og aldring - aktiv omsorg, Demens og alderspsykiatri, Oppvekst, Barn med særskilte behov, Målrettet Miljøarbeid, Verkstedsledelse, Veiledning av lærlinger, Logistikk, Planteproduksjon og driftsledelse, Økologisk landbruk, Natur og kulturbasert entreprenørskap og BIM teknikk (BygningsInstallasjonsModelering). Samtlige utdanninger er utviklet i samarbeid med aktuell bransje/næring. Fylkeskommunen er faglig og administrativt ansvarlig for både grunnskoleopplæring og opplæring på videregående nivå som gis innenfor kriminalomsorgen. Akershus fylkeskommune har ansvar for opplæringstilbudet ved Ila fengsel og sikringsanstalt og Ullersmo fengsel med underavdelinger. Det tilbys kompetansegivende kurs i tillegg til lovfestet opplæring. Opplæring for ungdom ved barneverns- og helseinstitusjoner er lagt til ulike fylkeskommunale skoler. Strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus Fylkestinget vedtok i Plan for videregående opplæring 2018 tre strategiske hovedmål for opplæringen i Akershus fylkeskommune: 1. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift. 2. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer. 3. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser. 6 12

13 Alle satsinger, strategier og tiltak som gjennomføres i akershusopplæringen skal derfor bygge rundt disse hovedmålene. Skal vi nå våre strategiske mål, må vi profesjonalisere alle ledd i organisasjonen. Å utvikle bedre praksis handler først og fremst om å dra mer målrettet, bevisst og langsiktig i samme retning. Det har vært viktig for skoleeier at disse strategiske hovedmålene har blitt stående over tid. Styringssystemet i Akershus fylkeskommune Tett kontakt mellom fylkesdirektøren og virksomhetene er viktig for skoleeier. Hvert år gjennomføres lederdialog. Dette er det regiondirektørene som er ansvarlige for. Et viktig formål med lederdialogen er godt samspill mellom skoleeier og hele ledergruppen for økt resultat-, prosess- og strukturkvalitet, samt motivere kontinuerlig utvikling og forbedring. Årshjul skoleoppfølging Mellom lederdialogene følger regiondirektørene opp virksomhetene. De viktigste temaene i lederdialogene sist skoleår var delingskultur både mellom skolene og internt på den enkelte skole, samt profesjonsutvikling. 7 13

14 Den gode akershusopplæringen For å nå de strategiske hovedmålene er det nødvendig med langsiktig og systematisk innsats. Det er viktig å se satsingene «den gode akershusskolen» og «Yrkesfagløftet» i sammenheng. Det betyr bl.a. at skolene har et betydelig ansvar for å sikre at søkerne til læreplass er tilstrekkelig kvalifiserte. De siste årene har akershusskolen arbeidet mye med forebygging av frafall. Samtidig som bevisstheten tilbakeføring til skole eller arbeid for elever har fått mer plass og gitt grunnlag for at initieringen av satsningen Kullansvar som skal bedre dette arbeidet. Det er i den forbindelse etablert fire knutepunktskoler som skal ha et særlig ansvar for å arbeide med tilbakeføring av ungdommene i sin region. Den gode akershusskolen Den gode akershusskolen er både en satsing og et teoretisk grunnlagsdokument for pedagogisk kvalitet. Formålet er økt profesjonalisering og felles oppfatninger av hva som kjennetegner god kvalitet på alle nivåer i organisasjonen. Mer konkret innebærer satsingen bl.a.: Et tydeligere skille mellom administrative og pedagogiske funksjoner på mellomledernivå. Tydelige forventninger til pedagogisk ledelse som er tett på praksisfeltet. Kjennetegn for «den gode økta», dvs. prinsipper for hva som er god undervisning og gir læring for alle elever. Program for bedre gjennomføring ble formelt avsluttet Et forsterket samarbeid med fylkeskommunene for å få flere elever til å fullføre og bestå videregående opplæring er videreført på en rekke områder. I målgruppen er både ungdom som står i fare for å falle fra videregående opplæring («forebygging») eller står utenfor opplæring og/eller arbeid («tilbakeføring). Det er særlig i overgangene det er viktig å iverksette tiltak. Når det gjelder forebygging, har dette klare paralleller til IKO-modellen (Identifisering Kartlegging Oppfølging) som er utviklet i Akershus. Modellen bygger på forskning på hva som kjennetegner frafallsutsatte elever. De som har et for dårlig grunnlag for å gå videre i utdanningsløpet blir 8 14

15 identifisert på grunnlag av bestemte kriterier. Etter dette kartlegger skolene nærmere årsakene til frafallsrisikoen og iverksetter skreddersydde tiltak for at elevene kommer på rett kjøl igjen. Våren 2016 ble det igangsatt et stort forskningsprosjekt på IKO-modellen. Akershus er mentor i prosjektet. Modellen prøves ut i fire andre fylkeskommuner (Aust-Agder FK, Hedmark FK, Oppland FK og Trøndelag FK) Et forskermiljø tilknyttet OsloMet følger prosjektet og har ansvaret for effektforskningen. I 2017 utkom to underveisrapporter i prosjektet. Det er for tidlig i utprøvingsperioden å konkludere sikkert på effektgraden. Et funn så langt i rapporteringene er imidlertid at IKO-modellen fører til mer struktur og systematikk i det elevrettede arbeidet. Når det gjelder ungdom som står utenfor opplæring og arbeid, har Akershus rigget prosjektet Kullansvar. Formålet med prosjektet er å sikre at flest mulig av ungdommene (hvert årskull) i Akershus får en kompetansegivende opplæring som gir dem en varig tilknytning til arbeidslivet. I hver hovedregion er det en såkalt knutepunktskole med kapasitet og kompetanse til å gi tilbakeførte ungdommer i regionen nødvendig oppfølging og utdanning. Hovedmålet er at de fullfører og består enten med vitnemål/fag- eller svennebrev, eller med planlagt grunnkompetanse. Et mer spisset tiltak er å tilby ny eksamensmulighet for elever som kommer fra Vg3 påbygging med stryk i ett eller to fag. Yrkesfagløftet Fag- og yrkesopplæringen får stor oppmerksomhet i Meld. St. 20, På rett vei, og i samfunnskontrakten for flere læreplasser ( ). Strategiplan for yrkesfagløftet i Akershus fylkeskommune (2016) har som formål og øke antall fagarbeidere dimensjonert etter arbeidslivets behov, og målsettingen i strategiplanen samsvarer godt med de nasjonale satsningene. De fem hovedmålene i strategiplanen er: 1. Vi vil øke interessen for yrkesfag hos elevene i Akershus 2. Vi vil øke andelen elever som søker yrkesfaglig utdanningsprogram som leder til yrker arbeidslivet har behov for 3. Vi vil øke andelen elever på yrkesfaglig Vg2 som har overgang til læreplass 4. Vi vil sikre en helhet i det 13/14-årige opplæringsløpet 5. Vi vil bruke det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet for fag- og yrkesopplæringen for å nå målene i yrkesfagløftet Avdeling for videregående opplæring har utarbeidet en tiltaksplan som konkretiserer hvordan vi jobber for å nå målene i yrkesfagløftet. Digital kompetanse I forbindelse med behandlingen av FT-sak 119/17, Årsbudsjett og ØP: "15. Digitalisering i skolen», ble det vedtatt å sette av 5 millioner i 2018 og deretter 7,5 millioner kroner i året i resten av ØP-perioden til en satsing på digitalisering i de videregående skolene i Akershus. For å sikre en best mulig bruk av midlene, ble det siste halvdel av skoleåret gjort en kartlegging av skolenes ståsted når det gjelder pedagogisk bruk av IKT. Kartleggingen ga grunnlag for en strategi der første skritt blir å få alle skolene opp på et likere nivå i løpet av skoleåret Dette innebærer at alle skolene skal arbeide spesielt for å øke kompetansen hos ledere og lærere det kommende skoleåret på følgende tre områder: 1. Digital samhandling innad i ledergruppen og i den enkelte avdeling på skolen 2. Digital vurdering for læring gjennom samarbeid på fagnivå 3. Digitale verktøy/læringsressurser gjennom samarbeid på fagnivå Skolene er tilført midler til frikjøp av en lokal ressurs som sammen med rektor skal sikre framdrift i arbeidet ved skolen. I tillegg er det etablert en ressursgruppe hos fylkesdirektøren som skal bistå 9 15

16 skolens ledere og lærere etter uttrykt behov. Skoleåret var i så måte viet til planlegging, mens selve arbeidet og gjennomføringen av satsingen ligger i de kommende tre skoleårene. Flest mulig elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring i skole og bedrift Gjennomføring i videregående opplæring Det finnes ulike måter å måle gjennomføring i videregående opplæring på. Den ene er å måle hvordan det gikk med et kull ungdommer som begynte i videregående opplæring et bestemt år. Etter fem år måles hva disse ungdommene har oppnådd av videregående opplæring. Oppnådd videregående kompetanse er både studiekompetanse og yrkeskompetanse. Yrkeskompetanse kan være skoleløp, men også oppnådd fag-/svennebrev. Siden det tar mange år før man får resultater etter indikatoren som er beskrevet over, er det også vanlig å måle hvordan det gikk med de elevene som gikk i videregående opplæring ett bestemt skoleår. Da ser man hvordan det gikk med alle elevene dette skoleåret, uavhengig av hvilket trinn i opplæringen de er på. Denne indikatoren kan måles tettere på avsluttet skoleår, og skolene kan sette inn tiltak raskere. Gjennomført innen fem år etter påbegynt videregående opplæring Figuren viser at elevene som begynte i offentlige videregående skoler i Akershus i større grad fullfører og består enn elever i Norge samlet sett. Av de elevene som startet sin videregående opplæring i Akershus i 2011, var det 79,5 prosent som hadde fullført og bestått innen fem år. For landet som helhet var det 73,9 prosent som fullførte på samme tid. I tillegg har utviklingen i Akershus vært bedre enn i landet som helhet. 5,3 prosentpoeng flere fullførte og besto av de som begynte i 2012 enn de som begynte i 2006 i Akershus. Økningen i landet som helhet var på 4,6 prosentpoeng

17 Fullført og bestått innen fem år, etter året for påbegynt videregående opplæring 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, Akersh us Nasjon alt Fullført på normert tid Fullført med planlagt grunnkompetanse Fullført ikke bestått Fullført på mer enn normert tid I opplæring fem år etter påbegynt Vg1 Sluttet Fullført og bestått Gjennomføring (fullført og bestått) varierer mye mellom de ulike utdanningsprogrammene. Skolene tilbyr ulike utdanningsprogrammer noe som i seg selv kan gi variasjon i gjennomføring mellom skolene. De tallene som følger her, bygger på gjennomføring for et skoleår. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Fullført og bestått 83,6 85,0 84,8 86,0 86,5 86,6 Fullført og ikke bestått 4,7 4,7 5,7 4,8 4,3 3,7 Mangler grunnlag 6,8 5,9 5,4 4,9 4,9 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 Holder på med utdanningen 1,4 1,3 1,3 1,6 1,4 1,7 Sluttet 3,3 3,1 2,7 2,7 2,8 2,7 Andelen som har fullført og bestått er økt til 86,6 prosent. Dette er en økning fra 83,6 prosent i skoleåret , og er den høyeste andelen som er målt siden innføringen av reform 94. Denne reformen ga alle elever rett til videregående opplæring. Andelen som ikke består er redusert sammenlignet med forrige skoleår. Det samme har andelen som har avbrutt opplæringen i løpet av året. Andelen som mangler grunnlag eler som holder på med utdanningen er noe økt

18 Andel som har fullført og bestått i prosent Alle fylker Studieforberedende utdanningsprogram 87,2 88,1 87,5 88,8 89,3 89,0 87,2 Påbygging til generell studiekompetanse 66,5 66,5 65,5 70,2 67,3 71,5 69,6 Yrkesfaglige utdanningsprogram 80,8 82,8 83,3 83,5 83,6 83,9 80,3 Akershus total 83,6 85,0 84,8 86,0 86,5 86,6 83,6 Tabellen viser at det er en større andel som fullfører og består i Akershus i , sammenlignet med alle fylker. Det gjelder alle de tre utdanningsretningene som er presentert i tabellen. Ser vi på fylkene hver for seg, så er Akershus blant de fylket i landet med høyest andel fullført og bestått. Andel som har fullført og bestått i prosent 90,0 85,0 80,0 75,0 70,0 Studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Yrkesfaglige utdanningsprogram Akershus total 65,0 60, Det er større andel som fullfører og består i de studieforberedende utdanningsprogrammene enn de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene er det bare skoledelen som er med i disse tallene. Påbygging til generell studiekompetanse er det utdanningsprogrammet som har lavest andel fullført og bestått, men vi har her hatt en positiv økning i andelen som fullfører og består

19 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant - og matfag Naturbruk Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet Figuren over viser at det er stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens 78,2 prosent av elevene på service og samferdsel fullførte og besto, var andelen for elevene på elektrofag 92,2 prosent. Påbygging til generell studiekompetanse er et programområde på Vg3 for elever som har gått to år på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette er et år med mange teoretiske fag, og mange av elevene på dette programområdet sliter med å bestå. 68,8 prosent av disse elevene fullførte og besto i Påbygging til generell studiekompetanse har også et programområde på Vg4. Dette er et påbyggår for de elevene som har fag-/svennebrev, og ble en rettighet i ,4 prosent av disse fullførte og besto skoleåret Elever som gikk på Vg1 hadde høyest andel fullført og bestått. Hele 88,5 prosent har bestått dette trinnet. På Vg2 fullførte og besto 86,9 prosent, mens andelen på Vg3 var 84,0 i Fravær Alle elevene har krav på undervisning i alle fag på alle trinn, og elevene har møteplikt til alle timer på alle trinn. Høyt fravær er en viktig årsak til at en del elever ikke fullfører og består videregående opplæring. I tillegg kan høyt fravær på videregående skole gi elevene vanskeligheter med å skaffe læreplass. Fravær kan også være en indikator på mistrivsel. Bare ved at elevene er til stede kan skolen gi elevene vurdering for læring og sikre et godt vurderingsgrunnlag. Skolene må derfor ha klare rutiner for hvordan man både fører og følger opp elevenes fravær

20 Kunnskapsdepartementet innførte en fraværsgrense for skoleåret Fraværsgrensen innebærer at hvis en elev har mer enn 10 prosent udokumentert fravær i et fag, vil han eller hun som hovedregel ikke har rett til halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget. Formålet med fraværsgrensen er å øke elevenes tilstedeværelse i undervisningen og redusere skulking. Fraværsgrensen innebærer også at elevene i større grad må dokumentere et eventuelt fravær. Elevenes gjennomsnittlige fravær Akershus Alle fylker Fravær, dager 9,2 8,8 8,8 8,1 5,6 5,8 6,1 Fravær, timer 31,0 26,5 26,0 23,8 17,8 19,9 17,5 Totalfravær, prosent 8,5 7,8 7,7 7,1 5,1 5,5 5,3 Skoleåret var elevene i gjennomsnitt borte fra undervisning i 5,8 dager og 19,9 timer. Det kan se ut til at fraværet har stabilisert seg, etter en trend med nedgang i fraværet i flere år. Mange skoler har i flere skoleår arbeidet godt med å redusere fraværet, og etter innføringen av fraværsgrensen har skolene fortsatt denne tette oppfølging av den enkelte elev. Totalfravær per utdanningsprogram i prosent Alle Akershus fylker Idrettsfag 9,1 8,4 8,3 7,7 6,2 6,7 5,8 Kunst, design og arkitektur 5,8 6,0 7,0 Medier og kommunikasjon 7,1 7,4 7,4 Musikk, dans og drama 8,6 7,9 7,8 7,1 5,4 6,5 6,3 Studiespesialisering 7,5 6,7 6,6 6,2 4,7 5,1 5,0 Påbygg Vg3 13,0 11,7 11,8 11,2 7,3 7,3 7,2 Påbygg Vg4 7,4 9,2 11,4 8,9 6,0 5,2 5,0 Bygg- og anleggsteknikk 7,2 7,0 6,9 5,7 3,9 3,9 3,9 Design og håndverk 12,4 11,3 12,8 11,8 7,1 6,1 7,9 Elektrofag 6,5 6,2 5,9 4,8 3,1 3,1 3,1 Helse- og oppvekstfag 11,5 9,9 10,0 9,1 5,6 6,3 6,0 Medier og kommunikasjon (gammel ordning) 9,3 9,0 9,5 9,5 6,6 8,2 9,2 Naturbruk 6,1 6,6 5,7 4,8 4,1 4,1 4,4 Restaurant - og matfag 6,7 6,7 8,2 5,7 4,9 4,9 5,6 Service og samferdsel 10,8 10,6 10,1 9,3 6,1 7,1 6,6 Teknikk og industriell produksjon 9,1 7,4 7,1 6,0 3,8 4,4 4,4 Akershus total 8,5 7,8 7,7 7,1 5,1 5,5 5,3 Skolene skal ved registrering av elevens fravær gjøre om timesfravær til dagsfravær hvis eleven har vært borte i alle undervisningstimene i løpet av en dag. Skolene kan ha noe forskjellig rutiner for denne omgjøringen. Timesfraværet kan derfor være noe for høyt og dagsfraværet noe for lavt ved noen skoler. Totalfraværet i Akershus er for høyt. I IKO-modellen anbefales det at skolene skal følge opp elever med fravær som overstiger 6 prosent. Opplæring i bedrift Tabellene under gir en oversikt over hvor mange lærlinger som har tegnet lærekontrakt hvert år, hvor mange som har avlagt fag- og svenneprøver og antallet læreforhold som er avbrutt i løpet av 14 20

21 opplæringsåret, uavhengig av når de startet. I 2017 begynte 1455 lærlinger og gjestelærlinger opplæring i akershusbedriftene. I samme periode begynte 606 lærlinger fra Akershus opplæring i bedrifter i andre fylker. Nøkkeltall opplæring i bedrift Nye lærlinger i Akershus Nye gjestelærlinger 1) Nye Akershus-lærlinger i andre fylker Lærlinger i bedrift ) Ungdom bosatt i andre fylker som er lærling i Akershus Det ble gjennomført 1133 fag- og svenneprøver i Akershus i Av lærlingene som gjennomførte fag- og svenneprøvene, besto 90,4 prosent. Resultater opplæring i bedrift Fag og svenneprøver, bestått Fag og svenneprøver, bestått meget godt Fag og svenneprøver, ikke bestått Avbrutt opplæring Tabellen over gir en oversikt over hvor mange lærlinger som avbrøt opplæringen mellom 2013 og Antallet som avbryter opplæringen har vært stabilt de siste årene, og de fleste avbrudd er begrunnet med personlige årsaker, feilvalg eller flytting. Veiledningssentrene i Akershus fylkeskommune De tre veiledningssentre samler følgende felles tjenester: Pedagogisk /psykologisk - tjenester(ppt) Oppfølgingstjenesten (OT) Karrieretjenesten (system- og individrettet arbeid) Deler av voksenopplæringen (veiledning og planlegging av tilbud) Deler av fagopplæringen (bedrifter og oppfølging av lærlinger/lærekandidater) Veiledningssentrene skal bedre koordineringen og sikre god kommunikasjon mellom de ulike aktørene og tjenestene for å styrke samhandlingen om de ulike oppgavene. Videregående opplæring for voksne Tilbudet om videregående opplæring organisert for voksne gis ved 2 videregående skoler i hver region (til sammen 8 skoler). Veiledningssenteret er ansvarlig for veiledning og realkompetansevurdering av søkerne. Opplæringen for voksne skal så langt det er mulig tilpasses behovene til den enkelte søkeren. Akershus fylkeskommune tilstreber å tilby alle søkere et opplæringstilbud i tråd med ønsket sluttkompetanse

22 Gjennomføring for voksne elever. Prosent Fullført og bestått 10,9 24,8 27,3 26,3 27,6 36,6 Ikke bestått 1,5 2,6 5,0 5,9 5,1 5,7 Mangler grunnlag 2,4 8,6 3,0 6,5 4,6 7,2 Holder på 70,3 51,7 49,4 46,2 48,1 36,8 Avbrutt opplæring 15,0 12,2 15,2 15,1 14,7 13,7 Antall elever Over halvparten av elevene i videregående opplæring for voksne får opplæring i fag som leder til generell studiekompetanse. Alle disse vil være registrert med holder på fram til de har fullført opplæring i alle de seks fagene som leder til generell studiekompetanse. Voksne med lese- og skrivevansker tilbys veiledning, kartlegging og kurs i studieteknikk. I Akershus fylkeskommune har det de siste årene vært fokus på tilpasset og utvidet tilbud i norsk og engelsk. Dette tilpassede tilbudet i språkfagene anses som nødvendig for å kunne gi elevene innen voksenopplæring den tilpassede opplæringen de har krav på spesielt siden det ikke åpnes for å kreve forkunnskaper i norsk ved inntak til videregående opplæring. 1. Akershusopplæringen har en forbedret kvalitetssikring av opplæringen slik at alle lærer mer Kompetanseutvikling Etter- og videreutdanning av akershusskolens lærere, rådgivere, instruktører, prøvenemndsmedlemmer, skole- og øvrige virksomhetsledere er ett av skoleeiers viktigste tiltak for å styrke våre elevers og lærlingers læring og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Det har vært bred satsing på kompetanseheving som i samspill med andre faktorer fører til økt læringsutbytte for elevene i akershusskolen. Andelen fullført og bestått ser ut til å stabilisert seg på et høyt nivå, etter flere år med jevn fremgang. Resultatene fra Undervisningsvurderingen og Elevundersøkelsen kan tyde på at både skoleeier og skolelederne har kommet nærmere praksisfeltet i løpet av de senere års satsing på pedagogisk ledelse og utvikling av bedre undervisningskvalitet gjennom satsingen den gode akershusskolen, der tydelige forventninger til kvalitet kombineres med tett oppfølging og støtte. Videreutdanning Innenfor den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet har 65 lærere og 12 mellomledere fra akershusskolen gjennomført studiepoenggivende videreutdanning skoleåret Ordningen gir frikjøp eller stipend til lærerne som tar denne videreutdanningen. 25 midlertidig tilsatte mottok samtidig høsten 2017 statlig stipend for å gjennomføre studier som kvalifiserer til læreryrket. To ansatte innenfor Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) har gjennomført videreutdanning dette skoleåret. Nytt fra og med våren 2017 har vært en egen statlig finansiert kombinert etter- og videreutdanningsordning for yrkesfaglærere knyttet til yrkesfaglærerløftet. 65 yrkesfaglærere har høsten 2017 fått tildelt stipend eller frikjøp for å gjennomføre studier i anvendelse av ny teknologi, veiledning og coaching eller relasjonskompetanse

23 Lederutvikling Skoleåret har det i forlengelsen av skoleeiers satsning på pedagogisk ledelse i skolen blitt gjennomført et eget program for tettere oppfølging av ledergrupper i dialog med regionsdirektørene. Det er 591 faglige ledere, instruktører og ansvarlige ledere med ansvar for lærlinger som har gjennomført kurs i regi av Akershus fylkeskommune. Bedriftene får tilbud om grunnleggende kurs om fagopplæring i bedrift, kurs for vurdering i bedrift og kurs om forberedelse til fag-/svenneprøven. Dette er et tilbud som alle nye lærebedrifter og nye faglige ledere/ instruktører kan benytte. Etterutdanning Når det gjelder etterutdanningskurs for lærere i regi av skoleeier, har hovedtema vært «Læringsledelse og bruk av digitale verktøy.» Både fellesfag- og yrkesfaglærere og deres avdelingsledere har deltatt, hittil om lag 250 personer. Det nasjonale FYR-prosjektet (Fellesfag Yrkesretting Relevans) ble avsluttet ved utgangen av Om lag 400 akershuslærere deltok i FYR-relaterte skoleringer. I videreføringen av FYR har Akershus fylkeskommune som skoleeier definert relevans i bred forsand som et satsingsområde knyttet opp mot fagfornyelsen. Ulike strategier og tiltak vil derfor omfatte både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Som en del av denne satsingen ble det dessuten høsten 2017 arrangert en samling for alle ledergruppene ved våre skoler. Hovedtemaet var ledelsens betydning i arbeidet med å fremme relevans og tverrfaglighet i undervisningen. Veiledningsordninger Alle akershusskolene gir nytilsatte lærere regelmessig og ukentlig veiledning det første året som tilsatt. Veilederne til disse nye lærerne deler samtidig kunnskaper og erfaringer gjennom egne læringsfremmende samlinger som arrangeres regionalt. Tilbakemeldingene fra nye lærere viser at de i stor grad opplever at ordningen bidrar til å utvikle dem som lærere. Nye prøvenemndsmedlemmer får på sin side en egen og intensiv kursing i regi av fagopplæringen sentralt. Fagnettverk Programfag- og fellesfagslærere har i møttes på én felles dagssamling innenfor sitt fagfelt. På nettverksdagen i november 2017 var temaet relevans i opplæringen. Tidligere år har temaer som vurdering for læring, IKT i fagene og sterkere bransjetilknytning vært løftet frem. Hospitering for lærere i bedrift og på arbeidsplass er dessuten et tiltak som stadig flere ønsker å delta på. Tilskudd til nettverkene for å legge til rette for relevant faglig oppdatering fra aktuelle bransjer eller andre kompetansemiljøer har samtidig vært et tilbud noen av fagnettverkene har benyttet seg av. Karakterutvikling Totalt sett endrer karaktersnittet for de elevene som fullfører seg lite fra år til år. Men karakterutviklingen har vært stadig mindre negativ. Skoleårene var utgangskarakterene bare 0,06 poeng lavere enn inntakskarakterene. Samtidig har inntakskarakteren stadig økt, og var i skoleåret på 4,

24 Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Gjennomsnittskarakter inn 4,00 4,03 4,07 4,11 4,14 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,91 3,96 4,00 4,05 4,09 4,17 Karakterutvikling -0,09-0,07-0,07-0,06-0,05-0,06 Til skoleåret var det elevene som startet på Vg1 musikk, dans og drama som hadde det høyeste karaktersnittet da de startet. Snittet her var på 4,44. Elevene som gikk Vg1 Teknikk og industriell produksjon er den gruppen som kom inn med det laveste karaktersnittet (3,63 i snitt). Elevene i utdanningsprogrammet design og håndverk er det utdanningsprogrammet med høyest positiv karakterutvikling. Disse elevene har 0,19 bedre utgangskarakter enn de karakterene de kom inn med. Karakterer standpunkt og eksamen Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall elever Standpunkt Skriftlig eksamen Avvik Avvik alle fylker Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 397 4,6 4,1-0,5-0,5 Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 163 4,1 3,2-0,9-0,6 Fransk II (FSP5023) 124 4,4 3,9-0,5-0,5 Matematikk 1P (MAT1011) 126 3,9 3,2-0,6-0,7 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 246 3,9 3,5-0,4-0,2 Matematikk 1T (MAT1013) 123 4,0 3,5-0,5-0,5 Matematikk 1T-Y (MAT1006) 13 4,5 2,9-1,5-0,7 Matematikk 2P (MAT1015) 457 3,8 3,0-0,7-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 420 3,4 2,7-0,7-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) ,5 3,0-0,5-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) ,1 3,7-0,4-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 469 3,3 2,6-0,7-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) ,8 3,3-0,5-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 233 3,9 3,6-0,3-0,3 Spansk II (FSP5095) 181 4,4 3,4-1,0-0,8 Tysk II (FSP5122) 214 4,3 3,6-0,7-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen Det blir gitt karakterer både i standpunkt og til eksamen. I de fleste fag blir bare deler av elevgruppa trukket ut til eksamen. I denne rapporten har vi tatt med gjennomsnittskarakterer for elever som har vært oppe til skriftlig eksamen i fellesfag sammen med standpunktkarakterene for de samme elevene. Gjennomsnittlig standpunktkarakterer som er gjengitt i rapporten er altså standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen. Tabellen viser at gjennomsnittlig eksamenskarakter er lavere enn gjennomsnittlig standpunktkarakter i alle disse fellesfagene. Dette gjelder både i Akershus, men også for landet som helhet

25 Noen av disse fellesfagene har et karakterpoeng eller mer i forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakteren. Forskjellen bør ikke være større enn 0,5. Hvis færre enn 10 elever har vært oppe til eksamen i et fag på en skole, er karakterer for faget utelatt i denne rapporten. Forsering av fag Akershus Fylkeskommune ønsker at flere elever skal ha mulighet til å forsere fag, for å tilby undervisning tilpasset hver enkelt elev uansett nivå. Dette innebærer at elever skal ha mulighet til å ta fag på høyere nivå, enten innad i videregående opplæringsløp, eller fag på høyere nivå i samarbeid med universitet- og høyskolesektoren. Det er også mulig å ta fag på videregående nivå for elever på ungdomstrinnet. Skoleåret har 284 grunnskoleelever fått tilbud om å forsere fag i våre videregående skoler. 215 elever gjennomførte, og de elevene som gjennomfører opplæring oppnår gode resultater. 47 prosent av disse elevene oppnådde 5 eller 6 i standpunktkarakter. Det er i hovedsak engelsk og matematikk som blir tilbudt. Akershus fylkeskommune har, sammen med Oslo kommune, avtale med Universitetet i Oslo om å tilby grunnleggende matematikk til elever som ønsker å studere realfag videre på universitetsnivå. Skoleåret fullførte og besto 12 elever fra Akershus kurset. Videre har flere av de videregående skolene avtaler med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) hvor elever kan ta fag på universitetsnivå. Spesialundervisning Opplæringslovens formålsbestemmelse ( 1-3) gir alle elever rett til en opplæring tilpasset deres evner og forutsetninger. Dette prinsippet favner både ordinær opplæring og spesialundervisning. Elever som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har etter opplæringsloven 5-1 rett til spesialundervisning. Før det vurderes om eleven fyller vilkåret til denne rettigheten, må skolen se på hva som kan tilbys i den ordinære opplæringen, og hva som vil gi et tilfredsstillende utbytte. Flere evalueringer av Kunnskapsløftet viser at elever som har tilhørighet i ordinære klasser oppnår bedre resultater som følge av opplæringen enn elever som får spesialundervisning i egne klasser/grupper. I tråd med nasjonale målsettinger har Akershus fylkeskommune satt fokus på å redusere behovet for spesialundervisning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) skal videreutvikle sin innsats i å veilede skolene om hvordan de i større grad kan tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Mange av de praksisnære etterutdanningskursene for lærere som fylkeskommunen har hatt ansvaret for i de senere år understøtter dette. I tillegg vil fortsatt god og systematisk bruk av IKO-modellen kunne redusere bruken av spesialundervisning. Det er viktig å ha en praksis der alle involverte blir ansvarliggjort og hvor man i større grad ser på den pedagogiske praksisen og læringsmiljøet rundt eleven. Skolene kartlegger elevene systematisk gjennom skoleåret. Intensive kurs, gitt over kortere perioder, benyttes for å gi elever som trenger det et læringsløft. Akershus fylkeskommune ønsker at spesialpedagogiske strategier skal være et supplement til den allmennpedagogiske praksisen. I tillegg til å brukes som direkte støtte i læringen, kan slike strategier også brukes proaktivt gjennom å forebygge læringsmessige utfordringer. Slik kan alle elever, også de som ikke er tilkjent en individuell rett, få ekstra støtte om/når behovet oppstår

26 Høsten 2017 gjennomførte Fylkesmannen i Oslo og Akershus tilsyn med Akershus fylkeskommune, der temaet var inntak av, og opplæring for, elever med behov for særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen påpekte blant annet at det ikke er anledning til å ta inn elever direkte i spesialundervisningsgrupper. Fylkesdirektøren hadde møter med skolene som tidligere har hatt egne avdelinger for tilrettelagt opplæring, og sammen jobbet for å finne gode løsninger. Her har det blitt presisert for skolene at det er den enkelte elevs behov som skal ligge til grunn når rektor fatter vedtak om spesialundervisning, og ikke et forhåndsdefinert gruppetilbud. Sakkyndige vurderinger fra PPT skal ta utgangspunkt i elevenes behov og hva som tilbys innenfor ordinær opplæring, for deretter vurdere hva som skal ligge til grunn for spesialundervisningen. Noen elever har et godt dokumentert behov for omfattende, varige og intensive individuelle tiltak. I skoleåret mottok 2,9% av det totale elevtallet i Akershus fylkeskommune opplæring ved videregående skoler der egne tilrettelagte avdelinger har kompetanse og fasiliteter målgruppen trenger. Opplæringen avviker helt fra ordinær opplæring, og gir ikke grunnlag for karakterer. Elevene har individuelle mål ut fra sine forutsetninger. Målet for opplæringen er varig tilrettelagt arbeid eller deltagelse i dag- /aktivitetstilbud i kommunal regi. Lærekandidater I 2017 ble det inngått 67 nye opplæringskontrakter. Antallet inngåtte opplæringskontrakter i Akershus har ligget stabilt på mellom 60 og 70 kontrakter i året. 9 lærekandidater fikk tildelt spesialundervisningsmidler i Det ble gjennomført 49 kompetanseprøver, hvor ni var bestått meget godt. Akershus har lærekandidater i 26 forskjellige fag, men det er innen barne- og ungdomsarbeiderfaget, salgsfaget, anleggsgartnerfaget, frisørfaget, yrkessjåførfaget, tømrerfaget og institusjonskokkfaget vi finner de fleste lærekandidatene. Ordningen er og har alltid vært et satsningsområde i Akershus fylkeskommune siden den ble innført i Forskning 1 viser at lærekandidater har større mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet enn elever som fullfører særskilt tilrettelagt opplæring i skole. Fullført og bestått for elever med minoritetsspråklig bakgrunn Begrepet minoritetsspråklige brukes om elever som ikke har norsk eller samisk som morsmål. De aller fleste minoritetsspråklige søkerne søker om inntak til ordinære utdanningsprogram, og de som har behov for dette får særskilt språkopplæring. Totalt oppga 4826 søkere i Akershus at de har et annet morsmål enn norsk eller samisk til skoleåret Noen grupper minoritetsspråklige blir også oppfordret til å søke om en individuell vurdering for å avdekke om de oppfyller kravene for inntak til videregående opplæring, vurdering av utenlandske vitnemål, botid og i kartlegging av faglige ferdigheter for å finne tilpassede tilbud for søkerne. Med bakgrunn i denne vurderingen kan søkere få tilbud om enten et spesielt tilrettelagte studiespesialiserende løp, innføringsklasser eller et ordinært tilbud med særskilt språkopplæring. 1 Jobb å få?, Nifu rapport 19/

27 Gjennomføring for elever i utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Prosent Fullført og bestått 33,9 50,5 76,4 73,5 51,1 67,0 Holder på 2,4 5,5 0,3 4,7 6,8 14,1 Ikke bestått 7,7 13,4 7,6 5,9 5,4 4,5 Mangler grunnlag 16,1 25,8 10,6 13,1 25,1 10,4 Avbrutt opplæring 4,2 4,8 5,0 2,8 2,7 4,0 Alternativ opplæringsplan 35,7 0,0 0,0 0,0 8,9 0,0 Antall elever Akershus fylkeskommunen har egne innføringsklasser, samt et treårig studiespesialiserende utdanningsprogram for minoritetsspråklige. Tabellen over viser gjennomføring for disse gruppene. Registreringen av gjennomføring for innføringsklassene er endret over tid. I , og er alle disse registrert med fullført og bestått, mens de tidligere ble registrert med alternativ opplæring eller mangler grunnlag. Elevene som går det studiespesialiserte utdanningsprogrammet, fullfører i stor grad. Forsvarlig system Skoleeiers retningslinjer og rutiner Skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i opplæringsloven med forskrift blir oppfylt, jf. opplæringsloven For å sikre forsvarlig drift av lovpålagte oppgaver er det igangsatt et arbeid med å gå gjennom retningslinjer og rutiner for oppfølging innenfor ulike saksområder. Spesielt vil rutinene rundt kvalitetsvurdering og innhenting av informasjon om hvorvidt rutinene overholdes bli videreutviklet. Et kvalitetssikringssystem skal også bidra til kvalitetsutvikling. I dette arbeidet er det derfor også viktig å se på oppfølgingen og samhandlingen med virksomhetene. Som et ledd i fylkeskommunens styringssystem, er møtestrukturen for virksomhetsoppfølging fra januar 2018 utvidet med en møtearena for oppfølging av virksomhetenes regelverksetterlevelse (regelverk i praksis). Kvalitetssikring av opplæringen er en del av skoleeiers forsvarlige system. Skoleeier har ansvar for å ha riktig og nødvendig kompetanse i virksomheten. Både undervisningspersonalet, skoleledere og annet personale i skoleverket skal ha nødvendig kompetanseutvikling med sikte på å fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen. Hovedintensjonen er å skape enda bedre kvalitet i undervisningen. Videre å etablere gode systemer for veiledning og støtte rundt undervisningen og opplæringen som dyktiggjør lærerne både individuelt og som et profesjonelt fellesskap. Et nøkkeltiltak i akershusopplæringen er nettopp omfattende og bred satsing på kompetanseutvikling for både skoleledere og lærere. Dette synes å gi god effekt på elevenes læring. Dessuten gjennomfører fylkeskommunen sentralt kompetansehevende tiltak for prøvenemndsmedlemmer, instruktører og faglige ledere for å sikre og øke kvaliteten i opplæringen i bedrift

28 2. Alle skal ha et godt lærings- og arbeidsmiljø, fritt for mobbing og krenkelser Skolebygningene De fysiske rammene for hvordan skolebygningene er utformet, påvirker læringskvaliteten. Avdeling for videregående opplæring (AVO) har i samarbeid med AFK eiendom FKF (foretaket) ansvar for å bidra til å opprettholde god arealutnyttelse og øke elevtallskapasiteten, samt sikre ivaretakelse av skolebyggenes realverdi. God arealutnyttelse og økt elevtallskapasitet oppnår vi i samarbeid med skolene og foretaket ved å utforme funksjonelle lokaler for den pedagogiske virksomheten. Det gjennomføres årlig større og mindre ombygginger og utvidelser for å ivareta et godt fysisk arbeidsmiljø for elever og ansatte, og møte den økte elevtallsveksten. Skoleåret er det gjennomført ombygginger/utvidelser ved seks av våre skoleanlegg. Undersøkelser Akershus fylkeskommune gjennomfører hvert år flere ulike brukerundersøkelser for å sjekke ut hvordan elever, lærlinger og ansatte har det. Undervisningsvurdering Fylkestinget vedtok i 2010 en årlig evaluering av undervisningen ved alle de videregående skolene. Hensikten med undersøkelsen er at lærere og elever sammen reflekterer over resultatene og hva som skaper god læring, samt at nærmeste leder benytter vurderingen i samtale med den enkelte lærer. Undervisningsvurderingen viser som tidligere år at elevene ved de videregående skolene i Akershus opplever lærerne som godt forberedt, faglig dyktige og engasjerte i fagene sine. Lærernes vurderingspraksis og spesielt den delen som legger opp til elevenes egenvurdering er fortsatt det området som elevene skårer lavest. Noen skoler viser likevel en vedvarende og tydelig positiv trend knyttet til elevenes vurdering av undervisningen. Ser man på de siste tre årene, er det en positiv trend i elevenes opplevelse av relasjoner lærer elev, men hovedbildet er likevel at skåren på de ulike områdene på makronivå holder seg svært stabilt fra et år til et annet. Undervisningsvurderingen oppleves i all hovedsak som et nyttig verktøy for utvikling av den enkelte lærers undervisning og skolen som organisasjon av både skoleledere, plasstillitsvalgte og elevrådsledere, men i ulik grad. Det vil fortsatt være behov for å jobbe videre med dialog og praktisk samarbeid om oppfølging av undersøkelsen, mellom skoleledere, lærere og elever på den enkelte skole, slik at nytten av tilbakemeldingene mellomlederne gir til sine lærere blir størst mulig. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen gjennomføres av Utdanningsdirektoratet og er en årlig, obligatorisk, nasjonal undersøkelse for elever i Vg1. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål, men på indeksnivå, som er presentert i denne rapporten, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Spørsmålene og svaralternativene er presentert i vedlegget i denne rapporten. Svarprosenten for Elevundersøkelsen i Akershus var høsten 2017 på 88 prosent. Svarprosenten på skolene varierer mellom 78 og 98 prosent

29 Elevundersøkelsen Læringskultur Støtte hjemmefra Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Faglig utfordring Felles regler Mestring Utdanning og yrkesveiledning Trivsel Elevdemokrati og medvirkning 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Akershus Akershus Akershus Akershus Vurdering for læring og elevinvolvering Elever, lærlinger og lærekandidater har rett til individuell vurdering, herunder rett til løpende og systematisk underveisvurdering. Denne retten er nedfelt i forskrift til opplæringsloven. Vurdering skal være en integrert del av det daglige læringsarbeidet på alle undervisningsarenaer. Det kontinuerlige vurderingsarbeidet er viktig for elevenes, lærlingenes og lærekandidatenes læring, og underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til at den enkeltes kompetanse i fagene øker. Forskning viser blant annet at det å arbeide godt med å involvere eleven i eget læringsarbeid, bidrar til å øke læringsutbyttet. Skolen må ha rutiner og systemer som bygger opp under god vurderingspraksis og rettferdig sluttvurdering. Skolenes arbeid med elevsamtaler og halvårsvurdering (underveisvurdering) er tema i regionsdirektørenes/skoleeiers møter med skolene om regelverk i praksis (regelverketterlevelse). I desember 2017 arrangerte fylkeskommunen i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus regionale samlinger for skoleledere om vurderingsarbeid og sluttvurdering Veien fra forskrift til klasserom. Rektornettverk Vurdering for læring Skoleledelsen har en avgjørende rolle for utviklingen av god vurderingspraksis. Akershus fylkeskommune etablerte derfor i 2015 en ordning med rektornettverk innenfor området vurdering for læring. Formålet er å styrke god vurderingspraksis på egen skole, gjennom erfaringsdeling, 23 29

30 refleksjon og gjensidig læring. Ordningen ble senest evaluert høsten 2017, og bestemt videreført i 2018 og Nettverksarbeidet har sitt utspring fra den nasjonale satsingen Vurdering for læring. Rektornettverkene er arenaer for erfaringsdeling og spredning av god vurderingspraksis med læring som mål profesjonsfelleskap og kollektiv læring. I forbindelse med oppstart av nettverksarbeidet skoleåret ble det arrangert en felles rektornettverkssamling i september Støtte fra lærerne og Faglig utfordring Elevundersøkelsen måler blant annet i hvilken grad elevene opplever Støtte fra lærerne og i hvilken grad de blir utfordret faglig, Faglig utfordring. I fikk Faglig utfordring en score på 4,3. Støtte fra lærerne fikk 4,1. Dette gjenspeiler landsgjennomsnittet på disse indikatorene. Støtte fra Lærerne og faglig utfordring, skoleåret For alle skoler brukes resultatene på Støtte fra lærerne i lederdialogen, siden vi anser dette som en forutsetning for at det skal foregå læring. Det har nær sammenheng til det relasjonelle mellom lærer og elev. Gode lærer - elevrelasjoner er en forutsetning for læring, det sikrer blant annet at elever tør å be om hjelp, si fra hvis noe plager dem eller forstyrrer dem i læringsprosessen. Faglig støtte innebærer at elevene får hjelp når noe oppleves vanskelig eller krevende faglig, at læreren tar seg tid og bruker ulike strategier for å styrke elevens forståelse. Gode lærere klarer å skape en balanse mellom faglig støtte og faglige utfordringer. Nulltoleranse mot mobbing og krenkelser i Akershus Ingen elever skal oppleve mobbing eller krenkelser i sitt skolemiljø. Skolene jobber systematisk og kontinuerlig med å forebygge alle former for krenkelser, slik at elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø ivaretas. Den enkelte skole jobber med skolemiljø ut fra sin egenart og pedagogiske forankring, og samarbeider godt med relevante kommunale aktører som f.eks. skolehelsetjenesten og politiet i det forebyggende arbeidet. Med utgangspunkt i bl.a. elevundersøkelsen jobber skolene med å utvikle lærer elevrelasjonen, elevmedvirkning og inkludering

31 Elevundersøkelsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,6 2,4 3,0 3,9 3,5 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 Akershus Akershus Akershus Akershus Akershus I Elevundersøkelsen svarer elevene på om de opplever mobbing. Figuren viser at det er mobbing ved våre skoler. Spørsmålene om mobbing ble revidert i 2016, og resultatene på spørsmålet om mobbing fra 2013, 2014 og 2015 kan derfor ikke uten videre sammenlignes med resultatene fra påfølgende skoleår. I svarte 3,9 prosent av elevene i Vg1 at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette er en høyere andel enn forrige måling. Miljøarbeider Alle skoler har styrket innsatsen i det forebyggende psykososiale arbeidet ved å ansette en miljøarbeider i full stilling. Skoleeier arrangerer fagsamlinger for miljøarbeidere to ganger pr. år, der tema er knyttet til elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. opplæringsloven 9 A 2. Videreutvikling av skolehelsetjenesten Videreutvikling av den fylkeskommunale styrkingen av skolehelsetjenesten skjer i samarbeid med kommunene i regionen. Samarbeidet mellom skolen og skolehelsetjenesten er viktig i det strategiske forebyggingsarbeidet som gjøres for å hindre mobbing, krenkelser og utenforskap ved våre skoler. Skolehelsetjenesten bidrar bl.a. i gjennomføring av holdningsskapende program, og ved å informere elevene om tema som f.eks. psykisk helse og rusforebygging. Skolehelsetjenesten er godt implementert og tilgjengelige ved våre videregående skoler. Lærlinger og mobbing Lærlingundersøkelsen Andel lærlinger som opplever mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2, ,6 4 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8, Lærebedriftene er forpliktet til å arbeide aktivt og systematisk for å sikre at lærlingene skal unngå å bli utsatt for krenkende ord eller handlinger, som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme

32 Lærlingundersøkelsen viser at andelen lærlinger som opplever å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere har gått opp fra 3,2 til 4,0 poeng, noe som er en uønsket og uakseptabel utvikling. Veiledningssentrene tar henvendelser om mobbing og mistrivsel på arbeidsplassen alvorlig og følger opp enkeltsakene. Lærlingundersøkelsen Lærlingundersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet og gjennomføres av fylkeskommunen, og er en årlig og nasjonal undersøkelse for lærlinger og lærekandidater som har vært i lære i mer enn 11 måneder per 1. oktober. 667 lærlinger svarte på undersøkelse i Dette utgjør 44 prosent. Dette er en økning på 5 prosentpoeng fra året før, men svarprosenten er fortsatt såpass lav at det knytter seg usikkerhet til resultatene. Svarskalaene i undersøkelsen er litt forskjellig fra spørsmål til spørsmål. På indeksnivå, som er presentert i figuren, kan skalaen transformeres til en skala som går fra 1 til 5, hvor 1 er mest negativ og 5 er mest positiv. Lærlingundersøkelsen Oppfattede muligheter HMS Utstyr og hjelpemidler Kunnskap om fag- eller svenneprøven Halvårssamtalen Løpende faglig veiledning Medvirkning Planmessig opplæring Skolen som forberedelse Innsats og selvstendighet Læringsmuligheter Læringskrav Trivsel ,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Undersøkelsen viser at lærlingenes oppfattelse av muligheter etter fullført opplæring, HMS, læringsmuligheter og innsats/selvstendighet ligger stabilt. Med unntak av en svak positiv utvikling på området løpende faglig utvikling, ligger resultatene enten på eller under de to foregående årene. Dette viser at det fortsatt er nødvendig å prioritere å få til et tettere samarbeid med bedrifter og opplæringskontor om kvaliteten på opplæringen. Resultatene på trivsel ligger på samme nivå som året før og sammen med den negative utviklingen knyttet til mobbing, er dette områder som følges nøye og resultat legges fram for opplæringskontorene og selvstendige lærebedrifter

33 Videregående skoler Asker videregående skole Informasjon om skolen Asker tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 672 elever, 70 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 81,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 79,8 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Asker Fylket Fullført og bestått 92,9 94,7 91,4 94,1 93,4 94,0 86,6 Fullført og ikke bestått 1,3 0,8 2,3 0,9 0,6 1,1 3,7 Mangler grunnlag 5,3 2,9 3,7 2,8 2,3 1,5 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,0 0,6 1,8 1,1 3,1 2,7 1,7 Sluttet 0,5 1,1 0,8 1,1 0,6 0,8 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Asker Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 27 33

34 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Asker Fylket Fravær, dager 8,3 7,6 6,7 6,5 5,2 4,5 5,8 Fravær, timer 25,2 18,8 18,7 21,3 16,9 18,0 19,9 Totalfravær, prosent 7,7 6,5 6,0 6,2 4,9 4,6 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Asker 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Asker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,56 4,61 4,66 4,70 4,69 4,72 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,42 4,54 4,60 4,65 4,66 4,75 4,17 Karakterutvikling -0,14-0,06-0,06-0,05-0,02 0,03-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 17 4,7 4,5-0,2-0,5 Matematikk 1T (MAT1013) 18 4,1 3,8-0,3-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 15 4,3 4,0-0,3-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 212 4,6 4,2-0,3-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 117 4,1 3,8-0,3-0,4 Spansk II (FSP5095) 15 4,9 3,9-0,9-0,8 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 28 34

35 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Asker Asker Asker Asker Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Asker Asker Asker Asker Asker I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

36 Bjertnes videregående skole Informasjon om skolen Bjertnes tilbyr utdanningsprogrammene Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 606 elever, 71 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 81,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 81,4 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjertnes Fylket Fullført og bestått 81,6 83,4 84,2 84,1 88,2 85,3 86,6 Fullført og ikke bestått 4,8 3,8 6,3 6,4 4,4 4,0 3,7 Mangler grunnlag 8,1 7,6 4,8 4,3 3,7 6,2 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,7 0,8 1,3 1,8 1,8 2,2 1,7 Sluttet 3,8 4,4 3,5 3,4 1,8 2,3 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bjertnes Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg3 Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 30 36

37 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Bjertnes Fylket Fravær, dager 9,3 10,3 10,6 9,9 6,0 6,9 5,8 Fravær, timer 44,4 41,3 32,2 26,8 17,7 19,6 19,9 Totalfravær, prosent 9,9 10,1 9,3 8,3 5,2 5,9 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Bjertnes 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Bjertnes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,85 3,80 3,86 3,96 4,10 4,16 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,75 3,68 3,84 3,92 4,04 4,09 4,17 Karakterutvikling -0,10-0,12-0,02-0,04-0,06-0,07-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) Avvik Avvik alle fylker 26 4,8 3,8-1,0-0,5 14 4,1 2,4-1,7-0,6 Fransk II (FSP5023) 10 4,9 4,2-0,7-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 29 3,1 2,1-1,0-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 137 4,4 3,9-0,5-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 63 4,0 3,4-0,6-0,4 Tysk II (FSP5122) 10 4,3 3,9-0,4-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 31 37

38 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Bjertnes Bjertnes Bjertnes Bjertnes Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Bjertnes Bjertnes Bjertnes Bjertnes Bjerntes

39 Bjørkelangen videregående skole Informasjon om skolen Bjørkelangen tilbyr utdanningsprogrammene Design og Håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Idrettsfag, Studiespesialisering og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 547 elever, 71 pedagogisk ansatte og 20 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Bjørkelangen i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 81,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 81,5 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bjørkelangen Fylket Fullført og bestått 85,6 87,6 84,0 87,5 87,1 88,7 86,6 Fullført og ikke bestått 3,0 3,4 7,5 5,3 5,5 2,8 3,7 Mangler grunnlag 6,7 4,8 6,5 4,4 4,9 4,6 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,7 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,6 0,6 0,2 0,0 0,0 1,1 1,7 Sluttet 2,5 3,6 1,9 2,7 2,5 2,8 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bjørkelangen Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Påbygg Vg3 Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 33 39

40 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Bjørkelangen Fylket Fravær, dager 9,7 8,4 7,7 7,5 4,8 4,9 5,8 Fravær, timer 24,5 25,6 21,1 18,2 11,1 12,8 19,9 Totalfravær, prosent 8,0 7,3 6,6 6,1 3,9 4,1 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Bjørkelangen 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Bjørkelangen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,89 3,91 4,01 4,01 4,03 4,03 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,84 3,87 3,87 3,97 3,89 4,00 4,17 Karakterutvikling -0,06-0,03-0,14-0,04-0,13-0,03-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Matematikk 1P (MAT1011) 17 3,6 3,5-0,1-0,7 Matematikk 2P (MAT1015) 27 3,3 2,6-0,7-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 28 3,3 3,2-0,1-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 101 3,7 3,4-0,3-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 69 3,3 3,1-0,1-0,4 Tysk II (FSP5122) 12 4,6 4,5-0,1-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 34 40

41 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Akershus Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen Bjørkelangen

42 Bleiker videregående skole Informasjon om skolen Bleiker tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Design og håndverk, Elektrofag, Helseog oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Opplæring for minoritetsspråklige. Skolen har 414 elever, 80 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 105,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 102,4 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Bleiker Fylket Fullført og bestått 74,9 74,3 75,2 75,4 73,1 80,2 86,6 Fullført og ikke bestått 5,5 10,4 10,0 10,5 11,1 6,4 3,7 Mangler grunnlag 11,8 8,7 8,1 7,3 5,8 7,3 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,5 0,0 0,5 2,1 1,3 0,0 1,7 Sluttet 7,3 6,7 6,1 4,7 8,7 6,1 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Bleiker Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 36 42

43 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Bleiker Fylket Fravær, dager 11,7 9,1 8,2 7,3 4,9 5,6 5,8 Fravær, timer 55,3 43,1 48,9 43,4 21,2 18,9 19,9 Totalfravær, prosent 12,3 9,7 9,7 8,5 4,9 5,0 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Bleiker 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Bleiker Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,54 3,47 3,54 3,60 3,73 3,98 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,59 3,57 3,61 3,58 3,62 3,92 4,17 Karakterutvikling 0,05 0,10 0,08-0,02-0,11-0,05-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) Avvik Avvik alle fylker 23 4,3 3,3-1,0-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 44 3,2 2,4-0,8-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 62 3,2 2,7-0,4-0,5 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 27 3,4 2,6-0,8-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 37 43

44 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Bleiker Bleiker Bleiker Bleiker Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Bleiker Bleiker Bleiker Bleiker Bleiker

45 Drømtorp videregående skole Informasjon om skolen Drømtorp tilbyr utdanningsprogrammene Tilrettelagt opplæring, Design og håndverk, Helse og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Service og samferdsel og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 538 elever, 77 pedagogisk ansatte og 29 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 78,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 77,9 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Drømtorp Fylket Fullført og bestått 88,8 90,8 85,6 86,3 79,8 81,4 86,6 Fullført og ikke bestått 3,4 1,8 5,9 3,6 5,7 5,9 3,7 Mangler grunnlag 2,7 4,5 4,1 3,2 6,3 5,4 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,0 0,2 0,2 0,4 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,8 0,2 2,0 3,2 2,2 1,5 1,7 Sluttet 3,8 2,7 2,2 3,6 5,5 5,9 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Drømtorp Service og samferdsel Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Design og håndverk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 39 45

46 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Drømtorp Fylket Fravær, dager 13,6 12,8 12,8 12,8 9,2 9,9 5,8 Fravær, timer 17,2 16,1 17,3 15,9 14,2 16,0 19,9 Totalfravær, prosent 9,3 8,6 8,8 8,7 6,6 7,3 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Drømtorp 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Drømtorp Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,99 3,99 4,03 3,91 3,98 3,97 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,00 4,00 3,93 3,88 3,84 3,93 4,17 Karakterutvikling 0,02 0,01-0,10-0,03-0,13-0,04-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Matematikk 1P-Y (MAT1001) 24 3,5 3,0-0,5-0,2 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 45 3,8 3,0-0,8-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 106 3,6 3,0-0,6-0,5 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 33 3,3 2,7-0,7-0,5 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 21 3,5 3,3-0,2-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 40 46

47 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Drømtorp Drømtorp Drømtorp Drømtorp Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Drømtorp Drømtorp Drømtorp Drømtorp ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Drømtorp I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

48 Dønski videregående skole Informasjon om skolen Dønski tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Idrettsfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 471 elever, 61 pedagogisk ansatte og 15 andre ansatte. 9 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Dønski i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 74,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 73,9 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Dønski Fylket Fullført og bestått 77,1 76,2 77,9 77,8 80,2 86,5 86,6 Fullført og ikke bestått 12,2 14,3 11,2 13,5 5,0 6,0 3,7 Mangler grunnlag 7,3 7,2 9,4 7,2 10,0 3,7 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,2 0,0 0,0 0,0 1,4 0,9 1,7 Sluttet 3,2 2,3 1,5 1,6 3,3 2,8 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Dønski Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 42 48

49 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Dønski Fylket Fravær, dager 8,0 8,4 8,6 8,8 6,8 6,6 5,8 Fravær, timer 58,7 54,7 54,4 43,6 20,7 18,5 19,9 Totalfravær, prosent 11,4 11,2 11,3 10,1 6,3 6,0 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Dønski 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Dønski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,61 3,65 3,67 3,80 3,85 4,10 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,52 3,56 3,66 3,74 3,85 4,09 4,17 Karakterutvikling -0,09-0,09-0,01-0,06 0,00-0,01-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Matematikk 1P (MAT1011) 13 4,2 3,1-1,1-0,7 Matematikk 1T (MAT1013) 8 4,6 3,4-1,3-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 13 3,8 2,8-1,0-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 138 4,0 3,1-0,9-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 66 3,8 3,0-0,7-0,4 Tysk II (FSP5122) 13 4,5 2,7-1,8-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 43 49

50 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Dønski Dønski Dønski Dønski Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Dønski Dønski Dønski Dønski Dønski

51 Eidsvoll videregående skole Informasjon om skolen Eidsvoll tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Påbygging til generell studiekompetanse, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Service- og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Opplæring for minoritetsspråklige og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 660 elever, 96 pedagogisk ansatte og 40 andre ansatte. 36 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Eidsvoll i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 123,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 121,8 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eidsvoll Fylket Fullført og bestått 81,7 82,0 83,2 81,4 83,8 81,8 86,6 Fullført og ikke bestått 5,5 5,6 4,9 7,0 4,7 5,4 3,7 Mangler grunnlag 9,0 8,0 7,1 8,3 8,4 6,2 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,2 0,0 0,0 0,0 0,0 1,5 0,1 Holder på med utdanningen 0,2 0,0 0,0 0,2 0,2 0,3 1,7 Sluttet 3,5 4,5 4,9 3,2 2,9 4,9 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Eidsvoll Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg3 Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 45 51

52 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Eidsvoll Fylket Fravær, dager 7,4 8,5 8,0 7,1 5,2 5,5 5,8 Fravær, timer 37,8 33,7 30,9 32,1 23,6 25,3 19,9 Totalfravær, prosent 8,3 8,4 7,9 7,5 5,5 5,9 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Eidsvoll 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Eidsvoll Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,74 3,80 3,86 3,88 3,90 4,03 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,74 3,75 3,87 3,83 3,88 3,93 4,17 Karakterutvikling 0,00-0,06 0,01-0,05-0,02-0,10-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 10 3,7 3,9 0,2-0,5 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 13 3,8 3,2-0,5-0,2 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 12 3,3 2,9-0,4-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 24 2,3 2,0-0,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 131 3,8 3,1-0,6-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 12 2,7 2,2-0,5-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 51 3,6 3,1-0,6-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 11 4,0 3,3-0,7-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 46 52

53 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll Eidsvoll Edsvoll

54 Eikeli videregående skole Informasjon om skolen Eikeli tilbyr utdanningsprogrammene Service og samferdsel og Studiespesialisering. Skolen har 415 elever, 48 pedagogisk ansatte og 8 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 55,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 55,8 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Eikeli Fylket Fullført og bestått 88,7 80,7 83,0 82,3 85,8 79,4 86,6 Fullført og ikke bestått 5,3 10,0 5,3 9,3 4,6 5,0 3,7 Mangler grunnlag 3,5 7,1 8,4 6,2 7,0 12,3 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,0 0,0 0,0 1,1 0,7 1,3 1,7 Sluttet 2,5 2,2 3,3 1,1 1,9 2,0 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Eikeli Service og samferdsel Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 48 54

55 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Eikeli Fylket Fravær, dager 13,7 12,4 12,1 12,5 8,2 8,5 5,8 Fravær, timer 34,8 31,2 37,2 31,4 23,0 27,6 19,9 Totalfravær, prosent 11,3 10,2 10,8 10,3 7,1 7,8 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Eikeli 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Eikeli Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,78 3,83 3,84 3,82 3,78 3,85 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,70 3,71 3,73 3,65 3,72 3,74 4,17 Karakterutvikling -0,08-0,12-0,11-0,17-0,06-0,11-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Matematikk 2P (MAT1015) 12 4,5 2,5-2,0-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 119 3,4 3,6 0,2-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 61 3,2 3,0-0,2-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 49 55

56 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Eikeli Eikeli Eikeli Eikeli Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Eikeli Eikeli Eikeli Eikeli Eikeli I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

57 Frogn videregående skole Informasjon om skolen Frogn tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Påbygging til generell studiekompetanse, Service og samferdsel og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 660 elever, 84 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Frogn i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 100,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 100,2 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Frogn Fylket Fullført og bestått 89,1 89,8 90,2 89,9 85,9 85,1 86,6 Fullført og ikke bestått 5,5 4,2 3,3 4,4 4,5 4,1 3,7 Mangler grunnlag 3,6 3,5 3,4 3,5 4,2 8,1 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,2 0,1 Holder på med utdanningen 0,3 0,6 0,5 0,7 1,3 0,0 1,7 Sluttet 1,5 1,8 2,6 1,3 4,0 2,5 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Frogn Service og samferdsel Påbygg Vg3 Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 51 57

58 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Frogn Fylket Fravær, dager 8,0 7,7 8,6 8,1 5,1 8,0 5,8 Fravær, timer 20,4 23,8 22,2 22,9 21,7 26,5 19,9 Totalfravær, prosent 6,8 6,9 7,2 7,1 5,3 7,4 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Frogn 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Frogn Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,05 4,09 4,10 4,16 4,09 4,11 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,93 3,95 3,96 3,99 4,03 3,95 4,17 Karakterutvikling -0,12-0,14-0,14-0,17-0,06-0,16-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 12 4,0 3,7-0,3-0,5 Matematikk 1P (MAT1011) 12 3,4 2,7-0,8-0,7 Matematikk 2P (MAT1015) 17 2,9 2,6-0,3-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 15 2,9 2,3-0,5-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 29 3,0 3,0 0,0-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 164 3,9 3,8-0,1-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 11 2,5 2,3-0,3-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 59 3,5 3,0-0,6-0,4 Tysk II (FSP5122) 11 3,8 3,2-0,6-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 52 58

59 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Frogn Frogn Frogn Frogn Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Frogn Frogn Frogn Frogn Frogn

60 Holmen grunn- og videregående skole Informasjon om skolen Holmen tilbyr tilrettelagt opplæring innen utdanningsprogrammene Design og håndverk, Restaurantog matfag, Service og samferdsel, Studiespesialisering, tilrettelagt opplæring samt Veien til lærekandidat. Veien til lærekandidat er et tilbud til elever som ikke går for full yrkeskompetanse. Målsettingen er at elevene skal tegne en opplæringskontrakt med en bedrift i løpet av året. Tilbudet består av praksis i bedrift tre dager i uken og opplæring på skolen to dager i uken. Holmen har også en egen grunnskoleavdeling med tilbud på 8., 9. og 10. trinn. Skolen har 74 elever, 34 pedagogisk ansatte og 8 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 31,7 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 31,2 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå og alle skal lære mer Gjennomføring for elever. Prosent Holmen Fullført og bestått 36,1 3,2 0,0 22,9 20,7 19,0 Fullført og ikke bestått 1,6 0,0 0,0 7,2 5,7 9,5 Mangler grunnlag 0,0 23,8 1,4 2,4 1,1 0,0 Alternativ opplæringsplan 23,0 20,6 11,1 14,5 26,4 15,9 Holder på med utdanningen 27,9 41,3 69,4 39,8 33,3 42,9 Sluttet 11,5 11,1 18,1 13,3 12,6 12,7 Elevenes gjennomsnittlige fravær Holmen Fylket Fravær, dager 15,1 16,3 13,2 17,1 13,5 8,7 5,8 Fravær, timer 23,0 18,7 21,8 25,4 19,0 26,5 19,9 Totalfravær, prosent 10,2 11,9 10,3 13,4 10,6 7,6 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Holmen 2,0 0,

61 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Holmen Holmen Holmen Holmen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Holmen Holmen Holmen Holmen Holmen I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

62 Hvam videregående skole Informasjon om skolen Hvam tilbyr utdanningsprogrammene Naturbruk, Idrettsfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 421 elever, 83 pedagogisk ansatte og 52 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 109,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 113,0 mill. kr, det gir et forbruk på 104 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Hvam Fylket Fullført og bestått 83,2 87,5 91,0 86,7 81,7 87,9 86,6 Fullført og ikke bestått 4,8 2,6 2,1 5,2 8,0 3,7 3,7 Mangler grunnlag 5,5 3,9 3,3 5,2 6,9 4,2 5,2 Alternativ opplæringsplan 1,9 0,0 0,3 0,3 0,3 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,6 0,7 0,0 0,0 0,3 1,0 1,7 Sluttet 3,9 5,3 3,3 2,5 2,8 3,1 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Hvam Naturbruk Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Påbygg Vg3 Medier og kommunikasjon Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 56 62

63 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Hvam Fylket Fravær, dager 10,3 11,1 9,6 10,0 7,3 6,4 5,8 Fravær, timer 35,0 23,6 21,2 21,2 19,3 17,7 19,9 Totalfravær, prosent 9,4 8,6 7,6 8,0 6,3 5,7 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Hvam 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Hvam Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,73 3,86 3,89 3,87 4,04 3,89 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,60 3,84 3,89 3,87 3,87 3,93 4,17 Karakterutvikling -0,13-0,03 0,00 0,00-0,17 0,04-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 16 4,8 3,4-1,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 40 3,3 3,4 0,1-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 37 3,2 2,6-0,6-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 57 63

64 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Hvam Hvam Hvam Hvam Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Hvam Hvam Hvam Hvam Hvam I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

65 Jessheim videregående skole Informasjon om skolen Jessheim tilbyr utdanningsprogrammene Kunst, design og arkitektur, Musikk, dans og drama, Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Service og samferdsel, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og Opplæring for minoritetsspråklige. I tillegg har skolen avdeling for voksenopplæring, fengselsundervisning ved Ullersmo fengsel, samt grunnskoleavdeling. Skolen har 1347 elever, 221 pedagogisk ansatte og 44 andre ansatte. 37 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Jessheim i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 184,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 187,5 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Jessheim Fylket Fullført og bestått 83,1 81,2 83,9 80,5 84,2 80,3 86,6 Fullført og ikke bestått 6,0 6,1 7,7 8,0 5,7 5,5 3,7 Mangler grunnlag 6,1 7,5 4,5 5,4 4,0 8,6 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,3 0,3 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,1 1,5 1,0 1,9 2,0 1,1 1,7 Sluttet 3,6 3,7 2,7 3,9 3,8 4,5 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Jessheim Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Helse- og oppvekstfag Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Musikk, dans og drama Kunst, design og arkitektur 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 59 65

66 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Jessheim Fylket Fravær, dager 10,7 9,1 9,8 9,0 5,4 6,0 5,8 Fravær, timer 25,5 22,4 21,3 20,5 15,7 20,4 19,9 Totalfravær, prosent 8,7 7,5 7,8 7,2 4,7 5,7 5,5 Totalfravær i prosent 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Akershus Jessheim Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Jessheim Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,97 3,87 4,03 4,00 4,05 4,22 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,86 3,85 3,96 3,94 3,99 4,06 4,17 Karakterutvikling -0,11-0,02-0,07-0,06-0,06-0,16-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 60 Avvik Avvik alle fylker 19 4,4 4,0-0,4-0,5 21 3,9 3,0-0,9-0,6 Matematikk 1P (MAT1011) 16 3,8 3,4-0,4-0,7 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 19 3,5 3,3-0,3-0,2 Matematikk 1T (MAT1013) 11 3,1 3,4 0,3-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 36 3,9 3,8-0,1-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 59 2,9 2,5-0,5-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 93 3,4 2,8-0,7-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 196 3,9 3,4-0,5-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 34 3,3 2,6-0,8-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 96 3,8 2,9-0,9-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 13 3,1 3,0-0,1-0,3 Spansk II (FSP5095) 16 4,1 3,0-1,1-0,8 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 66

67 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Jessheim Jessheim Jessheim Jessheim Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Jessheim Jessheim Jessheim Jessheim Jessheim

68 Kjelle videregående skole Informasjon om skolen Kjelle tilbyr utdanningsprogrammene Bygg og anleggsteknikk og Naturbruk samt Grunnleggende yrkesutdanning (tilrettelagt opplæring) innen seks yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Skolen har 142 elever, 31 pedagogisk ansatte og 46 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 62,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 61,6 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Kjelle Fylket Fullført og bestått 97,4 91,7 90,3 87,7 88,3 94,4 86,6 Fullført og ikke bestått 1,3 4,2 5,6 1,8 3,3 4,2 3,7 Mangler grunnlag 0,0 0,0 0,0 1,8 0,0 0,0 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 1,4 3,5 1,7 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,0 0,0 0,0 1,8 0,0 0,0 1,7 Sluttet 1,3 4,2 2,8 3,5 6,7 1,4 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Kjelle Naturbruk Bygg- og annleggsteknikk 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 62 68

69 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Kjelle Fylket Fravær, dager 5,9 6,0 5,7 6,6 5,3 4,4 5,8 Fravær, timer 8,2 9,3 7,4 8,9 8,9 8,7 19,9 Totalfravær, prosent 4,0 4,2 3,8 4,4 3,8 3,3 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Kjelle 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Kjelle Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,70 3,62 3,62 3,62 3,84 3,90 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,89 3,86 3,73 3,73 3,96 3,98 4,17 Karakterutvikling 0,20 0,23 0,11 0,11 0,12 0,08-0,

70 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Kjelle Kjelle Kjelle Kjelle Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Kjelle Kjelle Kjelle Kjelle Kjelle

71 Lillestrøm videregående skole Informasjon om skolen Lillestrøm tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, International Baccalaureate, Musikk, dans og drama, Medier og kommunikasjon, Opplæring for minoritetsspråklige og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 922 elever, 130 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. 19 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lillestrøm i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 115,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 114,4 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lillestrøm Fylket Fullført og bestått 87,8 88,2 85,3 84,7 91,7 90,3 86,6 Fullført og ikke bestått 2,3 2,2 1,8 1,6 1,6 1,8 3,7 Mangler grunnlag 5,3 4,1 6,9 4,4 1,9 4,9 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 3,4 4,7 3,6 8,1 3,1 2,7 1,7 Sluttet 1,2 0,8 2,3 1,0 1,6 0,2 2,7 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Registreringen for disse elevene er endret fra og med skoleåret Det betyr at skoleåret ikke er sammenlignbart med tidligere år. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Lillestrøm Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Studiespesialisering Musikk, dans og drama Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 65 71

72 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Lillestrøm Fylket Fravær, dager 6,7 6,4 6,6 5,8 4,6 5,3 5,8 Fravær, timer 19,7 13,3 12,6 11,9 13,3 12,7 19,9 Totalfravær, prosent 6,0 5,1 5,1 4,6 4,1 4,5 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Lillestrøm 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Lillestrøm Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,59 4,70 4,71 4,79 4,71 4,66 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,46 4,58 4,59 4,67 4,66 4,58 4,17 Karakterutvikling -0,12-0,12-0,11-0,12-0,05-0,08-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 13 5,2 4,7-0,5-0,5 Fransk II (FSP5023) 14 4,2 3,7-0,5-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 25 4,3 4,2-0,1-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 22 3,5 3,3-0,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 204 4,4 4,3-0,1-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 119 4,2 4,0-0,3-0,4 Spansk II (FSP5095) 13 4,9 4,2-0,8-0,8 Tysk II (FSP5122) 15 4,8 4,3-0,5-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 66 72

73 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm Lillestrøm ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Lillestrøm Skolen hadde ingen elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing i og

74 Lørenskog videregående skole Informasjon om skolen Lørenskog tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Kunst, design og arkitektur, Studiespesialisering, Design og håndverk, Restaurant- og matfag, og Påbygning til generell studiekompetanse. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 775 elever, 111 pedagogisk ansatte og 25 andre ansatte. 11 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Lørenskog i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 117,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 117,7 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Lørenskog Fylket Fullført og bestått 81,5 84,0 80,1 83,5 82,2 83,1 86,6 Fullført og ikke bestått 3,3 4,4 9,0 5,2 5,3 4,4 3,7 Mangler grunnlag 7,7 6,7 6,3 7,2 8,4 7,3 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 2,9 1,5 1,8 2,3 1,1 2,1 1,7 Sluttet 4,5 3,4 2,9 1,9 3,0 3,1 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Lørenskog Restaurant - og matfag Design og håndverk Påbygg Vg3 Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 68 74

75 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Lørenskog Fylket Fravær, dager 7,8 7,7 9,1 6,3 4,7 4,3 5,8 Fravær, timer 30,9 23,8 24,8 23,9 19,7 22,4 19,9 Totalfravær, prosent 7,9 7,0 7,8 6,3 4,9 5,0 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Lørenskog 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Lørenskog Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,99 3,97 4,05 4,08 4,02 4,03 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,74 3,80 3,82 3,94 3,89 3,99 4,17 Karakterutvikling -0,25-0,16-0,23-0,14-0,12-0,05-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 12 4,3 4,0-0,3-0,5 Matematikk 1P (MAT1011) 11 3,4 3,2-0,2-0,7 Matematikk 2P (MAT1015) 32 3,1 2,7-0,5-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 20 2,9 1,9-1,0-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 39 3,8 2,9-0,8-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 211 3,9 3,5-0,4-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 20 3,3 2,8-0,5-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 95 3,4 3,2-0,1-0,4 Spansk II (FSP5095) 22 4,1 2,8-1,3-0,8 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 69 75

76 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Lørenskog Lørenskog Lørenskog Lørenskog Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Lørenskog Lørenskog Lørenskog Lørenskog ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Lørenskog

77 Mailand videregående skole Informasjon om skolen Mailand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Påbygning til generell studiekompetanse, Service og samferdsel, Medier og kommunikasjon, Design og håndverk, Helse- og oppvekstfag og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 835 elever, 94 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. 21 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Mailand i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 127,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 123,2 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Mailand Fylket Fullført og bestått 86,1 88,7 89,7 91,3 91,1 91,5 86,6 Fullført og ikke bestått 3,2 3,2 4,3 3,5 3,4 4,4 3,7 Mangler grunnlag 6,6 3,8 2,9 2,1 1,9 1,6 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,5 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,9 1,7 1,9 1,6 2,1 1,3 1,7 Sluttet 1,6 2,6 1,1 1,4 1,4 1,3 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Mailand Service og samferdsel Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Design og håndverk Påbygg Vg3 Studiespesialisering Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 71 77

78 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Mailand Fylket Fravær, dager 9,9 8,3 9,3 7,0 6,1 5,4 5,8 Fravær, timer 29,4 24,2 24,6 19,5 18,8 18,4 19,9 Totalfravær, prosent 8,5 7,1 7,6 5,9 5,3 5,0 5,5 Totalfravær i prosent 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, Akershus Mailand Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Mailand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,16 4,14 4,24 4,28 4,31 4,35 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,91 4,09 4,15 4,17 4,20 4,24 4,17 Karakterutvikling -0,25-0,05-0,09-0,10-0,11-0,12-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 72 Avvik Avvik alle fylker 14 4,4 3,8-0,6-0,5 15 4,2 3,6-0,6-0,6 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 10 3,6 3,4-0,2-0,2 Matematikk 1T (MAT1013) 11 3,8 3,8 0,0-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 27 4,1 3,0-1,1-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 55 3,6 3,4-0,2-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 145 4,2 3,8-0,4-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 16 3,4 3,3-0,2-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 81 3,9 3,9 0,0-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 15 4,0 4,1 0,1-0,3 Spansk II (FSP5095) 11 4,1 3,4-0,7-0,8 Tysk II (FSP5122) 11 4,4 3,5-0,9-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 78

79 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Mailand Mailand Mailand Mailand Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Mailand Mailand Mailand Mailand Mailand I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

80 Nadderud videregående skole Informasjon om skolen Nadderud tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag og Studiespesialisering. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 529 elever, 56 pedagogisk ansatte og 9 andre ansatte. En elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nadderud i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 68,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 69,2 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nadderud Fylket Fullført og bestått 94,3 94,3 95,5 94,9 95,3 96,8 86,6 Fullført og ikke bestått 0,2 0,6 0,4 0,8 0,9 1,0 3,7 Mangler grunnlag 2,3 3,4 1,5 3,4 1,3 0,4 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 2,5 1,1 2,2 0,6 1,5 1,2 1,7 Sluttet 0,7 0,6 0,4 0,2 1,1 0,6 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nadderud Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 74 80

81 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Nadderud Fylket Fravær, dager 6,3 5,7 5,0 6,9 3,6 3,8 5,8 Fravær, timer 20,4 17,6 23,0 13,6 15,5 16,1 19,9 Totalfravær, prosent 5,9 5,2 5,5 5,5 3,9 4,1 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Nadderud 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Nadderud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,65 4,70 4,70 4,82 4,81 4,79 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,56 4,58 4,66 4,79 4,78 4,80 4,17 Karakterutvikling -0,10-0,12-0,04-0,04-0,04 0,01-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Fransk II (FSP5023) 12 5,3 5,3 0,1-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 150 4,5 4,3-0,2-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 73 4,3 3,9-0,3-0,4 Spansk II (FSP5095) 13 5,5 4,8-0,8-0,8 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 75 81

82 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Nadderud Nadderud Nadderud Nadderud Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nadderud Nadderud Nadderud Nadderud ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Nadderud Skolen hadde ingen elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing

83 Nannestad videregående skole Informasjon om skolen Nannestad tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 816 elever, 108 pedagogisk ansatte og 19 andre ansatte. 16 elev fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nannestad i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 117,5 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 118,2 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nannestad Fylket Fullført og bestått 82,7 87,0 84,5 89,9 93,4 88,9 86,6 Fullført og ikke bestått 4,1 4,3 4,9 2,3 1,1 2,9 3,7 Mangler grunnlag 8,6 4,9 5,2 3,6 3,5 4,9 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,1 0,0 0,3 0,0 0,0 0,1 0,1 Holder på med utdanningen 1,0 0,0 0,1 0,4 0,1 0,1 1,7 Sluttet 3,5 3,8 4,9 3,8 1,9 3,0 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nannestad Service og samferdsel Restaurant - og matfag Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Påbygg Vg3 Studiespesialisering Medier og kommunikasjon Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 77 83

84 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Nannestad Fylket Fravær, dager 8,4 7,7 8,6 7,1 4,2 4,9 5,8 Fravær, timer 33,2 25,8 25,8 20,0 13,7 17,8 19,9 Totalfravær, prosent 8,2 7,0 7,5 6,0 3,8 4,7 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Nannestad 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Nannestad Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,89 3,91 3,84 3,96 4,08 4,21 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,81 3,80 3,78 4,00 4,12 4,13 4,17 Karakterutvikling -0,08-0,11-0,06 0,03 0,04-0,08-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 19 4,4 4,1-0,3-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 15 4,4 3,6-0,8-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 11 4,0 3,7-0,3-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 63 3,8 3,0-0,9-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 118 3,9 3,4-0,5-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 15 3,7 2,5-1,1-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 44 3,9 3,3-0,7-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 78 84

85 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Nannestad Nannestad Nannestad Nannestad Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nannestad Nannestad Nannestad Nannestad ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Nannestad

86 Nes videregående skole Informasjon om skolen Nes tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag og Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 486 elever, 68 pedagogisk ansatte og 16 andre ansatte. 16 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Nes i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 72,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 74,3 mill. kr, det gir et forbruk på 103 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nes Fylket Fullført og bestått 81,0 83,9 78,7 85,2 88,7 90,0 86,6 Fullført og ikke bestått 7,2 5,7 9,7 5,8 6,0 2,5 3,7 Mangler grunnlag 4,8 6,5 6,2 3,1 1,8 3,1 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,2 0,2 0,4 0,8 0,9 1,5 1,7 Sluttet 6,4 3,7 5,0 5,1 2,7 2,9 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nes Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 80 86

87 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Nes Fylket Fravær, dager 11,6 10,1 11,0 8,0 5,6 6,4 5,8 Fravær, timer 18,4 17,9 18,0 14,2 9,1 10,2 19,9 Totalfravær, prosent 8,5 7,7 8,2 6,2 4,2 4,7 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Nes 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Nes Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,77 3,90 3,89 4,00 4,15 4,22 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,67 3,78 3,81 3,99 4,08 4,05 4,17 Karakterutvikling -0,10-0,12-0,08-0,01-0,07-0,18-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 10 4,5 3,8-0,7-0,5 Matematikk 1P (MAT1011) 10 4,3 3,0-1,3-0,7 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 19 3,7 2,3-1,4-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 38 3,2 2,9-0,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 100 3,8 3,5-0,3-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 19 3,1 2,8-0,3-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 33 3,4 3,2-0,2-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 81 87

88 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Nes Nes Nes Nes Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Nes Nes Nes Nes Nes

89 Nesbru videregående skole Informasjon om skolen Nesbru tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate. Skolen har 783 elever, 114 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 113,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 111,8 mill. kr, det gir et forbruk på 99 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesbru Fylket Fullført og bestått 84,6 82,8 83,2 88,5 84,3 85,1 86,6 Fullført og ikke bestått 4,8 4,5 5,2 3,3 6,3 2,3 3,7 Mangler grunnlag 5,2 7,0 5,6 7,0 6,8 2,6 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 3,5 4,2 3,4 0,0 0,5 8,7 1,7 Sluttet 1,9 1,5 2,5 1,2 2,0 1,4 2,7 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Registreringen for disse elevene er endret fra og med skoleåret Det betyr at skoleåret ikke er sammenlignbart med tidligere år. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nesbru Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Design og håndverk Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg3 Studiespesialisering Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 83 89

90 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Nesbru Fylket Fravær, dager 8,0 9,4 9,9 9,3 5,1 5,1 5,8 Fravær, timer 38,7 39,0 42,2 44,0 31,7 33,3 19,9 Totalfravær, prosent 8,6 9,3 10,0 9,9 6,4 6,6 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Nesbru 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Nesbru Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,92 3,94 3,95 4,06 3,98 4,08 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,88 3,91 3,91 3,99 3,92 4,01 4,17 Karakterutvikling -0,05-0,03-0,05-0,07-0,05-0,08-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Fransk II (FSP5023) 12 3,8 2,8-1,0-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 15 3,0 2,5-0,5-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 66 4,0 3,2-0,8-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 134 4,1 3,6-0,6-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 19 4,1 2,8-1,3-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 30 3,8 3,3-0,5-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 84 90

91 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Nesbru Nesbru Nesbru Nesbru Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Nesbru Nesbru Nesbru Nesbru Nesbru

92 Nesodden videregående skole Informasjon om skolen Nesodden tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 509 elever, 78 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 87,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 85,8 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Nesodden Fylket Fullført og bestått 79,0 83,9 83,6 87,6 86,3 85,4 86,6 Fullført og ikke bestått 6,0 6,0 7,6 3,4 5,2 6,4 3,7 Mangler grunnlag 11,7 7,5 4,7 5,9 6,0 3,9 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,2 0,0 1,9 0,0 0,4 2,1 1,7 Sluttet 3,1 2,7 2,2 3,0 2,1 2,3 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Nesodden Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Elektrofag Påbygg Vg3 Studiespesialisering Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 86 92

93 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Nesodden Fylket Fravær, dager 10,1 10,2 9,3 9,3 6,9 6,3 5,8 Fravær, timer 32,6 23,2 25,8 24,4 18,0 19,5 19,9 Totalfravær, prosent 9,0 8,1 7,9 7,7 5,8 5,7 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Nesodden 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Nesodden Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,99 4,02 4,07 4,08 4,18 4,18 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,86 3,97 4,06 4,08 4,17 4,15 4,17 Karakterutvikling -0,14-0,05-0,01 0,00-0,01-0,03-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 14 4,9 3,9-0,9-0,5 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 11 4,0 3,8-0,2-0,2 Matematikk 2P (MAT1015) 10 4,0 3,0-1,0-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 14 3,7 3,4-0,3-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 32 3,5 3,4-0,1-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 107 3,8 3,7-0,1-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 20 3,3 3,3 0,0-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 11 4,3 4,3 0,0-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 87 93

94 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Nesodden Nesodden Nesodden Nesodden Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nesodden Nesodden Nesodden Nesodden ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Nesodden

95 Roald Amundsen videregående skole Informasjon om skolen Roald Amundsen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag og Studiespesialisering. Skolen har 440 elever, 52 pedagogisk ansatte og 12 andre ansatte. 6 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Roald Amundsen i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 55,8 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 55,8 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Roald Amundsen Fylket Fullført og bestått 78,3 79,5 80,2 83,5 82,1 85,1 86,6 Fullført og ikke bestått 10,5 5,9 10,7 10,5 7,2 5,7 3,7 Mangler grunnlag 7,2 12,9 6,0 3,9 7,0 5,5 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,4 0,0 0,0 0,4 2,1 2,6 1,7 Sluttet 2,5 1,7 3,1 1,6 1,6 1,2 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Roald Amundsen Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 89 95

96 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Roald Amundsen Fylket Fravær, dager 10,9 8,0 8,1 7,5 6,7 5,6 5,8 Fravær, timer 37,2 31,6 31,0 29,8 23,2 34,1 19,9 Totalfravær, prosent 10,5 8,1 8,1 7,7 6,4 7,1 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Roald Amundsen 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Roald Amundsen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,94 3,97 3,95 3,93 3,92 3,96 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,79 3,77 3,77 3,91 3,86 3,95 4,17 Karakterutvikling -0,15-0,20-0,18-0,02-0,06-0,01-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 24 4,8 4,5-0,3-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 17 3,4 2,7-0,7-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 109 4,0 3,1-0,9-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 27 3,7 2,9-0,8-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 90 96

97 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Akershus Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen Roald Amundsen I hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

98 Rosenvilde videregående skole Informasjon om skolen Rosenvilde tilbyr utdanningsprogrammene Kunst, design og arkitektur, Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Påbygging til generell studiekompetanse. Skolen har 776 elever, 92 pedagogisk ansatte og 18 andre ansatte. 2 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rosenvilde i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 99,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 97,3 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rosenvilde Fylket Fullført og bestått 85,3 86,4 87,4 87,0 87,1 87,2 86,6 Fullført og ikke bestått 3,2 3,4 5,7 3,6 4,5 3,0 3,7 Mangler grunnlag 6,6 5,8 4,1 5,0 4,4 4,4 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,4 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,2 1,8 0,9 1,6 1,6 2,3 1,7 Sluttet 3,8 2,5 1,9 2,4 2,5 3,0 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rosenvilde Restaurant - og matfag Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Medier og kommunikasjon Kunst, design og arkitektur 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet 92 98

99 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Rosenvilde Fylket Fravær, dager 6,9 7,4 6,3 6,4 4,4 5,4 5,8 Fravær, timer 37,1 39,7 33,7 34,7 29,4 28,2 19,9 Totalfravær, prosent 7,9 8,5 7,2 7,3 5,9 6,3 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Rosenvilde 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Rosenvilde Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,96 4,04 4,13 4,17 4,12 4,27 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,86 3,95 3,99 4,05 4,08 4,12 4,17 Karakterutvikling -0,10-0,09-0,14-0,11-0,04-0,15-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 16 4,4 4,1-0,4-0,5 Matematikk 1T (MAT1013) 20 4,7 3,9-0,8-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 28 4,2 3,3-1,0-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 37 3,5 2,4-1,1-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 113 4,0 3,1-0,9-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 135 4,0 4,0 0,1-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 51 3,6 2,8-0,8-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 35 3,5 3,8 0,3-0,4 Tysk II (FSP5122) 12 4,6 4,1-0,5-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 93 99

100 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Rosenvilde Rosenvilde Rosenvilde Rosenvilde Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Rosenvilde Rosenvilde Rosenvilde Rosenvilde ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Rosenvilde I og hadde skolen så få elever som rapportere at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

101 Rud videregående skole Informasjon om skolen Rud tilbyr utdanningsprogrammene Musikk, dans og drama, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen voksenopplæring samt organiserer undervisningen ved Ila fengsel. Skolen har 771 elever, 179 pedagogisk ansatte og 37 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 171,4 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 172,1 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rud Fylket Fullført og bestått 74,7 81,6 83,1 82,9 83,8 81,1 86,6 Fullført og ikke bestått 4,6 4,5 5,2 3,9 4,3 2,9 3,7 Mangler grunnlag 14,0 8,3 9,3 9,9 8,5 11,0 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,6 0,0 0,2 0,6 0,1 0,1 1,7 Sluttet 6,1 5,6 2,1 2,6 3,2 4,8 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rud Teknikk og industriell produksjon Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg3 Musikk, dans og drama 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

102 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Rud Fylket Fravær, dager 6,8 7,8 7,4 8,0 5,6 5,9 5,8 Fravær, timer 53,9 38,0 36,5 33,1 21,8 25,7 19,9 Totalfravær, prosent 9,6 8,4 8,1 8,0 5,5 6,1 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Rud 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Rud Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,84 3,88 3,94 4,06 4,00 4,14 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,80 3,92 3,98 4,02 3,99 4,15 4,17 Karakterutvikling -0,04 0,04 0,04-0,05-0,01 0,01-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Avvik alle Standpunkt Avvik elever eksamen fylker Matematikk 1P-Y (MAT1001) 16 3,4 3,0-0,4-0,2 Matematikk 1T-Y (MAT1006) 13 4,5 2,9-1,5-0,7 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 68 3,7 3,2-0,5-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 70 4,3 3,8-0,5-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 23 3,2 2,7-0,6-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 17 3,6 3,4-0,2-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 25 3,4 3,3-0,1-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

103 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Rud Rud Rud Rud Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Rud Rud Rud Rud Rud

104 Rælingen videregående skole Informasjon om skolen Rælingen tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Studiespesialisering, Påbygging til generell studiekompetanse, Service og samferdsel og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 611 elever, 80 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte. 2 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Rælingen i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 87,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 86,0 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Rælingen Fylket Fullført og bestått 77,4 79,6 78,4 85,0 82,7 79,8 86,6 Fullført og ikke bestått 9,3 7,4 11,8 6,7 6,4 6,4 3,7 Mangler grunnlag 9,8 8,1 7,1 5,2 7,2 8,8 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,0 0,0 0,8 0,3 0,2 0,7 1,7 Sluttet 3,6 4,9 1,9 2,7 3,6 4,3 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Rælingen Service og samferdsel Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

105 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Rælingen Fylket Fravær, dager 13,0 12,2 12,1 10,9 9,1 8,7 5,8 Fravær, timer 33,1 28,7 27,6 21,5 19,2 28,4 19,9 Totalfravær, prosent 11,2 10,2 10,0 8,6 7,3 8,2 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Rælingen 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Rælingen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,71 3,71 3,71 3,74 3,79 3,81 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,69 3,67 3,64 3,73 3,77 3,75 4,17 Karakterutvikling -0,02-0,04-0,07-0,01-0,01-0,06-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) Avvik Avvik alle fylker 16 4,2 3,4-0,8-0,5 12 4,0 3,8-0,3-0,6 Matematikk 1T (MAT1013) 10 4,0 2,5-1,5-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 37 3,6 2,4-1,2-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 17 3,6 2,9-0,7-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 35 3,7 3,3-0,5-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 142 3,6 3,2-0,3-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 14 3,6 2,2-1,4-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 79 3,4 2,8-0,5-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

106 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Rælingen Rælingen Rælingen Rælingen Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Rælingen Rælingen Rælingen Rælingen ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Rælingen

107 Sandvika videregående skole Informasjon om skolen Sandvika tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Helse- og oppvekstfag, Medier og kommunikasjon og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 887 elever, 94 pedagogisk ansatte og 27 andre ansatte. 25 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sandvika i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 141,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 143,4 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sandvika Fylket Fullført og bestått 85,9 87,9 88,3 89,2 90,9 90,6 86,6 Fullført og ikke bestått 3,8 3,0 3,0 2,6 2,8 3,1 3,7 Mangler grunnlag 5,8 3,3 4,2 4,2 2,3 4,3 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 2,4 3,7 3,0 2,3 2,1 1,4 1,7 Sluttet 2,2 2,0 1,4 1,7 1,9 0,7 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Sandvika Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

108 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Sandvika Fylket Fravær, dager 8,5 7,6 8,4 8,4 5,3 6,3 5,8 Fravær, timer 33,7 27,4 29,8 29,9 17,9 23,7 19,9 Totalfravær, prosent 8,3 7,2 7,8 7,8 4,9 6,2 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Sandvika 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Sandvika Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,34 4,34 4,31 4,35 4,35 4,43 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,21 4,26 4,27 4,29 4,35 4,37 4,17 Karakterutvikling -0,13-0,08-0,04-0,06 0,01-0,06-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Standpunkt elever Skriftlig eksamen Avvik Avvik alle fylker Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) 15 5,1 4,6-0,5-0,5 Fransk II (FSP5023) 27 4,3 3,7-0,5-0,5 Matematikk 2P (MAT1015) 18 3,8 3,4-0,4-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 53 3,9 3,2-0,7-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 204 4,2 4,0-0,2-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 100 3,9 3,5-0,4-0,4 Spansk II (FSP5095) 12 4,1 2,5-1,6-0,8 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

109 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Sandvika Sandvika Sandvika Sandvika Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Sandvika Sandvika Sandvika Sandvika Sandvika

110 Skedsmo videregående skole Informasjon om skolen Skedsmo tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Design og håndverk, Elektrofag, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. I utdanningsprogrammet Elektrofag har skolen landslinje for flyfag. Skolen har 1044 elever, 173 pedagogisk ansatte og 42 andre ansatte. 30 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Skedsmo i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 177,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 179,4 mill. kr, det gir et forbruk på 101 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Skedsmo Fylket Fullført og bestått 86,8 88,1 85,3 86,4 85,2 88,2 86,6 Fullført og ikke bestått 3,6 3,3 5,5 4,0 3,8 3,1 3,7 Mangler grunnlag 7,1 6,5 7,1 5,2 7,4 4,7 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,0 0,0 0,2 0,9 0,0 1,7 1,7 Sluttet 2,5 2,1 1,8 3,5 3,6 2,3 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Skedsmo Elektrofag Design og håndverk Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

111 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Skedsmo Fylket Fravær, dager 8,7 8,2 8,6 8,6 5,2 5,7 5,8 Fravær, timer 18,8 17,4 20,9 18,7 13,7 14,7 19,9 Totalfravær, prosent 6,7 6,3 7,0 6,7 4,4 4,8 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Skedsmo 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Skedsmo Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,13 4,17 4,08 4,11 4,22 4,24 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,06 4,02 3,94 4,00 4,08 4,10 4,17 Karakterutvikling -0,07-0,15-0,14-0,11-0,14-0,14-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) 105 Avvik Avvik alle fylker 29 4,6 4,2-0,4-0,5 17 4,6 3,5-1,2-0,6 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 30 4,0 3,7-0,3-0,2 Matematikk 2P (MAT1015) 14 4,1 3,1-1,1-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 36 3,7 3,1-0,7-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 68 3,5 2,6-0,9-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 170 4,2 3,5-0,7-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 35 3,1 2,4-0,6-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 131 3,9 3,1-0,8-0,4 Spansk II (FSP5095) 17 4,1 2,9-1,2-0,8 Tysk II (FSP5122) 17 4,4 3,5-0,9-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen 111

112 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Skedsmo Skedsmo Skedsmo Skedsmo Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Skedsmo Skedsmo Skedsmo Skedsmo Skedsmo

113 Ski videregående skole Informasjon om skolen Ski tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Studiespesialisering. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har også opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har 702 elever, 108 pedagogisk ansatte og 14 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 91,9 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 89,9 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ski Fylket Fullført og bestått 89,3 91,2 89,6 90,5 92,3 91,1 86,6 Fullført og ikke bestått 2,1 2,5 5,0 3,1 2,0 1,9 3,7 Mangler grunnlag 6,7 3,4 3,2 2,8 2,2 3,8 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,2 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,5 2,3 1,4 2,2 2,7 1,8 1,7 Sluttet 1,4 0,7 0,5 1,4 0,8 1,4 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Ski Studiespesialisering Musikk, dans og drama Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

114 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Ski Fylket Fravær, dager 7,8 7,8 6,7 5,7 4,2 5,2 5,8 Fravær, timer 17,2 15,5 14,1 11,9 11,5 15,1 19,9 Totalfravær, prosent 6,5 6,4 5,6 4,7 3,8 4,8 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Ski 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Ski Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,51 4,49 4,55 4,56 4,49 4,47 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,32 4,34 4,39 4,43 4,46 4,46 4,17 Karakterutvikling -0,19-0,15-0,16-0,13-0,03-0,01-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) Avvik Avvik alle fylker 18 4,4 4,3-0,2-0, ,2 4,0-0,2-0,3 75 3,9 3,2-0,7-0,4 Spansk II (FSP5095) 17 4,1 3,1-1,1-0,8 Tysk II (FSP5122) 24 3,3 3,4 0,2-0,5 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

115 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Ski Ski Ski Ski Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Ski Ski Ski Ski Ski Skolen hadde ingen elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing i

116 Stabekk videregående skole Informasjon om skolen Stabekk tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering og Naturbruk. I tillegg har skolen voksenopplæring. Skolen har 418 elever, 56 pedagogisk ansatte og 8 andre ansatte. 3 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Stabekk i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 53,6 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 52,5 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Stabekk Fylket Fullført og bestått 80,3 86,3 89,2 91,3 91,0 88,4 86,6 Fullført og ikke bestått 3,0 3,4 2,9 1,4 0,2 2,2 3,7 Mangler grunnlag 6,0 4,7 4,8 1,7 2,1 6,4 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 6,7 1,3 0,7 2,8 4,5 0,5 1,7 Sluttet 4,1 4,3 2,4 2,8 2,1 2,5 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Stabekk Naturbruk Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

117 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Stabekk Fylket Fravær, dager 8,1 7,7 7,8 7,0 5,4 6,6 5,8 Fravær, timer 33,2 32,6 27,5 22,0 18,0 21,9 19,9 Totalfravær, prosent 8,2 8,0 7,4 6,3 5,0 6,1 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Stabekk 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Stabekk Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,94 4,11 4,10 4,22 4,18 4,33 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,92 3,96 4,12 4,12 4,22 4,30 4,17 Karakterutvikling -0,02-0,15 0,02-0,09 0,04-0,03-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 12 4,9 4,8-0,1-0,5 Matematikk 1T (MAT1013) 10 3,6 3,3-0,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 16 3,7 3,4-0,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 118 4,1 4,1 0,1-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 65 4,0 3,5-0,4-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

118 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Stabekk Stabekk Stabekk Stabekk Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Stabekk Stabekk Stabekk Stabekk Stabekk I , og hadde skolen så få elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

119 Strømmen videregående skole Informasjon om skolen Strømmen tilbyr utdanningsprogrammene Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse og opplæring for minoritetsspråklige. I tillegg har skolen opplæring for minoritetsspråklige elever. Skolen har avdeling for voksenopplæring. Skolen har 693 elever, 120 pedagogisk ansatte og 23 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 125,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 125,5 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Strømmen Fylket Fullført og bestått 82,4 77,9 82,4 82,2 78,0 83,4 86,6 Fullført og ikke bestått 2,8 5,6 4,8 4,0 5,4 3,3 3,7 Mangler grunnlag 5,9 8,8 5,5 4,8 5,0 4,6 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 1,3 1,8 0,5 0,1 Holder på med utdanningen 1,0 0,5 0,4 2,5 2,3 2,2 1,7 Sluttet 7,9 7,1 7,0 5,2 7,4 6,0 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Strømmen Teknikk og industriell produksjon Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Påbygg Vg3 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

120 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Strømmen Fylket Fravær, dager 10,3 11,0 8,8 8,6 5,4 5,1 5,8 Fravær, timer 25,8 21,6 22,4 21,7 14,5 13,7 19,9 Totalfravær, prosent 8,2 8,1 7,0 6,8 4,4 4,1 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Strømmen 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Strømmen Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,72 3,76 3,81 3,83 4,00 4,20 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,82 3,82 3,85 3,92 3,88 4,12 4,17 Karakterutvikling 0,10 0,07 0,04 0,08-0,12-0,08-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) Avvik Avvik alle fylker 11 4,3 2,8-1,5-0,6 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 47 4,3 4,0-0,3-0,2 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 57 3,7 3,1-0,6-0,5 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 51 3,3 2,6-0,7-0,5 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 86 4,2 3,8-0,4-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

121 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Strømmen Strømmen Strømmen Strømmen Akershus Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Strømmen Strømmen Strømmen Strømmen ,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 Strømmen

122 Sørumsand videregående skole Informasjon om skolen Sørumsand tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Elektrofag, Medier og kommunikasjon, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel (Vg2), Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, opplæring for minoritetsspråklige og Tilrettelagt opplæring. Skolen har 518 elever, 77 pedagogisk ansatte og 27 andre ansatte. 44 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Sørumsand i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 98,2 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 97,9 mill. kr, det gir et forbruk på 100 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Sørumsand Fylket Fullført og bestått 82,2 76,6 79,6 79,5 80,2 80,8 86,6 Fullført og ikke bestått 8,2 12,5 9,8 12,2 9,2 7,8 3,7 Mangler grunnlag 3,3 3,1 3,6 2,8 2,8 4,5 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,3 2,7 1,0 1,4 3,8 4,0 1,7 Sluttet 4,9 5,1 6,0 4,1 4,1 2,9 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Sørumsand Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant - og matfag Medier og kommunikasjon (gammel ordning) Elektrofag Påbygg Vg3 Studiespesialisering Medier og kommunikasjon 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

123 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Sørumsand Fylket Fravær, dager 12,8 14,8 12,7 11,7 6,1 6,3 5,8 Fravær, timer 36,1 32,9 29,0 28,2 16,6 17,1 19,9 Totalfravær, prosent 10,5 11,3 9,8 9,3 5,2 5,3 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Sørumsand 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Sørumsand Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,63 3,61 3,67 3,77 3,90 4,03 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,70 3,60 3,75 3,79 3,90 3,93 4,17 Karakterutvikling 0,07-0,01 0,08 0,02 0,00-0,10-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 11 3,6 3,2-0,5-0,5 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 14 3,6 3,4-0,3-0,2 Matematikk 2P (MAT1015) 16 3,3 2,1-1,3-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 14 3,3 2,6-0,6-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 43 3,3 2,9-0,3-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 64 4,3 3,5-0,8-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 20 2,9 2,2-0,7-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 37 3,9 2,8-1,1-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram 11 3,7 3,5-0,2-0,3 (NOR1206) Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

124 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Sørumsand Sørumsand Sørumsand Sørumsand Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,012,0 Akershus Sørumsand Sørumsand Sørumsand Sørumsand Sørumsand I hadde skolen så få elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

125 Valler videregående skole Informasjon om skolen Valler tilbyr utdanningsprogrammet Studiespesialisering. Skolen har 580 elever, 55 pedagogisk ansatte og 6 andre ansatte. 14 elever fra grunnskolen fikk tilbud om videregående opplæring ved Valler i Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 61,1 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 60,1 mill. kr, det gir et forbruk på 98 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Valler Fylket Fullført og bestått 93,6 93,6 92,0 92,2 92,4 93,9 86,6 Fullført og ikke bestått 1,0 1,7 0,6 0,6 1,1 1,4 3,7 Mangler grunnlag 2,3 2,9 2,5 3,5 2,2 0,3 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,4 0,4 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 1,6 1,2 3,9 2,7 3,0 3,3 1,7 Sluttet 1,4 0,6 1,0 0,6 0,9 1,0 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Valler Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

126 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Valler Fylket Fravær, dager 6,1 5,5 5,5 4,2 3,7 2,9 5,8 Fravær, timer 20,4 14,7 16,1 19,0 15,6 14,9 19,9 Totalfravær, prosent 5,7 4,7 4,8 4,5 3,8 3,3 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Valler 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Valler Fylket Gjennomsnittskarakter inn 4,72 4,70 4,75 4,74 4,68 4,76 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 4,58 4,59 4,68 4,63 4,72 4,82 4,17 Karakterutvikling -0,14-0,11-0,07-0,11 0,04 0,07-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Avvik Avvik alle fylker 27 5,0 4,9-0,1-0,5 Fransk II (FSP5023) 10 5,4 4,5-0,9-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 191 4,7 4,1-0,6-0,3 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 57 4,6 3,6-1,0-0,4 Spansk II (FSP5095) 11 5,0 3,8-1,2-0,8 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

127 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Valler Valler Valler Valler Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Valler Valler Valler Valler Valle Skolen hadde ingen elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing

128 Vestby videregående skole Informasjon om skolen Vestby tilbyr utdanningsprogrammene Studiespesialisering, Bygg- og anleggsteknikk, Restaurant- og matfag, Service og samferdsel, Påbygging til generell studiekompetanse og Tilrettelagt opplæring. Skolen 577 elever, 105 pedagogisk ansatte og 26 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 130,3 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 132,7 mill. kr, det gir et forbruk på 102 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Vestby Fylket Fullført og bestått 78,7 85,9 86,3 86,1 83,8 85,1 86,6 Fullført og ikke bestått 8,2 5,6 5,8 3,8 4,0 3,8 3,7 Mangler grunnlag 7,6 4,9 4,4 5,0 7,8 6,9 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 0,0 0,2 1,4 1,0 0,6 0,5 1,7 Sluttet 5,5 3,4 2,2 4,1 3,5 3,6 2,7 Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Vestby Service og samferdsel Restaurant - og matfag Bygg- og annleggsteknikk Påbygg Vg4 Påbygg Vg3 Studiespesialisering 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

129 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Vestby Fylket Fravær, dager 10,8 9,4 8,9 8,4 6,5 7,0 5,8 Fravær, timer 29,4 20,9 20,4 18,0 16,0 17,2 19,9 Totalfravær, prosent 8,9 7,3 7,0 6,5 5,3 5,7 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Vestby 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Vestby Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,57 3,61 3,78 3,87 3,90 4,09 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,53 3,70 3,78 3,85 3,81 3,95 4,17 Karakterutvikling -0,04 0,09 0,00-0,02-0,09-0,14-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) Avvik Avvik alle fylker 17 3,5 3,2-0,4-0,6 Matematikk 2P (MAT1015) 21 3,7 2,7-1,0-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 39 3,5 3,4-0,1-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 92 3,5 3,8 0,3-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 19 3,4 2,4-1,0-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 38 3,1 2,9-0,2-0,4 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

130 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Vestby Vestby Vestby Vestby Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Vestby Vestby Vestby Vestby Vestby I hadde skolen så få elever som rapporterte at de hadde opplevd mobbing at tallene ikke kan offentliggjøres

131 Ås videregående skole Informasjon om skolen Ås tilbyr utdanningsprogrammene Idrettsfag, Kunst, design og arkitektur, Studiespesialisering, Design og håndverk, Elektrofag, Helse- og oppvekstfag, Teknikk og industriell produksjon, Påbygging til generell studiekompetanse, Tilrettelagt opplæring og opplæring for minoritetsspråklige elever. I tillegg har skolen tilbud om International Baccalaureate og voksenopplæring. Skolen har 1233 elever, 177 pedagogisk ansatte og 33 andre ansatte. Skolens regulerte budsjett for 2017 var på 190,0 mill. kr, regnskapet viser et forbruk på 185,0 mill. kr, det gir et forbruk på 97 prosent. Flest mulig elever skal fullføre og bestå Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram. Prosent Ås Fylket Fullført og bestått 78,2 80,8 81,6 83,4 88,6 89,1 86,6 Fullført og ikke bestått 5,5 4,8 4,9 4,3 3,9 2,1 3,7 Mangler grunnlag 9,9 6,7 7,5 5,4 5,0 5,6 5,2 Alternativ opplæringsplan 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 Holder på med utdanningen 3,7 3,2 2,7 2,4 0,0 0,0 1,7 Sluttet 2,8 4,5 3,4 4,6 2,5 3,2 2,7 Skolen har International Baccalaureate (IB) som et av sine tilbud. Dette programområdet går over to år (Vg2 og Vg3) uten avslutning etter Vg2. Registreringen for disse elevene er endret fra og med skoleåret Det betyr at skoleåret ikke er sammenlignbart med tidligere år. Gjennomføring for elever i ordinære utdanningsprogram skoleåret Akershus Ås Teknikk og industriell produksjon Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Påbygg Vg3 Studiespesialisering Kunst, design og arkitektur Idrettsfag 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 100,0 Fullført og bestått Fullført og ikke bestått Mangler grunnlag Alternativ opplæringsplan Holder på med utdanningen Sluttet

132 Alle skal lære mer Elevenes gjennomsnittlige fravær Ås Fylket Fravær, dager 10,4 8,5 10,8 8,6 5,6 5,7 5,8 Fravær, timer 33,7 25,2 23,7 18,2 13,0 15,7 19,9 Totalfravær, prosent 9,3 7,4 8,4 6,7 4,4 4,8 5,5 14,0 12,0 10,0 Totalfravær i prosent 8,0 6,0 4,0 Akershus Ås 2,0 0, Karakterutvikling for elever i ordinære utdanningsprogram. Karakterpoeng Ås Fylket Gjennomsnittskarakter inn 3,96 3,94 3,98 4,03 4,09 4,23 4,23 Gjennomsnittskarakter ut 3,78 3,89 3,94 4,00 4,19 4,33 4,17 Karakterutvikling -0,18-0,04-0,03-0,03 0,11 0,10-0,06 Avvik standpunkt- og eksamenskarakter i fellesfag skoleåret Antall Skriftlig Standpunkt elever eksamen Engelsk, Vg1 studieforberedende utdanningsprogram (ENG1002) Engelsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (ENG1003) Avvik Avvik alle fylker 22 4,9 4,2-0,6-0,5 13 3,8 3,4-0,5-0,6 Matematikk 1P-Y (MAT1001) 39 3,9 3,4-0,5-0,2 Matematikk 2P-Y (MAT1005) 23 3,1 2,5-0,6-0,6 Norsk hovedmål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1231) 44 3,3 2,8-0,4-0,5 Norsk hovedmål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1211) 135 4,2 3,8-0,4-0,3 Norsk sidemål, Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, skriftlig (NOR1232) 20 3,3 2,7-0,6-0,5 Norsk sidemål, Vg3 studieforberedende utdanningsprogram, skriftlig (NOR1212) 63 3,9 3,2-0,7-0,4 Norsk, Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram (NOR1206) 25 3,9 3,6-0,3-0,3 Standpunktkarakter bare for de elevene som har vært oppe til eksamen

133 Alle skal ha et godt læringsmiljø Elevundersøkelsen Elevdemokrati og medvirkning Motivasjon Mestring Læringskultur Vurdering for læring Faglig utfordring Støtte fra lærerne 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Akershus Ås Ås Ås Ås Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Akershus Ås Ås Ås Ås Ås

134 Vedlegg Spørsmålene bak indeksene i undersøkelsene Elevundersøkelsen Læringskultur Det er god arbeidsro i timene. I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet Mine lærere synes det er greit at vi elever gjør feil fordi vi kan lære av det. Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig Vurdering og læring Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem? Forklarer læreren godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes. Forteller lærerne deg hva som er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt? Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Ikke i noen fag Sjeldnere I svært få fag 2-4 ganger i halvåret I noen fag 1-3 ganger i måneden I mange fag 1 gang i uken I alle eller de fleste fag Flere ganger i uken Faglig utfordring Får du nok utfordringer på skolen Ikke i noen fag I svært få fag I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag

135 Støtte fra lærer Lærerne hjelper meg slik at jeg forstår det jeg skal lære Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig Ingen Bare en Noen få De fleste Alle Mestring Får du lekser som du greier å gjøre på egen hånd? Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egen hånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer? Ikke i noen fag Aldri I svært få fag Sjelden I noen fag Noen ganger I mange fag Ofte I alle eller de fleste fag Alltid Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? Hvor godt liker du skolearbeidet? Jeg gleder meg til å gå på skolen Ikke i noen fag Ikke i det hele tatt Helt uenig I svært få fag Ikke særlig godt Litt uenig I noen fag I mange fag I alle eller de fleste fag Nokså godt Godt Svært godt Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig Trivsel Trives du på skolen? Trives ikke i det hele tatt Trives ikke noe særlig Trives litt Trives godt Trives svært godt Mobbing på skolen Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? Flere ganger i uken Omtrent 1 gang i uken 2 eller 3 ganger i måneden En sjelden gang Ikke i det hele tatt

136 Felles regler Vet du hvilke regler som gjelder for hvordan dere skal ha det på skolen? De voksne sørger for at vi følger reglene for hvordan vi skal ha det på skolen De voksne på denne skolen reagerer på samme måte hvis elevene bryter reglene. Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Støtte hjemmefra Hjemme viser de interesse for det jeg gjør på skolen Jeg får god hjelp til leksene mine hjemme Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet Aldri Sjelden Noen ganger Ofte Alltid Utdanning og yrkesveiledning (vgs) Hvor fornøyd er du med den rådgivingen du fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen? Ikke særlig fornøyd Litt fornøyd Ganske fornøyd Fornøyd Svært fornøyd Elevdemokrati og medvirkning Er dere elever med på å foreslå hvordan dere skal arbeide med fagene? Legger lærerne til rette for at dere elever kan delta i elevrådsarbeid og annet arbeid som tillitsvalgt? Hører skolen på elevenes forslag? Er dere elever med på å lage regler for hvordan dere skal ha det i klassen/gruppa? Ikke i noen fag Ikke i det hele tatt I svært få fag I noen fag I mange fag I liten grad I noen grad I stor grad Aldri Sjelden Av og til Ofte Aldri Sjelden Noen ganger Ofte I alle eller de fleste fag I svært stor grad Svært ofte eller alltid Alltid

137 Lærlingeundesøkelsen Oppfattede muligheter Jeg tror det vil være lett å få jobb med dette fag- /svennebrevet Det er gode framtidsutsikter i den bransjen jeg er i nå Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig HMS Kjenner du reglene for sikkerhet på arbeidsplassen? Kjenner du til rutinene for rapportering av feil? Vet du hva du skal gjøre ved en eventuell arbeidsulykke/krisesituasjon? I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Utstyr og hjelpemidler Har du utstyr og hjelpemidler slik at du kan være effektiv i jobben? Har du tilgang på utstyr/hjelpemidler som andre ansatte i virksomheten? Får du opplæring i hvordan utstyr og hjelpemidler skal brukes? I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Kunnskap om fag-/svenneprøven Vet du hva du skal kunne til fag-/svenneprøven? Vet du hvordan fag-/svenneprøven skal gjennomføres? Vet du hva som er kravet for å få karakter "bestått" eller "meget godt" til fag- /svenneprøven? I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Halvårssamtale Hvor ofte har du planlagte samtaler med instruktør/veileder, faglig leder eller andre hvor dere går igjennom opplæringsplanen og status for opplæringen? Aldri Ca en gang per år Ca en gang per halvår Ca en gang per mnd Oftere enn en gang per mnd

138 Løpende faglig veiledning Får du tilbakemelding fra instruktør/veileder eller lederen din? ( 3-11) Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Får du tilbakemelding fra kollegaene dine? ( 3-11) Gjør tilbakemeldingene at du forstår hvordan du kan bli bedre i faget? ( 3-11) Medvirkning Deltar du aktivt i planlegging og vurdering av arbeidet ditt? ( 3-12) Tar arbeidsgiver hensyn til dine syspunkter når dere planlegger opplæringen? ( 3-12) Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Planmessig opplæring Har du oversikt over hva du skal lære i læretiden? ( 3-1) Får du opplæring i alt du skal kunne i faget ditt (alle kompetansemålene i læreplanen)? ( 3-1) I svært liten grad I nokså liten grad Verken eller I nokså stor grad I svært stor grad Skolen som forberedelse Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) var tilpasset faget mitt Undervisningen i yrkesfagene ga et godt grunnlag for det jeg skulle lære i lærebedriften Utstyret vi brukte på skolen var oppdatert og i god stand Utstyret vi brukte på skolen var i god nok stand til å lære fagene Lærerne mine hadde god innsikt i det jeg skulle møte i læretiden Praksisen på skolen var relevant for opplæringen i arbeidslivet Helt uenig Litt uenig Verken enig eller uenig Litt enig Helt enig

139 Innsats og selvstendighet Jeg har god innsats i jobben Jeg ser hva som trengs å gjøres uten at kollegaer må si ifra til meg Jeg oppsøker informasjon eller hjelp hvis det er noe jeg ikke forstår eller fåt il på egenhånd Hvis jeg får en vanskelig oppgave står jeg på til jeg har løst den Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Læringsmuligheter Sørger arbeidsgiver for at du får arbeidsoppgaver som gjør at du utvikler deg i faget? Får du lære faget gjennom å samarbeide med dyktige kollegaer? Har du mulighet til å ta kurs, sertifikater eller annen opplæring for å utvikle deg i faget? Har du tilgang til læremidler som bøker, arbeidsbeskrivelser eller digitale læremidler på jobben? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Læringskrav Krever jobben din at du lærer deg nye ting? (Kunnskaper, holdninger og ferdigheter?) Er jobben din utfordrende på en positiv måte? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid Trivsel Trives du med kollegaene dine i lærebedriften? Føler du deg som en del av det sosiale miljøet på arbeidsplassen? Blir du godt behandlet på arbeidsplassen? Får du hjelp og støtte fra kollegaene dine dersom du trenger det? Får du hjelp og støtte fra instruktør/veileder eller leder dersom du trenger det? Trives du med arbeidsoppgavene dine? Svært sjelden eller aldri Nokså sjelden Av og til Nokså ofte Svært ofte eller alltid

140 Mobbing Er du blitt mobbet på arbeidsplassen de siste månedene? Ikke i det hele tatt En sjelden gang 2-3 ganger i måneden Omtrent en gang i uken Flere ganger i uken

141 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 24/18 Yrkesopplæringsnemnda /18 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse /18 Fylkesting Opplæringstilbudet Forslag til vedtak 1. Skoleåret gir Akershus fylkeskommune tilbud om videregående opplæring i henhold til vedlagte tabeller. 2. Når resultatet av søkningen foreligger, justeres opplæringstilbudet i henhold til søkemønsteret, og innenfor de økonomiske rammene fastsatt i Økonomiplan Om saken Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til opplæringstilbud ved de videregående skolene i Akershus for skoleåret Sammenliknet med opplæringstilbudet for inneværende skoleår er det foreslått få endringer. Det legges opp til en kapasitet på elevplasser fordelt på 1029 klasser i det ordinære tilbudet, en økning på 364 elevplasser og 22,8 klasser sammenliknet med skoleåret Økningen skyldes i hovedsak en foreslått økning på Vg2 yrkesfag. I perioden mars - august 2018 ble det opprettet 16,5 klasser på Vg1 yrkesfag for at alle søkerne skulle få oppfylt rettigheten til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer. Disse elevene skal videre på Vg2 neste skoleår. Tilbudet justeres når søkertallene foreligger 1. mars (2019), etter at fristen for endring av søknad går ut (1. mai 2019) og helt frem til endelig inntak. Mens forslag til dimensjonering av tilbud på Vg1 er utarbeidet på bakgrunn av prognosetall, basert på antall tiendeklassinger, elever som gjør omvalg og tilflytting, er forslag til opplæringstilbud på Vg2 og Vg3 beregnet på grunnlag av antall inntatte elever opplæringsåret på henholdsvis Vg1 og Vg2, sett i sammenheng med normal gjennomstrømningsprosent for utdanningsprogrammet/programområdet. Ved utarbeiding av opplæringstilbudet skal det tas hensyn til søkernes ønsker og samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft. Flere faktorer påvirker utformingen av opplæringstilbudet. De viktigste er: - Opplæringsloven (med tilhørende forskrift): Søkere med ungdomsrett har rett til inntak på 141

142 ett av tre søkte utdanningsprogrammer (Vg1) og rett til å komme videre i det påbegynte utdanningsløpet, dvs. fra Vg1 til Vg2 og fra Vg2 til Vg3/læreplass Samfunnsmessig behov for kompetanse og rekruttering Forskrift om inntak til videregående skoler og formidling til læreplass i Akershus fylkeskommune, som gir elevene rett til fritt skolevalg i egen region Kapasiteten ved den enkelte skole I tillegg kommer politiske føringer gitt under behandling av tidligere saker om opplæringstilbudet i Akershus fylkeskommune. I det følgende redegjør fylkesrådmannen for prosessen og faktorer som særlig har påvirket utformingen av forslag til opplæringstilbudet for skoleåret , samt for de viktigste endringene som er foreslått sammenliknet med skoleåret Arbeidsprosessen Arbeidet med opplæringstilbudet for begynte etter at inntaket til skolene for ble avsluttet fra sentralt hold 1. september. Politiske styringssignaler, prognosetall, innspill fra virksomhetene og erfaringer fra årets inntak har ligget til grunn for arbeidet. I midten av oktober ble et forslag til opplæringstilbud for utarbeidet og sendt ut til de videregående skolene, veiledningssentrene, hovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombud. Forslaget ble behandlet i de regionale ledermøtene mellom rektorene og regiondirektør. Skolene hadde frist til 29. oktober med å gi sine tilbakemeldinger. Et eget drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombud ble avholdt Deretter ble det utarbeidet et revidert forslag til opplæringstilbud for , som er vedlagt denne saken. Overgang fra Vg1 studiespesialisering til alle yrkesfag på Vg2 Fra og med skoleåret er en ny ordning innført nasjonalt der elever, som har fullført Vg1 studiespesialisering, kan gå over til Vg2 yrkesfag og samtidig fullføre opplæringen på normert tid. Ordningen organiseres som kryssløp i tilbudsstrukturen og omfatter alle de yrkesfaglige programområdene på Vg2. Det er frivillig for skoleeier å tilby ordningen. Akershus fylkeskommune har i flere år tilbydd ordningen som et forsøkt ved Rud vgs., med mulighet for overgang fra Vg1 studiespesialisering til Vg2 klima, miljø og energiteknikk. Det har så langt vært en beskjeden interesse for ordningen, men det kan tenkes at flere vil ønske å benytte seg av ordningen etter hvert som den blir mer kjent. Det er nedsatt en gruppe med representanter fra Akershus, Buskerud og Østfold som planlegger et samarbeid om ulike tilbud. Dette er i prosess. Vurderinger I arbeidet med opplæringstilbudet for har fylkesrådmannen lagt vekt på stabilitet og få endringer ved skolene. Grunnen til det er at skoleåret blir det siste med nåværende tilbudsstruktur for yrkesfagene. Fra og med skoleåret skal den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene fases inn. I tillegg vil det komme endringer i forbindelse med opprettelsen av Viken fylkeskommune. Det har likevel vært nødvendig å gjøre noen endringer for å sikre elevene som nå går Vg1 yrkesfag kommer seg videre i utdanningsløpet sitt på Vg2 neste år. I løpet av våren og sommeren 2018 ble det opprettet flere klasser på Vg1 yrkesfag, særlig helseog oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk. Flere søkere kom til på grunn av tilflytting at endringer i opplæringsloven ga flere rett til videregående opplæring. Det har også vært gjort vurderinger rundt om det bør opprettes flere klasser på Vg1 nå, eller om det er mer hensiktsmessig å vente til søkertallene foreligger i mars Det vil for eksempel være lite hensiktsmessig å øke kapasiteten mye på studieforberedende utdanningsprogrammer dersom trenden med at flere søker seg til yrkesfag fortsetter. Når det gjelder antall klasser på yrkesfag må man vurdere dette opp mot arbeidsmarkedet og mulighet for læreplasser og arbeid. Fylkesrådmannen har ut fra forventet elevtallsvekst vurdert det dithen at man i Asker og Bærum 142

143 og i Follo bør være tilbakeholden med å opprette flere elevplasser på nåværende tidspunkt, mens man på Romerike, hvor elevtallsveksten er størst, kan opprette noen flere plasser på Vg1. Asker og Bærum Sammenliknet med i fjor er det dette skoleåret 76 flere tiendeklassinger ved grunnskolene i Asker og Bærum. Det er litt ledighet på flere utdanningsprogrammer ved forskjellige skoler inneværende år, som fylkesrådmannen vurderer vil kunne dekke elevtallsveksten for kommende skoleår. Dønski vgs. har fått innvilget sin søknad om å tilby idrettsfag med alpint som et fireårig løp fra og med skoleåret Skolen har i flere år hatt alpint-tilbud som et treårig løp, men det har vært svært krevende å oppnå fastsatt timetall i alle fag for elevene, som er toppidrettsutøvere med mange reisedøgn for å delta i konkurranser og samlinger. Ved å fordele opplæringen over fire år vil skolen på en bedre måte sikre at elevene får det antall undervisningstimer i hvert fag som de skal ha. Omleggingen av medier og kommunikasjon til et studieforberedende utdanningsprogram har ikke ført til noen økning i søkertallene. Søkertallene har derimot gått ned i hele fylket. Mange av elevene som begynte på Vg1 medier og kommunikasjon ved Rosenvilde vgs. høsten 2016 og høsten 2017 valgte å søke seg over til studiespesialisering på Vg2. For Rosenvilde vgs. er det derfor foreslått å redusere kapasiteten fra to til én klasse på medier og kommunikasjon, men samtidig øke kapasiteten fra tre til fire klasser på studiespesialisering. Forslaget gjelder både for Vg1 og Vg3. Skolen er enig når det gjelder Vg3, men ønsker å beholde to paralleller på Vg1. Årsaken til det er at skolen mener det er grunn til å tro at trenden med at elever søker seg over til studiespesialisering vil avta. Fylkesrådmannen går likevel inn for å konvertere én parallell Vg1 medier og kommunikasjon til én Vg1 studiespesialisering for å unngå overkapasitet på medier og kommunikasjon i Asker og Bærum. I tillegg til Rosenvilde tilbys medier og kommunikasjon ved Nesbru og Sandvika. For Bleiker vgs. foreslås det å gå ned én klasse Vg1 teknikk og industriell produksjon for å kunne øke kapasiteten på Vg2 kjøretøy. Det er ønskelig å sikre at elevene på Vg1 inneværende år kommer videre i påbegynt utdanningsløp. Fra vil Bleiker ha kapasitet til å tilby to klasser både på Vg1 og på Vg2 TIP. For at de som nå er elever på Vg1 skal få et tilbud i tråd med sine rettigheter på Vg2 neste år, er det i tillegg behov for å opprette en ekstra klasse Vg2 elektrofag. Follo Beregninger av behov for elevplasser viser at det for vil bli behov for om lag det samme antall plasser på Vg1 som inneværende skoleår. Til nå er det meldt inn 30 flere grunnskoleelever enn på samme tid i fjor. Frogn vgs. har en kapasitet på tilsammen fire klasser idrettsfag. Hvert tredje år er det derfor to klasser på Vg1. Dette gjelder for skoleåret Skolen er likevel innforstått med at en igangsetting av to klasser er avhengig av at det melder seg et tilstrekkelig antall søkere. Nesodden vgs. har etter omleggingen av medier og kommunikasjon til et studieforberedende utdanningsprogram hatt utfordringer med å rekruttere nok søkere til en hel klasse. For skoleåret foreslår derfor fylkesrådmannen at Vg1 medier og kommunikasjon kun skal tilbys ved Drømtorp vgs. Ved Nesodden vgs. foreslås det istedenfor å opprette én klasse Vg1 medieproduksjon. 143

144 Det er i tillegg foreslått en økning i kapasiteten på Vg2 helse- og oppvekstfag og på Vg2 byggog anleggsteknikk neste skoleår for å ivareta de som inneværende år er elever på Vg1. Romerike Sammenliknet med i fjor er det dette skoleåret 190 flere tiendeklassinger ved grunnskolene på Romerike. Økningen er fordelt på de fleste av kommunene i regionen. I tabellen med forslag til opplæringstilbud for er det lagt inn en økning på 264 elevplasser, 56 på Vg1. For Romerike vil det bli nødvendig å opprette flere klasser etter at søkertallene for er kjent i mars Fylkesdirektøren for videregående opplæring har etter innspill fra skolene satt opp en oversikt over hvilke skoler som har ledig kapasitet på de ulike utdanningsprogrammene. I likhet med tidligere år er det en prioritering at de skolene som tilbyr studiespesialisering skal ha tre paralleller før det legges flere paralleller til andre skoler. Inneværende år har Bjørkelangen, Eidsvoll og Rælingen kun to paralleller på Vg1 studiespesialisering på grunn av lave søkertall. For legges det opp til at disse skolene skal ha tre paralleller. Samtidig foreslås det å redusere kapasiteten ved Skedsmo vgs. fra seks til fem paralleller på Vg1. Inneværende skoleår har Strømmen vgs. 122 elevplasser på Vg1 helse- og oppvekstfag (HS) og 90 plasser på Vg2. Neste skoleåret skal de 122 elevene på Vg1 videre til Vg2. Det er derfor behov for flere plasser på Vg2. For å frigjøre plass til flere HS-klasser ved Strømmen vgs. foreslår fylkesrådmannen å flytte Vg1 design og håndverk (DH) fra Strømmen til Lørenskog vgs. fra og med skoleåret Lørenskog har innværende år én klasse Vg1 DH og har kapasitet til å ha flere klasser. Per i dag er det 2 klasser og 30 plasser Vg1 DH på Strømmen. Det foreslås å flytte én klasse til Lørenskog og å legge ned den andre. De siste årene har det vært beskjeden søkning til DH. Med den foreslåtte endringen vil det fortsatt være et tilstrekkelig antall elevplasser til å ivareta søkerne som ønske DH på Romerike. Ved å flytte Vg1 DH til Lørenskog vil Strømmen få plass til to ekstra klasser helse- og oppvekstfag. Under drøftingsmøtet med hovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombud refererte fylkeshovedverneombud, Hilde Dæhlie, til en risikovurdering gjort ved Eidsvoll vgs. på avdelingene bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Vernetjenesten anbefaler på bakgrunn av risikovurderingen å redusere antall elever i klassene på Vg1 fra 15 til 12 på BA og TIP, for å kunne ivareta sikkerheten i opplæringssituasjoner med farlig utstyr (maskiner og verktøy). Risikovurderingen fra Eidsvoll vgs. ble etter drøftingsmøtet oversendt fylkesdirektøren for videregående opplæring. Fylkesrådmannen tar innspillene fra vernetjenesten på alvor og vil invitere fylkeshovedverneombudet sammen med fagfolk til en befaring ved Eidsvoll vgs. Etter befaringen vil fylkesrådmannen legge frem sine vurderinger for hovedutvalget for utdanning og kompetanse i forbindelse med saken om søkertall og behov for justeringer av opplæringstilbudet i april Tilrettelagte opplæringstilbud Alle søkere med ungdomsrett har rett på inntak til ett av de 13 utdanningsprogrammene innen videregående opplæring (jf. strukturen i Kunnskapsløftet). Elevene skal få sin opplæring etter gjeldende læreplaner for det aktuelle utdanningsprogrammet, etter gjeldende fag- og timefordeling. I opplæringsloven 3-3 gis det føringer for opplæringsordningen for den videregående opplæringen:" Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse." Tilrettelagt opplæring innenfor de ulike utdanningsprogrammene er opplæring med sikte på grunnkompetanse. Det tilrettelagte 144

145 opplæringstilbudet følger hovedmodellen med hensyn til tilbudsstruktur. Rundt 2,9% av det totale elevtallet i Akershus fylkeskommune mottar opplæring ved videregående skoler med egne tilrettelagte avdelinger med kompetanse og fasiliteter målgruppen trenger. Av tabellen vil dere se at noen skoler har en * bak navnet sitt under enkelte utdanningsprogrammer. I tillegg er tilbudet ved Holmen vgs., flere tilbud ved Kjelle vgs. og restaurant- og matfag ved Skedsmo lagt inn i tabellen. Det at noen skoler er markert med * betyr at de er skoler med et forsterket tilbud til elever som tidligere ble tatt inn til større grupper (8- grupper). Disse søkerne med omfattende behov for spesialundervisning, skal nå søke og tas inn til et ordinært utdanningsprogram. Det er den sakkyndige vurderingen fra PPT som legger føringer for vurdering av den enkelte elevs behov for tilrettelegging og avvik fra ordinær læreplan. Elever som inneværende år går sitt første år i større grupper (8-grupper), vil i likhet med elever på sitt andre og eventuelt tredje og fjerde år, flyttes opp ved egen skole på samme måte som tidligere. For søkere med omfattende tilretteleggingsbehov på grunn av sterk nedsatt psykisk og/eller fysisk funksjonsevne, med behov for tilrettelagt opplæring i mindre grupper, vil det ikke være noen endringer sammenliknet med tidligere. Se vedlegg 2 for oversikt over skoler med tilrettelagt opplæring i mindre grupper. Skoler med et forsterket tilbud til elever med omfattende behov for spesialunderving og/eller tilretteleggingsbehov faller inn under ordningen med tildeling av grupperessurser. Antall plasser i tilrettelagt opplæring må justeres etter at søkning etter fortrinnsrett og inntak etter individuell vurdering (med søknadsfrist 1. februar 2019) er kjent, og i tett dialog med skolene og PPT. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Kari Aasen Vedlegg 1 Tabell forslag til opplæringstilbud Oversikt tilrettelagt opplæring mindre grupper Referat drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombud 4 Referat drøftingsmøte med hovedtillitsvalgte og fylkeshovedverneombud 145

146 146

147 Skoleåret ningsgru Forslag Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Asker og Bærum Idrettsfag IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Asker videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Dønski videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nadderud videregående skole IDRET1--A- Vg1 Idrettsfag,toppidrett Dønski videregående skole IDRET1--B- Vg1 Idrettsfag,alpint 4årig løp Dønski videregående skole Vg1 Totalt IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Asker videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Dønski videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nadderud videregående skole IDIDR2--A- Vg2 Idrettsfag,toppidrett Dønski videregående skole IDIDR2--B- Vg2 Idrettsfag,alpint Dønski videregående skole Vg2 Totalt IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Asker videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Dønski videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nadderud videregående skole IDIDR3--A- Vg2 Idrettsfag,toppidrett Dønski videregående skole IDIDR3--B- Vg3 Idrettsfag,alpint Dønski videregående skole Vg3 Totalt Totalt ID Kunst, design og arkitektur KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektur Rosenvilde videregående skole Vg1 Totalt KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektur Rosenvilde videregående skole Vg2 Totalt KDKDA3---- Vg3 Kunst, design og arkitektur Rosenvilde videregående skole Vg3 Totalt KD Totalt

148 Skoleåret ningsgru Forslag Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Medier og kommunikasjon MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Nesbru videregående skole MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Rosenvilde videregående skole MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Sandvika videregående skole Vg1 Totalt MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Nesbru videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Rosenvilde videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Sandvika videregående skole Vg2 Totalt MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Nesbru videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Rosenvilde videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Sandvika videregående skole Vg3 Totalt ME Totalt Musikk, dans og drama MDMDD1--1Vg1 Mus/dans/drama,musikk Rud videregående skole MDMDD1--4Vg1 Mus/dans/drama,dans Rud videregående skole 12 0, ,5 MDMDD1--6Vg1 Mus/dans/drama,drama Rud videregående skole 26 0, ,5 Vg1 Totalt MDDAN2----Vg2 Dans Rud videregående skole 12 0, ,5 MDDRA2----Vg2 Drama Rud videregående skole MDMUS2----Vg2 Musikk Rud videregående skole 43 1, ,5 Vg2 Totalt MDDAN3----Vg3 Dans Rud videregående skole 9 0, ,5 MDDRA3----Vg3 Drama Rud videregående skole MDMUS3----Vg3 Musikk Rud videregående skole 46 1, ,5 Vg3 Totalt MD Totalt Studiespesialisering STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Asker videregående skole

149 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Holmen videregående skole* STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Dønski videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Eikeli videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nadderud videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nesbru videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Rosenvilde videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Stabekk videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Valler videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Sandvika videregående skole STUSP1Z---Vg1 Studiespes med forb. IB Nesbru videregående skole Vg1 Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Asker videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Asker videregående skole Asker videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Dønski videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Dønski videregående skole Dønski videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Eikeli videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Eikeli videregående skole Eikeli videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Nadderud videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Nadderud videregående skole Nadderud videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Nesbru videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Nesbru videregående skole STUSP2Z---Vg2 International baccalaureate Nesbru videregående skole Nesbru videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Rosenvilde videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Rosenvilde videregående skole Rosenvilde videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Stabekk videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Stabekk videregående skole Stabekk videregående skole Totalt Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 149

150 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag STREA2---- Vg2 Realfag Valler videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Valler videregående skole Valler videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Sandvika videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Sandvika videregående skole Sandvika videregående skole Totalt Vg2 Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Asker videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Asker videregående skole Asker videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Dønski videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Dønski videregående skole Dønski videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Eikeli videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Eikeli videregående skole Eikeli videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Nadderud videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Nadderud videregående skole Nadderud videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Nesbru videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Nesbru videregående skole STUSP3Z---Vg3 International baccalaureate Nesbru videregående skole Nesbru videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Rosenvilde videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Rosenvilde videregående skole Rosenvilde videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Stabekk videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Stabekk videregående skole Stabekk videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Valler videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Valler videregående skole Valler videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Sandvika videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 150

151 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Sandvika videregående skole Sandvika videregående skole Totalt Vg3 Totalt ST Totalt Påbygging til generell studiekompetanse PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanbleiker videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetannesbru videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanrosenvilde videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanrud videregående skole PBPBY3N---Vg3 Påbygg gen stk,sk Bleiker videregående skole PBPBY3N---Vg3 Påbygg gen stk,sk Rud videregående skole PBPBY4P1- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1. Bleiker videregående skole PBPBY4P1- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1. Nesbru videregående skole PBPBY4P2- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2. Bleiker videregående skole PBPBY4P2- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2. Nesbru videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Bleiker videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Rosenvilde videregående skole Vg3 Totalt PÅB Totalt Bygg- og anleggsteknikk BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Nesbru videregående skole* BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Rud videregående skole BABAT1P---Vg1 Bygg/anlegg,YSK 4år Nesbru videregående skole Vg1 Totalt BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Nesbru videregående skole BABYG2P---Vg2 Byggteknikk,YSK 4år Nesbru videregående skole BABYG2SY-Vg2 Overgang ST til BAKEM Rud videregående skole BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. Rud videregående skole BATRT2---- Vg2 Treteknikk Rud videregående skole 3 0, ,3 Vg2 Totalt 58 4, , BA Totalt 129 9, , Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 151

152 Skoleåret ningsgru Forslag Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Design og håndverk DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Holmen videregående skole* DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Rud videregående skole DHMED1----Vg1 Medieproduksjon Bleiker videregående skole Vg1 Totalt DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Rud videregående skole DHDTR2---- Vg2 Design og trearbeid Rud videregående skole 9 0, ,5 DHFRI2---- Vg2 Frisør Rud videregående skole DHMED2----Vg2 Medieproduksjon Bleiker videregående skole Vg2 Totalt 51 3, ,5 0 0 DH Totalt 96 6, ,5 0 0 Elektrofag ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bleiker videregående skole ELELE1---- Vg1 Elektrofag Rud videregående skole ELELE1N--- Vg1 Elektrofag,SK 3år Rud videregående skole Vg1 Totalt ELAUT2---- Vg2 Automatisering Bleiker videregående skole ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Rud videregående skole ELDEL2N--- Vg2 Data/elektronikk,SK 3år Rud videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Bleiker videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Rud videregående skole ELELE2N--- Vg2 Elenergi,SK 3år Bleiker videregående skole Vg2 Totalt ELAUT3---- Vg3 Automatiseringsfaget Bleiker videregående skole 8 0, ,8 ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Rud videregående skole Vg3 Totalt 23 1, ,8 0 0 EL Totalt , ,8-3 0 Helse- og oppvekstfag HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bleiker videregående skole* HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Rosenvilde videregående skole

153 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Rud videregående skole* HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Sandvika videregående skole HSHSF1N-- Vg1 Helse/oppvekst,SK 3år Rud videregående skole Vg1 Totalt HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Bleiker videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Rosenvilde videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Sandvika videregående skole HSFOT2---- Vg2 Fotterapi og ortopediteknikk Rosenvilde videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bleiker videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Rud videregående skole HSHEA2N-- Vg2 Helsearbeiderfag,SK 3år Rud videregående skole HSHEA2UT Vg2 Helsearbeiderfag,utland Rud videregående skole HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Sandvika videregående skole HSHUD2---- Vg2 Hudpleie Rud videregående skole HSHUD2UT Vg2 Hudpleie,utland Rud videregående skole Vg2 Totalt HSFOT3---- Vg3 Fotterapi Rosenvilde videregående skole 7 0, ,6 HSHUD3---- Vg3 Hudpleier Rud videregående skole HSTAN3---- Vg3 Tannhelsesekretær Sandvika videregående skole Vg3 Totalt 31 2, ,6 0 0 HS Totalt , , Naturbruk NANAB1N-EVg1 Naturbruk, en/miljø,sk 3år Stabekk videregående skole Vg1 Totalt NALGA2N-EVg2 Landbr/gartn,en/miljø,SK 3år Stabekk videregående skole Vg2 Totalt NANAB3--E Vg3 Naturbruk,en/miljø,SK 3år Stabekk videregående skole Vg3 Totalt NA Totalt Restaurant- og matfag RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Holmen videregående skole* 8 8 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 153

154 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Rosenvilde videregående skole Vg1 Totalt RMKOS2----Vg2 Kokk- og servitørfag Rosenvilde videregående skole RMMFG2----Vg2 Matfag Rosenvilde videregående skole Vg2 Totalt RM Totalt Service og samferdsel SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Holmen videregående skole* 8 8 SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bleiker videregående skole SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Eikeli videregående skole SSSSA1P---Vg1 Service/samf,YSK 4år Bleiker videregående skole Vg1 Totalt SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Bleiker videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bleiker videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Eikeli videregående skole SSSSS2P---Vg2 Salg/service/sikkerh, YSK 4å Bleiker videregående skole Vg2 Totalt SS Totalt Teknikk og industriell produksjon TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Holmen videregående skole* 8 8 TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Bleiker videregående skole* TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Rud videregående skole* Vg1 Totalt TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Rud videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Bleiker videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Rud videregående skole TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Rud videregående skole Vg2 Totalt TP Totalt Minoritetsspråklige Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 154

155 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spbleiker videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spnadderud videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.sprud videregående skole Grunnskole Totalt STUSP1C---Vg1 Studiespes,min.spr Nadderud videregående skole STUSP1C---Vg1 Studiespes,min.spr Nesbru videregående skole Vg1 Totalt STREA2C---Vg2 Realfag,min.spr Nadderud videregående skole STSSA2C---Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Nadderud videregående skole STREA2C---Vg2 Realfag,min.spr Nesbru videregående skole STSSA2C---Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Nesbru videregående skole Vg2 Totalt STREA3C---Vg3 Realfag,min.spr Nadderud videregående skole STSSA3C---Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Nadderud videregående skole Vg3 Totalt MS Totalt ASKER OG BÆRUM Totalt , , Follo Idrettsfag IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Roald Amundsen videregående sk IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Ski videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Ås videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Frogn videregående skole Vg1 Totalt IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Roald Amundsen videregående sk IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Ski videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Ås videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Frogn videregående skole Vg2 Totalt IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Roald Amundsen videregående sk IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Ski videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 155

156 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Ås videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Frogn videregående skole Vg3 Totalt ID Totalt Kunst, design og arkitektur KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektur Ås videregående skole Vg1 Totalt KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektur Ås videregående skole Vg2 Totalt KDKDA3---- Vg3 Kunst, design og arkitektur Ås videregående skole Vg3 Totalt KD Totalt Medier og kommunikasjon MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Drømtorp videregående skole MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Nesodden videregående skole Vg1 Totalt MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Drømtorp videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Nesodden videregående skole Vg2 Totalt MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Drømtorp videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Nesodden videregående skole Vg3 Totalt ME Totalt Musikk, dans og drama MDMDD1--1Vg1 Mus/dans/drama,musikk Ski videregående skole MDMDD1--4Vg1 Mus/dans/drama,dans Ski videregående skole MDMDD1--6Vg1 Mus/dans/drama,drama Ski videregående skole Vg1 Totalt MDDAN2----Vg2 Dans Ski videregående skole 15 0, ,5 MDDRA2----Vg2 Drama Ski videregående skole 15 0, ,5 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 156

157 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag MDMUS2----Vg2 Musikk Ski videregående skole Vg2 Totalt MDDAN3----Vg3 Dans Ski videregående skole 12 0, ,5 3 MDDRA3----Vg3 Drama Ski videregående skole 16 0, ,5-1 MDMUS3----Vg3 Musikk Ski videregående skole Vg3 Totalt MD Totalt Studiespesialisering STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nesodden videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Roald Amundsen videregående sk STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Ski videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Vestby videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Ås videregående skole* STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Frogn videregående skole STUSP1--Q-Vg1 Studiespes,forskerlinje Vestby videregående skole STUSP1Z---Vg1 Studiespes med forb. IB Ås videregående skole Vg1 Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Nesodden videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Nesodden videregående skole Nesodden videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Roald Amundsen videregående sk STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Roald Amundsen videregående sk Roald Amundsen videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Ski videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Ski videregående skole Ski videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Vestby videregående skole STREA2--Q-Vg2 Realfag,forskerlinje Vestby videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Vestby videregående skole Vestby videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Ås videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Ås videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 157

158 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag STUSP2Z---Vg2 International baccalaureate Ås videregående skole Ås videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Frogn videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Frogn videregående skole Frogn videregående skole Totalt Vg2 Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Nesodden videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Nesodden videregående skole Nesodden videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Roald Amundsen videregående sk STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Roald Amundsen videregående sk Roald Amundsen videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Ski videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Ski videregående skole Ski videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Vestby videregående skole STREA3--Q-Vg3 Realfag,forskerlinje Vestby videregående skole 17 0, ,5 STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Vestby videregående skole Vestby videregående skole Totalt 107 3, ,5 STREA3---- Vg3 Realfag Ås videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Ås videregående skole STUSP3Z---Vg3 International baccalaureate Ås videregående skole Ås videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Frogn videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Frogn videregående skole Frogn videregående skole Totalt Vg3 Totalt , ,5 ST Totalt , ,5 Påbygging til generell studiekompetanse PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetandrømtorp videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetannesodden videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanvestby videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 158

159 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanås videregående skole PBPBY3N---Vg3 Påbygg gen stk,sk Frogn videregående skole PBPBY4P1- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 1. Vestby videregående skole 20 1, ,5 PBPBY4P2- Vg3 Påb.gsk e yrkeskomp,ysk 2. Vestby videregående skole 16 1, ,5 2 PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Drømtorp videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Frogn videregående skole Vg3 Totalt ,5 6 0,5 PÅB Totalt ,5 6 0,5 Bygg- og anleggsteknikk BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Vestby videregående skole* 68 4, ,5 BABAT1P---Vg1 Bygg/anlegg,YSK 4år Vestby videregående skole Vg1 Totalt 83 5, ,5 BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Vestby videregående skole 30 2, ,5 BABYG2P---Vg2 Byggteknikk,YSK 4år Vestby videregående skole BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. Vestby videregående skole Vg2 Totalt 57 4, ,5 BA Totalt Design og håndverk DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Ås videregående skole* DHMED1----Vg1 Medieproduksjon Drømtorp videregående skole DHMED1----Vg1 Medieproduksjon Nesodden videregående skole Vg1 Totalt DHFRI2---- Vg2 Frisør Ås videregående skole DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Ås videregående skole DHMED2----Vg2 Medieproduksjon Drømtorp videregående skole Vg2 Totalt DHINT3---- Vg3 Interiør Ås videregående skole Vg3 Totalt DH Totalt Elektrofag Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 159

160 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag ELELE1---- Vg1 Elektrofag Nesodden videregående skole* ELELE1---- Vg1 Elektrofag Ås videregående skole Vg1 Totalt ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Ås videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Nesodden videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Ås videregående skole ELKVT2---- Vg2 Kulde- og varmepumpeteknikås videregående skole Vg2 Totalt ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Ås videregående skole Vg3 Totalt EL Totalt Helse- og oppvekstfag HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Drømtorp videregående skole* HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nesodden videregående skole* HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Ås videregående skole* Vg1 Totalt HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Drømtorp videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Nesodden videregående skole 8 0, ,5 HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Drømtorp videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nesodden videregående skole 10 0, ,5 HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Ås videregående skole HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Ås videregående skole Vg2 Totalt HSAPO3---- Vg3 Apotekteknikk Ås videregående skole Vg3 Totalt HS Totalt Restaurant- og matfag RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Vestby videregående skole* RMRMF1P--Vg1 Restaurant/mat,YSK, 4 år Vestby videregående skole Vg1 Totalt RMKOS2----Vg2 Kokk- og servitørfag Vestby videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 160

161 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag RMKOS2P--Vg2 Kokk- og servitørfag,ysk 4årVestby videregående skole 7 0, ,5 Vg2 Totalt 22 1, ,5 RM Totalt 52 3, ,5 Service og samferdsel SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Drømtorp videregående skole* SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Vestby videregående skole* SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Frogn videregående skole* SSSSA1N---Vg1 Service og samferdsel,sk 3åFrogn videregående skole SSSSA1P---Vg1 Service/samf,YSK 4år Vestby videregående skole Vg1 Totalt SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Drømtorp videregående skole SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Drømtorp videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Drømtorp videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Vestby videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Frogn videregående skole SSSSS2N---Vg2 Salg/service/sikkerh,SK 3år Frogn videregående skole SSSSS2P---Vg2 Salg/service/sikkerh, YSK 4å Vestby videregående skole 8 0, ,5 SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Vestby videregående skole Vg2 Totalt 136 7, ,5 SS Totalt , ,5 Teknikk og industriell produksjon TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Ås videregående skole* Vg1 Totalt TPAMK2---- Vg2 Arbeidsmaskiner Ås videregående skole TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Ås videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Ås videregående skole TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Ås videregående skole Vg2 Totalt TP Totalt Minoritetsspråklige Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 161

162 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spnesodden videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spski videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spvestby videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spås videregående skole Grunnskole Totalt STUSP1C---Vg1 Studiespes,min.spr Ski videregående skole Vg1 Totalt STREA2C---Vg2 Realfag,min.spr Ski videregående skole STSSA2C---Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Ski videregående skole Vg2 Totalt STREA3C---Vg3 Realfag,min.spr Ski videregående skole STSSA3C---Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Ski videregående skole Vg3 Totalt MS Totalt FOLLO Totalt , , Romerike Idrettsfag IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Bjørkelangen videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Lørenskog videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Rælingen videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Hvam videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Eidsvoll videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nes videregående skole IDRET1---- Vg1 Idrettsfag Nannestad videregående skole IDRET1--A- Vg1 Idrettsfag,toppidrett Rælingen videregående skole IDRET1--C- Vg1 Idrettsfag,golf Hvam videregående skole Vg1 Totalt IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Bjørkelangen videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Lørenskog videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Rælingen videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Hvam videregående skole 51 1, ,5-6 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 162

163 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Eidsvoll videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nes videregående skole IDIDR2---- Vg2 Idrettsfag Nannestad videregående skole IDIDR2--A- Vg2 Idrettsfag,toppidrett Rælingen videregående skole IDIDR2--C- Vg2 Idrettsfag,golf Hvam videregående skole 5 0, ,5 6 Vg2 Totalt IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Bjørkelangen videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Lørenskog videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Rælingen videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Hvam videregående skole 51 1, ,5 IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Eidsvoll videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nes videregående skole IDIDR3---- Vg3 Idrettsfag Nannestad videregående skole IDIDR3--A- Vg3 Idrettsfag,toppidrett Rælingen videregående skole IDIDR3--C- Vg3 Idrettsfag,golf Hvam videregående skole 5 0, ,5 Vg3 Totalt ID Totalt Kunst, design og arkitektur KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektur Lørenskog videregående skole KDKDA1---- Vg1 Kunst, design og arkitektur Jessheim videregående skole Vg1 Totalt KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektur Lørenskog videregående skole KDKDA2---- Vg2 Kunst, design og arkitektur Jessheim videregående skole Vg2 Totalt KDKDA3---- Vg3 Kunst, design og arkitektur Lørenskog videregående skole KDKDA3---- Vg3 Kunst, design og arkitektur Jessheim videregående skole Vg3 Totalt KD Totalt Medier og kommunikasjon MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Sørumsand videregående skole MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Lillestrøm videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 163

164 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Hvam videregående skole MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Nannestad videregående skole MEMOK1----Vg1 Medier og kommunikasjon Mailand videregående skole Vg1 Totalt MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Sørumsand videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Lillestrøm videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Hvam videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Nannestad videregående skole MEMOK2----Vg2 Medier og kommunikasjon Mailand videregående skole Vg2 Totalt MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Sørumsand videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Lillestrøm videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Hvam videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Nannestad videregående skole MEMOK3----Vg3 Medier og kommunikasjon Mailand videregående skole Vg3 Totalt ME Totalt Musikk, dans og drama MDMDD1--1Vg1 Mus/dans/drama,musikk Lillestrøm videregående skole* MDMDD1--1Vg1 Mus/dans/drama,musikk Jessheim videregående skole MDMDD1--4Vg1 Mus/dans/drama,dans Lillestrøm videregående skole MDMDD1--4Vg1 Mus/dans/drama,dans Jessheim videregående skole 14 0, ,5 MDMDD1--6Vg1 Mus/dans/drama,drama Lillestrøm videregående skole MDMDD1--6Vg1 Mus/dans/drama,drama Jessheim videregående skole 16 0, ,5 Vg1 Totalt MDDAN2----Vg2 Dans Lillestrøm videregående skole 14 0, ,5 1 MDDAN2----Vg2 Dans Jessheim videregående skole 7 0, ,5 7 MDDRA2----Vg2 Drama Lillestrøm videregående skole 15 0, ,5 MDDRA2----Vg2 Drama Jessheim videregående skole 14 0, ,5 2 MDMUS2----Vg2 Musikk Lillestrøm videregående skole MDMUS2----Vg2 Musikk Jessheim videregående skole Vg2 Totalt Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 164

165 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag MDDAN3----Vg3 Dans Lillestrøm videregående skole 14 0, ,5 MDDAN3----Vg3 Dans Jessheim videregående skole 7 0,5 7 0,5 MDDRA3----Vg3 Drama Lillestrøm videregående skole 15 0, ,5 MDDRA3----Vg3 Drama Jessheim videregående skole 14 0, ,5 MDMUS3----Vg3 Musikk Lillestrøm videregående skole MDMUS3----Vg3 Musikk Jessheim videregående skole 17 0, ,5 Vg3 Totalt MD Totalt Studiespesialisering STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Bjørkelangen videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Bjertnes videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Sørumsand videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Lillestrøm videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Lørenskog videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Skedsmo videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Rælingen videregående skole ,5 18 0,5 STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Eidsvoll videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Jessheim videregående skole* STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nes videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Nannestad videregående skole STUSP1---- Vg1 Studiespesialisering Mailand videregående skole STUSP1--T-Vg1 Studiespes,toppidrett Lørenskog videregående skole STUSP1--T-Vg1 Studiespes,toppidrett Rælingen videregående skole ,5 12 0,5 STUSP1Z---Vg1 Studiespes med forb. IB Lillestrøm videregående skole Vg1 Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Bjørkelangen videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Bjørkelangen videregående skole Bjørkelangen videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Bjertnes videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Bjertnes videregående skole Bjertnes videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Sørumsand videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 165

166 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag STREA2UT-Vg2 Realfag,utland Sørumsand videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Sørumsand videregående skole STSSA2UT- Vg2 Språk/samf/øk,utland Sørumsand videregående skole Sørumsand videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Lillestrøm videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Lillestrøm videregående skole STUSP2Z---Vg2 International baccalaureate Lillestrøm videregående skole Lillestrøm videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Lørenskog videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Lørenskog videregående skole STREA2--T-Vg2 Realfag,toppidrett Lørenskog videregående skole STSSA2--T- Vg2 Språk,samf, øk.,toppidrett Lørenskog videregående skole Lørenskog videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Skedsmo videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Skedsmo videregående skole Skedsmo videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Rælingen videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Rælingen videregående skole Rælingen videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Eidsvoll videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Eidsvoll videregående skole Eidsvoll videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Jessheim videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Jessheim videregående skole Jessheim videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Nes videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Nes videregående skole Nes videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Nannestad videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Nannestad videregående skole Nannestad videregående skole Totalt STREA2---- Vg2 Realfag Mailand videregående skole STSSA2---- Vg2 Språk, samfunnsfag og økon Mailand videregående skole Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 166

167 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag Mailand videregående skole Totalt Vg2 Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Bjørkelangen videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Bjørkelangen videregående skole Bjørkelangen videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Bjertnes videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Bjertnes videregående skole Bjertnes videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Sørumsand videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Sørumsand videregående skole Sørumsand videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Lillestrøm videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Lillestrøm videregående skole STUSP3Z---Vg3 International baccalaureate Lillestrøm videregående skole Lillestrøm videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Lørenskog videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Lørenskog videregående skole Lørenskog videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Skedsmo videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Skedsmo videregående skole Skedsmo videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Rælingen videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Rælingen videregående skole Rælingen videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Eidsvoll videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Eidsvoll videregående skole Eidsvoll videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Jessheim videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Jessheim videregående skole Jessheim videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Nes videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Nes videregående skole Nes videregående skole Totalt Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 167

168 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag STREA3---- Vg3 Realfag Nannestad videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Nannestad videregående skole Nannestad videregående skole Totalt STREA3---- Vg3 Realfag Mailand videregående skole STSSA3---- Vg3 Språk, samfunnsfag og økon Mailand videregående skole Mailand videregående skole Totalt Vg3 Totalt ST Totalt Påbygging til generell studiekompetanse PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanbjørkelangen videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanbjertnes videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetansørumsand videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanlørenskog videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanskedsmo videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanstrømmen videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanrælingen videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetaneidsvoll videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanjessheim videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetannes videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetannannestad videregående skole PBPBY3---- Vg3 Påbygg. gen. studiekompetanmailand videregående skole PBPBY3N---Vg3 Påbygg gen stk,sk Strømmen videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Skedsmo videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Rælingen videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Jessheim videregående skole PBPBY4YK- Vg3 Påb.gsk e yrkeskompetanse Nes videregående skole Vg3 Totalt PÅB Totalt Bygg- og anleggsteknikk BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Bjertnes videregående skole BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Skedsmo videregående skole* Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 168

169 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kjelle videregående skole* 23 1, ,5 BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Eidsvoll videregående skole* BABAT1---- Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Nes videregående skole Vg1 Totalt , ,5 BAANL2---- Vg2 Anleggsteknikk Skedsmo videregående skole BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Bjertnes videregående skole BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Skedsmo videregående skole BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Kjelle videregående skole 18 1, ,5 BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Eidsvoll videregående skole BABYG2---- Vg2 Byggteknikk Nes videregående skole BAKEM2---- Vg2 Klima-, energi- og miljøtek. Eidsvoll videregående skole BATRT2---- Vg2 Treteknikk Skedsmo videregående skole 3 0, ,2 Vg2 Totalt , ,2 18 1,5 BA Totalt , , Design og håndverk DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Bjørkelangen videregående skole DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Lørenskog videregående skole DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Skedsmo videregående skole* DHDHV1---- Vg1 Design og håndverk Strømmen videregående skole DHMED1----Vg1 Medieproduksjon Mailand videregående skole* Vg1 Totalt DHDTE2---- Vg2 Design og tekstil Lørenskog videregående skole DHDTR2---- Vg2 Design og trearbeid Skedsmo videregående skole 9 0, ,8 DHFRI2---- Vg2 Frisør Strømmen videregående skole DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Bjørkelangen videregående skole DHIUD2---- Vg2 Interiør og utstillingsdesign Skedsmo videregående skole DHMED2----Vg2 Medieproduksjon Mailand videregående skole Vg2 Totalt 99 6, ,8 0 0 DHINT3---- Vg3 Interiør Skedsmo videregående skole Vg3 Totalt DH Totalt , , Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 169

170 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag Eletrofag ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bjørkelangen videregående skole ELELE1---- Vg1 Elektrofag Bjertnes videregående skole ELELE1---- Vg1 Elektrofag Sørumsand videregående skole* ELELE1---- Vg1 Elektrofag Skedsmo videregående skole ELELE1---- Vg1 Elektrofag Strømmen videregående skole ELELE1---- Vg1 Elektrofag Eidsvoll videregående skole ELELE1---- Vg1 Elektrofag Nes videregående skole Vg1 Totalt ELAUT2---- Vg2 Automatisering Strømmen videregående skole ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Bjørkelangen videregående skole ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Bjertnes videregående skole ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Strømmen videregående skole ELDEL2---- Vg2 Data og elektronikk Nes videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Sørumsand videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Skedsmo videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Strømmen videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Eidsvoll videregående skole ELELE2---- Vg2 Elenergi Nes videregående skole ELFLY2L--- Vg2 Flyfag,LAL Skedsmo videregående skole Vg2 Totalt , ,3 ELAUT3---- Vg3 Automatiseringsfaget Strømmen videregående skole ELAVI3L--- Vg3 Avionikerfaget,LAL Skedsmo videregående skole ELDAT3---- Vg3 Dataelektronikerfaget Nes videregående skole ELFLY3L--- Vg3 Flytekniske fag,lal Skedsmo videregående skole Vg3 Totalt EL Totalt , ,3 Helse- og oppvekstfag HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bjørkelangen videregående skole HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Bjertnes videregående skole HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Strømmen videregående skole HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Eidsvoll videregående skole* Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 170

171 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Jessheim videregående skole* HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nes videregående skole HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Nannestad videregående skole HSHSF1---- Vg1 Helse- og oppvekstfag Mailand videregående skole HSHSF1N-AVg1 Helse/oppvekst,ambul,SK 3å Strømmen videregående skole Vg1 Totalt HSAMB2N--Vg2 Ambulansefag,SK 3 år Strømmen videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Bjørkelangen videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Bjertnes videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Strømmen videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Eidsvoll videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Nes videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Nannestad videregående skole HSBUA2---- Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderf Mailand videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bjørkelangen videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Bjertnes videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Strømmen videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Eidsvoll videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Jessheim videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nes videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Nannestad videregående skole HSHEA2---- Vg2 Helsearbeiderfag Mailand videregående skole HSHES2---- Vg2 Helseservicefag Jessheim videregående skole HSHUD2---- Vg2 Hudpleie Nannestad videregående skole Vg2 Totalt HSHSE3---- Vg3 Helsesekretær Jessheim videregående skole HSHUD3---- Vg3 Hudpleier Nannestad videregående skole Vg3 Totalt HS Totalt Naturbruk NANAB1---- Vg1 Naturbruk Kjelle videregående skole* 23 1, ,5 NANAB1---- Vg1 Naturbruk Hvam videregående skole* Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 171

172 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag NANAB1N-DVg1 Naturbruk, dyrekunnsk,sk 3åHvam videregående skole 16 0, ,5 4 1 NANAB1N-EVg1 Naturbruk, en/miljø,sk 3år Hvam videregående skole 8 0, ,5 2 Vg1 Totalt 107 6, ,5 6 1 NAAID2---- Vg2 Anleggsgartner- og idrettsanl Hvam videregående skole NAHHO2----Vg2 Heste- og hovslagerfag Hvam videregående skole 18 1, ,5 NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernæring Kjelle videregående skole 18 1, ,5 NALGA2---- Vg2 Landbruk og gartnernæring Hvam videregående skole NALGA2N-DVg2 Landbr/gartn,dyrekunnsk,SK Hvam videregående skole 16 0, ,5 NALGA2N-EVg2 Landbr/gartn,en/miljø,SK 3år Hvam videregående skole 8 0, ,5 NALGA2UT-Vg2 Landbr/gartn.næring,utland Hvam videregående skole Vg2 Totalt NALBR3---- Vg3 Landbruk Hvam videregående skole NANAB3---- Vg3 Studieforberedende naturbru Kjelle videregående skole NANAB3---- Vg3 Studieforberedende naturbru Hvam videregående skole NANAB3--D Vg3 Naturbruk,dyrekunnsk,SK 3å Hvam videregående skole 14 0, ,5 2 NANAB3--E Vg3 Naturbruk,en/miljø,SK 3år Hvam videregående skole 10 0, ,5-2 Vg3 Totalt NA Totalt , ,5 6 1 Restaurant- og matfag RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Sørumsand videregående skole* 22 1, ,5 RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Lørenskog videregående skole RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Nannestad videregående skole* RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Skedsmo videregående skole* 8 8 RMRMF1----Vg1 Restaurant- og matfag Kjelle videregående skole* 8 8 Vg1 Totalt 91 6, ,5 RMKOS2----Vg2 Kokk- og servitørfag Sørumsand videregående skole 8 0, ,5 RMKOS2----Vg2 Kokk- og servitørfag Lørenskog videregående skole RMKOS2----Vg2 Kokk- og servitørfag Nannestad videregående skole RMMFG2----Vg2 Matfag Sørumsand videregående skole 7 0, ,5 RMMFG2----Vg2 Matfag Nannestad videregående skole Vg2 Totalt RM Totalt , ,5 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 172

173 Skoleåret ningsgru Forslag Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. Service og samferdsel SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bjørkelangen videregående skole SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Bjertnes videregående skole SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Rælingen videregående skole* SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Jessheim videregående skole* SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Nannestad videregående skole SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Mailand videregående skole* SSSSA1---- Vg1 Service og samferdsel Kjelle videregående skole* 8 8 Vg1 Totalt SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Rælingen videregående skole SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Jessheim videregående skole SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Nannestad videregående skole SSISF2---- Vg2 IKT-servicefag Mailand videregående skole SSRLV2---- Vg2 Reiseliv Jessheim videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bjørkelangen videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Bjertnes videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Rælingen videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Eidsvoll videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Jessheim videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Nannestad videregående skole SSSSS2---- Vg2 Salg, service og sikkerhet Mailand videregående skole SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Sørumsand videregående skole SSTRL2---- Vg2 Transport og logistikk Jessheim videregående skole Vg2 Totalt SS Totalt Teknikk og industriell produksjon TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Bjørkelangen videregående skole TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Sørumsand videregående skole* TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Strømmen videregående skole TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Eidsvoll videregående skole* TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Jessheim videregående skole*

174 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag TPTIP1---- Vg1 Teknikk og ind. produksjon Kjelle videregående skole* 8 8 Vg1 Totalt TPAMK2---- Vg2 Arbeidsmaskiner Jessheim videregående skole TPBLK2---- Vg2 Bilskade, lakk og karosseri Strømmen videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Bjørkelangen videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Strømmen videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Eidsvoll videregående skole TPKJT2---- Vg2 Kjøretøy Jessheim videregående skole TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Sørumsand videregående skole TPPIN2---- Vg2 Industriteknologi Strømmen videregående skole Vg2 Totalt TP Totalt Minoritetsspråklige AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spsørumsand videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.splillestrøm videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spstrømmen videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.speidsvoll videregående skole AOLOV0J---GrunnsForberedende kurs for min.spjessheim videregående skole Grunnskole Totalt STUSP1C---Vg1 Studiespes,min.spr Lillestrøm videregående skole STUSP1C---Vg1 Studiespes,min.spr Jessheim videregående skole Vg1 Totalt STREA2C---Vg2 Realfag,min.spr Lillestrøm videregående skole STREA2C---Vg2 Realfag,min.spr Jessheim videregående skole STSSA2C---Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Lillestrøm videregående skole STSSA2C---Vg2 Språk/samf/øk,min.spr Jessheim videregående skole Vg2 Totalt STREA3C---Vg3 Realfag,min.spr Lillestrøm videregående skole STREA3C---Vg3 Realfag,min.spr Jessheim videregående skole STSSA3C---Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Lillestrøm videregående skole STSSA3C---Vg3 Språk/samf/øk,min.spr Jessheim videregående skole Vg3 Totalt Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 174

175 Kurskode Nivå tekst Kursnavn Skole Ant. plasser Skoleåret ningsgru Forslag MS Totalt ROMERIKE Totalt , , ,8 Fylket ,8 Ant. klasser Egne primærsøkere Egne inntatte Saldo v. 100% gj.strøm. Ant. plasser Ant. klasser Endring pl. Endring kl. 175

176 Tilrettelagte opplæringstilbud i mindre grupper Region Skole TO i mindre Utdanningsprogram ASKER OG BÆRUM grupper Asker x Studiespesialisering Bleiker x Idrettsfag x Musikk, dans og drama x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Naturbruk x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Teknikk og industriell produksjon Dønski x Studiespesialisering x Service og samferdsel Nesbru x Design og håndverk x Service og samferdsel x Restaurant- og matfag x Medier og kommunikasjon Rud x Design og håndverk x Musikk, dans og drama x Restaurant- og matfag x Naturbruk Sandvika x Studiespesialisering x Helse- og oppvekstfag x Restaurant- og matfag Region Skole TO i mindre Utdanningsprogram FOLLO grupper Drømtorp x Helse- og oppvekstfag x Service og samferdsel x Studiespesialisering Nesodden X Elektrofag x Helse og oppvekstfag x Medier og kommunikasjon x Studiespesialisering Ås x Design og håndverk x Helse- og oppvekstfag x Medieproduksjon Region Skole TO i mindre Utdanningsprogram ROMERIKE grupper Eidsvoll x Bygg- og anleggsteknikk x Helse- og oppvekstfag x Service og samferdsel x Teknikk og industriell produksjon Hvam x Naturbruk Jessheim x Studiespesialisering x Design og håndverk x Musikk, dans og drama x Restaurant- og matfag x Service og samferdsel x Teknikk og industriell produksjon Mailand x Helse- og oppvekstfag x Service og samferdsel x Studiespesialisering Rælingen x Service og samferdsel x Restaurant- og matfag x Design og håndverk Skedsmo x Bygg- og anleggsteknikk x Design og håndverk x Restaurant- og matfag 176

177 x Service og samferdsel Sørumsand x Restaurant- og matfag x Teknikk og industriell produksjon 177

178 Referat drøftingsmøte Rom Møtedeltakere: Organisasjonene: Morten Trudeng (NL), Thorbjørn Alvim (Utdanningsforbundet), Vidar Bergly (NITO), Jonill Engesæter (Delta), Evy Helene Gamst (Norsk sykepleierforbund), Føydis A. Baadshaug (Tekna), Øyvind Wiksaas (Skolenes landsforbund), Bente Gårdeng (Fagforbundet), Liv R. Torneberg (MFO), Siv Christine Bjørang Jørstad (Bibliotekarforbundet) Hilde Dæhlie, fylkeshovedverneombud Arbeidsgiver: Guri Færder, regiondirektør AVO, Hilde Dahlberg, seksjonsleder AVO, Kari Aasen, rådgiver AVO Referent: Kari Aasen DAGSORDEN / MØTEPROGRAM Opplæringstilbudet AVO innledet med hva som har blitt vektlagt i arbeidet med opplæringstilbudet for Stabilitet og få endringer for skolene. Grunnen til det er at skoleåret blir det siste med nåværende tilbudsstruktur for yrkesfagene. Fra og med skoleåret skal den nye tilbudsstrukturen for yrkesfagene fases inn. I tillegg vil det komme endringer i forbindelse med opprettelsen av Viken fylkeskommune. 2. Opprette nok plasser på Vg2 yrkesfag. Det har likevel vært nødvendig å gjøre noen endringer for å sikre elevene som nå går Vg1 yrkesfag kommer seg videre i utdanningsløpet sitt på Vg2 neste år. I løpet av våren og sommeren 2018 ble det opprettet flere klasser på Vg1 yrkesfag, særlig helseog oppvekstfag og bygg- og anleggsteknikk, for å sikre søkernes rett til inntak på ett av tre søkte utdanningsprogrammer. 3. Avveiing - opprette flere klasser nå eller vente til søkertallene er kjent i mars Det vil for eksempel være like hensiktsmessig å øke kapasiteten mye på studieforberedende utdanningsprogrammer dersom trenden med at flere søker seg til yrkesfag fortsetter. Ut fra forventet elevtallsvekst har fylkesdirektøren vurdert det dithen at man i Asker og Bærum og i Follo bør være tilbakeholden med å opprette flere elevplasser på nåværende tidspunkt, mens man på Romerike, hvor elevtallsvekst er størst, kan opprette noen flere plasser på Vg1. 4. Omlegging av rutiner for innsøking til større grupper/8-er grupper I tabellen med forslag til opplæringstilbud har noen skoler en * bak navnet sitt under enkelte utdanningsprogrammer. Det at noen skoler er markert med * betyr at de er skoler med et forsterket tilbud til elever som tidligere ble tatt inn til større grupper (8- grupper). Disse søkerne med omfattende behov for spesialundervisning, skal nå søke og tas inn til et ordinært utdanningsprogram. Det er den sakkyndige vurderingen fra PPT som legger føringer for vurdering av den enkelte elevs behov for tilrettelegging 178

179 og avvik fra ordinær læreplan tidligere. For søkere med omfattende tilretteleggingsbehov på grunn av sterk nedsatt psykisk og/eller fysisk funksjonsevne, med behov for tilrettelagt opplæring i mindre grupper, vil det ikke være noen endringer sammenliknet med tidligere. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud hadde følgende innspill: Fylkeshovedverneombud, Hilde Dæhlie, refererte til en risikovurdering gjort ved Eidsvoll vgs. på avdelingene bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon. Vernetjenesten anbefaler på grunnlag av risikovurderingen å redusere antall elever i klassene på Vg1 BA og TIP fra 15 til 12, for å kunne ivareta sikkerheten i opplæringssituasjoner med farlig utstyr (maskiner og verktøy). Risikovurderingen fra Eidsvoll vgs. ble etter drøftingsmøtet oversendt fylkesdirektøren for videregående opplæring. SL er kritisk til at noen skoler har mer enn 12 elever i klassene på de tradisjonelle yrkesfagene, særlig på Vg2. Kjøretøy ved Bjørkelangen ble nevnt som eksempel. Det er viktig at det ikke er for mange elever i klassene av hensyn til sikkerhet og kvaliteten på opplæringen. Utdanningsforbundet Rosenvilde ønsker å beholde to paralleller medier og kommunikasjon. For er det foreslått å konvertere en parallell medier og kommunikasjon til studiespesialisering. Det er viktig for fagmiljøet og elevenes valgmuligheter å opprettholde to paralleller medier og kommunikasjon. Lillestrøm har kapasitet til en ekstra parallell på medier og kommunikasjon og skolen har mange søkere til utdanningsprogrammet. OBS! Etter drøftingsmøtet har administrasjonen arbeidet videre for å få på plass nok elevplasser på Vg2 yrkesfag til neste skoleår. Inneværende skoleår har Strømmen vgs. 122 elevplasser på Vg1 helse- og oppvekstfag og 90 plasser på Vg2. Neste skoleåret skal de 122 elevene på Vg1 videre til Vg2. Det er derfor behov for flere plasser på Vg2. For å frigjøre plass til flere HS-klasser ved Strømmen vgs. foreslår fylkesrådmannen å flytte Vg1 design og håndverk fra Strømmen til Lørenskog vgs. fra og med skoleåret Lørenskog har innværende år én klasse Vg1 DH og har kapasitet til å ha flere klasser. Per i dag er det 2 klasser og 30 plasser Vg1 DH på Strømmen. Det foreslås å flytte én klasse til Lørenskog og å legge ned den andre. De siste årene har det vært beskjeden søkning til DH. Med den foreslåtte endringen vil det fortsatt være et tilstrekkelig antall elevplasser til å ivareta søkerne som ønske DH på Romerike. Ved å flytte Vg1 DH til Lørenskog vil Strømmen få plass til to ekstra klasser på Vg2 helse- og oppvekstfag. 179

180 REFERAT FRA DRØFTINGSMØTE 12/11-18 Opplæringstilbudet 2019/20 Til stede: Organisasjonene: Thorbjørn Alvim (Utdanningsforbundet) Fylkeshovedverneombud: Hilde Dæhlie, Rigmor Fagerheim Arbeidsgiver: Erik Heier, regiondirektør AVO og Guri Færder, regiondirektør AVO Vi viser til det siste punktet i referatet fra drøftingsmøtet , der framgår det at vi etter møtet fortsatte arbeidet med å finne plass til flere Vg2-klasser på yrkesfag på Romerike. En løsning er å flytte Vg1 DH fra Strømmen til Lørenskog for å få plass til flere Vg2-klasser helse- og oppvekstfag på Strømmen. På bakgrunn av dette bad Utdanningsforbundet om nytt drøftingsmøte. Erik Heier gjorde rede for bakgrunnen for å flytte DH. Det forutsettes at løsningen ikke utløser overtallige og at en av lærerne som blir berørt, ønsker rådgiverstilling på Strømmen. Utdanningsforbundet hadde noen bekymringer knyttet til flyttingen: Vil elevene som ønsker frisør på Vg2, få et like godt tilbud i YFF på Vg1 på Lørenskog? Utdanningsforbundet uttrykte også bekymring over rekrutteringen til frisør når elevene må skifte skole. Det ble også nevnt at i struktursaken er det Skedsmo som skal overta DH. Denne flyttingen blir derfor midlertidig. Samtidig er det vanskelig å forutsi hvordan ny yrkesfaglig struktur vil påvirke søkningen til DH. Erik Heier svarte at alt dette ble diskutert i møtet. Man er derfor klar over utfordringene og vil samarbeide for å gjøre dem minst mulig. Utdanningsforbundet oppfordret til å lage en langsiktig plan for DH-tilbudet på nedre Romerike, og for å opprettholde søkingen til frisør. Det ble også gitt informasjon til punkt 4 i referatet fra Fordi søker til tidligere 8-grupper nå skal tas inn til ordinært utdanningsprogram, er det nødvendig å flytte noe fra en skole til en annen. Det gjelder spesielt Skedsmo som har hatt flere tilbud som skolen ikke har ordinært. Et forsterket tilbud medieproduksjon flyttes til Mailand. På SS flyttes tilbudet til både Mailand og Rælingen. Vi arbeider nå for å sikre at personalet følger med, men dette er så langt ikke helt avklart. På RM på Skedsmo legges det opp til saminntak med skoler som har utdanningsprogrammet ordinært. Oslo 12/11-18 Guri Færder regiondirektør 180

181 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 25/18 Yrkesopplæringsnemnda Søknad fra Omsorgsverket AS om godkjenning som opplæringskontor og selvstendig lærebedrift Forslag til vedtak Yrkesopplæringsnemnda støtter fylkesrådmannens anbefaling om ikke å godkjenne Omsorgsverket AS som opplæringskontor og lærebedrift. Om saken Akershus fylkeskommune har mottatt søknad om godkjenning som opplæringskontor for lærekandidater i salgsfaget og som selvstendig lærebedrift i salgsfaget fra Omsorgsverket AS ved Ragnar Holst-Larsen (vedlegg 1 og 2). Opprettelsen av opplæringskontoret er en del av en ph.d.-avhandling som Holst-Larsen jobber med ved OsloMet fra 1. januar 2018 til 31. desember 2021, som spesielt tar for seg lærekandidatordningen (vedlegg 3). Omsorgsverket er en virksomhet som er opprettet og drevet av Holst-Larsen. Målet med å få virksomheten godkjent som et opplæringskontor er å hjelpe elever som sliter med å fullføre Vg1 og eventuelt Vg2. Deler av opplæringen skal foregå i Omsorgsverkets regi. Omsorgsverket har knyttet til seg tre bedrifter på Råholt som skal inngå som medlemsbedrifter i opplæringskontoret; to bedrifter som allerede er godkjente selvstendige lærebedrifter og en som søker om godkjenning. Gjennomgang av saken Fylkeskommunen ved avdeling for videregående opplæring (AVO) fikk første søknad om godkjenning som opplæringskontor fra Omsorgsverket AS den Det var da mye som var uklart og som ga inntrykk av lite kjennskap til opplæring i bedrift i søknaden og i bakgrunnsmaterialet. AVO tok derfor kontakt med Ragnar Holst-Larsen for å få klarhet i en del 181

182 spørsmål. Det var kontakt på e-post og over telefon. Holst-Larsen hadde også våren 2018 tatt kontakt med oppfølgingstjenesten på Romerike og direkte med potensielle lærekandidater (lærlinger) for mulig rekruttering. Han fikk gjennom leder på veiledningssenteret på Romerike skriftlig beskjed om å vente med denne type kontakt til han hadde en godkjenning av opplæringskontoret i orden. Etter veiledning og innspill fra fylkeskommunen gjorde Holst-Larsen en del endringer i søknaden i løpet av sommeren. Det ble avtalt et møte, og like i forkant av dette informerte Holst-Larsen om at Omsorgsverket AS også skulle søke om godkjenning som selvstendig lærebedrift. Den 3. september ble det avholdt et møte med Holst-Larsen og representanter for AVO. Det ble da tatt opp en del spørsmål rundt søknaden og driften av Omsorgsverket som et mulig opplæringskontor. Holst-Larsen fremmet i møtet et ønske om å kontakte en del opplæringskontor for å finne noen eksempler på kontor som driver med lignende type oppfølging av lærekandidater som han har planer om. Dette også for å eventuelt kunne gjøre noen endringer i planene. Det var enighet om at dette skulle gjøres før søknaden om godkjenning ble behandlet videre. I brev datert 25. september har Holst-Larsen en gjennomgang av en del eksempler på lignende arbeid med lærekandidater fra opplæringskontor rundt om i landet (vedlegg 4). Her opplyser han også at han ønsker å gjøre endringer i søknaden og slik at opplæringskontoret både kan ta inn lærlinger og lærekandidater. I brevet konkluderer han for øvrig at hans planer for oppfølging av lærekandidater var innenfor det som blir gjort i en del andre opplæringskontor. Han sendte også inn bl.a. revidert intern plan for opplæring, vurderingsskjema og forklaring av planer. Han mente med dette at søknaden var klar for behandling og godkjenning. Det ble gjennomført et bedriftsbesøk hos Omsorgsverket AS av rådgiver fra veiledningssenteret på Romerike den (vedlegg 5). Søknad om godkjenning som selvstendig lærebedrift Opprinnelig ønsket søker å ta inn ungdom i Omsorgsverket AS som opplæringskontor og ha dem der i noen måneder før tegning av opplæringskontrakt i en av medlemsbedriftene. Opplæringsloven åpner imidlertid ikke for dette, jf. opplæringsloven 4-5 første ledd og merknadene til dette leddet. I 4-5 første ledd står det at det skal opprettes skriftlig kontrakt når læreforholdet starter, og i merknadene står det at det etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven skal foreligge skriftlig arbeidsavtale seinest én måned etter at arbeidsforholdet tar til. Da søker gjennom kontakt med avdeling for videregående opplæring (AVO) ble gjort oppmerksom på at kontrakt etter bestemmelsene i opplæringsloven skal tegnes med én gang og seinest innen en måned etter at arbeidsforholdet tar til i den aktuelle medlemsbedriften, besluttet Holst-Larsen også å søke om godkjenning som selvstendig lærebedrift. Det foreligger altså søknad om godkjenning som både opplæringskontor og selvstendig lærebedrift fra en og samme virksomhet. Tanken er dermed at Omsorgsverket som selvstendig lærebedrift skal tegne kontrakt med ungdom som mangler en del kompetanse og som det er vanskelig å formidle til læreplass på vanlig måte. Bedriften skal så gi dem opplæring gjennom kurs og praksis som gir dem nok relevant kompetanse til å inngå en ny opplæringskontrakt (lærekontrakt) for resten av læretiden i en annen lærebedrift. Det er også viktig at kontrakten ligger i Omsorgsverket i denne perioden så hele tilskuddet kan gå til finansiering av aktivitetene i bedriften. Bedriften ønsker også å samarbeide med NAV der det er naturlig og eventuelt søke tilskudd derfra. 182

183 Vurderinger Fylkesrådmannen ønsker at flest mulig lærebedrifter er tilknyttet et opplæringskontor og er derfor positiv til opprettelsen av nye kontor som kan dekke behov hos både bedrifter, bransjer og de som ønsker opplæring i et lærefag. Omsorgsverket AS ved Ragnar Holst-Larsen har gode tanker og ideer når det gjelder å hjelpe unge mennesker som sliter med å fullføre videregående opplæring. Dessverre foreligger det en del forutsetninger, som etter fylkesrådmannens vurderinger ikke ligger innenfor opplæringslovens rammer. Det er spesielt to punkter som skaper bekymring. Det ene er bedriftens økonomi og begrensede aktivitet, og det andre er om faglig leders kompetanse er relevant nok og dermed tilfredsstiller lovens krav. Dette vil bli behandlet senere i saken. Opplæringslovens krav til godkjenning av opplæringskontor og selvstendig lærebedrift Fylkesdirektøren har lagt bestemmelsene som gjelder for godkjenning av medlemsbedrifter til grunn ved vurdering av søknaden. Vilkårene for godkjenning av lærebedrifter er hjemlet i opplæringsloven 4-3 og forskrift til opplæringsloven 11-1, I 4-3 Godkjenning av lærebedrift står det: Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar, praksisbrevkandidatar, lærekandidatar eller kandidatar for fagbrev på jobb, må vere godkjende av fylkeskommunen. Som lærebedrift kan godkjennast private og offentlege verksemder og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring). Lærebedrifta må vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedrifta. Fylkeskommunen skal leggje avgjerande vekt på den faglege vurderinga frå yrkesopplæringsnemnda før endeleg vedtak blir gjort. For at eit opplæringskontor eller ein opplæringsring skal bli godkjend, må dei enkelte bedriftene som inngår i kontoret eller ringen, vere godkjende av fylkeskommunen. Der samansetjinga av opplæringskontoret eller opplæringsringen endrar seg, skal kontoret eller ringen melde frå til fylkeskommunen, som skal vurdere godkjenninga på ny. Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Der lærebedrifta er eit opplæringskontor eller ein opplæringsring, skal dei samarbeidande bedriftene dokumentere at dei samla tilfredsstiller krava i forskriftene etter 3-4 om innhaldet i opplæringa. Opplæringskontoret må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom kontoret og medlemsbedriftene. Opplæringsringen må ha føresegner som fastset tilhøvet mellom dei samarbeidande bedriftene. Føresegnene skal fastsetje kva den enkelte bedrifta skal gi av opplæring, og delinga av tilskotet mellom bedriftene. Ei lærebedrift skal ha ein eller fleire fagleg kvalifiserte personar (fagleg leiar) som har ansvaret for opplæringa, og skal sjå til at opplæringslova med forskrifter blir oppfylt. Kvar enkelt bedrift skal ha ein eller fleire instruktørar som står føre opplæringa av lærlingane, praksisbrevkandidatane og lærekandidatane. Bestemmelsene er presisert i 11-1 og 11-2 i forskriften: Godkjenning av lærebedrift Kvar enkelt bedrift som driv opplæring av lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar, må vere godkjend av fylkeskommunen, jf. opplæringslova 4-3 første og andre ledd. Fylkeskommunen der lærebedrifta er lokalisert, gir godkjenning for kvart enkelt fag lærebedrifta skal kunne ha lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat i. Har bedrifta lokale i fleire fylkeskommunar, 183

184 avgjer lokaliseringa til den aktuelle avdelinga av lærebedrifta kva for ein fylkeskommune som kan godkjenne denne Opplæringskontor og opplæringsring Eit opplæringskontor er eit organ for bedrifter som samarbeider om opplæring for lærlingar praksisbrevkandidatar og/eller lærekandidatar. Lærekontrakt eller opplæringskontrakt blir da teikna mellom lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten og opplæringskontoret. Et opplæringskontor er da å regne som en lærebedrift, der det blir stiftet en ny juridisk person. I merknadene til første leddet i opplæringsloven 4-3 er dette formulert slik: Eit opplæringskontor er eit organ for samarbeid mellom bedrifter om opplæring der det blir skipa ein ny juridisk person som er kontraktpart for lærlingane. Arbeidsgivaransvaret ligg i den bedrifta der lærlingen til kvar tid er plassert. Godkjenning av opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter versus medlemsbedrifter I andre ledd i 4-3 står det at hver enkelt medlemsbedrift i et opplæringskontor må være godkjent av fylkeskommunen. I Utdanningsdirektoratets regelverkstolkning Opplæringskontor i fag- og yrkesopplæringen påpeker direktoratet at selv om det stilles krav til godkjenning av hver enkelt medlemsbedrift, så gir ikke det bedriften status som lærebedrift. Medlemsbedriftene skal altså godkjennes som medlemsbedrift, ikke som lærebedrift. Prinsippet om at den enkelte medlemsbedriften i opplæringskontoret (også) skal godkjennes, er tuftet på det forhold at det er disse som faktisk gir opplæringen. I merknadene til andre leddet er dette presisert slik: Det blir lovfesta at kvar enkelt bedrift som driv opplæring av lærlingar og lærekandidatar, treng godkjenning for den delen av opplæringa som dei står føre. I tredje ledd står det at en lærebedrift må kunne gi en opplæring som tilfredsstiller kravene i forskrifter etter 3-4 om innholdet i opplæringen. Opplæringsloven setter altså de samme krav til et opplæringskontor og en selvstendig lærebedrift og definerer derfor et opplæringskontor som en lærebedrift. Bedriftene som er tilknyttet et opplæringskontor blir det satt andre krav til, og de blir kalt medlemsbedrifter. Av dette følger at det må settes de samme krav til Omsorgsverket AS også som selvstendig lærebedrift som til andre selvstendige lærebedrifter, selv om planen er at det bare er deler av opplæringen som skal skje i bedriften før kontrakten blir overført til en annen bedrift. Dette vil bl.a. innebære at bedriften skal kunne dekke hele læreplanen for salgsfaget. En selvstendig lærebedrift må altså kunne dekke hele læreplanen, også der den kun har lærekandidater, fordi lærekandidater etter første ledd i opplæringsloven 4-6. Endring og heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt skal ha mulighet til å gjøre om opplæringskontrakten til en lærekontrakt og gå opp til fag-/svenneprøve. Det er dermed en forutsetning for godkjenning at bedriften kan gi opplæring til ordinære lærlinger og at lærekandidater kan gå opp til full fag-/svenneprøve hvis det er ønskelig. Det vil variere hvilke deler av læreplanen lærekandidatene skal dekke i sine opplæringsplaner, og det er derfor viktig at lærebedriften har variasjon i sin drift. Samarbeidsavtale mellom medlemsbedrift og Omsorgsverket AS Av beskrivelsene i vedlegg til samarbeidsavtale mellom Omsorgsverket og medlemsbedrifter går det fram at det på det tidspunkt kontrakten blir inngått mellom lærekandidat og Omsorgsverket, ikke forutsettes at det foreligger en avtale med en lærebedrift som skal ta over 184

185 kontrakten (vedlegg 6, 7 og 8). Utdrag fra vedlegg til revidert samarbeidsavtale viser dette (vedlegg 8): «Vedlegg til samarbeidsavtale mellom medlemsbedrift og Omsorgsverket As Omsorgsverket AS som lærebedrift Omsorgsverket AS er lærebedrift for lærekandidaten inntil medlemsbedriften kan overta ansvaret. Vi gjør dette for at lærekandidaten skal ha en formelt godkjent arbeidsavtale fra første dag og at oppgavene han/hun skal gjøre er direkte knyttet til intern plan og den individuelle lærekandidatplanen som vi lager for lærekandidaten. Omsorgsverket AS har flere «produksjonsoppgaver» som lærekandidaten kan jobbe med både innenfor salg og markedsføring som vil være en god øvelse og start før man kan fortsette i endelig medlemsbedrift.» «Så fort lærekandidaten er etablert i opplæring i forhold til mål i den individuelle lærekandidatplanen inne hos opplæringskontoret så vil arbeidet starte med å finne den riktige medlemsbedrift som lærekandidaten kan passe til. Vi er veldig opptatt av å finne en medlemsbedrift som ikke bare dekker salgsfaget, men hvor interessene til lærekandidaten er slik at man også kan tenke seg å jobbe i denne bedriften etter endt opplæringsperiode. På samme måte vil vi jobbe med medlemsbedriften slik at den også vil ønske å satse på lærekandidaten for at han/hun også kan få en mulighet til jobb etter perioden. Dette må selvsagt avtales etter at lærekandidatperioden er over, men vi ønsker å jobbe mye med denne sammensetningen slik at målet kan være en fast jobb på sikt.» Det går fram av samarbeidsavtalen at lærekandidatene skal være i Omsorgsverket en viss tid for å finne riktig lærebedrift. Dette vil si at hvis man ikke finner en bedrift som passer til lærekandidaten, må hele opplæringen skje hos Omsorgsverket. Selv om dette tenkes gjort i Omsorgsverket som selvstendig lærebedrift, og ikke i Omsorgsverket som opplæringskontor, slik søker opprinnelig planla, mener fylkesrådmannen det et spørsmål om det er en heldig praksis at man legger opp til at en kontrakt skal heves for at man så skal inngå en ny med en annen bedrift. Fylkesrådmannen kan heller ikke se at opplæringsloven åpner for en slik begrunnelse for heving, jf. opplæringsloven 4-6. Her listes det opp hvilke forhold som kan gi grunnlag for heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt, og det går fram av siste leddet at kontrakter ikke kan endres eller heves «på annan måte» enn etter denne paragrafen. Godkjenningsbesøk hos bedriften I godkjenningsbesøket i bedriften, la Omsorgsverket AS fram sine planer for drift og orienterte om hva som er aktiviteten pr. i dag. Omsorgsverket AS er lokalisert i en gammel traktorhall som utvikles som nærings- og kulturlokaler sammen med nabobygget MagoB ved Eidsvoll verk. Firmaet har innledet et samarbeid med MagoB AS som drifter disse bygningene for Mathisen Eidsvoll verk og skal bidra med å fylle disse med bedrifter og aktiviteter. Det er også planer om salg og markedsføring av et nettkurs produsert av Romerike Internett som også er eid og drevet av Holst-Larsen. I tillegg skal det arrangeres talentkonkurranser i samarbeid med Talentene.com, og Omsorgsverket skal her bidra med bl.a. markedsføring og salg av billetter. Noen små håndverksbedrifter skal inn i traktorhallen, og det er planer om at Omsorgsverket skal selge og markedsføre noen av produktene fra disse bedriftene. 185

186 I tillegg skal Omsorgsverket arrangere kurs i PC-bruk for eldre og avholde egne konserter og andre kulturarrangementer. Ifølge Brønnøysundregistrene er det ingen omsetning i firmaet Omsorgsverket AS pr Driften er i hovedsak basert på å utføre tjenester for andre bedrifter, så som telefonsalg, markedsføring, arbeid med nettsider, salg av billetter, organisering og rigging av konserter. Det foreligger mange spennende planer for driften av Omsorgsverket AS, men det er liten aktivitet i dag og alt avhenger av det bedriften klarer å skape sammen med eventuelle lærekandidater (lærlinger), da bedriften ikke har andre ansatte. Det er også usikkert hvor mye penger det er i dette. Basert på opplysningene som foreligger vurderer fylkesrådmannen det som usikkert om Omsorgsverket AS vil kunne bli i stand til å oppfylle kravet om å gi opplæring i hele læreplanen for salgsfaget. Grunnlaget for en eventuell godkjenning som selvstendig lærebedrift er situasjonen ved godkjenningstidspunktet, ikke en mulig framtidig situasjon på bakgrunn av planer for omsetning og produksjon. I tillegg er det spørsmål om virksomheten er robust nok økonomisk til å kunne ta på seg den forpliktelsen det er å ansette lærekandidater (lærlinger). Man baserer seg her på at tilskudd og eventuell støtte fra NAV skal kunne være det økonomiske grunnlaget for bedriften. Fylkesrådmannen minner i denne sammenheng om at tilskuddet til lærebedrifter («lærlingtilskuddet») er ment å kompensere for den tid som går med til å gi opplæring til lærlingen/lærekandidaten. Uavhengig av om bedriften baserer seg på tilskudd og eventuell støtte fra NAV, er det en forutsetning for opplæring i læreplanen i salgsfaget at det foregår en viss produksjon og omsetning som gjør det mulig å nå målene i læreplanen. Per i dag er ikke dette tilfellet. På det tidspunktet da søknad om godkjenning ble sendt inn, la søker til grunn at det ikke skulle utbetales lønn til lærekandidatene, men dette ble seinere rettet til en «enkel lønn» (se vedlegg 6 og 7). Krav til faglig leder I opplæringsloven 4-3 tredje ledd står det at en lærebedrift skal ha en eller flere faglig kvalifiserte personer (faglig leder) som har ansvaret for opplæringen, og som skal se til at opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. Det innebærer at både opplæringskontor og selvstendige lærebedrifter skal ha faglig leder. Hver enkelt bedrift skal også ha en eller flere instruktører som forestår opplæringen av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. I merknadene til bestemmelsene om faglig leder er det noen presiseringer: Lovutkastet frå departementet er i større grad tilpassa praksis når det gjeld krav til fagleg leiar ved lærebedrifta. Lovutkastet frå departementet opnar såleis for at den faglege leiaren også kan være kvalifisert på bakgrunn av praksis, ikkje berre på bakgrunn av utdanning, slik lovutkastet frå utvalet kan tyde på. Det kan være aktuelt for opplæring i nye fag eller andre særlege tilfelle når den faglege leiaren har lang, allsidig og relevant praksis. (Vår uthevn.) Akershus fylkeskommune mener søker Ragnvald Holst-Larsen ikke møter kravene til faglig leder, verken når det gjelder utdanning eller praksis. Han dokumenterer 15 år med en arbeidsmengde som tilsvarer 10 % stilling i eget IT-firma, Romerike Internett (vedlegg 9) og har 186

187 dokumentasjon på at han har undervist i programfag på programområdet service og samferdsel fra 2003 til 2017 ved Eidsvoll videregående skole. I årene 2001 til 2011 har 15 % av stillingen vært som systemansvarlig (vedlegg 10). Holst-Larsen har også en mastergrad i yrkespedagogikk fra Høgskolen i Akershus (vedlegg 11). Holst-Larsen har dermed ikke lang, allsidig og/eller relevant erfaring fra salgsfaget som kan kompensere for manglende fagbrev. Han skriver i søknaden at han har undervist i salgsfaget på service og samferdsel, men dette er ikke et eget fag i skolen, og det som kreves for en faglig leder er kompetanse i salgsfaget som lærefag på Vg3-nivå (opplæring i bedrift). Oppsummering Ut fra en samlet juridisk og faglig vurdering mener fylkesrådmannen at vilkårene for godkjenning av Omsorgsverket AS som opplæringskontor og selvstendig lærebedrift ikke er til stede. Fylkesrådmannen legger særlig vekt på følgende punkter, der saksframlegget viser at søker ikke møter kravene i opplæringsloven med forskrifter: Omsorgsverket AS møter ikke kravene som stilles i opplæringsloven for å bli godkjent som lærebedrift, verken som opplæringskontor eller selvstendig lærebedrift, jf og 4-6 og forskriftene 11-1 og Omsorgsverket AS møter ikke kravene som stilles til faglig leder i opplæringskontor og selvstendig lærebedrift, jf. 4-3 tredje ledd og merknadene til bestemmelsene om faglig leder, da søker verken har utdanning i salgfaget (fagbrev) eller etter fylkesrådmannens vurdering lang, allsidig eller relevant praksis i lærefaget det søkes om å gi opplæring i. Etter opplæringsloven 4-3 første ledd må lærebedriften være faglig vurdert av yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen kan godkjenne bedriften. Det går også fram av 4-8 Oppgåvene til fylkeskommunen knytte til fag- og yrkesopplæringa andre ledd at saker om godkjenning av lærebedrifter alltid skal legges fram for nemnda, og både 4-3 og 4-8 presiserer at fylkeskommunen skal legge avgjørende vekt på den faglige vurderingen fra yrkesopplæringen før vedtak fattes. Av 12-4 Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda andre ledd går det fram at nemnda skal uttale seg i form av vedtak i saker som fylkeskommunen etter 4-8 er pliktig til å legge fram for nemnda, blant annet i saker om godkjenning av lærebedrifter og tap av godkjenning. Yrkesopplæringsnemnda har gitt fylkeskommunen fullmakt til å gjøre den faglige vurderingen av bedrifter i samsvar med opplæringsloven 12-4 siste ledd. Fylkesrådmannen mener at søknaden om godkjenning som opplæringskontor og selvstendig lærebedrift fra Omsorgsverket AS reiser spørsmål som gjør det nødvendig å legge den fram som en sak for nemnda. Fylkesrådmannen ber derfor om yrkesopplæringsnemndas faglige vurdering og anbefaler at nemnda fatter vedtak i tråd med forslaget til vedtak i saken. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 187

188 Saksbehandler: Synnøve Dolven Vedlegg 1 Søknad om godkjenning som opplæringskontor 2 Søknad om godkjenning som selvstendig lærebedrift 3 Prosjektbeskrivelse 4 Brev om endringer i søknad 5 Referat fra godkjenningsbesøk 6 Samarbeidsavtale 7 Vedlegg til samarbeidsavtale (oversikt økonomi og tilskudd) 8 Revidert samarbeidsavtale med vedlegg (oversikt økonomi og tilskudd) 9 Bekreftelse Romerike Internett 10 Bekreftelse fra Eidsvoll vgs. 11 Vitnemål Høgskolen i Akershus Vedlegg som ikke følger saken Forklaring til bruk av individuell lærekandidatplan og vurdering av oppnådde mål, inkl. intern plan for opplæring Revidert intern plan for opplæring 188

189 Omsorgsverket AS Sersjant Døhlies veg Råholt 11.juni 2018 Akershus fylkeskommune Fagopplæringen v/ Jørn Fraurud Søknad om godkjenning som opplæringskontor Omsorgsverket AS søker herved om å bli opplæringskontor for lærekandidater i salgsfaget. Omsorgsverket har endret vedtekter i brønnøysundregisteret slik at de oppfyller kravene. Vedtektene ligger vedlagt. Omsorgsverket har gjort avtale med tre bedrifter på Råholt: Kiwi, Power og Cubus. Alle kontraktene ligger vedlagt. Power og Cubus er allerede godkjente lærebedrifter og søknad fra Kiwi for å bli lærebedrift ligger vedlagt. Daglig leder i Omsorgsverket, Ragnvald Holst-Larsen har 12 års erfaring i undervisning i salgsfaget på Service og samferdsel, samt 14 års drift av dataselskapet Romerike Internett og har dermed tilstrekkelig fagkompetanse i salgsfaget. Opplæringskontoret er også en del av en phd avhandling som Holst-Larsen jobber med på OsloMet fra 1.jan 2018 til 31.des 2021 som spesielt tar for seg lærekandidatordningen for salgsfaget. Prosjektbeskrivelsen ligger vedlagt. Omsorgsverket kjenner til gjeldende lovverk og ønsker å komme i gang med virksomheten så snart formelle papirer er i orden. Vennlig hilsen Ragnvald Holst-Larsen Daglig leder Omsorgsverket AS 189

190 Søknad om godkjenning som lærebedrift Referansenummer: 6NPI5C Registrert dato: :11:01 Antall vedlegg: 7 Søknaden gjelder Søknaden gjelder B Selvstendig lærebedrift A Medlemsbedrift i opplæringskontor Velg Ny bedrift dersom bedriften ikke er godkjent læringsbedrift.velg Nytt fag dersom bedriften allerede er godkjent lærebedrift, men ønsker godkjenning i et annet lærefag. Velg Ny bedrift dersom opplæringskontoret skal melde inn en ny medlemsbedrift.velg Nytt fag dersom opplæringskontoret skal godkjenne et nytt lærefag. Vi søker om B Ny bedrift A Nytt fag Om bedriften Feltene under fylles automatisk ut dersom du legger inn organisasjonsnummer. Husker du ikke organisasjonsnummeret kan du gjøre oppslag her: Org.nr Navn OMSORGSVERKET AS Adresse Sersjant Døhlies veg 5 Postnr 2070 Poststed RÅHOLT Bedriftens bankkontonummer Ansvarlig leder / kontaktperson Fødselsnummer Fornavn Ragnvald Etternavn HOLST-LARSEN Telefon 190

191 E-post Fag / Faglig leder Fag Hvilket fag søkes det godkjenning for? B Salgsfaget Faglig leder Fornavn Ragnvald Etternavn Holst-Larsen Fødselsnummer E-post ragnvald@omsorgsverket.no Mobil Har tatt fag/svennebrev i Akershus etter 1998 A Ja B Nei NB: Du må sende inn dokumentasjon på bestått fag-/svennebrev hvis du har tatt dette i et annet fylke og før Veiledning og oppfølging Hver region har et veiledningssenter som har ansvar for veiledning og oppfølging av lærlingene/lærekandidatene og bedriftene. Bedriften kan få veiledning av veiledningssenteret når de søker om godkjenning som lærebedrift, oversikt over kontaktpersoner finner du her. Har bedriften vært i kontakt med Veiledningssenteret i forbindelse med denne søknaden? A Ja B Nei Halvårsvurdering Lærlingene har krav på jevnlig vurdering av opplæringen. Bedriften forplikter seg til å gjennomføre en vurdering av lærlingen/lærekandidaten minimum en gang i halvåret. Sett kryss: D Bedriften forplikter seg med dette til å gjennomføre en vurdering av lærlingen/lærekandidaten minimum en gang i halvåret. Intern plan for opplæringbedriften skal lage en intern plan for opplæring i faget. Planen skal inneholde arbeidsoppgaver i bedriften som dekker kompetansemålene i læreplanen i faget.mal for opplæringsplan finner du på lastes opp som vedlegg på neste side. Vedlagt dokumentliste Intern plan revidert 31 aug for opplæring salgsfaget Omsorgsvekrets medlemsbedrifter.docx vedlegg 4- master-yrkesfag.pdf ansettelse-hioa-1jan2018.pdf 191

192 bekreftelse-systemansvarlig-og-faglærer-service-samferdsel.pdf Signert bekreftelse på arbeid med romerike internett.pdf vedlegg revidert 31 aug til samarbeidsavtale angående tilskudd.docx versjon 2mal Samarbeidsavtale.docx 192

193 Prosjektbeskrivelse fra Ragnvald Holst-Larsen 1: Prosjektets bakgrunn og problemstilling / forskningsspørsmål Januar 2018 starter jeg et fireårig ph.d. forskningsprosjekt for å utvikle kunnskap om yrkesutdanning av lærekandidater i salgsfaget gjennom et opplæringskontor. Jeg har lang erfaring både som leder i eget datafirma og yrkesfaglærer i Service og samferdsel. Ordningen med lærekandidater har vært formelt godkjent i mange år, men det har vært få som har fullført sin kompetanseprøve grunnet flere utfordringer underveis. Jeg ønsker gjennom dette ph.d. prosjektet å utvikle et praktisk og yrkesdidaktisk begrunnet eksempel som viser hva utfordringene består i og hvordan man kan hjelpe ungdom og bedrifter gjennom dem. Det er nesten 25 % av ungdommene på yrkesfag som avbryter utdanningen før fullført vg2. Prosjektet har fokus på disse, som stort sett har helt normale evner og forutsetninger, men som av ulike grunner avslutter yrkesfag tidlig. Salgsfaget har kort tradisjon som lærefag og en begrenset tradisjon med opplæringskontor, og spesielt lite erfaring med lærekandidater. Det er behov for utvikling og forskningsbasert kunnskap på dette feltet. Problemstilling: Hvordan utvikle et organisatorisk og yrkesdidaktisk opplegg for et opplæringskontor for lærekandidater i salgsfaget? Et yrkesdidaktisk aksjonsforskningsprosjekt om opplæringskontorets mulige betydning for elever som velger lærekandidatveien mot fagbrev i salgsfaget. Forskningsspørsmål: Hva er opplæringskontorets grunnleggende oppgaver? Hvilke krav stilles til partene? Hvordan opplever partene de ulike sidene av samarbeidet? Hvordan kan elevenes læring, trivsel, motivasjon og yrkesstolthet hjelpes frem, og bli en drivkraft i prosessen mot å få en yrkesutdanning? En lærekandidat er en ungdom som ikke klarer eller ønsker å fullføre normert opplæringsløp med 2 år på yrkesfag og 2 år som lærling i bedrift, men som i første omgang går for en grunnkompetanse. Lærekandidaten går opp til en kompetanseprøve etter 2 eller 3 år i bedrift og får et kompetansebevis som skal være utgangspunkt for å få jobb i en bedrift. Lærekandidater kan 2 år senere gå videre til ordinær fagprøve og fullt fagbrev, ved først å ta eksamen for praksiskandidater med de fordeler det innebærer i arbeidsmarkedet (Udir 2017a). Et opplæringskontor består som regel av en eller flere fagpersoner (faglig leder) med mer enn 5 års praksis eller relevant utdanning. De er i dag det viktigste bindeleddet mellom eleven, 1 193

194 skolen, fylket og bedriften. Flere medlemsbedrifter er tilknyttet opplæringskontoret, og hver av dem må ha en instruktør, som daglig følger lærekandidaten i bedriften. Opplæringskontoret og deres medlemsbedrifter må både sammen og hver for seg godkjennes av fylket (Udir 2017b). Jeg ønsker å gjennomføre et aksjonsforskningsprosjekt hvor jeg som faglig leder av opplæringskontoret utvikler samarbeid med skole, lærekandidat og instruktør i bedrift, slik at opplæringskontoret blir en god, faglig og praktisk del av opplæringen. Lærekandidatordningen vil kunne innebære store samfunnsøkonomiske besparelser ved at en sikrer at de enkelte kandidatene kommer ut i arbeidslivet fremfor å motta støtte fra Nav. Jeg tror også at mange av elevene har et stort potensiale som gode selgere så lenge de kan få en annen tilnærming til opplæringen. Hiim (2013) hevder at dagens læreplanstruktur ikke er godt nok tilpasset arbeidsprosessene i yrkesutøvelse med tanke på å få til en helhetlig yrkesutdanning. Hun påpeker at strukturen er delt inn i fag, mens yrkesutøvelsen i sin natur er tverrfaglig. Ved å lære skolefagene som redskaper i salgsfaget, vil elevene kunne forstå nytteverdien direkte og kanskje også kunne utvikle interesse for fagene. Opplæringen skal ta utgangspunkt i de ordinære læreplanmålene i vg3 salgsfaget, som skal tilpasses individuelt ut fra evner og muligheter i bedrift. Ungdom som skal bli lærekandidater i salgsfaget må ikke komme inn i et tankesett om at de er annenrangs arbeidere med dårlige kunnskaper og ferdigheter de skal være dyktige i det de gjør og ha yrkesstolthet. Fokus er på IKT, bærekraftig utvikling og holdninger. 2: Forskning på feltet Mitt opplæringskontor vil ha en opplæring av lærekandidater som tar det beste fra faget yrkesfaglig fordypning (YFF) hvor praksis i bedrift settes sammen med relevant teoriundervisning. Når YFF- faget blir gjennomført med praksis i bedrift har det blitt rost i flere rapporter (Nyen m.fl og Vibe m.fl 2011), og man ser at eleven er mye bedre forberedt for yrkeslivet. Flere framhever at praksisen styrker muligheten for å få læreplass, noe som også blir påpekt i rapporten «Kvalitet i fag- og yrkesopplæringen (Olsen & Reegård 2013). Dette er resultater som også kom frem i KIP- prosjektet hvor jeg og min kollega deltok med vår masteroppgave knyttet til service og samferdsel. (Holm og Larsen 2011, Dahlback m.fl. 2011). Svært mange gode eksempler oppsummeres i Hilde Hiim sin bok «Praksisbasert yrkesutdanning» (2013) som også er noe av grunnlaget for prosjektet ReCarol. Rapportene legger stor 2 194

195 vekt på at det må være sammenheng mellom det som skjer i bedriften og undervisningen. Det er viktig at læreren stiller spørsmål om hver elevs opplevelse i sin bedrift og får elevene til å reflektere over dette i forhold til teorien som gjennomgås (Dæhlen m.fl 2010). En viktig grunn til å starte et opplæringskontor for lærekandidater i salgsfaget bekreftes i en av rapportene Yrkesutdanninger med svak forankring i arbeidslivet (Høst, 2015): Utdanningsprogrammet service og samferdsel bidrar i liten grad til å utvikle interesser rettet mot de spesifikke lærefagene blant elevene på Vg1 og Vg2. Videre er det relativt få av elevene som går videre i lære. Jeg mener at en nærmere spissing tidlig mot salgsfaget, slik dette prosjektet vil gi, vil være et godt alternativ for elevene og positivt for faget. 3 Teoretisk begrepsrammer Hiim og Hippe (2001) gir en visuell illustrasjon av sin teori om yrkesutdanning gjennom sin yrkesdidaktiske relasjonsmodell. En kjerne i modellen er at utdanningsinnholdet er strukturert omkring yrkesoppgaver. Et hovedspørsmål i mitt prosjekt er hvordan yrkesrettet utdanning kan tilrettelegges slik at den oppleves som meningsfylt, og slik at elevene oppnår tilstrekkelig kompetanse i salgsfaget i forhold til hva bedriftene krever. Opplæringskontoret vil ikke fokusere på fag i seg selv, men hjelpe elevene slik at de er godt forberedt til salgsyrket gjennom hver elev sin individuelle plan med mål hentet fra læreplanen i vg3 salgsfaget. I opplæringskontoret blir fagene i seg selv borte, men begrepene og læringsmålene i læreplanen vil bestå. Elevene må arbeide systematisk mot målene for å bli gode fagarbeidere. Følelsesaspektet hos Hiim og Hippe har noe felles med det Illeris er opptatt av ved sine læringsteorier. Det er nødvendig å ta med de yrkesdidaktiske teoriene sammen med læringsteoriene til Illeris. Jeg opplever at Illeris beskriver viktigheten av at ansvaret i større grad må ligge hos eleven for at det skal kunne skje læring. Illeris (2006) innleder sin bok Læring med å slå fast at læring og læreprosesser kan henvise til de; «samspillsprocesser mellem individet og dets materielle og sociale omgivelser, der direkte eller indirekte er forudsætninger for de indre læreprocesser» (Illeris 2006, s. 15). Selv om det i samspillet mellom individ og omgivelsene finnes en rekke felles elementer, konstruerer Illeris (2006) samspillsdimensjonen ut i fra en tanke om at all læring er situert. Illeris hevder at betydningen av kropp, følelser og 3 195

196 handling har en sentral plass i hans teorier, og han tar avstand fra skillet mellom det kroppslige og det mentale som tradisjonelt har dominert den vestlige verdens forståelse. Begrepet «praksisfelleskap» beskriver menneskers deltakelse i et handlingssystem, der deltakerne deler en felles forståelse av det de gjør (Lave & Wenger 1991, s. 233). Mesterlæren som Lave og Wenger beskriver, er unik i forhold til at det ikke er noen bestemt teoriundervisning knyttet til mesterens jobbing. Mesteren setter sin lærling til å gjøre bestemte oppgaver som er viktig for produksjonen i bedriften. Nielsen og Kvale (1999) beskriver noen hovedtrekk ved mesterlære som pedagogisk idé som omhandler deltakelse i praksisfellesskap og faglig identitet, og påpeker også litteratur om mesterlære kan kritiseres får å være for lite opptatt av spørsmål om makt og mangel på utvikling. Donald Schøn (1983) har markert seg som eksponenten for det han kaller reflection in action. Blant annet har han fokusert sin forskning på hvordan erfarne og vellykkede yrkesutøvere reflekterer i tilknytning til sitt praktiske arbeid. Han vektlegger refleksjon relatert til egen praksis, og ser på dette som en måte å utvikle praksis på. Når man reflekterer over praksis, kan kunnskap bevisstgjøres, anvendes og eventuelt settes i en ny sammenheng (Schøn, 1983). Dewey og Molander tilhører i likhet med Schøn en pragmatisk kunnskapstradisjon hvor begreper om erfaringslæring er sentralt. Molander (1997) bruker begrepet: den levende kunnskapen om den kunnskapen som utvikles ved handling eller ved å gjøre. Molander hevder at studenter/elever må lære seg både hvordan og hva gjennom å gjøre; hun må selv lære seg, gjennom å oppdage hva hun gjør, hvordan og hvorfor. Dreyfus og Dreyfus (1986) som også tilhører pragmatismen, ser læring gjennom en fem-trinnsmodell som hver beskriver ulike stadier i menneskets læreprosess. Når ungdommene skal få søke jobb etter endt tid som lærekandidat er det viktig at de har nådd et høyt nivå, og hovedfokuset i problemstillingen er at de skal få utdanning tilsvarende en kompetent utøver og kan mestre utfordringene i salgsfaget. Et langsiktig mål for lærekandidatene må også være at de etter noen år i bedrift kan ta fullt fagbrev eller mesterbrev (nivå ekspert). Eikeland (2012) knytter organisasjonslæring tett opp mot aksjonsforskningens vesen, og viser at læring og aksjonslæring hele tiden skjer i moderne bedrifter. Han legger vekt på organiserte møteplasser hvor læring, kollektiv og individuell refleksjon og utvikling skjer, og mener at bevisst og gjennomtenkt organisering av slike 4 196

197 møteplasser ofte er mangelfull. Organisering av lærende møter mellom partene blir viktig i mitt prosjekt. 4. Forskningstilnærming og forskningsdesign. Aksjonsforskningens fokus er på endring eller forbedring av praksis innen et sosialt fellesskap. Forskeren er selv aktiv i å gripe inn i feltet som studeres med tanke på å forbedre det, og denne forbedringsprosessen blir også en del av selve forskningsprosessen. Kravet om å generere ny kunnskap er sentralt. Som aksjonsforsker står man dermed overfor en krevende oppgave siden man må oppfylle to krav samtidig, både medaktørenes praktiske behov og vitenskapens akademiske behov. Oftest brukes en syklisk eller spiralmessig forskningsdesign som alternerer mellom aksjon og kritisk refleksjon. McNiff (2013) stiller flere viktige spørsmål: «Hvordan er jeg en del av eller utenfor aksjonen som undersøkes? Hvordan påvirkes jeg og hvordan påvirker jeg forskningsprosessen? Hvem tilhører forskningsprosjektet og hvem tar avgjørelsene om hva som betegnes som funn?» (McNiff, 2013.s 39-40). Jeg vil i mitt prosjekt bruke forskningstilnærmingen pedagogisk aksjonsforskning hvor jeg kombinerer forskning med yrkesdidaktisk ledelse av et opplæringskontor. (Carr & Kemmmis 1986, Elliott 1991, Hiim 2010). Arbeidet vil foregå slik at jeg sammen med deltakerne først planlegger perioden, deretter gjennomfører vi det som er planlagt, reflekterer og deretter vurderer det som er gjort. Erfaringene tas deretter med inn i en ny planlegging, gjennomføring, refleksjon og vurdering. Jeg skal organisere og gjennomføre fortløpende samarbeid med skoler og særlig bedrifter og undervise elevene på opplæringskontoret, i tillegg til å følge dem opp i bedriftene, i samarbeid med instruktørene. En hovedoppgave for meg som leder i opplæringskontoret vil være å organisere et helhetlig utdanningsopplegg for elevene i tett samarbeid med involverte bedrifter. Det betyr at det vil være jevnlige lærende møter mellom meg og mine kollegaer på kontoret, instruktører i bedriftene og elevene, hvor vi systematisk planlegger, reflekterer over og vurderer utdanningsopplegget gjennom hele prosjektperioden. Læreplanen og den didaktiske relasjonsmodellen som et felles analyseredskap vil være sentrale i disse møtene. Innimellom møtene vil det foregå undervisning på opplæringskontoret og arbeid og veiledning i bedriftene, og et viktig anliggende vil være å få dette til å henge best mulig sammen for elevene samt veilede bedriftsledere i å legge til rette for godt læringsarbeid i bedriften. I opplæringskontoret vil jeg etter hvert i prosjektet også ansette andre personer som 5 197

198 kan følge elevene videre og holde kontakten med bedriftene når jeg må fokusere på forskning og skriveprosessen. Det er mange utfordringer og dilemmaer praktiske og etiske knyttet til å forske i egen praksis. Det å være leder og samtidig veileder med et ønske om å få elevene ut i arbeid kan gi vanskelige utfordringer knyttet til skulk, eller hvis elever bryter avtaler. Lederne i bedriftene som lærlingene er hos vil også ha et fokus på fortjeneste og effektivitet, og det blir en viktig jobb å balansere dette mot at elevene skal ha tid til refleksjon og læring. De jevnlige møtene med elever og instruktører blir alltid fulgt opp med møtereferater og muligheter for at de kan endre svarene sine. En slik medvirkningsprosess, hvor data blir delt og diskutert med alle som er med i prosjektet, er en kontinuerlig valideringsprosess. Jeg ønsker å bruke kvalitativ tilnærming til innsamling av data (Kvale 1999). Gjennom flere aksjoner vil jeg samle data ved å bruke logger, møtereferater,referater fra samtaler og små filmsnutter som elever lager som refleksjon om sin egen læring. Jeg vil også bruke elevarbeider og oppgaver som lærekandidatene svarer på gjennom hele løpet for blant annet å kunne vurdere hva eleven har lært av teorigjennomgang og praktisk jobbing, alene og sammen med instruktør i bedrift eller på opplæringskontor. Winters(1989) hermeneutiske prinsipper for innsamling og analyse av data i aksjonsforskning er viktig.jeg inspireres av grounded theory (Chamaz 2007) 5. Praktisk gjennomføring av prosjektet forklart gjennom 7 faser. Fase 1: Jan 2018 til august 2018: Planlegging Bedriftene og deres ledere må samles til innledende møter for å klargjøre hvilken kompetanse de er ute etter. Samarbeidsavtale må skrives hvor man kommer til enighet om tidsrammer, opplæringens form, hvilken rapportering som skal gjøres og hvilke fortløpende møteplasser som er naturlig. Jeg vil samtale med rådgivere i skolen og de ulike støttefunksjonene som forsøker å hjelpe frafallselever. Det er viktig at kriterier for deltakelse blir nøye drøftet med fagpersoner både i skole og næringsliv. Det må være et tydelig mål at de som velges ut skal få jobb i salgsfaget. Fase 2: Sept 2018 til okt 2018: Utvelgelse av elever i prosjektet I samråd med skolene i nærområdet møter vi frafallskandidater (elever som ønsker å avslutte vg1 eller vg2) mens de fortsatt har status som skoleelever. I samarbeid med bedriftslederne vil det bli gjennomført intervjuer og ulike tester slik det vil være naturlig i en ordinær ansettelsesprosess. Fokus vil ikke være på karakterer, men derimot på motivasjon og ønske om å jobbe innenfor salgsfaget. Foresatte blir 6 198

199 sammen med eleven informert om hvilke krav som er i prosjektet og begge parter må signere samarbeidsavtaler. Foresattes engasjement i prosjektet er avgjørende. Etter utvelgelse vil 8 aktuelle elever stå igjen. Etiske drøftelser rundt prosessen er viktig. Fase 3: Nov 2018 til jan 2019: Yrkespedagogisk opplegg på opplæringskontoret Kravene til meg som leder av opplæringskontoret blir å lage struktur og hensiktsmessige planer og opplegg for elever som i utgangspunktet er lei av å være i skolen og har hatt svært mange nederlag. Ungdomsbedriftsmetoden blir viktig for å sette i gang forståelse rundt kjøp og salg, og praktiske arbeid skal prioiteres. Jeg vil ha noe undervisning i denne perioden og hente inn ledere fra samarbeids-bedriftene som holder korte undervisningsøkter om faglige temaer, og om hva som er viktig for en sjef når man jobber i bedrift. Elevene får konkrete helhetlige yrkesutfordringer til salgsfaget som de må løse både individuelt og som gruppe (Hiim 2013, 2017). Arbeidsmetodene her vil skille seg fra skolen hvor elevene nå ikke er i en teoretisk setting knyttet til et fag i en skoletime, men de har en konkret utfordring fra yrket hvor de må reflektere over ulike løsninger (Dreyfus & Dreyfus 1986, Schøn 1983). Mange metoder vil være relevante, som rollespill, eksempelfilmer fra nettet, og turer ut for å intervjue yrkesutøvere om deres yrkeskunnskap. Arbeid knyttet til motivasjon og følelser rundt arbeidet blir viktig (Illeris 2006). Både faglig og sosialt er det viktig å forberede elevene på en tid som deltakere i bedrift sammen med voksne mennesker (Lave & Wenger 1991). Studietur til Kenya vil gi elevene større innsikt i eget og andres liv. De vil oppdage verdien av utdanning og se hvilke muligheter de har. Fase 4: Feb til april 2019: Jobbtrening med 4 dager pr uke i bedrift Eleven får utlevert en PBL oppgave den ene dagen de er i opplæringskontoret hver uke felles. Oppgaven skal de ta med ut i hver sin bedrift og forsøke å finne ut hvordan bedriften løser konkrete problemer knyttet til salgfaget. Når elevene møtes igjen til fellesdag neste uke skal de se forklare for hverandre hvordan bedriftene løser sine oppgaver og lære av hverandre. Siste delen av dagen brukes til å starte på en ny PBL oppgave. Elevene vil se at bedriftene har ulike løsninger og jeg vil lede en læringsprosess rundt dette knyttet opp mot læreplanmålene. Hver bedrift vil også bruke disse to månedene til at eleven blir kjent og lærer seg mye om bedriften og det som skjer der. Selvsagt vil de gi elevene ulike oppgaver utifra deres egenart, men fokuset vil være mot salgsfaget og læreplanmålene der. Jeg vil ha møter jevnlig for å sikre at bedriften gir oppgaver som er tilpasset elevenes forutsetninger og at instruktøren i bedriften får en god forståelse for hvordan oppgavene som gis blir 7 199

200 tilpasset læringsprosessen på opplæringskontoret i denne fasen (Eikeland 2012). Fase 5: Mai 2019 til jan 2021 : Arbeid i bedrift og samling 3 dager pr måned Elevene skal i denne perioden jobbe nesten hele tiden i bedrift, og vise at de kan både lære og yte i bedriften. Bedriften på sin side må også stille opp med faglig relevante oppgaver som er knyttet direkte til den individuelle planen til eleven. Eleven skal ikke behandles som gratis arbeidskraft men det skal settes av tid til læring og refleksjon som skal gjennomgås på samlingene på opplæringskontoret hver måned. Tidspunkt Arbeid i opplæringskontor Arbeid med avhandling Jan 18 aug18 Sept 18 okt 18 Nov 18- jan 19 Feb 19 - april 19 Mai 19 - jan 21 Feb 21 - okt 21 Lage avtaler med skoler og bedrifter i nærområdet. Lage skjemaer for datainnsamling. Finne elever, gjennomføre intervjuer og utvalg. Gruppesamtaler med bedrifter. Drift av opplæringskontoret. Fokus motivasjon og forberedelse til yrkesliv. Noe faglig undervisning. Møter med ungdommer og bedrifter til datainnsamling. Studietur. Jobbtrening først 1 dag pr uke og så 4 dager pr uke. Viktig å følge opp med samtaler og møte bedriftsledere og elever for å samle forskningsmateriale. Viktig at begge parter skriver logger. Ny medarbeider følger opp elever. Jeg gjennomfører møte med en elev og en bedrift hver uke. Forskningsmessig fokus på de 3 dagene hver måned som vi har elevene inne. Få kommentarer og avslutte siste aksjon med tilbake-meldinger fra alle deltakere Andre ansatte har ansvaret for elevene. Finne frem og fordype seg i litteratur rundt aksjonsforskning, yrkesdidaktikk, læring og organisasjonsutvikling. Begynne å skrive delen om metode og datainnsamling. Bruke litteratur om aksjonsforskning samt avklare all forskningsmessig lagring og behandling av data med etiske og formelle krav Hente ideer og bruke teori fra teoretikere i det praktiske arbeidet. Utfordre de pedagogiske tankene som styrer mye av den etablerte skolen. Sammenligne med andre forsøk gjort knyttet til læring i opplæringskontor. Skrive ut aksjonene mot problemstilling. Presentere resultatet for elever og bedriftsledere. Møter og workshop med næringsliv og andre for å validere prosjektet. Følge organisasjonsutviklingsdelen i forhold til det pedagogiske arbeidet med elevene. Endelig valg av teoretikere og skrive ut teorikapitlene. Skrive ned aksjonene prosjektet. Finne enhet og motsetninger i noen ulike teorier, og finne noen klare teoretiske begrunnelser samt se på læring iforhold til didaktiske prinsipper som ikke fungerer i skole, men i arbeidsliv/opplæringskontor. Begynne å finne de konkrete forskningsfunnene og utdype dem konkret i forhold til teori. Skrive ut de ulike kapitlene i oppgaven. Fokus på å vise mitt eksempel frem til andre som vil gjøre noe likt, og svare på forskningsspørsmål. Nov 21 - Reinskriving, veiledning og kontroll av alt før endelig jan 22 ferdigstillelse. 6. Forventede resultater og hva prosjektet vil bidra med av ny kunnskap Prosjektet vil bidra med ny, forskningsbasert kunnskap om opplæringskontoret og praksiskandidatordningen som en alternativ lærings og kompetanseutviklingsarena for yrkesfagelever som er i faresonen for å falle ut av opplæringsløpet, innen 8 200

201 salgsfaget og mer generelt. Det vil bidra med kunnskap om hva slags muligheter og utfordringer en slik læringsarena kan inneholde, og om hva slags organisatoriske og didaktiske kvalitetskriterier som må oppfylles for at den skal fungere godt. Resultatene kan også anses for å belyse bruken av praktiske læringsarenaer i yrkesutdanning mer generelt, og kan slik sett også være av interesse utover den norske konteksten. Selv om dette er et enkelt case, kan det likevel bidra med ny og viktig kunnskap på et lite utforsket område. 7. Formelle rammene rundt prosjektet Selv om lærekandidatordningen er lite kjent så er de formelle rammene rundt ordningen avklart i lov og forskrifter. Det er ikke er noen formelle vanskeligheter med å sette i gang prosjektet. Udir har en nettside som viser kravene for opplæringskontor hvor tilstrekkelig kompetanse i bedriftene er det viktige (Udir 2017b). Jeg har gjennom 10 år med PTF/YFF svært god kontakt med bedrifter i området. Jeg har hatt samtaler med flere skoler, og Nannestad videregående skole spesielt, som bekrefter at de hele tiden har elever som ikke fullfører og som vil være aktuelle for prosjektet.. 8. Monografi Jeg ønsker å skrive en monografi da jeg tror at det er den formen som på en god måte kan vise de langvarige utviklingsprosessene som vil være i et aksjonsforsknings prosjekt. Referanseliste : Carr, W. & Kemmis, S. (1986). Becoming Critical. Education, Knowledge and Action Research. London: The Falmer Press. Charmaz, K. & Henwood, K. L. (2007). Grounded theory. Dahlback, J., Hansen, K., Haaland, G., & Sylte, A.L. (2011). Yrkesdidaktisk kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner (KIP). Veien til yrkesrelevant opplæring fra første dag i Vg1. Høgskolen i Akershus. Dreyfus, H. & Dreyfus S. (1986) Mind Over Machine:The Power of Human Intuition and Expertise in the Era of the Computer. New York, The Free Press Dæhlen, M. & Hagen, A. (2010), Prosjekt til fordypning mellom skole og arbeidsliv Delrapport 2 Fafo-notat 2010:23 Eikeland, O. (2012). Action research and organisational learning: a Norwegian approach to doing action research in complex organisations. Educational Action 9 201

202 Research. Vol. 20 doi: / Elliott, J. (1991). Action Research for Educational Change. Buckingham: Open University Press Hiim, H. (2010). Pedagogisk aksjonsforskning: tilnærminger, eksempler og kunnskapsfilosofisk grunnlag. Oslo: Gyldendal akademisk Hiim, H. (2013). Praksisbasert yrkesutdanning: Hvordan utvikle relevant yrkesutdanning for elever og arbeidsliv? Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS. Hiim, H. (2017). Ensuring Curriculum Relevance in Vocational Education and Training: Epistemological Perspectives in a Curriculum Research Project. International Journal For Research In Vocational Education And Training, 4(1), Hiim,H. &Hippe,E.(2001)Å utdanne profesjonelle yrkesutøvere.gyldendal akademisk Holm, M. & Larsen R.H. (2011). Praktiske opplegg og yrkesretting på Service og samferdsel en relevant og meningsfull skolehverdag. Masteroppgave, HIAK Høst, H(2015), NIFU-rapport 2015:16 Yrkesutdanninger med svak forankring i arb.liv Illeris, (2006). lærings-, arbeids- og livssammenheng, Roskilde Universitetsforlag. Kvale, S. & Nielsen, K. (1999): Mesterlære som aktuell læringsform. I: Kvale, S., Nielsen, K., (red) : Mesterlære læring som sosial praksis. Oslo: Ad Notam Lave, J., Wenger. E. (1991),. Situeret læring og andre tekster. København: R F. McNiff, J. (2013). Action Research. Principles and Practice. New York Routledge Molander, B. (1997). Arbetets Kunskapsteori. Stockholm: Gotab. Nyen,T og Tønder A. H. (2012) Fafo-rapport 2012:47 Fleksibilitet eller faglighet En studie av innføringen av faget prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet Olsen, O. J., Reegård, K. & Høst, H. (2013) Læringsmiljø og gjennomføring i lærerog elevperspektiv i tre yrkesfaglige opplæringsløp, Universitetet i Bergen 2013 Schøn, D. (1983). The Reflective Practitioner. New York: Basic Books. Vibe, N., Brandt, S. S. og Hovdhaugen, E. (2011). Underveis i videregående opplæring - Evaluering av Kunnskapsløftet. Underveisrapport Udir (2017a) Praksiskandidatordningen, Udir (2017b) Regler for opplæringskontor, Winter, R. ( 1989). Learning from Experience. Principles and Practice in Action Research. London, New York, Philadelphia: Falmer

203 Omsorgsverket AS Sersjant Døhlies veg Råholt 25.sept 2018 Akershus fylkeskommune Fagopplæringen Tilbakemelding etter møte i sept 2018 hos Akershus fylkeskommune: Noen inntrykk fra opplæringskontor i ulike deler av Norge samt veien vider med søknaden I møtet i sept 2018 hos dere angående etablering av opplæringskontor så fremmet jeg et ønske om å gi noen eksempler på opplæringskontor som har en drift som ligner på den jeg ønsker å gjøre i mitt opplæringskontor. Jeg har funnet frem noen ulike eksempler fra ulike fylker samt tatt frem noen utdrag av rapporter. Som forsker vil jeg si at det er utrolig spennende å kontakte ulike opplæringskontor. Man får en fantastisk innblikk i hvordan ulike bedrifter gir ungdom yrkesutdanning. Noen av kontorene hadde mye erfaring med lærekandidater, mens andre av og til hadde en og annen lærekandidat uten at de gjorde særlige tilpasninger av opplæringen i den sammenheng. Jeg fikk frem mye informasjon som jeg vil ta med i avhandlingen min. Flerfaglig Opplæringskontor i Lofoten var en av de opplæringskontorene som virkelig gjorde en ekstra innsats for lærekandidater iforhold til konkret opplæring på opplæringskontoret. De hadde lærekandidatene inne en dag i uka for å gi dem opplæring i loggskriving samt brukte denne prosessen til å jobbe med deres fagfeltet. De var tett på lærekandidatene gjennom hele løpet og så at det var nødvendig med mye innsats også rundt grunnleggende ferdigheter som skriving, lesing og regning. De fortalte at de i tillegg til dette fulgte lærekandidatene i bedrift med jevnlige besøk. BLOK, Blomsterdekoratørenes opplæringskontor hadde på samme måte et veldig godt fokus på lærekandidater. De hadde noen ganger som opplæringskontor vært ansvarlig for læretiden mens lærekandidaten hadde praksis i noen medlemsbedrifter. Blok brukte mange ulike metoder for å hjelpe de ungdommene som hadde problemer. Et godt samarbeid med NAV så de som helt nødvendig for å få til gode opplegg. Noen ganger betalte Nav alt av lønn rett til lærekandidaten, mens andre ganger ga de støtte til bedriften slik at den kunne betale ut lønn. Den samme holdningen hadde Bilbransjens Opplæringskontor på Hedmark som fortalte at de nå hadde fått et svært godt forhold til NAV arbeidslivssenter på Hamar. Arbeidslivsenteret jobbet med å finne gode løsninger for ungdommer og en kombinasjon av læretid med basistilskudd fra fylket samt lønns støtte til ungdommen eller bedriften. Bilbransjens Opplæringskontor hadde ikke egne opplegg for lærekandidater, men de deltok på de vanlige kursene som opplæringskontoret holdt for alle sine lærlinger. Kurs i opplæringskontor ser ut til å være noe som stort sett gjelder alle opplæringskontor. I større eller mindre grad arrangerer de kursene selv eller i samarbeid med skole eller annet næringsliv. Hallingdal Opplæringskontor er et godt eksempel på et opplæringskontor som utnytter alle muligheter som finnes. Han forteller om godt samarbeid med YFF på videregående skole noe som 203

204 går igjen hos flere. I tillegg har han nærmest blitt en ambassadør for mange tradisjonsrike bedrifter i Hallingdal og jobber konkret med å få flest mulig ungdommer ut i tradisjonsrike yrker som nå holder på å dø ut. I denne forbindelse jobber han også mye for å få med lærekandidater og bruker da mye tid inne hos hver enkelt bedrift for å tilpasse planen. Han samarbeider med næringsliv og skoler for kurs og oppdateringer til både lærekandidater og lærlinger. Han sier at det også er helt naturlig å ta med NAV inn i finansiering der hvor dette er nødvendig. Han forteller også at de søker UDIR midler slik mange andre også forteller selv om flere er kritiske til at det er så liten forutsigbarhet i disse midlene. Man må søke i lang tid i forkant og vet ikke hva man får i støtte før man er godt i gang med arbeidet med ungdommene. Det som er helt klart etter å ha intervjuet en god del opplæringskontorer er at kurs og opplæring er en sentral del av opplæringskontoret. Opplæringskontoret for frisørfaget i Oslo og Akershus sier at de parallelt med læretiden i bedrift holder kurs inne på opplæringskontoret. Det som går igjen i de aller fleste bedrifter er at man har en periode før lærekontrakten kan inngås. Flere snakker om at bedriftene trenger å teste ut lærekandidaten for å være sikker på at han fungerer. Denne perioden er løst på mange ulike måter og den beste løsningen ser ut til å være å bruke YFF faget hvor eleven da i vg2 bruker tid i bedriften som man ønsker å komme til. Allikevel har mange opplæringskontor også lærekandidater som ikke kommer rett fra skolen og da er det ofte slik at NAV betaler bedriften eller ungdommen for en praksisperiode og at opplæringskontoret lager en intensjonsavtale med NAV og bedriften utifra at ungdommen skal inn som lærekandidat. Hvis prosessen er vellykket så etter-registrer man den tiden som lærekandidaten har vært i bedriften når opplæringskontrakten skrives. I noen tilfeller slik BLOK beskriver ønsker ikke en enkelt bedrift å ta imot ungdommen og det blir da opplæringskontoret som blir den som er lærebedrift og har en del av opplæringen sin der. Denne modellen finnes også i Østfold og Agder hos flere opplæringskontor. Begge fylker har mange opplæringskontor som tar imot lærekandidater. I Agder ( OK Kompetanse ) og Østfold (OKvta) er det egne opplæringskontor som jobber primært mot lærekandidater, men dette er hovedsakelig knyttet til VTA bedrifter. Disse ungdommene skal ikke senere inn i ordninær jobb, og vil ha bruk for hjelp og støtte fra NAV resten av livet. Denne gruppen med elever som vil trenge hjelp resten av livet i en «vernet» bedrift er ikke de som jeg satser på. Både i Østfold og Agder sier de at de jobber nå med å gi et godt tilbud til «gråsoneelevene» som ikke ønsker å gå inn i vg3-bedrift i skole, eller som selv klarer å gå ut i bedrift. Sjefen for OK Kompetanse i Agder sier at de også ønsker å hjelpe disse ungdommene men at de må jobbe mer med å finne den riktige arbeidsformen for dem da målet ikke skal være VTA bedrifter. I fylkeskommunen i Agder og Østfold får jeg også svar at de har identifisert denne gruppen med «gråsone» ungdommer og at de jobber med å finne en måte for å nå ut til dem. I min undersøkelse av opplæringskontor finner jeg altså flere som støtter mine tanker om at det er viktig å hjelpe disse «gråsone» ungdommene som ikke har et forhold til noen skole, som ikke ønsker å gå på vg3 bedrift i skole, men som trenger hjelp for å komme i gang med en lærekandidattid. Jeg finner at det er mange opplæringskontor som gjennomfører opplæring eller kurs på sine kontor og at svært mange som også samarbeider med NAV der hvor det er mulig. I tillegg til samtaler med opplæringskontorer har jeg snakket med Knut Maarud og Karl Skaar hos UDIR. De sier begge at det ikke finnes noe regelverk som er til hinder for at NAV skal kunne støtte en bedrift som tar imot en lærekandidat. De sier begge at det er et krav om at det finnes en 204

205 arbeidsavtale med en avtale om lønn, men at innholdet og lønnsnivået ellers er noe som er mellom opplæringskontor, lærekandidat og bedrift og som ingen andre blander seg borti. Begge sier også at det ikke finnes noen lov som skulle tilsi at et opplæringskontor ikke kan være lærebedrift samtidig i samme fag. I loven kommer det frem at et opplæringskontor i utgangspunktet er og behandles som en lærebedrift. Rapporten: «Opplæringskontorene i fag- og yrkesopplæringen avgjørende bindeledd eller institusjon utenfor kontroll» (Håkon Høst, Nifu 2014) bekrefter mye av det jeg har opplevd når jeg snakker med opplæringskontor rundt i landet. Spesielt i forhold til dette med å ha opplæring og kurs så er rapporten tydelig. «Kursvirksomhet er en tredje aktivitet som tar mye ressurser. Det omfatter alt fra restteori på Vg3, kurs for bestemte behov, til kurs for påbygning til generell studiekompetanse. Vårt inntrykk er at det er liten grad av konkurranse med offentlige tilbud, og at opplæringskontorenes kurs mer er en komplementær virksomhet.» På side 85 sier også rapporten tydelig noe om innholdet i kursene de er gjerne spesielt for ungdommer i alternative løp: «Av de 97 prosent som arrangerer kurs, arrangerer de aller fleste kurs rettet mot lærlingene. Det er også en del som har egne kurs for lærlinger som går i alternative løp. Dette vil i hovedsak si lærlinger som tar hele eller større deler av læretida i bedrift. Alle typer opplæringskontor har slike typer kurs, men det er mest vanlige hos de ettfaglige kontorene.» Veien videre Ut ifra det jeg forstår, som jeg også har lest i lov og forskrift er at følgende retningslinjer gjelder for alle opplæringskontor 1) Du må ha en godkjent leder 2) Du må ha medlemsbedrifter som også er registrert som lærebedrifter med instruktør 3) Alle lærekandidater/lærlinger må lage en kontrakt med opplæringskontor og fylkeskommunen samt en arbeidsavtale med lærebedriften. 4) Utifra loven leser jeg også at det ikke er noe problem at et opplæringskontor samtidig er lærebedrift i samme fag Jeg mener nå å tilfredsstille alle disse krav ut ifra følgende tillegg: Åse Lomsdalen, sjef for Cubus Eidsvoll har sendt inn fornyet søknad som lærebedrift elektronisk. I tillegg ligger scannet oppdatert avtale med vedlegg mellom bedrift og opplæringskontor. Tom Ole Orhagen, sjef for Power Eidsvoll er godkjent lærebedrift, men jeg legger ved scannet oppdatert avtale mellom bedrift og opplæringskontor. Den oppdaterte avtalen med vedlegg gir tydelig informasjon om samarbeidet mellom opplæringskontoret og medlemsbedriftene slik at alle kjenner til alle sider ved samarbeidet. Mitt firma Omsorgsverket AS har også sendt inn søknad om å bli lærebedrift i salgsfaget. Utifra en nærmere studie av lover og forskrifter knyttet til opplæringskontor så ser jeg ikke at det skal være nødvendig med mer dokumentasjon. Skulle det være noe jeg skulle ha glemt i forhold til lov og forskrift så håper jeg at dere kan minne meg på dette og da også iforhold til hvilken lovtekst eller forskrift dere da henviser til. 205

206 Jeg ønsker nå at saksbehandler gjør ferdig søknaden min om å bli godkjent som opplæringskontor samt som lærebedrift, og jeg ønsker å få den fremlagt for utvalget som skal avgjøre dette. Jeg ønsker samtidig også å stille på dette møtet for at utvalget skal kunne stille meg eventuelle spørsmål. Jeg håper at dette skal gå greit slik at saken blir lagt frem i møtet i november. Når det gjelder søknaden om å bli opplæringskontor gjelder følgende: Firmanavn : Omsorgsverket AS, Faglig leder: Ragnvald Holst-Larsen, Kvalifikasjoner: 12 år lærer Service og samferdsel, flere år ikt systemansvarlig, 10 års erfaring med salgsfirma Romerike Internett, master i yrkespedagogikk, Plassering: Besøksadresse MagoB, Magoveien 22, 2074 Eidsvoll Verk ( postadresse, Sersjant Døhlies veg 5, 2070 Råholt) Jeg søker om å være opplæringskontor for lærlinger og lærekandidater i salgsfaget. Min formelle søknad elektronisk om å være lærebedrift står fast slik at jeg formelt både er et opplæringskontor og lærebedrift i salgsfaget. Vennlig hilsen Ragnvald Holst-Larsen Omsorgsverket AS Vedlegg: Økonomi og fordeling av tilskudd, arbeidsfordeling, signert av partene. Revidert Mal for Intern plan, vurderingsskjema og forklaring planer. Revidert ( de signerte versjonene fra Power og Cubus innscannet) Kopi av vedtekter Dokumentasjon på praksis i eget firma, systemansvarlig og master i yrkespedagogikk. 206

207 Omsorgsverket as Selvstendig lærebedrift Besøk 12.nov Notater fra møtet, inkl mine kommentarer (i kursiv) Kurs i GDPR, mange mindre bedrifter. Romerike Internett har laget kurset, omsorgsverket (OV) markedsfører og gjennomfører. Her det mest penter innen salg og markesføring. Talentene.com: Et talentopplegg for ungdommer. Langsiktig, lite penger foreløpig. OS skal markedsføre, selge billetter. MagoB AS drifter byggene for Mathisen Eidsvoll verk. OS jobber med å fylle innhold i husene. Herunder utleie til andre kunder/leietakere. OV lager kurs for eldre innen PC, internett, etc. Lærekandidatene (lk) skal være med å skaffe kunder i samarbeid med Mekke. (se info om Mekke på nettsiden) til bl.a. GDPR kurs. Lk skal drive: telefonsalg, jobbe med nettsider, vedlikehold (av nettsider) (=IKT-servicefaget?), også selge billetter, sette opp plakater, være tilstede på konserter, etc. Variert, ikke jobb. Klargjøre konsertrom, etc. riktig antall stoler, etc. Noen mindre håndverksbedrifter skal inn i «traktorhallen». OV skal selge noen av produktene fra disse bedriftene. Usikker om dette er avtalt eller om det foreløpig kun er et ønske. Hvor mange lk i forhold til veileder/faglig leder? Telefonsalg, markedsføring, nettsider, dørsalg, tilrettelegging av kurs og konserter. Tilrettelegge nettsider (til ulike bedrifter / kunder av Romerike internett) for nettsalg/kassafunksjon Ragnvald Holst-Larsen (RHL) utdanning: IKT-ped, kursholder innen PC Fra Eidsvoll vgs Systemansvarlig på skolen. Master i yrkesped. Innen salg og markedsføring. I tillegg også Romerike internett (se egen attest i ephorte) Holars AS (RHLs foreldre) selger alarmer, etc. Her har RHL jobbet siden han var liten. Mest innen IKT Kommentarer etter møtet: Mange planer om samarbeid med ulike aktører OV driver/skal drive salg og markedsføring innen flere felt. I stor grad på vegne av andre bedrifter. Det er usikkert hvor mye økonomi det reelt er i dette, og hvordan de andre bedriftene ser på disse planene. Kontoret til OV er i 2.etg. i «traktorhallen» over matutdelingen og har to kontorplasser samt et møtebord. For å komme til OV må man gå inn til Matserveringen og gå opp trappen. Matutdelingen er et prosjekt der vanskeligstilte i Eidsvoll kan hente mar. (RHL drifter dette også.) Gunnbjørn Ånerud. 207

208 \r/,ry,ø SV Ia1:ans8losr-ug ot'o, 6t- l/r 'Jaleplpue{aræl 1a>;'lans8Josujo ltr lll teu^ur pleqje l!} uua ue;ds;gn;eq patu Jensues unl Jalptru alnjg *.uaue;ds8upæjddo ploqro; ue;dslgn;eq apuaplalil I plot{uut ejaprna * ptaqje Eur8ta;aga;;!l lpunj 1a4;ansE;osrug ^e r.fe;pau rrlq uautjpaq st^q luesjoj Je^sue el uei aiil ua1;upaq uos lauofsenls allln pe^ ualeplpuelajæl pau ual apleqjer.ues In uagupsg * 'laploqjolaræl I ppnjq Jella JoJ Je^sue e} B lrl 8es;a»lUd.roJ la4ransg.rosu.rg, )æae)!, lauualqold pa^ Ueqlepptun ueunuuolsell{ Eo 5y lalans8.rostuo ajarxjojul * 'Jaleptpue{aJæl JoJ uaturuploa8ul;.1æ1 'anøldasueladuol 111 'uaunuuolsall^j lll Buuapoddel Elpuaapøu elajo3 * 'f1n; l;;q uelds.rgaleq/uaro1sbu1.rælddo,ua8u1.læ;ddo 1e asgd Eo peu uåsp1 al61 * 'aua^ell peul p?j1 r plaq;e.r1ded glpue^pøu lle elaro1 * 'laloluols3ugtæ1ddo *! lapteqre uouuafg ua+lrpaq lll releptpuelatæl e#e)s * :1;1 tas laq;;d,rotr 1etpanstrosurg 'leue;dslgn;eq pau JE^stres tur.læ;ddo 1 ;g * tas raqlldjoj uoljypeg røunrlsul ww tapallleru (+aroluols8ur.ræ1ddo er+ ppnlslrl enour F.rol ) "ruotuo1 Iueg qz LOSre6- røqnrruttlqo^ ryty*f * ddo ueleprpuel aplal4 * 'eno1stu1.ræ1ddo Jr1 ploquaq lguuæ1ddo lassedjll arlls * 8o.la14u1uo4eJæl.toJ Jaslaurualsaq Eo.rat>lalpan auap;af8 plt ra^llue [1 ap agjø1 * 'laeu r.r1rs.ro;.roj J e^sue 1u es ua pl1s8u gæ;ddo ellel^e uep r ua8urpræl JoJ le^suejarrpsp;aq.ry :;;1 I ueutlpaq r gd sa;ens le)s uos;ane8ddo aeel * 'auesue alpue pau ueulues ralep!puelaræ; ne 8ug.ræ;ddo "ro; la;prr.u arøjje^o * 'Er;unaf.raleplpuelaræl.ro1 latuglues alølruouuafg * ne 8ur.ræ;ddo Eo Eurslnl lrl 1r1 erpue ll} sarnrq lp)s uaunuuolsallå1 e4 5y lrl aua»latpa^ ed paseq Je uele$espraqjeues Eu;1 ult ppnlslll uatul 'gelpa^ sv lalra^srosruo ':aae8ddo gd alens g patu leptpup)aræl ed;afg * 'ualeptpuelajæl ltt uasueladulol anaq p Jol auesue peu ueuues JeleplpuqeJæl :ra;n1eubr5 rapatlqow 7=f røunrlsut.rapal palslsod essajpv tls 6755* '.ru'e;6 u^eue[ujtj 'JeleplpuelaJæl uul e} B JoJ alfj [1 Er;nu.r $aq auaplot].roj ae8el Eo ';a1eprpue1e.læ1 apuaggue ts JaUe]pe^ sla;oluo{s8ultælddo aeløj I ll} 8es.raq1;d.rotr Eo 'praqreuet *t apua8lø1$gtuur euep pau Jeq uauupag "l.ue 208

209 -$ --"rt{y{fu 3o ey uaurjpe 5y 1a4lans8"rostu6,, -/,, o*'0,,",n,,,u,, 'Jalep!puelaræ t1 1apÅu>1 ptaqje ltl uua Eurl arpue lrl salnrq lels uaunuwo4sallå1 etl 5y lallansetost"uo ttr DtB ppnlsl!t uaeuj '}Ee;pa^ SV æija^srosr.uo.ltl aua»lalpe^ gd paseq re ualel^esptaqreures 'rane8ddo gd a;ens g pau 1eptpueleræl adlatg * ue;dslgnleq patu Jensues I ed salens lels tuos.rane8ddo aee-1 * 'euesue ajpue pau ueutues Jaleptpup{aJæ; ne Eul.ræ;ddo.ro1 ;elpttu ajø#a^o * 'ualeptpuelajæl lll uasueladu.ro>; anaq E JoJ auesue pau uauues Jaleptpuelajæl ne 8urlæ;ddo Eo Surslnl ltl unl Jalplu alnjg * 'uaue1ds8ur.ræ1ddo 111 uaqupaq 'Erlunaf laleptpuelejæl.ro1 la8ulltues alø;ruouualg * plollroj ueldslgryeq apuaplatt! ploquut ajaprna * praqje Ae Sur88aJapa;;!l lpunj 1a1:ans8.rosru6 pelu uel epraqjeules In uauupag * 'laploqrojajæl I ppnrq rella 'lænej1' ;aua;qo.rd pa^ UeqleppLlln uaunuuo)sa{låj 3o 5y lalans8;osulg ejer.llojul * 'JaleptpueIaJæ;.ro1 ua8uguploa8ug;-læ1 'felpau irlq r laple;1uo4alæl to1 Jeslauuelsaq 8o laqalpan auap;at8 ptl ra^llua p1 ap at1øj 'labuu>11s.ro; lol J EAsu e 1u.res uaplptur.læ1ddo uauupaq st^q lues JoJ Je^sue el uq ellt uaurjpaq ulos lauofsenlts eltln pa^ ualeprpuelejæl JoJ Je^sue e1 e 'eno;stur.ræ;ddo 1r1 'uaunururolsalilj x 'oua^ell e uap r ueturl"ræl Jol Jensuerenl8spraq;y * 1a>llars8rostug * p;oquaq r 8ur.ræ;ddo 1assedlr1 srlls x l!1 Eullapodde; Srpuanpøu elatol * 'r8tnj rqq ueldsr gnleq/uano;s8ur.ræ1ddo 1e asgd Eo 'ua8ur.ræ1ddo pau.l uås;91 a.rø1 * paul p?j1 r praqle;rded ElpuanpØu lle e1ajoj * '1alo1uo>1s8ur.rælddo lepreq;e uouuale usl}upaq ltl taleplpuelejæl alje)s * tas ralr;t;d.ro1 uaglrpag :;;1 røunrlsu tas laq;gdrol lallaastrosulg llr\l rapel lte6 (lalo1uo>1s8u1.ræ1ddo erj røunrlsul Eas laq;1d.rotr! 'raue;dugnleq pau re^sues geu1.ræ;ddo 19 * :;;1 ;11 'a^ørdasueladuol Ig ddo ualeprpuel aplan * Eo alel r ppnlsltl elloul g.ro; llgo:^t ).ruo1uo1 Japalllqon JøUnJlsul re,oal J',t? 99 L ryrw lueg fifr?j ø{{}-g- pe}s}sod o essa+v@'ru'8rg uaeueujlj 'ralep!puelajæl uu! el Jol ellar 8l;nul aq auaploqro, aeba; Eo I l!1 'raleptpuelo.ræ; apuag3ue reqatpa^ s1alo1uo1stul.tæ1ddo a8løj 3 1r1 8as.ra111;d.to; Eo 'praq.leues uro a;eye apua8;ø1 ngsuur auep paur Jeq ue4ppag to SV la{ranstrostug rilollatu aleuesplaqrbues 209

210 =*,ffi *\'t*,", sv lalra^sejosruo pals lalra^strosruo lll 'relpplpuplaræl ll+ lau^ul preqje lb uua 3ur] erpue lrl selnjq lels uaunujuolsa)il^j er] sv ppnlsl!r uaeul 'leelpa^ sv lalra^srosr.xo lll euedlalps^ Bd uaseq Ja ualel esplaqreues lllt ueldsrgn;eq pau Je^sues 'Ja^e8ddo pd ere^s B pau teplpuelajæl adlalh * 'ualeplpue)ejæl lrl uasueladluol a^aq Jol euesue peu uauues raleplpuelaræl I 8upælddo Eo Eursrnl lll unl ralplur alnr ^e 'uaue;dseu;rælddo lp ploqro* r ue;dslgn;eq apuaplat8 I ploquu! araprna pr aqj e 8ur8!la; apal!l lpu nj 1a4r ans8;osru 6 ^e pau Dal apleqjeubs ll^ uauljpae 'laploqrolareel r ppnrq ralle 'JæAerJ' rarua;qold pa^ Ueqlapplurn uaunruu;olsall^+ to 5y 1a:ans8rosuO ajaujolul 'Jeleplpueleræ;.ro; uaeuguproaeul;.ræ1 'auesue sjpue pau uauues ralep!pueiajæ; ne Euuæ;ddo.ro1 ;a;p1ru arøfa^o * '311unat.ra1ep!puelaræl "ro1.ra8ul1r.ues a;øtrluouua{g * * 'felpau:g1q * uauljpaq s!^q ]ues roj Je^sue El uel all! ueuupaq Luos Jauofsenls a{!ln pe^ ualeplpuela.ræl Jol Jelsue e1 g 14 Eas raqrld.rotr layaas8losurg 'anø.ldasueladuol 1r1 ddo ualeprpuel aplat4 'erro;s3u1ræ;ddo 111 ploquaq ; 8u;.rælddo lessed[l ariis 'uaunuuolsa{l^j llf Bulrauodder B!pua^pøu e}arol 'f;n; r1q ueldsr gnleq/uano;s8u;.tæ1ddo ; * * 8o laplelluolejæl Jo+ Jaslau ualsaq Eo:aqalpan auaplaft prl re^qua 1r1 ap e81ø1 * 're8ur.r1 rs.rol roj J ensu e pres uapr1s8uuæ;ddo 1e 3as æq;;dlo; usrylrpeg røuru}sur IlEt JrrStåt hhgt asgd to * * * * 'ua8ur.ræ;ddo paur uåslll erøl * 'eua^erl peu pgrl I praq;e;1ded ErpuanpØu lle etarol * 'traroluo>ls8u;ræ1ddo I 1apreqJe uouua[8 uauupaq l!1 raleplpue)aræl ajjeås * :1;1 tas rapg;1d.to1 la4ranstrosur g e1e$e uap 1 ua8ul1.ræl ro+ re^suejanltspraq;y * 'raue;ds;ga;eq paru Je^sues r Euuæ1ddo 99 * :1;1 r uauupaq r pd sa;ens lels ruos rene8ddo a8el * apelien o (ta;oluo>1s8ur.rælddo er+ ppnlslrl egolx røunrlsulllqo^ røunr$ul E.lo; ).ruoluoq lueg rapelllqow \,æ^^"pl^v rvtja,.0" s( $f Polslsod 'ru'8"r6 h?j tbg Tsb Tl"\T» essarpv uaeuetujrj 'raleprpueleræl uur el B lo1 apar lrl Erpnu lsaq auaploqjoj a88ag Eo 'ra1ep1pue1alæ; apuageue Jeqelpe^ sla;oluolseu;.ræ;ddo abløj F 111 Eas;apilgd.ro; Eo 'praq:eues uo alepe apuatlø1 }}g8uur a$ap pau Jeq uauupag to SV ta{ja^stjostuo ruolleu alepespleqjeue5 210

211 Oversikt økonomi og tilskudd som medlemsbedrift samt arbeidsfordeling ( Vedlegg til samarbeidsavtale mellom medlemsbedrift og Omsorgsverket As ) Intern plan Intern plan for opplæring ligger vedlagt. Her kommer det også frem hva som opplæringskontoret vil ta seg av og hva som bedriftene vil jobbe med. Dette er en omtrentlig plan og det vil selvsagt være variasjoner. Målet er å dekke mye av læreplanen i vg3 salgsfaget, men også jobbe med annen grunnleggende kompetanse som de fleste av våre lærekandidater vil mangle siden de ikke har bestått hverken fellesfag eller programfag på vgs. Tilskudd fra fylkeskommunen 40 % av tilskuddet, ( som pr aug 2018 tilsvarer ca kr) går direkte til medlemsbedriften for å brukes til opplæring i form av kurs, seminarer og annet som lærekandidaten skal være med på. Noe av dette går også til å dekke transport til og fra arbeidet siden lærekandidater ikke har rett til fri transport dekket av fylket. Arbeidsgiver må som den som har arbeidsgiveransvaret i sin del også dekke forsikring i perioden samt eventuelle andre forpliktelser som følger som arbeidsgiver. De resterende 60 % av tilskuddet brukes av opplæringskontoret for den opplæringen som lærekandidaten får hos opplæringskontoret. Lærekandidaten vil være inne hos opplæringskontoret i 6 mnd og vi vil i denne perioden ha lærekandidaten utplassert i bedrift en dag pr uke. Etter dette vil da lærekandidaten være utplassert 4 dager pr uke i bedrift og ha undervisning hos oss 1 dag pr uke i det som gjenstår av de 2 årene de får opplæring ( eventuelt 3 år hvis lærekandidaten har nok igjen av skoleretten sin) Vi skulle ønske at det var mulig å sende en større del av beløpet til bedriften, men vi ser at for å drive en forsvarlig og god opplæring i opplæringskontoret så må den største delen av tilskuddet gå til oss. En stor del av vårt tilskudd går også til å dekke studieturene til London og Kenya som vi mener er svært sentrale i vårt opplæringstilbud og en viktig motivasjonsfaktor for utdanningen. Det som skiller de fleste av våre lærekandidater fra ordinære lærlinger er at de mangler svært mye av utdanningen de skulle fått i videregående. Vi vil derfor hjelpe lærekandidatene så de lærer grunnleggende ferdigheter i tillegg til å få den nødvendig opplæringen i salgsfaget. Vår opplæring vil være knyttet til praktisk og yrkesrettet undervisning i opplæringskontoret i samarbeid med bedriftene. Vi er avhengig å få vite fra bedriften hvilke arbeidsoppgaver det er viktig å trene på. Intern plan og vurderingsksjema Som man kan se på vurderingsskjema som ligger sammen med intern plan legger vi stor vekt på at utgangspunktet er praktisk arbeidsoppgaver/rutiner og at vi utifra det både finner frem hvilke mål fra individuell lærekandidatplan som vi jobber med, samt at vi forsøker å jobbe motiverende med grunnleggende ferdigheter som vil være svake hos mange av våre lærekandidater siden de mangler mye av opplæringen på videregående skole. Muntlig, skriftlig samt lesetrening vil være avgjørende for at lærekandidaten senere skal kunne stå i en jobb. Vi tror også at både regneferdigheter, digitale ferdigheter samt noe engelsk forståelse er nødvendig for at de skal bli valgt i en ansettelsesprosess. Dette er en viktig del av forskningsarbeidet å finne frem til gode yrkesdidaktiske øvelser som kan gjøre dem gode ikke bare i yrkesutøvelsen, men også i de grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for både å beholde en jobb og stå i et yrke over lengre tid, men også for å utvikle seg videre og hele tiden lese og studere yrkeslitteratur slik at man kan bli enda bedre yrkesutøver. Den siste perioden hvor lærekandidaten er mest ute i bedrift så vil det være naturlig at vi i tillegg til å besøke lærekandidaten i bedriften og følge opp arbeidet der så vil opplæringen den ene dagen 211

212 han/hun er inne i opplæringskontoret dreie seg om opplæring i salgsfaget som er viktig for bedriftene. Dette er også en viktig del av forskningsprosjektet og drøfte med både elever og bedrifter hvilken kompetanse som det er viktig å jobbe mot. Hvis lærekandidaten skulle ha skolerett igjen slik at han/hun kan få et tredje år så vil modellen med 4 dager i bedrift også brukes, men fordelingen vil da være 50 % til hver av partene. Lønn som lærekandiat Lærekandidaten får ikke ordinær lønn de første 2 årene som lærekandidat da dette tilsvarer vg1 og vg2 i videregående hvor ingen elever får noe lønn. På samme måte som en elev i vg1 eller vg2 ikke får lønn fordi han i YFF ikke produserer noe for bedriften så får altså ikke lærekandidatene noe lønn siden de har mer behov for opplæring på alle felt og formelt sett ikke produserer noe. Produksjon vil skje det tredje året for de som har rett på dette på grunnlag av skolerett. Lærekandidatene får allikevel flere reiser, turer, studieturer til innland og utland (Kenya og London) for å lære mer knyttet til målene for utdanningen. De lærekandidatene som har rett på et tredje år vil få en lønn som avtales direkte med arbeidsgiver. Siden vi vet at flere av lærekandidatene vil ha store faglige mangler og kanskje også rett på spesialundervisning så vil vi jobbe sammen med bedriftene for å søke om ekstra tilretteleggingsmidler og støtte for å hjelpe oss som opplæringskontor og medlemsbedriftene å gi den opplæring til lærekandidaten som han/hun har krav på. Samme fordelingsnøkkel vil da bruke på de beløp det søkes støtte på. Signering Medlemsbedriften har forstått og lest hvilke økonomiske vilkår det ligger i samarbeidsavtalen samt dette vedlegget. Medlemsbedriften kjenner også til intern plan, Individuell lærekandidatplan samt at opplæringskontoret vil utarbeide periodeplaner som vil styre noe av arbeidet som lærekandiaten skal gjøre i bedriften. Lærekandidaten skal ha tid til å besvare oppgaver i arbeidstiden. Eidsvoll verk / - Signatur medlemsbedrift Signatur opplæringskontor 212

213 }a8el ) teeetrs8;es! ueld}eprpuelaræl llanpl^lpulro} len ^e 'raueld tu;.re;1.lo1eo er.uaftsseu;lap.rnn ',ueld ulalul JoJ leru 8I'8'T UaplAaU tullaproj 8o luouo{ø ugpnau 'auaued Ae uautls'tullaplo;splaqre 'ppnlslll (uaunuluro{salilj gi'g'it ^e :BBelPa^ as uauupsg wy^catr* -14 ffinats :laln1eue15.jalpplpuela.ræl 1a>1;ansBrosug lll tauåul praqie lrl uue Eull arpue lll solnjq leis uåunuuo1sa11{ e.tj5y lll rlle ppplslll ua8ul 'fe1pa^ SV lalra^srosug lll auaqalpa^ Ed Uaseq la uele111esplaqjeues uegdslgnleq patu Je^stuEs 'raaeeddo gd arens B peu 1eplpuqatæl adlalh * 'ualep!puelejæl ltt uasueladulol anaq B ue+lrpaq 1 'auesue ajpue pau uauues ro} ellesue peu ueuups Jaleplpuelolæl ne 8upæ1ddo Eo 8u1srn1 ll+ raleplpue{alæ1 ne tugæ1ddo.to; lalplut ajøpe^o * 'E11uaaf.laleplpu$leJæl.ro1.la8ul;ues a;ølutouuafg * un{ relpltu a{nlg * 'uaueldseupæ1ddo 1P PloLlroJ ; ueldsrgaleq apuaplaf8 ploquu! araprn1 * praqje ^E 8u;8Ea1eua.llll lpu nj '1Eelpau ltlq ua*upaq s$q lues lallanst tosuto I ppilq ralle ';ænel4' laualqord pa^ ueqlapplu:n uaunuuo{sa>11$ 8o SV }e.lanstto ug elauljo}ul 'Jaleplpuelaræ;.to; uaeuluploa8ull.læ-1 8o laplelpo>;ajæl * 1q 1e asgd ap ae1øj * 'eua^ejl peu lues uaptptupæ1ddo 'la8upt>1gs.to;.toj r E^suB aleue uap I ua8u11.læl JoJ Je^sueJa4Ssplaqly * to 'uatupæ;ddo pau uås111 JøUrulsu! lr"ll,l (1a;otuo>1sEuuæ;ddo E4 ilqo^ apallleru ppnlsltl epou E lotr )luotuo>1 neal u palslsod Nrri r\ )>tvfl$v 1? as arpv 7 g g hll,lb Qt rhyd.raleplpuqajæl uu! el lueg repalllqoyu røunllsul ' a:ø1 * pejl I plaqrerlded Elpuanpøu {e e}aroj * '1alo1uo1s8ur.ræ1ddo! taplaqje ulouue[b ueuupeq lll lel plpuelaræl alj$ls * :111 tas tepg;1dro1 leryanstrosurg ';aueld paul Je^sues leupælddo 19 n :1;1 tas rapl;;d.to1 ua1lrpae JøUnr$ul ålll El uel 'lelnj l!lq ueldsr-e4eq/uarrols8upæ1ddo tol Jaslauule aq 8o.raqalpan auaplafe pll re^qua Jo+ JEAsue uagppaq uos:auofsenls allln pa ua]eplpuela.iæl JoJ Je^sue el g llt tas taq1p.rol laltarss.losutg * 'anøldasueladulol 1t1 ddo ualeplpuel aplenl * 'enolseu;.tæ1ddo 1g1 ploquaq 1 Eupæ1ddo 1assed111 arlls x 'ueunuuolsalfu 111 Bugailoddel 8;puanpøu elalo3 * paul ua] aplaqreups l!^ uelupe8 * 'laplotlrolalæl! atel * gd salens lels uos la^e8ddo '"ru'e"rg u^eueujlj 50 apa.r 1p Bglnrl lseq auaploq.ro; ab8al to ':a1eplpue:1a:æ1 apua,e8ue leryalpe^ slarotuo>lsbupæ1ddo aeløj p Ul Eas.raq!ld.ro18o 'pleq.reues ruo alepe apua8løj UEBuul a*ap pau Jeq uaglrpeg J H ul A d 5 g lol fj o to ) SV F{ra^strosurg tuollau ale$bsplaqreue 213

214 (uaunrluolsa{6} ne le8e; ) taeelst;es ; ueldpp;puelaræl llanp!^lpul ro} le6 gi'g'te uap!^ay'raue;d tu1.re14.to1 to euofisstultap;na'ue;d ulalul loj le6 gi'g'i lrapl^au 'auelied ^*'*110 ae Uautts 'turlaptolsptaqle 'ppn{sl!} ne Eu1;ap;o1Eo ;utouo>1gi ;tta;pan ag 9,e*p* ffipa$.-' :' 5y laparrsb.rosu.r6 W -1"4- b 6t ur I Sz o*"o,,",n,.,u,, 1;1 uua Eull erpue lll salnrq lells uaunuuolsallå1er15y lorya^srostug lll auaqalpa^ gd paseq ra uale$esplaqreues 'laleplpue>laræl ltt ra*åul plaqre p1;alse.rostug lll UE ppnlslll uatul 'felpa^ SV '.rane3ddo gd arens F pau leplpuelatæl adlafg * 'uateplpuelajæl lll uasueladuol airaq F JOJ uegppåq auesue pau ueuues Jeleplpue{eJæl ne tu1.ræ1ddo to '8glunaf.re1ep!puE{aræl.to1 labullues arø;ruouuafg 'lte1pau ue$srgryeq apuaplaf8 t ploquu] areprn1 * plaqje ^e Bu;ttalapar paur 1!l lpu nr la4ransb;osru ual aplaqlpups l! Eo raqe4uolalæl rol rasleuue$aq 8o laplalpan auaplalb p!1ra^que 1r1 ap ae1øj * 'laeupllsrog Jol relsue lures uapl1s8upæ1ddo allel^e uap 1 uasu;1.1æl 'arø;dasueladuol 1;1ddo uapplpue{ apleu! ploquaq lbupæ1ddo pssedlll arlls 1g1 'uaunluuro{sallå; 1r Eutleuoddu tlpuanpøu EleJoJ 'r8l nj :t lq uelds.t grleq/uano;såupæ;ddo 1e esgd 8o 'ua8u1.ræ1ddo paru uåslll arøj 'auaaer{ pau pgrl t p;aqrellded Elpueapøu tle e1alo1 'eao;sbur.ræ1ddo 'raue;d paur Je^sures leupælddo 19 * :gg1 * * * Bas raq;1d,ro1 1ar;.ranstrosrug røunr u!ller\l rapalllbw (taloluo>1stut.tæ1ddo erj ppnlslll rølrrulsul c, ueuppaq lll raleplpuelajæl sjjeis * tas raq;;dro1 uaglrpag /W * '1aro1uo1s8u;.ræ1ddo I laplaqje uouua[e Jol Je^sueJea;Esplaqry * :;;1 * r11q uailupaq s!^ll lulbs Jo] Je^sue el uq all! uauupaq uos rauofsenls a{lln pa^ ua}ep!puqalæl rol Je^sue et p lll tas rap111d.ro1 p4ransetosut6 * g uauupag i. 'laplor.poleræl! ppnrq Jella 'rænu;' rau.ralqold pa^ Ueqlepplun uaunuluolsalilj to 5y 1a;ansS.tosulg ajau.lolul * 'relep!pueiajæl JoJ uaeu; upoa8ulllæ1 ue;dsrpleq peur JeAsuBs! gd salens lels ulos:arretddo a8el * 'auesue ajpue pau uaruues JaleplpueleJæ1 re tupæ1ddo ro;:alplut eløpe^o * tup.rn>; ltl unl ralptu alnlg * 1t1 plor.lrol 'uaueldseuptæ1ddo 1 1 wovr JøUnJlsul ellou g.to1 ).tuo1uo1 4ue6 rapatttqou! nval 0{c b pa lsod?1 htolbb '.tu'8.r9 uaeueujjll 'raleplpuelajæl uu! e1 B JoJ s1a:oluols8upælddo attøt ;11 trlnu.r lssq auaploqrol a83ag 8o 'raleplpueqa:æ; apuagtue Jsllelpe^ raq;1drc1eo 'plaqreues uo aleye apua8løl Upåuur apep pelu req uarylrpag apar B 111Eas to SV le{ra^strosurq uolpur aleuesplaqjeules 214

215 =D '%wg 'gd auarl Etrltn ra tap ranetddosplaqre alll^q uagrrpaq e4 a1!^ gg g E;Eueqne ra!a 'auauppaq pau plaqjeures r lajoluolsturlæ1ddo r turusrruapun lallajsalrå Eo lsrqerd tlt tauåq aræn g p^ srnl area 'laåejsbles r ua8ul.ræ1ddo trpuanpøu uap?j g 1r1tta11r1 llalaqblpra; apuattaluurue ratæ1 srnl uouua[b ap Es aua]ep!pue{arælad1afq Jo}rap 1gn 11'apuag8dlaprn lnbj allnls ap ua8uruuep}n alsag ap ralpls tuos taq ne aåur pæns raltueu ap 1e re,taturl.ræ; ajæurpjo ejj JaleprpuqaJæl arg^ ^e 'talotuols8ulræ1ddo neslro, fesnlas JarøLllll ualeprpuelajæl 'uateplpublaræl pau alel esplaqrb rau8el ulos 8o'ry1rpaqaræ1 suatelpue{alælllq ep tuos Ulipaqsualpaur ll} ep sajøjjalo }aje^suv (urs ua11a;alols AE uafflr qou Jeq uateprpuelajæj srnq rglsuaft uos ]ap r a1n ;d tep 1 sso soq srn{ gd ge Eo r? tlsntuana ) Bur.ræ1ddo rpj ap auerg Z ap ^e UUpaqsulalpau r ain rd ra8ep y yasseldln ajæ^ uateprpuelsræl ll^ gs rell ra uagrrpaqsulalpaul ren æ^sue to p;aqre suagppeqswalpaill '1>1ls gd qqof pe; ua aræa uel ]algru 1e >111s uaturulasuauues auuap paur aåu aqqof B Jalsuø!^ uaur 'Ja^o ra uapo;;adleprpuelaræl le Jaila saleue ]Eesn;as gu aua6 'uapolrad ratla qqof l!r iaqellnu ua B] uel gs8o unq/ueg ]e rog ua]eprpuelaræ1 gd astgs E alsuø ;gn ps8o uap lb )!ls ua4ppaqsrlralpau pau aqqo[ n lr^ algu auues 96 'apouadstu;læ1ddo lpua Jaua uaryupaq auuap I aqqof g 6as a>1ua1 ue>1 gs8o uew te llls Ja uatpplpuelaræl lll auassajatu! ront{ uau '1a8e;s81es la{lap areq aiil ulos Ulrpaqsurolpau ua auuu E ne Uelddo E;p1an Ja la '[] assed ue1 uateplpuelaræl tuos Uppaqswalpaur atrqr.r uap auug E paur ausls taplaqre lr^ gs taloluols8ulræ1ddo soq auu! uaueldleprpuqaræl ellanpr^lpur uap I lbru l$ ptoqrolr Eug.ræ1ddo r Ualqela ra ualeprpuqalæluoj gs æplpuelleræp to ryppeqsuolpau ne tu;;qoy '1ate;sEles pau Suet! auuol p Jo+ Ugpagaræl tuos uatreprpuelaræl req 1a:o1uo>lstupræ1ddo uapolrad uap tues uapouad alaq srnl uouuaf3 laloluolstupæ1ddo sor{ JE} ua}ep!puelaræl uros uatuuæ;ddo uap JoJ lajoluols8ur.ræ1ddo salnjq lappnlslrl % Og apuarasal ac ^e ^e 'ranlsspraqre uros leågø1 r.uos Jåslaq!1dto1 arpue ollanlua^a lures uapouad 1 Bur.r1rs.ro.r allap gs8o 1ap uls I tajensueranl8splaqre req ujos uap uos gur.ranltspraqry 'gd pau ajæa le>ls ualeplpuelajæl tuos lauue Eo JaJeuluas 's:n4 ne ujol 8uuæ;ddo lll salnjq oå p roj uauppaqsuralpau l!+ aqarlp rgt {r>1 000'09 ef, rare^sl!} g1g7 tne ld uos ) 'tappn1s1r1 Ot ^e uaunuuo{sa{l^j erj ppn{slll 'Uppaqsualpaur tllapua I auasuoj ue1 ueu JøJ 1.te1s Eo aslanø pot ua aræ^ l!^ rrjos 8ur.r61spa4reu 8o t;es rojuauur apgq paur aqqof ue1 ualeplpublaræl r.uos «raae8ddosuo[s4npo.rd» ajau JEt{ SV }a{raastjosuro 'ua}eptpuolajæl Jo} rabel rn uros uaue;d}eptpus4ajæl allanpr^rpur uep 3o uqd uralu; p11a11åu>1 aqsrlp n at0[8;e4s unqlueq auanetddo lqs uateplpuelaræl æ ro1 apep $!3 tn 1e Eo 8ep alsrøj er+ ale$espraqre luat>jpo811aulo3 ua eq 'lale^sue Eila^o UEI uagljpaqsulalpau llluu! uateprpuelaræl JoJ UUpaqeJæl Ja 5y 1a>llansB.rosulg Uypaqaræl uros SV 1a»;ranstrosrug ap uap,s al'ueur r!^ ratreplpuer",*, :iiff:?'111"it,fi:t*?r'r'ji:ålill1:x; ":t*1i: pau gtn gs8o aqqof uaur '1a8e;s81es uauub r uaue;daræl Ae aåu a44ap g ra lalpf1 'lauofselten alæn l8esnlas In tap to ueld 8tl1uartruto ua ra aua0 'pau aqqol ll^ auaryrrpaq ulos enq Eo ne 8as e} l!^ ]ajoluolsbu;ræ;ddo uos eaq war; gsso tep rauruol.rag 'fe1panlat81; tuyælddo.ro1ue1d ula1u r,q arrr ueld ( sv le>ilensb.rosurg o gupaqsuelpeu uolleu elel^bspteqrerues Eur;eprolspreqJe lues Uupeqsuelpeu uos p1 uraul 66eppan ) ppnxslr 60 truouolø l{!sje^o 215

216 ^J**J Ll4 / $ (groz'e're YaPtnag ) :o1uo1s8u 1.tæ1ddo ;n1eu815 T uupaqsualpau ln1eut15 '-**i**--/ --T /_51 -F- rra^ llo^snrl 'uaptsptaqje r lanetddo aje^saq g lll pll eq lels ualeprpuelajæl 'uautjpaq I ajø[8 lels ualerpuelajæl ruos laptaqje Ae aou alå1s ;rn tros raue;dapolrad apraqjeln pa lajoluols8uuæ1ddo lp tues ue;dleplpuelaiæl llanplnlpul 'ue;d ujalut lll s8o lauuall uauupaqsualpanl 'la88alpan a11ap lulps uale]aespraqrer.!es r raebr; lap rbitr^ alsruouolø allr^q lsal 8o pgls.to; teq ua+lrpaqstualpanl ' '/ tu;.raut15 'rap dlatq adåt trqrr auurl Eo aua3uuplolln alslulouolø ap gd es B roj ^en paur praqrelues lpo8 1a [r] UrrpaqsLualpau to leprpue>jaræ1 ad;atq gsso 1n tn 'gd ner4 Jeq unll/ueq ulos uateptpuelaræl 1t13ut.tælddo uap rb g auag;lpaqsualpau Eo.roluolsBur.ræ1ddo ruos sso adlafq p JoJ atlø]s 8o 'ta;prtustutb8alallalltl ejlqa uo aløs g JoJ aua4trpaq pau uauues aqqol ln 1tn gs Eutustnlapunletsads pd ual gsso al'1sue4 to lal8ueu atrl8e; arols eq lr^ aualeprpuelajæl ajau le }a^ t^ uapts ^e 'uaurrpaqajæl paui auajrp llplae Jrlq uos uuøl lalua ua rbj ualeplpue)ajæ] ælpue)larælruos uuøj 'auaued, Ae Ja^r1 paul uallapou lr^ gs re alparl la lll uau 'salnrq gs8o gllpaq t ia8ep ]]aralols eq allnls uateprpuelalael s!^h % Os aræ^ ep ;tn uatutlaproj gj ue1 unq/ueq 1e >111s ua[81 'uaptlspraqre r ranetddo asøl p llt dta[t{ Eo tur31ø1ddo 3r13ep paur req ua+rrpaqsulalpau, uos laje^sue uo gsso lap Jgts uapls auuap pd 'ualel^e I apts alsjø, gd gsto JBts auao 'arøfi ;r1 turplatuddo 8o ra8uuapjnasjgllpq ':a.uded allaruloj JoJ Jensue gs8o leq laroluols8uuæ;ddg 'auauupaq lo;3r11rn ra luos laeels8les r 8urlægddo uo tas arajp srnl Ed laro]uo>lstur.tæ;ddo r auul Ja unq/ueq uasep aua uap ua8ur.ræ1ddo lla Bs - Jap tapraqje ddo a81ø1 3o uaryrrpaq r ualeprpue)aræl aløsaq g 1r1EEa;1r1 r rn 1e trpnleu ajæ^ trap ll^ Bs UrJpaq r aln lsau Ja ualeprpuelaræl Jo^q uapolrad alsrs ua6 tultløjddo særoluolstu ;.ræ1dd g 'ssaso;dsas;agasue ua! l3len llq lpls ap te JoJ Srpuanpøu ra aslaglsro; lslatua aou ]ures ralaq8tpra; ale1r8rp 'lalaqerpra;autar apgq 1e psto JoJ] ra 'qqot ua r Bls auunl lels arauas ualeprpuelaræl le JoJ apuajøf8^e aræ^ ll^ Surua;1asa; lures 3r;ryu>1s 'Srltunl 'alols apuabbaraprn gd ua8ur.ræ;ddo ne aåut lalsueur ap uaprs JaleprpuelaJæl åjb^ ne a8ueur soq alels ajæa pa uros ralaq8rpra; apuassa;uunr8 pau apuoranglou aqqo[ g ialøsroj!^ ]e lures 'pau raqqof n uos ue;dleprpue)ajæl llanpr^rpur ejl leru alll^r.l uajj rauuu ap?q lap erjltn l^ te 8o ;aultnrlane8ddospraqre >1st1>1erd ra laqunds8uesln 1e gd ryan rols r^ ra33a1 ueld ura1ul paur uauues ra38r1 uuos euaflsssuuaprnn gd as ue1 ueu uo5 etuafs4s8u;raplnn to ueld uralul 216

217 " ''/s, P" 5 'Eullelaq 'ropoijeu uel uo leilrl ejapjna allap^e lassedln repoleu:s61es exruq 6o a6;el 'elep;nn Joluo{såuuælddo Bo lpl^l utrpeq ualpaur o (eols)uur^s (p9 os -. uauppaq r tles! tbw e9 os) 'lapraq'tes8les! auaullnj So 61es arølutouuef6 6o e66e;ue1d (re ls * ee 1g ) ryan1a6ar epueptaf6. 6o lgord suegupeq r Åøl»er eleiretp aln:q 'Eles llr selnlq ue1åøqran a1e18;p uepjo^tl ulo lap ue aia auaplnpod a1t1n ell!^q uo lep ua au^ 8o.req^oq3q uaglrpeq uos auallnpo.td ellln ap ulo aåu euun) 'ra1;å1 'Aoqaq slepaljeu Br, ls) lapteqresdles rellnpord susuupaq ap ne Duuø;speryeur rjolprue)ilra 'elaplnn 6o e 1en alnrq. 9-E pau?il ';11 (qils) repe1"u allln r Jopunl 1n rellnpo.td Åqtn 6o (efls) arøjsparretx e} Eo to uaglrpaq I a;eluess8les >ls!d& ua uo aou auuny peu Je^s$Es t 6lesleu (Ot. loul arøltuouuafg otr-t paueu\l Ja eeddo30 apolrad raubrusproqje susuupaq 1n 1a uarylrpaq.tee;as rapunl a111rg'ua8ulrøjspalreu uro 1l!l gls;ol 'uaqueilo '(qus) 6uuesrue6ro suagupeq '(ells) efsuerq ua6e ro; epe: arø[6 Ja ua4ljpaq ueplorrq to g;a ueglrpeq uos uafsuelq 111 euuafy?- paubcr apuebtaluunrg (ctr glgleleq6tpat 6o re11r!d suajolblsptaqle 6o (ql ilg )sue.renr6spteqle rol opor erøf 6o ' (el US) orxruoleløur uel uos rellnpord suegppaq ruo uofseut.rolu; 1a6e1s61es r plor.uojspreqje moln6al uos Jslel^e 'ua4ljpaqajæ; ; e[>1s 1;n 16. (yog) reuolsenlrss6les leclruas eil ulrpaqsuolpaul 6o yenlabar rege epreqje roluol Eu$ælrldo Bd ':a81as uagupeq ulos ralsaualt Eo laplnpo.td Bes alæ1 (gos)rroqeq suapunl IBU\I ua8ug.ræ;ddo ^e e]sau ]ep uro ^los.! tblål releq8lual Eo;aq1 d uro all^ 'raugnl sueqppaq 111 auua$ ' 'uaryppeq ; 1uef1 t1g z-r paugn Ja e8ddo8oapousd ]ejo]uols8upæ1ddo sotl sjni uaou e] l!^ uelell 'apopad ranq r salølll u.ros ua8uuapjna! sa^ljlsaq lels ruos ;a]aqtrpla; ajpue ralla Jau^a {slqejd apot qagsads aftsueq 8o;adelsuun>1 aåu leq ualeplpueler el Jo^q aslaguddo;gtu ÅØq.leq ejpue sueut aqaguddolgtu pau sarøjluouue[b ue{ lgr.rj uaon 'ua}eplpuelajæl gd 1aga1u er}ltn pau ajæ^ le{s tuos a{ll^r.{ euøjp g ^el ueon 'slnaqasueladuol uøjlln} Ill uels e.r;8u1p14n Egl.rn1eu Ja lap Jo^r.l lbujapun a8ueu uæ^s Jpq aualfu ^e 8o uofsal8o.rd uo! peu aqqol E B![rn]eu Ja uos lgru Eo rane8ddosppqre ell!^r.l gd as g gd 4øs.ro1la uo[e la lac '(65) Eu181ølddo Bo B1e5 to (fs) aslapareqrolstge5 1 11ap re uros ueldleprpuelaræl llanp!^tpu! lll res!^uaq aualbru 'UlJpaq 3o loluo4sbur.ræ1ddo pau: 1aBe1 Jeq ualeplpue)ajæl ruos uaueldleptpuelajæl allanpl^rpur uap ej+ laluaq aualgrlue;dajæl lrt sapåu1 uaueld auuap r auane3ddg 'auane8ddo alaprna Bo ajaluaunlop 'arøjtuouuaffl 'at8alue;d g gd arø Bu ualeplpuqa:æl 'puur -Z gd apo;rad ranq lranebddo a111n tuouualbl ge g paa asueladuto>1re] ualeplpuelajæ-l sv la{re^st osuto laroluo{stu;rælddo sotl lateptles t æplpue)laræl uos (-'t soq tulrælddo pa^ ) JoI ueld ualul 217

218 -fr,l r-d/t(. trs 'uauupaq!ursuul Eo Uls:ano uofsqeder 'uofsneder 6o laslan6 o;eslengi pog'tlpuapnlas aqqof leqs uateplpuqa]æ'l o vz-zz,paugw 'eq uauupaq røq JarB^ BIll^H 'B1es ) ro, lelnnlespe4teu 6o to aurellel adå1 ua>11p11 ',lau auafl alsil.lrouolø lep ajpaq UBI UIoS lellb ejapjna arp"q uel uos lellll ajapjn^ EJ E alø[e E unl tap ta tugrølspalletu -s6;es ua Ae lslellnsej (g ls ) lelusrrrilosllnpo.td gd ueleqeuseqsdø1uro laut og (qo os 6o e6 g lol a:ø[t uaggpeq UEI e^h rz-8t paugw SUUApJnAUaEa Eo araluarunlop'a;ølutouuaft 'a88a;ue;d g gd qan paur sne8ddo aljøls ua alølurouuafg 'Jaualuu! Jau Bl ueu, uel uepronq Bo aunl ue{u uq reppu}so{ a)il!^h (qe is 'ratuad auaft gu: ueu uros Elpltules uapunl ellrlspalj[t E ro] saralsnl ue1 uasg.rd ueploirq gd a5 6o eg 19 ) lequ:osuuø1 (qz elrlngd uei rojollelspeulsol ls sral>lnpo.rd 6o e119 ) laqurosuuøl lg ^eq susljupeq ert ln pnqlll e6rguls aproqjqn 6o rasud eu6ereq, 6o;e1>1e1uur -uepjoall ojeprn^. Ttr.'I PAUBUII '3upø1sparyeu.l8o tles JoJ uagupåq req;aue1d a41p11 'uauupaq I St trh ro] raplalll;a1tar a19411 (qe os 6o eg og )lequosuuø1 sueuupciq peur lll (pzls 'qz,s ' BZ 19 ) 1eqa11ts 6o øftru 'oslor.ljoj 4rarrle e.r 6o ralelnrl>lespoljeu 6o -s61es rol rcue1d uoljupsq peuj Je^sue rene6ddospreqje ejelueurnlop 6o erøgn 'e66a1ue1d ^BJX Jensues 'lebuad auatl;e1s ua4ppaq te.ro, salnlq uos Jallapourslrd a111n gd ag r >11r1r1odpeqe.r 6o -sr.rd suauupaq alnrq 6o e66ague1d. r Suapunl l'uo OJOI.UJoJUI 'uåpun{ ;1} uauelsuo[seuellar uo el!^ lures ueirolsdøfila>1ruqro1 (qz os ) relseuefl 6o {ez og) rallnpord ne døfx pen releq6ber uto 11ll auunx r EI.IT PAUEhI (cg os ) 11o:1uo4uaun>1op o - (qg os) slepou 6o(e9 os) 6utllnseq Jol reurtnr 6o leurelsås elnlq. p/os-e/ og) ryen;e6ar apuaplaf6 o raur1ru sueyupoq.ellåp geuun g lo1ø18 uagppaq e^q uo lap ua ai^ Eo BFJoI 8o uulas '1a;aEe1 l!1 peu Je^suJes r pe^ Jaluounlop 6o re6uad eielpupll (qeis) alos) reuolsenlsseles uurns sresnpar 6o e66åqerol 6o raddnroepun>1 (tt, os Jeruuo{ JaJe^ JEU :a[4s uros enq 8o la;err 6lesgrparl 6o 1ue1uo1..rall! aq uaulrpaq uepro^q ell^ p 'apuni ua l!1pnqlll ra8e; ueu uepjo^r{ g}slol 218

219 4.) ".,*:--/,3t- t.1.,:.t;'r,', / --' ; sv lolro^s6roslxo lejoluol s6u yæ1dd g : leprpueiajæ'i : uupoqsurolpol,ll - I :oleo 'IraA llo^sp!3 'uulsropun epoued ia^ll io] lefte]ap elle por.u reue;d 1n pau sa1fuq ueldspeugur lan;-i '66aJpe^ es - ]ejo]uo>1s0uuæ1ddo gd ua;epseutuslruepun lo; letsads lguuo; 6o reyeqbrprel epua66a1uunl6 leno uelltsle^o salruq 66etttt t paugur I ltl 18et il1q : aualbu Ae uaou la llan]ua^i apuatløj lrl EtaJJrl! ln }}et aualbr.utlalua assrp Ja uaueld auuap I (ez ls ) refurls6utulor olstle 6o (c7 +S ) llolluolurolul (al ls ) les;e6urloqoutruej 6o (pt, js ) uelds6urula.r.rol' (ci JS) rofutls6utu]or elsnllodleuos.red (qe os 6o eg og ) relseueft 60 lore^ ^B 6les 6o døt» pa^ Ut0^etpJeruau apuep6ln 6o epueg6uur orciluaunlop 6o eu6eleq (qg; 6o e 0L os ) ryen1e6et apueplal6 per.u teasubs r :auofsetlepar 6o le6el1 olpueqeq :o6rlolsuen lgerseds le Jouoru ta LUos uoou ln Uel Jeq la 'llanpt^tput sereprn^ plu a$ao '1e6e1sfies g6n e4 IFtu elle eiit ueru raouoll lbptpublaræl ruos 'llejluo{ ne as;ag8uu; pe^ se}}as}se} lgtu ro^q raq rp erlqa fa gj ep 1;a Eo.rp t rol llaralols eq l! rateptpuelejæl uaon 9 -SZ peubw EurJapJn^ue;a to aralueuln>1op'alølurouuaffl 'abbalue;d gd plan palu anøldtelanøld ua a;ølruouuafg 219

220 220

221 221

222 222

223 223

224 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 26/18 Yrkesopplæringsnemnda Prøvenemnder for lærekandidater - oppfølging av orienteringsnotat 8/18 Forslag til vedtak Akershus fylkeskommune oppnevner prøvenemnder og gjennomfører og vurderer kompetanseprøver for lærekandidater slik det er beskrevet i orienteringsnotat 8/18 «Prøvenemnder for lærekandidater». Prøvenemnder for lærekandidater har to prøvenemndsmedlemmer. Prøvenemnda består normalt av to eksterne medlemmer, men vil i enkelttilfeller kunne bestå av ett eksternt og ett internt medlem (person fra lærebedriften). Om saken I møtet den ble orienteringsnotatet Prøvenemnder for lærekandidater lagt fram for yrkesopplæringsnemnda. Notatet var et svar på spørsmålet som medlemmet Torbjørn Ness stilte på vegne av et opplæringskontor i yrkesopplæringsnemndas møte den Opplæringskontoret mener det er i strid med lovverket at en faglig leder i bedrift (der lærekandidaten får opplæringen) er med som prøvemedlem. Notatet redegjorde for bestemmelsene i opplæringsloven med forskrifter om prøvenemnder og sammensetningen av disse. Yrkesopplæringsnemnda kom med følgende innspill til notatet: Yrkesopplæringsnemnda oppfordrer Avdeling for videregående opplæring så langt som mulig å legge til rette for at det ved kompetanseprøver for lærekandidater skal være eksterne prøvenemndsmedlemmer. Der det av ulike grunner er behov for at det er et internt prøvenemndsmedlem, skal det fortsatt være to eksterne prøvenemndsmedlemmer, slik at de er i flertall. I foreliggende sak legges det fram en begrunnelse for hvorfor fylkesrådmannen ikke vil ta den siste setningen i yrkesopplæringsnemndas råd til følge. Vurderinger 224

225 Orienteringsnotat 8/18 viste til bestemmelser i opplæringsloven og forskriftene som omhandler oppnevning og sammensetning av prøvenemnder og utarbeiding av kompetanseprøver (oppll 4-8, forskriftene 3-56, 3-57, 3-58 og 3-60 og merknader til forskriftene 3-56 og 3-60). Bestemmelsene i opplæringsloven sier at fylkeskommunen har ansvaret både for at kompetanseprøver blir utarbeidet og vurdert, men sier også at fylkeskommunen ikke har plikt til å oppnevne en prøvenemnd for kompetanseprøven. Når Akershus fylkeskommune likevel bruker prøvenemnder, handler det om et ønske om å gjennomføre kompetanseprøver etter samme prinsipper som for fag- og svenneprøver, slik disse er nedfelt i Innhald i og omfang av fag- og sveineprøva og 3-58.Gjennomføring av fag- og sveineprøva. I 3-56 Prøvenemnd for fag- og sveineprøve står det at prøvenemnda for fag- eller svenneprøven skal ha minst to medlemmer med formell faglig kompetanse innenfor fagområdet og, så langt det er mulig, har oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Det står også at medlemmene normalt må være eksterne, og i merknadene at de normalt ikke skal være ansatt på det stedet der kandidaten har fått opplæring. I de aller fleste tilfeller følger Akershus fylkeskommune bestemmelsene for prøvenemnder for fag- og svenneprøver også for lærekandidater som skal opp til kompetanseprøve. I enkelte tilfeller er dette imidlertid vanskelig å få gjennomført, for eksempel når man har prøvenemnder uten erfaring med å utarbeide og vurdere kompetanseprøver eller i situasjoner der lærekandidaten trygges ved at ett av medlemmene er fra lærebedriften. Fylkesrådmannen presiserer at forskriften sier at medlemmene av prøvenemnda normalt skal være eksterne. Dette er dermed ikke et absolutt krav, og det er med forankring i denne bestemmelsen at Akershus fylkeskommune i enkelte tilfeller har både et eksternt og et internt medlem i prøvenemnda for lærekandidaten. Yrkesopplæringsnemnda sier at det i situasjoner der det er behov for at det er et internt prøvenemndsmedlem fortsatt «skal» være to eksterne prøvenemnder, «slik at de er i flertall.» Fylkesrådmannen ser ikke at det er nødvendig å utvide prøvenemnda til tre medlemmer i slike tilfeller. Hovedårsaken til dette er at fylkeskommunen ved oppnevningen fastsetter hvilket medlem i prøvenemnda som skal avgjøre karakteren dersom stemmetallet er likt og det oppstår uenighet. Akershus fylkeskommune bestemmer alltid at det er det eksterne prøvenemndsmedlemmet som skal avgjøre når nemnda består av ett eksternt og ett internt medlem. Det vil dermed ikke være behov for et ekstra nemndsmedlem for å avgjøre ved uenighet om karakterfastsettelsen. Fylkesrådmannen ser heller ikke at det vil være gunstig for lærekandidatene å møte en prøvenemnd bestående av hele tre medlemmer. I tillegg vil dette representere en økonomisk utgift for fylkeskommunen som rådmannen mener er unødvendig. Fylkesrådmannen legger vekt på å være lydhør overfor råd og innspill fra yrkesopplæringsnemnda, men mener det i denne saken er gode grunner for ikke å ta den siste setningen i innspillet fra nemnda til følge. På bakgrunn av begrunnelsene framlagt i foreliggende sak vil fylkesrådmannen derfor fortsette med dagens praksis, slik det er beskrevet i forslaget til vedtak, og ber om yrkesopplæringsnemndas tilslutning. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann 225

226 Saksbehandler: Kristin Monsen 226

227 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 27/18 Yrkesopplæringsnemnda Høring om endring i 12-3 i opplæringsloven om oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemndene Forslag til vedtak Fylkesrådmannen ber om skriftlig innspill fra yrkesopplæringsnemnda til Akershus fylkeskommunes høringssvar i høringen om endring i 12-3 i opplæringsloven, slik det framkommer av saksframlegget. Om saken Høring om endring i 12-3 i opplæringsloven Kunnskapsdepartementet har sendt på høring forslag om endring i opplæringsloven om opplæring i kvensk og om yrkesopplæringsnemnder. Fylkesrådmannen ønsker å svare på høringsdelen som omfatter 12-3 om oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemndene. Partene i arbeidslivet, Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet er høringsinstanser, men Akershus fylkeskommune ønsker likevel å innhente synspunkter på høringsforslaget fra yrkesopplæringsnemnda før fylkeskommunen leverer sitt høringssvar. Høringsfristen er Departementet tar sikte på å fremme lovforslaget våren 2019, slik at det kan tre i kraft før fylkeskommunene skal oppnevne nye nemnder fra høsten Endringsforslaget Departementet foreslår å endre opplæringsloven slik at alle organisasjonene som i dag er representert i det nasjonale Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) får en rett til å være representert i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene. Departementet foreslår et tillegg til opplæringsloven 12-3, andre ledd om yrkesopplæringsnemnder (tillegg i kursiv): Nemnda skal ha medlemmer med personlege varamedlemmer som til saman skal ha brei innsikt i heile fag- og yrkesopplæringa og i nærings- og sysselsetjingsspørsmål. Det skal i alle høve nemnast opp medlemmer frå partane i arbeidslivet etter forslag frå arbeidstakarorganisasjonane og etter forslag frå arbeidsgivarorganisasjonane. Alle organisasjonar som er representerte i organ for samarbeid om fag- og yrkesopplæringa jf. 12-1, har rett til å vere representerte i nemnda. Partane i arbeidslivet skal ha fleirtal i nemnda. Dessutan skal det nemnast opp minst éin 227

228 representant for elevar, lærlingar, eller lærekandidatar eller praksisbrevkandidater (sic!) etter forslag frå organisasjonar eller organ som representerer desse. Fylkeskommunen kan be lærarorganisasjonane om forslag til medlemmer i nemnda. Bakgrunn yrkesopplæringsnemndas rolle Yrkesopplæringsnemnda har oppgaver slik det framgår av opplæringsloven 4-3, 12-3 og Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda lister opp disse oppgavene, der de viktigste er at nemnda skal fremme arbeidslivets behov og synspunkter overfor fylkeskommunene, arbeide for best mulig dimensjonering av den videregående opplæringen og gi fylkeskommunen råd om tiltak i forbindelse med den årlige fastsettingen av opplæringstilbudet. Yrkesopplæringsnemnda skal arbeide for å heve kvaliteten av hele fag- og yrkesopplæringen og arbeide for at rådgivingen om fag- og yrkesopplæring blir best mulig samt foreslå nødvendige tiltak. Nemnda skal også gi råd om hvordan utvikling av fag- og yrkesopplæringen og samhandling mellom skoler og bedrifter kan medvirke til regional utvikling, blant annet utvikling av nye bedrifter og arbeidsplasser. Yrkesopplæringsnemndas rolle og oppgaver endret seg i 2007, da nye bestemmelser i opplæringsloven medførte at den gikk fra å være et vedtaksorgan til å bli et rådgivende organ. Flere undersøkelser og rapporter har omhandlet konsekvenser av disse lovendringene, 1 og yrkesopplæringsnemndas rolle og ansvarsområde har vært drøftet i SRYs møter. 2 SRY nedsatte i etterkant en arbeidsgruppe som arbeidet videre med problemstillingene rundt yrkesopplæringsnemnda. Arbeidsgruppa leverte sin rapport januar 2016 (se fotnote 1). Anbefaling fra SRY til Kunnskapsdepartementet Etter arbeidsgruppas innspill i rapporten Yrkesopplæringsnemndenes rolle og ansvar, har SRY anbefalt Kunnskapsdepartementet å endre bestemmelsene om oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemndene, slik at de regionale nemndene i fylkeskommunene i høyere grad speiler det nasjonale partssystem for fag- og yrkesopplæringen. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) SRY er et organ opprettet etter opplæringsloven 12-1 som skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremme fag- og yrkesopplæringen. SRY har et overordnet ansvar på nasjonalt nivå og skal ha et strategisk perspektiv. Det er et forum for dialog mellom departementet, partene i arbeidslivet, elev- og lærerorganisasjonene og skoleeier. Per i dag har SRY 14 medlemmer fra organisasjonene LO, NHO, Virke, Spekter, KS, YS, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen. I tillegg er det medlemmer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Nærings- og fiskeridepartementet og Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning er observatører i rådet. Departementets begrunnelser for lovendringsforslaget Departementet mener at sammensetningen av nemndene i størst mulig grad bør gjenspeile bredden i arbeidslivet. Siden yrkesopplæringsnemndene skal arbeide for å heve kvaliteten i hele fag- og yrkesopplæringen, mener departementet at nemndene må være sammensatt på en måte som gir innsikt i ulike bransjer og utdanningsprogrammer. SRY har i sitt innspill til departementet påpekt at eksisterende bestemmelser i opplæringsloven om sammensetningen av yrkesopplæringsnemnda ikke har bidratt til ønsket bredde i representasjon. 1 Se for eksempel: Yrkesopplæringsnemndenes rolle og ansvar, rapport fra SRYs arbeidsgruppe for yrkesopplæringsnemnda, 2016, Riksrevisjonens undersøking av styremaktene sitt arbeid for å auke talet på læreplassar. Dokument 3:12 ( , s. 50 0g 96) og Kartlegging og vurdering av yrkesopplæringsnemndenes rolle i fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering av utdanningstilbudet,, Utdanningsdirektoratet SRY-møtet , sak

229 Siden loven ikke legger noen føringer på hvilke organisasjoner som skal være representert, har det resultert i store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke organisasjoner som sitter i yrkesopplæringsnemndene. For å speile det nasjonale partssystemet slik det kommer til uttrykk i SRY, foreslår departementet altså å innføre en bestemmelse i opplæringsloven som sikrer at alle hovedorganisasjonene i det nasjonale partssystemet innenfor fag- og yrkesopplæring inviteres til å sitte i nemndene. Dette vil etter departementets syn bidra til en bredere representasjon og bedre kvalitet i yrkesopplæringsnemndenes arbeid. I lovforslaget ligger altså en plikt for fylkeskommunene til å forespørre disse organisasjonene i forkant av oppnevningene, og en rett for de samme til å sitte i nemndene. I tillegg foreslås en justering i 12-3 slik at praksisbrevkandidatene innlemmes. Vurderinger Akershus fylkeskommune støtter lovendringsforslaget Akershus fylkeskommune mener det er uheldig at det er så vidt store variasjoner mellom fylkene når det gjelder hvilke organisasjoner som er representert i yrkesopplæringsnemndene, og støtter departementets forslag til endring i opplæringsloven Fylkesrådmannen mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig for å sikre god kvalitet i nemndenes arbeid, noe det redegjøres for under. For Akershus vedkommende vil en slik lovendring føre til små endringer i sammensetningen, da alle organisasjonene som er representert i SRY, bortsett fra Spekter, også er det i vår yrkesopplæringsnemnd. Yrkesopplæringsnemnda i Akershus I forrige periode besto akershusnemnda av sju medlemmer, mens den i inneværende periode har representanter fra sju organisasjoner og to representanter fra fylkestinget, til sammen ti medlemmer: LO (2 medlemmer), NHO, Virke, YS, Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet, KS, Høyre og Arbeiderpartiet. Lovendringsforslaget omtaler ikke politisk representasjon, slik Akershus har i sin nemnd. I merknadene til 12-3 står det at det er overlatt til fylkeskommunen å avgjøre hvor mange medlemmer det skal være i yrkesopplæringsnemnda, med de avgrensninger som følger i andre ledd: Det skal oppnevnes medlemmer fra partene i arbeidslivet og disse skal være i flertall, og det skal oppnevnes minst én representant for elever, lærlinger eller lærekandidater. Akershus fylkeskommune har valgt å ha politisk representasjon med ett medlem fra posisjonen og ett fra opposisjonen, jf. fellesreglementet, som sier at det skal velges minst to medlemmer fra fylkestinget. På denne måten kan yrkesopplæringsnemndas råd og synspunkter målbæres i hovedutvalg for utdanning og kompetanse og i fylkestinget. Fylkesrådmannen forstår det slik at fylkeskommunens anledning til å bestemme antallet medlemmer fortsatt vil gjelde, under forutsetning av at alle organisasjoner som er representert i SRY får en rett til å være representert i yrkesopplæringsnemnda. På den måten vil Akershus fylkeskommune fremdeles ha anledning til å oppnevne representanter fra fylkestinget. Arbeidslivets parter nasjonalt og regionalt og ILO-konvensjon nr. 142 Sammensetningen av yrkesopplæringsnemnda er, på samme måte som SRY, forankret i trepartssamarbeidet. Norge ratifiserte i 1977 ILO-konvensjonen av nr. 142, der det i artikkel 5 står: Politikk, retningslinjer og tiltak for yrkesrettleiing og yrkesopplæring skal utformes og gjennomføres i samarbeid med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner, og med andre interesserte organisasjoner når det høver og er i samsvar med nasjonal lov og praksis. Ved å ratifisere denne konvensjonen, fastslo Norge at partene i arbeidslivet skal ha innflytelse på fag- og yrkesopplæringen i Norge. Trepartssamarbeidet i fag- og yrkesopplæringen er også formelt 229

230 forankret i opplæringsloven, på nasjonalt nivå ved SRY, hjemlet i 12-1, og de faglige rådene, hjemlet i 12-2, og på regionalt nivå ved yrkesopplæringsnemndene, hjemlet i 4-3, 12-3 og Representasjon og kvalitet i partssamarbeidet For at samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene og partene i arbeidslivet skal fungere etter nasjonale og internasjonale avtaler og bestemmelser, er det avgjørende at representasjonen er bred og kvaliteten på arbeidet som gjøres i de ulike organene god nok. Kunnskapsdepartementet skriver i sitt høringsnotat at en bestemmelse som sikrer at alle hovedorganisasjonene i det nasjonale partssystemet innenfor fag- og yrkesopplæringen blir invitert til å sitte i nemndene vil bidra til en bredere representasjon og bedre kvalitet i arbeidet. Fylkesrådmannen mener imidlertid at en bred(ere) representasjon ikke er en garanti for at det blir bedre kvalitet i arbeidet. Vel så viktig er det at nemndsmedlemmene, foruten å ha bred innsikt i fag- og yrkesopplæringen, har god forankring i sine respektive organisasjoner. Fafo-rapporten om det nasjonale partssamarbeidet viser utfordringer på det sistnevnte området i SRY, 3 og en spørreundersøkelse i regi av Utdanningsdirektoratet og SRYs arbeidsgruppe i 2015 til medlemmene og observatørene i alle landet yrkesopplæringsnemnder, viser tilsvarende utfordringer i yrkesopplæringsnemndene. 4 Akershus fylkeskommune mener det er behov for å sikre at de som sitter i yrkesopplæringsnemnda har tydelig forankring i og kan representere sin organisasjon, og mene noe på vegne av den. Dette forutsetter at organisasjonene foreslår medlemmer til yrkesopplæringsnemnda som har en slik forankring, og at medlemmene fremmer organisasjonenes synspunkter i sakene som behandles i nemnda. SRYs arbeidsgruppe påpeker i sin rapport om yrkesopplæringsnemndene at det er viktig med politisk representasjon i yrkesopplæringsnemnda for videre saksgang og politisk oppfølging, og at disse medlemmene er dedikerte og bruker sin påvirkningsmulighet. Fylkesrådmannen støtter dette synet og mener det innebærer at administrasjonen nøye vurderer om politiske saker som fremmes for hovedutvalg for utdanning og fylkestinget også skal legges fram for yrkesopplæringsnemnda. SRY hevder at det ifølge ILO-konvensjon nr. 142 kan være behov for å tilføre yrkesopplæringsnemnda annen kompetanse. Dette kan være NAV og opplæringskontorer, som stiller med deltakere med observasjonsstatus. Enkelte fylker har nemnder med slik representasjon. Fylkesrådmannen mener dette bør vurderes ved oppnevning av yrkesopplæringsnemnder. Plikt til å forespørre og rett til representasjon Lovforslaget innebærer en plikt for fylkeskommunene til å forespørre alle organisasjonene som er representert i SRY i forkant av oppnevningene til yrkesopplæringsnemndene. Organisasjonene får en rett til å sitte i nemndene, men ikke en plikt. Fylkesrådmannen mener yrkesopplæringsnemndas status og faktiske innflytelse vil avgjøre om alle organisasjonene lar seg representere. Det er dermed ikke gitt at yrkesopplæringsnemndene vil få lik representasjon i alle fylker, til tross for en eventuell lovendring. Fafo-rapporten om partssamarbeidet i fagopplæringen refererer til at forskere mener den videre utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i stor grad avhenger av at partene i arbeidslivet engasjerer seg aktivt i styringen, og at de får reell innflytelse. Det er også avgjørende at alle organisasjonene opplever å ha innflytelse i nemnda. Forskere påpeker at det eksisterer en spenning mellom et skoleperspektiv og 3 Partssamarbeidet i fagopplæringen, Fafo-rapport Rapporten Yrkesopplæringsnemndas rolle og ansvar, SRYs arbeidsgruppe 2016, gjengir resultater fra denne undersøkelsen. Kartlegging og vurdering av yrkesopplæringsnemndenes rolle i fylkeskommunenes arbeid med dimensjonering av utdanningstilbudet, Utdanningsdirektoratet 2011, omhandler egne og andres undersøkelser om yrkesopplæringsnemndas rolle og funksjon, og for utfordringer. 230

231 et arbeidslivsperspektiv på fagopplæringen, og at dette har betydning for i hvilken grad arbeidslivets parter ser hensikten med å delta i trepartssamarbeidet, både nasjonalt og regionalt. Ved behandlingen av forslaget til endringer i opplæringsloven, Ot.prp. nr. 41 ( ), uttalte kirke-, utdannings- og forskingskomiteen i Innst. O. nr. 87 ( ) at det er en forutsetning for god kvalitet i fag- og yrkesopplæringen at arbeidslivet og fylkeskommunen lykkes med samarbeid. Fylkesrådmannen understreker at yrkesopplæringsnemndene må oppleve at de de facto er premissleverandører i kvalitetsutviklingsarbeidet i fagopplæringen, at de kan gi råd om den enkelte, virksomhetenes og samfunnets behov for kompetanse, og at deres synspunkter lyttes til. Behov for å forskriftsfeste og tydeliggjøre yrkesopplæringsnemndas mandat Rapporten fra SRYs arbeidsgruppe peker også på behovet for å tydeliggjøre yrkesopplæringsnemndas mandat gjennom forskrift til opplæringsloven Arbeidsgruppa mener en tydeliggjøring av mandatet vil («bør») føre til en mer ensartet praksis på tvers av fylkene, for eksempel i dimensjoneringsarbeidet. Den mener også at opplæringsloven 12-4 gir yrkesopplæringsnemnda handlingsrom som rådgivende organ, forutsatt at handlingsrommet tydeliggjøres og utnyttes så godt som mulig. Arbeidsgruppa understreker at det er behov for yrkesopplæringsnemnder som jobber strategisk, er kompetente og i stand til å gi kvalifiserte råd. Arbeidsgruppa ser behov for å vitalisere nemnda, slik at den blir en kompetent aktør i kvalitetsutviklingen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Fylkesrådmannen støtter arbeidsgruppas anbefaling om å tydeliggjøre yrkesopplæringsnemndas mandat i forskrift, med tanke på mer ensartet praksis på tvers av fylkeskommunene. Arbeidsgruppa har lagt fram anbefalinger for å vitalisere yrkesopplæringsnemndene i 15 punkter og eksplisitte forslag til tydeliggjøring av mandatet. Akershus fylkeskommune vil be departementet bruke disse forslagene som grunnlag for å tydeliggjøre mandatet i forskrift. Oppsummering Fylkesrådmannen støtter høringsforslaget om endringer i opplæringsloven 12-3 andre ledd. Akershus fylkeskommune vil i sitt høringssvar i tillegg tilrå at yrkesopplæringsnemndas mandat tydeliggjøres i forskrift, med utgangspunkt i anbefalingene og de særskilte forslagene til tydeliggjøring fra SRYs arbeidsgruppe. Akershus fylkeskommune vil ta med eventuelle innspill fra yrkesopplæringsnemnda i sitt høringssvar. Oslo, Knut Sletta fylkesrådmann Saksbehandler: Kristin Monsen Vedlegg 1 Høringsbrev - endringer i opplæringsloven - yrkesopplæringsnemndene 2 Høringsnotat - endringer i opplæringsloven - yrkesopplæringsnemndene 231

232 Se liste Deres ref Vår ref 18/4891- Dato 16. oktober 2018 Høring - endringer i opplæringsloven. Opplæring i kvensk. Yrkesopplæringsnemnder. Kunnskapsdepartementet sender forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven på høring. Høringsnotatet inneholder: Forslag til endring i opplæringsloven 2-7 om elevers rett til opplæring i kvensk i grunnskolen. Departementet foreslår å presisere at elever som har rett til opplæring i finsk også har rett til opplæring i kvensk dersom de heller ønsker det. Forslaget er en oppfølging av Målrettet plan for kvensk språk Forslag til endring i opplæringsloven 12-3 om oppnevning og sammensetning av yrkesopplæringsnemndene. Departementet foreslår at alle organisasjonene som i dag er representert i det nasjonale Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring får en rett til å være representert i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene. Vi ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk ved bruk av den digitale løsningen for høringsuttalelser på Også andre enn de som står på listen over høringsinstanser er velkomne til å uttale seg i høringen. Vi ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen over høringsinstanser. Høringsfristen er 12. januar Postadresse Postboks 8119 Dep 0032 Oslo postmottak@kd.dep.no Kontoradresse Kirkeg Telefon* Org.nr Avdeling Juridisk avdeling Saksbehandler Kari Bjørke