Klare for klarspråk. Vi skal nå vurdere hvordan vi skal organisere oss for å klare å gjennomføre de målene vi har satt oss.

Transkript

1 Klare for klarspråk I Sarpsborg ble et misforstått brev om barnehageplass selve vendepunktet. I Stavanger rigger de språkprosjektene i hver enkelt fagavdeling. Klarspråket er på full fart inn i Norges kommuner. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Erik Thallaug? Formålet vil være å vurdere behov for å gjennomføre organisatoriske tiltak som bør vurderes for å fremme og støtte opp under gjennomføring av de målene som fastsettes i planen...! Vi skal nå vurdere hvordan vi skal organisere oss for å klare å gjennomføre de målene vi har satt oss. 10 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 11

2 TEMA KLARSPRÅK «Bak veldig mange tunge byråkratiske brev sitter det mange hyggelige folk» VÆR KLAR- PLAKATEN Morten Nilsen, Sarpsborg kommune Å skrive er å omgås andre. Tenk på mottakeren. Skriv klart. Hvorfor? Fordi klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten. Fordi klart språk sparer tid og penger. Fordi klart språk skaper tillit. Hvordan? Tenk over hvem du skriver for. Finn ut hva du vil at mottakeren skal vite eller gjøre. Følg disse skriverådene: Innhold Kom raskt til saken. Skriv det viktigste først. Skriv kort. Da sparer du plass, og mottakeren sparer tid. Ta bare med det som er relevant for mottakeren. Velg en passe personlig tone. Avsnitt Lag en tydelig struktur og del teksten inn i avsnitt. Lag overskrifter som passer til innholdet i avsnittene. Ord Bruk heller korte ord enn lange. Forklar vanskelige ord. Ikke bruk vage og upresise ord. Setninger Begrens bruken av passiv. Fortell hvem som gjør hva. Bruk heller verb enn substantivuttrykk. Skriv heller «endre» enn «foreta endringer». Del opp lange setninger. Sørg for god logisk sammenheng mellom setningene. Tegnsetting og rettskrivning Pass på tegnsettingen. Riktig tegnsetting gjør teksten ryddig og lett å lese. Ikke stol på stavekontrollen. Les korrektur eller be en kollega om å gjøre det. Bruk ordbøker! Vær klar-plakaten, og flere tips og skriveråd finner du på klarsprak.no og sprakradet.no Prøv også svadagenerator.no Våren 2014 sender Sarpsborg kommune ut et hyggelig standardbrev til de som har fått barnehageplass i Sarpsborg. Det gikk ikke helt som de hadde tenkt. Standardbrevet og en epost med motstridende budskap skapte forvirring, og foreldre både ringte og mailet kommunen. Hva var det egentlig de ville fortelle dem? Og hva måtte de gjøre? Kommunen måtte bruke mye tid og krefter på å følge opp alle henvendelsene. -TA MED SERVICETORGET Sarpsborg er en av flere kommuner som det siste året har vært med i pilotprosjektet til KS. Pilotprosjektet skal utvikle en metodikk for kommunalt klarspråkarbeid, i tillegg til å forenkle standardtekster som kan deles og brukes av alle. Da det mislykkede barnehagebrevet ble testet på målgruppen, som en del av prosjektet, viste det seg at halvparten måtte lese brevet flere ganger. Halvparten måtte også be om hjelp for å forstå innholdet. Det ble heller ikke oppfattet spesielt hyggelig eller imøtekommende på noen som helst måte. Å se foreldrenes reaksjon med egne øyne, ble et vendepunkt for kommunen. De jobbet frem et nytt forslag til brev, og testet det ut på samme foreldregruppe. Da snudde det: Denne gangen svarte 80 prosent at brevet var svært forståelig, mens bare 13 prosent fortsatt ville be om hjelp. Alle forsto imidlertid hvor de skulle henvende seg ved eventuelle misforståelser. - Vi må tenke over hvem vi skriver til og for. Vi må også ta hensyn til dem med manglende norskkunnskaper, sier Morten Nilsen, rådgiver og ansvarlig for klarspråk i Sarpsborg kommune. Bak det nye tildelingsbrevet som falt i smak, satt både ansatte i barnehageenheten, kommunikasjon, arkiv og servicetorget. - Det er også veldig lurt å ha med en fra servicetorget - de vet alt, understreker Nilsen. POLITIKERNE SLITER I Sarpsborg er de fortsatt i startfasen, men arbeidet har gitt mersmak, og nå skal de forbedre språket i flere brev fra kommunen. Kommunen har også fått på plass en språkveileder, i samarbeid med nabokommunen Fredrikstad. Parallelt jobber kommunen også mot politikerne, slik at politikerne selv forstår det de vedtar. En fersk spørreundersøkelse i bystyret i Sarpsborg viser nemlig at 70 prosent av politikerne måtte lese formuleringer i saksdokumentene flere ganger på grunn av vanskelig språk. Også 70 prosent er usikre på om de virkelig har forstått innholdet i en sak, mens 60 prosent har bedt om hjelp for å forstå innholdet i en sak. Testpanel: Å se foreldrenes reaksjon på tildelingsbrevet om barnehageplass med egne øyne, ble et vendepunkt for kommunen, kan Morten Nilsen og rådgiver Elisabeth Botorabi, fortelle. 12 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 13

3 Familiens skattbare bruttoinntekt er under 3G (se vedlegg) og det mottas ingen stønad til barnetilsyn fra NAV. Det må søkes elektronisk på kommunens nettside. Regningsmottaker: Fødselsnummer: Underskrift: Foresatte Før og etter: I det første brevet måtte halvparten måtte be om hjelp for å forstå innholdet. Barnehageenheten jobbet frem et nytt forslag til brev, som ble testet ut i samme foreldregruppe. 80 prosent svarte at brevet nå er svært forståelig, mens 13 prosent fortsatt vil be om hjelp. 100 prosent forsto imidlertid hvor de skulle henvende seg ved eventuelle misforståelser. «Samtlige av de vi intervjuet syntes tekstene var blitt mye enklere å forstå.» Morten Nilsen, Sarpsborg kommune Søkers navn og adresse.. GAMMEL VERSJON Dato. Kari Nordmann Sandakerveien Nydalen NY VERSJON Vedtak om tildeling av barnehageplass Det er innvilget barnehageplass for: Navn: $søknad.barn.navn Fødselsdato: $søknad.barn.fødselsdato Barnehage: $enhet.navn Tlf.: $enhet.telefon Plass f.o.m.: $plasseringsstart Plasstype: $typeplass Svarfrist: $svarfrist Ved redusert plass avtales dager med barnehagen. Vedtaket om tildeling av barnehageplass er gjort på grunnlag av de opplysninger som er fremkommet i søknaden og de kriterier som er lagt til grunn for opptaket i barnehagens vedtekter. Du må selv orientere deg om barnehagens vedtekter og bestemmelser om oppsigelsestid. Dette betyr bl.a.: -Takker man ja til en barnehageplass, men sier opp plassen før barnet har startet, så gjelder som hovedregel oppsigelsestiden. -Ved bytte av barnehage så har man oppsigelsestid i nåværende barnehage. Søkers rettigheter i følge forskrift om saksbehandlingregler ved hovedopptak til barnehage: Søkere som verken får sitt første eller andre ønske oppfylt, kan kreve en skriftlig begrunnelse for hvorfor barnet ikke har fått ønsket barnehageplass, jf. 4. Søkere som ikke har fått første ønske oppfylt, har rett til å bli satt på venteliste til denne barnehagen, jf. 3. Søker kan klage dersom søker ikke får sitt første eller andre ønske oppfylt, jf. 6. Klagen må fremsettes skriftlig for kommunen og må nevne den avgjørelsen det klages over og de grunner klagen støtter seg til, jf. 7. Klagefristen er tre uker fra vedtak er mottatt, jf 9. En avgjørelse om tildeling av plass kan omgjøres der en søker bevisst har gitt uriktige opplysninger og disse har vært bestemmende for tildelingen av plassen, jf. 12. Vedlagte svarbrev skal fylles ut og returneres til barnehagen innen $svarfrist. Med hilsen $enhet.navn $enhet.gateadresse $enhet.postnummer $enhet.poststed Vedlegg: SVARBREV BARNEHAGEPLASS Fylles ut og leveres eller sendes til barnehagen innen $svarfrist. Dersom svarfrist ikke overholdes, vil tilbudet om barnehageplass bortfalle og søknaden avsluttes. Navn: $søknad.barn.navn Fødselsdato: $søknad.barn.fødselsdato Barnehage: $enhet.navn Startdato: $plasseringsstart Plasstype: $typeplass Kryss av en eller flere: Jeg/vi takker ja til den tildelte barnehageplassen og godtar vilkårene i vedtektene. Jeg/vi ønsker å stå på venteliste til førsteprioritets barnehage fordi første-ønsket ikke er oppfylt. Jeg/vi takker nei til den tildelte barnehageplassen. Barnet blir fjernet fra ventelisten og det må søkes på nytt ved evnt. behov for plass. Jeg/vi takker nei til den tildelte barnehageplassen, men ønsker å stå på venteliste til førsteprioritets barnehage. Jeg/vi har sagt opp nåværende barnehageplass skriftlig. Vedr. barnehageregninger: Familiens skattbare bruttoinntekt er over 3G (se vedlegg), og vi betaler høyeste sats. Dere har fått barnehageplass Albert har fått tilbud om plass i Tittentei barnehage. Fullt navn: Fødselsdato: Startdato: Plasstype: Telefon til barnehagen: Dere må svare enten ja eller nei senest 30. mars på Sarpsborg kommunes nettsider. Dere skal ha fått tilsendt brukernavn og passord i posten. Trenger dere hjelp, send en e-post til barnehage@sarpsborg.com. Dere må selv sette dere inn i barnehagens vedtekter og bestemmelser om oppsigelsestid. Mer informasjon om barnehagene finner dere her. Klagerett Dere har rett til å klage innen tre uker fra brevet er mottatt. I klagen må dere fortelle: hva dere er uenige i hvorfor dere er uenige hvilke endringer dere ønsker Send klagen til barnehage@sarpsborg.com, eventuelt som post til Sarpsborg kommune, postboks 237, 1702 Sarpsborg. Aktuelt regelverk Vi har fattet vedtaket etter barnehageloven med forskrifter 12. Klageretten er omtalt i forskrift om saksbehandlingsregler ved hovedopptak til barnehage 6-9 Du har rett til å se dokumentene i saken etter 18 og 19 i forvaltningsloven. (Lovhenvisningene skal også hyperkobles) Med hilsen Klara Klok (Styrer/leder) Tittentei barnehage Tittenteiveien Varteig Enten det er brev til innbyggere eller saksfremlegg for politikere, er klarspråk viktig. - Prinsippene er like uansett hvem du jobber med. Det er gevinster for alle. Pakker vi det vi vil si inn i et tungt og byråkratisk språk, taper vi mye. Det er kjempeviktig at mottakerne forstår første gang de leser. Det gir en bedre dialog, flere innspill og mer tillit. - Akonto, for eksempel, betyr forventet forbruk. Hvorfor sier vi ikke bare det, undrer Nilsen, som er rask med å understreke at Sarpsborg hverken er bedre eller dårligere enn andre. - Alle har faguttrykk, og det må en gjerne ha internt, men ikke mot innbyggerne. Bare husk at bak veldig mange tunge byråkratiske brev sitter det mange hyggelige folk, smiler Nilsen. BYGGER KLARSPRÅK I HELE LANDET Pilotprosjektet «Klart språk i kommunesektoren» ble avsluttet i vår, men organisasjonen har nå vedtatt og opprettet et femårig program med støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - Erfaringene fra pilotprosjektet viser at det har vært veldig nyttig å samkjøre et klarspråkarbeid i kommunesektoren. Kommunene kommuniserer om de samme oppgavene, og har de samme type tekstene, og kan derfor ha stor effekt av å dele med hverandre, sier kommunikasjonsrådgiver Anna Vågsland i KS. I motsetning til statlige etater tilbyr nemlig kommuner og fylkeskommuner stort sett de samme tjenestene i hele landet. Et godt standardbrev fra en kommune til foreldre som søker barnehageplass kan dermed brukes av alle andre kommuner. Som følge av erfaringer fra pilot prosjektet er KS nå i gang med å planlegge flere konkrete tiltak, blant annet regionale grunnkurs for å heve kompetansen og for å utveksle erfaringer kommunene imellom. De oppretter også støtteordninger, en nasjonal base for delbare tekster og en digital oversikt over hvem og hvordan de ulike kommunene og fylkeskommunene arbeider med klarspråk. Målet er å bygge klarspråkkompetanse rundt i landet. - MÅ INN I DRIFTEN Behovet for mer kompetanse har ifølge Vågsland vist seg svært viktig i klarspråkarbeidet, både for de som skal drive arbeidet i kommunen, og ansatte som skal endre skriveadferd. - Det er viktig ikke å se dette som et enkelt «stunt», men at klarspråk blir en del av driften. Da må man endre kultur og måten man gjør ting på i hverdagen. Et bedre språk i kommunesektoren vil være med å bygge opp tilliten til hele offentlig sektor, understreker Anna Vågsland. STAVANGER I TETEN Stavanger kommune var også med i pilotprosjektet, men har allerede drevet med klarspråksarbeid siden Så langt har de revidert og utbedret hundrevis av standardtekster og gitt skriveopplæring til store deler av organisasjonen. Før Etter Glade for satsningen: Knut Eggen og Bjørg Gustavsen, er begge rådgivere i kommunen og brenner for god kommunikasjon. 14 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 15

4 TEMA KLARSPRÅK 90 % av de ansatte i Stavanger kommune er mer bevisste på egen skrivepraksis etter å ha deltatt i klarspråkprosjektet «Før var brevet så negativt du lurte med en gang på hva du hadde gjort galt» Fra spørreundersøkelsen Stavanger kommune har bedt innbyggerne om tilbakemelding på gammel og ny versjon av en del standardbrev. Kommunen dybdeintervjuet både fremmedspråklige og etnisk norske. Undersøkelsene viser at 100 prosent av respondentene synes de nye, bearbeidede versjonene er betydelig enklere å forstå. Nitish Kamath var en av respondentene. - Språkarbeid tar tid, fordi det ikke først og fremst handler om kommaregler, men om å skape bevissthet og endre holdninger, understreker Kristin Høie Walstad, prosjektleder for klarspråk i Stavanger kommune. Walstad bidrar også inn i KS, og utgjør programledelsen til «Klart språk i kommunesektoren» sammen med Anna Vågsland. - Skal du bygge en god språkkultur bør du involvere bredt og sikre tilslutning hos flest mulig. Det lønner seg også å ha en god prosjektplan forankret i politisk og administrativ ledelse. En viktig forutsetning for å kunne gjennomføre et slikt arbeid er nemlig eierskap hos kommuneledelsen både hos rådmannen, men ikke minst på mellomledernivå. Kommuneansatte er ikke dårligere til å skrive enn andre, understreker Walstad. Men utdaterte ord og setningskonstruksjoner - «arvegods» fra gamle brevmaler i arkivsystemet - blir gjerne brukt uten videre bearbeidelse. Gjennom skrivekurs og gjennomgang av egne tekster har de derfor jobbet systematisk for å gjøre ansatte bevisst på bruken av vanskelige ord og uttrykk. LOKALE SPRÅKPROSJEKT I Stavanger rigger de i tur og orden lokale språkprosjekt i hver enkelt fagavdeling. De etablerer først en liten prosjektgruppe hvor ansatte fra hvert enkelt fagområde er representert. Det er de som «eier tekstene» og selv velger ut de malene som trenger en språkvask. De har også en jurist med i disse gruppene, for å sikre juridisk hold i tekstene. Disse prosjektgruppene jobber seg så gjennom tekst for tekst sammen med en språkkonsulent som stiller spørsmål underveis: Hva er hensikten med denne teksten? Hvem skal motta brevet? Hva er hovedbudskapet? På den måten blir en tvunget til å tenke gjennom hvilken rolle en har som avsender, og se teksten ut fra leserens perspektiv. Å få servert en ferdig bearbeidet tekst fra kommunikasjonsavdelingen ville ikke hatt samme effekt. - Det er ofte enkle språkgrep som skal til for å gjøre en tekst bedre, men den må samtidig ha et kvalitetssikret faginnhold, understreker Walstad. Slik sett vil tekstarbeidet alltid være et kompromiss mellom fag og kommunikasjon. Etter at selve tekstbearbeidingen er ferdig, får alle ansatte i avdelingen tilbud om skreddersydde skrivekurs. 16 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 17

5 TEMA OPPSUMMERT Nøkkelen til å lykkes med klarspråk ANNA HOLM VÅGSLAND er kommunikasjonsrådgiver i KS og utgjør programledelsen til «Klart språk i kommunesektoren» sammen med Kristin Høie Walstad i Stavanger kommune. Her gir hun deg de viktigste punktene i klarspråkarbeidet. KLP tar grep om språket Også KLP har startet sitt eget klarspråkarbeid. Programledelsen: Kristin Høie Walstad (til venstre) er prosjektleder for klarspråk i Stavanger kommune. Hun bidrar også inn i KS, og utgjør programledelsen til «Klart språk i kommunesektoren» sammen med Anna Vågsland fra KS (til høyre). Her står de sammen med KS-leder Gunn Marit Helgesen. «Språkarbeid tar tid, fordi det ikke først og fremst handler om kommaregler, men om å skape bevissthet og endre holdninger» Kirstin Høie Walstad, prosjektleder Stavanger kommune RESULTATER Både ansatte selv og innbyggere i kommunen gir uttrykk for at tekstene er blitt bedre. Kommunen har bedt om tilbakemelding på gamle og nye versjoner av utvalgte brev, blant annet fra fremmedspråklige. -Samtlige av de vi intervjuet syntes tekstene var blitt mye enklere å forstå. - Hva har utfordringen vært? - Overgangen fra prosjekt til daglig drift, altså at det å tenke språk og formidling blir en naturlig del av arbeidsoppgavene våre, og ikke bare en isolert prosess. Walstad kan fortelle at klarspråkarbeidet er satt i system på flere nivå. Klart språk er blant annet fast tema på lederskolen for nye ledere i kommunen - det å ivareta god formidling er et lederansvar på lik linje med det å ha personal- og økonomiansvar. I Stavanger har de også ulike tiltak og oppfølging tilpasset forskjellige ansattgrupper, enten det er folk som skriver for web, politiske saksfremlegg, stillingsannonser eller budsjettdokumenter. - Språkprosjektet vårt er altså ikke en kampanje, men en møysommelig prosess hvor vi sakte, men sikkert bygger en kultur for god og tydelig informasjonsformidling i hele organisasjonen. - Noe som kunne vært gjort annerledes? - Vi bommet litt i starten, og laget en prosjektplan som var for ambisiøs. Den ble derfor justert. Min erfaring er at en ikke må gape over for mye på en gang, men ta små trinn av gangen. Språkarbeid er en modningsprosess, derfor tar det tid. l? HVORFOR KLARSPRÅK Med klarspråk menes korrekt, klart og brukertilpasset språk i tekster. Hensikten med klarspråk er å skrive gode tekster som innbyggerne, politikere eller andre forstår og kan bruke. Klarspråk ivaretar demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk. FORANKRE I LEDELSEN Som i alt prosjektarbeid er forankring nøkkelen til et vellykket språkprosjekt. Vær tydelig på målene og effekten det vil gi. Det er ikke alltid lett å prioritere et arbeid som både er langsiktig og som ikke alltid gir umiddelbar uttelling. HEV KOMPETANSEN Kommunene har ulike forutsetninger for å etablere klarspråkarbeid. I KS sitt program er en av hovedsatsningene å heve kompetansen til deltagerne. Det er viktig å huske på at klarspråkarbeid også handler om ledelse. LOKALE SPRÅKPROSJEKT Husk at det bør være et tverrfaglig arbeid som hele organisasjonen eier. Fagpersoner bør være med i prosjektgruppa eller involveres underveis. Erfaringen er også at det ikke hjelper å bare organisere baser med delbare tekster. Kommunene bør organisere lokale språkprosjekt for å få en forbedret skrivekultur. SAMARBEIDE MED ANDRE Kommunene har de samme oppgavene, og har de samme type brev og tekster som skal ut til innbyggere. De kan derfor ha stor effekt av å dele med hverandre. FRA PROSJEKT TIL DRIFT Pilotprosjektet bekrefter at språkarbeid er et tid- og ressurskrevende arbeid. Det tar tid å endre en språkkultur. Hold trykket oppe slik at prosjektet ikke dør ut. Det er lurt å ha en lang horisont på det arbeidet som skal gjøres. TILTAK FREMOVER KS vedtok før sommeren et fem-årig program for klart språk. Denne høsten går vi i gang med flere konkrete tiltak, blant annet regionale grunnkurs for kompetanseheving og erfaringsutveksling kommunene imellom. Vi oppretter også økonomiske støtteordninger, en nasjonal base for delbare tekster og en digital oversikt over hvem og hvordan de ulike kommunene og fylkeskommunene arbeider med klarspråk. Følg med! Å skrive enkelt og forståelig, men samtidig korrekt ut fra et juridisk og faglig ståsted, er krevende. I KLP lever vi daglig med denne utfordringen, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Linda Nilsen Methi. I fjor høst startet KLP piloten Bedre kundekommunikasjon, som avdekket viktige funn. Nå videreføres prosjektet, med blant annet ny språkprofil og skrivekurs for ansatte. Innholdet i alle kanaler, som brev og KLP.no skal forbedres. I KLP er vi i kontakt med tusenvis av mennesker hver dag. Det vi formidler har mye å si for den enkelte, så det er uhyre viktig at vi når frem. Nilsen Methi medgir at KLP har en vei å gå når det gjelder å gjøre kommunikasjonen med kundene enda bedre. - Vi skal jobbe for å ivareta kundene, det er ikke deres oppgave å forstå oss det er vår oppgave å forstå kunden. I frem tiden skal kundene oppleve enkel, forståelig, presis, relevant og interessant kommunikasjon fra oss. l 18 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 19

6 TEMA I TALL - Lett å glemme mottakeren - Hovedproblemet med skriving i det offentlige tror jeg har med perspektiv å gjøre. Ansatte ser ofte saken fra sitt eget ståsted, og mottakeren kommer lett i bakgrunnen, sier seniorrådgiver i Språkrådet Margrethe Kvarenes. - Vi ser rett og slett ikke for oss enkeltmennesket som skal motta den teksten vi skriver. Dette gjelder de fleste av oss. Arbeidet med klarspråk handler mye om bevisstgjøring. Kvarenes mener også tiden er en utfordring. Det tar tid å endre skrivestil, og den ordentlige effekten av klarspråk ser man ofte ikke før det har gått litt tid. - Effekten av klarspråksarbeid kan måles, men da må man vite noe om hvordan situasjonen var før klarspråksarbeidet startet, for eksempel hvor lang tid det tok å oppklare misforståelser som følge av vanskelig språk i et brev. Vi må derfor bedre synliggjøre effekten. Hun tror også det er viktig å få frem at ansatte i stat og kommune ikke automatisk mister sin faglige tyngde ved å tilpasse teksten. - Faguttrykk brukt alene gir ikke nødvendigvis større faglig tyngde. Ofte ser vi at det er de erfarne saksbehandlerne som våger å skjære gjennom og gjøre språket enklere. Til våren lanserer Språkrådet og Difi et e-læringskurs som blir tilgjengelig for alle ansatte i det offentlige. Kurset skal inneholde enkle øvelser og gi mulighet for skrivetrening. - Etter å ha tatt kurset skal man kunne bruke teknikker for å skrive bedre og ha mottakeren i tankene, understreker Kvarenes. l «Ofte ser vi at det er de erfarne saksbehandlerne som våger å skjære gjennom og gjøre språket enklere.» MARGRETHE KVARENES, Språkrådet Vanskelig å forstå offentlige brev 1/5 Det finnes per i dag ikke tall fra kommunesektoren. Men tall fra staten gir en pekepinn på situasjonen. av innbyggerne har problemer med å forstå innholdet i alminnelige offentlige tekster Hva skjer når språket er uklart? En brukerundersøkelse for NAV forteller mye. Brevene som ble testet gjelder foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger. 32 % forsto brevet etter å ha lest det flere ganger 59 % prosent forsto brevet etter ha lest det én gang (Fra rapporten «Klart vi kan» 2013, ved Malin Dahle, Jostein Ryssevik - Ideas2evidence) 8 % forsto ikke etter flere gangers gjennomlesing Dårlig språk koster staten forsiktig anslått 82 % av virksomhetene i klarspråkprosjektene i staten har både holdt seminar og utviklet en språkprofil eller språklige retningslinjer. 76 % har revidert konkrete tekster og tekstmaler 71 % har tilbudt kurs 42 % har opprettet en intern språktjeneste 22 % har utarbeidet ordliste/ forenklet fagterminologi kroner i året. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser for kommunesektoren. 20 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 21