SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november"

Transkript

1 SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

2 Målet for mine 45 minutter er - å mobilisere et felles ansvar og interesse for å skrive klart og tydelig at vi alle er mer bevisste på å se på saksframleggene med et utenifra og inn perspektiv

3 Ord for dagen - "Det er ingen mangel ved en tekst at den er forståelig" Per Egil Hegge

4 "Språket kan brukes som verneutstyr eller griperedskap" Professor Arne Johansen, Institutt for Informasjon og medievitenskap, UiB

5 Kontekst for "skribenter" i offentlig sektor Det må vi ikke skrive! Frykt for sanksjoner Vi skal ha ryggen fri! Advokater og domstoler Slik pleier vi ikke å skrive! Språkkultur Det blir for overfladisk! Faglig identitet/stolthet Juristen sier det må skrives slik! Kompetanse/lovgivning Det har vi ikke tid til! Ressursproblemer (Vi skriver oss ut av det! Tildekking av konflikter)

6 Stortingsmelding 35 ( ) "Det offentlege har eit særleg ansvar for å stå fram som eit godt føredøme når det gjeld å bruka eit godt og klart språk"

7 Mål for statens kommunikasjonspolitikk (2009) - Innbyggerne skal; få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter ha tilgang til informasjon om statens virksomhet inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester

8 Forutsetninger for å nå disse målene: Vi må derfor: ha kunnskap om våre målgruppers behov, forutsetninger og synspunkter bruke et godt og klart språk som kan forstås av alle kommunisere og informere målrettet og effektivt slik at målgruppene nås vise respekt og imøtekommenhet i vår kommunikasjon

9 Viktig prinsipp - Kommunikasjonsansvaret følger saksansvaret

10 Respekt og ydmykhet Demokratiprinsipp Språk er makt Utenifra og inn perspektiv kjenn målgruppen

11 Stikkord og dato Kjenn din målgruppe Hvem skriver vi for og hvorfor? Kan leseren noe om saksfeltet fra før, eller er det nye lesere? Hvilke forkunnskaper trenger leseren for å forstå teksten? Er ordene og begrepene i teksten kjent for leseren?

12 Hvem er våre målgrupper for saksframlegg? 43 fylkestingspolitikere Hvem er våre 43 fylkestingspolitikere? FOLK FLEST

13 Differensiering av målgrupper Kommuner - Rådmenn og ulike fagetater Organisasjoner Høyskolemiljøer, FoU - miljøer Næringsliv Idrett Kultur Politikere Departementer Storting ALLE SOM BOR I BUSKERUD

14 Helhetlig språk gjennom alle prosesser Politisk bestilling/søknad/høring/kommunedelplan Prosjektplan Underlag til innspillmøter Strategidokument Høringsnotat Saksframlegg for hovedutvalg Saksframlegg for fylkesutvalg/fylkesting Tiltaksplan/handlingsplan Saksframlegg med tiltaksplan for..

15 Kommunikasjonskurs i 2010 vedtok i FLG - en kommunikasjonsplan skal følge hvert prosjekt uansett omfang og tidsperspektiv

16 Kommunikasjonsplanen skal inneholde - Definerte målgrupper Budskap Kanalvalg Tidsakse/timing Ansvar SPRÅK/BEGREPER

17 Tåkedott 1 "Vi må balansere behovet for enkel, sporbar og lett tilgjengelig dokumentasjon, med utfordringer i forhold til etterlevelse og praktisk bruk av prosesser og rutiner.»

18 Tåkedott 2. Stilling ledig: Rådgiver friluftsliv, vilt- og fiskeforvaltning. "Stillingen innebærer å utvikle en tydelig friluftslivspolitikk for fylket, med de regionalpolitiske utfordringene dette innebærer i forhold til bl.a. areal, helse og kultur. Det ligger et stort uutnyttet potensiale i å arbeide mer aktivt med stimulering og tilrettelegging av friluftsliv, jakt og fiske, og i større grad få til helhetlige vurderinger og sikre en samordnet virkemiddelbruk innen friluftsfeltet og tilgrensende områder. Oppgaver knyttet til kystsoneforvaltning hører også til stillingen.»

19 Tåkedott 3. «Resultatenhetens virksomhetsmål er i tråd med fylkeskommunens styrende dokumenter som bla har fokus på brukermedvirkning og medarbeiderutvikling som inkl. tilretteleggende ledelse med myndiggjorte medarbeidere og kompetanseutvikling "

20 Tåkedott 4 " sentrale føringer i bestemmelsens forarbeider er at skoleeier i utgangspunktet står fritt til å utforme sitt eget system, men at forsvarlig system skal være egnet til å avdekke mangler i forhold til regelverk og at det skal sikre adekvate oppfølgingstiltak."

21 Start med subjektet Spør deg: HVEM er det som gjør noe? Det ble i fjor gjennomført en undersøkelse av saken i regi av Justisdepartementet Justisdepartementet undersøkte saken i fjor

22 Vil de og skal de? 200 personer VIL bli drept i trafikken neste år 200 personer blir ( trolig) drept i trafikken neste år Det SKAL være kø på Ringveien Det er kø på Ringveien

23 Forholdsregler Bruk ikke «i forhold til» dersom det ikke er forhold du snakker eller skriver om Hun bryr seg i forhold til hvordan saken blir behandlet Hun bryr seg med hvordan saken blir behandlet Det pågår en debatt i forhold til denne saken Det pågår en debatt om denne saken

24 Skjerpings på fokuseringen Vi har et bredt fokus i forhold til etterforskningen av saken Vi må ha et større fokus på konsekvensene Jeg har veldig lite fokus på pengene Alternativer til fokus: Oppmerksomhet, analysere, rette søkelyset mot, se nøye på, granske, undersøke (grundig), vurdere (nøye), utforske, være opptatt av, betrakte, kontrollere, gjennomgå, kartlegge, konsentrere

25 12 skriveråd Tenk over hvem du skriver for Hva er målet med teksten? Ta bare med det som er relevant for mottakeren Kom raskt til saken skriv konklusjonen først Bruk informative overskrifter og mellomtitler, og skriv korte avsnitt Unngå lange og kompakte setninger Fortell hvem som gjør hva, bruk gjerne et aktivt språk

26 Skriveråd.. Bruk så konkrete ord og uttrykk som mulig Si en ting om gangen Forklar fagord og andre vanskelige ord Bruk forkortelser med omhu, og forklar hva forkortelsen står for første gang Les teksten høyt test den på andre Skriv korrekt

27 Språkverksted i vår organisasjon der vi - har respekt for hverandres ståsted er villige til å endre forfatterne må forklare det uforståelige finner løsninger på et forkludret språk der vi blir enige om klarspråk