Midtun skoles. Læreplan i Samfunnsfag

Transkript

1 Midtun skoles Læreplan i Samfunnsfag 1

2 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Føremål Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Faget skal stimulere til utvikling av kunnskap om det kulturelle mangfaldet i verda i fortida og samtida, og til forståing av forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Faget skal òg medverke til at elevane utviklar medvit om at menneska inngår i ein historisk samanheng, og at ei lang rekkje historiske hendingar gjer at dei er der dei er i dag. Det skal gjere individet medvite om korleis det sosiale fellesskapet påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar, og korleis den einskilde kan påverke fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Opplæringa i samfunnsfag skal setje søkjelyset på naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Arbeid i faget skal stimulere til å drøfte samanhengar mellom produksjon og forbruk og vurdere konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding har på miljøet og ei berekraftig utvikling. Samfunnsfaget skal og utvikle kunnskap om arbeidsliv og økonomi. I faget inngår kunnskap om situasjonen til urfolk og minoritetsfolk i verda generelt, og om situasjonen til samane som urfolk spesielt. Samfunnsfaget skal gjere det lettare for elevane å forstå verdien av teknologi og entreprenørskap. Faget skal gje innsikt i det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet, og gjere individet medvite om at politikk er prega av konflikt og samarbeid. Mennesket samhandlar gjennom språk og uttrykksformer som er prega av den kulturen dei veks inn i. Som reflekterande individ kan mennesket forme seg sjølv. Som politisk individ kan mennesket påverke omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for konsekvensane av handlingane sine. Samfunnsfaget skal difor gje djupare forståing av forholdet mellom samfunnslivet og det personlege livet, og stimulere til erkjenning av mangfaldet i samfunnsformer og levevis. På denne bakgrunnen skal faget gje elevane større evne til å tenkje fritt, perspektivrikt, kritisk og tolerant. Ved å påverke lysta til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar skal faget òg fremje evna til å diskutere, resonnere og til å løyse problem i samfunnet. Ved å gjere elevane nyfikne og stimulere til undring og skapande arbeid vil faget kunne setje dei betre i stand til å forstå seg sjølve, meistre si eiga verd og motivere til ny innsikt og livslang læring. Hovudområde Faget er strukturert i hovudområde som det er formulert kompetansemål for. Hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Faget er eit fellesfag for alle utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved å tilpassast dei ulike utdanningsprogramma. Samfunnsfag er eit gjennomgåande fag i grunnopplæringa. I grunnskulen omfattar det hovudområda samfunnskunnskap, geografi og historie. Geografi og historie blir førte vidare som fellesfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma. I grunnskulen har samfunnsfag har kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget. 2

3 Oversikt over hovudområde: Historie Hovudområdet dreier seg om undersøking og drøfting av korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida. Å utvikle historisk oversyn og innsikt og å øve opp ferdigheiter for kvardagsliv og deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Geografi Hovudområdet omfattar stad- og romdimensjonen i samfunnet. Hovudområdet gjev oversikt over lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt. Geografi handlar òg om å gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Timetall i faget årssteget: 385 timar Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i samfunnsfag inneber å fortelje om hendingar i fortida og samtida, å greie ut om stader og fakta og å bruke definisjonar, omgrep og faguttrykk til å forklare årsaker og verknader knytte til samfunn og kultur. Det inneber å kunne presentere resultat av eige arbeid tydeleg og forståeleg for andre, og å kunne samtale om sine eigne og andre sine presentasjonar. Skriftleg og munnleg uttrykksevne vil seie å kunne reflektere over meiningsinnhaldet i tekstar, bilete, film og gjenstandar, og å kunne samanlikne, argumentere og drøfte verdiar i informasjon og kjelder, i hypotesar og i modellar. Å kunne lese Å kunne lese i samfunnsfag inneber å setje seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglege tekstar og skjønnlitteratur med stigande vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, stader og menneske. Å kunne lese vil samtidig seie å behandle og bruke variert informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet ein lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon frå oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Å kunne rekne Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å behandle og samanlikne talmateriale om faglege 3

4 tema, og å bruke, tolke og lage tabellar og grafiske framstillingar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å gjere undersøkingar med teljing, bruke målestokk på kart og rekne med tid. Å kunne bruke digitale verktøy Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag inneber å gjere berekningar, søkje etter informasjon, utforske nettstader, utøve kjeldekritikk og nettvett og velje ut relevant informasjon om faglege tema. Digitale ferdigheiter vil òg seie å vere orientert om personvern og opphavsrett, og kunne bruke og følgje reglar og normer som gjeld for internettbasert kommunikasjon. Å bruke digitale kommunikasjons- og samarbeidsreiskapar inneber å utarbeide, presentere og publisere eigne og felles multimediale produkt, kommunisere og samarbeide med elevar frå andre skular og land. Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, 4

5 personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. 5

6 Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Kompetansemål i samfunnsfag trinn Historie: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Bruke omgrepa fortid, notid, framtid om seg sjølv og familien sin. - Forklare og gi eksempler på sammenhengen mellom ulike generasjoner - trekke sammenligninger mellom hverdagslivet før og nå - Forklare og gi eksempler på at gjenstander kan være historisk kilder presentere historiske emne ved hjelp av skrift, teikningar, bilete, film, modellar og digitale verktøy - lage illustrasjoner som - forklare hva en viser samfunn og tidslinje er mennesker fra - lage historier om steinalderen livet i bronsealderen og illustrere disse - identifisere personer og miljø som illustrere historiske tidsepoker. - lage historier om livet i jernalderen og presentere disse ved hjelp av digitale verktøy 6

7 skape forteljingar om menneske i fortida og snakke om skilnader og likskapar før og no - vite at arkeologer hjelper oss å forstå verden før og nå - fortelle hvordan næringslivet var for omtrent 100 år siden - forklare hvorfor innvandring har vært nødvendig for vår egen utvikling - sammenligne reisemåter og reisemål i dag og for lenge siden utforske kjelder og bruke dei til å lage etterlikningar av gjenstandar frå fortida - forstå og bruke ord og uttrykk knyttet til redskaper - lage et enkelt redskap fra steinalderen - forstå at mange gjenstander brytes ned over tid - fortelle hvordan en vet noe om fortiden - forstå at rester fra fortiden også forteller oss noe om tiden de ble brukt - fortelle om gravfunn og hvordan disse forteller oss om fortiden - lage langhus fortelje om sin eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan, og om korleis levevis og levekår har endra seg - se sammenhengen mellom generasjonene og gi eksempler på likheter og ulikheter - gi eksempler på teknologisk utvikling de siste 50 årene - gi eksempler på hvordan hverdagslivet kunne være da deres besteforeldre var små - Fortelle hvordan samfunnet har forandret seg etter internetts fremtreden kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke - fortelle noe om - fortelle noe om - fortelle hva et lokalmiljøet sitt ved Bergens historie ved museum er 7

8 hjelp av historiske funn eller spor hjelp av historiske funn eller spor (bl.a. etter besøk på Barnas Hus/ bydetektivene) gje att mytar, segner og eventyr med historisk innhald - gjengi de viktigste særtrekkene ved eventyr - forklare hva overtro er, og gi eksempler på dette - gjengi de viktigste særtrekkene ved eventyrene, sagn og myter beskrive korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar, ved å fantasere rundt dei første menneska som kom til landet vårt etter istida - fortelle om istiden og gi eksepler på utfordringer for menneskene den gang - fortelle om de første som slo seg ned i landet og hvilke redskaper de brukte og hvordan de lagde mat fortelje om samane, urfolket i Noreg, og om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane fram til vikingtida - forklare hva urbefolkning er og gjengi navnet på noen urbefolkninger - gjengi sentrale trekk ved samenes kultur, levekår og historie - fortelle om samene, urfolket i Norge - kjenne igjen det samiske flagget og samiske folkedrakter - beskrive duodji, samenes tradisjonelle brukskunst - forklare hvor viktig duodji er for samenes kultur fortelje om korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden og beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen - fortelle om livet i - fortelle om livet i bronsealderen og hvilke jernalderen og hvilke innvikning bruk av bronse hadde på bla. jordbruket innvikning bruk av jern hadde på utviklingen 8

9 - plassere bronsealderen på en tidslinje - fortelle hvordan jern fremstilles - fortelle om bygdeborg - plassere jernalderen på en tidslinje forklare kvifor ein feirar 17. mai og 6. februar og fortelje om nasjonaldagane til andre land - fortelle når og hvorfor Norge har nasjonaldag og hvordan den feires - fortelle om samenes nasjonaldag, 6. februar - vite at alle andre land har nasjonaldag - lære om nasjonaldagene til elever med utenlandsopprinnelse som er tilknyttet trinnet Geografi: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: setje namn på og plassere heimstaden, heimkommunen, heimfylket og landet sitt på teikningar, kartskisser eller modellar - gjengi hovedprinsippene for bruk av kart og forklare enkle kartsymbol - lage kart over klasserom, skoleplass og lignende. - finne igjen Norge på verdenskartet - fortelle at Norge er delt inn i 5 landsdeler - fortelle navn på sin egen landdel - finne igjen Nesttun, Bergen, Hordaland og Vestlandet på et kart. - vite at landet deles inn i fylker og kommuner - fortelle navnet på Bergen som kommune og Hordaland - fortelle litt om hvordan en kommune styres - gi eksempler på noen kommunale ansvarsområdet 9

10 beskrive landskapsformer og geografiske nemningar ved å utforske landskapet nær skulen og heimen - orientere seg i eget nærmiljø - være trygg på egen skolevei - fortelle om grunnleggende landskapsformer i nærmiljøet - forklare hva en isbre er - ha respekt for breer - forklare hva en elv, en innsjø, og en fjord er og kunne navnet på de største bruke bilete, film og andre kjelder for å fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg - bruke bilder og kart for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge - bruke bilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge - bruke bilder og kart for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge og egenskapene ved disse - fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge ved hjelp selvvalgte kilder samle opplysningar frå globus, kart og digitale kjelder og bruke dei til å samtale om stader, folk og språk - vite at globusen er en modell av jorden - knytte egne reiseerfaringer til globusen - fortelle om himmelretninger og enkelte måter å identifisere dem - gjengi navn på noen land med tilknytning til elever på trinnet - snakke om de språk som er representerte blant elevene på trinnet - forklare at det norske språket har forksjellige dialekter - vite hva vi mener med kroppsspråk - fortelle hvor det snakkes engelsk, spansk og kinesisk - finne igjen på kartet hvor ulike forekomster av råvarer er 10

11 peike ut verdshav og verdsdelar og bruke sentrale geografiske omgrep - vite at det er ulike verdensdeler og verdenshav - forklare hva et hav er og kunne navnene på de tre verdenshavene - gjengi navnene på verdensdelene og plassere dem på kartet - gjengi navnet på enkelte land i de forskjellige verdensdelene og finne dem igjen på kartet peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader - vite at det er ulike himmelretninger - forklare at det er forskjellig tid i ulike land og at verden er delt inn i tidssoner samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land - sammenligne liv og yrker i Norge og enkelte andre land, som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen - sammenligne dagliglivet i Norge og enkelte andre land, som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen - gi eksempler på at næringslivet i Norge er knyttet til næringslivet i andre land - sammenligne næringslivet i Norge og enkelte andre land, som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen - fortelle om våre viktigste råvarer og at Norge eksporterer disse til mange land - forklare sammenhengene mellom råvarer og bearbeidede varer - kjenne til en råvareprodusent - fortelle om råvareproduksjon i andre land som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen 11

12 planleggje og presentere reiser til nære stader ved hjelp av kart og Internett - forklare hva kollektive fremkomstmidler er og hva det vil si å reise kollektivt - finne turopplysninger og billettpriser ved hjelp av internett Samfunnskunnskap: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjere samfunnsfaglege undersøkingar som krev teljing og rekning, og presentere resultata av undersøkingane - undersøke hvilke næringer som er vanligst på hjemstedet - forklare begrepet gallup - forklare hva en meningsmåling er - gjennomføre en spørreundersøkelse og ut fra det, lage et søylediagram - tolke resultater av en meningsmåling finne fram i trykte og digitale medium, sortere innhaldet i kategoriar og produsere materiale som kan publiserast - forklare hva en journalist er - gjengi navn på noen riksaviser samt Fanaposten, BT og BA - sortere artikler i lokalnyheter, riksnyheter og utenriksnyheter - identifisere ulike medier og forklare egenskapene deres 12

13 følgje enkle reglar for personvern når ein bruker Internett - forklare hva vi mener med personopplysninger - formulere og bruke nettverksregler samtale om oppgåvene til familien og om variasjonar i familieformer, inkludert åleineforsørgjarfamiliar, storfamiliar, familiar der dei føresette har same kjønn, og familiar med fleire sett føresette - forstå og bruke begrepene vi trenger for å beskrive familiemedlemmene våre - gi eksempler på hvordan familier i Norge kan være både like og forskjellige fra familier i andre land - diskutere ansvar, plikter og rettigheter i familien gje døme på ulike forventningar til gutar og jenter og drøfte korleis forventningane kan opplevast - gi eksempler på ulike forventninger til gutter og jenter - drøfte hvordan ulike forventninger til gutter og jenter kan oppleves beskrive pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk - forklare hva vi mener med lommepenger - beskrive pengeforbruket til jenter og gutter - samtale om hva som påvirker forbruk - vurdere våre holdninger til dem som velger annerledes enn oss 13

14 lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske og samtale om konsekvensar ved å bryte normene - være trygg på egen skolevei - gjengi og bruke de mest grunnleggende trafikkreglene - identifisere sin egen plass i trafikkbildet - forklare nødvendigheten av å ha regler i samfunnet - drøfte hvilke konsekvenser det kan få når en bryter regler utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet - gi eksempler på plikter på skolen - argumentere for et syn og tolerere andres meninger - innse at alle har den samme rett til medbestemmelse - enkle strategier for å avgjøre uenigheter på fredelig og demokratisk vis - vite at i demokratisk sammenheng teller alle stemmer like mye - forklare hva det vil si at et forslag får flertall samtale om toleranse og om korleis møte mellom ulike kulturar kan vere både gjevande og konfliktfylte - forklare hva toleranse er - gi eksempler på hvordan møte mellom ulike kulturer kan være både givende og konfliktfylt drøfte oppfatningar av rettferd - kjenne seg igjen i hverdagslige situasjoner ved fordelingen av goder og byrder - forklare grunnleggende elementer ved begrepet rettferdighet - gi eksempler på plikter i hjemmet 14

15 Kompetansemål i samfunnsfag trinn Historie: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke omgrepet periode og vise samanhengar mellom fortida og notida ved å plassere ei rekkje historiske hendingar på ei tidsline - plassere vikingtiden og middelalderen på tidslinjen - forklare begrepet periode og plassere elvekulturene i Egypt og Mesopotamia, Hellas i antikken og det gamle Romerriket på en tidslinje - plassere dansketiden på tidslinjen presentere historiske hendingar gjennom å lage to forteljingar om same hendinga, sett frå ulike ståstader - fortelle om hva de store oppdagelse reisene førte til for kulturen og for menneskene som europeerne møtte og formidle dette gjennom fortellinger med ulikt ståsted skape forteljingar om menneske i fortida og bruke dei til å vise korleis menneske tenkjer og handlar ut frå samfunnet dei lever i - lage fortellinger med utgangpunkt i forskjellig levevis for rike og fattige, menn og kvinner i middelalderen, og hvordan leveviset påvirker handlingene deres. utforske ulike kjelder, illustrere korleis dei kan gje ulik informasjon om fortida, og forklare korleis historikarar bruker dei til å lage historiske framstillingar - forklare hva en historisk kilde er og gi eksempler på hva som kan være historiske kilder - gi eksempler på hvordan forskerne bruker kilder til å finne noe om fortiden - fortelle om hva ulike kilder kan fortelle om livet i det gamle Hellas - vite hva du vil se etter når du vurderer nettet som kilde til kunnskap - kjenne til viktige kilder fra tiden under dansketiden 15

16 - vite hva vi må være oppmerksomme på når vi bruker en historisk kilde fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden - tidfeste når det var vikingtid i Norge - gi eksempler på hvordan folk levde, og hvordan samfunnet ble styrt i vikingtiden - fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring - fortelle om når middelalderen begynte og sluttet - gi eksempler på hvordan folk levde i middelalderen - fortelle om hvordan Norge ble styrt i middelalderen - forklare hva svartedauden er, og på hvilke måter den rammet i Norge - fortelle kort om årsakene til at Norge kom under dansk styre og hva det vil si - fortelle om dagligliv, handel og nye næringer i dansketiden fortelje om sentrale trekk ved kulturen og levekåra til samane frå vikingtida til slutten av dansketida, og om forholdet deira til statane på Nordkalotten i denne perioden - fortelle om samenes levevis i - fortelle om samene i middelalderen dansketiden gjere greie for kva for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved historia og levekåra til minoritetane - gjøre greie for hvilke nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekkeene ved historien og levekårene til minoritetene lage visuelle framstillingar av to eller fleire tidlege elvekulturar ved hjelp av digitale verktøy - lage en presentasjon av livet i det gamle Egypt og Mesopotamia ved hjelp av 16

17 digitale verktøy undersøkje greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eigen kultur - undersøke greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempler på hvordan kulturen deres har påverka vår egen kultur gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga - fortelle om hvordan livet var på landet og i byene i middelalderen - gi eksempler på forskjellig levevis for rike og fattige, menn og kvinner - beskrive hvordan samfunnet var organisert i middelalderen - gi eksempler på hvordan Europa ble påvirket av arabisk kultur - forklar hva som kjennetegner renessansen i Europa - gi eksempler på viktige tanker og oppdagelser på denne tiden, og hvorfor disse skapte uro i Europa - gi eksempler på hva filosofene diskuterte i opplysningstiden bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet Geografi: - bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europeerne gjorde, skildre kulturmøte og samtale om hvordan de ulike kulturene opplevde møtet Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar 5.trinn 6.trinn 7.trinn - plassere de viktigste landene, havområdene, - lese og finne fram på ulike typer kart - plassere de viktigste landene, havområdene, byene, elvene 17

18 - finn fram i et atlas - bruke målestokk på kart - plassere landsdelene, fylkene og de samiske områdene og de viktigste byene, elevene og fjordene på kartet - beskrive natur og klima i de ulike landsdelene - gi eksempler på hvor folk bor og hva de arbeider med byene, elvene og fjellene i Europa på kartet - beskrive landskap og klima og hvordan det påvirker livet deres og fjellene i verden utenfor Europa på kartet - beskrive sammenhengen mellom klima og landskapstyper Registrere og ordne spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet. 5.trinn 6.trinn 7.trinn - gi eksempler på hvordan istiden har vært med på å forme landet forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis - gi eksempler på hvordan mennesker utnytter naturen omkring oss - forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis - forklare hvordan mennesker tilpasser seg ulik natur samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar - vise likeheter og ulikheter i landskap, klima og levevis i de ulike verdensdelene - sammenligne ulikheter mellom Europa og andre verdensdeler fortelje om regnskog, grasslette, ørken og andre landskapstypar og forklare korleis menneske gjer seg nytte av dei. - beskrive de ulike landskapstypene vi har i Norge og hvordan de er dannet - beskrive særegenheten ved regnskog, gresslette og ørken 18

19 forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast - gi eksempler på hvordan produksjon og forbruk kan øydelegge økosystem og forurense jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan forhindres og repareres forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda - forklare hvordan produksjon og forbruk kan øydelegge økosystem og forurense jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan forhindres og repareres - gi eksempler på hvordan Norge gjør seg nytte av varer fra andre deler av verden registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning - forklare hvorfor noen må flykte fra hjemlandet sitt - samtale med andre om hvordan det kan være å komme som flyktning til et fremmed land planleggje og presentere reiser til Europa og andre verdsdelar ved å bruke digitale verktøy - planlegge og presentere reiser til andre land i Europa ved å bruke digitale verktøy - planlegge og presentere reiser til andre verdensdeler ved å bruke digitale verktøy Samfunnskunnskap: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder - gjøre egne undersøkelser ut fra valgt tema -presentere resultatene fra undersøkelsen for andre 19

20 forklare korleis informasjon frå massemedium og kommersiell påverknad kan verke inn på forbruksvanar - identifisere reklame og gjenkjenne virkemidler reklamen bruker for å skape behov hos forbrukerene - fortelle om positive og negative sider ved bruk av internett samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute - gi eksempler på ulike måter å leve sammen -forklare hva det vil si å være heterofil og homofil beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje kva forventningar som knyter seg til desse rollene - forklare hva det vil si at vi har ulike roller - beskrive ulike roller vi kan ha - forklare hva som forventes av oss i de ulike rollene - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel - kjenne til lover og regler knyttet til tobakk, alkohol og narkotika - drøfte hva bruk og misbruk av rus kan bety for deg selv eller andre gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn - beskrive hva et samfunn er - forklare hvorfor mennesker søker sammen i samfunn - gi eksempler på skrevne og uskrevne regler i samfunnet 20

21 forklare skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati, og gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg - forklare hva demokrati og ytringsfrihet er - gjengi hovedtrekkene i organiseringen av storting og regjering - forklare hvordan rettsvesenet fungerer - beskrive forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et diktatur samtale om kva vi meiner med identitet og kultur, kjenne att kulturelle symbol og lage ein visuell presentasjon av dei - diskutere hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symboler og lage en visuell presentasjon av de gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag - gjøre greie for sametingets funksjon som rådgivende organ og som kulturbærer for det samiske folket gjere greie for ein aktuell konflikt og drøfte framlegg til løysing - gjøre greie for en aktuell nasjonal konflikt og drøft mulige løsninger (ART) - gjøre greie for en aktuell lokal konflikt og drøft mulige løsninger (ART) - gjøre greie for en aktuell internasjonal konflikt og drøft mulige løsninger (ART) gje døme på korleis Noreg er med i internasjonalt samarbeid gjennom FN og andre organisasjonar, også internasjonalt urfolkssamarbeid - gjengi en rekke av FNs undergrupper og gruppenes målsetninger - fortelle om historien bak opprettelsen av FN - gi noen eksempler på FNs oppgaver - fortell om arbeidet som FN og andre internasjonale organisasjoner gjør for å hjelpe flyktninger - gi eksempler på internasjonalt urfolksamarbeid 21