Midtun skoles Læreplan i Samfunnsfag

Transkript

1 Midtun skoles Læreplan i Samfunnsfag 1

2 LÆREPLAN I SAMFUNNSFAG Føremål I eit demokratisk samfunn er verdiar som medverknad og likeverd viktige prinsipp. Sentralt i arbeidet med samfunnsfaget står forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling. Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. Menneska er prega av den kulturen dei veks opp i, og dette påverkar haldningar, kunnskapar og handlingar. Ei djupare forståing av forholdet mellom det personlege livet og samfunnslivet kan medverke til å erkjenne mangfaldet i samfunnsformer og levevis. I samfunnsfaget står forståing av likestilling og likeverd sentralt. I den samanhengen inngår kunnskap om kultur i Sápmi/Sábme/Saepmie og situasjonen til samane som urfolk. Kunnskap om andre urfolk og minoritetar i verda er òg viktig. Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. I samfunnsfaget skal elevane lære om det kulturelle mangfaldet i verda i fortid og samtid, og lære seg å reflektere omkring det tradisjonelle og det moderne. Såleis skal faget medverke til medviten identitetsdanning og trygg forankring i eige samfunn og eigen kultur for alle elevar. Som reflekterande og handlande individ og fellesskap kan menneska bidra til å forme seg sjølve, og både påverke og bli påverka av omgjevnadene sine. Som moralsk individ er mennesket ansvarleg for handlingane sine, også for handlingar som andre har teke initiativ til. Gjennom samfunnsfaget utviklar elevane medvit om korleis dei kan påverke det lokale og globale fellesskapet og sin eigen livssituasjon. Kunnskap om samfunn og politikk har verdi i seg sjølv, og er samtidig ein føresetnad for demokratisk deltaking. Kunnskap om det politiske systemet i Noreg og i det internasjonale samfunnet gjer at ein blir medviten om at politikk er prega av samarbeid, konflikt, påverknad og bruk av makt i ulike former. Gjennom samfunnsfaget får elevane verktøy til å analysere og drøfte historiske og aktuelle samfunnsspørsmål, og til å identifisere og diskutere ulike maktrelasjonar. For å oppnå berekraftig utvikling er det nødvendig å forstå forholdet mellom naturen og dei menneskeskapte omgjevnadene. Samfunnsfaget skal stimulere til auka medvit omkring samanhengar mellom produksjon og forbruk, og konsekvensar som ressursbruk og livsutfalding kan ha på natur, klima og ei berekraftig utvikling. Gjennom arbeid med faget vil elevane lettare forstå verdien av og utfordringar knytte til teknologi og entreprenørskap, og dei vil utvikle kunnskap om arbeidsliv og global, nasjonal og personleg økonomi. Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområde som utgjer ein heilskap. Faget skal fremje evna til å diskutere, resonnere og løyse problem i samfunnet ved å påverke lysta og evna til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar. Gjennom kunnskap om samfunnet omkring seg blir elevane undrande og nysgjerrige og stimulerte til refleksjon og skapande arbeid. Slik kan den einskilde forstå seg sjølv og andre betre, meistre og påverke verda vi lever i, og bli motivert til ny innsikt og livslang læring. 2

3 Hovudområde Samfunnsfaget er eit gjennomgåande fag i grunnopplæringa og eit fellesfag for alle utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Opplæringa skal difor gjerast mest mogleg relevant for elevane ved å tilpassast til dei ulike utdanningsprogramma. Faget er strukturert i hovudområde med tilhøyrande kompetansemål. Alle hovudområda utfyller kvarandre og må sjåast i samanheng. Utforskaren er eit hovudområde som grip over og inn i dei andre hovudområda i faget, både i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. I grunnskolen omfattar samfunnsfag hovudområda utforskaren, samfunnskunnskap, geografi og historie. I vidaregåande opplæring omfattar faget hovudområda utforskaren, individ, samfunn og kultur, arbeids- og næringsliv, politikk og demokrati og internasjonale forhold. Geografi og historie blir vidareførte som fellesfag i dei studieførebuande utdanningsprogramma. Samfunnskunnskap blir integrert i kvart hovudområde. I grunnskolen har samfunnsfag kompetansemål etter 4., 7. og 10. årssteget. I vidaregåande opplæring har samfunnsfag kompetansemål etter Vg1 i utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi. I utdanningsprogram for studiespesialisering, programområde for formgjevingsfag har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2. I yrkesfaglege utdanningsprogram og i utdanningsprogram for idrettsfag og musikk, dans og drama har samfunnsfag kompetansemål etter Vg2. Oversikt over hovudområda: Årssteg Hovudområde Utforskaren Historie Geografi Samfunnskunnskap Vg1/Vg2 Utforskaren Individ, samfunn og kultur Arbeids- og næringsliv Politikk og demokrati Internasjonale forhold Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider med mål frå andre hovudområde. Hovudområdet handlar om korleis ein byggjer opp samfunnsfagleg forståing gjennom nysgjerrigheit, undring og skapande aktivitetar. Å stimulere til kritisk vurdering av etablert og ny samfunnsfagleg kunnskap ved å bruke kjelder og kjeldekritikk er sentralt. Utforskaren omfattar òg formidling, diskusjon og utvikling av samfunnsfagleg kunnskap og kompetanse. 3

4 Historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Historie omfattar korleis menneske skaper bilete av og formar si eiga forståing av fortida, og korleis dette innverkar på notida. Å stimulere til kritisk og reflektert deltaking i samfunnet er sentrale element i hovudområdet. Geografi Hovudområdet omfattar lokalisering og utbreiing av naturlege og menneskeskapte forhold på jorda, og skal stimulere til forståing av korleis og kvifor dei påverkar kvarandre. Kartlegging og diskusjon av endringsprosessar står sentralt, saman med refleksjon omkring berekraftig utvikling. Geografi handlar òg om å bruke kart og gjere greie for og forklare likskapar og skilnader mellom land og by, mellom nasjonar og mellom regionar. Samfunnskunnskap Hovudområdet omfattar emna sosialisering, politikk, økonomi og kultur, og handlar om samkjensle og motsetnader mellom menneske i eit samtidsperspektiv. Samspelet mellom kulturelle normer og samfunnsstyring på den eine sida og individuelle handlingar og val på den andre er sentralt i hovudområdet. Verdien av likestilling, medborgarskap og utvikling av demokratiske ferdigheiter er viktige dimensjonar i samfunnskunnskap. Individ, samfunn og kultur Hovudområdet omfattar sosialisering, personleg økonomi, fleirkulturelle samfunn, religionen si rolle i kulturen, samlivsformer og kriminalitet. Det handlar òg om likestilling, urfolk, etniske og nasjonale minoritetar, korleis framandfrykt og rasisme kan motarbeidast, og kven og kva som påverkar ungdom i dag. Arbeids- og næringsliv Hovudområdet handlar om næringar, bedrifter, etablering, yrkesval og arbeidsløyse. Det dreier seg òg om organisasjonane i arbeidslivet og lønnsdanning, og om arbeidslivet i dag og dei prinsippa og verdiane det byggjer på. Politikk og demokrati Hovudområdet omfattar det politiske systemet på alle nivå og velferdsstaten. Det handlar om dei politiske partia og kva som kan truge demokratiet. I dette hovudområdet blir det òg lagt vekt på samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar. Internasjonale forhold Hovudområdet omfattar internasjonalt samarbeid, terrorisme, konfliktar, konfliktløysing og fredsarbeid. Det handlar òg om globalisering, fordeling av ressursar, berekraftig utvikling og Noregs rolle som internasjonal aktør. 4

5 Timetal Timetala er oppgjevne i einingar på 60 minutt: BARNESTEGET årssteget: 385 timar Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei er ein del av og medverkar til å utvikle kompetansen i faget. I samfunnsfag forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne forstå, beskrive, samanlikne og analysere kjelder og problemstillingar ved å bruke fakta, teoriar, definisjonar og fagomgrep i innlegg, presentasjonar og meiningsytringar. Munnlege ferdigheiter handlar òg om å lytte til, vurdere, gje respons på og vidareutvikle innspel frå andre. Utvikling av munnlege ferdigheiter i samfunnsfag går frå å lytte til og uttrykkje meiningar i enkle munnlege tekstar til å ytre seg med grunngjevne synsmåtar og lytte til andre med fagleg tryggleik. Munnlege ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med refererande ytringar, ofte av personleg karakter, og blir utvikla til fagrelevante og fagspesifikke tankerekkjer med aukande grad av argumentasjon, drøfting og presis bruk av fagomgrep. Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter. Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Vidare handlar det om å kunne vurdere verdiar i kjelder, hypotesar og modellar, og å kunne presentere resultat av samfunnsfaglege undersøkingar skriftleg. Evne til å vurdere og gjennomarbeide eigne tekstar er òg ein del av ferdigheita. Utvikling av skriveferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå å formulere enkle faktasetningar og konkrete spørsmål, over evne til å kunne gje att og oppsummere tekstar, til å kunne formulere problemstillingar og strukturere drøftande tekst med bruk av kjeldetilvisingar. Oppøving i kritisk og variert kjeldebruk, i å kunne trekkje grunngjevne konklusjonar med aukande bruk av fagomgrep og stigande refleksjon omkring tema, er ein sentral del av prosessen. Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Det inneber òg å kunne behandle og bruke informasjon frå bilete, film, teikningar, grafar, tabellar og kart, og å gjere målretta informasjonssøk, kritisk vurdering og medvitne val og bortval av kjelder. Utvikling av leseferdigheitene i samfunnsfag inneber gradvis oppøving, frå forståing av tekst og visuelle framstillingar, gjennom tolking og vurdering til utvikling av strategiar for kritisk kunnskapstileigning. Lesing for informasjonsinnhenting og kritisk lesing av kjelder tek til med å finne informasjon i enkle, tilrettelagde kjelder og å vurdere om informasjonen er nyttig. Seinare kjem oppøving av evna til å gjere eigne informasjonssøk, samanlikne informasjon frå ulike kjelder og kritisk vurdere deira relevans, truverd og formål. 5

6 Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å kunne bruke digitale ressursar til å utforske nettstader, søkje etter informasjon, utøve kjeldekritikk og velje ut relevant informasjon om samfunnsfaglege tema. Ferdigheitene omfattar òg å bruke digitale presentasjons- og samarbeidsverktøy til å utarbeide, presentere og publisere multimediale produkt. Digitale ferdigheiter vil vidare seie å kunne kommunisere og samarbeide digitalt om samfunnsfaglege tema, og å følgje reglar og normer for nettbasert kommunikasjon, medrekna personvern og opphavsrett. Utvikling av digitale ferdigheiter i samfunnsfag inneber å lære seg å bruke digitale verktøy og medium for å tileigne seg fagleg kunnskap, uttrykkje eigen kompetanse og forsterke faglege bodskapar. Digitale ferdigheiter i samfunnsfag blir oppøvde i ein prosess som begynner med å bruke digitale verktøy til å finne og gje att samfunnsfagleg innhald. Vidare blir evna til å bruke varierte søkjestrategiar utvikla, til å gjere kritiske val og til å uttrykkje fagleg refleksjon. Vurdering? Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven. Dette innebærer at alle elever på Midtun skole har rett til underveisvurdering og dokumentasjon av opplæringen. Eleven skal i denne sammenheng gjøres kjent med målene for opplæringen og hva som blir vektlagt i vurderingen av hans eller hennes kompetanse. Elevens foreldre eller foresatte skal to ganger i året ha en planlagt og strukturert samtale med kontaktlærer om elevens faglige kompetanse og utvikling. I disse samtalene skal det vektlegges hva som kan gjøres for at eleven skal kunne øke sin kompetanse i fagene. Utover dette skal underveisvurdering brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i fagene. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Vurderingens formål Formålet med vurdering kan enkelt oppsummeres i tre punkter. Vurdering av læring, vurdering for læring og vurdering som læring. 3-2 i vurderingsforskriftene sier blant annet at vurderingens formål i fag er å fremme læring underveis og uttrykke kompetansen til eleven underveis og ved avslutning av opplæringen i faget (bare aktuelt for 10. klasse). Videre står det at vurderingen skal gi god tilbakemelding og rettledning til elevene. 6

7 Underveisvurderingen skal brukes som et redskap i læringsprosessen, som grunnlag for tilpasset opplæring og bidra til at eleven øker sin kompetanse i faget. Det personlige aspektet Det er viktig at elevene oppfatter tilbakemeldingene som blir gitt som konstruktive og hovedsakelig positive. Det er viktig at vurderingen ikke bryter ned elevens selvbilde og mestringsfølelse, men heller verdsetter innsatsen eleven har gjort og bygger opp under elevens ønske om å lykkes. Konstruktive tilbakemeldinger skal virke motiverende på eleven slik at vedkommende ønsker å gjøre sitt beste med tanke på arbeidet som ligger fremfor. I forbindelse med de halvårlige tilbakemeldingene er det viktig at det ikke bare blir fokusert på den faglige kompetansen, men at personlige aspekter som; holdning til faget, personlig motivasjon (driv), metodekompetanse samt sosial- og kommunikasjonskompetanse også blir vektlagt. Læringsaspektet Personlig måloppnåelse Det er viktig at tilbakemeldingene elevene får først og fremst bygger på det eleven kan eller har fått til. Vurderingen må derfor ta utgangspunkt i de målene som er nådd og gi eleven positiv tilbakemelding om dette. Som en oppfølging av dette, kan man sammen med eleven sette nye mål og gi eleven veiledning i hvordan disse kan nåes. Medvirkning i vurderingen Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Dette er noe som elevene må trenes i fra første klasse. På den måten vil også elevene selv kunne se kvaliteter og mangler i egne produkter og ferdigheter, og bruke dette i videre arbeid. Motivasjon Det er viktig at eleven føler mestring i forbindelse med tidligere satte mål, og at nye mål som settes er realiserbare. Samtidig må eleven se viktigheten i de nye målene slik at motivasjonen for å jobbe mot disse underbygges. Informasjonsaspektet Det kommer frem av vurderingsforskriftenes 3-3 at elevenes forutsetninger i de ulike fagene ikke skal trekkes inn. Det vil si at eleven og de foresatte må gjøres kjent med elevens kompetanse ut fra målene i faget, slik at de har et realistisk bilde av elevens ståsted sammenlignet med forventet kunnskapsnivå for elever på det aktuelle trinn. Dette er spesiels viktig for elever på de øverste trinnene, slik at ingen elever får negative overraskelser angående egne ferdigheter etter overgangen til ungdomsskolen. Kvalitetsaspektet 3-2 sier avslutningsvis at vurderingen i faget skal bidra til at opplæringen i faget bedres. Skolen skal på bakgrunn av dette følge opp vurderingene av større kartleggingsprøver slik at klassens/gruppens kompetanse vurderes opp mot nasjonale eller kommunale standere. Dette gjøres for å kvalitetssikre opplæringen slik at elevene får best mulig undervisningen. Vurderingsgrunnlag og kriterier Presise faglige kompetansemål Grunnlaget for vurderingen, er fagets samlete kompetansemål (vurderingsforskriftenes 3-3), som i Midtun skoles fagplaner er knekket ned til presise mål for opplæringen i hvert enkelt fag og på hvert enkelt trinn. Disse målene gjøres kjent for elevene og de foresatte 7

8 og skal ligge til grunn for vurderingen. For de yngste elevene vil det velges ut bare enkelte av målene som elevene gjøres kjent med (hovedsakelig i basisfagene). Kjente kriterier På Midtun skole ønsker vi å jobbe med få og enkle kriterier som elevene og lærerne er kjent med. På denne måten vil kriteriene få mening for brukerne og være et hjelpemiddel i læringsarbeidet. Hvor det lar seg gjøre brukes følgende tre kriterier for måloppnåelse: Lav grad av måloppnåelse Eleven skal kunne gjengi eller gjenkjenne fagstoff og benytte dette i konkrete oppgaver. Middels grad av måloppnåelse Eleven skal kunne se enkle sammenhenger av innlært stoff og anvende dette i sammensatte oppgaver. Høy grad av måloppnåelse Eleven skal kunne reflektere og drøfte fagstoff, sette det inn i en større sammenheng og formidle dette på en strukturert måte. Dokumentasjon 3-3 sier avslutningsvis at læreren skal så langt rå er, skaffe seg tilstreklig grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven, slik at retten eleven har til vurdering blir oppfylt. Dette grunnlaget vil delvis bestå av observasjoner av elevens ferdigheter i muntlig sammenheng, men skal også bestå av et varierende antall skriftlige eller digitale tester. Kravet til elevenes muntlige deltakelse presiseres i forskriftenes 3-3 hvor det står at eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringen slik at læreren får grunnlag for å vurdere elevens kompetanse i faget. Kompetansemål i samfunnsfag trinn Utforskaren: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking * Gjennomføre en spørreundersøkelse om et samfunnsfaglig spørsmål knyttet til 8

9 Gallup. diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta - Diskutere demokrati og respekt for ulike meninger. - Lære begrepene: å bestemme, demokrati, enig, uenig, å snakke sammen. - Lære å skille mellom meninger og fakta. Er alltid ens meninger fakta? lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt - FN-dagen - FN-dagen - Lese tekster om mennesker som lever under ulike vilkår. - FN-dagen - drøft hvorfor mennesker som lever under ulike vilkår tenker, handler og opplever hendelser ulikt - FN-dagen plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidslinje og kart *Lage en tidslinje over ditt eget liv, samtid. *Plassere de tre siste generasjonene på *plassere et historisk hendelsesforløp (bronsealder) inn på tidslinje og kart. 9

10 tidslinjen. gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram - undersøke hvilke næringer som er vanligst på hjemstedet - forklare begrepet gallup - forklare hva en meningsmåling er * gjennomføre en spørreundersøkelse og ut fra det, lage et søylediagram *tolke resultater av en meningsmåling finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk - Følge enkle regler for personvern når en bruker internett Finne samfunnsfaglig informasjon ved søk på internett. bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett *Bruke powerpoint eller photostory for å presentere et samfunnsfaglig arbeid f. eks: en reise. 10

11 skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder -Skriv en samfunnsfaglig tekst, f.eks om en reise. - Bruk relevante faglige begrep. - Hent informasjon fra ulike kilder som internett, bibliotek og nærmiljø. Historie: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Bruke omgrepa fortid, notid, framtid om seg sjølv og familien sin. - Forklare og gi eksempler på sammenhengen mellom ulike generasjoner - trekke sammenligninger mellom hverdagslivet før og nå - Forklare og gi eksempler på at gjenstander kan være historisk kilder samtale om korleis steinalderfolk levde som jegerar og samlarar og fantasere om dei første menneska som kom til landet etter istida 11

12 beskrive sentrale trekk ved samisk kultur og levemåte fram til kristninga av samane - forklare hva urbefolkning er og gjengi navnet på noen urbefolkninger - gjengi sentrale trekk ved samenes kultur, levekår og historie - fortelle om samene, urfolket i Norge *kjenne igjen det samiske flagget og samiske folkedrakter - beskrive duodji, samenes tradisjonelle brukskunst - forklare hvor viktig duodji er for samenes kultur beskrive hovudtrekk ved bronsealderen og jernalderen og gjere greie for korleis jordbruket forandra levemåten i Noreg og Norden. - fortelle om livet i - fortelle om livet i bronsealderen og hvilke jernalderen og hvilke innvikning bruk av bronse hadde på bla. jordbruket innvikning bruk av jern hadde på utviklingen * plassere - fortelle hvordan jern fremstilles bronsealderen på en - fortelle om tidslinje bygdeborg *plassere jernalderen på en tidslinje samtale om kvifor og korleis ein feirar 17. mai og 6. februar, og fortelje om nasjonaldagane i nokre andre land - fortelle når og hvorfor Norge har nasjonaldag og hvordan den feires - fortelle om samenes nasjonaldag, 6. februar - vite at alle andre land har nasjonaldag - lære om nasjonaldagene til elever med utenlands opprinnelse som er tilknyttet trinnet 12

13 finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar sidan og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller har endra seg - se sammenhengen mellom generasjonene og gi eksempler på likheter og ulikheter - gi eksempler på teknologisk utvikling de siste 50 årene - gi eksempler på hvordan hverdagslivet kunne være da deres besteforeldre var små - Fortelle hvordan samfunnet har forandret seg etter internetts fremtreden kjenne att historiske spor i sitt eige lokalmiljø og undersøkje lokale samlingar og minnesmerke - fortelle noe om lokalmiljøet sitt ved hjelp av historiske funn eller spor - fortelle noe om Bergens historie ved hjelp av historiske funn eller spor (bl.a. etter besøk på Barnas Hus/ bydetektivene) - fortelle hva et museum er 13

14 Geografi: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: plassere heimstaden, heimkommunen og heimfylket på kart - gjengi hovedprinsippene for bruk av kart og forklare enkle kartsymbol - finne igjen Norge på verdenskartet *lage kart over klasserom, skoleplass og lignende. - fortelle at Norge er delt inn i 5 landsdeler - fortelle navn på sin egen landdel - finne igjen Nesttun, Bergen, Hordaland og Vestlandet på et kart. - vite at landet deles inn i fylker og kommuner - fortelle navnet på Bergen som kommune og Hordaland - fortelle litt om hvordan en kommune styres - gi eksempler på noen kommunale ansvarsområdet setje namn på og plassere landa i Norden, verdshava og verdsdelane og finne geografiske nemningar på kart - vite at det er ulike verdensdeler og verdenshav - forklare hva et hav er og kunne navnene på de tre verdenshavene - gjengi navnene på verdensdelene og plassere dem på kartet - gjengi navnet på enkelte land i de forskjellige verdensdelene og finne dem igjen på kartet 14

15 beskrive landskapsformer og bruke geografiske nemningar i utforsking av landskapet nær skole og heim - orientere seg i eget nærmiljø - være trygg på egen skolevei - fortelle om grunnleggende landskapsformer i nærmiljøet - forklare hva en isbre er - ha respekt for breer - forklare hva en elv, en innsjø, og en fjord er og kunne navnet på de største fortelje om viktige landskap og landskapsformer i Noreg og nokre andre land - bruke bilder og kart for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge - bruke bilder for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge og noen andre land. - bruke bilder og kart for å fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge og noen andre land. Finn ulike egenskapene ved disse landene. - fortelle om viktige landskap og landskapsformer i Norge ved hjelp selvvalgte kilder samtale om stader, folk og språk og planleggje og presentere ei reise - forklare hva kollektive fremkomstmidler er og hva det vil si å reise kollektivt - gjengi navn på noen land med tilknytning til elever på trinnet - snakke om de språk som er representerte blant elevene på trinnet * vite at globusen er en modell av jorden * knytte egne reiseerfaringer til globusen og kart - forklare at det norske språket har forskjellige dialekter - vite hva vi mener med kroppsspråk - fortelle hvor det snakkes engelsk, spansk og kinesisk * finne turopplysninger og billettpriser ved hjelp av internett 15

16 peike ut og orientere seg etter himmelretningar og gjere greie for kvifor det er tidsskilnader - vite at det er ulike * forklare at det er himmelretninger forskjellig tid i ulike land og at verden er delt inn i tidssoner samanlikne liv og virke i Noreg og i nokre andre land * sammenligne liv og yrker i Norge og enkelte andre land, som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen * sammenligne dagliglivet i Norge og enkelte andre land, som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen - gi eksempler på at næringslivet i Norge er knyttet til næringslivet i andre land * sammenligne næringslivet i Norge og enkelte andre land, som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen - fortelle om våre viktigste råvarer og at Norge eksporterer disse til mange land - forklare sammenhengene mellom råvarer og bearbeidede varer - kjenne til en råvareprodusent * fortelle om råvareproduksjon i andre land som for eksempel hjelpeprosjektlandet under Vårdagen 16

17 Samfunnskunnskap: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: samtale om variasjonar i familieformer og om relasjonar og oppgåver i familien * forstå og bruke begrepene vi trenger for å beskrive familiemedlemmene våre - gi eksempler på hvordan familier i Norge kan være både like og forskjellige fra familier i andre land - diskutere oppgaver, ansvar, plikter og rettigheter i familien gje døme på rettar barn har, og ulike forventningar jenter og gutar møter i kvardagen, og samtale om korleis forventningane kan opplevast - gi eksempler på ulike forventninger til gutter og jenter - Knytte barns rettigheter opp mot FN dagen. - drøfte hvordan ulike forventninger til gutter og jenter kan oppleves undersøkje pengebruken til jenter og gutar og samtale om forhold som påverkar forbruk - forklare hva vi mener med lommepenger * beskrive pengeforbruket til jenter og gutter - samtale om hva som påvirker forbruk - vurdere våre holdninger til dem som velger annerledes enn oss 17

18 samtale om tema knytte til seksualitet, grensesetjing, vald og respekt lage ei oversikt over normer som regulerer forholdet mellom menneske, og forklare konsekvensar ved å bryte normene - være trygg på egen skolevei - gjengi og bruke de mest grunnleggende trafikkreglene - identifisere sin egen plass i trafikkbildet - forklare nødvendigheten av å ha regler i samfunnet - drøfte hvilke konsekvenser det kan få når en bryter regler utforme og praktisere reglar for samspel med andre og delta i demokratiske avgjersler i skolesamfunnet - gi eksempler på plikter på skolen - argumentere for et syn og tolerere andres meninger - innse at alle har den samme rett til medbestemmelse - enkle strategier for å avgjøre uenigheter på fredelig og demokratisk vis - vite at i demokratisk sammenheng teller alle stemmer like mye * forklare hva det vil si at et forslag får flertall 18

19 drøfte oppfatningar av rettferd og likeverd - kjenne seg igjen i hverdagslige situasjoner ved fordelingen av goder og byrder - gi eksempler på plikter i hjemmet - forklare grunnleggende elementer ved begrepene rettferdighet og likeverd Kompetansemål etter 7.årssteget Utforskaren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere eit samfunnsfagleg spørsmål, foreslå moglege forklaringar og belyse spørsmålet gjennom ei undersøking Intervju-undersøkelse: Hva betyr det for deg å leve i et demokrati? Intervju elever og voksne om dette temaet. Gjør en undersøkelse og presentasjon om god folkeskikk. Lag en miljøundersøkelse om transportvaner eller forbruksvaner. diskutere samfunnsfaglege tema med respekt for andre sitt syn, bruke relevante fagomgrep og skilje mellom meiningar og fakta -Elevene skal bli bevisstgjort egen og andres rolle i det sosiale samspillet, slik at de blir i stand til å takle forventningene i hverdagen. -samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute 19

20 lese tekstar om menneske som lever under ulike vilkår, og drøfte kvifor dei tenkjer, handlar og opplever hendingar ulikt - lage fortellinger med utgangpunkt i forskjellig levevis for rike og fattige, menn og kvinner i middelalderen, og hvordan leveviset påvirker handlingene deres. - lage fortellinger med utgangpunkt i for eksempel forskjellig levevis for rike og fattige, menn og kvinner i middelalderen, og hvordan leveviset påvirker handlingene deres. plassere ei hendingsrekkje i historie og samtid på tidsline og kart - forklare begrepet periode og plassere elvekulturene i Egypt og Mesopotamia, Hellas i antikken og det gamle Romerriket på en tidslinje *- plassere vikingtiden og middelalderen på tidslinjen -* plassere dansketiden på tidslinjen gjennomføre og presentere undersøkingar som krev teljing og rekning, ved å bruke informasjon frå tabellar og diagram *Se på grafer som viser temperatur i de ulike landsdelene. Hvilket sted har de høyeste temperaturene? Lag deretter stolpediagram av informasjonen. *- gjøre egne undersøkelser ut fra valgt tema -presentere resultatene fra undersøkelsen for andre *- gjøre egne undersøkelser ut fra valgt tema -presentere resultatene fra undersøkelsen for andre finne og trekkje ut samfunnsfagleg informasjon ved søk i digitale kjelder, vurdere funna og følgje reglar for nettvett og nettetikk - forklare hva en historisk kilde er og gi eksempler på hva som kan være historiske - forklare hva ulike kilder kan fortelle om livet i det gamle Hellas - vite hva du vil se etter når du vurderer nettet som kilde til kunnskap 20

21 - Jobbe på Midgard sitt nettsted, der det blant annet finnes kurs i nettvett kilder - gi eksempler på hvordan forskerne bruker kilder til å finne noe om fortiden - vite hva vi må være oppmerksomme på når vi bruker en historisk kilde - kjenne til viktige kilder fra tiden under dansketiden bruke digitale verktøy til å presentere samfunnsfagleg arbeid og følgje reglar for personvern og opphavsrett -elevene skal gi eksempler på hvordan forskere bruker kilder til å finne ut noe om fortiden -kunne planlegge og presentere reiser ved å bruke digitale verktøy. -elevene skal kunne fortelle om positive og negative sider ved bruk av Internett. -lære seg viktige nettvettsregler som alle bør følge skrive samfunnsfagleg tekst ved å bruke relevante fagomgrep og fleire kjelder - fortelle om hva ulike kilder kan fortelle om livet i det gamle Hellas -vite hva du skal se etter når du vurderer nettet som kilde til kunnskap -kjenne til regler for personvern 21

22 Historie: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gjere greie for korleis dei nordiske statane og Russland trekte grensene på Nordkalotten mellom seg fram til første halvdelen av 1800-talet, og korleis dette påverka kulturen og levekåra til samane og forholdet samane hadde til statane. -fortelle om hvor og hvordan - fortelle om samenes levevis - fortelle om samene i samene lever i Norge i dag. i middelalderen dansketiden fortelje om hovudtrekk ved samfunnsutviklinga i Noreg frå vikingtida til slutten av dansketida, og gjere nærare greie for eit sentralt tema i denne perioden *- tidfeste når det var vikingtid i Norge - gi eksempler på hvordan folk levde, og hvordan samfunnet ble styrt i vikingtiden - fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring - fortelle om når middelalderen begynte og sluttet - gi eksempler på hvordan folk levde i middelalderen - fortelle om hvordan Norge ble styrt i middelalderen - forklare hva svartedauden er, og på hvilke måter den rammet i Norge - fortelle kort om årsakene til at Norge kom under dansk styre og hva det vil si - fortelle om dagligliv, handel og nye næringer i dansketiden gjere greie for nasjonale minoritetar som finst i Noreg, og beskrive hovudtrekk ved rettane, historia og levekåra til dei nasjonale minoritetane. -fortelle om hvor og hvordan samene lever i Norge i dag -plassere de samiske områdene på kartet - gjøre greie for hvilke nasjonale minoriteter som finnes i Norge, og beskrive hovedtrekkeene ved historien og levekårene til minoritetene 22

23 beskrive utviklinga i levevilkåra for kvinner og menn og fremveksten av likestilling i Noreg -Beskrive ulike roller vi kan ha, og hva som forventes av oss i de ulike rollene plassere tidlege elvekulturar på kart og tidsline og presentere sentrale trekk ved dei - lage en presentasjon av livet i det gamle Egypt og Mesopotamia ved hjelp av digitale verktøy finne informasjon om greske og romerske samfunn i antikken og finne døme på korleis kulturen deira har påverka vår eiga tid - undersøke greske og romerske samfunn i antikken og finne eksempler på hvordan kulturen deres har påverka vår egen kultur gjere greie for sentrale trekk ved tidsepokane mellomalder, renessanse og opplysningstid i Europa, og diskutere grunnar til denne tidsinndelinga - fortelle om hvordan livet var på landet og i byene i middelalderen - gi eksempler på forskjellig levevis for rike og fattige, menn og kvinner - beskrive hvordan samfunnet var organisert i middelalderen - gi eksempler på hvordan Europa ble påvirket av arabisk kultur - forklar hva som kjennetegner renessansen i Europa - gi eksempler på viktige tanker og oppdagelser på denne tiden, og hvorfor disse skapte uro i Europa - gi eksempler på hva filosofene diskuterte i opplysningstiden 23

24 framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast Geografi: -fortelle om vikingenes kontakt med andre deler av Europa gjennom vikingferder, handelsreiser og utvandring. - bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europeerne gjorde, skildre kulturmøte og samtale om hvordan de ulike kulturene opplevde møtet - fortelle om hva de store oppdagelse reisene førte til for kulturen og for menneskene som europeerne møtte og formidle dette gjennom fortellinger med ulikt ståsted Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: bruke atlas, hente ut informasjon frå papirbaserte temakart og digitale karttenester og plassere nabokommunane, fylka i Noreg, dei tradisjonelle samiske områda og dei største landa i verda på kart -plassere land, havområder, fjell, byer og elver på kart -sammenligne og vise likheter og ulikheter mellom landene i Norden. - gi eksempler på hvordan mennesker utnytter naturen omkring oss - forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis -plassere de samiske områdene på kartet - forklare hvordan mennesker tilpasser seg ulik natur registerere og tolke spor etter istida på heimstaden og forklare kva istida hadde å seie for danning av landskap og heile landet -elevene skal kunne gi eksempler på hvordan istiden har vært med på å forme landet -kunne beskrive de ulike landskapstypene vi har i Norge 24

25 Lese og bruke papirbaserte og digitale kart og lokalisere geografiske hovudtrekk i sitt eige fylke, nabofylka, dei samiske busetjingsområda, Noreg, Europa og andre verdsdelar 5.trinn 6.trinn 7.trinn - plassere de viktigste landene, havområdene, byene, elvene og fjellene i Europa på kartet - beskrive landskap og klima og hvordan det påvirker livet deres *- lese og finne fram på ulike typer kart - finn fram i et atlas - bruke målestokk på kart - plassere landsdelene, fylkene og de samiske områdene og de viktigste byene, elevene og fjordene på kartet - beskrive natur og klima i de ulike landsdelene - gi eksempler på hvor folk bor og hva de arbeider med - plassere de viktigste landene, havområdene, byene, elvene og fjellene i verden utenfor Europa på kartet - beskrive sammenhengen mellom klima og landskapstyper forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis - gi eksempler på hvordan mennesker utnytter naturen omkring oss - forklare sammenhengen mellom naturressurser, næringer, bosetning og levevis - forklare hvordan mennesker tilpasser seg ulik natur samanlikne og påvise likskapar og skilnader mellom land i Europa og land i andre verdsdelar -Gi eksempler på hvordan folk lever, og hvordan landskap og klima påvirker livene deres. - vise likeheter og ulikheter i landskap, klima og levevis i de ulike verdensdelene - sammenligne ulikheter mellom Europa og andre verdensdeler 25

26 beskrive korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast - gi eksempler på hvordan produksjon og forbruk kan øydelegge økosystem og forurense jord, vatn og luft, og drøfte hvordan dette kan forhindres og repareres - forklare hvordan produksjon og forbruk kan øydelegge økosystem og forurense jord, vann og luft, og drøfte hvordan dette kan forhindres og repareres forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda - gi eksempler på hvordan Norge gjør seg nytte av varer fra andre deler av verden registrere flyktningstraumar, forklare kvifor somme rømmer frå heimlandet sitt, og drøfte korleis det kan vere å kome til eit framandt land som flyktning - forklare hvorfor noen må flykte fra hjemlandet sitt - samtale med andre om hvordan det kan være å komme som flyktning til et fremmed land Samfunnskunnskap: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: gje døme på og diskutere korleis kommersiell medverknad frå ulike medium kan verke inn på forbruksvanar og peronleg økonomi - identifisere reklame og gjenkjenne virkemidler reklamen bruker for å skape behov hos forbrukerene - fortelle om positive og negative sider ved bruk av internett 26

27 samtale om kjærleik og respekt, variasjon i seksuell orientering og samliv og familie og diskutere konsekvensar av manglande respekt for ulikskap - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute - gi eksempler på ulike måter å leve sammen -forklare hva det vil si å være heterofil og homofil beskrive roller i sin eigen kvardag og undersøkje og samtale om forventningar som knyter seg til desse rollene - forklare hva det vil si at vi har ulike roller - beskrive ulike roller vi kan ha - forklare hva som forventes av oss i de ulike rollene - samtale om hva som påvirker oss til å bli den vi er, hjemme og ute gje døme på korleis kjønnsrollar og seksualitet blir framstilt i ulike medium og diskutere dei ulike forventningane det kan skape - elevene skal reflektere over - gi kjønnsrollene i samfunnet vårt, og sette spørsmålstegn ved «myter og sannheter». De skal kunne se at kjønnsrollene er gjenstander for endringer, og at dette er knyttet til endringer i samfunnet for øvrig. drøfte spørsmål omkring og konsekvensar av bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel - kjenne til lover og regler knyttet til tobakk, alkohol og narkotika - drøfte hva bruk og misbruk av rus kan bety for deg selv eller andre 27

28 gjere greie for kva eit samfunn er, og reflektere over kvifor menneske søkjer saman i samfunn - beskrive hva et samfunn er - forklare hvorfor mennesker søker sammen i samfunn - gi eksempler på skrevne og uskrevne regler i samfunnet gjere greie for dei viktigaste maktinstutisjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati -elevene skal kunne fortelle om viktige institusjoner, lover og regler i et samfunn - forklare hva demokrati og ytringsfrihet er - gjengi hovedtrekkene i organiseringen av storting og regjering - forklare hvordan rettsvesenet fungerer - beskrive forskjeller mellom å leve i et demokrati og i et diktatur gjere greie for kva eit politisk parti er, og diskutere nokre sentrale motsetnader mellom dei politiske partia i Noreg - gjere greie for kva moglegheiter, pliktar og rettar barn og unge har til medverknad 28

29 gje døme på ulike kulturelle symbol og gjere greie for kva vi meiner med omgrepa identitet og kultur -elevene skal lære at alle samfunn har sine regler for oppførsel. De skal gjøre seg kjent med, reflektere over og kunne gi eksempler på skrevne og uskrevne regler som gjelder i ulike sammenhenger. - diskutere hva vi mener med identitet og kultur, kjenne igjen kulturelle symboler og lage en visuell presentasjon av dem. -sette søkelys på flyktningers behov for identitet gjere greie for hovudtrekk ved samiske samfunn i dag - gjøre greie for sametingets funksjon som rådgivende organ og som kulturbærer for det samiske folket -elevene skal kunne beskrive hva som er det tradisjonelle samiske bosettingsområdet, de skal gjøre seg kjent med noen hovedtrekk i det samiske språket og kunne fortelle hva det vil si at samene er et urfolk. -kjenne til nasjonale minoriteter og vite hva en nasjonal minoritet er presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte framlegg til løysing - gjøre greie for en aktuell nasjonal konflikt og drøft mulige løsninger (ART) - gjøre greie for en aktuell lokal konflikt og drøft mulige løsninger (ART) - gjøre greie for en aktuell internasjonal konflikt og drøft mulige løsninger (ART) diskutere formålet med FN og anna internasjonalt samarbeid, også urfolkssamarbeid og gje døme på den rolla Noreg har i samarbeidet - gjengi en rekke av FNs undergrupper og gruppenes målsetninger - fortelle om historien bak opprettelsen av FN - gi noen eksempler på FNs oppgaver - fortell om arbeidet som FN og andre internasjonale organisasjoner gjør for å hjelpe flyktninger - gi eksempler på internasjonalt urfolksamarbeid 29