Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene?

Transkript

1 Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

2 Bakgrunn/utgangspunkt Arbeidet med Kunnskapsløftet: hvordan innordne grunnleggende ferdigheter i fagene og fagenes kompetansemål? Nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter: både populasjonsprøver (lesing, regning) og utvalgsprøver (skriving) Etableringen av og mandatet til nasjonale sentra for de ulike grunnleggende ferdighetene: skrivesenter, lesesenter, matematikksenter + nynorsk i opplæringa Framhevingen av grunnleggende ferdigheter av ulike statsråder: Øystein Djupedal En politikk for Kunnskaps-Norge, Kristin Halvorsen Tale til Utdanningsforbundets landsmøte, Evalueringer av hvordan grunnleggende ferdigheter forstås av og tas i bruk i skolen ved NIFU/Step, ILS/UiO (ennå ikke publisert) Omfattende etter- og videreutdanningsarbeid i grunnleggende ferdigheter Utviklingen av læremidler i grunnleggende ferdigheter 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 Kunnskapsløftet - konstituerende trekk Innføringen av grunnleggende ferdighet i fag og på tvers av fag: Kunnskapsløftet er en literacyreform - hva er/innebærer det? DeSeCo som internasjonal premissgiver Ansvarliggjøring som grunnleggende ideologi i Kunnskapsløftet PISA, IEA som overnasjonal forståelsesramme av noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver/nasjonale utvalgsprøver I noen men ikke alle grunnleggende ferdigheter Vurdering av grunnleggende ferdighetene som en integrert del av læreplanene Formell vurdering av grunnleggende ferdigheter som en del av læringsforståelsen Innføring av graderingsskalaer ( karakterer ) fra og med 5. trinn 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 Konsekvenser for arbeidet i skolen Det må utvikles en dypere forståelse av og innsikt i hva de grunnleggende ferdighetene er, hvordan det skal arbeides med dem og hvordan kan grunnleggende ferdigheter vurderes, blant dem som underviser i grunnleggende ferdigheter Vurdering av grunnleggende ferdigheter har blitt et ansvar for alle lærere uansett fag Kravene til kvaliteten i vurderingene har blitt skjerpet, både som uformell og formell vurdering 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 Utfordringer i arbeidet med nasjonale prøver Faglige: hvordan utvikle læringsstøttende prøver som er basert på kvalitetsikret forskning? Politisk: hvordan forholde seg politikernes forventninger om målbare resultater av økonomiske overføringer til skolen? Embetsverk (departement/direktorat): hvordan forholde seg til embetsverkets (politisk legitimerte) føringer? Lærere og skoleledelse: hvordan bli oppfattet troverdig og nyttig for arbeidet med å legge til rette for bedre læring og bedre læringskultur og læringsresultater i skolen? 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 Grunnlagsforståelse av de grunnleggende ferdighetene Hvordan skal de ulike grunnleggende ferdighetene forstås, gis mening? Hva er en ferdighet i forhold til kompetanse, dannelse osv? I hvilken grad forstår andre enn forskere denne grunnlagsforståelsen? Hvordan kan lærere får tak i denne grunnlagsforståelsen? 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 Forståelsen av skriving i læreplaner og nasjonale prøver Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner fra alle fag i skolen er reflektert inn i skrivekompetansebegrepet Tekster er multimodale Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks kompetanse: Noen G-faktor finnes ikke Skrivekompetansehjulet fanger kompleksiteten 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 Faglige utfordringer i arbeidet med nasjonale skriveprøver Utvikle skriveoppgaver som dekker delkompetansene i skriveforståelsen: sentralt gitt prøve + elevens tekstsamling Utvikle skriveoppgaver som fanger opp de ulike forventningsnivåene for skrivekompetanse lærere har utviklet/skal ha utviklet Få tak i/artikulere forventningsnivåene på ulike klassetrinn: såkalte trinnmål Utvikle en graderingsmodell for trinnmålene Utvikle bedømmere som er innforstått med vurderingsmodellen: pilotering, veiledninger, modelltekster 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 Kilde Korrelasjon Tekstkategori Vurderergruppe Westman Yrkesskribenter Yrkesskribenter Diderich, French, Carlton.31 Elevtekster Personer med variert bakgrunn Berge Eksamen vg.skole, norsk skole Utvalgt gruppe lærere Larsson 1984, Eneskär Klassetrinn 4-11 Lærere KAL trinn i norsk skole Utvalgt gruppe lærere IEA Mønstertekster Skolerte bedømmere 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 4. trinn 7. trinn Korrelasjon.31 (fagtekst).45 (fortelling).49 (fagtekst).54 (fortelling) Delferdighet med lavest korrelasjon Grafisk utforming (begge oppgaver) Grafisk utforming (begge oppgaver) Delferdighet med høyest korrelasjon Komposisjon (fagtekst) Innhold (fortelling) Innhold (fagtekst) Tegnsetting (fortelling) 11 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

12 Kvaliteten på norsk skrivevurdering i nasjonale prøver i skriving (1) Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser altså at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. 12 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 Kvaliteten på norsk skrivevurdering i nasjonale prøver i skriving (2) For gjennomføringen av Kunnskapsløftets intensjoner om å etablere skriving som en grunnleggende ferdighet, er denne vilkårligheten en åpenbar grunnutfordring. Ekspertgruppen mener det er grunn til å være svært tydelig på dette punktet: Dersom ikke lærernes tolkningsfellesskap når det gjelder skriving og skrivevurdering styrkes, vil det ikke være mulig å gjennomføre Kunnskapsløftet i tråd med intensjonene. Fra Berge, Evensen,Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 Hvordan styrke vurderingskvaliteten til lærerne? Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivemåter som mulig Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering må være et kollektivt ansvar Det utvikles tolkningsfellesskap blant dem som skal vurdere - vurdering må alltid drøftes og diskuteres åpent og uten fordommer Lærere må kjenne til forutsetningene for formelle/kvalitetsrangerte vurderinger Elevene gjøres kjent med kriteriene de vurderes etter - inkluderes i tolkningsfellesskapet 14 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 Hva er utfordringene på skolene? Utvikle lærergrupper med spesielt ansvar for å skaffe oversikt over/systematisere kunnskap om grunnleggende ferdigheter, opplæring av grunnleggende ferdigheter og vurdering av grunnleggende ferdigheter uavhengig av fag og i fag Utvikle felles strategier for de grunnleggende ferdighetene på den enkelte skole Etablere elevens tekstsamling: utvikle en sammensatt og rikholdig opplæring som dekker ulike aktiviteter (med ulike) kompetanser og -handlinger tverrfaglig og faglig 15 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 Utfordringer for lærerutdanningen (1) Alle som skal undervise i norsk skole må ha inngående kjennskap til: Hva grunnleggende ferdigheter er/forstås som i læreplaner, prøver og læremidler Hvordan det konkret kan undervises i, legges til rette for og skapes utfordringer i undervisningen slik at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter Hvordan grunnleggende ferdigheter kan vurderes som forløp og som produkt, formelt og uformelt 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 Utfordringer for lærerutdanningen (2) Alle som skal undervise i lærerutdanningen i grunnleggende ferdigheter må ha inngående kjennskap til: Hva grunnleggende ferdigheter er/forstås i læreplaner og prøver og læremidler Hvordan det konkret kan undervises i, legges til rette for og skapes utfordringer i undervisningen slik at elevene utvikler grunnleggende ferdigheter Hvordan grunnleggende ferdigheter kan vurderes som forløp og som produkt, formelt og uformelt 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 Utfordringer for lærerutdanningen (3) De med ansvaret for grunnleggende ferdigheter i lærerutdanningen bør (helst) ha: Erfaringer med undervisning i grunnleggende ferdigheter Ha forskningsinnsikt i (evt. forskningserfaring fra) feltet grunnleggende ferdigheter Generelt er det et stort behov for undervisere i lærerutdanningen med undervisningserfaring med og forskningsinnsikt i grunnleggende ferdigheter: De nasjonale sentraene har som oppgave å utvikle forskere med spesialkompetanse i grunnleggende ferdigheter 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 Kommentarer til utkastet til faget Pedagogikk og elevkunnskap, versjon 5, Jf. brev til statsråd Aasland fra Lesesenteret, Skrivesenteret, Matematikksenteret, Nynorsksenteret, Grunnleggjande ferdigheiter i ny lærerutdanning og andre reaksjoner: Grunnleggende ferdigheter må i ikke bare omtales i enkeltfagene, men løftes fram som overgripende premiss for all læring - det er et hovedgrep i Kunnskapsløftet, og det eneste stedet dette kan skje i de nye grunnskoleutdanningene, er i PEL-faget I utkastet til PEL-faget er grunnleggende ferdigheter svært overflatisk behandlet, og da kun i studiets første semester, dessuten er de plassert på det absolutt minst konstruktive sted i studieforløpet Grunnleggende ferdigheter i PEL-faget har en uklar og lite tillitvekkende faglig forankring PEL-faget må få en ulik uforming for 1-7-løpet (GLSM forsvinner uten at samarbeidserfaringene er ivaretatt ) og 5-10-løpet (der norsk og matematikk ikke er obligatorisk, premissleverandørene er fraværende, PEL vil få hovedansvaret) 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 Polemiske spørsmål til fagplangruppa Innebærer usynliggjøringen av de grunnleggende ferdighetene i forslagene til den nye lærerutdanningen at de som setter premissene for å utvikle lærerutdanningen har en for grunn forståelse av arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i skolen og hva grunnleggende ferdigheter innebærer? Innebærer usynliggjøringen av de grunnleggende ferdighetene i forslagene til den nye lærerutdanningen en implisitt profesjonskamp? Innebærer usynliggjøringen av de grunnleggende ferdighetene i forslagene til den nye lærerutdanningen en omkamp eller motstand mot de konstituerende dimensjonene i Kunnskapsløftet? 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)