Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN. Kunnskapsløftet 2006. Bakgrunnen. Hvorfor grunnleggende ferdigheter? 30.11."

Transkript

1 Følgegruppen GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER ARBEIDET TIL FØLGEGRUPPEN Eva Maagerø NOLES-SAMLING, GARDERMOEN Oppnevnt av Kunnskapsdepartementet i januar 2010 Fem år Sekretariatet er lagt til Universitetet i Stavanger Oppdraget er tredelt: - Samle, analysere og gjøre kjent data om reformen - Gi råd til departementet og eventuelt foreslå justeringer - Gi råd til institusjonene i reformarbeidet Kunnskapsløftet 2006 Åtte medlemmer: Elaine Munthe, professor, Universitetet i Stavanger (leder) Jan Idar Solbakken, dekan, Samisk høgskole Helga Hjetland, tidl. leder av Utdanningsforbundet Bent Cato Hustad, forsker, Høgskolen i Bodø Tore Isaksen, utdanningsdirektør, Drammen Hanna Marit Jahr, tidl. ekspedisjonssjef, Oslo Eva Maagerø, dosent, Høgskolen i Vestfold Jens Rasmussen, professor, Århus (medlem av dansk følgegruppe) Tobias Werler, professor, Høgskolen i Volda Fem grunnleggende ferdigheter: Muntlige ferdigheter Å kunne skrive Å kunne lese Å kunne regne Digitale ferdigheter Dessuten: I hele utdanningsløpet I alle fag En literacy-reform (blant annet Berge 2005) Hvorfor grunnleggende ferdigheter? Nødvendige kompetanser på alle samfunnets arenaer Demokrati og deltakelse Utjevning av sosiale forskjeller i samfunnet «Den aller største forbedringa med den nye læreplanen, er integreringa av de grunnleggende ferdighetene i fagplanene ( ) disse ferdighetene er den basis hver og én av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid» Øystein Djupedal 2006 Bakgrunnen OECDs arbeid med å bestemme grunnleggende kompetanser for det etterindustrielle samfunnet Dessuten OECDs vurdering av disse kompetansene gjennom PISA Alle mennesker om de er barn eller voksne må få anledning til å utvikle noen grunnleggende kompetanser som er nødvendige for å kunne delta i samfunnets institusjoner og tilegne seg kunnskap gjennom studier eller på en arbeidsplass. 1

2 Grunnleggende ferdigheter i alle fag Hvordan har det gått? Å lære et fag er å lære fagets språk Alle fag har sine tekstkulturer tekster som er gjenkjennelige og gyldige innenfor denne tekstkulturen Tekstene er sammensatte (multimodale) Tekstene realiseres i ulike medier og påvirkes av disse mediene I alle fag vurderes elever gjennom tekster «Educational failure is linguistic failure» (Halliday) Målet må være at elever både kan lese og selv skape muntlige og skriftlige tekster i fagenes tekstkulturer i ulike medier Hva med regning? Skolene har bare i liten grad klart å integrere de grunnleggende ferdighetene Rektorer og skoleeiere har ikke fokusert sterkt nok på de grunnleggende ferdighetene Det er påfallende hvor lite det er arbeidet med muntlige ferdigheter I videregående opplæring har det nesten bare vært satset på digitale ferdigheter (Dale og Øzerk 2009, Hertzberg 2009) Grunnskolelærerutdanningene 2010 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn og for trinn (Kunnskapsdepartementet 2010): For trinn: Studentene har etter endt utdanning kunnskap om arbeid med grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i opplæringen av disse ferdighetene tilpasset elever på trinn For trinn: Studentene har kunnskap om arbeid med videreutvikling av grunnleggende ferdigheter (uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig, regne, bruke digitale verktøy) i og på tvers av fag, og kan tilrettelegge for progresjon i disse ferdighetene i opplæringen tilpasset elever på trinn. Også i Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen 1-7. trinn og trinn (Kunnskapsdepartementet 2010). Bare pedagogikk og elevkunnskap obligatorisk fag i GLU 5 10 Pedagogikk og elevkunnskap har fått et overordnet ansvar for de grunnleggende ferdighetene i GLU 5 10: Pedagogikk og elevkunnskap skal legge til rette for at studentene tilegner seg en teoretisk overbygning om grunnleggende ferdigheter, som forutsetning for arbeidet med disse i ulike fag (Nasjonale retningslinjer 2010) En utfordring? Følgegruppens undersøkelse Grunnleggende ferdigheter ble undersøkt på tre måter: 1. Dokumentanalyse: De generelle delene av programplanene for de to utdanningene ved alle institusjoner 2. Studentundersøkelsen desember 2010-januar 2011 (svarprosent 34,9%) 3. Møte med alle 20 lærerutdanningsinstitusjoner Programplanene: Grunnleggende ferdigheter er med i alle programplaner ved alle institusjoner Det vanligste: Det som står i forskriften, er tatt inn Allikevel ulik grad av oppmerksomhet: - Ved noen institusjoner bare nevnt - Noen institusjoner utdyper hva som menes med grunnleggende ferdigheter: - alle fag - progresjon 2

3 Studentundersøkelsen: Et ganske stort flertall har arbeidet noe med grunnleggende ferdigheter i det første semesteret, GLU 1-7 mer enn GLU 5-10 Ca. halvparten av GLU-studentene (begge utdanninger) har arbeidet lite med digitale ferdigheter Regning som grunnleggende ferdighet har blitt vektlagt i liten grad Studenter på GLU 5-10 sier at grunnleggende ferdigheter i liten grad er vektlagt i Pel-faget. Har arbeidet med grunnleggende ferdigheter foregått i andre fag? Og i hvilke? Møte med institusjonene: Arbeidet med grunnleggende ferdigheter i GLU 5-10 er en utfordring Organisering Kompetanse hos lærerutdannerne Dårlig tid på å få alt på plass til første opptak av GLU-studenter Rådet fra Følgegruppen mars 2011: «Arbeid med grunnleggende ferdigheter i alle fag må konkretiseres i planene, og institusjonene bør også vurdere behov for kompetanseutvikling blant de ansatte, spesielt innenfor IKT.» Følgegruppens undersøkelse Et av fokusområdene: Pel-faget 1. Dokumentstudier - Læringsutbytteformuleringer - Tematisk vektlegging - Pensum - Grunnleggende ferdigheter GLU 5-10 (ved 19 av 20 lærerutdanningsinstitusjoner) - Internasjonalisering - Vurderingsformer 2. Regionale møter - Hva framheves som nytt? - Samspill mellom Pel, praksis og fag Grunnleggende ferdigheter: 1. Dokumentanalyse - Kompetansemål i emneplaner i Pel 1 og 2, i noen tilfeller også Pel 3 og 4 - Semesterplaner - Pensum - Eksamensoppgaver og andre oppgaver 2. Regionale møter - Bestilt framlegg om grunnleggende ferdigheter og diskusjon i tilknytning til framlegget Dokumenter emneplaner for Pel 1 og 2, noen Pel 3 og 4: Grunnleggende ferdigheter er med som læringsutbytte i Pedagogikk og elevkunnskap ved alle institusjoner Variasjon i vektlegging det finnes institusjoner som bare har med ett kompetansemål og institusjoner som vektlegger grunnleggende ferdigheter i innledning og med mange kompetansemål Bare noen planer sier noe om teoretisk overbygning «Studenten kan redegjøre for teori om utvikling av de grunnleggende ferdighetene» 3

4 - «Faget skal legge til rette for at kandidaten tilegner seg en teoretisk overbygging knyttet til grunnleggende ferdigheter som del av et kompetansebegrep som omfatter det å handle selvstendig og det å kunne samhandle i sammensatte sosiale grupper. Videre skal Pedagogikk og elevkunnskap bidra til kandidatenes forståelse for hvordan de grunnleggende ferdighetene kan inngå som sentrale elementer i elevenes læring.» Læringsutbytteformuleringer overføres nokså direkte fra Nasjonale retningslinjer Noe variasjon i hvilke læringsutbytter om grunnleggende ferdigheter som er med. De vanligste under Kunnskap: - «Studenten har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles» (16 av 19 institusjoner) - «Studenten har kunnskaper om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring» (11 av 19 institusjoner) De vanligste under Ferdigheter: - «Studenten kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer» (14 av 19 institusjoner) - «Studenten kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter» (13 av 19 institusjoner) - «Studenten kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene» (10 av 19 institusjoner) Variasjon når i utdanningsløpet studentene møter arbeid med grunnleggende ferdigheter Variasjon om grunnleggende ferdigheter er et gjennomgående tema eller et tema bare i en emneplan I noen tilfelle ser grunnleggende ferdigheter ut til primært å være rettet mot begynneropplæring - «Studenten skal lede og legge til rette for leseutvikling og lesestrategier både i begynner- og den andre leseopplæring» - «Studenten har kunnskap om ulike forutsetninger for språk- og begrepsutvikling ved skolestart, som grunnlag for grunnleggende ferdigheter» - «Studenten har kunnskap om barnet som skolebegynner og barns språk- og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter» Semesterplaner (usikre data ulik detaljeringsgrad): I ni planer er ikke grunnleggende ferdigheter et eget tema I sju av planene tas grunnleggende ferdigheter opp i egne uker oftest i Pel 1 Varierer om alle de fem grunnleggende ferdighetene tas opp, eller bare en av dem Varierer også om perspektivet er tverrfaglig eller knyttet til fagene I noen tilfeller blir arbeid med grunnleggende ferdigheter knyttet til praksis Digitale ferdigheter nevnes ofte, men er det utvikling av studentenes ferdigheter eller som grunnleggende ferdighet for elevene? Hvor er regning som grunnleggende ferdighet? Pensum (usikre data av og til uspesifiserte kompendier): Nesten alle institusjoner har pensum om grunnleggende ferdigheter Stor variasjon i pensum om grunnleggende ferdigheter ofte ikke særlig omfangsrikt (men man kan tenke seg at mye kommer i fagene) Brukes mest: Hilde Traaviks innledningskapittel «grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige?» (13 sider) fra boka Hilde Traavik, Oddrun Hallås og Anne Ørvig (red.) (2009): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget Mange institusjoner har noe pensum i digitale ferdigheter 4

5 Eksamensoppgaver og oppgaver (usikre data hva har institusjonene sendt inn?): Ved noen institusjoner ser ikke grunnleggende ferdigheter ut til å ha vært tema verken til eksamen eller for oppgaver underveis Grunnleggende ferdigheter ser oftere ut til å være et tema for arbeidskrav enn et tema for eksamen - «Vis gjennom eksempler fra praksis og med bruk av relevant teori hva du forstår med grunnleggende ferdigheter» - Eksamensoppgave Pel 1: «Årsak til frafall i videregående skole er i stor grad å finne i ungdomsskolen eller enda tidligere. Altfor mange elever går ut av ungdomsskolen uten skikkelige ferdigheter i blant annet lesing og regning, og med svak motivasjon for videre skole ( ). Jeg vil ha en snuoperasjon i ungdomsskolen til en mer praktisk skole. Ikke med færre teorimål, men med arbeidsmåter som er mindre teoretiske enn i dag,» sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i et innlegg i Aftenposten før jul Hvordan kan du som kommende lærer anvende teorier om læring/utvikling, mestring og motivasjon når du skal legge til rette for en undervisning som styrker elevenes grunnleggende ferdigheter?» Regionsmøtene: Alle institusjoner ser ut til å ta grep for å arbeide med grunnleggende ferdigheter, men i ulik grad og på delvis ulike måter En klar forståelse av at grunnleggende ferdigheter er knyttet til alle fag Utfordrende å få til arbeidet med grunnleggende ferdigheter i alle fag Trenger mer kompetanse blant lærerutdannerne en klar og planlagt kompetanseheving Lærerutdannere må bli flinkere til å samarbeide om grunnleggende ferdigheter det er vanskelig å få til en felles forståelse og en felles strategi i en hektisk hverdag En klargjøring av arbeidsfordelingen mellom Pel og andre fag Arbeider ofte med en ferdighet av gangen Pensum for likt i GLU 1-7 og GLU 5-10 begynneropplæring er noe annet enn videre arbeid med grunnleggende ferdigheter Noen rektorer og skoleeiere undrer seg over at en ikke har kommet lenger med arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i lærerutdanningene Trenger mer forskningskompetanse har vært mer forskning på lesing som grunnleggende ferdighet enn de andre ferdighetene Hvor er regning? Grunnleggende ferdigheter i samarbeidet i regionene (SAKsamarbeidet samarbeid, ledelse og konsentrasjon) Noen av rådene fra Følgegruppen i mars 2012 Til institusjonene: «En bør i videreutviklingen av Pel-faget vektlegge å få fram særtrekkene i henholdsvis GLU 1-7 og GLU 5-10» «Ledelsen ved lærerutdanningsinstitusjonene bør vurdere kompetanseheving når det gjelder grunnleggende ferdigheter i alle fag» Til Kunnskapsdepartementet: «Det bør utarbeides en plan for revisjon av de nasjonale retningslinjene, og dermed også for Pelfaget. Den framtidige revisjonen må ha som mål å forsterke samsvar med kvalifikasjonsrammeverket og ytterligere differensiering mellom GLU 1-7 og 5-10» Oppsummering Grunnleggende ferdigheter er ikke glemt i de nye GLUutdanningene Allikevel forbedringspotensial: - Mer systematisk og planlagt arbeid med tydeligere mål - Klarere integrering i alle fag i lærerutdanningene - Avklaring av arbeidsfordelingen mellom Pel og de andre fagene, særlig på GLU Kompetanseheving - Klarere samarbeid med praksis - Legge mer arbeid i pensum - Bli et tydeligere tema til eksamen og i arbeidskrav 5

6 Litteratur Berge, K. L. (2005): Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier. I: A. J. Aasen og S. Nome (red.): Det nye norskfaget. Bergen: Fagbokforlaget Dale, E. L. (2009): Underveisanalyser av Kunnskapsløftets intensjoner og forutsetninger. Delrapport nr. 2. Oslo: Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt Hertzberg, F. (2009): Skolen og grunnleggende ferdigheter. I: Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. NIFU STEP Rapport. Oslo: NIFU STEP 6

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive

Revidert læreplan for grunnskolen. What s in it for us? Foredrag Naturfagkonferansen på Hell Jørn Nyberg, Hive Revidert læreplan for grunnskolen What s in it for us? Do we find the answer in Hell? To områder for endring 1 Innhold Hovedområde Verdensrommet tas ut og kompetansemålene flyttes. Sum: Fag noe redusert

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014

Noen hovedpunkter fra statssekretærens åpningstale til GLU-konferansen 2014 Foredragsholder: Statssekretær Bjørn Haugstad, Kunnskapsdepartementet Arrangement: GLU-konferansen 2014 Arrangør: Følgegruppen for GLU Dato: 19. mars 2014 kl 13 Sted: Union Scene Drammen Noen hovedpunkter

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn. Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1-7 trinn og 5-10 trinn Ved Jacob Melting Leder av programgruppen NRLU Hvorfor er vi her? Formålet med konferansen er å skape diskusjon rundt

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet er definert i Kunnskapsløftet for hvert enkelt fagområde og skal utøves på fagets premisser. Denne

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for de samiske grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå 1 / 8 Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 8 Studieplan 2017/2018 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 1 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013

Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane. Elaine Munthe 19. mars 2013 Drivkraft i utviklinga av lærarprofesjonen? Framsteg og utfordringar for grunnskulelærarutdanningane Elaine Munthe 19. mars 2013 Innhald i rapporten: Samandrag Kap 1: Om Følgjegruppa og rapporten (inkl.

Detaljer

Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år. Elaine Munthe 15. mars 2012

Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år. Elaine Munthe 15. mars 2012 Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år Elaine Munthe 15. mars 2012 Innhold i rapporten: Med god gli i kupert terreng GLU-reformens andre år Sammendrag (skal oversettes til engelsk og samisk)

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland

Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Ny grunnskolelærerutdanning samarbeid for en bedre skole! Statsråd Tora Aasland Regjeringskonferanse på Maldivene 2 Kunnskapsdepartementet Foto: Colourbox Utdanningsbølgen 1. Samme studietilbøyelighet

Detaljer

2MA171-1 Matematikk: Emne 1

2MA171-1 Matematikk: Emne 1 2MA171-1 Matematikk: Emne 1 Emnekode: 2MA171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Kunnskap: har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 9 Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet

Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet Lærer matematikk NO EN Kompetanse for kvalitet: Regning som grunnleggende ferdighet Regning som grunnleggende ferdighet er definert i Kunnskapsløftet for hvert enkelt fagområde og skal utøves på fagets

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Matematikk 2 (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 8 Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 05.12.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6261 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Evaluering av Kroppsøving 1, 30 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanningen trinn.

Evaluering av Kroppsøving 1, 30 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanningen trinn. Evaluering av Kroppsøving 1, 30 studiepoeng. Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn. Kjersti Mordal Moen, Høgskolen i Hedmark Ingrid Frenning, UiT Norges Arktiske Universitet Bestillingen fra følgegruppa

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

Lærerutdanning trinn 8 13

Lærerutdanning trinn 8 13 Petter Aasen Locally engaged, globally competitive Lærerutdanning trinn 8 13 Oslo 13. april 2011 Rammeplanutvalgene 8-13 1 Hva er og hva innebærer integrerte lærerutdanninger? Rammeplanutvalgene 8-13 2

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn

Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn og trinn Høringssvar til forskrift om Rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn og 5.-10.trinn Bakgrunn og avgrensning for senterets kommentarer og endringsforslag Med utgangspunkt i vårt mandat har

Detaljer

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 2GLSM19 Grunnlegggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Emnekode: 2GLSM19 Studiepoeng: 30 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Se generell beskrivelse av studiet Læringsutbytte MATEMATIKK

Detaljer

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13

Høringsuttalelse. Høringssvar til forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Gjelder høring Forskrifter om rammeplan for lærerutdanninger trinn 8-13 Til Kunnskapsdepartementet Fra Senter for IKT i utdanningen Deres referanse 12/3854 Vår referanse 2012/108 Kopi Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiet Regning som grunnleggende ferdighet er utarbeidet på bakgrunn av Kompetanse for kvalitet, Kunnskapsdepartementets strategiplan

Detaljer

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per

Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per Forslag til 1.-5 studieår GLU 1-7 per 11.08.2016 Semester Fag/temauker Profesjonstemaer/ Praksis 10 Masteroppgave 30 stp Skolen som system - i endring og utvikling Den forskende grunnskolelæreren Lokalt

Detaljer

Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013

Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder. Elaine Munthe 19. mars 2013 Lærarutdanningar i endring Indre utvikling ytre kontekstuelle og strukturelle hinder Elaine Munthe 19. mars 2013 Arbeidet så langt Rapport 1, 2011 m/delrapport Rapport 2, 2012 Rapport 3, 2013 Rapport 4,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Engelsk 2 for 1.-7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en videreutdanning som går på deltid over ett år og er på 30 studiepoeng.

Detaljer

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo

Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo "Administrative utfordringer ved innføringen av to grunnskolelærerutdanninger" Nasjonalt studieadministrativt seminar 2013 Magne Rogne og Kari-Anne S. Malmo Om Følgegruppen for lærerutdanningsreformen

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Innhold. Vedlegg

Innhold. Vedlegg Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag 1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag Emnekode: 1HSD21PH Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Framgår i fagplanen for PPU Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn

Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn og trinn Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn SØKERSEMINAR FOR NY GLU-MASTER OSLO, 16.JUNI 2016 Kristin Barstad, nestleder i NRLU Jacob Melting, leder av programgruppen,

Detaljer

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år ( trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:48 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet

Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolers læreplaner og fagfornyelsen Ragnhild Falch og Trude Rime, Utdanningsdirektoratet Friskolene skal sikre elevene jevngod opplæring Skolane skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk

Detaljer

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret

Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger - høringssvar fra Matematikksenteret Matematikksenteret har sett gjennom de generelle delene, delen om praksisopplæring, delen

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver

Detaljer

BACHELOROPPGAVEN. Eva Maagerø FØLGEGRUPPEN Stavanger,

BACHELOROPPGAVEN. Eva Maagerø FØLGEGRUPPEN Stavanger, BACHELOROPPGAVEN Eva Maagerø FØLGEGRUPPEN Stavanger, 19.03.2015 MATERIALET 172 oppgaver fra første GLU-kull (2010-kullet), GLU 1-7 og GLU 5-10 Representativt utvalg: - Fra 20 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

PEL 2. år ( trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling PEL 2. år (1. - 7. trinn) ; Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Emnekode: GLU1200_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet

2MMA Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet 2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet Emnekode: 2MMA5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne

Detaljer

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Norsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 5. til 10. trinn. Det er organisert i to emner som et

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL5101-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD21PH og 1NAD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer