Skriving som grunnleggende ferdighet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skriving som grunnleggende ferdighet"

Transkript

1 Skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

2 Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter 10 år på skolen? Skriving som grunnleggende ferdighet: Krav til skriveferdigheter og skriveopplæring etter L06 ( Kunnskapsløftet ) Den nye skriveopplæringen: Forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og utvalgsprøver Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Eksempler fra læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 2 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

3 Ungdommers skrivekompetanse: karakterene (1) Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter i hovedmål etter 10 år på skolen? I perioden 1998 til 2001 mente norsklærerne at to av ti elever var svært gode til å skrive to til tre av ti elever var dårlige eller svært dårlige til å skrive seks av ti gutter var dårlige eller svært dårlige til å skrive To eksempel: to skrivere Den typisk gode skriveren: jenter som reflekterer i fortellinger Den typisk svake skriveren: gutter som mener sterkt 3 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

4 Ungdommers skrivekompetanse: karakterene (2) Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter i hovedmål etter 10 år på skolen? : gammel karakterskala S-Mg G Ng-Lg % 50% 23% % 51% 26% : ny karakterskala % 33% 33% 14% % 33% 35% 12% 4 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

5 Ungdommers skrivekompetanse: den typisk gode skriveren MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spise seg nedover den bleke, blå himmelen, og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg, men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 5 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

6 Ungdommers skrivekompetanse: den typisk svake skriveren (1) Nordmen Ja, vi er bortskjemte. Men hva kan vi gjøre, gidder vi å gjøre noe? Nei, vi liker å være bortskjemt og late. Hvorfor tror du at veldig mange nordmen er tykke, jo, det skal jeg si deg: vi spiser mye, veldig mye og mosjon blir det lite av. Hvis vi er ute på middager og kelnerne kommer bort og spør om vi skal ha et eller to stykke rosebiff, så er som oftest svaret fem stykker takk. Vi normen er alltid de som sitter sist ved bordet.man trenger ikke skilt nei det står hvilket land man er fra, hvis det ermiddager der folk fra andre land også er med. Man kan bare se hvem som sitter igjenn. Her i landet er de fleste, men mest mannfolka glade i øl. De tar gjerne et glass eller to på en eller annen pub. Det er alltid plass i en eller annen pub, for pubber er det nok av. Nei da, nordmen er ikke så ille. Men det er vansklig å stoppe å spise når du først har begynt. Fordi delikatesser er det nok av her. Man blir ofte <så> mett at man greier så vidt å gå til neste resturant. 6 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

7 Ungdommers skrivekompetanse: den typisk svake skriveren (2) Nei, nå er det på tid å si noe positivt om oss nordmen. Ja, hva skal det bli? <Hels> 34 Når dere møter oss på gatene, så er de fleste av oss hygglige. Nordmen er kjent for å være hygglige, og det er vi. Pengebruke vårt er på topp, nordmen er flinke til å bruke penger. 40 Fordi om vi ikke har penger så bruker vi det fordi. Her i Norge har vi nok med skog, ville dyr, sjø og varierte temperaturer. Det er veldig lite kriminalitet, men noe er det. Om vinteren er det kaldt, med både snø og regn. Om vinteren er ungene de norske trollungens ute og står på ski, skler på akebrett og skøyter. Disse "sportene" er veldig populære, vi nordmen elsker vintersporter. Om sommeren er det både regn og det er varmt. Nordmen liker best sommeren. Da bader vi, kjører båt og det mest populære sjekke tiden, når du kan sjekke opp damene/mennene som du vil, Herlig. Sommertidene er det mye båter ute, det yrer av båter, store og små. Som du ser, i Norge kan man gjøre hva man vil, så lenge man er snill. Jeg er stolt over å være en nordman. Fordi om språket nede på sørlandet er grusomt, og at <vi> noen av oss kan være litt slaskete. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 7 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

8 Ungdommers skrivekompetanse (1): noen trekk skriveopplæringen før L06 Det var store kvalitetsforskjeller mellom de svært gode elevskriverne og resten av elevskriverne Bortsett fra de svært gode elevskriverne var måten elevene skrev på, svært lik Alle elever har noe de vil formidle Alle elever klarer å skape tekster med en hensikt Alle elever klarer å bygge opp en tekst 8 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

9 Ungdommers skrivekompetanse (2): noen trekk skriveopplæringen før L06 Elevene skrev helst å skrive fortellinger, og fikk lov til det Alle elever behersket grunnleggende fortellingstrekk Elevene skrev motvillig resonnerende tekster, og slapp å skrive det Svært få elever selv de svært dyktige behersket resonnerende skriving 9 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

10 Skriveferdigheter utvalgsprøvene 2012 Resultater elever på 5. trinn: flertallet av elevene på 5. trinn nådd ett forventet nivå, men få elever skriver over forventet nivå, svært mange skriver under forventet nivå Resultater elever på 8. trinn: flertallet av elevene på 8. trinn har ikke nådd ett forventet nivå, få elever skriver over forventet nivå, flertallet av elevene skriver under forventet nivå Kjønn: Det er store forskjeller mellom skriveferdighetene til gutter og jenter på begge trinn, tilsvarende ett års opplæring 10 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

11 Variasjon i skriveferdighet på tvers av trinn og alder (kilde: New ZealandEsther Smaill, University of Ontago) 11 >

12 Læreres vurderingsnormer og tolkningsfellesskap Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser (. ) at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

13 Reliabilitet i utvalgsprøvene høsten trinn 8. trinn r snitt Vurderingsområde med høyest r Vurderingsområde med lavest r Tekstoppbygging + Språkbruk:.74 Kommunikasjon + Tegnsetting:.66 Rettskrivning:.78 Kommunikasjon: > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

14 Skriving som grunnleggende ferdighet: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver Nasjonale utvalgsprøver i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn Skriveprøver ble første gang gitt > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

15 Skriving som grunnleggende ferdighet: nasjonal oppfølging Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning: Skrivesenteret.no Skrivestien: nettbasert opplegg rettet til skolene Normprosjektet: forskning på ny skriveopplæring (20 skoler, 500 lærere elever) Utvalgsprøver gjennomført fra og med høsten 2012 Skriveprøver (læringsstøttende) fra > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

16 Skriving som grunnleggende ferdighet: den nye kunnskapspolitikken Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet: OECDs DeSeCo-dokument understreker lese- og skriveferdigheter som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asttle 16 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

17 Skriving som grunnleggende ferdighet: skrivingens utfordringer i utdanning og arbeidsliv Et eksempel: studien En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet 17 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

18 Skriving som grunnleggende ferdighet: en arbeidsdag i skriftsamfunnet Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat 18 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

19 Skriving som grunnleggende ferdighet: oppdraget fra departementet UTVALGSPRØVER I SKRIVING Prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det. Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn. 19 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

20 Skriving som grunnleggende ferdighet: forholdet prøving og undervisning Skriveprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Skriveprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 skriveopplæring er nådd Erfaringene fra skriveprøvene skal være grunnlaget for utvikling av veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av veiledningsmateriell har Skrivesenteret 20 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

21 Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling 21 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

22 Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (2) Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner fra alle fag i skolen er reflektert inn i skrivekompetansebegrepet Tekster er multimodale Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks kompetanse: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten 22 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

23 Den nye skriveopplæringen: skrivehjulet Skrivehjulet Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel Å reflektere over et eller annet (handling) for på den måten utvikle kunnskap (FORMÅL) 23 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

24 24 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

25 25 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

26 Den nye skriveopplæringen: å bli deltaker i tekstkulturer Den semiotiske medieringen Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: bruk av skriftmedium Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 26 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

27 Den nye skriveopplæringen: (den nasjonale) Skriveprøven Oppgaven i Skriveprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål Kontekst valgfritt Ikke genre 27 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

28 Den nye skriveopplæringen: kompetansemål for skriving Trinnmålsdokumentet Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster 28 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

29 Den nye skriveopplæringen: hva skal vurderes? Primærtrekkmetoden som grunnlag Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet 29 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

30 Den nye skriveopplæringen: ekspertvurderere som normbærere Rekruttering: engasjerte skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og bedømmer Skolering faglig forståelse av språk og tekst vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer 30 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

31 Den nye skriveopplæringen: vurdering i skolen - skolenes oppfølgingsarbeid Informasjon fra Skriveprøven til skolene som har valgt ut til å delta Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivemåter som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering bør være et kollektivt ansvar 31 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

32 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Eksempler fra læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 32 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

33 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (1) Skriv handler om skriving som en grunnleggende ferdighet basert på K06 (Kunnskapsløftet) Skriv handler om den andre skriveopplæringen Forståelsen av skriveutvikling og skrivemål i Skriv er basert på Nasjonale utvalgsprøver i skriving Skriv gir hjelp til å utvikle en systematisk, gjennomtenkt og begrunnet skriveopplæring Skriv kan brukes av alle lærere - bøkene retter seg - først og fremst - mot ungdomstrinnet og første året i videregående skole (12-16 år) 33 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

34 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (2) Skriv er organisert slik at den er enkel å bruke: Lærerveiledning: faglig grunnlag, vurderingsmål, vurderingsredskap Elevens bok med oppgaver Skriv er basert på en gjennomtenkt forståelse av hva det å skrive innebærer Skriveforståelsen i Skriv er basert på at skriveutvikling er skriveinnvikling Skriv legger til rette for varierte skriveutfordringer for alle elever Skriv legger til rette for en gjennomtenkt vurderingspraksis 34 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

35 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (3) 1 Å samle og organisere informasjon 2 Å reflektere over erfaringer og kunnskap 3 Å utvikle og ordne kunnskap 4 Å gjengi sanne eller oppdiktende erfaringer 5 Å skape og organisere meninger Meningsskapingskompetanse Samhandlingskompetanse Å informere en leser Å skape en forståelse om egen innsikt for en leser Å formidle kunnskap for en leser Å engasjere og underholde en leser Å overbevise en leser Oppgaver Informasjonsoppgaver Refleksjonsoppgaver Beskrivelsesoppgaver Fortellingsoppgaver Argumentasjonsoppgaver 35 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

36 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Om Skriv (4) Kode- og funksjonskompetanser Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: bruk av skriftmedium Genrekompetanse Situasjonsbeherskelseskompetanse 36 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

37 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Varierte skriveutfordringer for alle elever (1) Læringsmål for hver oppgave Funksjonelle aspekter ved læringsmålet Strukturelle aspekter ved læringsmålet Modelltekster og igangsettere som forbilledlige forbilder 37 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

38 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? Varierte skriveutfordringer for alle elever (2) Oppgavene Bli kjent med skrivemåten Skriveforberedelse Skriveoppgaver Tidsbruk Differensiering og tilpasset opplæring 38 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

39 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? en gjennomtenkt vurderingspraksis (1) Primærtrekkmetoden som grunnlag Noen få trekk vurderes hver gang Generelt vurderingsskjema Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet 39 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

40 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? en gjennomtenkt vurderingspraksis (2) Oppgavetilpasset vurderingsskjema Primærtrekk Vurderingsskala 40 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

41 Hva er utfordringene for skriveopplæringen? en gjennomtenkt vurderingspraksis (3) Vurderingsskjema for etablering av tolkningsfellesskap Ferdighetsnivå Kvalitetsplassering Lærer Lenes vurderinger Lærer Annes vurderinger Lærer Oles vurderinger 5-6 Tore, Tom Trine, Tore Tore 3-4 Trine, Jenny Tom, Jenny Trine, Tom 1-2 Jenny 41 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

42 Skrivesenteret Skrivesenteret.no 42 > Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter

Detaljer

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter

Detaljer

Om skriving som grunnleggende ferdighet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

Om skriving som grunnleggende ferdighet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo Om skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Skriving som grunnleggende ferdighet: Krav til skriveferdigheter

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon Hva er skriving - hva gjør det å skrive med

Detaljer

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Skriving: hvorfor grunnleggende ferdighet?

Detaljer

Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole?

Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene?

Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene? Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Bakgrunn/utgangspunkt Arbeidet med Kunnskapsløftet:

Detaljer

Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tre temaer Klarspråk og demokratiet utfordringer: om skriftkulturelle

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Mål for økta: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter»

Detaljer

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag Trygve Kvithyld Mål for presentasjonen: Vise hvorfor LK06 kan karakteriseres som en literacyreform Si noe om hvorfor

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune

Skriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune Skriving som grunnleggende ferdighet Lisbeth M Brevik 19.3.2012 Akershus Fylkeskommune Forfatter, lærer & skoleforsker l.m.brevik@ils.uio.no Disposisjon Kl 12.15 15.15 Hvem er elevene dine? Strategier

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan

Detaljer

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Utdanningskonferansen 2014, NFR, Oslo Synnøve Matre og Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Skriveprøven Generell veiledning

Skriveprøven Generell veiledning Skriveprøven 2016 Generell veiledning Innhold Hva er Skriveprøven?...4 Hvordan gjennomføre Skriveprøven?...5 Standardmetoden...5 Bergensmetoden...6 Skrivekompetanse og skrivehandlinger...7 Definisjon av

Detaljer

NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge

NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner ved Kjell Lars Berge Disposisjon DEL I Hva kan vi påstå generelt basert på våre kvantitative undersøkelser? Noen ord om

Detaljer

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no Ny GIV Akershus Fylkeskommune Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no 6.1.2012 Kl. 12.15-15.15 Praktisk bruk av verktøy i skriving som grunnleggende ferdighet Utarbeide undervisningsopplegg

Detaljer

av skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå?

av skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå? Skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå? Av Kjell Lars Berge I artikkelen Skriving som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Skrivekulturar på tvers

Skrivekulturar på tvers Skrivekulturar på tvers Om møtet mellom skrivekulturane i norsk og samfunnsfag Pernille Fiskerstrand Institutt for språk og litteratur Høgskulen i Volda Kva skjer i møtet mellom skrivekulturane i norsk

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme

Detaljer

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Normprosjektet: Resultater pr. 9.03.15 Notat til Ludvigsen-utvalget 1 Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Kort presentasjon av forskningsresultater fra Normprosjektet, ved

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking

Vurderingskriterier Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Vurderingskriterier Skrivesenteret har utviklet vurderingskriterier for skriving for mellom- og ungdomstrinnene. Disse kalles «mestringsnivåbeskrivelser», eller «MNB-16». MNB-16 inkluderer fem vurderingsområder:

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis

Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Ble elevene bedre skrivere?

Ble elevene bedre skrivere? NORM-prosjektet Rapport 2 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for tolk- og lærerutdanning Ble elevene bedre skrivere? Intervensjonseffekter på elevers skriveferdigheter og skriveutvikling Kjell Lars Berge

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier

Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier Berge: Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve 1 Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier Kjell Lars Berge, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap,

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE

Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter

Fagdager om standpunkt høsten bakgrunn, rammer og muligheter Fagdager om standpunkt høsten 2016 - bakgrunn, rammer og muligheter Bakgrunn Møte om klager på standpunkt i Udir des 2015 Årets budsjett gir rom for tiltak på standpunktvurdering E-post til FM med forespørsel

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Smestad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Smestad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen

Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret

Detaljer

Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente på 5. og 8. trinn?

Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente på 5. og 8. trinn? Kva skrivekompetanse er det rimeleg å forvente på 5. og 8. trinn? Om «Normprosjektet» og vurdering av skriving som grunnleggjande ferdigheit Konferansen «Hva lærte du på skolen i dag?» Stavanger, 26.03.12

Detaljer

Skriveundervisning etter Normprosjektet

Skriveundervisning etter Normprosjektet Skriveundervisning etter Normprosjektet Klasseromsobservasjon av et skriveforløp i overbevisende skriving Mette Oftedal Pedersen Masteroppgave i Lesing og skriving i skolen Institutt for spesialpedagogikk

Detaljer

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet

Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet Rammeverk for skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017 Vedlegg 4 Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med skriving på ungdomstrinnet Innhold 1. Innledning... 2 Flere satsingsområder

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

Ble elevene bedre skrivere?

Ble elevene bedre skrivere? NORM-prosjektet Rapport 2 HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for tolk- og lærerutdanning Ble elevene bedre skrivere? Intervensjonseffekter på elevers skriveferdigheter og skriveutvikling Kjell Lars Berge

Detaljer

Tekstvurdering og skriveprøven

Tekstvurdering og skriveprøven Tekstvurdering og skriveprøven Foto: contrastwerkstatt/fotolia.com av lennart jølle En gruppe lærere er blitt spesielt skolert i å vurdere elevenes resultater på utvalgsprøvene i skriving. En undersøkelse

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing

Nasjonale prøver i lesing Nasjonale prøver i lesing Et ledd i vurderingsarbeidet Oddny Judith Solheim 16. oktober, 2008 Nasjonale prøver i lys av et sammenhengende prøveog vurderingssystem Hvem er mottagerne av informasjon fra

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

BYGGER BROER HØRING ST.MELD

BYGGER BROER HØRING ST.MELD Saksfremlegg Saksnr.: 08/3785-1 Arkiv: B02 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: SPRÅK BYGGER BROER HØRING ST.MELD 23 (2007-2008) Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark

Vurdering for læring. Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark. Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Vurdering for læring Åshild Wåle Mette Bunting Høgskolen i Telemark Bunting/Wåle - Høgskolen i Telemark Innhold Tema 1: Hvorfor vurdere? Statlig styring Læreplanarbeid Forskning Erfaringer fra vurderingspraksis

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk

Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS. Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Vurdering stimulerer til læring Funn fra FIVIS Lise Vikan Sandvik Nestleder PLU, NTNU Førsteamanuensis i fremmedspråkdidaktikk Lærerens glede Tillit Faglig og pedagogisk selvutvikling Frihet Byråkratiets

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL

NORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk

Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.

Detaljer

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor

Detaljer

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn?

Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Prosjekt bedre vurderingspraksis: - på vei mot nasjonale kjennetegn? Cecilie vil ha 5 eller 6! Hvordan skal C vite hva som forventes av en 5-er eller en 6-er? For å innfri forventningene trenger C kjennetegn

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN

Saksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon

Detaljer

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering

BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering BRUE - overgangen fra summativ til formativ vurdering 1 Den summative vurderingen Hvor godt gjør jeg det? Første versjon av elevteksten vurderes summativt ut fra primærtrekksprinsippet og de trinnvise

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 NOR0214/NOR0215 Norsk hovedmål og norsk sidemål Sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen Anders Isnes FYR-samling 30. november 2015 TEMAET ER: Undervisning og læring som setter varige spor! Motivasjon relevans - yrkesretting Overordnet budskap

Detaljer

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Ytringsfrihet og ytringskultur - retorikkens bidrag Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk - hva

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

Vurderingsveiledning 2008

Vurderingsveiledning 2008 Vurderingsveiledning 2008 Norsk og samisk som førstespråk, norsk for elever med samisk som førstespråk, samisk og finsk som andrespråk Elever i grunnskolen Bokmål Denne veiledningen består av en felles

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Retorikk og makt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikk og makt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Retorikkens praktiske språkfilosofi Retorikk er kamp om virkelighetsforståelsene basert hva på som

Detaljer

Velkommen til samling! Normprosjektet, Gardermoen januar 2013

Velkommen til samling! Normprosjektet, Gardermoen januar 2013 Velkommen til samling! Normprosjektet, Gardermoen 17. 18. januar 2013 Mål med samlinga Etablering av prosjektfellesskap på tvers av skular Fagleg påfyll Vidareutvikling av vurderingskompetanse vurdering

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig

Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Oppgave til novella Ung gutt i snø av Bjarte Breiteig Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke relevante og saklige

Detaljer

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver 3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave

Detaljer

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere.

Teksten er blitt til i samarbeid med Lesesenteret, NAFO og et utvalg lærere og skoleledere. God leseopplæring for lærere på ungdomstrinnet I dette dokumentet presenterer vi hva forskning sier om elevers lesekompetanse og leseundervisning i norsk skole. Du kan også lese om hva lesing som grunnleggende

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Normprosjektet - å ta grep om skriveopplæringa

Normprosjektet - å ta grep om skriveopplæringa Normprosjektet - å ta grep om skriveopplæringa Synnøve Matre LNU-konferansen 17. mars 2017 Developing national standards for the assessment of writing. A tool for teaching and learning Plan - Presentasjon

Detaljer

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser

Vurderingsområder og nivåbeskrivelser Vurderingsområder og nivåbeskrivelser Rolf Fasting, dosent i spesialpedagogikk, HIOA. rolf@fasting@hioa.no Slide 1 Formålet med prosjektets fase I, og da spesielt: hva er det vi ønsker å vite noe om? Hva

Detaljer

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen

Oppvekst- og utdanningsavdelinga. Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen Oppvekst- og utdanningsavdelinga Veiledning i vurderingsarbeid og veien mot standpunktkarakter i fag i grunnskolen 2015 Innhold Innhold... 2 Innledning... 3 Forskrift til opplæringsloven kapittel 3....

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer