Om skriving som grunnleggende ferdighet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om skriving som grunnleggende ferdighet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo"

Transkript

1 Om skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

2 Disposisjon Skriving som grunnleggende ferdighet: Krav til skriveferdigheter og skriveopplæring etter L06 ( Kunnskapsløftet ) Den nye skriveopplæringen: Forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål, nasjonale prøver og skriveopplæringsprosjekter Eksempler på skriving i og på tvers av fag 2 >

3 Skriving som grunnleggende ferdighet: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver Utvalgsprøvene i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn Utvalgsprøvene gjennomføres fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) Skriveprøver ble første gang gitt >

4 Skriving som grunnleggende ferdighet: den nye kunnskapspolitikken Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker lese- og skriveferdigheter som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asttle 4 >

5 Skriving som grunnleggende ferdighet: skrivingens utfordringer i utdanning og arbeidsliv Et eksempel: studien En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet 5 >

6 Skriving som grunnleggende ferdighet: en arbeidsdag i skriftsamfunnet Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat 6 >

7 Skriving som grunnleggende ferdighet: oppdraget fra departementet UTVALGSPRØVER I SKRIVING Prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det. Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn. 7 >

8 Skriving som grunnleggende ferdighet: forholdet prøving og undervisning Utvalgsprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Utvalgsprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 års skriveopplæring er nådd Erfaringene fra Utvalgsprøvene skal være grunnlaget for utvikling av en læringsstøttende Skriveprøve: veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av Skriveprøven har Skrivesenteret 8 >

9 Læreres vurderingsnormer og tolkningsfellesskap Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser (. ) at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side >

10 Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling 10 >

11 Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (2) Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner fra alle fag i skolen er reflektert inn i skrivekompetansebegrepet Tekster er multimodale Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks kompetanse: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten 11 >

12 Den nye skriveopplæringen: skrivehjulet (se kopi) Skrivehjulet Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel Å reflektere over et eller annet (handling) for på den måten utvikle kunnskap (FORMÅL) 12 >

13 13 >

14 Skrivehandlingene (1) Å overbevise (rettet mot leseren): ytre meninger, standpunkter, gi råd, vurdere, bedømme FORMÅL: påvirke Å reflektere (rettet mot skriveren selv): tematisere egne erfaringer, tanker, holdninger, følelser, vurdere egen tekst FORMÅL: utvikle identitet, dannelse 14 >

15 Skrivehandlingene (2) Å beskrive (rettet mot etablert virkelighetsforståelse): organisere, sortere og strukturere informasjon og etablert kunnskap. FORMÅL: kunnskapssystematisering Å utforske (rettet mot den usikre virkelighetsforståelsen): kunnskapsvurdering, analysere, forklare, tolke, drøfte, undre seg over FORMÅL: kunnskapsutvikling 15 >

16 Skrivehandlingene (3) Å forestille seg (rettet mot forestillingene): fortelle, underholde, spekulere, teoretisere, skape FORMÅL: konstruere tekstverdener, mulige, fiktive virkeligheter 16 >

17 Den nye skriveopplæringen: å bli deltaker i tekstkulturer Den skriftlige medieringen/vurderingsområder Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: kommunikasjon, innhold, tekststruktur & språkbruk Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 17 >

18 Eksempler på skriving i og på tvers av fag Beskrivende skrivehandlinger med formål å systematisere kunnskap Overbevisende skrivehandlinger med formål å påvirke Utforskende skrivehandlinger med formål å utvikle kunnskap Reflekterende skrivehandling med formål å utvikle identitet 18 >

19 Beskriv det du bruker datamaskinen til en vanlig ettermiddag eller kveld, i et svar til bestemor og bestefar (5.trinn) Kjære bestemor og bestefar. Tusen takk for enda et koselig brev. Dere lurer på hva jeg gjør på data maskinen? Jo, det er egentlig mye. Jeg bruker for eksempel wikipedia for og finne ut av ting, som jeg lurer på, eller vil vite mer om. Det er ganske lurt, syns jeg. Jeg liker også å chatte med vennene mine. og familien min på noe som heter MSN, eller man kan bruke e-post. MSN er et program der man kan chatte med andre, uansett hvor i verden du er. Bare man har Internett, da. Det er gratis og laste inn på datamaskinen. Og dere lurer vel på hvem man snakker med og hvordan? Man kan legge til kontakter, men det må være noen e-poster som fins, en som har opprettet en konto. Så da kan man holde kontakten, helt gratis. Ganske smart, hva? E-post er nesten det samme, men MSN snakker man med venner eller familie som er pålogget på MSN samtidig som deg, mens e-post kan man sende øyeblikkelig, og det går kjempefort å sende det! Man trykker på send, og det går ca. 2 sekunder, og den er sendt. Jeg liker også og lære et nytt språk, faktisk! Man kan installere et program, og kan lære seg språk. 19 >

20 Det fins mange programmer man kan velge mellom. Jeg liker veldig godt fransk. Også liker jeg og se på bilder, gjerne fra der jeg har vært før, eller når jeg var liten. Man kan få bildene du har tatt med kamera, og få dem på datamaskinen. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg gjør det, det er som regel mamma som gjør det. Jeg bruker også å søke etter bilder på Google Bilder.. Da går man på og oppe i venstre hjørne står det bilder. Så skriver man i søke-feltet det man vil få bilder av, som andre mennesker rundt i verden har tatt bilde av, og lagt dem inn på nettet. Jeg spiller faktisk egentlig ikke så mye... Jeg skriver på bloggen min om hverdagen min, eller om noe spennende som har skjedd, eller en historie. En annen ting jeg bruker å gjøre, er å gå på YouTube. Der kan man se på filmsnutt, eller høre på musikk. Der er det også et søkefelt. Det er umulig å ikke se den. Da går man på (man trenger ikke å ha www foran.) Men, i det søke feltet søker man på sanger, eller artister man vil høre på, og så kommer det frem, og man får høre det du vil. Man kan også legge inn egne videoer der, men det vet jeg ikke hvordan man gjør det. Håper dere får en fin uke videre! Kos og klemmer fra jenta deres. 20 >

21 Å overbevise rektor om innkjøp av datamaskiner til 8. klasse (8. trinn) Til: Rektor Fra: <Navn> <Etternavn> Har du noen gang opplevd at andre får noe som du ikke får? Det kan virke utrolig irriterende. Det er akkurat derfor jeg skriver dette brevet. Naboskolen vår har fått egne bærbare datamaskiner som 8. klasse skal få. Dette er noe de gjør for at elevene skal bli bedre til å skrive. Vår skole kan sikkert også bli bedre til å skrive, men det er utrolig lite motiverende å skrive side på side for hånd. Det er utrolig mye mer avslappende xx å skrive på data. Hvis du for eksempel skriver en feil, kan du med en data trykke på en knapp og det er hvisket (strøket over) visket vekk, mens du på ark må bruke viskelær og da blir sidene utydelige og stygge. Tenk på dem som har dyslex (strøket over) lese og skrive-vansker. For dem er det mye lettere å skrive på data. I matematikk har du regneark på skjermen ved hjelp av noen få klikk. På dataen har du også et svært leksikon på Internett. Xx Skolen sier nok at dere ikke har råd. Men jeg tror at vi har råd. 21 >

22 Tenk på hvor mye penger skolen bruker X vært år på kjøp av viskelær, skrivebøker, blyanter, passere, gradeskiver, linjaler og alle andre slags ting. Jeg tror at innen 8. klasse går ut av ungdomsskolen har vi tjent opp igjen alle pengene som ble brukt på kjøp av maskinene. Mange vil sikkert også få bedre orden på ting hvis det ligger i forskjellige mapper på dataen. Tenk på alle de lappene som dere deler ut. Mange av elevene mister lappene sine. Man kan jo bare legge dem på it`s learning og da kan man jo ikke miste dem. I tillegg trenger ikke læreren å samle inn ca 20 skole- bøker annenhver uke. Hvis du tenker nøye etter så tror jeg at du tror at dette er en god ide. Jeg tror at alle på 8. trinn ville blitt veldig glade hvis vi fikk egne data maskiner. Hilsen <Navn> <Etternavn> 8. klasse P.S. Tenk på hvor mye man sannsynligvis kommer til å bruke dataen i fremtida. 22 >

23 Reflekterende skrivehandling med formål å utvikle identitet MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spise seg nedover den bleke, blå himmelen, og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg, men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 23 >

24 Overbevisende skrivehandling med formål å påvirke (1) Nordmen Ja, vi er bortskjemte. Men hva kan vi gjøre, gidder vi å gjøre noe? Nei, vi liker å være bortskjemt og late. Hvorfor tror du at veldig mange nordmen er tykke, jo, det skal jeg si deg: vi spiser mye, veldig mye og mosjon blir det lite av. Hvis vi er ute på middager og kelnerne kommer bort og spør om vi skal ha et eller to stykke rosebiff, så er som oftest svaret fem stykker takk. Vi normen er alltid de som sitter sist ved bordet.man trenger ikke skilt nei det står hvilket land man er fra, hvis det ermiddager der folk fra andre land også er med. Man kan bare se hvem som sitter igjenn. Her i landet er de fleste, men mest mannfolka glade i øl. De tar gjerne et glass eller to på en eller annen pub. Det er alltid plass i en eller annen pub, for pubber er det nok av. Nei da, nordmen er ikke så ille. Men det er vansklig å stoppe å spise når du først har begynt. Fordi delikatesser er det nok av her. Man blir ofte <så> mett at man greier så vidt å gå til neste resturant. 24 >

25 Overbevisende skrivehandling med formål å påvirke (2) Nei, nå er det på tid å si noe positivt om oss nordmen. Ja, hva skal det bli? <Hels> 34 Når dere møter oss på gatene, så er de fleste av oss hygglige. Nordmen er kjent for å være hygglige, og det er vi. Pengebruke vårt er på topp, nordmen er flinke til å bruke penger. 40 Fordi om vi ikke har penger så bruker vi det fordi. Her i Norge har vi nok med skog, ville dyr, sjø og varierte temperaturer. Det er veldig lite kriminalitet, men noe er det. Om vinteren er det kaldt, med både snø og regn. Om vinteren er ungene de norske trollungens ute og står på ski, skler på akebrett og skøyter. Disse "sportene" er veldig populære, vi nordmen elsker vintersporter. Om sommeren er det både regn og det er varmt. Nordmen liker best sommeren. Da bader vi, kjører båt og det mest populære sjekke tiden, når du kan sjekke opp damene/mennene som du vil, Herlig. Sommertidene er det mye båter ute, det yrer av båter, store og små. Som du ser, i Norge kan man gjøre hva man vil, så lenge man er snill. Jeg er stolt over å være en nordman. Fordi om språket nede på sørlandet er grusomt, og at <vi> noen av oss kan være litt slaskete. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 25 >

26 Utforskende skriving med formål å utvikle kunnskap, eksamen vg. skole Uniformering og ensretting er begreper som vanskelig kan fylles med et entydig meningsinnhold. Jeg vil i det følgende knytte dem til tanker omkring indokterinering, altså den prosess hvor normer regelmessig blir påført et individ uten individets bevisste medvirkning i innlæringen. Indokterinering og ensretting er to sider av samme sak, der det siste er en konsekvens av det første. Begrepene, slik jeg vil bruke dem, opererer innen to forskjellige sfærer av et hele.vi kan operere med konsekvenser av ensretting på to plan. Det er konsekvenser av ensrettingen i seg selv (i siste instans den totalitære stat) og det er konsekvenser av ensrettingens form (hos oss, rendyrkingen av forbrukersamfunnet og den tilhørende ressursproblematikk). Begge plan er vesentlig å være oppmerksom på, selv om de kan være vanskelig å holde fra hverandre. I mindre alvorlige utviklingsretninger skal vi være klar over at ensretting fører til manglende selvstendighet, avhengighet av faktorer man ikke vil være avhengige av. Uansett, hvor alvorlige og urovekkende konsekvensene kan være skal man vite at ensretting innebærer brudd med et beste i europeisk tradisjon. Fra K.L.Berge Skolestilen som genre. Med påtvungen penn Cappelen 26 >

27 Den nye skriveopplæringen: (den nasjonale) utvalgsprøven Oppgaven i utvalgsprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål Kontekst valgfritt Ikke genre 27 >

28 Den nye skriveopplæringen: kompetansemål for skriving Vurderingsområder og kompetansemål (se kopi) Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet Primærtrekkmetoden som grunnlag for vurdering av skriving Noen få trekk vurderes hver gang 28 >

29 Den nye skriveopplæringen: hva skal vurderes? Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster 29 >

30 Den nye skriveopplæringen: ekspertvurderere + Normprosjektet Rekruttering: engasjerte skoler og skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og lærer Skolering faglig forståelse av språk og tekst undervisningserfaring vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer 30 >

31 Den nye skriveopplæringen: skolenes oppfølgingsarbeid (1) Veiledningsmateriell basert på innsikt utviklet i utvalgsprøven gis som tilbud til alle norske skoler: Skriveprøven Skriveprøven tilbys som læringsverktøy ved alle skoler Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivehandlinger/- formål som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag 31 >

32 Den nye skriveopplæringen: skolenes oppfølgingsarbeid (2) Skolene må knytte skrivehandlingene til faglige og prioriterte opplæringsaktiviteter Skriveopplæringen bør så langt som mulig være tilpasset til enkelte eleven Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering bør være et kollektivt ansvar 32 >

33 Hvordan arbeide videre med å utvikle skriveopplæringen? Læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 33 >

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter

Detaljer

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet

Skriving som grunnleggende ferdighet Skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse:

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon Hva er skriving - hva gjør det å skrive med

Detaljer

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte

Detaljer

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse

Detaljer

Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole?

Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer

Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Skriving: hvorfor grunnleggende ferdighet?

Detaljer

Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.

Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio. Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tre temaer Klarspråk og demokratiet utfordringer: om skriftkulturelle

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Mål for økta: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter»

Detaljer

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag Trygve Kvithyld Mål for presentasjonen: Vise hvorfor LK06 kan karakteriseres som en literacyreform Si noe om hvorfor

Detaljer

Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene?

Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene? Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Bakgrunn/utgangspunkt Arbeidet med Kunnskapsløftet:

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan

Detaljer

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad

Pulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme

Detaljer

Skriveprøven Generell veiledning

Skriveprøven Generell veiledning Skriveprøven 2016 Generell veiledning Innhold Hva er Skriveprøven?...4 Hvordan gjennomføre Skriveprøven?...5 Standardmetoden...5 Bergensmetoden...6 Skrivekompetanse og skrivehandlinger...7 Definisjon av

Detaljer

Alle kan snakke med alle!

Alle kan snakke med alle! Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?

Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Utdanningskonferansen 2014, NFR, Oslo Synnøve Matre og Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune

Skriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune Skriving som grunnleggende ferdighet Lisbeth M Brevik 19.3.2012 Akershus Fylkeskommune Forfatter, lærer & skoleforsker l.m.brevik@ils.uio.no Disposisjon Kl 12.15 15.15 Hvem er elevene dine? Strategier

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Nynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge

NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner ved Kjell Lars Berge Disposisjon DEL I Hva kan vi påstå generelt basert på våre kvantitative undersøkelser? Noen ord om

Detaljer

av skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå?

av skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå? Skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå? Av Kjell Lars Berge I artikkelen Skriving som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Notiser. 16 InFoRMeRe

Notiser. 16 InFoRMeRe UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Skrivekulturar på tvers

Skrivekulturar på tvers Skrivekulturar på tvers Om møtet mellom skrivekulturane i norsk og samfunnsfag Pernille Fiskerstrand Institutt for språk og litteratur Høgskulen i Volda Kva skjer i møtet mellom skrivekulturane i norsk

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?

NOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer

Detaljer

Ressurslærersamling 3

Ressurslærersamling 3 Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes

Detaljer

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.

For oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne. Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu

8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu 35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Telle i kor steg på 120 frå 120

Telle i kor steg på 120 frå 120 Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?

Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Normprosjektet: Resultater pr. 9.03.15 Notat til Ludvigsen-utvalget 1 Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Kort presentasjon av forskningsresultater fra Normprosjektet, ved

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no

Ny GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no Ny GIV Akershus Fylkeskommune Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no 6.1.2012 Kl. 12.15-15.15 Praktisk bruk av verktøy i skriving som grunnleggende ferdighet Utarbeide undervisningsopplegg

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Jaja, sånn går nu dagan

Jaja, sånn går nu dagan Jaja, sånn går nu dagan Så er allerede februar 2017 historie og vi ser frem mot mars. Dagene blir lengre og lysere. Heldigvis har vi hatt noen dager med litt snø sånn at vi har kunnet gå på ski. Det var

Detaljer

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag

Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag

Detaljer

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011

School ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette

Detaljer

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt

Skriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med

Detaljer

Digital og/eller analog skoledag?

Digital og/eller analog skoledag? Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,

Detaljer

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole

Skrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin

Detaljer

Hva sier forskningen?

Hva sier forskningen? Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

NY PÅ NETT. E-post, med Gmail.

NY PÅ NETT. E-post, med Gmail. NY PÅ NETT E-post, med Gmail. 180311 ELEKTRONISK POST : E-POST... 3 Registrering av konto... 3 Bruk av gmail... 7 Innboksen lese e-post... 7 Skrive e-post... 8 Vil du sende samme e-post til flere mottagere?...

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Hva er lykke for deg?

Hva er lykke for deg? Hva er lykke for deg? Jeg blir glad når andre blir glad Et liv uten penger Lykke er livet Kattene mine! Familie, frihet, helse å være ute i naturen grønn mose, lyden av rennende vann og rasling av bladverk

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde?

Hva er bra med dagens skole som vi må beholde? Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker elevers læring?

Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Hvilke faktorer påvirker elevers læring? Mona Røsseland Doktorstipendiat Universitetet i Agder Internasjonale sammenligninger TIMSS: Trends in Mathematics and Science Study - (hvert fjerde år med elever

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI

Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI Hva, hvem og hvorfor FRI? En informasjonsbrosjyre om FRI 01 Hva, hvem og hvorfor FRI? FRI et undervisningsprogram for ungdomsskolen med fokus på tobakk. Programmet har dokumentert effekt. Hva er FRI? Hensikten

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon

AIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil

Detaljer

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører

KULTURTANKEN. PR-kurs for elever som arrangører KULTURTANKEN PR-kurs for elever som arrangører HVA ER Markedsføring / PR/ Kommunikasjon / Reklame Dette er alle begreper som brukes litt om hverandre. Hva betyr de egentlig? Markedsføring er ofte brukt

Detaljer

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler Sandvika 12.september 2011 Tone Elisabeth Bakken tone.bakken@ohg.vgs.no Hovedpunkter: Praktisk regning dag 1 Læringsmiljø Elevers

Detaljer

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. Mobbingens psykologi / En mobbesituasjon Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette. 1. Hvordan gå gjennom / forstå «Mobbingens

Detaljer

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN 12.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande

Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015

IKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015 IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en

Detaljer

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ELEVRÅDSKURS BARNETRINN 07.12.2016 Kl 9.30 13.30 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Plan for møtet 1. Velkommen 2. Å være tillitsvalgt 3. Oppdrag: å presentere elevenes synspunkter ovenfor lærerne

Detaljer