Om skriving som grunnleggende ferdighet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo
|
|
- Bjørg Kleppe
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
2 Disposisjon Skriving som grunnleggende ferdighet: Krav til skriveferdigheter og skriveopplæring etter L06 ( Kunnskapsløftet ) Den nye skriveopplæringen: Forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål, nasjonale prøver og skriveopplæringsprosjekter Eksempler på skriving i og på tvers av fag 2 >
3 Skriving som grunnleggende ferdighet: de formelle vedtakene Vedtak i Stortinget 2006 Innføring av grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring i alle fag: Kunnskapsløftet (K06) Innføring av nasjonale prøver i noen grunnleggende ferdigheter Nasjonale prøver i skriving er utvalgsprøver Utvalgsprøvene i skriving er plassert ved inngangen til 5. og 8. trinn Utvalgsprøvene gjennomføres fra og med høsten 2012 (er pilotert i to år) Skriveprøver ble første gang gitt >
4 Skriving som grunnleggende ferdighet: den nye kunnskapspolitikken Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring som svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet OECDs DeSeCo-dokument understreker lese- og skriveferdigheter som kjernen i andre kompetanser, såkalte critical competencies PISA + IEA-undersøkelser + ulike lokale løsninger, f.eks. asttle 4 >
5 Skriving som grunnleggende ferdighet: skrivingens utfordringer i utdanning og arbeidsliv Et eksempel: studien En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson, Uppsala universitet 5 >
6 Skriving som grunnleggende ferdighet: en arbeidsdag i skriftsamfunnet Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat 6 >
7 Skriving som grunnleggende ferdighet: oppdraget fra departementet UTVALGSPRØVER I SKRIVING Prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter i skriving på nasjonalt nivå og være til støtte for lærerne i underveisvurdering. Dette innebærer at prøvene først gjennomføres på et nasjonalt representativt utvalg elever for å etablere et nasjonalt nivå/standarder som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Deretter utvikles det et veiledningsmateriell basert på vurderte elevsvar fra utvalget som sammen med prøvene skal gjøres tilgjengelig for bruk ved alle skoler. Når veiledningsmateriellet foreligger skal prøvene kunne avholdes når skolen eller lærene selv ønsker det. Det skal utvikles utvalgsprøver i skriving for gjennomføring om høsten på 5. og 8. trinn basert på kompetansemål for 4. og 7. trinn. 7 >
8 Skriving som grunnleggende ferdighet: forholdet prøving og undervisning Utvalgsprøvene er formative og læringsstøttende: De legger til rette for skriveopplæring fra 5.-8.trinn og trinn. Dekker hele skoleløpet i grunnskolen fra 6 til 16 år Utvalgsprøvene er summative: De undersøker om målene etter 4 og 7 års skriveopplæring er nådd Erfaringene fra Utvalgsprøvene skal være grunnlaget for utvikling av en læringsstøttende Skriveprøve: veiledningsmateriell og læremidler i skriveopplæringen Ansvaret for prøver og utvikling av Skriveprøven har Skrivesenteret 8 >
9 Læreres vurderingsnormer og tolkningsfellesskap Erfaringene fra de nasjonale skriveprøvene i 2005 viser (. ) at det er stor uenighet blant norske lærere om hva man kan forvente av norske skoleelevers skriveprestasjoner på de aktuelle klassetrinnene. Internaliserte og intersubjektive felles kompetansemål for skriving generelt og skriveutviklingens deldimensjoner er svært dårlig utviklet blant norske lærere. Norske skolelever vil altså kunne møte ganske forskjellige forventninger til hvilke mål de skal nå, i skriveopplæringen blant ulike lærere. Norske lærere utgjør ikke noe tolkningsfellesskap med felles normer og kompetansemål på tvers av fag. Tvert i mot er ansvaret for kompetansemålene i skriving i realiteten individualiserte og dermed vilkårlige. Fra Berge, Evensen, Fasting, R. Thygesen Nasjonale prøver i skriving som grunnleggende ferdighet. Sluttrapport. Side >
10 Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (1) De overordnede formålene med skriving som grunnleggende ferdighet Støtte og hjelp til fremming av læring i fagene Tilgang til ressurser for demokratisk deltakelse Tilgang til ressurser for deltakelse i yrkeslivet Redskap for egenutvikling 10 >
11 Den nye skriveopplæringen: forståelsen av skriving i læreplaner, kompetansemål og nasjonale prøver (2) Skriving er grunnleggende for alle fag: Tekstkulturer og skrivetradisjoner fra alle fag i skolen er reflektert inn i skrivekompetansebegrepet Tekster er multimodale Ulike skrivemåter er ulike måter å mene på: Argumentere, fortelle, forklare, beskrive Skriveferdighet er en kompleks kompetanse: Noen G-faktor finnes ikke Skrivehjulet fanger kompleksiteten 11 >
12 Den nye skriveopplæringen: skrivehjulet (se kopi) Skrivehjulet Skrivehandlinger Å holde kontakt med andre medmennesker Å overbevise andre medmennesker Å reflektere over et eller annet Å beskrive et eller annet Å utforske et eller annet Å forestille seg et eller annet Skriveformål: et eksempel Å reflektere over et eller annet (handling) for på den måten utvikle kunnskap (FORMÅL) 12 >
13 13 >
14 Skrivehandlingene (1) Å overbevise (rettet mot leseren): ytre meninger, standpunkter, gi råd, vurdere, bedømme FORMÅL: påvirke Å reflektere (rettet mot skriveren selv): tematisere egne erfaringer, tanker, holdninger, følelser, vurdere egen tekst FORMÅL: utvikle identitet, dannelse 14 >
15 Skrivehandlingene (2) Å beskrive (rettet mot etablert virkelighetsforståelse): organisere, sortere og strukturere informasjon og etablert kunnskap. FORMÅL: kunnskapssystematisering Å utforske (rettet mot den usikre virkelighetsforståelsen): kunnskapsvurdering, analysere, forklare, tolke, drøfte, undre seg over FORMÅL: kunnskapsutvikling 15 >
16 Skrivehandlingene (3) Å forestille seg (rettet mot forestillingene): fortelle, underholde, spekulere, teoretisere, skape FORMÅL: konstruere tekstverdener, mulige, fiktive virkeligheter 16 >
17 Den nye skriveopplæringen: å bli deltaker i tekstkulturer Den skriftlige medieringen/vurderingsområder Kodekompetanser: rettskriving & tegnsetting Funksjonskompetanser: kommunikasjon, innhold, tekststruktur & språkbruk Situasjonskontekster og tekster: skriving som hendelse og ytring Kulturkontekster og genrer: skriving i fagene og andre institusjonelle sammenhenger 17 >
18 Eksempler på skriving i og på tvers av fag Beskrivende skrivehandlinger med formål å systematisere kunnskap Overbevisende skrivehandlinger med formål å påvirke Utforskende skrivehandlinger med formål å utvikle kunnskap Reflekterende skrivehandling med formål å utvikle identitet 18 >
19 Beskriv det du bruker datamaskinen til en vanlig ettermiddag eller kveld, i et svar til bestemor og bestefar (5.trinn) Kjære bestemor og bestefar. Tusen takk for enda et koselig brev. Dere lurer på hva jeg gjør på data maskinen? Jo, det er egentlig mye. Jeg bruker for eksempel wikipedia for og finne ut av ting, som jeg lurer på, eller vil vite mer om. Det er ganske lurt, syns jeg. Jeg liker også å chatte med vennene mine. og familien min på noe som heter MSN, eller man kan bruke e-post. MSN er et program der man kan chatte med andre, uansett hvor i verden du er. Bare man har Internett, da. Det er gratis og laste inn på datamaskinen. Og dere lurer vel på hvem man snakker med og hvordan? Man kan legge til kontakter, men det må være noen e-poster som fins, en som har opprettet en konto. Så da kan man holde kontakten, helt gratis. Ganske smart, hva? E-post er nesten det samme, men MSN snakker man med venner eller familie som er pålogget på MSN samtidig som deg, mens e-post kan man sende øyeblikkelig, og det går kjempefort å sende det! Man trykker på send, og det går ca. 2 sekunder, og den er sendt. Jeg liker også og lære et nytt språk, faktisk! Man kan installere et program, og kan lære seg språk. 19 >
20 Det fins mange programmer man kan velge mellom. Jeg liker veldig godt fransk. Også liker jeg og se på bilder, gjerne fra der jeg har vært før, eller når jeg var liten. Man kan få bildene du har tatt med kamera, og få dem på datamaskinen. Jeg husker egentlig ikke hvordan jeg gjør det, det er som regel mamma som gjør det. Jeg bruker også å søke etter bilder på Google Bilder.. Da går man på og oppe i venstre hjørne står det bilder. Så skriver man i søke-feltet det man vil få bilder av, som andre mennesker rundt i verden har tatt bilde av, og lagt dem inn på nettet. Jeg spiller faktisk egentlig ikke så mye... Jeg skriver på bloggen min om hverdagen min, eller om noe spennende som har skjedd, eller en historie. En annen ting jeg bruker å gjøre, er å gå på YouTube. Der kan man se på filmsnutt, eller høre på musikk. Der er det også et søkefelt. Det er umulig å ikke se den. Da går man på (man trenger ikke å ha www foran.) Men, i det søke feltet søker man på sanger, eller artister man vil høre på, og så kommer det frem, og man får høre det du vil. Man kan også legge inn egne videoer der, men det vet jeg ikke hvordan man gjør det. Håper dere får en fin uke videre! Kos og klemmer fra jenta deres. 20 >
21 Å overbevise rektor om innkjøp av datamaskiner til 8. klasse (8. trinn) Til: Rektor Fra: <Navn> <Etternavn> Har du noen gang opplevd at andre får noe som du ikke får? Det kan virke utrolig irriterende. Det er akkurat derfor jeg skriver dette brevet. Naboskolen vår har fått egne bærbare datamaskiner som 8. klasse skal få. Dette er noe de gjør for at elevene skal bli bedre til å skrive. Vår skole kan sikkert også bli bedre til å skrive, men det er utrolig lite motiverende å skrive side på side for hånd. Det er utrolig mye mer avslappende xx å skrive på data. Hvis du for eksempel skriver en feil, kan du med en data trykke på en knapp og det er hvisket (strøket over) visket vekk, mens du på ark må bruke viskelær og da blir sidene utydelige og stygge. Tenk på dem som har dyslex (strøket over) lese og skrive-vansker. For dem er det mye lettere å skrive på data. I matematikk har du regneark på skjermen ved hjelp av noen få klikk. På dataen har du også et svært leksikon på Internett. Xx Skolen sier nok at dere ikke har råd. Men jeg tror at vi har råd. 21 >
22 Tenk på hvor mye penger skolen bruker X vært år på kjøp av viskelær, skrivebøker, blyanter, passere, gradeskiver, linjaler og alle andre slags ting. Jeg tror at innen 8. klasse går ut av ungdomsskolen har vi tjent opp igjen alle pengene som ble brukt på kjøp av maskinene. Mange vil sikkert også få bedre orden på ting hvis det ligger i forskjellige mapper på dataen. Tenk på alle de lappene som dere deler ut. Mange av elevene mister lappene sine. Man kan jo bare legge dem på it`s learning og da kan man jo ikke miste dem. I tillegg trenger ikke læreren å samle inn ca 20 skole- bøker annenhver uke. Hvis du tenker nøye etter så tror jeg at du tror at dette er en god ide. Jeg tror at alle på 8. trinn ville blitt veldig glade hvis vi fikk egne data maskiner. Hilsen <Navn> <Etternavn> 8. klasse P.S. Tenk på hvor mye man sannsynligvis kommer til å bruke dataen i fremtida. 22 >
23 Reflekterende skrivehandling med formål å utvikle identitet MIN VEI Om sommeren henger sola høyt, og den skinner. Strålene spise seg nedover den bleke, blå himmelen, og gjennom de selsomme skyene. Når de til slutt treffer jorda, lager de sarte striper av gull i det grønne gresset. Strålene har mistet mye av sin kraft, men er ennå sterke nok til å trenge inn i meg. Innerst tar de tak om hjertet, og sakte, sakte varmes det opp. Det er fylt av is. Kald is fra den lange, hvite vinteren som endelig er over. Hjertet må tines opp før det igjen kan kjenne fantastiske følelser. Men sommeren er ikke her ennå. Det er veldig langt fram, og hvilken vei som leder dit, vet man ingenting om. Det står ingen andre i dette veikrysset. Ingen andre enn meg, men jeg er i alle fall. Og en vakker dag skal jeg bli noen og noe. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 23 >
24 Overbevisende skrivehandling med formål å påvirke (1) Nordmen Ja, vi er bortskjemte. Men hva kan vi gjøre, gidder vi å gjøre noe? Nei, vi liker å være bortskjemt og late. Hvorfor tror du at veldig mange nordmen er tykke, jo, det skal jeg si deg: vi spiser mye, veldig mye og mosjon blir det lite av. Hvis vi er ute på middager og kelnerne kommer bort og spør om vi skal ha et eller to stykke rosebiff, så er som oftest svaret fem stykker takk. Vi normen er alltid de som sitter sist ved bordet.man trenger ikke skilt nei det står hvilket land man er fra, hvis det ermiddager der folk fra andre land også er med. Man kan bare se hvem som sitter igjenn. Her i landet er de fleste, men mest mannfolka glade i øl. De tar gjerne et glass eller to på en eller annen pub. Det er alltid plass i en eller annen pub, for pubber er det nok av. Nei da, nordmen er ikke så ille. Men det er vansklig å stoppe å spise når du først har begynt. Fordi delikatesser er det nok av her. Man blir ofte <så> mett at man greier så vidt å gå til neste resturant. 24 >
25 Overbevisende skrivehandling med formål å påvirke (2) Nei, nå er det på tid å si noe positivt om oss nordmen. Ja, hva skal det bli? <Hels> 34 Når dere møter oss på gatene, så er de fleste av oss hygglige. Nordmen er kjent for å være hygglige, og det er vi. Pengebruke vårt er på topp, nordmen er flinke til å bruke penger. 40 Fordi om vi ikke har penger så bruker vi det fordi. Her i Norge har vi nok med skog, ville dyr, sjø og varierte temperaturer. Det er veldig lite kriminalitet, men noe er det. Om vinteren er det kaldt, med både snø og regn. Om vinteren er ungene de norske trollungens ute og står på ski, skler på akebrett og skøyter. Disse "sportene" er veldig populære, vi nordmen elsker vintersporter. Om sommeren er det både regn og det er varmt. Nordmen liker best sommeren. Da bader vi, kjører båt og det mest populære sjekke tiden, når du kan sjekke opp damene/mennene som du vil, Herlig. Sommertidene er det mye båter ute, det yrer av båter, store og små. Som du ser, i Norge kan man gjøre hva man vil, så lenge man er snill. Jeg er stolt over å være en nordman. Fordi om språket nede på sørlandet er grusomt, og at <vi> noen av oss kan være litt slaskete. fra K.L. Berge, L.S. Evensen, F. Hertzberg & W. Vagle Ungdommers skrivekompetanse. Norskeksamen som tekst. Bind 2 25 >
26 Utforskende skriving med formål å utvikle kunnskap, eksamen vg. skole Uniformering og ensretting er begreper som vanskelig kan fylles med et entydig meningsinnhold. Jeg vil i det følgende knytte dem til tanker omkring indokterinering, altså den prosess hvor normer regelmessig blir påført et individ uten individets bevisste medvirkning i innlæringen. Indokterinering og ensretting er to sider av samme sak, der det siste er en konsekvens av det første. Begrepene, slik jeg vil bruke dem, opererer innen to forskjellige sfærer av et hele.vi kan operere med konsekvenser av ensretting på to plan. Det er konsekvenser av ensrettingen i seg selv (i siste instans den totalitære stat) og det er konsekvenser av ensrettingens form (hos oss, rendyrkingen av forbrukersamfunnet og den tilhørende ressursproblematikk). Begge plan er vesentlig å være oppmerksom på, selv om de kan være vanskelig å holde fra hverandre. I mindre alvorlige utviklingsretninger skal vi være klar over at ensretting fører til manglende selvstendighet, avhengighet av faktorer man ikke vil være avhengige av. Uansett, hvor alvorlige og urovekkende konsekvensene kan være skal man vite at ensretting innebærer brudd med et beste i europeisk tradisjon. Fra K.L.Berge Skolestilen som genre. Med påtvungen penn Cappelen 26 >
27 Den nye skriveopplæringen: (den nasjonale) utvalgsprøven Oppgaven i utvalgsprøven Skrivehandlingen Skriveformålet Leseren Tema knyttet til fagenes kompetansemål Kontekst valgfritt Ikke genre 27 >
28 Den nye skriveopplæringen: kompetansemål for skriving Vurderingsområder og kompetansemål (se kopi) Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving og tegnsetting Bruk av skriftmediet Primærtrekkmetoden som grunnlag for vurdering av skriving Noen få trekk vurderes hver gang 28 >
29 Den nye skriveopplæringen: hva skal vurderes? Kompetansemål i læreplanen Vurderingsskala tilpasset skrivekonstruktet Meget lav mestring på vurderingsområdet Lav mestring på vurderingsområdet På et mestringsnivå som en kan forvente ved starten av årstrinnet Høy mestring på vurderingsområdet Meget høy mestring på vurderingsområdet Vurderingsveiledning med referansetekster 29 >
30 Den nye skriveopplæringen: ekspertvurderere + Normprosjektet Rekruttering: engasjerte skoler og skrivelærere Forpliktelser fra skoleeier og lærer Skolering faglig forståelse av språk og tekst undervisningserfaring vurderingsinnsikt Nasjonale samlinger Piloteringer 30 >
31 Den nye skriveopplæringen: skolenes oppfølgingsarbeid (1) Veiledningsmateriell basert på innsikt utviklet i utvalgsprøven gis som tilbud til alle norske skoler: Skriveprøven Skriveprøven tilbys som læringsverktøy ved alle skoler Elevene utfordres og prøves i så mange ulike skrivehandlinger/- formål som mulig: elevens tekstsamling som vurderingsgrunnlag 31 >
32 Den nye skriveopplæringen: skolenes oppfølgingsarbeid (2) Skolene må knytte skrivehandlingene til faglige og prioriterte opplæringsaktiviteter Skriveopplæringen bør så langt som mulig være tilpasset til enkelte eleven Antallet bedømmere på hver tekst økes: vurdering bør være et kollektivt ansvar 32 >
33 Hvordan arbeide videre med å utvikle skriveopplæringen? Læreverket SKRIV skriving som grunnleggende ferdighet 33 >
Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo
Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter
DetaljerNy giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Ny giv for skriving? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse: Hva vet vi om norske elevers skriveferdigheter etter
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet
Skriving som grunnleggende ferdighet Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Ungdommers skrivekompetanse:
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU
Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon Hva er skriving - hva gjør det å skrive med
DetaljerHvordan legge til rette for god skriveopplæring? Ny skriveopplæring basert på Normprosjektet
Hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Ny skriveopplæring basert på Normprosjektet Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon I 10.15 12.00: Skriving og skriveopplæring:
DetaljerLiteracy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte
DetaljerDidaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.
Didaktiske utfordringer: Skriving etter Kunnskapsløftet Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Norsk skole og morsmålsundervisningen: en tilstandsbeskrivelse
DetaljerHvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole?
Hvilke krav bør det norske samfunnet stille til skriftspråklige ferdigheter i norsk skole? Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag k.l.berge@iln.uio.no
DetaljerKommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning
Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer
Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag - utfordringer Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Skriving: hvorfor grunnleggende ferdighet?
DetaljerEksplisitt skriveopplæring i alle fag Trygve Kvithyld
Eksplisitt skriveopplæring i alle fag 7.11.2017 Trygve Kvithyld Dagsplan 09.15-10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag 10.30-12.30: Skrivestrategier Lunsj 12.30 14.30: Stillasere elevenes
DetaljerEr klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.
Er klart språk nok? Om klarspråk som demokratiprosjekt Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tre temaer Klarspråk og demokratiet utfordringer: om skriftkulturelle
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Mål for økta: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter»
DetaljerPedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene?
Pedagogikk og elevkunnskap - hvor ble det av de grunnleggende ferdighetene? Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Bakgrunn/utgangspunkt Arbeidet med Kunnskapsløftet:
DetaljerKunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld
Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag Trygve Kvithyld Mål for presentasjonen: Vise hvorfor LK06 kan karakteriseres som en literacyreform Si noe om hvorfor
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan
DetaljerSkriveprøven Generell veiledning
Skriveprøven 2016 Generell veiledning Innhold Hva er Skriveprøven?...4 Hvordan gjennomføre Skriveprøven?...5 Standardmetoden...5 Bergensmetoden...6 Skrivekompetanse og skrivehandlinger...7 Definisjon av
DetaljerPulje 2. oktober 2015. Ressurslærersamling. Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
Pulje 2. oktober 2015 Ressurslærersamling Marthe Lønnum Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme
DetaljerAlle kan snakke med alle!
Alle kan snakke med alle! - en undersøkelse av hva elever opplever som bra på Bankgata ungdomsskole og hva voksne og elever gjør for å få til dette Utført av jentegruppa på skolen 1 Hvem har gjort undersøkelsen?
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerEksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid?
Eksplisitte forventningar om skrivekompetanse i skulen ein reiskap for skriveopplæring og vurderingsarbeid? Utdanningskonferansen 2014, NFR, Oslo Synnøve Matre og Randi Solheim, Høgskolen i Sør-Trøndelag
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Lisbeth M Brevik Akershus Fylkeskommune
Skriving som grunnleggende ferdighet Lisbeth M Brevik 19.3.2012 Akershus Fylkeskommune Forfatter, lærer & skoleforsker l.m.brevik@ils.uio.no Disposisjon Kl 12.15 15.15 Hvem er elevene dine? Strategier
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerNynorskopplæring i/for framtida. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Nynorskopplæring i/for framtida Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Tema Nynorskopplæring: kva er det? Stoda: kva er skriveopplæring i dag? Skriving
DetaljerNORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner. ved Kjell Lars Berge
NORMPROSJEKTET vurderingskvalitet & tekstkvalitet: noen kvantitative observasjoner ved Kjell Lars Berge Disposisjon DEL I Hva kan vi påstå generelt basert på våre kvantitative undersøkelser? Noen ord om
DetaljerEVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret
EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for
DetaljerInstitutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerLast ned Hva tror jeg du blir når du blir stor? 365 små og store spørsmål til mamma - Marte Lindstad Næss. Last ned
Last ned Hva tror jeg du blir når du blir stor? 365 små og store spørsmål til mamma - Marte Lindstad Næss Last ned Forfatter: Marte Lindstad Næss ISBN: 9788269032741 Format: PDF Filstørrelse: 15.78 Mb
DetaljerOppfølging og opplæring gjennom skoleløpet
Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet Disposisjon Kunnskapsløftet inn i klasserommet Læringsmål, underveisvurdering og halvårsvurdering. Hvordan jobbe med kollektiv kompetanseheving til beste for
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerTRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY
Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 4. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2014 Veiledning
Detaljerav skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå?
Skriving som grunnleggende ferdighet i skole og i nasjonale prøver fire år etter innføringen av Kunnskapsløftet (K06) hvor står vi nå? Av Kjell Lars Berge I artikkelen Skriving som grunnleggende ferdighet
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerNorsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas
Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å
DetaljerDa går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt
1 2 Da går vi i gang! Litt innramming av oppdraget-her fra generell del av læreplanen Ny overordnet del ble vedtatt i september, men det er ikke bestemt når den skal tre i kraft ennå. 3 Det er dette det
DetaljerElev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo
Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning
DetaljerB Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.
OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerUtlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen
Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen
DetaljerSkrivekulturar på tvers
Skrivekulturar på tvers Om møtet mellom skrivekulturane i norsk og samfunnsfag Pernille Fiskerstrand Institutt for språk og litteratur Høgskulen i Volda Kva skjer i møtet mellom skrivekulturane i norsk
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerJaja, sånn går nu dagan
Jaja, sånn går nu dagan Så er allerede februar 2017 historie og vi ser frem mot mars. Dagene blir lengre og lysere. Heldigvis har vi hatt noen dager med litt snø sånn at vi har kunnet gå på ski. Det var
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
Detaljer8 årstrinn, Høst Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu
35-38 TALLÆRE OG GRUNNLEGGENDE REGNING Periode 8 årstrinn, Høst 2016. Tina Dufke & Arne Christian Ringbsu Hovedemne Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerMAERMETODEN ACTION MANIFESTERING ENERGI R3 - RUTINER, RITUALER & REPETISJON OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE
MAERMETODEN OPPSKRIFTEN SOM GIR RESULTATER I LIVET DITT PÅ EN RASKERE MÅTE METODEN SOM ENDRER LIV SLIK KLARER DU Å GJØRE ALT DU TRENGER FOR Å OPPNÅ DINE MÅL METODEN SOM ER EKSTREMT EFFEKTIV OG GÅR DYPT
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR, 2017. Hei alle sammen! Tusen takk for en strålende måned!!! Vi på Sølje er så heldige, for en god gjeng med barn, og enda flere skal vi bli i mars. Fra mars og frem
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. 12. desember 2017 Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet 12. desember 2017 Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerNotiser. 16 InFoRMeRe
UTDRAG Notiser Dagdrømming er sunt Amerikanske forskere har funnet ut at dagdrømming er sunt. En egen del av hjernen er aktiv når du hviler og sitter i dine egne tanker. Da hviler den delen av hjernen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
Detaljer8. trinn, Høst Jørgen Eide og Christine Steen
8. trinn, Høst 2018. Jørgen Eide og Christine Steen 33-37 Hovedemne TALLÆRE OG GRUNNLEGGE NDE REGNING Mål Innhold Læringsressurser Vurdering Titallssystemet med heltall og desimaltall Regning med potenser
DetaljerLast ned Ungdommers skrivekompetanse ; Ungdommers skrivekompetanse : bind II : norskeksamen som tekst
Last ned Ungdommers skrivekompetanse ; Ungdommers skrivekompetanse : bind II : norskeksamen som tekst Last ned ISBN: 9788215010144 Format: PDF Filstørrelse:32.49 Mb Noen av Norges fremste tekst- og skriveforskere
DetaljerKONKURRANSESTART. 5., 6. og 7. TRINN. Undervisningsmateriell for lærere DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN GRUBLESPØRSMÅL:
5., 6. og 7. TRINN Undervisningsmateriell for lærere Uke 1: Hjertesone og trafikksikkerhet KONKURRANSESTART DET ER VÅRT ANSVAR Å TA VARE PÅ JORDKLODEN Den flotte jordkloden vår blir mer og mer ødelagt
DetaljerHar Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter?
Normprosjektet: Resultater pr. 9.03.15 Notat til Ludvigsen-utvalget 1 Har Normprosjektet bidratt til å styrke elevenes skriveferdigheter? Kort presentasjon av forskningsresultater fra Normprosjektet, ved
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Foss vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
Detaljer6. samling Tristhet Innledning til lærerne
6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.
DetaljerFor oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.
Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.
DetaljerFasit til lytteøvelsene i kapittel 12
Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det
DetaljerKICKOFF. #inkluderemere. Til elevråd og lærere
KICKOFF #inkluderemere Til elevråd og lærere INNHOLDS- FORTEGNELSE PROGRAM KICKOFF... 1 Informasjon... 1 «Du er mye»... 2 Bli-kjent leker... 5 Plakatlaging... 5 Tall-lek... 5 Fire hjørner... 6 PROGRAM
DetaljerHva er lykke for deg?
Hva er lykke for deg? Jeg blir glad når andre blir glad Et liv uten penger Lykke er livet Kattene mine! Familie, frihet, helse å være ute i naturen grønn mose, lyden av rennende vann og rasling av bladverk
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerElevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016
DetaljerPeriodeplan for 6. trinn uke 19 og 20
Periodeplan for 6. trinn uke 19 og 20 Navn: Uke 19 Tid Mandag 07.05 Tirsdag 08.05 Onsdag 09.05 Torsdag 10.05 Fredag 11.05 08:30 Basetid Basetid Basetid FRI FRI 09:00 Mat og Helse: Norsk Piggåsen Rusken
Detaljer#talesomted - Introduksjon
#talesomted - Introduksjon Dette skal du lære Å sammenligne likheter og forskjeller. (kontraster) Å kunne presentere en tale, muntlig og skriftlig Å formulere egne meninger, setninger. En egen tekst. Å
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerLÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER
Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen
DetaljerLæreplan i morsmål for språklige minoriteter
Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående
DetaljerTrygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet
Trygg bruk av nye medier Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet Hvem er vi? - Medietilsynets Trygg bruk-prosjekt jobber for trygg bruk av nye digitale medier for barn og unge i sær nett og mobil
DetaljerNy GIV Akershus Fylkeskommune. Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no
Ny GIV Akershus Fylkeskommune Lisbeth M Brevik, Universitetet i Oslo, l.m.brevik@ils.uio.no 6.1.2012 Kl. 12.15-15.15 Praktisk bruk av verktøy i skriving som grunnleggende ferdighet Utarbeide undervisningsopplegg
DetaljerDømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver
Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info
DetaljerAIR Selvbestemmelsesskala. ELEVSKJEMA Tilpasset versjon
AIR Selvbestemmelsesskala ELEVSKJEMA Tilpasset versjon Elevens navn Dato Skole Klasse Fødselsdato HVORDAN FYLLE UT DETTE SKJEMAET Svar på disse spørsmålene om hvordan du får til det du vil eller trenger.
DetaljerUndervisningsopplegg trinn
Undervisningsopplegg 5. 7. trinn Utviklet av FRIs Rosa kompetanse skole 2018. Tilbakemeldinger og forslag til endringer sendes til eivind@foreningenfri.no Jon Eltons vitaminfattige liv bevisstgjøring av
DetaljerSchool ID: School Name: TIMSS Elevspørreskjema. 8. trinn. ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011
k m Identification Identifikasjonsboks Label School ID: School Name: TIMSS 2011 Elevspørreskjema 8. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo IEA, 2011 l n Veiledning h j I dette
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerTIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger
Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet
DetaljerHva er bra med dagens skole som vi må beholde?
Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerHvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?
Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter
DetaljerHei dere! Ta gjerne kontakt dersom dere har spørsmål eller tilbakemelding. Vi gleder oss til å få besøk! Alt godt, Emily F. Luthentun Dramapedagog.
Hei dere! Vedlagt følger et forslag til et skoleopplegg som introduserer, problematiserer og aktualiserer tematikken i «Spelemann på taket». I tillegg er det noen korte punkter man kan reflektere rundt
DetaljerBLE ELEVENE BEDRE SKRIVERE? Normprosjektet som evidensbasert effektundersøkelse
BLE ELEVENE BEDRE SKRIVERE? Normprosjektet som evidensbasert effektundersøkelse NORMPROSJEKTETS SLUTTKONFERANSE 2017 Gustaf B. Skar, NTNU, Skrivesenteret Kjell Lars Berge, Universitetet i Oslo, Skrivesenteret
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Oslo katedralskole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerSkriva och växa. Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt
Skriva och växa Forelesning på konferansen Språk och lärande, Linköping 28. januar 2008 Jon Smidt 1. VEIENE GJENNOM SKRIFTEN Hva kan skriving brukes til? 2. SKOLEN OG SKRIVEUNDERVISNINGEN Hva vil vi med
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerForslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten
Forslag til for- og etterarbeid i forbindelse med skolekonserten Mister Etienne in concert Her er lærerveiledningen til konserten Mister Etienne in Concert, skrevet av Etienne Borgers for barn mellom 6
DetaljerIKT i læring HØST Lise Hvila. Forord
Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale
DetaljerDEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y
DEL 2 REGELBOK 2P + 2P-Y ZAIN MUSHTAQ 2017 Innhold TRYKK PÅ ET DELKAPITTEL FOR Å GÅ DIT 1 FUNKSJONER... 3 HVORDAN LESE / SE EN FUNKSJONSOPPGAVE?... 3 FINNE X-VERDI NÅR DU VET Y-VERDI... 3 FINNE Y-VERDI
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
Detaljer