Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013"

Transkript

1 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013

2 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger revidert ståstedsanalyse som utgangspunkt for videre lokalt arbeid Synliggjøre helhet og sammenheng

3 Program for dagen Hva sier forskningen om lokalt arbeid med læreplaner? (Tone Mittet, Udir.) Lokalt arbeid med læreplaner et felles ansvar for elevenes opplæring (Marianne Højdahl, Udir.) Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat (Sven Eirik Nilsen, Udir.) Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet (Trygve Kvithyld, Skrivesenteret) De reviderte læreplanene og veiledningene i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag (Ellen Marie Bech og Maria Duus, Udir.) Arbeid med kvalitetsvurdering og revidert Ståstedsanalyse (Svein Erik Fjeld, Udir.)

4 Hva sier forskningen om lokalt arbeid med læreplaner?

5 Kunnskap om reformen Evalueringen av Kunnskapsløftet («EvaKL») Spørsmål til Skole-Norge («Bussen») Nasjonale og internasjonale undersøkelser Statistikk System for oppfølging av læreplaner i bruk («SOL»)

6 Læreplanrelaterte temaer Funn knyttet til følgende temaer belyser implementering av LK06 Lokalt arbeid med læreplaner Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål og vurdering Kjennskap til og bruk av veilednings- og støttemateriell La oss se nærmere på noen av disse!

7 Funn: Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner en forutsetning for implementering av reformen Har vært en utfordring i praksis Utydelig hva lokalt arbeid med læreplaner skal innebære på ulike nivåer i sektoren Varierende i hvilken grad skoleeier har tatt en aktiv rolle Varierende om det er etablert tilfredsstillende kvalitetssikringssystemer hos skoleeier Utydelige forventninger til roller og ansvar på ulike nivåer i sektoren

8 Funn: Uklar ansvarsfordeling Ansvar oftest delegert til den enkelte skole I VGO ofte delegert til enkeltlærer Varierende grad av systematikk i det lokale arbeidet med læreplaner Både når det gjelder utarbeiding, gjennomføring, evaluering og oppfølging av arbeidet med læreplanverket Årlig arbeid med læreplaner er vanligst 22 prosent av skolelederne oppgir at arbeidet kun foregikk ved oppstart av reformen Lærebøkene er viktig støtte i opplæringen I større grad enn før reformen?

9 Funn: Varierende grad av oppfølging Prøveresultater er skoleeiers viktigste informasjonskilde om skolenes arbeid med læreplaner Mange skoleeiere har ikke informasjon om skolenes læreplanarbeid Sjeldent tema i rapportering, dialog og møter mellom skoleleder og skoleeier Større kommuner har mer informasjon om læreplanarbeidet enn de små Flere skoleledere i VGO oppgir at skoleeier i mindre grad følger opp læreplanarbeidet

10 Funn: Helheten i læreplanverket er i varierende grad ivaretatt Kompetansemål er viktigste element i lokale læreplaner Vurdering er også viktig Under halvparten oppgir at generell del og prinsippene for opplæringen inngår i lokale læreplaner Grunnleggende ferdigheter oppleves som viktige elementer i grunnskolen Betydelig mindre oppmerksomhet på GRF i VGO

11 Oppfølging fra Udir Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner revideres Tydeliggjøring av roller og ansvar på ulike nivåer Fylkesvise samlinger Skoleeiere og skoleledere som målgruppe Felles nasjonalt tilsyn 2014 Skolenes arbeid med elevenes utbytte av opplæringen som ett tema Undersøker bl.a. rektors ansvar og system Revidert Ståstedsanalyse med lokalt arbeid med læreplaner som tema

12 Funn: Ulik oppfatning av grunnleggende ferdigheter Stor oppslutning om at grunnleggende ferdigheter er viktig Fokus på GRF gjenspeiles ikke nødvendigvis i opplæringen Ulike oppfatninger av hvordan grunnleggende ferdighetene skal forstås og hva de innebærer Utbredt oppfatning av GRF som elementære ferdigheter som skal mestres på lavere trinn eller knyttet til bestemte fag (spesielt i VGO)

13 Oppfølging fra Udir Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Reviderte læreplaner i engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag med veiledningsmateriell Tydeliggjøre GRF som del av kompetanse i faget Fremheve progresjon i GRF i faget Revidert Elevundersøkelse og revidert Ståstedsanalyse med grunnleggende ferdigheter som temaer Satsing Ungdomstrinn i utvikling grunnleggende ferdigheter i fokus

14 Funn: Økt fokus på vurdering Tilslutning til prinsippet om kompetansemål Fokuset er endret fra hva som skal gjøres til hva som skal læres mer systematisk opplæring Forskere påpeker at avgrensede læringsmål kombinert med hyppig testing kan føre til fragmentering av læringsarbeidet Strategien Vurdering for læring er positivt mottatt Fokus på vurdering gir god oversikt over elevens kompetanse Fare for overflatelæring ved for smalt fokus Skoleeiere oppfattes som pådrivere i utviklingsarbeidet

15 Oppfølging fra Udir Tydeliggjøre hva kompetanse og progresjon innebærer for å sikre bred tilnærming til kompetanse i fag I veiledning i lokalt arbeid med læreplaner På samlinger for Vurdering for læring, Fylkesmenn og Eksamensnemder På fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner Videreføring av satsingen Vurdering for læring Synliggjøre sammenhengen mellom lokalt læreplanarbeid, underveis- og sluttvurdering og læring

16 Funn: Varierende kjennskap til og bruk av støttemateriell Veilednings- og støttemateriell til læreplaner er i varierende grad kjent og brukt Et mindretall oppgir å kjenne til materiellet Nasjonale sentre er i varierende grad benyttet som ressurs De som har benyttet sentrene er fornøyde! Kontakt med andre skoleledere er vanligste støtte i lokalt arbeid med læreplaner Mer veiledning, støtte og informasjon fra skoleeier i store enn i små kommuner

17 Oppfølging fra Udir Veiledninger til læreplaner i fem fag er revidert Oppdatert og tilpasset reviderte læreplaner Økt fokus på grunnleggende ferdigheter Veilednings- og støttemateriell presenteres ved fylkesvise samlinger høsten 2013 Alle nasjonale sentre har fått i oppdrag å ha tilgjengelig støttemateriell på sine nettsider

18 Refleksjon Tenk på din fylkeskommune/ kommune/ skole og reflekter kort over: Hvordan stemmer disse funnene overens med dine erfaringer? Er det noen av temaene som det er behov for å sette fokus på i din fylkeskommune/ kommune/ skole?

19 Lokalt arbeid med læreplaner Revisjon av Veiledning i lokalt arbeid med læreplaner

20 Revidert veiledning i lokalt arbeid med læreplaner Publisert første gang i 2009 Revideres i 2013 med fokus på: Læreplanverket som helhet Tydeliggjøring av roller og ansvar på ulike nivå Lokalt arbeid med læreplaner som kontinuerlig og systematisk prosess Arbeid med læreplaner i fag Arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet Revidert versjon publiseres i løpet av høsten 2013 Revideres kontinuerlig

21 Hensikten med revisjonen Tydeliggjøre læreplanverkets forskriftstatus Tydeliggjøre ansvar på ulike nivåer Systematikk og oppfølging av arbeidet Synliggjøre at en kontinuerlig prosess er viktig i arbeidet med Kvalitetsutvikling Sikre at elever får opplæringen de har krav på Tjene som verktøy i diskusjons-, refleksjonsog utviklingsprosesser lokalt Sees i sammenheng felles nasjonalt tilsyn og Ståstedsanalysen

22 Læreplanverket forpliktende styringsdokumenter LK06 er forskrift til opplæringsloven Dermed en del av elever og lærlingers rettigheter Opplæringen skal være i samsvar med LK06 Opplæringen må være egnet til at elevene/lærlingene kan nå kompetansemålene For at noe skal være opplæring må det være koblet til kompetansemål Kan ikke velge bort kompetansemål

23 Grunnlaget for lokalt arbeid med læreplaner er LK06 og LK06 S Generell del av læreplanen Verdimessig, kulturell og kunnskapsmessig grunnlaget for grunnopplæringen Grunnlag for arbeid med faglig og sosial utvikling Prinsipper for opplæringen Utdyper opplæringsloven og generell del, tydeliggjør skoleeiers ansvar for ivareta viktige områder i opplæringen Læreplaner for fag Formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

24 LK06 fordrer lokalt arbeid med læreplaner Utformingen av LK06 fordrer lokal tilpasning Overordnede dokumenter, kompetansemål på utvalgte trinn, kompetansemålenes sjanger LK06 gir handlingsrom til å tilpasse og videreutvikle opplæringen Innhold, aktiviteter, organisering, differensiering og underveis- og standpunktvurdering avgjøres lokalt Med utgangspunkt i elev/ elevgruppe og lokale behov og prioriteringer Målet er elevenes læring

25 Lokalt arbeid med læreplaner krever en kontinuerlig og systematisk prosess Gjennom det lokale arbeidet med læreplaner skal LK06 forankres, tilpasses og videreutvikles lokalt Arbeidet skal bidra til å utvikle og sikre kvaliteten på opplæringen og at elevene får den opplæringen de har krav på Innebærer derfor en prosess med bredere fokus enn å utarbeide en lokal læreplan for et fag

26 Både prosess og resultat er viktig Lokalt arbeid med læreplaner bidrar til å sikre at opplæringen er i tråd med nasjonale føringer, lokale prioriteringer og behov i den enkelte elevgruppe Det lokale arbeidet med læreplaner kan bidra til at «alle trekker i samme retning» For skoleeier/ skolen/ lærere / elever og foreldre Diskusjoner, refleksjoner og begrunnelser danner grunnlag for lokale valg, prioriteringer og planer Sees i sammenheng med arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet

27 Elevenes læring - et felles ansvar Skoleeier er overordnet ansvarlig for opplæringen (jf i opplæringsloven) Kravene i opplæringsloven med forskrifter (herunder læreplaner) blir oppfylt Etablere forsvarlig system for vurdering og oppfølging av dette, samt tilstandsrapport Skoleleder har ansvar for at elever ved den enkelte skole får opplæringen de har krav på i tråd med LK06 (jf. forskrift 2-1 ) Undervisningspersonalet skal tilrettelegge, gjennomføre og vurdere opplæringen i samsvar med LK06

28 For det lokale arbeidet med læreplaner innebærer dette at: Skoleeier har et system som bidrar til å Kvalitetssikre det lokale arbeidet med læreplaner Se lokalt arbeid med læreplaner i sammenheng med skolebasert vurdering skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad opplæringen medvirker til å nå mål fastsatt i LK06 Skoleeier står fritt til å utforme systemet slik at det er tilpasset lokale forhold og behov kan velge å delegere det lokale arbeidet med læreplaner, men ansvaret for at det lokale arbeidet er i samsvar med lov og forskrift er alltid skoleeier sitt

29 Kvalitetssikring av lokalt arbeid med læreplaner Gis ingen føringer for hva dette mer konkret innebærer, men kan være at skoleeier har utviklet eller koordinert det lokale arbeidet med læreplaner gitt retningslinjer for det lokale arbeidet med læreplaner jevnlig oppfølging av skolenes lokale arbeid Er lokale planer i tråd med LK06? Er de egnet til at elevene kan nå kompetansemålene og får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Er planene tatt i bruk og er de styrende for opplæringen i praksis?

30 Lokalt arbeid med læreplaner og skolebasert vurdering Skolebasert vurdering kan synliggjøre sammenhengen mellom rammebetingelser, lokale valg og læringsresultater Sees lokalt arbeid med læreplaner i sammenheng med skolenes resultater og skolebasert vurdering? Skolebasert vurdering er viktig for å dokumentere, vurdere og utvikle praksis Deltar skolens personale i analyse- og konklusjonsarbeid? Sees skolebasert vurdering og skoleeiers årlige tilstandsrapport i sammenheng?

31 Helhet og sammenheng Læreplanverket (LK06) er kjernen i skolens virksomhet og derfor et felles ansvar Lokalt arbeid med læreplaner er grunnlag for skolens arbeid med Læringsmiljø Grunnleggende ferdigheter og læreplaner for fag Kvalitetsvurdering og skoleutvikling En felles forståelse av lokalt arbeid med læreplaner og disse temaene er derfor viktig

32 ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

33 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. UNESCO pillars of education

34 PRINSIPPENE FOR OPPLÆRINGA Opplæringa skal: fremme allsidig utvikling hos elevane stimulere elevane i personleg utvikling og i styrking av eigen identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking

35 ÅPNE DØRER

36 DEFINISJON Med læringsmiljø mener vi de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene på skolen som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel.

37 KJENNETEGN PÅ GODT LÆRINGSMILJØ God klasseledelse Positive relasjoner mellom lærer og elev Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene Godt samarbeid mellom hjem og skole God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

38 GODT LÆRINGSMILJØ - rettighet og forutsetning Skolen har ansvar for at elevens rettigheter blir oppfylt. Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer deres helse, trivsel og læring. Forskning viser at godt læringsmiljø er en forutsetning for elevenes faglige personlige og sosiale utvikling og læring

39 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

40 FORSKNING OM LÆRINGSMILJØ OG LÆRINGSRESULTATER Elever som opplever læringsmiljøet som spesielt godt, har hatt den beste karakterutviklingen etter innføringen av Kunnskapsløftet. (Mld.St. 20, På rett vei) Elever som opplever å ha gode relasjoner til lærerne sine, skårer høyere i lesing. (PISA 2009) Det at elevene opplever at de ikke ertes eller plages, viser en tydelig positiv sammenheng med elevenes faglige resultater i matematikk og naturfag. (TIMMS 2011)

41 EKSEMPEL FRA TIMMS 2011 Hyppighet av erting og plaging på skolen og faglige prestasjoner 8.trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Matematikk Naturfag trinn Nesten aldri Omtrent månedlig Omtrent ukentlig Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Prosent Prestasjo n Matematikk Naturfag

42 HVORDAN ARBEIDE MED LÆRINGSMILJØET?

43 KVALITET I SKOLENS KJERNEOPPGAVER Personlig utvikling Faglig kompetanse Sosial kompetanse

44 HVA ER GOD KLASSELEDELSE? Kompetanse i å utvikle gode betingelser for både faglig og sosial læring. Forstå sitt lederansvar Ha innsikt i klassen som et sosialt system Ha en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev Etablere en god læringskultur og et læringsfellesskap Etablere struktur, regler og rutiner Ha tydelige forventinger og motivere elevene

45 NÅR KLASSEN MANGLER LEDELSE OG KULTUREN BLIR USUNN Klassens liv, eller læringsmiljøet i klassen spiller en stor rolle for utvikling av mobbing. Jo mer negativt klassemiljøet beskrives av elevene, jo mer mobbing er det i klassen. Et klima som er preget av redsel: Ikke bare for å bli mobbet, men også for ikke å være flink nok. Et klima med utstøtningsmekanismer: Klasser med liten grad av vi-følelse og inkludering. Elevene og lærerne bryr seg mindre om hverandre enn i andre klasser. Mobbing blir da en ekstrem grad av utstøtning. Helle Rabøl Hansen; 2011

46 ELEVRELASJONER Vennskap og deltakelse er viktig for elevens trivsel og læring. Hovedtema i elevrelasjoner: Tilhørighet og vennskap Sosial kompetanse Læreren og det sosiale samspillet Faglig og sosial læring

47 HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? Ulike syn på sosial kompetanse: Medisinsk, pedagogisk, aktør Læring, kjønn, kultur, kontekst Dimensjoner i sosial kompetanse: Empati Samarbeid Selvhevdelse Selvkontroll Ansvarlighet

48 EKSEMPEL - LÆREPLAN I NORSK Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og og identitetsutvikling.. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Eksempel på kompetansemål 2. trinn lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler sette ord på egne følelser og meninger 4. trinn samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon 7.trinn lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres 10. trinn drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende Vg1/Vg2 lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner

49 EKSEMPEL - SKOLEEIER Plan for utvikling av læringsmiljø Kjennetegn på god lærerpraksis Læreren anvender leker og som avbrekk i undervisningen Læreren er en god rollemodell for atferd hos elevene. Konsekvensen av god lærerpraksis Elevene viser ønsket aktivitet og deltagelse i klassen Eleven setter seg inn i andres viser omtanke og respekt for andres følelser/syn. Den enkelte skole utarbeider, i samarbeid med lærerne, kriterier for vurdering av god lærerpraksis som følges opp i individuelle utviklingsplaner for lærerne.

50 EKSEMPEL - SKOLE Lokal handlingsplan 1. trinn 4. trinn 7. trinn Samarbei d Empati Lek, humor, glede Pararbeid. Kunne dele på utstyr og akseptere grenser. Bli bevisst på og sette ord på følelser. Delta i rollelek. Delta i fysiske lekeaktiviteter. Kunne formulere egne meninger Vise omtanke og kunne gi positive tilbakemeldinger til medelever. Akseptere forskjeller. Aktiv lytting. Initiere og drive regellek på egen hånd. Delta i lek på jenter og gutters premisser. Delta i og mestre ulike typer fysiske lekeaktiviteter. Utvikle positiv gjensidig avhengighet i gruppeprosesser for å fremme best mulig resultat. Årsak og virkning i forhold til ulike oppfatninger av konfliktsituasjoner. Akseptere forskjeller. Utforme og lede ulike lekeaktiviteter inkl. fysiske for medlever og barn på 2. trinn.

51 VURDERING Vurderingen av sosial kompetanse går som en rød tråd gjennom lov og forskrift på lik linje med skolefagene. 3-2 Formålet med vurdering Formålet med vurdering i orden og oppførsel er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape et godt psykososialt miljø og gi informasjon om elevens orden/oppførsel.

52 DIALOG OM ANNA UTVIKLING 3-8 Dialog om anna utvikling Eleven( ) har rett til jevnlig dialog med kontaktlæreren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringsloven 1-1, generell del og prinsipper for opplæringen i læreplanverket Formålet med foreldresamarbeid «Skolen skal sørge for samarbeidet med hjemmet( )Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling( )»

53 HVORDAN GJØR DERE DET? Hva tenker dere om de eksemplene dere har sett så langt? Hvordan jobber dere systematisk med utvikling av sosial kompetanse som en del av arbeidet med lokale læreplaner?

54 AVSLUTNING

55 Dersom en skole av ulike grunner ikke greier å skape et godt læringsmiljø for elevene sine, er det skoleeiers ansvar å ha kunnskap om dette, og gjøre noe med det. Opplæringsloven 13.10

56 VERKTØY TIL KVALITETSVURDERING Elevundersøkelsen Spørsmålene skal gi informasjon om hvordan elevene opplever sentrale forhold i læringsmiljøet sitt. Eksempel: Støtte fra lærerne Opplever du at lærerne dine bryr seg om deg? Opplever du at lærerne dine har tro på at du kan gjøre det bra på skolen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Når jeg har problemer med å forstå arbeidsoppgaver på skolen, får jeg god hjelp av lærerne

57 NETTRESSURS FOR BEDRE LÆRINGSMILJØ

58

59 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

60 Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan skal det brukes? Hvordan ta konsekvensene av dette i klasserommet?

61 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden har var liten. Først gikk Kurt på skole slik alle barn gjør. Det likte Kurt dårlig, og han var ofte sur. Men da Kurt ikke trengte å gå mer på skole, skaffet han seg truck og ble truckfører. Det liker han mye bedre» (Fisken av Erlend Loe, 1994, ill Kim Hiorthøy).

62

63 Skriving:

64 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet: En arbetsdag i skriftsamhället av professor Anna-Malin Karlsson,Uppsala universitet

65 Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat

66 Hvordan møte disse utfordringene? Utdanningssystemets nye interesse for skrive- og leseopplæring er et svar på den sterke skriftliggjøringen av samfunnet

67 Stortingsmelding nr 30, : Kultur for læring 2004: vedtak i Stortinget om innføring av fem grunnleggende ferdigheter (st.mld. nr , Kultur for læring): å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale ferdigheter De grunnleggende ferdighetene går på tvers av alle fag i Kunnskapsløftet, og er (skal være) innarbeidet i kompetansemålene i fagene

68 Grunnleggende ferdigheter = literacy: De grunnleggende ferdighetene som er omtalt her (Kultur for læring), er helt nødvendige forutsetninger for læring og utvikling både i skole, arbeid og samfunnsliv. De er uavhengige av fag, men fagene er i ulik grad egnet for utviklingen av slike ferdigheter. Disse grunnleggende ferdighetene tilsvarer det engelske begrepet «Literacy» som favner bredere enn bare det å kunne lese St.meld. nr. 30 Kultur for læring «Literacy-begrepet samler nye tendenser i samtidens tenkning om utdanning»

69 Kunnskapsløftet som literacy-reform et nytt kunnskapssyn For første gang i norsk skolehistorie var det slått fast at det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket ( ). Reformen innebærer et gjennomslag for at fagenes grunnleggende mål er at elevene settes i stand til å utøve fagrelevant skriving, lesing og muntlighet (Kjell Lars Berge 2005) En ny forståelse av kunnskap: kunnskap er ikke noe som sitter, foregår eller hviler inne i hodet på elevene -å lære et fag er å snakke, lese, skrive, regne og bruke digitale ferdigheter relevant innenfor faget.

70 Fra læreplanmål til kompetansemål L-97 I opplæringen skal elevene få kunnskap om: - jødenes historie i Norge - dialog mellom religioner og livssyn Kunnskapsløftet Elevene skal kunne: - beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen - drøfte utvalgte tekster fra jødisk skrifttradisjon

71 Er grunnleggende ferdigheter et norsk fenomen? OECD: Definition and Selection of Competencies (DeSeCO) Tar sikte på å definere noen key competencies som landets borgere trenger for å kunne fungere godt i utdanning og yrke Å handle autonomt Å fungere sosialt i heterogene grupper Å bruke redskap interaktivt (redskap=språk & symboler, kunnskap & informasjon, (ny) teknologi

72 Evalueringer av LK06 viser: at intensjonene rundt grunnleggende ferdigheter ikke er forstått at det ikke har ført til praksisendring (kanskje med unntak av lesing?) grunnleggende ferdigheter blir forstått som noe elementært som hører småskolen og norskfaget til

73 To forutsetninger for å jobbe konstruktivt med grunnleggende ferdigheter: 1. Tverrfaglig samarbeid 2. Skolens ledelse må sette av tid til tverrfaglig samarbeid

74 Grunnleggende ferdigheter i praksis Diskuter med sidemannen: - Skriv ned 2 argument for svaret på oppgaven. - Vurder hvilke ferdigheter eleven må ha for å løse denne oppgaven? Ny problemstilling: I hvilken posisjon er det kun tyngdekraften som virker? - Hvilke argument benytter du nå?

75 Læreplanrevisjonen Høsten 2013: Revisjon av læreplanene i de fem gjennomgående fagene matematikk, norsk, samfunnsfag, naturfag og engelsk Målsetting: - Tydeliggjøre hvordan vi skal arbeide med de grunnleggende ferdighetene i fagene - Sikre en samstemt progresjon i utviklingen av de grunnleggende ferdighetene på tvers av fagene

76 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Definerer de fem grunnleggende ferdighetene og beskriver progresjonen i hver av dem gjennom hele opplæringsløpet Utgangspunkt for gjennomgang av læreplanene Redskap i læreplanarbeidet nettopp for å integrere de grunnleggende ferdighetene i hver fagplan og for å sikre god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i de ulike fagene

77 Matrise å kunne regne

78 Regning som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne rekne i samfunnsfag inneber å kunne hente inn, arbeide med og vurdere taltilfang om faglege tema, og å framstille dette i tabellar, grafar og figurar. Rekning i samfunnsfag handlar òg om å bruke og samanlikne, analysere og presentere statistisk talmateriale som illustrerer utvikling og variasjon. Evna til å gjennomføre undersøkingar med teljing og rekning, bruke samfunnsfaglege databasar og kritisk tolke talmateriale er sentral. Det inneber òg å bruke målestokk, rekne med tid og bruke rekning til å forvalte pengebruk og personleg økonomi. Rekneferdigheitene blir gradvis oppøvde frå å finne og meistre strategiar for teljing, klassifisering, bruk og framstilling av data. Vidare blir evna til å samanfatte, samanlikne og tolke statistisk informasjon utvikla, og evna til analyse, kritisk bruk og vurdering av data. Arbeid med data som illustrerer utvikling og variasjon ved hjelp av statistiske mål, er sentralt.

79 Matrise - å kunne lese Ferdighetsområder Forberede, utføre og bearbeide Å kunne lese som grunnleggende ferdighet Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Bruker forkunnskaper. Skaffer seg overblikk over teksten før lesing. Leser enkle tekster på papir og skjerm. Bearbeider teksten med noe hjelp. Leser enkle tekster med flyt og utholdenhet. Finner og leser tekster på Internett. Stiller spørsmål til teksten. Kan samtale om innholdet. Varierer lesemåte etter teksten og formålet med lesingen i fag. Leser og navigerer hensiktsmessig på Internett. Bruker oppklarende strategier. Bruker ulike metoder for å systematisere innhold. Bruker faglige og andre forkunnskaper aktivt. Er bevisst og kritisk til lesing på papir og Internett. Bearbeider teksten på selvstendig måte. Velger relevante strategier tilpasset teksten og formålet med lesingen. Er bevisst egen lesing og reflekterer over anvendte strategier. Finne og hente ut Finner eksplisitt uttrykt informasjon som er sentralt plassert i enkle tekster. Kjenner igjen sentrale tekster i faget. Finner eksplisitt uttrykt informasjon i tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder. Finner og kombinerer informasjon fra flere steder i tekster med konkurrerende informasjon. Vurderer kilders troverdighet. Finner implisitt informasjon i komplekse tekster. Bruker kilder på en kritisk og etterprøvbar måte. Finner detaljert og implisitt informasjon i tekster med ukjent form eller innhold. Tolke og sammenholde Bruker egne ord og trekker enkle slutninger ut fra informasjon i tekster. Identifiserer hovedtemaet og forstår sammenhenger som er tydelig uttrykt i en tekst. Forstår informasjon som er implisitt uttrykt i tekster. Forstår tvetydigheter. Oppfatter motstridende informasjon og informasjon som står i motsetning til det forventede. Viser helhetlig og detaljert forståelse av komplekse tekster. Kan systematisere og trekke slutninger på bakgrunn av implisitt informasjon. Reflektere og vurdere Kommenterer innhold i enkle tekster. Vurderer teksters innhold ut fra fagkunnskaper og egne erfaringer. Gir begrunnede vurderinger av form og faglig innhold i tekster. Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster. Vurderer komplekse tekster om ukjente emner på en kritisk måte. Trekker inn faglige og samfunnsmessige perspektiv.

80 Sammenheng rammeverk - læreplan Rammeverket Lese Nivå 2 Læreplan i naturfag 4.trinn Finner eksplisitt uttrykt informasjon i innhente og bearbeide tekster med konkurrerende informasjon. Refererer til kilder informasjon om naturfaglige tema fra ulike kilder og oppgi kildene Rammeverket Lese Nivå 4 Læreplan i naturfag Vg1 Analyserer og vurderer form og innhold på en kritisk måte. Sammenligner og systematiserer informasjon i ulike faglige tekster Drøfte dagsaktuelle naturfaglige problemstillinger basert på systematisert informasjon fra ulike kilder

81 Lesing som grunnleggende ferdighet i matematikk Å kunne lese i matematikk inneber å forstå og bruke symbolspråk og uttrykksformer for å skape meining i tekstar frå daglegliv og yrkesliv så vel som matematikkfaglege tekstar. Matematikkfaget er prega av samansette tekstar som inneheld matematiske uttrykk, grafar, diagram, tabellar, symbol, formlar og logiske resonnement. Lesing i matematikk inneber å sortere informasjon, analysere og vurdere form og innhald og samanfatte informasjon frå ulike element i tekstar. Utvikling i å lese i matematikk går frå å finne og bruke informasjon i tekstar med enkelt symbolspråk til å finne meining og reflektere over komplekse fagtekstar med avansert symbolspråk og omgrepsbruk.

82

83 Ferdighetsområde Planlegge og bearbeide Å bearbeide tekster betyr: Nivå 1: Gjør enkle endringer i tekster etter tilbakemeldinger Nivå 2: Omarbeider tekster etter tilbakemeldinger Nivå 3: Vurderer og reviderer tekster og beskriver kvaliteter ved dem Nivå 4: Reviderer tekster og vurderer kvaliteter ved dem Nivå 5: Foretar kritisk revisjon av egne tekster

84 Harmonisering av læreplanene NORSK OG NATURFAG Vg1: Naturfag: Bærekraftig utvikling argumentere faglig og etisk for egne forbruksvalg som kan bidra til bærekraftig forbruksmønster Naturfag: Bioteknologi sammenlikne argumenter i tekster med ulike synspunkter på bruken av en aktuell type bioteknologi Norsk: Skriftlig kommunikasjon gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster

85 Progresjon i kompetansemål i norsk: Etter 2.årstrinn: - Skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. - Skrive etter mønster fra enkle eksempeltekster og ut fra andre kilder for skriving Etter 4.årstrinn: - Skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster. - Bruke ulike typer notater og eksempeltekster som grunnlag for egen skriving Etter 7.årstrinn: Skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster fra eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10.årstrinn: Skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium. Etter Vg1: Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram etter mønster av ulike eksempeltekster

86 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.

87 Grunnleggende ferdigheter og konsekvenser for praksis? Hver enkelt faglærer kjenner sitt eget fag best og faglæreren er den som best kan drive opplæring i de grunnleggende ferdighetene på det enkelte fags premisser. Når vi skriver forsøksrapport i naturfag, må vi definere oss som skrivelærere Når vi leser om «hendingar som har vore med å forme dagens Noreg» i samfunnsfag, må vi definere oss som leselærere Når vi vurderer, reflekterer over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk i norsk, må vi definere oss som regnelærere

88 Hva med lille-kurt? Lille-Kurt lever i et kunnskapssamfunn der han ikke kan velge bort skolekunnskap To forutsetninger for at det skal skje en systematisk endring av skolen: 1. være enige om hva elevene skal lære 2. tro at det nytter og at det vil gjøre en forskjell

89 Litteraturliste: Berge, K. L. (2005). Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve - ideologi og strategier. I A. J. Aasen & S. Nome (red.), Det Nye norskfaget (s ). Bergen: Fagbokforlaget. Karlsson, Anna-Malin (2012). En arbetsdag i skriftsamhället. Ett etnografiskt perspektiv på skriftanvänding i vanlige yrken. Loe, Erlend 1994: Fisken Møller, Jorunn, Tine S Rrøitz og Petter Aasen Kunnskapsløftet tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon. Ottesen, Eli og Møller, Jorunn (red.) Underveis men i svært ulikt tempo. Delrapport 3. Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsreform Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, Udir.no

90 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag

91 Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk (fellesfaget og 2P/2T) Naturfag Norsk Samfunnsfag Læreplaner for hørselshemmede Læreplaner i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

92 Reviderte læreplaner (forts) Elever med opplæring i samisk Parallelle, likeverdige planer, LK06-S Naturfag Samfunnsfag Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk Læreplan i samisk 1 og samisk 2/3 Samisk innhold i de reviderte planene er gjennomgått

93

94 Hvorfor er læreplanene revidert? Oppdraget fra Kunnskapsdepartementet: tydeliggjøre de grunnleggende ferdighetene i læreplanene på fagenes premisser legge til rette for god progresjon i grf i kompetansemålene særskilte føringer for de enkelte fagene: Eksempel for norskfaget: Helhetlig gjennomgang

95 Revisjonen av læreplanene - Åpen prosess Læreplangrupper Responsgrupper Samarbeid med Sametinget underveis Publisert læreplanutkast underveis Offentlig høring Udirs forslag til læreplaner KDs fastsatte læreplaner

96 Hva er endret i læreplanene? Formålet Hovedområder Tekstene om de grunnleggende ferdighetene Kompetansemålene Synliggjøring av grunnleggende ferdigheter Faglige endringer Vurdering

97 Endringer i formålet Formålstekstene er endret for å tydeliggjøre sammenhengen mellom formålet, hovedområder og kompetansemål grunnleggende ferdigheter - Eksempel fra matematikk: Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk både skriftleg, munnleg og digitalt. løfte fram fagspesifikke forhold - Eksempel fra norsk: Formålet med opplæringen er å ( ) gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv

98 Endringer hovedområder Noen hovedområder er nye eller delt Eksempel fra samfunnsfag: Hovedområdet utforskeren er nytt, men innholdet sees i sammenheng med andre hovedområder Enkelte hovedområder er slått sammen eller tatt ut Eksempel fra norsk: Hovedområdet sammensatte tekster er tatt ut, men innholdet er ivaretatt i andre hovedområder

99 Endringer i tekstene om grunnleggende ferdigheter Tydeliggjøre hva grunnleggende ferdigheter i det enkelte faget er Å kunne lese i samfunnsfag inneber å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar for å forstå eige og andre samfunn og andre tider, stader og menneske. Tydeliggjøre hvordan de enkelte ferdighetene utvikler seg i faget Utvikling av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer og implisitt informasjon

100 Endringer kompetansemål Progresjonen i de grunnleggende ferdighetene er tydeliggjort - Eksempel fra engelsk: Digitale ferdigheter etter 2. årstrinn etter 7. trinn etter Vg1/Vg2 bruke digitale ressurser i opplevelse av språket bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring

101 Endringer kompetansemål (forts) Fagspesifikke endringer Eksempel fra matematikk: Nye kompetansemål i algebra på barnetrinnet bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing (4. årstrinn) Eksempler fra norsk og engelsk: Ingen detaljerte sjangerlister drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden (engelsk Vg1) skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster (norsk 4. årstrinn)

102 Endringer i vurdering Én karakter i norsk på yrkesfag Forsøksordning med én eller to karakterer i norsk på Vg1 og Vg2 studieforberedende Overgangsordning i norsk som andrespråk forlenget ett år Privatisteksamen i naturfag er endret Lik eksamen som for elever

103 Veiledninger til læreplaner i fag Målgruppe lærere Hjelp i det lokale læreplanarbeidet viser praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene viser hvordan grunnleggende ferdigheter kan integreres i opplæringen kan bidra til refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget

104

105

106 Kjennetegn på måloppnåelse

107 Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag

108 Kjennetegn samfunnsfag

109 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Er reviderte læreplaner en anledning til å revitalisere det lokale arbeidet med læreplaner? I det lokale arbeidet kan en felles forståelse av prinsipper i Kunnskapsløftet være hensiktsmessig Grunnleggende ferdigheter Kompetanse og kompetansemål Kompetansemålenes progresjon

110 Kompetanse og progresjon Vi skal nå se på kompetansebegrepet som ligger til grunn for Kunnskapsløftet og revisjonene Reflektere rundt hva ulike deler av begrepet kan innebære og bety i det lokale arbeidet med læreplaner Deretter skal vi se på ulike måter progresjon kommer til uttrykk i kompetansemålene Reflektere rundt hva dette kan bety i det lokale arbeidet med læreplaner

111 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

112 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

113 Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse I den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

114 Eksempel fra læreplan i norsk Etter Vg3 skal eleven kunne bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

115 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne! Ei heller i vurderingsarbeidet

116 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

117 Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring Det handler om at eleven må kunne vise sin kompetanse I det lokale arbeidet kan dette handle om å finne situasjoner der elevene både får øve på og vise kompetanse

118 Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan

119 Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

120 Eksempel demokratisk deltakelse: Læreplan i samfunnsfag Prinsipper for opplæringen Skolen og lærebedrifta skal førebu elevane på å delta i demokratiske avgjerdsprosessar og stimulere til samfunnsengasjement både nasjonalt og internasjonalt. Formål med faget Kompetansemål Vg1/Vg2 Faget skal stimulere til og gje erfaring med aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking. bruke varierte søkjestrategiar for å finne og samanlikne informasjon som beskriv problemstillingar frå ulike synsvinklar, og vurdere formålet og relevansen til kjeldene utforske og diskutere korleis ein kan vere med i og påverke det politiske systemet gjennom å bruke ulike kanalar for påverknad gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg, både norske og samiske, og drøfte fleirtalsdemokratiet

121 Hva kan dette bety i det lokale arbeidet med læreplaner? Legge til rette for refleksjon/diskusjon rundt Hva er kompetanse i fag? Hva er kompetanse innenfor hovedområdene og på tvers av hovedområdene? Hva innebærer det at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kommer de til uttrykk i læreplanen?

122 Progresjon i læreplanene Kompetansemålene i en læreplan uttrykker en faglig progresjon gjennom opplæringsløpet Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: Verb i kompetansemålene Konteksten verbene står i Kvaliteten på det eleven skal kunne

123 Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema

124 Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet

125 Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk

126 Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte.

127 Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag

128 Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv

129 Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon

130 Verb, kontekst og kvalitet Alle de ulike måtene progresjon kommer til uttrykk på har relevans i arbeidet med kompetansemål i de reviderte læreplanene Kompetansemålene er en liten tekst der alle delene gir informasjon om hva eleven skal kunne Det kan være for snevert kun å se på en av delene, for eksempel verb.

131 Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres for å tilpasse opplæringen

132 Eksempel ved bruk av veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. trinn i samfunnsfag Karakteren 2 Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Finner lett tilgjengelig informasjon i ulike typer kilder og gjengir denne informasjonen Gjengir sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av årsak og virkning Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en hensiktsmessig måte Gjengir sentralt og relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelsen av komplekse årsaksforhold Finner relevant informasjon i ulike typer kilder, vurderer og bruker informasjonen på en kritisk og selvstendig måte

133 Hva kan dette bety for det lokale arbeidet med læreplaner? Refleksjon rundt progresjonen i læreplanen kan bidra til å sette opplæringen på et konkret årstrinn inn i en større sammenheng Hva har eleven lært tidligere og hvilken kompetanse skal eleven tilegne seg videre? Refleksjon rundt hvordan ulike elever kan jobbe med kompetansemålene og nå kompetansemålene med ulik grad av måloppnåelse, kan være et utgangspunkt for å tenke tilpasset opplæring

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus

Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Kompetanse Maria Duus Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

Reviderte læreplaner

Reviderte læreplaner Reviderte læreplaner Ellen Marie Bech Maria Duus Utdanningsdirektoratet Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson

No society educates its young to live in a different society. David B. Olson The most dangerous experiment we can conduct with our children is to keep schooling the same at a time when every other aspect of our society is dramatically changing. Chris Dede No society educates its

Detaljer

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs

Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene. Maria Duus og Mary Ann Ronæs Læreplanforståelse og de reviderte læreplanene Maria Duus og Mary Ann Ronæs Først litt om læreplanforståelse Er reviderte læreplaner en anledning til å ta opp igjen det lokale arbeidet med læreplaner?

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Mål for økta: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter»

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld

Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag Trygve Kvithyld Mål for presentasjonen: Vise hvorfor LK06 kan karakteriseres som en literacyreform Si noe om hvorfor

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hva er likeverdig kompetanse?

Hva er likeverdig kompetanse? Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015 Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet Realkompetansevurdering

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Eksplisitt skriveopplæring i alle fag Trygve Kvithyld

Eksplisitt skriveopplæring i alle fag Trygve Kvithyld Eksplisitt skriveopplæring i alle fag 7.11.2017 Trygve Kvithyld Dagsplan 09.15-10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag 10.30-12.30: Skrivestrategier Lunsj 12.30 14.30: Stillasere elevenes

Detaljer

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet

Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Læreplan og vurdering - to sider av samme sak? v/utdanningsdirektoratet Formålet med økten Å reflektere over o o o validitet i opplæringen å «lese" læreplan hvordan vurdering kan være et verktøy for å

Detaljer

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving.

INNHOLD. Satsingsområde: Klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06. Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving. INNHOLD Satsingsområde: Klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving Analyseverktøy Klasseledelse Åpne dører Kvalitet i skolens kjerneoppgaver Personlig utvikling

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor

Detaljer

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5

Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering

Detaljer

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon?

Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? Å forstå progresjon Hvordan er progresjon uttrykt i læreplanene for fag og hva er det lokale handlingsrommet for å tilpasse progresjon? ARTIKKEL SIST ENDRET: 04.08.2016 Læreplanene inneholder progresjon

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering

Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Helhet og sammenheng i lokalt læreplanarbeid og vurdering Hensikten med økta Avklare rammene i regelverket Felles forståelse for begreper og prinsipper Hva skal vi si noe om? Lokalt læreplanarbeid og læreplanverket

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet en ny forståelse av kunnskap?

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet en ny forståelse av kunnskap? Molde 19.11.2013 Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet en ny forståelse av kunnskap? Ingrid Metliaas ingrid@skrivesenteret.no HOVEDPUNKT: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Rammeverk

Detaljer

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper 19.03.13 Fire prinsipper for god underveisvurdering 1. Elevene/lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes

Detaljer

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no

Literacy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte

Detaljer

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU

Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon Hva er skriving - hva gjør det å skrive med

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter

Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge

Høring om forslag til læreplan i Norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge Høring om endringer i læreplaner for gjennomgående fag Engelsk Engelsk for døve og sterkt tunghørte Matematikk Naturfag Naturfag samisk Norsk Norsk for elever med samisk som førstespråk Norsk for døve

Detaljer

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder

Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder Aspekter ved regning som skal vektlegges i ulike fag Regning er en grunnleggende ferdighet som går på tvers av fag. Ferdigheten å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder ARTIKKEL SIST

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. Innhold. 1 Innledning Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.11.2015 Innhold 1 Innledning 2 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Timetall. Grunnleggende ferdigheter

Timetall. Grunnleggende ferdigheter Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?

Detaljer

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling

Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling Alteren skole Plan for kvalitetsutvikling 2016-2019 Denne planen er laget ut fra Rana kommunes Plan for skole og kvalitetsutvikling 2013-2020. Side 1 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5, 6 Forside. Alteren skoles

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell

Revisjon av læreplaner i naturfag. Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell Revisjon av læreplaner i naturfag Sonja M. Mork, Naturfagsenteret Hell 14.11.2012 Bakgrunn Evaluering av LK06: Læreplankravet om GRF i fagene har foreløpig ikke ført til særlige endringer på skolenivå

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket skal brukes av læreplangrupper som er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet for å bistå i arbeidet med å utvikle og revidere læreplaner for fag i Læreplanverket

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9

Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag. Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Eureka! 9 Naturfag 9.trinn 2013/2014 Naturfag Lærere: Hans Dillekås, Berit Kongsvik, Ingvild Øverli 9A, 9B, 9C, 9D Læreverk: Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016

Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1

Eksamen 2014. Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 Eksamen 2014 Molde 07.02.2014 Mette Thoresen avdeling for vurdering 1 En time om sluttvurdering 1. Læreplankompetanse 2. Eksamen lokalt gitt muntlig 3. Eksamen lokalt gitt skriftlig 2 Forskriften om vurdering

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner

Lokalt arbeid med læreplaner Lokalt arbeid med læreplaner Fagplanløftet Glåmdalsregionen 09.04.14 Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 4 prinsipper ( udir.no) Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Elevene får råd

Detaljer

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.

SKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38

Detaljer

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017.

Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 2017. Rammeverk for grunnleggende ferdigheter Rammeverket er revidert i forbindelse med fagfornyelsen. Det reviderte rammeverket ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 8. november 017. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe

Norsk revidert januar Arbeidsgruppe Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Årsplan i naturfag for 8. klasse

Årsplan i naturfag for 8. klasse Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Kunnskapsløftet og vurdering

Kunnskapsløftet og vurdering Kunnskapsløftet og vurdering Vivi Bjelke og Ida Large Regional konferanse Kristiansand 26-27.04.2007 Situasjonen i grunnopplæringen Forskning, utredninger og undersøkelser sier: Skolen har et høyt aktivitetsnivå

Detaljer

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 %

Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % 1 Årsaker til medhald 3 % 5 % 20 % 50 % 7 % 15 % Ikke vurdert etter KM eller VK Ikke individuell vurdering Karakter satt lavt grunnet fravær For smalt/feil vurderingsgrunnlag Ikke samsvar mellom underveis-

Detaljer

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014

Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Norskeksamen i grunnskolen Bergen 10. mars 2014 Reviderte læreplaner Udir.no (oransje fane) Læreplaner: http://www.udir.no/ Norsk: http://www.udir.no/kl06/nor1-05/, med veiledninger og veiledende kjennetegn

Detaljer

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013

Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 NOR0214 NOR0215 NOR1415 EKSAMEN 2013: HEILT HELT? EKSEMPELOPPGAVER: EN HELT HAR MANGE ANSIKTER 2014??? Kursrekke Bergen kommune Skriftlig eksamen i norsk 2014 Marit Røine 30. oktober 2013 Eksamen i norsk

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk

Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag LK06 og LK06-samisk Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan 1 Vår dato: 02.10.2012 Deres dato: Vår referanse: 2010/4030 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om endringer i læreplaner for engelsk, matematikk,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i naturfag - 4. klasse Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9

Naturfag årsplan 9.trinn Naturfag. Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Naturfag Lærere: Berit Kongsvik og Ingvild Øverli Læreverk: Eureka! 9 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av

Detaljer

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C

2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide. Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B og 8C 2016/2017 Naturfag, 8.trinn Lærere: Halldis Furnes, Rolf Eide Læreverk: Eureka! 8 Klasse: 8A, 8B 8C Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon

Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne. Introduksjon Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon Hvorfor regning som grunnleggende ferdighet? For å utvikle elevenes kompetanse slik at de kan: - ta stilling til samfunnsspørsmål på en reflektert

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer