Skriving som grunnleggende ferdighet. 12. desember 2017 Iris Hansson Myran
|
|
- Søren Petersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skriving som grunnleggende ferdighet 12. desember 2017 Iris Hansson Myran
2 Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret arbeider for å styrke kompetansen om godt språkarbeid og skriving som grunnleggende ferdighet NyGIV FYR og UiU Språkløyper
3 Skriving som grunnleggende ferdighet Hva kjennetegner god skriveopplæring? Når skrivinga blir vanskelig Nettressursen Språkløyper
4 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal åpne dører for verden og framtida
5 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen på noe stort Språk er lek Språk er å forstå Språk er å utforske Språk er å oppdage Språk er å uttrykke seg selv. Å finne sin egen vei Språk er å delta Språk er minner Språk samler oss, for språk er mer enn ord Språk hjelper oss å mestre Språk trøster og gir mot Språket åpner for livslang læring Å gi tilgang til språket er en av våre viktigste oppgaver. Det vi gjør har betydning for hele livet. (Film: Språkløyper)
6 LITERACY Tilgangskompetanse Skriftkyndighet Tekstkompetanse
7 Krav til lese- og skrivekompetanse i utdanning og arbeidsliv Situasjonen på arbeidsmarkedet i postindustrielle land innebærer økte krav til avansert skrift- /skrivekyndighet i alle sektorer i samfunnet:
8 Undersköterskan Snickaren Betongarbetaren Lastbilsjåfören Lilla röda boken Journalen Svarta boken Texter på expeditionsdörren Egna anteckningar Avdelningens dagbok Avdelningens samlingspärm Almanacka Krönikebok osv Ritning Bygghandling Märkningar på tejp Skyltar Följesedel Utsättningar Lista vid porttelefon Tidrapport Ritning(ar) Etiketter runt järn Markeringar på vägg Märkningar på saker Armeringsspesifikation Handskriven lista Lassinformation Fakturor Fraktsedlar Etiketter Färdskrivarkort Tankjournal Texter på bilen Text på tankautomaten Utlastningschemat
9 Skriving er et viktig redskap for refleksjon og utvikling av kunnskap i alle fag Skriving er et redskap for å synliggjøre kunnskap i fagene
10
11 Jeg ser en mann som har kjærlighetssorg. Det vises på utsiden at det gjør vondt på innsiden.
12 Om Melankoli tenker jeg på Jeppe som ikke fikk Oda. Det gjorde heller ikke Edvard, men det var Kristian som fikk Oda til slutt. Jeg skjønner ikke hva Jeppe ble så sur for. Han kan jo bare finne seg en ny dame. Er det så ille? Det er jo bare en dame
13 Realfaglig arbeid er også språkarbeid Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar (LK06)
14 Hvilket tall skal ut?
15
16 Læringslogg Hva har jeg lært i dag? Hva har vært utfordrende? Hva har vært morsomt?
17 For å utforske og prøve ut tanker Tenkeskriving For å skrive seg inn på et tema Som utgangspunkt for samtale i klassen/gruppa Som igangsetter for skriving av lengre tekst For å oppsummere et tema
18 Å samtale med arket Skriv ned alle tanker Umulig å gjøre feil Hold blyanten i bevegelse Skriv i 3 minutter (tiden tilpasses) Del med sidemann (les eller fortell fra din egen tekst) Del med alle
19 Hva tenker dere når dere hører ordet? Samtal med arket Skriving
20 Pennal eller pad?
21 Ja, takk! Begge deler! (Ole Brumm) Å jobbe systematisk med å utvikle elevenes håndskrift bør skje parallelt med at elevene også får lære seg å bruke data som skriveverktøy.
22 For at håndskriften skal være funksjonell, må den oppfylle to krav: Skrivekvalitet: Skriften bør kunne leses med normal lesehastighet og være i samsvar med den allment aksepterte standarden for håndskrift Skrivehastighet: Skriveren kan forme skriften så raskt at den ikke tar fokuset bort fra de andre viktige elementene som skjer i en komplisert skriveprosess LK06: Etter 2. årstrinn: skrive setninger med store og små bokstaver og punktum i egen håndskrift og på tastatur Etter 4. årstrinn: skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift og bruke tastatur i egen skriving Etter 7. årstrinn: skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte Etter 10. årstrinn: planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst
23 Hva er det som kan gå galt (skriving)? Tenk på elever dere selv har eller har hatt Hva er det som er vanskelig? Hvorfor blir det vanskelig? Noter for deg selv i tre minutter Del i gruppe Kategoriser det dere har kommet fram til Del med resten
24 Hva er skrivekompetanse og hvilken skrivekompetanse trenger elevene?
25 Skrivekompetanse Kunnskap om skriving Ferdigheter i skriving Holdninger til skriving Kunnskap: om språk (ordforråd, grammatikk, tekststruktur) om hvordan tekster anvendes for ulike formål i ulike sosiale og kulturelle sammenhenger om ulike sjangre/ teksttyper om skriftens modaliteter (skrifttegn, ortografi, grafiske virkemidler/ layout, samspill mellom skrift og andre modaliteter) om skriveredskaper (blyant, penn, tastatur og programvare) Anvende kunnskap for å: analysere kommunikative situasjoner for å planlegge og å sette seg mål for skriveprosessen Analysere hvordan ytringen kan tilpasses mottakere i den kommunikative situasjonen generere innhold planlegge teksten som skal skrives vurdere (og samtale om) egen tekst revidere egen tekst ferdigstille teksten (sjekke rettskriving, tilpasse layout) Å ha tro på egen evne til å mestre skriveprosessen Å være motivert for å gjennomføre skriveprosessen, og ha tro på muligheten for å kommunisere gjennom skrift Å ha vilje til å anvende kunnskap og ferdigheter for å lære Å være innstilt på å lære, kommunisere og samhandle med andre (Evner)
26 Skrivekompetanse kan defineres som det å kunne ytre seg skriftlig på en forståelig og hensiktsmessig måte, tilpasset ulike situasjoner og ulike formål. (Evensen, 2010) Hva betyr dette?
27 Skriving består av flere deldimensjoner Kommunikasjon Innhold Tekstoppbygging Språkbruk Rettskriving Tegnsetting Hva er det som er vanskelig? Rettskriving, tekststruktur, håndskrift, holdninger og motivasjon, redsel for det hvite arket osv?
28 Feil er et nødvendig steg på veien mot full beherskelse av skriftspråket. (Traavik og Alver s. 146)
29 Hva svarer elever på spørsmålet om de opplever at de blir veiledet gjennom skriving? David: Nei Are: Rister på hodet Roar: Nei David: Lite ja Forsker: Respons da? Underveis? Hvilken respons får dere? David: Ka meine du? Forsker: Vurdering fra læreren David: Ja, det er liksom hvis du skriv feil Roar: Får bare røde stræk
30 Å lede gode skriveprosesser Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessig å gjøre før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessig å gjøre for å ferdigstille teksten? Lavt presterende skrivere trenger elevene mye veiledning og støtte i alle deler av en skriveprosess Holdningsskapende arbeid!
31
32 Å skrive med lydstøtte Lydstøtte når de skriver på datamaskin Skriveprogram med talesyntese Emnehjelp før skrivinga tar til (emnehjelp, modelltekster) Skriver individuelle tekster imal (integrert- multisensorisk - assosiasjonsbasert læring) Innlæringstrinn: Innkoding (tre dager på hver bokstav) Lagring Gjenhenting Vedlikehold (bokstavsekvensene må vedlikeholdes) Jevnlig kartlegging Prinsipper: Nøyaktig artikulasjon Sporing (rød og blå blyant som snus ved neste sporing) Si lydene høyt når du skriver Automatisere
33 En motivert elev, er en elev som har lært hvordan han skal takle de utfordringer som dukker opp når han skriver. Det er en elev som vet hva han skal skrive om, og hvordan han kan bruke de ressursene som er nødvendige. En motivert elev er ikke nødvendigvis en som liker å skrive, men det er en elev som er villig til å bruke de verktøyene eller strategiene som er nødvendige for å skape en tekst han blir fornøyd med. (Boscolo, 2009)
34 1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)
35 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære (Graham & Perin, 2007) NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». 1. «prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave» 2. «de valgene skriveren tar ved utformingen av selve teksten» (Hertzberg, 2006)
36 Lavt presterende skrivere har behov for mye støtte i alle deler av en skriveprosess. Krav, forventninger og vurdering må være i samsvar med det eleven kan mestre, og den veiledningen som gis, må tilpasses den enkelte elev.
37 Å ha tiltro til egne ferdigheter handler om hvor stor tro en har på om en er i stand til å gjennomføre en oppgave Jo mindre tro eleven har på at han kommer til å lykkes, jo større behov har han for eksplisitt og tilpasset veiledning og respons. (Bandura, 1997)
38 Høy grad av utfordringer Forklar denne modellen til sidemannen. Hva formidler den? Nærmeste utviklingssone Panikksone Høy grad av støtte Lav grad av støtte Komfortsone Kjedsomhetssone (Mariani, 1997) Liten grad av utfordringer
39 1-1. Formålet med opplæringa Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst.
40 Elevens mulige utviklingsnivå Eleven mestrer med støtte Komfortsone Læringssone Panikksone Eleven mestrer El alene
41 Tidlig skriving Skribling: Barnet etterligner den skriften det observerer rundt seg. Noen barn begynner med dette før de er to år, mens andre begynner mye senere. Bokstavskribling: Barnet begynner å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut og utforsker dem. Barna er ikke så nøye med skriveretningen og de speilvender ofte når de skriver. Logografisk skriving: Barnet skriver enkelte ord som bilder slik som de husker dem (logo betyr bilde). De har lært seg ordene utenat, men de har ennå ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav. Her er det ingenting som heter rett eller galt!
42 Semifonografisk skriving Barnet har oppdaget skriftens lydprinsipp. De kjenner flere og flere bokstaver, og de kan nå koble lyd og bokstav. Barnet prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de høres, eller slik de kjenner lydene i munnen sin. Her er det heller ingenting som heter rett eller galt.
43 Fonografisk skriving Ordene staves lydrett, og de har mellomrom mellom ordene. Teksten er leselig for andre. Vi må sikre at elevene kan koble fonem med grafem! Overgangsskriving Elevene prøver ut de reglene de har lært. Her er det naturlig med en del skrivefeil. Noen er her allerede på 1. og 2. trinn, mens andre ikke når dette nivået for langt senere. Ortografisk skriving Ortografi kommer fra gresk og betyr rettskriving. På dette nivået skriver barna forholdsvis ortografisk rett.
44 Hvorfor legge til rette for skriving? Carol Chomsky: Barn utforsker på egenhånd og oppdager forholdet mellom lyd og bokstaver. De bygger opp sitt eget regelsystem som gradvis vil nærme seg det ortografiske. Barn er klare for å skrive før de er klare for å lese. Rutt Trøite Lorentzen: Barns tekster må verdsettes som de kommunikative ytringene de er, selv om de består av skribling. De voksne må hjelpe barna til å utrykke seg skriftlig ved å stille som samtalepartnere, sekretærer og veiledere. Marie Clay: Barnets skriftkompetanse vokser fram i det sosiale samspillet med omverdenen. Den voksne må tilpasse den støtten som gis. Korsgaard K., Hannibal S., Vitger M. (2011)
45
46 Det finnes ikke ett tiltak som er svaret på god skriveopplæring, det er mange elementer som må virke sammen!
47 The Writing Revolution «So God, let s stop acting like they should just know how to do it!» New Dorp: Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på god skriftlig argumentasjon i alle fag. Strykprosenten på nasjonale prøver sank fra 33% til 11% Antallet elever som droppet ut av skolen ble halvert
48 Prinsipper for god skriveopplæring Skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving
49 Å skrive på fagets premisser (LK06) Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper. Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.
50 Skriving som grunnleggende ferdighet i naturfag Å kunne skrive i naturfag er å bruke naturfaglige tekstsjangere til å formulere spørsmål og hypoteser, skrive planer og forklaringer, sammenligne og reflektere over informasjon og bruke kilder hensiktsmessig. Det innebærer også å beskrive observasjoner og erfaringer, sammenstille informasjon, argumentere for synspunkter og rapportere fra feltarbeid, eksperimenter og teknologiske utviklingsprosesser. Skriveprosessen fra planlegging til bearbeiding og presentasjon av tekster innebærer bruk av naturfaglige begreper, figurer og symboler tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriveferdigheter i naturfag går fra å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk mer presise naturfaglige begreper, symboler, grafikk og argumentasjon. Dette innebærer å kunne skrive stadig mer komplekse tekster som bygger på kritisk og variert kildebruk tilpasset formål og mottaker.
51 St.meld. nr. 28: Dybdelæring Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. (Kunnskapsdepartementet, 2016, s. 14) Kunnskapsdepartementet (2016). Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet. (St.meld. nr ). Oslo: Departementenes servicesenter
52 Hvor tidlig kan vi begynne?
53 Emnehjelp Fagord i teksten Modelltekst Samskriving av felles tekst Klassifiseringsskjema
54 Bosted Utseende Familie Atferd Føde Noe spesielt med dyret
55 Skriving i engelsk Kompetansemål trinn: eksperimentere med å lese og skrive engelske ord, utrykk og enkle setninger knyttet til nære omgivelser og egne interesser
56 Viktige elementer i effektiv skriveopplæring 1. Skrivestrategier 2. Sammendrag 3. Samskriving 4. Tydelig formål 5. Tekstbehandlingsverktøy 6. Tekstbinding 7. Emnehjelp og planlegging av tekst 8. Utforskende aktiviteter 9. Skriving som prosess 10. Studere modelltekster 11. Skrive for å lære NB: Denne listen er ikke å betrakte som en fullstendig «læreplan». (Graham & Perin, 2007)
57 Elevene bør lære å skrive sammendrag fordi det: hjelper elevene med å trekke ut essensen av en tekst gir økt ordforråd og bedre forståelse av ord og begreper øver kritisk tenkning gir bedre leseferdigheter og kan bidra til økt leseforståelse er en ferdighet elevene trenger gjennom hele utdanningsløpet
58 (K. Kverndokken) «Fortellingens røde tråd»
59 Kompetansemål i engelsk etter 7.årstrinn: Skrive sammenhengende tekster som forteller, gjenforteller, beskriver opplevelser og uttrykker egne meninger 10. trinn: bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for egen skriving
60 «Gule lapper» Prøv å bruke egne ord. Legg bort boka
61 Prinsipper for god skriveopplæring Gi elevene strategier de kan ta i bruk når de skriver Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Gi rammer som støtte for elevenes skriving
62 Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Det som kjennetegner klasserommet til gode skrivelærere, er at det foregår en kontinuerlig klasseromssamtaler om skriving og om tekster. Det handler om å skape en kultur for skriving i klasserommet. IGP-arbeid
63 Meningsfylte skrivesituasjoner Innhold Form Formål Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes? (Jon Smidt)
64 Gode skriveoppgaver Oppgavene bør ha et klart formål og en definert mottaker. Oppgavene bør brukes både til «å lære å skrive» og «å skrive for å lære». Oppgavene bør invitere til å skrive i sjangrer som har status i faget. Oppgavene bør oppfordre til å benytte ulike modaliteter som benyttes i faget. Oppgavene bør invitere til å bruke et fagspesifikt språk. (Eva Maagerø og Dagrunn Skjelbred)
65 Rammer for skriving Dialog om tekst og skriving som ramme for skriving Ta i bruk konkrete skriverammer som ramme for skriving Bruke modelltekster som ramme for skriving Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling.
66 Hvorfor skriverammer? Et alternativ til det «store hvite arket» Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten skal se ut til slutt Elevene får erfaring med ulike måter å strukturere og skape sammenheng i tekst Gapet mellom lavt presterende og høyt presterende skrivere utjevnes Skriverammen må alltid tilpasses til den oppgaven elevene skal utføre. «Det er første gong eg har skrive noko som liknar på Sara sitt!» Håland, A. (2013)
67
68 Les mots qui assurent la cohérence d un texte Addition - tillegg Opposition - kontrast Le temps - tid et, en plus mais quand, avant, après, puis, ensuite, enfin, encore Cause - årsak Classification/ énumération - oppregning Illustration Alternative Restriction parce que premièrement, deuxièmement, d abord, le plus important par exemple ou quand même
69 «Argument is one of the most powerful genres» (Gunther Kress)
70 Temasetninger og kommentarsetninger Finn og skriv argumenter (temasetninger) for hvorfor det skal bygges idrettshall Skriv på lapper Sett lappene på plakaten Felles gjennomgang av argumentene
71 Skriveramme som støtte for tematiske avsnitt Innledning: Temasetning 1: Temasetning 2: Temasetning 3: Innledning Kommentarer Kommentarer Kommentarer Tema 1 Tema og kommentarsetninger Tema 2 Tema og kommentarsetninger Tema 3 Tema og kommentarsetninger Konklusjon: Avslutning
72 Hva er et tematisk avsnitt? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedideen og den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. En kommentarsetning kommer etter temasetningen og den støtter og underbygger temasetningen. Kommentarsetningen gir fakta, eksempler og detaljer. En avsluttende setning er den siste setningen i avsnittet. Den oppsummerer hva avsnittet handlet om. Den kan også skape en overgang til neste avsnitt.
73
74 Språkbasert undervisning ssurser/sirkelen-forundervisning-og-laering/
75 LK06: framstille oppdagingsreiser europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dette kunne opplevast
76
77
78 Tematisk avsnitt Kristoffer Columbus ble født i den italienske byen Genova i Columbus var sønn av en vever. Han hadde tre yngre brødre, samt en yngre søster. I 1470 flyttet han til Spania. Han bestemte seg i tidlig alder for å bli sjømann. Da han var ung dro han ut på lange reiser. Han hadde lite formell utdanning, men var en lesehest (overgang til neste avsnitt). (Avsnitt om Columbus sin bakgrunn, elevtekst 7. trinn)
79
80
81
82 Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.
83 Modelltekst som ramme
84 Samtale om en modelltekst for å finne språklige virkemidler Hvor mange deler består teksten av? Hvilke ord har forfatteren brukt i innledningen? Hvilken funksjon har disse ordene? Finner dere et vendepunkt i teksten? Er det en morsom eller trist tekst? Hvordan fungerer kontrasten mellom første og andre avsnitt? Hvilke virkemidler peker seg ut i hoveddelen? Hva kjennetegner setningene i hoveddelen? Hva skjer etter kolon? Samtale om grammatikk (Gro Dahle, 1991)
85
86
87
88 Prinsipper for god skriveopplæring Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling
89 Respons må gis underveis i skriveprosessen Respons må være selektiv Respons må være en dialog mellom responsgiver og skriver Respons må motivere for revidering Respons må være forståelig og læringsfremmende Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
90 Meningsfylt skriveopplæring - en funksjonell tilnærming til skriving Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes?
91 Underveisvurdering skal fremme læring! Elevene må vite hvor de skal! Hvor er jeg? Hvor skal jeg? Hvordan skal jeg komme dit? Elevmedvirkning!
92 Funn fra doktorgrad om vurdering Lite samsvar mellom kriterier og det læreren faktisk vurderer Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene vage oppfatninger om hva de egentlig skal lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for vurderingen Grunnlag for karaktervurdering: Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store forskjeller på hvilken støtte elevene får Hva gjøres egentlig i klasserommet? Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
93 Skriveopplæringa må flyttes tilbake til klasserommet!
94 Det er læreren som har kompetanse til å undervise i skriving Det er læreren som må veilede elevene gjennom hele skriveprosessen
95 Opplevelse av å jobbe i en helhetlig prosess Are: Veldig grei og smart måte å tenke på hvordan vi kan skrive på. Jeg skrev veldig mye over det jeg trodde. David: Det var en enkel måte å skrive en tekst på og lære om noe nytt. Det var morsomt Ove: DeNNe ProSeSSen Har vert veldig AVlaPPeNe og Morro og Vere MeD På. JeG Har lert Mye rart som TankeskrivinG, Lese MeD fokus, skriverammer, SaMtale, og skreve egen tekst. alt i DeNNe PerioDen Har vert bra! Roar: Jeg synes at det var lærerikt og litt gøy, det var gøy å gjøre noe annet litt mye skriving (men det er jo meningen) På spørsmålet om hva de syntes om sin egen tekst svarte de dette: Are: Veldig bra David: Teksten MIn var bra. Ove: DeN Teksten ble Grei Roar: bra, men litt kort tid
96 sprakloyper.uis.no
97 SPRÅKLØYPER - nasjonal strategi for språk, lesing og skriving Gratis, nettbaserte kompetanseutviklingspakker Gratis oppstartsamlinger Språkkommuner
98 Mål for strategien: På sikt å styrke alle barns og elevers språk- og tekstkompetanse og dermed også deres faglige kompetanse.
99
100 «studier som innebærer utprøving i egen praksis gir best uttelling for utviklingen av lærernes undervisningspraksis og elevenes læring» (Læreres læring, May Britt Postholm)
101 Utprøving- Refleksjon- Erfaringsutveksling FAGSAMLING MELLOM- ARBEID REFLEKSJON ERFARINGS- DELING
102 Strategiens målgruppe er alle barn og elever, men med et særlig fokus på: barn og elever med språkvansker elever med lese- og skrivevansker gutter minoritetsspråklige barn og elever høyt presterende elever/ elever med stort læringspotensial
103
104
105 Mål for pakken som omhandler språkvansker i Språkløyper Gi en forståelse av hva språkvansker er Vise hvordan språkets ulike komponenter påvirker hverandre og fungerer i et samspill Belyse forholdet mellom språk og lesing Vise hvordan språkvansker kan komme til uttrykk Gi eksempler på hvordan en kan fange opp elever med språkvansker i formell og uformell kartlegging Vise hvordan en kan legge til rette for et godt språkmiljø Gi eksempler på spesifikke tiltak for elever med språkvansker
106
107 Denne pakken kommer: Lese- og skriveteknologi Mål: Få kunnskap om hva lese- og skriveteknologi er og hvordan undervisning kan legges til rette slik at elever med lese- og skrivevansker inkluderes og styrkes i selvstendig arbeid. Bli i stand til å veilede elever til å utvikle gode teknologiske lese- og skrivestrategier. Innhold: Innføring i norske programmer og funksjoner som støtter lesing og skriving. Øvelser der en får erfaring med å bruke de grunnleggende programmer og funksjoner. Innføring i hvordan en kan bruke teknologi i undervisningen.
108 Lese- og skriveteknologi Maskinvarer Computer Nettbrett Smarttelefon Skanner Programvarer Grunnleggende LST-funksjoner: Ordforslag Talegjenkjennelse Opplesing OCR-behandling Allmenne LST-funksjoner: Stavekontroll Grammatikk-kontroll Søkefunksjon Ordbok Oversettelsesfunksjon Synonymordbok
109
110
111
112
113
Tidlig innsats i skriving
Tidlig innsats i skriving Hva er det? Og hvordan gjør vi det? Iris Hansson Myran Innhold Hva kjennetegner god skriveopplæring? Skriveutvikling Bokstavinnlæring. Hvilken progresjon velger vi? Hva er intensiv
DetaljerTILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018
TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats 1. mars 2018 Program 1. mars: Erfaringsdeling: litterære samtaler og bruk av eksempeltekster som støtte for skriving Når lesing og skriving blir
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerHva kjennetegner god skriveopplæring?
Stavanger 2016 Hva kjennetegner god skriveopplæring? Iris Hansson Myran Innhold for økta Tenkeskriving Skriveutvikling Å skrive på fagets premisser Modelltekster som inspirasjon for skriving Praktiske
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, September/oktober 2016 Iris Hansson Myran/ Peter Mørk Marthe Lønnum Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU
Skriving som grunnleggende ferdighet: hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon Hva er skriving - hva gjør det å skrive med
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Mål for dagens økt Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom
DetaljerHvordan legge til rette for god skriveopplæring? Ny skriveopplæring basert på Normprosjektet
Hvordan legge til rette for god skriveopplæring? Ny skriveopplæring basert på Normprosjektet Kjell Lars Berge Universitetet i Oslo Skrivesenteret/NTNU Disposisjon I 10.15 12.00: Skriving og skriveopplæring:
DetaljerEksplisitt skriveopplæring i alle fag Trygve Kvithyld
Eksplisitt skriveopplæring i alle fag 7.11.2017 Trygve Kvithyld Dagsplan 09.15-10.15: Skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag 10.30-12.30: Skrivestrategier Lunsj 12.30 14.30: Stillasere elevenes
DetaljerHvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran
Hvordan samarbeide om å utforske, utvikle og utfordre praksis? v/ Iris Hansson Myran Hva er Skrivesenteret? Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking er lokalisert ved NTNU i Trondheim Skrivesenteret
DetaljerTidlig innsats. Program 4.oktober. Erfaringsdeling. Ulike tilnærminger til skriving. Skriving på fagenes premisser
Program 4.oktober Erfaringsdeling Ulike tilnærminger til skriving Skriving på fagenes premisser Å planlegge for læring/ baklengs planlegging TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING Tidlig innsats
DetaljerTrondheim 08.05.2014. Skrivestien. Fem prinsipp for god skriveopplæring. Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad
Trondheim 08.05.2014 Skrivestien Fem prinsipp for god skriveopplæring Vibeke Lorentzen og Trude Kringstad Tenkeskriving Hva bruker du skriving til? Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving
DetaljerLæringsfremmende vurdering
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad Innhold i økta Modellere metoder for erfaringsdeling og refleksjon Synliggjøre sammenhengen mellom god
DetaljerLiteracy som bakgrunn for LK06. Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no
Literacy som bakgrunn for LK06 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo k.l.berge@iln.uio.no Disposisjon Om skriftkulturelle utfordringer i utdanning og arbeidsliv Hvordan møte
DetaljerMeningsfylt skriveopplæring
Meningsfylt skriveopplæring 28. november 2013 v Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Små forskere i skriftspråket Skriving som grunnleggende ferdighet Argumenterende skriving Skrivestrategier Hvorfor
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Ny GIV høsten 2013 Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten.
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Skriving som grunnleggende ferdighet i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Arne Johannes Aasen Leder for Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking Mål for presentasjonen: Hvorfor
DetaljerÅ lede gode skriveprosesser
Å lede gode skriveprosesser Grunnleggende ferdigheter LK06/2013: alle faglærere har et felles ansvar Elevene trenger de grunnleggende ferdighetene som redskaper for læring i alle fag, i arbeidslivet og
DetaljerÅ oppdage skriften. Vi lærer i samspill med andre. av Iris Hansson Myran
Å oppdage skriften av Iris Hansson Myran Kjært barn har mange navn. Det har også den tidlige skrivingen. Lekeskriving, spontan skriving, utforskende skriving og eksperimenterende skriving. Barn prøver
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerArbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan. Foto: Carl-Erik Eriksson
Arbeidsseminar arbeid med lokal skriveplan Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim, 2.mars 2016 Hvorfor skal vi ha en skriveplan? Kunnskap om hva skriving som grunnleggende ferdighet er, og hva som kjennetegner
DetaljerBarns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober Heidi Sandø
Barns møter med litteratur og tidlig skriving 18. oktober 2017 Heidi Sandø Rammeplan Tidlig skriving Barns møter med litteratur Ny rammeplan for barnehagen Rammeplan for fremtidens barnehager Barnehagen
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet Hege Kjeldstad Berg Program Praktisk arbeid med teksten: Hemmeligheten i piletrebark Sammendrag Tematiske avsnitt
Detaljer3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
3. Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver ARTIKKEL SIST ENDRET: 16.09.2015 Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Tenkeskriving og presentasjonsskriving
DetaljerTverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene. Linn Maria Magerøy-Grande
Tverrfaglig samarbeid mellom norsk og elektrofagene Linn Maria Magerøy-Grande 9 Repetisjon 8. Utplassering. Elenergi vg2 3. Antenne- og parabolanlegg 7 Digitalt verktøy for å produsere skjemaer og tegninger
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Trygve Kvithyld Mål for økta: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er «Rammeverk for grunnleggende ferdigheter»
DetaljerÅ utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker. 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø
Å utforske skriftspråket ved bruk av bildebøker 6.november 2015 Maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Språklæring Uformell språklæring foregår i leken, i spontane aktiviteter og i rutinesituasjoner Strukturert
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerPraksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE
Praksiseksempel - Skriving av reflekterende og argumenterende tekst i KRLE ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Tilknytning til læreplanen Å kunne uttrykke seg skriftlig i KRLE innebærer å kunne uttrykke kunnskaper
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet. - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Mål for presentasjonen: Hvorfor ble grunnleggende ferdigheter innført? Hva er Rammeverk for grunnleggende ferdigheter og hvordan
DetaljerOppdagende skriving. en vei inn i lesingen
Oppdagende skriving en vei inn i lesingen n av iris hansson myran Elevene som begynner i skolen har ulik erfaring med lesing og skriving. I oppdagende skriving lærer barna å eksperimentere med egen skriving
DetaljerDybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo
Dybdelæring i norskfaget Stavanger Trondheim Bergen Kristiansand Oslo Program Kl. 12.00 13.20: Norskfaget i fremtidens skole v/ Kari K. Bjerke Når meninger møtes v/ Anne Kristine Øgreid Kl. 13.20 13.35:
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet. Ny GIV v/ Iris Hansson Myran
Skriving som grunnleggende ferdighet Ny GIV 10.02.2014 v/ Iris Hansson Myran Program 10.02.2014 Tenkeskriving Revidert læreplan og grunnleggende ferdigheter Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving
DetaljerFormål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet
Del 1 Skriving som grunnleggende ferdighet Haugesund 21. september 2015 v/maria Hole-Forsmo og Heidi Sandø Innhold (9.00 15.00) Tenkeskriving og presentasjonsskriving Sentrale prinsipper for god skriveopplæring
DetaljerKunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag. Trygve Kvithyld
Kunnskapsløftet som literacy-reform grunnleggende ferdigheter som del av kompetansen i fag Trygve Kvithyld Mål for presentasjonen: Vise hvorfor LK06 kan karakteriseres som en literacyreform Si noe om hvorfor
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleeiere og skoleledere, oktober 2014 Marthe Lønnum Camilla Dahlen Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet i alle fag er
DetaljerUNGDOMSTRINN I UTVIKLING
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING Samling for skoleledere, høst 2015 Iris Hansson Myran Marthe Lønnum Mål for økta Forankre en forståelse for hva skriving som grunnleggende ferdighet er Synliggjøre sammenhengen
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerGrunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?
Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap? Karrierevalg i kunnskapssamfunnet? «Kurt har vært truckfører i mange år. Nesten helt siden han var liten. Først gikk Kurt på
DetaljerEmne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser. - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier
Lokal læreplan Norsk Huseby skole 8. trinn Emne Fokus Eleven skal kunne: Lesemåter og lesefaser - kjenne til ulike lesestrategier og bruke Lesestrategier disse hensiktsmessig Lese i ulike sjangere - lese
DetaljerHvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring?
Hvordan bruke Språkløyper som redskap for kollektiv læring? Rammeplankonferanse 18. oktober 2017 Iris Hansson Myran og Heidi Sandø, Skrivesenteret Se filmen: Den viktige tilgangen til språket som ligger
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerSPRÅKKOMMUNER. Samling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk
SPRÅKKOMMUNER Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 Ressurspersonrollen og nettverk Det handler om å sette seg (hårete)mål September 2017 Landets første språkkommuner er i sentrum Det skal
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerProgram. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause
Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15
DetaljerInnhold. Vedlegg
Vedlegg 1-2018 Innhold Læringskompetanse for fremtiden - standard for praksis i bergensskolen... 1 Standard for lesing som grunnleggende ferdighet... 2 Standard for skriving som grunnleggende ferdighet...
DetaljerPraksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk
Praksiseksempel - Muntlig respons på elevtekster i norsk ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Fra læreplanen i norsk Å kunne skrive i norsk er å uttrykke seg i norskfaglige sjangere på en hensiktsmessig måte.
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2015-2016 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Evelyn Haugen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerFørste skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.
Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere
DetaljerRessurslærersamling 2
Oslo mars 2015 Ressurslærersamling 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad Camilla Dahlen Marthe Lønnum Erfaringsutveksling Utprøving i egen praksis som lærere og veileder Etablere forståelse for skriving som
DetaljerGrunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår
SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerÅrsplan i naturfag - 4. klasse
Årsplan i naturfag - 4. klasse 2017-2018 Antall timer pr uke: 1 time Lærer: Marte Fjelddalen Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene, der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerÅrsplan i norsk 6. trinn
Årsplan i norsk 6. trinn Periode og tema Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurdering: 34-36 kommunikasjon: Foredrag Uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen Presentere
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerSKOLEÅR: 2016/2017. FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8.
SKOLEÅR: 2016/2017 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide & Arne Christian Ringsbu Uke Tema og kompetansemål Grunnleggende ferdigheter læringsresurser Eureka 8 TRINN: 8. VFL og elevenes egenevaluering 35-38
Detaljer7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 2
1 7.TRINN NORSK PERIODEPLAN 2 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres opptre i ulike roller gjennom dramaaktiviteter, opplesing og presentasjon
DetaljerSamling for ressurspersoner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen
Samling for ressurspersoner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program tirsdag 20.september Språkløyper Hvordan ta i bruk kompetansehevingspakken? IGP Hva kjennetegner godt språkarbeid i barnehagen?
DetaljerÅRSPLAN Bibliotekbok Har bibliotektid tirsdag. Lager en oversikt på i-pad over bøkene de leser. Finner ord en trenger å øve på.
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2018-2019 Fag: Norsk Trinn: 7. Lærer: Kari Oftebro Tidsrom Tema Lærestoff / læremidler Arbeidsmåter Evaluering / vurdering for læring Kompetansemål i læreplanen Hele året
DetaljerNivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5
Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet Bruke og forstå Bruker enkel tekst- og bildeformatering og kjenner til noen digitale begreper. Lagrer arbeider på digitale ressurser og følger regler for
DetaljerÅrsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling:
Årsplan i norsk for 9. trinn Timefordeling: 1 time til sidemål (evt. grammatikk) (mer i perioder der det er fokus på sidemål) 1 time til lesing/leseforståelse/samtale om litteratur 3 timer til ulike temaer
DetaljerLæreplan i norsk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerNORSK I PRAKSIS. - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL
NORSK I PRAKSIS - helhet i norskfaget med utgangspunkt i skriving KATHINKA BLICHFELDT, INSPIRASJONSDAG GYLDENDAL 11.11.2015 OPPDRAG 1 tenkeskriv Assosiasjoner tanker om norskfaglig skriving ut fra teksten
DetaljerÅRSPLAN NORSK 10. TRINN
ÅRSPLAN NORSK 10. TRINN UKE EMNE SENTRALE KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTE VURDERING LÆREMIDLER (nummerert som på side 15-16 i Nye Kontekst Lærerens bok) 34/47 mønster av eksempeltekster og andre kilder [12]
DetaljerÅrsplan i naturfag for 8. klasse
Årsplan i naturfag for 8. klasse 2017-18. Bjørn Erling Waage Lærebok: Eureka 8, Gyldendal Norsk Forlag. Uke 34-37 Kapittel 1 Arbeid med stoff. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser
DetaljerFORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig)
FORSLAG TIL ÅRSPLAN 8. TRINN (ukenumre og ferier varierer fra skoleår til skoleår og må justeres årlig) I tillegg til lærebøkene som er nevnt i selve årsplanen, kan en også bruke følgende titler: Kontekst
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)
ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014 Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted) Grunnleggende ferdigheter i faget (Fra læreplanverket for Kunnskapsløftet, revidert
DetaljerDitt barn kan skrive. Prinsdalstoppen barnehageområde 1
Ditt barn kan skrive Prinsdalstoppen barnehageområde 1 Barn skriver fra de er små. Barn introduserer seg selv til skrivingen ved å være nysgjerrige, prøve seg fram og oppdage sammenhengene etter hvert.
DetaljerSamling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner. Tid Hva Hvordan Ressurs Formål med økta:
Skisse over innholdet i pakken: Samling 1: Skriveutvikling og planlegging av skrivesituasjoner Formål med økta: - Få kjennskap til hva som kjennetegner elevenes skriveutvikling og hvilke konsekvenser det
DetaljerHvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE?
Hvordan arbeide med skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE? ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 I Kunnskapsløftet er skriving som grunnleggende ferdighet i KRLE beskrevet slik: Å kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerUke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Norsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-35 [1] Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Kompetansemål: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir
DetaljerSkriving i matematikk og naturfag
Foto: Myimagine/fotolia.com Skriving i matematikk og naturfag av vibeke lorentzen og trude kringstad Systematisk og aktivt arbeid med å utvikle barns skriveferdigheter er en sentral del av opplæringen
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerTreårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros
Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerLæringsstrategi Tankekart Nøkkelord Understrekning
Antall uker 2-3 Klar tale! Side 11-25 i Fabel Nynorsk grammatikk side 59-93 Tankekart Nøkkelord Understrekning Lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster Presentere
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
Detaljer