annonsebilag fra nho

Transkript

1 annonsebilag fra nho

2 I intro I Hva velger du? Av NHOs adm. direktør Kristin Skogen Lund For samfunnet handler et stortingsvalg om felles prioriteringer og felles oppgaver. For enkeltmennesket handler valget også om egen økonomi, tjenestetilbud og arbeidsog utdanningsmuligheter. For bedriftene handler stortingsvalget om fremtidige vekst- og utviklingskår, og hvilken konkurransesituasjon de vil oppleve. Mye går bra i norsk næringsliv, men vi har også store utfordringer. Veksten og investeringstakten i oljesektoren finner vi ikke igjen på fastlandet. Fastlandsindustrien møter hard konkurranse. Krona er sterk og timelønnskostnadene er nå 69 prosent høyere enn hos våre viktigste handelspartnere. Derfor ønsker vi i NHO og våre medlemmer en politikk som fremmer konkurransekraft, som legger til rette for investeringer i fremtidens arbeidsplasser og som gjør det mulig for bedriftene å konkurrere om markeder og oppdrag basert på egen oppfinnsomhet og hardt arbeid. Punkt en: Vi ønsker en samferdselspolitikk som gjør det lettere å drive bedrift og skape arbeidsplasser i hele landet. Vi må prioritere de største, viktigste og mest lønnsomme samferdselsinvesteringene, og vi må satse på de store korridorene som binder de mest vekstkraftige områdene av landet sammen. Punkt to: Kompetent arbeidskraft er vårt viktigste fortrinn, men også en kostbar og knapp ressurs. Vi trenger mer kompetent arbeidskraft fremover og da må vi ha arbeidstidsreguleringer som stimulerer til innsats. Kombinert med teknologiske muligheter og arbeidstakeres individuelle ønsker, taler dette for et mer fleksibelt arbeidsliv. Og punkt tre: Vi ønsker en utdanningspolitikk som møter arbeidslivets behov. Det betyr et kvalitetsløft i all utdanning, og et særlig løft for fagopplæring, ingeniør- og teknologifag og lærerutdanningen. Om vi lykkes på disse områdene får norske bedrifter en enklere hverdag der det er tilgang på kompetent arbeidskraft, og der verken stivbent regelverk eller forvitret infrastruktur hindrer vekst og utvikling. Godt valg! 2 I nho-magasinet I «Kompetanse er selve drivkraften for teknologiklyngen. Her var og er det mennesker som er vant til å drive innovasjon og finne nye løsninger.» edwin De Korte, FmC technologies i Kongsberg Les mer side 16 I annonsebilag fra nho I

3 innhold 04 LærLingeneS favoritthotell scandic neptun i bergen dyrker fagarbeiderne. 06 Doktor på jobb sebastiano lombardo tar doktorgraden mens han jobber. 08 Sporty arbeidsgiver Tiltak for jobbsøkere skaper ringer i vannet. 10 SukSeSSen i SanDefjorD Jotun har mer enn farger på kartet. 16 tema: konkurransekraft i Kongsberg er de best under vann. 24 partibarometeret nho har satt karakter på partienes politikk. 26 SuperLæreren Med Teach first-kandidater får elevene lærere med skikkelig peiling. 31 pensjonsguiden alt du trenger å vite før du blir pensjonist. 32 Derfor er han nho-medlem Trygve egenes og h. henriksen Mek. Verksted ønsker å ta ansvar. 34 gründer med engasjement ragne Kristin farmen i gena as vil bidra til oppklaring av kriminalsaker. ansvarlig utgiver: næringslivets 13 hovedorganisasjon (nho) Design og produksjon: redink / ingunn solli art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg tekst: ingunn solli, birger baug, lise Vangerud og Christin engelstad Forsidefoto: ellen Johanne Jarli Foto: hans fredrik asbjørnsen, ellen Johanne Jarli, Mathias fossum (s. 23), berit roald (s. 2, 23) Thor nielsen (s. 6) opplag: trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: nhos redaksjon: Unni skjelnes, Øyvind Vormeland salte, bjarne sørhus, anniken Tømte, Kåre Verpe og baard Meidell Johannesen Redaksjonen avsluttet Prosjektleder: Unni skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: Se også nhomagasinet.nho.no /issn Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. Les nho-magasinet På mobilen! søk etter «Qr reader» i appstore eller Play på mobilen, last ned gratis Qr-leser og skann koderuten. I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 3

4 I nhoaktuelt I Kunnskapens hotell Trodde du at nesten all utdanning i norge foregår på skolebenken? Tro om igjen. hotell scandic neptun i bergen er en av de mange bedriftene som tar ansvar. Du møter dem bak resepsjonen, i restauranten, på kjøkkenet og i korridorene. Unge mennesker med kokkelue, servitørforkle eller resepsjonsuniform. De er på jobb, men de er også under utdanning. Ti ungdommer er i sving som lærlinger på Scandic Neptun og de trives. Scandic Neptun er en plass som virkelig vil at vi skal trives og lære. Både ledelsen og de fagansvarlige er opptatt av å rekruttere til faget, sier Michelle Fredly Dahl, snart ferdig utdannet servitør med verdens bredeste smil. Hun får følge av kokkelærling Reidun Iren Gilleshammer og resepsjonistlærling Marte Korsfur. Her blir vi tett fulgt opp av dyktige fagfolk, og vi blir utfordret til å delta i konkurranser og annet som gjør oss enda flinkere. På Scandic Neptun blir vi tydelig satt pris på, vi er ikke «bare lærlinger», sier Reidun Iren Gilleshammer. Marte Korsfur er resepsjonistlærling, mens reidun iren gilleshammer er i ferd med å bli kokk og Michelle fredly dahl snart har fagbrev som servitør. hotelldirektør asle Prestegard har selv gått alle gradene i hotellbransjen. fakta over en fjerdedel av et årskull personer tar de siste to årene av videregående som lærling av dem er i private virksomheter, hvorav i nho-bedrifter. Direktør med fagbrev. Hotelldirektør Asle Prestegard har selv fagbrev som servitør og har gått alle gradene i hotellbransjen. Servitørfagbrev har også eier og administrerende direktør Erling Falch Monsen, som fortsatt vet hvordan et bord skal dekkes korrekt. Det er kanskje ikke til å undres over at de begge brenner for rekruttering til og utvikling av yrkesfagene. Norsk økonomi trenger de gode fagarbeiderne, og det er viktig at næringslivet tar medansvar for å sikre denne kompetansen. Vår bransje er blitt enormt avhengig av utenlandsk, ofte ufaglært, arbeidskraft. Det er fagarbeiderne som sikrer høy kvalitet og jevn, god service, og vi må hegne om dem, sier Falch Monsen. Førstevalg. Scandic Neptuns arbeid med lærlingene har sikret bedriften NHOs Fagopplæringspris for Det har også sørget for at hotellet har et svært godt rykte i bransjen. Med konferansefasiliteter og tre ulike restauranter blant annet gourmetrestauranten Lucullus gir Scandic Neptun lærlingene mulighet til å se flere sider av bransjen. Når vi stadig utvikler oss og menyen endrer seg fra uke til uke, krever det at vi har fagutdannede folk på jobb. Du skal ikke bare lære deg noe utenat, du skal kunne faget. Det at vi kan tilby en slik bredde, er en av grunnene til at vi er et førstevalg for elevene som søker lærlingplass, og har veldig lite frafall. Dessuten ser vi at mange tidligere elever kommer tilbake og søker jobb her, og det tar vi som tegn på at de trives, sier Prestegard. Han tror mange ikke tenker over hvilken viktig rolle bedriftene spiller i utdanningsløpet. Du får et stort ansvar når du tar imot et ungt menneske som lærling. Man må være opptatt av å utvikle mennesker. Hvis du bruker lærlinger som billig arbeidskraft, er du helt på villspor, sier han. 90 Cirka 90 prosent av de som starter på et lærlingeløp, fullfører. lærlingene får lønn i bedriften; ett års tarifflønn for to år. i tillegg kan de få stipend fra lånekassen. lærebedriften får tilskudd fra staten for opplæringsarbeidet. etter endt læretid har lærlingen ingen rett til jobb i lærebedriften, men de fleste får det. 4 I nho-magasinet I I annonsebilag fra nho I

5 «Her blir vi tett fulgt opp av dyktige fagfolk, og vi blir utfordret til å delta i konkurranser og annet som gjør oss enda flinkere.» reidun iren gilleshammer I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 5

6 I nhoaktuelt I forskning uten grenser i forskningskonsernet Sintef er hver femte ansatt født og oppvokst i et annet land enn norge. bak tallene ligger en bevisst strategi for å tiltrekke seg internasjonal spisskompetanse. sebastiano lombardo (midten) tar doktorgraden mens han er ansatt i en bedrift. ordningen kalles nærings-ph.d. Tar doktorgraden på jobb Mer enn 150 personer i norge har fått støtte til å ta sin doktorgrad samtidig som de er ansatt i en bedrift. bra for næringslivet så vel som for akademia, mener nho. totalt 69 nasjoner er representert blant de ansatte i sintef. i korridorene og laboratoriene støter du blant annet på folk fra Vietnam, Palestina, iran, algerie, Marokko, Kenya og Peru, og personer med innvandrerbakgrunn finnes på alle nivåer i organisasjonen. for å lykkes internasjonalt, har det stor verdi å ha folk med språk- og kulturkompetanse fra hele verden. dette forsterker nettverk i andre land, og det gir oss tilgang til et bredere kunnskapsgrunnlag, sier hr-direktør ingeborg lund i sintef. nho-bedriftens aktive arbeid for å rekruttere medarbeidere med utenlandsk bakgrunn, sikret sintef Mangfoldsprisen for Prisen deles ut til en virksomhet som har utmerket seg for mangfold på arbeidsplassen. En av dem som nå er i ferd med å bli doktor, er Sebastiano Lombardo. Han leder innovasjonsprogrammet i konsulentbedriften Norconsult, og hadde lyst til å fordype seg i kreative prosesser og innovasjon gjennom en doktorgrad. En doktorgrad finansieres vanligvis ved at du søker og får tilbud om stipend fra en utdannings- eller forskningsinstitusjon, og så skriver doktorgraden din der. Det fristet ikke Lombardo. Jeg hadde ikke lyst til å forlate jobben min, som jeg elsker. Løsningen fant jeg på Forskningsrådets hjemmeside: Nærings-ph.d., forteller han. Vinn-vinn. Nærings-ph.d. er en ordning hvor en ansatt tar doktorgraden som ansatt i bedriften med et tema som er relevant for denne. Studenten fordeler sin studietid mellom bedriften og gradsgivende lærested, som begge skal stå for «Ordningen sørger også for at vi får mer forskning som er relevant for bedriftene.» sebastiano Lombardo veiledningen. Staten dekker cirka kroner av kostnadene per år, resten dekkes av bedriften. En svært god ordning, mener Lombardo, som er overbevist om at Norconsult vil ha nytte av hans doktorgrad. Jeg får spisskompetanse innenfor innovasjon og komplekse samhandlinger mellom kunde og rådgiver. Det bidrar til konkurransefortrinn for en bedrift som min, som lever av å prosjektere infrastruktur i samfunnet, sier han. Nærings-ph.d. er et godt eksempel på hvordan spisskompetanse i privat sektor kan brukes i samarbeid mellom bedrifter og akademia, mener direktør for arbeidslivspolitikk i NHO, Svein Oppegaard. Nærings-ph.d. er viktig blant annet fordi det øker samarbeidet mellom bedriftene og universiteter og høyskoler i helt konkrete prosjekter. Ordningen sørger også for at vi får mer forskning som er relevant for bedriftene, sier han. Gode resultater. Den norske ordningen henter i stor grad inspirasjon fra den tilsvarende danske ordningen, som har eksistert siden En evaluering av den danske ordningen viser at bedrifter med Nærings-ph.d.- kandidater får flere ansatte, høyere fortjeneste og flere patenter. Tall fra Danmark viser også at en Næringsph.d.-kandidat har tre ganger så stor sjanse for å bli leder, sammenlignet med en vanlig kandidat. female future gir resultater Skal bedriftene ha de beste lederne, må de rekruttere fra hele befolkningen. Derfor startet nho for ti år siden female future, et utviklingsprogram som skal løfte frem bedriftenes kvinnelige talenter. i dag har mer enn 1300 kvinner deltatt i det krevende programmet, som omfatter ledelse, styrearbeid, retorikk, nettverksbygging, synliggjøring og egenutvikling. Målet er å få flere kvinner i lederposisjoner og i styrer. og det virker. Ti års erfaring viser at to av tre som har deltatt i female future har tatt styreverv eller avansert i lederstillinger. de siste årene har programmet kun gått på Østlandet, men fra i år får kvinner over hele landet igjen glede av tilbudet.» Les mer på nho.no/ff 6 I nho-magasinet I I annonsebilag fra nho I

7 I nhoaktuelt I LM0600 Copyright 2013 ABB. All rights reserved. Photo: Øyvind Hagen/Statoil. Taking subsea technology to the next level? Naturally. Supplying reliable power through 43 kilometers of AC cables from the Åsgard A floating production unit to the world s first subsea compressors, will be a groundbreaking achievement. The ABB solution, co-developed with Statoil, is a first of its kind, with record long cables for powering subsea pumps and high speed compressors. Subsea operations enable recovery of remote and deep-water resources, extended life-span and increase profitability of oil and gas installations. ABB is a world leading innovator of subsea power and automation solutions, the main enabler for safe and cost-effective subsea developments at greater distances and depths. ABB AS Phone: / I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 7

8 I nhoaktuelt I sporty budservice er en av nhobedriftene som ønsker å bidra til et romsligere arbeidsliv. daglig leder Marcus Johnsen rekrutterer folk gjennom prosjektet ringer i Vannet. skreddersydd rekruttering det er ikke alltid enkelt å få jobb hvis du har hull i cv-en eller lite arbeidserfaring. Men hos sporty budservice ønsker de folk som står utenfor arbeidslivet velkommen inn. det har vist seg både lønnsomt og givende. NHO-bedriftenes nye rekrutteringsstrategi, Ringer i Vannet, skal ha en stor del av æren for at Sporty Budservice har fått nye medarbeidere, folk som tidligere sto utenfor arbeidslivet. Ringer i Vannetprosjektet sørger for å koble arbeidssøkere fra attføringsbedrifter med andre medlemsbedrifter som trenger arbeidskraft. Slik får bedriftene tilgang til kvalifiserte medarbeidere, og er samtidig med å bygge et romsligere arbeidsliv. I løpet av fire år har vi tatt inn fem arbeidssøkere fra NHOs attføringsbedrifter. Tidligere delte vi kontoradresse med attføringsbedriften Karea, og hadde et nært samarbeid med dem. Da de tipset oss om Ringer i Vannet meldte vi oss inn i NHO, så nå har vi flere bedrifter å rekruttere fra, sier Marcus Johnsen, som er daglig leder i Sporty Budservice. Blir attraktive. Ansettelsen gjelder for en begrenset periode. Når vi er tydelige i vår bestilling, vet vi at kandidatene vi får er ansettelsesbare. Ikke bare hos oss, men også for andre arbeidsgivere. Om vi ikke kan tilby fast ansettelse, skal de likevel ha fått praksis som gjør dem attraktive på arbeidsmarkedet. Og selvfølgelig kan de søke jobber mens de er hos oss, sier Johnsen. Sporty ga en arbeidssøker fast jobb i januar, har en i praksis og ser på muligheten for å ta inn en kandidat til gjennom Ringer i Vannet. Lav risiko. Attføringsbedriftene kandidatene kommer fra, driver tett oppfølging. Både vi og kandidatene får veldig mye støtte gjennom jevnlige fellesmøter og på telefon. Det er viktig at attføringsbedriften følger opp arbeidssøkerne personlig. Hos oss skal de få praksis og være en del av arbeidsmiljøet på linje med de 8 I nho-magasinet I «Dette handler ikke bare om å gjøre en god gjerning. Det er først og fremst en trygg og fin måte å rekruttere folk på.» marcus Johnsen, daglig leder i fjor kom 5000 andre som jobber her. De skal ikke føle seg overvåket, sier Johnsen. Sporty Budservice er en liten virksomhet i sterk vekst. Det tror Johnsen er en fordel for arbeidssøkerne i Ringer i Vannet. I en liten bedrift er det lettere å følge opp alle ansatte, uavhengig av om de er i praksis eller har fast jobb. Vi har vokst fra fem til ni personer på kontoret på kort tid, og har stadig behov for flere ansatte. Men jeg tror ikke jeg ville våget å gi søkerne fra Ringer i Vannet sjansen om ikke attføringsbedriften sto som garantist for at både vi og arbeidssøkeren skal lykkes med ordningen. Dette handler ikke bare om å gjøre en god gjerning. Det er først og fremst en trygg og fin måte å rekruttere folk på. DetteerrInger I Vannet ringer i vannet er et nho-prosjekt som kobler mennesker som står utenfor det ordinære arbeidslivet med nhos medlemsbedrifter som har behov for arbeidskraft. ut i jobb gjennom attføringsbedriftene. Prognosen for 2013 viser en økning på 1000 personer, noe som i stor grad tilskrives ringer i Vannet. om 1000 personer får jobb og beholder jobben i fem år,erden samfunnsøkonomiske gevinsten 1 milliard kroner, viser beregninger fraarbeidsdepartementet I annonsebilag fra nho I

9 Omlegging til fornybar energi kan gi bedriften din store fortrinn Dinamo Foto: Sigve Aspelund / Tinagent VI VET DU VIL Vi hjelper deg å få det til I Norge står industrien for en vesentlig del av energibruken. Og selv om norsk kraftintensiv industri er verdensledende i effektiv energibruk, har fortsatt både bedrifter, klima og miljø mye å tjene på at industrien legger om energibruken. Enova er et statlig foretak som samarbeider med norske bedrifter om en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Enova har mer enn 4500 prosjekter i porteføljen. Norske bedrifter som er bevisste på energibruk vil sikre økt verdiskapning og en mer bærekraftig utvikling. Kontakt oss i dag. Kontakt oss på Enova Svarer, telefon eller se enova.no

10 I medlem i FoKus I 10 I nho-magasinet I I annonsebilag fra nho I

11 i fjor slapp Jotun-sjef Morten fon 630 millioner liter maling løs på verden. han og direktør Merete aspaas er skjønt enige om at det skal bli enda mer neste år. I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 11

12 I medlem i FoKus I Jotun-ledelsens mål om å holde på folkene sine har lykkes til gangs. Vi blir til de kaster oss ut, erklærer Tone løberg og rune Jensen, med henholdsvis 24 år og 33 år ved Jotun-fabrikken bak seg. Teknisk direktør Jan helge eriksen (t.v.) har vært i selskapet siden 2008 og føler seg knapt tørr bak ørene. Mange av oss vet kanskje at Jotun er svære i Norge. Men neppe at de er så svære i verden. Vi er en ganske godt bevart hemmelighet her nede i Sandefjord. Det skyldes nok at vi er et familieeid selskap som ikke har hatt et sterkt behov for å være veldig synlige opp gjennom historien, sier konsernsjef Morten Fon. Den historien går for øvrig hele 87 år tilbake i tid, nærmere bestemt til Da fant teatermann, ablegøyemaker og halvveis revyartist Odd Gleditsch ut at han fikk gjøre noe ordentlig, så han kjøpte like godt en gammel oljemølle på den ene siden av Sandefjord. På den andre siden lå et skipsverft og ideen var å male hvalbåtene som kom ut derfra. Forretningen var ikke rare greiene til å begynne med, men omsetningen la på seg sakte, men sikkert. Da hvalfangsten tok slutt, begynte mange ved Jotun, fulle av kunnskap om skipsvedlikehold og hvalkokerier til havs. I begynnelsen ble det bygget mye kompetanse på tankbåter. Rederiet Kosmos lå jo også her, og Jotun-medarbeiderne og -malingen ble med dem ut i verden. Snart tok det av såpass at det måtte etableres malingslagre både i Dubai og i Singapore, fortellerfon. Libya ble Jotuns universitet. Det rareste som skjedde var likevel at da Jotun endelig var klar til å ekspandere produksjonen ut over Norges grenser, så ble det i Libya av alle steder. Året var 1961, da det nordafrikanske landet var et fredelig lite kongedømme, og Eksportrådet oppfordret norske bedrifter til å satse i landet. En eventyr- 12 I nho-magasinet I nedim brbovic stortrives i Jotuns nye, hypermoderne fabrikk i sandefjord, der malingen ikke lenger blandes i store tanker, men i rørene. deretter bærer det rett i spannene og på rullebånd videre til pallen. JoTUn i Tall 39 fabrikker i 19 land 71 selskaper i 45 land. salgskontorer i 80 land. Produkter til salgs i 90 land. 16 milliarder i omsetning ansatte. I annonsebilag fra nho I

13 siv Monica Todals skift gjør unna liter sparkel på en dag. else bergan er glad i å sette farge både på verden og arbeidsmiljøet. her føler jeg meg sett og ivaretatt, sier hun. lysten Odd Gleditsch jr tente på oppfordringen og ba sin far om kroner til å starte fabrikk. «Greit,» sa far, «men du får ikke et øre mer». Det ordet måtte han senere gå tilbake på, uten at det ga grunn til å angre seg. Fabrikken i Libya ble en kjempesuksess, ja, faktisk en så stor suksess at Jotun fikk lov til å bli lenge etter at Muammar al-gaddafi tok makten og begynte å nasjonalisere bedriftene. Først i 1985 ble selskapet kastet ut, noe diktatoren fikk såpass dårlig samvittighet for at han ga Jotun en symbolsk økonomisk kompensasjon på 90-tallet. Posisjonen hos de libyske kundene var likevel så sterk, at da Jotun reetablerte seg etter at boikotten ble opphevet i 2002, føk markedsandelen med et slag opp i 30 prosent. Libya på 60-tallet ble på mange måter selve «Jotun-universitetet», det som gjorde at vi senere våget den videre satsingen ute i verden, sier Fon. For eksempel krevde det å ta en telefon hjem til Norge at du først gikk til postkontoret for å bestille en samtale, for så å returnere to dager senere for å gjennomføre den. Det var et arrangement som ikke akkurat inviterte til å diskutere småting med ledelsen i Sandefjord. Man blir selvstendig av slikt, og det skapte en kultur for å ta egne beslutninger. Erfaringene har siden farget Jotun og ble en god basis for å satseglobalt. Etter sammenslåingen med tre andre norske malingprodusenter og utviklingen av sitt unike Multicolor-system, kunne Jotun erobre verden. I 60-tallets Norge var det 45 farger som sto ferdigblandet i malingbutikken, i år runder trolig Jotun sin fargekombinasjon nummer Da vi etablerte oss i Vietnam for ti år siden, var det fortsatt bare 45 ferdigblandede farger på hylla. Det er med andre ord fremdeles et stort potensial der ute, sier Fon. Gjør alle til pingviner farger virker kanskje utrolig med tanke på at selskapets egen kjæledegge er svart og hvit. Men det var altså ikledd den visuelle drakten til en fjærløs, ganske stor fugl med bredt hjertelag, at Jotun greide å vinne verden. Dere er glade i å kalle dere selv «pingviner»? Ja, og det er ikke så rart. En pingvin er et lojalt individ som fokuserer på flokken og det den holder på med. De er modige og har mye humor, men har også en unik evne til å vise omsorg. Når vi starter i et nytt land, sender vi inn ferdigutdannede pingviner og ansetter lokale folk som etter hvert blir pingviner, de også. Det er en helt bevisst satsing. Ordet omsorg er en av selskapets fire kjerneverdier. Er ikke det litt uvanlig? Ja, men det er slik vi vil ha det i Jotun. Vi kan ikke beslutte at medarbeiderne skal føle lojalitet til oss, vi må fortjene det. Sånn skal det være overfor leverandører og kunder også. I reklamasjonssaker, for eksempel, biter vi ofte i oss mer enn vi trenger rent juridisk. Merete Aspaas, tidligere HR-direktør og nå direktør for konsernadministrasjon og samfunnsansvar, har også sitt å si om den saken: Vi har jo nesten ikke turnover i det hele tatt i Jotun i Norge, og stabil arbeidskraft uansett hvor i verden vi er. Skulle vi oppleve høyt frafall et sted, går vi umiddelbart bredt ut for å finne ut hvor problemet ligger, vi kjører klimaundersøkelser og lederfokus, HR-programmer og så videre. Vi hadde et kortvarig problem i Vietnam for noen år siden, men det løste seg blant annet ved å rotere litt på ledelsen, forteller Aspaas. Når vi senere spaserer gjennom fabrikken og snakker med folk, får vi uttalelsene dokumentert. Det er kun unntaksvis at vi treffer noen med mindre enn ti års fartstid i Jotun. De fleste har godt over 20 og oppsiktsvekkende mange har 30. Men er det ikke egentlig sunt med nye impulser? Det kan du kanskje si, men i denne bransjen er vi nødt til å tenke langsiktig og pingvinkulturen må sitte i ryggraden. De nye impulsene får vi gjennom å flytte folk rundt, mellom posisjoner og verdensdeler, sier Fon. Langsiktigheten gjennomsyrer det meste av Jotuns virksomhet. I motsetning til en rekke andre norske industribedrifter, har selskapet aldri truet med å flytte ut. Og det med en begrunnelse andre burde kunne lære av: Vi er nok kjerringa mot strømmen når det gjelder forskning og utvikling, der vi har den viktigste delen av virksomheten her i landet. «Det er så dyrt med folk i Norge», klager norske bedrifter, I annonsebilag fra nho I nho-magasinet I 13

14 I medlem i FoKus I birger amundsen (t.v.) er en av to ansatterepresentanter i Jotun-styret. Jeg skulle være her i seks måneder, men nå har det jaggu gått 28 år. en av grunnene er at Jotun alltid har hatt en sosial profil, sier han. Morten fon viser at tonen er like god på fabrikkgulvet som i styrerommet. men når du tenker langsiktig er det jo ikke slik. Et ingeniørårsverk i Korea er ikke lenger særlig mye billigere enn i Norge og om ti år er Vietnam i samme posisjon. Med andre ord: det tar ikke lang tid før lavkostfordelene med å flytte ut forsvinner, og i stedet sitter du igjen med et fragmentert miljø med mindre kompetanse enn du hadde. I Jotun produserer vi i andre land på grunn av nærheten til markedene, ikke fordi de er lavkostland. fabrikker i alle asiatiske land. Og oppskriften virker. I fjor omsatte Jotun for 16 milliarder kroner, men det er slettes ikke nok. Planen fremover er å investere 6-7 prosent av omsetningen hvert eneste år, det vil si rundt en milliard kroner, et beløp som betyr rundt 1000 nye ansatte. Satsingen har resultert i at Jotun i skrivende stund bygger fire fabrikker samtidig i det de kaller «The Four Tigers» Kambodsja, Bangladesh, Filippinene og Myanmar. Da har vi fabrikker i samtlige land i Asia, sier Fonfornøyd. Ikke Laos, skyter Aspaas inn. Neivel, ikke Laos da, smiler Fon. Så du skal ikke gjøre det til «The Five Tigers»? Nei, det får vel greie seg med fire om gangen Satsingen er ikke så vågal som den kan høres ut. Jotun vet av erfaring at i alle voksende markeder, er det malingsmarkedet som vokser aller fortest. I tigerøkonomier satses det alltid på infrastruktur. Og bruer, havner, jernbaner og alt sammen trenger overflatebehandling som får ting til å vare. I Indonesia, for eksempel, der vokser økonomien med 7-8 prosent i året, mens 14 I nho-magasinet I malingsmarkedet vokser med prosent og vi med Skjønner du? Hvorfor den voldsomme satsingen? Langsiktigheten. Det kommer jo pingviner etter oss. Det vi høster av nå, er det våre forgjengere investerte hardt i på 80-tallet. Noen må ha noe å høste av når vi runder verdens største og høyeste. Ifølge klodens største malingsprodusent, nederlandske Akzo, vet Jotun å ta for seg av de nye markedene, og er nå nummer ni på lista over de som selger mest maling her i verden. Selv om ikke sandefjordingene er størst, er det Jotun-maling som pryder både verdens største cruiseskip («Sovereign of the Seas»), Eiffeltårnet i Paris og verdens høyeste bygning (828 meter høye Burj Khalifa i Dubai). He-he, humrer Fon. Vi pleier å si at vi kanskje ikke er verdens største malingsselskap, men det er liten tvil om at vi er det høyeste. Det må jo være litt morsomt å sette slik farge på verden? Om det er morsomt, utbryter Aspaas vantro. Hva slags spørsmål er det!? Selvfølgelig er det morsomt! Det hender aldri at dere blir lei maling? Nei. Maling er et svært spennende produkt, som skaper verdier og har en hensikt, sier Fon, før han med sikker markedssans føyer til: Dessuten utvikler produktet seg hele tiden. Om noe er kjedelig, for eksempel, tror du at du kan sammenligne det med «å se maling tørke»? Nei, slik er det ikke, gitt, det er ikke mye du rekker å få gjort på den tiden lenger, gliser konsernsjefen fornøyd. hvordan kan norske bedrifter gjøre suksess ute? 1 Jotun har aldri etablert et eneste selskap eller fabrikk for å få tilgang på billig arbeidskraft. Vi etablerer oss for å få markedstilgang. Jeg tror vi har lykkes fordi vi har etablert produksjon ute fremfor å eksportere, og det er kanskje noe også det norske virkemiddelapparatet kunne se mer på. det er mange gode initiativer for å støtte eksport av varer og tjenester, men hva med bistand til å etablere produksjon nærmere markedene? hvilke rammebetingelser er viktige? hjemme er vi opptatt av forutsigbarhet, og 2forventer å ha noenlunde samme rammebetingelser som andre europeiske selskaper. Våre eiere er opptatt av formuesskatten, og det tas ut utbytte for å betale den. Mange av eierne har en stor del av sine verdier i Jotun, og utbytte er dermed eneste mulighet for å finansiere betaling av skatt. 3 har norge noen fordeler når det gjelder utenlandssatsing? Ja, for Jotun har norge vært viktig, spesielt gjennom den marine «klyngen» her i landet. den betydde mye for vår tidlige internasjonalisering, siden vi leverte produkter til norske skip mange steder i verden. senere har olje- og gassklyngen vært viktig fordi vi har utviklet systemer og produkter sammen med oljeindustrien helt siden starten av det norske oljeeventyret. I annonsebilag fra nho I

15 Effektivt regnskap, verdiskapende rådgivning Tjenestespekteret til PwC Accounting er tilgjengelig fra PwCs 38 kontorer over hele landet. Kontakt: Bjørn Roland Direktør no.pwc.com PwC Accounting gjør regnskapsføring mer effektivt, tilgjengelig og brukervennlig til en konkurransedyktig pris. Gjennom flere tiår har PwC bygget opp lokalt tilpasset kompetanse innen revisjon, rådgivning og skattejuss. Kundene til PwC Accounting har full tilgang til hele vår faglige ekspertise, som kan komme med vesentlige forbedringstiltak i bedriften. Vi mener at denne kombinasjonen gjør PwC Accounting til noe helt spesielt i dagens marked. La oss fortelle deg hvordan! 2013 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.