NHOs partibarometer Klima for verdiskaping?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NHOs partibarometer 2013. Klima for verdiskaping?"

Transkript

1 NHOs partibarometer 2013 Klima for verdiskaping?

2 oppsummering Næringsvennlighet Hvert parti gis en samlet hovedkarakter ut fra hvor næringsvennlig partiets politikk er. Karakterene gis fra 1 til 6 der 6 er beste karakter. NHOs partibarometer Stortingsvalget 2013 NHO har gått gjennom partiprogrammene til de syv stortingspartiene for stortingsperioden Vi har vurdert hvilken effekt partienes politikk for neste stortingsperiode vil ha på vekst, verdiskaping og arbeidsplasser i næringslivet. Videre har vi undersøkt om politikken fremmer en langsiktig, omstillingsdyktig og verdiskapende utvikling i Norge. Partiprogrammene er vurdert opp mot 54 utvalgte, konkrete politikkpunkter innenfor elleve politiske temaer. Evalueringen har tatt hensyn til programmenes ulike oppbygging og omfang. Vi har lagt vekt på å vurdere helheten i partienes programmer. De punkter og temaer som er ekstra viktige for næringslivet har fått en sterkere vekting enn andre. Vi gir oppsummering av partienes politikk, i tillegg til direkte sitater fra partiprogrammene. Partiene får hovedkarakter og karakter for hvert av de elleve delkapitlene på en seksdelt skala der seks er best. Vi presiserer at evalueringen utelukkende har basert seg på partiprogrammene, og ikke vurderer partienes tidligere eller fremtidige gjennomføringsevne for sin politikk. For eksempel ville nok Venstre blitt vurdert annerledes blant annet på bakgrunn av at de, som eneste parti, har stemt imot åpningen av nye felt som er viktige for å utvikle Norge som en gassnasjon og utviklingen av leverandørindustrien. NHOs mål er å sette verdiskaping og næringslivets levekår på dagsorden i valgkampen og i kommende stortingsperiode. Vi vil stimulere de politiske partiene til å tenke helhetlig og langsiktig, og arbeide for at næringslivet får betingelser som styrker sysselsetting og velferd fremover. Rangering For hvert av de 54 spørsmålene gir vi partiene en vurdering om partienes politikk er positiv, nøytral eller negativ for næringslivet. For hvert kapittel gir vi en samlet karakter fra 1 til 6 der 6 er beste karakter. sosialistisk venstreparti Arbeiderpartiet senterpartiet SV har mer fokus på fordeling enn på næringsliv og verdiskaping. SV nevner ikke handlingsregelen, vil skattlegge formue sterkere og nevner ikke arveavgiften. Partiet er offensivt på forskning og innovasjon. Partiet vil styrke SkatteFUNN og vil blant annet øke tilgangen på risikokapital for gründere og styrke næringsklynger. SV er mer opptatt av symbolsk klimapolitikk enn å bygge opp under de systemene som fungerer regionalt, og vil ikke sikre gode levekår for olje- og gassektoren. Partiet ønsker å avslutte alle kontrakter med private aktører i velferdssektoren og ønsker ikke å gjennomføre en kommunereform med mindre den er frivillig. SV vil ha et løft for kollektivtransport og jernbane, men legger ikke opp til mer effektiv planlegging eller bedre finansieringsordninger. SV vil jobbe imot et norsk medlemskap i EU og vil avvikle EØS-avtalen. Partiet vil ha lovfestet rett til heltid, innføre sekstimersdagen og vil videreføre den offentlige pensjonsordningen. SV vil jobbe for kollektive og tariffestede pensjonsordninger, og er også negativ til lokal avtalefrihet på arbeidstidsordninger. Det er derimot bra at partiet holder fast på tredelingen av foreldrepermisjonen. SV vil satse på yrkesfagene, øke lærernes kompetanse i basisfagene og styrke og profesjonalisere rådgivingstjenesten. Det trekker derimot ned at partiet ikke omtaler praksisbrev og stimulering av høykompetent innvandring. De vil heller ikke ha en konkurransebasert finansiering av universitets- og høyskolesektoren. Til tross for en offensiv forsknings- og innovasjonspolitikk er det stor avstand mellom Sosialistisk Venstrepartis program og næringslivets prioriteringer. Ap mener at handlingsregelen skal stå fast, men nevner ikke bruken av avkastningen fra pensjonsfondet. Partiet ønsker et internasjonalt konkurransedyktig skattenivå, men vil ikke endre skatte- eller avgiftsnivået og vil beholde formuesskatten. Det er bra at partiet vil fortsette å sette seg mål for forenkling. Arbeiderpartiet vil videreføre 3 prosent-målet i forskningspolitikken, videreføre SkatteFUNN og videreutvikle næringsklynger. Ap vil ta klimakutt gjennom det europeiske kvotesystemet og ønsker en energipolitikk som legger til rette for økt verdiskaping. De åpner for konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen. Ap vil ikke privatisere helse- og omsorgstjenester. Partiet åpner for kommunesammenslåing, primært frivillig. Ap satser på samferdsel og vil bygge InterCity-triangelet, transportkorridorer og stamveinettet. Ap står fast på norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen. Ap er negativ til midlertidige ansettelser, og forplikter seg ikke til å gjennomføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Partiet vil tilrettelegge for tariffesting av pensjon. Ap vil i liten grad bransjerette innsatsen mot sosial dumping, og støtter kollektiv søksmålsrett for fagforeninger. Det er bra at Ap vil opprettholde dagens foreldrepermisjonsordning. Ap er for å løfte yrkesfagene og vil redusere frafall. Partiet vil gjennomgå finansieringsmodellen for universitets- og høyskolesektoren. Partiet vil også etablere flere studieplasser innenfor områder som er viktige for arbeidslivet. Samlet sett har Arbeiderpartiet næringsvennlig politikk på mange områder, spesielt innenfor klima og samferdsel, samt et godt internasjonalt fokus, men vil i liten grad bedre viktige rammevilkår som på skatt og arbeidslivsområdet. Senterpartiet omtaler ikke handlingsregelen eller bruken av oljepengene. Det er bra at partiet vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og øke fribeløpet i arveavgiften. Senterpartiet vil også styrke SkatteFUNN og står fast på 3 prosent-målet for forskning. Partiet vil ta de fleste klimakuttene innenlands og ikke gjennom EUs kvotesystem. Senterpartiet vil verne Lofoten og Vesterålen. Sp vil kun ha frivillig kommunesammenslåing. Senterpartiet er imot at private aktører innenfor eldreomsorgen tar ut utbytte. Det er bra at Senterpartiet vil øke rammen for samferdselsinvesteringer og er tydelig på hva som bør prioriteres. Senterpartiet er imot EØS-avtalen og er en garantist mot norsk EUmedlemskap. Partiet er imot frihandel og en ny WTO-avtale. Senterpartiet vil at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet, støtter pensjonsforliket og vil heve den generelle aldersgrensen i arbeidslivet. Partiet støtter tredelingen av foreldrepermisjonen. Det er bra at Senterpartiet vil tilby praksisbrev og øke lærlingtilskuddet. Senterpartiet er svak på området høyere utdanning. Senterpartiet er god på deler av innovasjonspolitikken, reduserte skatter direkte på eierskap og samferdsel. Partiet skårer derimot svakt på reformer i offentlig sektor og særlig på handels- og globaliseringspolitikken. = positiv = nøytral = negativ 2 NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

3 oppsummering Næringsvennlighet Hvert parti gis en samlet hovedkarakter ut fra hvor næringsvennlig partiets politikk er. Karakterene gis fra 1 til 6 der 6 er beste karakter. kristelig folkeparti venstre høyre fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti står fast på handlingsregelen om ansvarlig bruk av oljeformuen, inkludert hvordan avkastningen skal brukes. KrF vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital og arveavgiften betinget generasjonsskifte i familieeide bedrifter. Partiet setter tydelige mål for forenkling for næringslivet. KrF vil heve beløpsgrensene i SkatteFUNN og stimulere til innovasjon ved å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena. Partiet omtaler ikke tidligfasekapital for gründere eller en aktiv klyngepolitikk. KrF vil ta det meste av klimakutt i Norge og vil ikke åpne for konsekvensutredning i havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Partiet vil jobbe for energieffektivisering og utbygging av overføringskapasiteten. KrF har en tydelig samferdselspolitikk, med økte bevilgninger med nye finansieringsmetoder og satsing på InterCity. KrF vil beholde EØS-avtalen, men vil ikke at Norge skal melde seg inn i EU. Partiet vil prioritere åpningen av verdenshandelen gjennom WTO og vil arbeide for flere bilaterale handelsavtaler. KrF vil beholde foreldrepermisjonen og jobbe for at pensjonsforlikets intensjon også blir gjeldende i det offentlige. Partiet ønsker en moderat oppmyking av arbeidsmiljøloven, og at Arbeidstilsynet får mulighet til å godkjenne lokale avtaler. Partiet vil ha realfagssatsing på alle nivåer, gjennomføre reformer for å redusere frafallet, styrke rådgivernes kompetanse og løfte lærerutdanningen. KrF har tydelig fokus på forskning, et mer fleksibelt arbeidsliv og handlingsregelen. Partiet er svakere på energi og miljø, offentlig sektor og reformer for å få flere i arbeid. Venstre støtter handlingsregelen, inkludert hvordan avkastningen fra pensjonsfondet skal brukes. Partiet vil fjerne formuesskatten og arveavgiften, vil ha minstefradrag for selvstendig næringsdrivende og ønsker konkrete mål for forenkling. Partiet vil styrke Skatte- FUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena, og vil føre en aktiv klyngepolitikk. Det er bra at Venstre vil øke forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP, men NHO mener det er urealistisk å nå dette målet innen Venstre vil ta klimakuttene innenfor det europeiske kvotesystemet. Partiet vil jobbe for energieffektivisering, overføringskapasitet og bygge mellomlandsforbindelser. Venstre vil verne Lofoten og Vesterålen. Partiet ønsker innovative offentlige anskaffelser og vil ha kommunesammenslåing, med tvang om nødvendig. Partiet vil øke investeringene i kollektivtransport og vil ha alternative finansieringsmodeller for samferdsel. Venstre er positiv til EU og EØS-avtalen, men tar ikke stilling til norsk medlemskap. Venstre vil ha en ny WTO- avtale, nedbygging av handelsbarrierer og mer frihandel. Partiet vil reformere den offentlige pensjonsordningen, gi større mulighet for lokale arbeidstidsavtaler og beholde den tredelte foreldrepermisjonsordningen. Derimot er det ikke bra at Venstre vil heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser og støtter bruk av kjønnskvotering. Venstre vil styrke skolen og forebygge frafall, ta i bruk praksisbrev og satse på fag som er viktige for næringslivet. Venstre sier lite om å endre studietilbudene i høyere utdanning i tråd med arbeidslivets behov. Venstre har i stor grad nærings- og arbeidslivsvennlig politikk, men er imot konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen. Høyre støtter handlingsregelen. Partiet vil fjerne formuesskatten og arveavgiften og setter konkrete mål for forenklingsarbeidet. Partiet er offensivt innenfor innovasjon og forskning, vil styrke SkatteFUNN og Brukerstyrt innovasjonsarena og vil føre en aktiv klyngepolitikk. Høyre vil ta klimakuttene innenfor det europeiske kvotesystemet, men åpner også for kutt i Norge. Partiet vil jobbe for energieffektivisering og overføringskapasitet og bygge mellomlandsforbindelser. Høyre vil åpne for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Partiet vil stimulere til innovative offentlige anskaffelser og vil ha kommunesammenslåing, med tvang om nødvendig. Høyre vil investere mer i samferdsel. Partiet vil ha en nasjonal motorveiplan og opprustning av både vei og bane. Partiet vil ha alternative finansieringsmodeller for samferdsel og mer effektiv planlegging. Høyre er for norsk EU-medlemskap og EØS-avtalen. Partiet vil ha en ny WTO-avtale, nedbygging av handelsbarrierer, mer frihandel og bilaterale handelsavtaler. Partiet vil gå igjennom skatte- og velferdsordningene for å sikre at det lønner seg å jobbe og ønsker å gjennomføre pensjonsreformen i offentlig sektor. Partiet vil myke opp reglene for midlertidige ansettelser og bestemmelsene om arbeidstid. Det trekker ned at Høyre vil fjerne fedrekvoten og heve 70-årsgrensen i arbeidslivet. Høyre vil utvide praksisbrevordningen og øke lærlingtilskuddet. Partiet vil øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag. Høyre har en sterk og tydelig politikk innenfor de fleste områder som er av betydning for nærings- og arbeidsliv. Partiet vil endre handlingsregelen slik at det kan brukes mer oljepenger. FrP vil ha et internasjonalt konkurransedyktig skattesystem, og vil fjerne formuesskatten og arveavgiften. FrP vil utvide SkatteFUNN-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena. Partiet vil unngå særegne krav for norske utslipp og at de kuttene som skal tas, skal tas gjennom det europeiske kvotesystemet. FrP vil åpne havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen for konsekvensutredning. FrP vil tillate private aktører på lik linje med offentlige innenfor helse og andre sektorer. Partiet vil ha ny kommunestruktur. FrP vil øke investeringene i samferdsel, men vil bryte handlingsregelen for å oppnå det. Partiet vil bruke offentligprivat samarbeid (OPS) og statlige reguleringsplaner. FrP tar ikke standpunkt til EU og vil reforhandle deler av EØS-avtalen. Derimot vil partiet bygge ned tollbarrierer og fremforhandle bilaterale frihandelsavtaler. FrP vil innføre aktivitetsplikt og et øvre tak på hva man kan motta i trygd. Partiet vil også myke opp reglene for midlertidige ansettelser. FrP vil endre de offentlige pensjonene i retning av de private, men går imot tredeling av foreldrepermisjonen. FrP vil fjerne lover og regler som pålegger kvotering og vil ha mer fleksible arbeidstidsbestemmelser med rom for lokale avtaler. FrP vil styrke realfagsutdanningen på alle nivåene og innføre grep for å redusere frafallet i videregående skole. Fremskrittspartiet er offensivt på mange områder som er viktige for næringslivet, men partiet vil fjerne handlingsregelen og er utydelig om EØS. 4 NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

4 tema 1 Ansvarlig økonomisk politikk Den finanspolitiske handlingsregelen for bruk av petroleumsinntektene må beholdes. Men vil redusere oljeinvesteringene og la betydelige deler av ressursene på norsk sokkel bli liggende. Vil følge handlingsregelen for forsvarlig bruk av oljepenger. Vil videreføre handlingsregelen. Vil følge handlingsregelen. Vil holde fast ved handlingsregelen. Vil erstatte dagens handlingsregel med et nytt ankerfeste for den økonomiske politikken. Utarbeide en regel som knytter veksten i offentlige utgifter til veksten i BNP for Fastlands-Norge. Vil bruke penger slik at det bidrar til å utjevne svingninger i økonomien. Vil justere oljepengebruken ut ifra konjunktursituasjonen. Innfasing av oljepengene må tilpasses konjunktursituasjonen. Vil bruke mer i nedgangstider, mindre i oppgangstider. Vil sørge for at veksten i offentlig forbruk over tid ikke er større enn veksten i BNP for Fastlands-Norge. Mener at statens forbruk ikke skal vokse mer enn bruttonasjonalproduktet. Petroleumsinntektene må brukes som forutsatt av Stortinget til å styrke forskning, utdanning, vekstfremmende skattelettelser og infrastruktur. Ikke direkte omtalt. Vil at en del av oljefondet og fremtidige oljeinntekter skal investeres i utviklingsland. Vil ha økt satsing på utdanning, forskning og utvikling og opprette egne fond innenfor samferdsel og forskning. Vil prioritere bruken til utdanning, forskning, infrastruktur, og vekstfremmende skatte- og avgiftskutt. Vil i tillegg bruke de på miljø- og klimatiltak. Vil vri pengebruken mot investeringer i kunnskap, infrastruktur, miljøteknologi og vekstfremmende skattelettelser. Vil skille mellom drift og investeringer i statsbudsjettet og definere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer som formuesomplassering. Norge må ha et internasjonalt konkurransedyktig skattenivå som bidrar til å sikre et sterkt, norsk, privat eierskapsmiljø. Vil ha sterkere skattlegging av høye inntekter og formuer, fjerne skjermingsfradraget, aktivitetsskatt i finansnæringen. Vil øke beskatningen av næringseiendom. Vil ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår, men vil holde de samlede skatter og avgifter på samme nivå som i dag. Vil opprettholde formuesskatten. Vil føre en skattepolitikk som stimulerer til investering, innovasjon og aktivt eierskap, men vil at dagens samlede skattenivå ikke endres vesentlig. Vil innrette skatte- og avgiftspolitikken slik at konkurransekraften til norsk industri ikke svekkes. Vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Vil ha redusert skatt på arbeid, lettere kapitaltilgang for gründere og å legge til rette for konkurransedyktig privat eierskap i norske bedrifter. Vil ha et lavere skatte- og avgiftsnivå og utvikle et mangfoldig og privat eierskap. Vil øke skattefradraget for å stimulere ansatte til å kjøpe aksjer i egen bedrift. Vil sørge for et konkurransedyktig skattesystem og et lavest mulig skatte- og avgiftsnivå NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

5 tema 2 Skatt og forenkling Fjerne formuesskatten, minimum på arbeidende kapital. Vil ha sterkere skattlegging av formuer. Vil opprettholde formuesskatten. Vil øke bunnfradraget i formuesskatten og fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Vil redusere og på sikt fjerne formuesskatten. Vil trappe ned og på sikt fjerne formuesskatten. Vil fjerne formuesskatten. Gi lettelser i arveavgiften ved generasjonsskifte i bedrifter. Vil holde samlede skatter og avgifter på samme nivå som i dag. Arveavgiften er ikke nevnt. Vil øke fribeløpet i arveavgiften ytterligere. Vil innføre fritak for arveavgift ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter der bedriften drives videre av neste generasjon. Vil fjerne arveavgiften for å gjøre generasjonsskifte lettere. Vil fjerne arveavgiften. Vil fjerne arveavgiften. Innføre et eget minstefradrag for selvstendig næringsdrivende. Vil innføre et minstefradrag på Vil vurdere å innføre næringsfradrag kroner for alle selvstendig for selvstendig næringsdrivende. næringsdrivende. Sette og levere på konkrete, tallfestede mål for forenkling for næringslivet. Vil forenkle næringslivets krav til rapportering gjennom et kontinuerlig forenklingsarbeid. Vil fortsette å sette nye forenklingsmål. Vil arbeide for forenkling av lover, forskrifter og skjema. Vil minske de administrative kostnadene som har oppstått på grunn av regler og skjemavelde, varig og med minst 25 prosent. Vil sette konkrete, tallfestede mål for arbeidet med forenkling og pålegge departementene å drive forenklingsarbeid innenfor sine respektive sektorer. Vil gjennomføre tiltak som samlet reduserer næringslivets kostnader med å etterleve myndighetenes krav med 25 prosent. Nevner ikke konkrete forenklingsmål, men vil gjennomføre en forenklingsreform for å modernisere offentlig sektor og gjennomgå alle offentlige tilsynsordninger. Innføre regelråd eller andre ordninger,slik at endrede lover og regler ikke må innebære unødvendige kostnader for bedriftene. Ikke direkte omtalt, men vil sikre at små og mellomstore bedrifter får enklere kontrollog rapporteringsregimer å forholde seg til. Vil avskaffe unødige lover og regler, og forenkle rapporteringen for næringslivet, blant annet gjennom å innføre «solnedgangslovgivning». Vil opprette et regelråd som gjennomgår alle eksisterende og nye lover og regler for å redusere og unngå økte administrative byrder for næringslivet. Vil innføre et uavhengig regelråd etter modell av tilsvarende organ i Sverige. Vil trekke næringsdrivende inn i arbeidet med å forenkle offentlig sektor og prøve ut nye ordninger før de iverksettes NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

6 tema 3 Innovasjon og næringsrettet forskning Næringslivets utførte FoU skal utgjøre 2 prosent av BNP innen For å få dette til må den offentlige innsatsen være større enn 1 prosent innen Vil at det offentliges forskningsinnsats skal være minst 1 prosent av BNP. Det private skal bidra med 2 prosent. Setter ikke tidsfrist. Vil videreføre 3 prosent-målet i forskningspolitikken, men setter ingen tidsfrist og har ikke fokus på næringslivets andel. Står fast på 3 prosent-målet, men setter ingen tidsfrist. Den samlede forskningsinnsatsen må opp på minst 3 prosent av BNP, men tidfester ikke dette. Vil prioritere å øke den norske forskningsinnsatsen til 3 prosent av BNP innen NHO mener imidlertid det er urealistisk å nå dette målet innen Vil styrke forskningsinnsatsen for å nå målet om at forskning skal utgjøre 3 prosent av BNP innen Vil øke bevilgningene til FoU, men verken målfester eller tidfester. SkatteFUNN må styrkes. Timesatsen bør fjernes, og fradragsprosenten økes. Vil styrke SkatteFUNNordningen. Vil videreutvikle Skattefunnordningen for å øke næringslivets investeringer i forskning og utvikling. Vil styrke SkatteFUNN-ordningen. Vil etablere Kunnskaps- FUNN-ordning. Vil øke beløpsgrensene i SkatteFUNN. Vil styrke SkatteFUNN-ordningen for å stimulere næringslivets forsknings- og utviklingsinnsats. Vil stimulere til mer forskning, blant annet gjennom Skatte- FUNN-ordningen. Vil utvide SkatteFUNNordningen. Realvekst i bevilgningene til næringsrettede FoUprogrammer. Rammen for Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) økes. Vil styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) som et ledd i å øke bedriftenes forskningsandel. BIA er ikke omtalt. Vil ha FoU-programmer rettet mot skogbruk, maritim, havbruk og matproduksjon. Vil øke bevilgningene til BIA og andre ordninger som kan utløse forskning og innovasjon i næringslivet. Vil gi bedrifter større adgang til direkte fradragsføring for FoU. Vil øke budsjettrammen for BIA-ordningen og styrke satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter. Vil Styrke den næringsrettede forskningen gjennom å øke bevilgningene til BIA og andre bedriftsrettede satsinger. Vil utvide BIA. Bedre tilgang på landsdekkende tidligfasekapital gjennom det offentlige virkemiddelapparatet. Vil øke tilgangen på risikovillig kapital, både såkornkapital og kapital i en tidlig fase. Vil sørge for tilgang til kapital gjennom bevilgninger til såkornkapital og etableringsstipend til gründere. Vil styrke kapitaltilgangen i reiselivet ved å jobbe for et eget såkornfond for reiselivet. Vil øke offentlige bevilgninger til å utvikle nye ordninger og styrke de ordningene i Forskningsrådet og Innovasjon Norge som kan dokumentere en utløsende effekt på private investeringer i forskning og innovasjon. Vil sikre vesentlig bedre tilgang til risikovillig og kompetent kapital for gründere og nyskapende vekstbedrifter og innføre en ordning med forhåndskvalifisering av investorer, såkalte forretningsengler. Vil sikre økte midler til såkornfondene til «tidlig fase innovasjon». Vil styrke landsdekkende innovasjonsprogrammer. Vil at gode ideer og produkter sikres støtte og finansiering, uavhengig av hvor i landet de skapes. Vil ha økt tilgang på oppstartskapital for gründere og bedre tilgang til risikokapital. Styrke virkemidlene for aktiv klyngepolitikk og internasjonalt orienterte næringsmiljøer. Vil styrke NCE-organiseringen og Arenaprogrammet og utvikle GCE. Vil videreutvikle arenaer som næringsklynger (NCE), næringshager og inkubatorer for å legge til rette for både nasjonalt og internasjonalt samarbeid i næringslivet. Vil satse innenfor de næringer der Norge har fortrinn og etablerte næringsklynger. Vil legge til rette for videreutvikling av disse og nye næringsmiljø for å styrke Norges globale konkurransekraft. Vil videreutvikle SFI, NCE og etablere Global Centers of Expertise. Vil bruke næringsklynger som drivkraft for innovasjon, særlig ved å satse på NCE-programmet og vil starte opp Global Centres of Expertise. Næringsrettet forskning må rettes mot områder der Norge har spesiell kompetanse eller sterke næringsklynger NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

7 tema 4 Energi og miljø Norsk energi- og klimapolitikk må gi norsk næringsliv forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Særnorske krav bør unngås. Vil stille strenge krav til industribedriftene i fremtiden og vil ha særnorske krav til utslippskutt (40 prosent innen 2020). Vil øke CO 2 -avgiften på norsk sokkel. Vil ha økonomiske virkemidler som avgift og kvoter, men energipolitikken må legge til rette for økt verdiskaping i energiproduksjon og i kraftforedlende industri. Ønsker gode rammebetingelser og industrikraftregime for landbasert industri. Ønsker strenge klimakrav i alle sektorer, og at hovedandel av norske klimakutt skal skje innenlands. Setter strenge klimakrav. Vil ha 30 prosent reduksjon innen 2020, der to tredjedeler skal tas hjemme. Vurderer klimalov. Vil øke CO 2 -avgiften og ønsker strengere nasjonale mål gjennom kutt i ikke-kvotepliktig sektor og ved kjøp av kvoter. Ønsker energimelding. Vil ha et skatte- og avgiftssystem hvor det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Norge skal bidra til teknologi- og atferdsendringer som reduserer klimagassutslippene. Vil ikke ha særnorske CO 2 -krav. Det europeiske kvotesystemet (ETS) sikrer en markedsbasert og kostnadseffektiv reduksjon av klimagasser og må være det foretrukne virkemiddelet for reduserte utslipp. Vil redusere de samlede utslippene gjennom å redusere antall kvoter. Vil effektivisere EUs kvotesystem. Mener kvotehandel kun skal være supplement til nasjonale kutt. Mener det europeiske kvotemarkedet er det viktigste verktøyet for å redusere klimagassutslipp i industrien og ønsker å inkludere flest mulig bedrifter i ordningen. Vil arbeide for et ambisiøst mål i ETS og at Norges klimaforpliktelser i det vesentlige oppfylles gjennom egne tiltak i Norge eller innenfor EUs kvotesystem. Et CO 2 kvotesystem må være integrert med EU. Internasjonale miljøutfordringer må løses gjennom internasjonale avtaler og mekanismer. Etablere konkret, nasjonal plan for energieffektivisering med målrettede økonomiske virkemidler. Vil stimulere til økt energieffektivisering, øke Enova-støtten til husholdninger og vil ha tiltak for økt kompetanse i byggenæringen om energieffektive bygg. Er positiv til energieffektiviseringstiltak og vil legge til rette for støtteordninger, men tallfester ikke målsetting. Vil ha energikrav til nybygg, og nye virkemidler som sikrer energieffektivitet i eksisterende bygg. Ikke fastsatt mål. Ønsker ROT-fradrag. Vil at Norge fastsetter som mål å redusere energibruken i bygg med minimum 8 TWh innen 2020, og ha en gradvis skjerping av byggeforskrift med krav om mer energieffektive bygg. Vil øke offentlige støtteordninger for FoU innen energibruk og gjøre det lønnsomt for folk å investere i energisparing og ulike oppvarmingsløsninger. Vil stille strengere krav til energieffektivisering, alle offentlige bygg skal være lavenergihus. Enova skal ha gode støtteordninger for ENØK-tiltak. Vil ha skatte- og avgiftslettelser på energisparende tiltak og innføre ROS og ROT fradrag. Tilgang på nye områder for petroleumsindustrien, og åpne for konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen. Vil redusere lete- og utvinningstempo i oljesektoren. Vil ha oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Vil ha konsekvensutredning av uåpnede deler av Lofoten og Vesterålen, men presiserer at dette ikke betyr at områdene åpnes uten landsmøtevedtak i Vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet i Lofoten, Vesterålen, utenfor Senja og på Møreblokkene. Vil ha petroleumsfrie soner i blant annet Lofoten og Vesterålen. Vil på sikt redusere olje- og gassutvinningen i Norge. Vil verne en rekke områder, blant annet i Lofoten og Vesterålen. Vil ha konsekvensutredning av lovende områder, herunder Lofoten og Vesterålen. Vil åpne for økt petroleumsvirksomhet i Nord-Norge, herunder Lofoten og Vesterålen. Økt tempo i utbyggingen av mellomlandsforbindelser (kraftkabler til utlandet) og av kraftnettet innenlands, basert på samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. Omtaler ikke mellomlandsforbindelser. Mener at norsk kraftproduksjon ikke primært skal være handelsvare. Vil fortsette å ruste opp kraftnettet i Norge og bygge samfunnsøkonomisk lønnsomme overføringslinjer mellom Norge og utlandet. Vil ha en betydelig opprusting og utbygging av el-nettet for blant annet å øke energiproduksjonen. Vil ha en balansert utvikling av energiproduksjonen og overføringskapasiteten til våre naboland. Vil styrke kraftnettet og etablere flere mellomlandsforbindelser. Vil bygge og planlegge flere mellomlandsforbindelser og utrede ny finansieringsmodell for infrastruktur. Vil styrke overføringskapasiteten for elektrisk kraft mellom Norge og det øvrige Europa for å bedre ressursutnyttelsen. Vil ha bedre forhold for import og eksport av kraft, er opptatt av rasjonell nettutbygging, men lite konkret NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

8 tema 5 En effektiv og moderne offentlig sektor Øke bruken av konkurranse og private tjenestetilbydere for å fremme innovasjon, kvalitet og bedre ressursutnyttelse. Vil avvikle alle anbudsavtaler med private profitører innenfor velferdssektoren. Vil ha et nonprofit prinsipp som forhindrer kommersielle aktører. Vil ikke ha anbudsprosesser der det konkurreres på ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Vil ikke ha privatisering av helse- og omsorgstjenester. Er imot at store, kommersielle aktører tar utbytte av overskuddet fra offentlig finansiert eldreomsorg. Er skeptisk til marked og konkurranseutsetting innen velferd og eldreomsorg. Har et fokus på ideelle organisasjoner. Er lite konkret om konkurranse innenfor eldreomsorg, men vil likestille private og offentlig eide barnehager med hensyn til finansiering. Vil ha innovative offentlige anskaffelser. Vil sikre at private tilbydere skal kunne konkurrere om å levere offentlige tjenester på samme vilkår som offentlige virksomheter. Vil likestille offentlige og private leverandører og innføre en valgfrihetsreform i offentlig sektor. Bruk av privat og ideell sektor i offentlig velferdsproduksjon intensiveres. Innføre nøytral merverdiavgiftsordning for offentlig sektor for å unngå at merverdiavgiftskostnaden blir styrende for offentlige innkjøp. Vil kun ha full kompensasjon for merverdiavgift til frivilligheten. Vil gi full momskompensasjon til frivilligheten, men ikke for andre aktører. Vil sikre konkurranse på like vilkår mellom offentlige og private virksomheter ved blant annet å få en nøytral merverdiavgiftsordning i statlige virksomheter. Vil innføre nøytral mva-ordning i staten, slik at flere private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver. Ikke omtalt, men vil ha momsfritak for ideelle leverandører. Øke bruken av innovative offentlige anskaffelser slik at næringslivet blir en naturlig samarbeidspartner og medutvikler av offentlig tjenestetilbud, for eksempel i utvikling av helse- og velferdsteknologi. Vil ha ny politikk for offentlige anbud for økt innovasjon i næringslivet. Helse- og omsorgsteknologi bør bli et nytt satsingsområde i norsk næringspolitikk. Vil stimulere til økt innovasjon i helse og omsorg og utarbeide nasjonale og lokale planer for innovasjon og bruk av velferdsteknologi i kommunene.vil legge bedre til rette for innovative offentlige anskaffelser. Vil gjøre det enklere for kommunene å ta i bruk velferdsteknologi og lære av andres innovasjonserfaringer. Vil bidra til et kommunalt marked for omsorgsteknologi. Vil ha en kraftig økning i satsingen på innovasjon innen omsorgsteknologi og hjelpemidler. Vil sikre økt informasjon om hvordan slik teknologi kan brukes på en positiv måte i eldreomsorgen. Vil etablere en ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser og stimulere til utvikling av brukervennlig velferdsteknologi i alle deler av samfunnet. Vil øke bruken av velferdsteknologi og forenkle loven om offentlige anskaffelser, gjøre det enklere for mindre innovative aktører å delta. Vil ha veileder for offentlig-privat innovasjonssamarbeid (OPI). Er positiv til bruken av velferdsteknologi, med samspill mellom offentlig og privat sektor. Offentlig sektor skal være en pådriver. Fylkeskommunen må avvikles og antall kommuner må reduseres vesentlig for å sikre effektiv plan- og saksbehandling og gode tjenestetilbud for innbyggere og bedrifter. Vil ha et regionalt nivå, som for eksempel fylkeskommunen. Mener det er en styrke med små og mellomstore kommuner og vil ikke bruke tvang til kommunesammenslåing. Åpner for kommunesammenslåing, men den skal primært være frivillig. En kommune skal ikke stå i veien for regionale hensyn. Nevner ikke reformer av fylkeskommunen. Vil at kommunesammenslåing kun skal skje frivillig. Fylkeskommunen består. Vil ha økonomiske incentiver for at noen kommuner slår seg sammen. Vil helst ha lokal enighet. Vil ha en regionreform hvor fylket erstattes av større regioner. Vil ha kommunesammenslåing, åpner for tvang om det blir nødvendig for å gjennomføre en nasjonal reform. Vil slå sammen fylker og danne et nytt regionalt nivå. Vil ha større og mer robuste kommuner, legge ned fylkeskommunen og la de kommunene som har en robust størrelse få overta det meste av myndighetene. Vil legge ned fylkeskommunen, og vil at Stortinget skal vedta en ny kommunestruktur. Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) etableres som et bindende klageorgan for å styrke ensartet tolkning og effektiv håndhevelse av anskaffelsesregelverket. Omtaler ikke KOFA, men vil effektivisere anbudsprosessen i offentlig sektor og forenkle rutinene for kontroll med tjenester som settes på anbud. Vil gjeninnføre vedtakskompetansen til KOFA for å skape en lavterskel ankemulighet for små og mellomstore bedrifter NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

9 tema 6 Samferdselsløftet Investeringsrammene for samferdsel bør økes vesentlig, slik at investeringsbehovene kan oppfylles. Vil øke midlene fra statsbudsjettet for å øke tempoet i jernbaneutbyggingen. Skal gjennomføre et nasjonalt løft for investeringer, drift og vedlikehold av vei og jernbane. Ingen omtale av nivå, men sier de skal ta nye, store nasjonale løft innenfor samferdsel. Vil ha et samferdselsløft. Bevilgningene må økes betydelig, slik at infrastrukturen i større grad kan tilfredsstille morgendagens behov. Prioriterer økt investering til jernbane og til kollektivtransport. Vei prioriteres ikke like høyt. Ingen tallfesting av beløp. Vil øke investeringstakten i samferdselssektoren kraftig. Vil iverksette en ambisiøs satsing på både utbygging av vei og jernbane. Norge må prioritere de mest samfunnsøkonomisk lønnsomme samferdselsinvesteringene som opprusting og utbygging av stamveinettet, InterCitytriangelet samt kollektivutbygginger i og rundt de største byene. Vil fullføre InterCity-triangelet på Østlandet. Vil prioritere veier i distriktene fremfor nye veiprosjekter i sentrale strøk. Satser på InterCity-triangelet, prioritere transportkorridorene og stamveinettet, og at det som en oppfølging av Nasjonal transportplan legges frem en handlingsplan for kollektivtransport. Vil ha en kraftig oppgradering av riks- og stamveiene som binder landet sammen og dobbeltsporet jernbane rundt de store byene. Vil ha økt satsing på kollektivtransport og InterCityutbygging. Vil ha sterkere satsing på veibygging og vedlikehold av veier i distrikt og mellom store byer for å binde regioner sammen. Vil bygge InterCity, inkludert ytre del, innen 2025 og vil ha mye til kollektivtransport. Vil kun prioritere ferjefri E39 og E6 fra Trondheim og nordover. Vil ha en nasjonal motorveiplan og opprusting av veier og jernbane.vil sikre full utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene i østlandsområdet. Ønsker et høyhastighetsveinett som binder byer og landsdeler sammen. Vil ha rask utbygging av InterCity-triangelet med oppgradert standard til dobbeltspor og ruste opp jernbanen rundt de andre store byene. Et bedre og mer effektivt planleggingsregime, blant annet økt bruk av statlig reguleringsplan og bedre koordinering mellom berørte, offentlige instanser. Vil gjennomgå planprosessene, både på kommunalt og statlig nivå, slik at plantiden kan kortes ned. Vil vurdere planleggingssystemet, blant annet kriterier for bruk av statlig plan. Vil sikre et felles lovgrunnlag for interesseavklaring i plan- og bygningsloven for å redusere planleggingstid for veiprosjekter. Lite konkret. Vil korte ned planleggingstiden, åpner for økt bruk av statlig reguleringsplan. Vil ha godt samspill mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Tar til orde for økt bruk av statlig plan, men ikke mye annet om effektiv planlegging. Vil forenkle planleggingssystemet og ha forpliktende planleggingsavtaler mellom kommune, fylkeskommune og stat med avtalte frister for ferdigstillelse. Vil ha økt bruk av statlig plan. Vil at statlig regulering er hovedregelen ved bygging av infrastrukturprosjekter av nasjonal betydning. Sentrale og lokale myndigheter må samarbeide, men lokale parter skal ikke ha veto i slike saker. Ta i bruk alternative gjennomførings- og finansieringsmodeller i større grad, som statlige utbyggingsselskap, flerårig budsjettering og OPS. Vil innføre finansieringsordninger som gir forutsigbarhet og langsiktighet utover det årlige budsjettet. Lite konkret på hva de faktisk vil gjøre. Vil legge til rette for at større og sammenhengende samferdselsprosjekter kan organiseres som egne prosjekter som sikrer effektiv fremdrift og fornuftige kontraktsformer. Ønsker mer forutsigbar finansiering og alternative finansieringsmodeller som sikrer totalfinansiering for hele byggeperioden og større utbyggingsprosjekter. Vil finansiere nye større prosjekter ved hjelp av prosjektfinansiering for å sikre rasjonell sammenhengende utbygging. Vil ha OPS, flerårige budsjettteringer og statsgaranterte obligasjoner, samt gjennomføringsmodeller som totalentreprise. Vil åpne for nye organiserings- og finansieringsformer innenfor OPS der det er et godt finansieringsgrunnlag og sterk lokal oppslutning. Vil starte større OPS-prosjekter på vei eller jernbane hvert år. Vil ha forutsigbar finansiering ved oppstart og krav til ferdigstillelsesår. Vil ta i bruk OPS. Prioritere utbygging av Alnabru godsterminal og andre viktige knutepunkter for gods. Vil ha en nasjonal strategi for godstransport på bane. Ønsker en samlet godsstrategi og utvikling av en nærskipsstrategi. Vil øke kapasitet og regularitet for godstransporten. Vil modernisere jernbanen slik at godsmengden kan økes betraktelig. Vil legge til rette for at godstransport blir flyttet fra vei til bane og sjø, og passasjertrafikk fra fly til bane. Vil øke kapasiteten for godstransport gjennom effektive terminaler, krysningsspor, godsterminaler og andre tiltak for å få mer transport over på bane. Vil sikre kapasitetsøkende tiltak for godstrafikk på bane på de nasjonale strekningene. Vil legge bedre til rette for godstransport over lange avstander, blant annet med flere lange krysningsspor NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

10 tema 7 Internasjonalisering EØS-avtalen må utvikles, slik at norske bedrifter opprettholder full markedsadgang til EUs indre marked. Vil erstatte EØS-avtalen med en mindre omfattende handelsavtale. Vil ha økt bruk av reservasjonsretten i EØS. Mener at EØS-avtalen er Norges viktigste internasjonale avtale og gir norsk næringsliv tilgang til et stort eksportmarked. Vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU og bruke reservasjonsretten mer aktivt. Vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen effektivt og styrke samarbeidet med EU. Mener at EØS-avtalen gir norsk næringsliv en helt avgjørende adgang til det europeiske markedet. Vil beholde EØS-avtalen. Vil arbeide for å forbedre EØS-avtalen, men åpner for reforhandling for å forhindre trygdeeksport. Norge må bli medlem av EU. Vil jobbe for å forhindre at Norge blir medlem av EU. Mener norsk EU-medlemskap vil være en fordel for Norge. Vil stå som garantist mot norsk EU-medlemskap og arbeide aktivt mot en norsk EU-søknad. Er imot norsk EU-medlemskap. Er positiv til EU, men tar ikke stilling til norsk EU-medlemskap utover at det må avgjøres ved en folkeavstemning. Vil arbeide for norsk medlemskap i EU. Er kritisk til mange av konsekvensene av økt integrering med EU. Tar ikke standpunkt til norsk medlemskap. Norge må prioritere forhandlinger om frihandelsavtaler i de viktigste markedene for norsk næringsliv utenfor EU. Norge må inngå bilaterale investeringsbeskyttelsesavtaler (BITs) for å redusere risiko for norske bedrifters investeringer i fremvoksende økonomier. Mener nasjoner må ha rett til å unnta sektorer fra frihandelsavtaler. WTO må ikke utvides med nye avtaler om investeringer, konkurranseregler og offentlige innkjøp. Vil utvide EFTAs nettverk av frihandelsavtaler til nye land med voksende markeder, blant annet i Afrika. Nevner ikke BIT. Ønsker ikke ytterligere liberalisering av verdenshandelen. Vil arbeide for flere bilaterale handelsavtaler med land utenfor Europa innenfor rammen av EFTAs tredjelandsavtaler, så fremt det ikke går på bekostning av WTOforhandlingene. Nevner ikke BIT. Ikke direkte omtalt, men vil ha mer handel og legge til rette for mer handel med fattige land gjennom å bygge ned handelsbarrierer. Vil arbeide for fri handel, også mellom utviklingsland og industriland, men nevner ikke BIT. Vil at norske tollsatser og beskyttelsesregimer på sikt fjernes som en del av internasjonale forhandlinger. Vil fremforhandle bilaterale frihandelsavtaler. Nevner ikke BIT. Norge må arbeide for en friere verdenshandel og nedbygging av handelshindringer. Norge må arbeide aktivt for en ny WTO-avtale som hindrer proteksjonisme og skaper vekst i verdensøkonomien. Mener at WTO ikke må utvides med nye avtaler innenfor enkelte sektorer. Vil at internasjonale avtaler om miljø og arbeidsrettigheter skal gå foran WTO-regelverket. Vil arbeide for å styrke WTO i møte med økende økonomisk nasjonalisme og proteksjonisme. Vil fjerne de resterende norske eksportsubsidiene og arbeide for et forbud mot eksportsubsidier i WTO. Vil ha et nytt WTO-mandat basert på prinsippet om alle lands rett og plikt til egen matproduksjon. Vil at Norge skal utnytte WTO-avtalens muligheter til å styrke importvernet på jordbruksvarer. Vil arbeide for en avtale i WTO som gir de fattigste landene tilgang til rike lands markeder, samtidig som de får mulighet til å beskytte markeder ved behov. Vil ha på plass en ny handelsavtale i WTO som sikrer rettferdige handelsvilkår. Vil arbeide for en WTO-avtale som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling. Vil arbeide for multilaterale handelsavtaler gjennom WTO for stabile og like konkurransevilkår globalt. Vil innføre frihandel ved å bygge ned importrestriksjoner som blant annet rammer u-land. Nevner ikke ny WTO-avtale. Norsk utviklingspolitikk må i større grad satse på handel og næringsutvikling, herunder rammebetingelser, godt styresett og institusjonsutvikling. Vil at norsk utviklingspolitikk først og fremst skal bidra til omfordeling, styrke sivilsamfunn og drive institusjonsbygging i fattige land. Sier ikke noe om handel. Vil bruke GSP-ordningen aktivt til å gi flere land toll- og kvotefri markedsadgang for varer til Norge. Norsk bistand skal bidra til utvikling av det sivile samfunn, fagbevegelser og frie medier. Ikke direkte omtalt. Vil øke bistanden rettet mot oppfyllelsen av menneskerettigheter og bekjempelse av fattigdom. Vil prioritere bistand til å bygge opp lokale myndigheters utdanningsog helsesystemer. Vil ha mer handel og nedbygging av handelsbarrierer og økte bevilgninger til styrking av det sivile samfunn. Vil vri utviklingspolitikken over fra tradisjonell bistand over på handels- og landbrukspolitikk, kompetanseoverføring, hjelp til å forvalte naturressurser og direkte investeringer. Vil at bistand kanaliseres til landene som arbeider aktivt for å åpne for frihandel. Norsk bistand bør konsentreres om utvikling av næringslivet, formalisering av eiendomsretten og etablering av eiendomsregistre NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

11 tema 8 Flere i arbeid, færre på trygd Gjennomføre reformer som fører til færre på trygd og høyere arbeidsinnsats, spesielt ved å styrke innsatsen mot unge. Vil lovfeste rett til heltid og ha nye forsøk med sekstimersdagen. Endre arbeidsmiljøloven fra 40 til 37,5 timer. Vil ha ny tiltaksgaranti for unge under 25 år for å komme i jobb. Vil satse på graderte ytelser og mer bruk av tjenester fremfor kontantytelser. Gi unge under 25 år målrettede tiltak for å komme tilbake i arbeid eller utdanning. Vil ikke pålegge bedriftene krav de ikke kan overholde uten at det går utover lønnsomheten. Aktivitetsplikt skal være hovedregelen for mottakere av offentlige ytelser. Vil utforme velferdsordningene, slik at det lønner seg å jobbe. Vil innføre aktivitetsplikt. Vil utvide kontantstøtten og foreldrepermisjonen. Vil legge opp til et inkluderende arbeidsliv der det alltid lønner seg å jobbe. Vil øke bruken av tidsubestemt lønnstilskudd, graderte ytelser og aktivitetskrav. Vil lovfeste nasjonal minstelønn. Vil gå igjennom dagens skatteog velferdsordninger for å sikre at det lønner seg å jobbe. Vil vurdere mer bruk av tjenester og tiltak fremfor kontantytelser. Vil begrense trygdeeksport. Vil innføre fleksible lønnstilskudd for personer med nedsatt arbeidsevne. Vil innføre aktivitetsplikt. Vil sikre unge som står i fare for å havne på uføretrygd et eget utviklingsløp. Et inkluderende arbeidsliv, med effektive virkemidler for redusert sykefravær. Ikke ensidig økte byrder på arbeidsgiver. Vil ikke svekke sykelønnsordningen for arbeidstakerne og vil ha full lønn under sykdom. Gir ingen garanti mot økt belastning mot arbeidsgiverne. Vil øke retten til egenmelding til 5 dager av gangen. Vil opprettholde arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen, og styrke den praktiske oppfølgingen av avtalen om inkluderende arbeidsliv. Gir ingen garanti mot økt belastning for arbeidsgiverne. Vil ikke redusere dagens stønader og verner om sykelønnsordningen, men gir ingen garanti mot økt belastning for arbeidsgiverne. Åpner for endring i økonomisk ansvarsfordeling mellom stat, arbeidsgiver og arbeidstaker dersom vedtatte målsettinger ikke nås. Vil videreføre og fornye IA-avtalen med partene i arbeidslivet. Åpner for å se på dagens modell. Gir ingen garanti mot økt belastning mot arbeidsgiverne. Vil gi IA-virkemidler til alle, og gjøre det enkelt for arbeidsgiver å tilrettelegge for at syke kan jobbe. Vil forbedre «Raskere tilbake»- ordningen. Vil innføre normerte sykmeldinger, og en hovedregel om at ingen skal kunne sykmeldes i mer enn 6 måneder av fastlegen sin. Ikke garanti mot økt arbeidsgiverbetaling. Ønsker mer ensartet sykmeldingspraksis, og at gradert sykmelding, skal baseres på den enkeltes arbeidsevne. Gir ingen garanti for økt belastning for arbeidsgiverne. Faste ansettelser skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, men det bør åpnes for økt bruk av midlertidige ansettelser. Vil begrense bruken av midlertidige ansettelser. Vil sikre at faste ansettelser fortsatt blir hovedregelen i norsk arbeidsliv, og begrense bruk av innleie. Er sterkt opptatt av å redusere omfanget av midlertidige ansettelser. Vil at faste ansettelser fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Vil likestille regelverket for midlertidige ansettelser i privat sektor med statlig sektor, men vil redusere maksimal varighet for midlertidig ansettelse fra fire til to år. Vil likestille regelverket for midlertidige ansettelser i privat sektor med statlig sektor, men vil redusere maksimal varighet for midlertidig ansettelse fra fire til to år. Vil beholde fast ansettelse som hovedregel i arbeidslivet, men myke opp reglene for midlertidige ansettelser ved midlertidige behov. Vil at flere skal få muligheten til å komme ut i arbeid ved at det åpnes for større bruk av midlertidige ansettelser. Pensjonsreformen må gjennomføres fullt ut i offentlig sektor. Vil jobbe for at offentlig ansattes pensjon videreføres på et nivå med to tredjedeler av sluttlønn. Vil gjennomføre pensjonsreformen, men nevner ikke eksplisitt endringer i offentlig sektor. Mener at folketrygd og OTP ikke sikrer et akseptabelt pensjonsnivå. Støtter målene i pensjonsreformen, men nevner ikke endringer i det offentlige. Vil arbeide for at pensjonsreformens intensjoner i virkning blir mest mulig samsvarende i både private og offentlige pensjonsordninger. Vil at offentlige pensjonsordninger reformeres i tråd med pensjonsreformen og endringene i private pensjonsordninger. Vil jobbe for et mer enhetlig system mellom privat og offentlig sektor. Støtter ikke opp om pensjonsreformen, selv om de ønsker mer samsvar mellom offentlige og private pensjoner. Arbeidsmiljølovens 70-årsgrense må fortsatt gjelde. Varsler ikke noe ønske om endringer. Vil vurdere aldersgrenser i sammenheng med arbeidslivets utvikling og tilpasse disse til pensjonsreformarbeidet. Vil heve den generelle aldersgrensen i arbeidslivet. Vil heve lovens aldersgrense for når medarbeidere kan sies opp på grunn av alder fra 70 til 75 år. Vil øke arbeidsmiljølovens aldersgrense fra 70 til 75 år. Vil heve 70-årsregelen i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven til 75 år. Vil fjerne adgangen til å si opp arbeidstakere ved fylte 70 år kun basert på oppnådd alder NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

12 tema 9 Et moderne arbeidsliv Pensjonsmuligheter skal ikke være koblet mot tarifftilknytning. Vil jobbe for kollektive og tariffestede pensjonsordninger (privat sektor) for å dempe den enkelte arbeidstakers risiko. Vil forberede et lovverk som muliggjør avtalefestede ordninger for å skape grunnlag for et bredt kollektivt pensjonssystem også i privat sektor. Vil avvikle de statlige Vil at statens bidrag til AFPordningen bidragene til AFP. også skal gjelde de som ikke er omfattet av tariffavtale. Endre regelverket, slik at det blir større muligheter for fleksibilitet i arbeidstidsordningene, med større mulighet for lokale avtaler. Ikke gi fagforeninger eksklusivt veto mot arbeidstidsordninger. Vil ha en klarere regulering av arbeid utenom normalarbeidsdagen for å unngå skadelig kvelds- og nattarbeid der det ikke er nødvendig. Vil at arbeidstakerne og deres organisasjoner skal ha gode muligheter til medvirkning ved fastsetting av ubekvem arbeidstid, for eksempel nattarbeid. Vil i samarbeid med partene i arbeidslivet gå gjennom arbeidsmiljøloven for å se om det er behov for endringer. Ønsker en moderat oppmykning av regler om gjennomsnittsberegning og uttak av overtid, samt større mulighet for lokale avtaler. Vil gi Arbeidstilsynet mulighet til å godkjenne lokale ordninger. Vil endre arbeidsmiljølovens bestemmelser når det gjelder hvilken arbeidstid det er mulig å avtale individuelt, og gjøre reglene om overtid mer fleksible. Vil gjøre det enklere å etablere lokale avtaler og gjøre reglene for gjennomsnittlig beregning av arbeidstid mer fleksible. Vil liberalisere arbeidsmiljøloven slik at den sikrer arbeidslivet fleksible, men trygge rammer, og gi rom for lokal tilpasning. Fedrekvoten bør beholdes og foreldrepermisjonen bør være tredelt for å sikre at tiden borte fra arbeidslivet ikke blir for lang for den enkelte. Vil beholde dagens tredelte foreldrepermisjonsordning. Vil beholde dagens ordning. Vil beholde dagens ordning. Vil utvide foreldrepermisjonen til 68 uker med mulighet for permisjonstid frem til barnet fyller ti år. Vil la familien selv bestemme fordelingen av foreldrepengene, med unntak av ti uker til mor og ti uker til far. Vil ha tredelt foreldrepermisjon. Vil fjerne fedrekvoten og la foreldre fritt dele foreldrepermisjonen seg imellom. Vil fjerne fedrekvoten og la foreldre fritt dele foreldrepermisjon seg imellom. Styrke Arbeidstilsynets kapasitet og prioritere bransjerettet innsats for å bekjempe sosial dumping. Vil styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og gi Arbeidstilsynet rett til å ilegge overtredelsesgebyrer ved brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og utlendingsloven. Vil styrke Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet gjennom bedre virkemidler og effektiv håndheving av regelverket. Vil siikre kollektiv søksmålsadgang for fagforeninger ved innleie. Vil styrke arbeidstilsynet og ha særlig fokus mot bedrifter og bransjer som benytter seg av utenlandsk arbeidskraft. Vil styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets kapasitet og styrke arbeidet mot uakseptable arbeidsvilkår, i samarbeid med arbeidsgiverne og arbeidstakerne. Unngå bruk av kvotering som virkemiddel i arbeidsog velferdspolitikken. Vil innføre moderat kvotering av folk med innvandrerbakgrunn ved ansettelser i det offentlige. Vil støtte bruk av moderat kjønnskvotering der arbeidsgiver kan prioritere søkere basert på kjønn for å oppnå bedre kjønnsbalanse på arbeidsplassen. Vil støtte bruk av kjønnskvotering for å få kjønnsbalansert innflytelse på makt innen politikk og arbeidsliv. Vil fjerne lovformuleringer som pålegger kvotering NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

13 tema 10 Grunnutdanning Økt satsing på utdanning som næringslivet trenger, blant annet realfag og yrkesfag. Elevers valg av utdanningsprogram må samsvare bedre med arbeidslivets og bedriftenes behov. Vil prioritere utdanning i de bransjene med stort behov for arbeidskraft i fremtiden. Vil øke kompetansen hos lærerne i basisfagene og satse på yrkesfag. Vil gjennomføre løft for matematikk og fag- og yrkesopplæring. Vil prioritere områdene der det er størst behov. Vil gjøre utdanningen mer relevant for yrkeslivet. Vil heve interessen for og resultatene i realfagene. Vil ha en realfagssatsing på alle nivåer, herunder styrke utdanningen av realfaglærere. Vil videreutvikle TAF-ordningen (teknisk allmenne fag). Vil gjøre yrkesopplæringen mer attraktiv ved styrket rådgiving, mer praksis og flere læreplasser. Vil gi elevene et undervisningsopplegg som er mer relevant for den yrkesutdanningen de har valgt. Vil utvikle temaskoler og nye samarbeidsmodeller mellom bransjeorganisasjoner og den offentlige skolen. Vil videreutvikle TAF-modellen, samt mer yrkesrelevant undervisning. Vil styrke realfag og realfagssatsingen i utdanningssystemet, og knytte tettere bånd mellom skole og arbeidsliv, slik at utdanningsinstitusjonene tar hensyn til arbeidslivets behov. Innføre praksisbrev som en permanent ordning til ungdom som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet. Vil tilby praksisbrev som et opplæringsløp i alle videregående skoler med yrkesfag. Vil øke bruken av praksisbrev og lærekandidatordningen for en mer skreddersydd videregående opplæring. Vil utvide praksisbrevordningen og også tillate alternative opplæringsløp, for eksempel opplæringsprogrammer i bedrift. Iverksette effektive tiltak for å redusere frafallet i videregående opplæring. Vil sette fokus på motivasjon på ungdomstrinnet. Vil bidra til at skoleledere og ansatte får mer tid til pedagogisk ledelse. Vil ha flere tiltak, blant annet å tilby intensivopplæring mellom ungomsskolen og videregående skole. Vil praksisrette teorifagene og dele opp flere VG1 løp. Vil utvide Ny Giv, rett til individuell opplæring, ansette miljøarbeidere på skolene, innføre en frafallspott. Vil ha tett oppfølging og spesialpedagogisk kompetanse i skolen. Vil styrke arbeidet mot frafall, men nevner ikke spesifikke tiltak ut over alternative opplæringsløp. Vil ha økt praktisk undervisning og fleksibel skoledag. Vil ha muligheten for å strekke utdanningsløpet ved å kombinere arbeid og utdanning i større grad enn i dag. Øke støtten til lærebedriftene for å sikre flere læreplasser. Vil øke støtten, men skal finne finansieringsalternativer med næringslivet og ønsker å øke arbeidsgiveravgiften for å opprette et fond. Vil stimulere til flere læreplasser blant annet ved etableringstilskudd, økning av lærlingtilskuddet i de bransjer det er behov. Vil øke lærlingtilskuddet til bedriftene. Vil redusere arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Vil øke lærlingtilskuddet. Vil øke lærlingtilskuddet. Vil vurdere å kombinere et lærlingtilskudd per elev, med fjerning av arbeidsgiveravgift. Går ikke inn på om dette innebærer en økning eller svekkelse av støtten. Tilby unge profesjonell karriereveiledning. Vil ha et rådgivingsløft og vurdere egen rådgiverutdanning. Vil styrke og profesjonalisere rådgivingstjenesten. Vil styrke rådgivingstjenesten gjennom etterutdanning i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet. Vil styrke rådgivingstjenesten og ha en egen utdanning. Vil innføre krav til at rådgiver har kompetanse innenfor rådgiving. Vil styrke karriereveiledningen. Vil etablere kommunale rådgiverteam. Vil ha forsterket rådgiving i ungdomsskolen. Vil stille krav om at rådgivere må ha regelmessig etterutdanning for å fortsette i yrket. Vil innføre en form for sertifisering for å sikre en minimumskompetanse NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

14 tema 11 Høyere utdanning Utrede alternative, konkurransebaserte finansieringsmodeller for å bidra til at forskningen ved universiteter og høyskoler får høyere kvalitet og relevans. Signaliserer at mer av finansieringen bør skje gjennom faste bevilgninger. Vil gjennomgå hele finansieringsmodellen for universitetsog høyskolesektoren, inkludert den resultatbaserte komponenten. Sier ikke noe om mer konkurransebaserte finansieringsmodeller. Vil kun styrke grunnfinansieringen for å sikre en desentralisert utdanningsstruktur og en regional fordeling av midler. Vil ha en gjennomgang av hele finansieringssystemet for universitets- og høyskolesektoren. Vil åpne opp den resultatbaserte omfordelingen (RBO), men signaliserer ingen grunnleggende endring av finansieringsmodellen. Vil ha konkurransebasert finansieringsordning, men nevner kun dette med hensyn til universitetenes strategier for internasjonalisering. Vil styrke de utdanningene der arbeidslivet etterspør kompetanse. Gjøre en systematisk gjennomgang av kvaliteten i høyere utdanning. Vil ta initiativ til en større satsing i høyere utdanning for å bedre utdanningskvaliteten. Vil gjennomføre en nasjonal kunnskaps- og strukturreform for å sikre bedre arbeidsdeling, faglig konsentrasjon og samarbeid mellom landets universiteter og høyskoler. Vil ha en gjennomgang av dimensjoneringen i høyere utdanning med tanke på samfunnets behov for ulike typer kompetanse og arbeidskraft. Vil ha flere forsknings- og utdanningsmiljøer i verdenstoppen, og at det ikke skal godkjennes flere universiteter i Norge før man har utarbeidet en helhetlig strategi for fremtidens utdanningssektor. Vil evaluere strukturen i høyere utdanning. Mener at for å få mangfold og kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig, må institusjonene utvikle ulike profiler og spisse sine fagmiljøer. Innføre opptaksprøver, høyere karakterkrav og sentralgitte eksamener i kjernefagene for å sikre kvaliteten i lærerutdanningen. Entreprenørskap blir etablert som en integrert del av lærerutdanningen. Har en rekke tiltak for å styrke lærerutdanningen, men ingen i tråd med NHOs prioriteringer. Vil gjennomføre forsøk med opptaksintervjuer til lærerutdanningene. Vil øke opptakskravene på Vil ha krav om karakteren 4 grunnskolelærerutdanningen ved eller bedre i norsk, engelsk og å ha krav om karakteren 4 eller matematikk for opptak til lærerutdanningen. bedre i norsk og matematikk, for å sikre at alle lærerstudenter har tilstrekkelig kompetanse i de grunnleggende fagene. Stimulere til høykompetent innvandring blant annet ved en bevisst politikk for å rekruttere og beholde gode utenlandske studenter. Vil legge til rette for økt kunnskapsinnvandring med mer effektiv saksbehandling for godkjenning av nøkkelkompetanse. Vil gjøre det lettere å få tilpasset utenlandske formalkompetanse til norske krav. Vil sørge for raskere og bedre ordninger for godkjenning av utdanning og realkompetanse fra andre land. Vil gjennomgå krav til godkjenning av høyere utdanning, slik at det blir enklere å få godkjent utdanning fra et annet land. Innføre en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter. Vil se på regler og organisering av søknadsprosesser for å sikre rask tilgang på høykvalifisert arbeidskraft. Vil etablere et hurtigspor for oppholds- og arbeidstillatelse for utenlandske forskere. Studietilbudene i høyere utdanning må endres for å skape høyere kvalitet og passe bedre til arbeidslivets behov. Vil satse på kvalitet og øke grunnfinansieringen. Vil etablere flere studieplasser på strategiske områder for norsk arbeids- og samfunnsliv. Vil legge større vekt på fagskoleutdanning for å svare på arbeidslivets behov. Ønsker en styrking av realfagsutdanningen og av realfaglærerutdanningen. Vil evaluere strukturen i sektoren for å sikre mangfold og kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig. Vil øke opptakskapasiteten innen ingeniør- og teknologifag. Vil styrke de utdanningene der arbeidslivet etterspør kompetanse og i tillegg kjøpe fullfinansierte studieplasser i utlandet der vi særlig trenger kompetanse NHOs partibarometer 2013 NHOs partibarometer

15 Middelthuns gate 27 Postboks 5250 Majorstuen 0303 Oslo Telefon Telefaks Juli Opplag: Design: REDINK. Trykkeri: RK Grafisk AS. ISBN ISBN (trykt) ISBN (elektronisk)

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning

Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Utdanning og forskning Ja Nei Ikke sikker/vet ikke Næringsliv og nyskaping Vil Arbeiderpartiet fremme forslag om at offentlige innkjøp bør brukes mer aktivt for å fremme innovasjon i næringslivet i kommende storingsperiode?

Detaljer

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber

Verdiskaping i Norge og nordområdene. President Paul-Chr. Rieber Verdiskaping i Norge og nordområdene President Paul-Chr. Rieber Dette er NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 19.500 medlemsbedrifter med 494.000 årsverk 3 av 4 bedrifter har færre enn

Detaljer

Skap verdier: 40 tiltak for å skape 250.000 nye bedrifter

Skap verdier: 40 tiltak for å skape 250.000 nye bedrifter Skap verdier: 40 tiltak for å skape 250.000 nye bedrifter Venstre vil legge til rette for at det kan etableres minst 60.000 1 nye bedrifter hvert år de neste 4 årene. Det vil skape minst 350.000 nye arbeidsplasser

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak.

Retningsvalget. Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle vår viktigste sak. Retningsvalget Statsminister Jens Stoltenberg og LO-leder Gerd Kristiansen. FOTO: Bjørn A. Grimstad, LO-Aktuelt Valget i 2013 blir et historisk retningsvalg for Norge. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid

Detaljer

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017

framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 framtidens løsninger Norsk Industris 10 krav for stortingsperioden 2013-2017 Norsk Industri opplever at det store flertall av norske politikere, nær sagt uansett partitilhørighet, forstår industriens betydning

Detaljer

Teknas politikkdokument om arbeidsliv

Teknas politikkdokument om arbeidsliv Teknas politikkdokument om arbeidsliv Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.05. 2014 Teknas politikkdokument om arbeidsliv Tekna mener: Arbeidslivet skal være tilpasset ulike livsfaser Pensjonssystemet må gi

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri

Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Næringspolitiske ambisjoner og prioritering av forskning for landbruk og matindustri Norsk Landbrukssamvirke Innovasjonsforum 14.01.14 Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant for Venstre Venstres FoU-politikk

Detaljer

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013

Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 Svar på spørsmål fra LO Valg 2013 1. Høyre vil styrke arbeidsmarkedspolitikken gjennom økt satsning på lønnstilskudd og klarere resultatkrav i tiltakssektoren. 2. Høyre mener dagpengesatsen er på et rimelig

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen

I. Samarbeidspartiene er enige om følgende forslag utover regjeringen Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre Oppdatert per. 12. mars kl. 11.00 Samarbeidspartiene er enige om endringer av arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven mv. 1 for

Detaljer

Verdiskaping og samferdsel

Verdiskaping og samferdsel Verdiskaping og samferdsel Kristiansund 16 mars 2011 Øyvind Halleraker Stortingsrepresentant for Høyre Fundamentet Norge må ha et variert næringsliv Bedriftene må være lønnsomme Bedriftene må ha eiere

Detaljer

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001

Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002. Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Statsbudsjett og Nasjonalbudsjett 2002 Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen 11. oktober 2001 Svakere utvikling internasjonalt Laveste veksttakt siden begynnelsen av 1990-tallet 4 BNP-anslag for 2001.

Detaljer

Nye politiske føringer

Nye politiske føringer Nye politiske føringer Elementer fra: 1. Samarbeidsavtale mellom Venstre, Krf, Frp og Høyre 2. Regjeringserklæringen (politisk plattform) for Solberg-regjeringen 3. Regjeringen Solberg 4. Statsbudsjettet

Detaljer

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no

ARBEIDSLIV. Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk. Arbeiderpartiet.no ARBEIDSLIV Temahefte om Arbeiderpartiets arbeidspolitikk Arbeiderpartiet.no Innhold DEL 1: Hovedbudskap... 2 DEL 2: Hva vil vi?... 4 DEL 3: Noen resultater... 7 DEL 4: Viktige skillelinjesaker... 8 DEL

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste

OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Mål Strategi Tiltak Status Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant Europas beste Akademikernes handlingsplan Overordnet mål: Et verdiskapende og inkluderende kunnskapssamfunn Vedtatt 6.12.2013 OMRÅDE 1: FORSKNING OG UTDANNING Norske breddeuniversiteter skal kvalitativt rangeres blant

Detaljer

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT!

20 å EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! 20 å 1992 2 EN BEDRIFT Å DRIVE BEDRIFT! NÆRINGSPOLITISK PROGRAM 2015 2017 Vi i Bedriftsforbundet ønsker oss et samfunn der de minste verdiskaperne blir løftet frem og gitt den anerkjennelsen og respekten

Detaljer

på topp byggenæringen 2013

på topp byggenæringen 2013 10 på topp byggenæringen 2013 Å sette spor Byggenæringen hadde høy aktivitet i 2013 og BNL har hatt godt gjennomslag for mange viktige saker dette året. Samferdsel er blitt høyt prioritert og ny Nasjonal

Detaljer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer

Storbyundersøkelse 2011. Næringslivets utfordringer Storbyundersøkelse 2011 Næringslivets utfordringer Næringsforeningene i storbyene i Norge 6.800 bedrifter 378.000 arbeidstakere Medlemsbedrifter Ansatte Tromsø 750 15.000 Trondheim 1000 40.000 Bergen (Nær.alliansen)

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Valget 2015 er et retningsvalg

Valget 2015 er et retningsvalg Valget 2015 er et retningsvalg FOTO: JAN INGE HAGA Sammen har LO og Arbeiderpartiet kjempet for at norsk arbeidsliv skal være trygt og godt for alle som jobber her i landet. Vårt arbeidsliv skal være tuftet

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Regjeringserklæringen 2013-2017

Regjeringserklæringen 2013-2017 Regjeringserklæringen 2013-2017 Forslag til politikk Bakgrunn/plattform Norsk økonomi er liten og svært åpen, og Norge er ikke upåvirket av krisene i verdensøkonomien. Globalisering, digitalisering, IKT

Detaljer

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene

Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Landsdekkende næringspolitisk undersøkelse 2015 Sammenlikning av regionene Feltperiode: 26.11 7.12. 2015 Utvalg: Medlemmer i næringsrådene Veiemetode: Tallene er veid Kontakt Bergen Næringsråd: Atle Kvamme

Detaljer

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først.

Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Mennesker er viktigere enn systemer. Derfor setter Venstre folk først. Eddy Robertsen førstekandidat for Venstre i Vestfold 110891_Brosjyremal A5 8-sider 2013.indd 1 25.06.13 11:00 Eddy Robertsen førstekandidat

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Workshop Innovasjon Norge

Workshop Innovasjon Norge nopparit/istock/thinkstock Workshop Innovasjon Norge Støtteordninger Oslo, 12. mai 2015 Det offentlige støtteapparatet: Hvem finansierer hva OG FOR HVEM? Forskningsrådet: Forskning og utvikling som bidrar

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Regjeringen må i 2016 finne en løsning på saken med historiske pensjonskostnader i ideell sektor og private rehabiliteringssentre

Regjeringen må i 2016 finne en løsning på saken med historiske pensjonskostnader i ideell sektor og private rehabiliteringssentre Nærings- og fiskeridepartementet ved statsråd Mæland Postboks 8090 Dep 0030 OSLO Deres ref: Oslo, 22.01.2015 Vår ref: Sigrid Sellæg Helland/ 15-498 Innspill til statsbudsjettet 2016 - Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst Utfordringene Det er en sammenheng mellom forskning og utvikling (FoU) og økonomisk vekst. Land som fornyer næringslivet gjennom FoU og moderniserer

Detaljer

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015

VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 VELKOMMEN TIL FINANS NORGES FAGDAG HR 22. OKTOBER 2015 Temaer Endringene i arbeidsmiljøloven fra 1. juli 2015 Utvalgte emner fra avtaleverket i finans Beregninger m/lønnstall Hovedavtalerevisjonen 2015

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier

Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Norsk forsknings- og innovasjonspolitikk utfordringer og strategier Foredrag NTVA Bergen 13. november 2012 Tore Li, seniorrådgiver NHO Foto: Jo Michael Disposisjon Norsk forskning og innovasjon sett utenfra

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger:

Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den kommende stortingsperioden ligger: NOTAT Til: Styret LFH og ledere for LFH Markedsgrupper Fra: Hartvig Dato: 04.12.13 Nye politiske rammer og Statsbudsjettet 2014 Nye politiske rammer Som grunnlag for den nye regjeringens politikk i den

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon

Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon Statsbudsjettet 2014 Tilleggsproposisjon #budsjett2014 Hovedformål med endringene i budsjettet Følge opp Sundvolden-plattformen ved å: redusere skatte- og avgiftsnivået vri offentlige utgifter mot kunnskap

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE

FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE FAGLIGPOLITISK PLATTFORM FOR LEDERNE Ledelse Lederne er en fag- og interesseorganisasjon for ledere og betrodde ansatte som kan ha ansvar for medarbeidere, økonomiske

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Ny regjering Norsk Industris kampsaker

Ny regjering Norsk Industris kampsaker Ny regjering Norsk Industris kampsaker Medlemsmøte Olje & Gass bransjeforening, 24. oktober 2013 Direktør Knut E. Sunde, Norsk Industri 8 års rød-grønn flertallsregjering Tett samarbeid med regjeringen

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget

Utviklingen i NAV. Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Utviklingen i NAV Akademikerne, Arve Kambe, stortingsrepresentant for Høyre Leder av arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget Satsningsområder for regjeringen Høy sysselsetting og lav arbeidsledighet Flere

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten

Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Et skråblikk på partiprogrammene - Et lite forsøk på å finne ut hva partiene mener om ikt foran valget til høsten Paul Chaffey, Abelia Hva er et partiprogram? 50 til 120 sider tekst Partimessig gruppearbeid

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Behandling av MIFID i Stortinget

Behandling av MIFID i Stortinget Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene

Detaljer

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester

Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester Anbudsutsetting av attførings,- og velferdstjenester FLT 1803-2010 Johan Martin Leikvoll TEMA 1. Hva er konkurranseutsetting? 2. Behovet for mangfold, individfokus, kvalitet, leveringsdyktighet og effektivitet

Detaljer

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2014, ARBEIDSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2014, ARBEIDSDEPARTEMENTET Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Oslo, 17.01.2013 Vår ref: Gry Myklebust/ 13-474 INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET FOR 2014, ARBEIDSDEPARTEMENTET Hovedorganisasjonen Virke representerer 16

Detaljer

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre

Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Samferdselsinvesteringer og deres virkninger på norsk økonomi Lars Myraune Stortingsrepresentant Høyre Transportutvikling 1946-2009 Økning ant. Personbiler 1945-2010 Godstransport i perioden 1965-2009

Detaljer

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi?

Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Hva gjør vi med alle pengene? Selv med avtakende oljeutvinning vokser Fondet raskt, men hvordan prioriterer vi? Øystein Noreng Partnerforum BI 12. februar 2008 Budskap 1. Petroleumsvirksomheten går ikke

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår.

Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Lønns- og arbeidsvilkår konkurranse på like vilkår. Hvilke verktøy har vi? Advokat Thomas Kollerød, MEF Utfordringer i dag og fremover Arbeidsmarkedet er i endring - globalisering Lov og tariffavtaler

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie

Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Konkurranseutsatt industri, økt nærvær og lønnsomhet - en suksesshistorie Endelig mandag langtidsfrisk på jobb 3. februar 2014 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Dagens Næringsliv 23. februar2011:

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Innspill til partienes programarbeid

Innspill til partienes programarbeid Til Partiet Rødt Miljøpartiet De Grønne Sosialistisk Venstreparti Arbeiderpartiet Senterpartiet Kristelig Folkeparti Høyre Fremskrittspartiet Venstre Vår ref: ihk/es 13. april 2012 Innspill til partienes

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ

Detaljer

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND

STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND STRATEGI FOR AUST-AGDER UTVIKLINGS- OG KOMPETANSEFOND Vedtatt på styremøte 24. mai 2013 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLSETTINGER... 3 3. SATSINGSOMRÅDER... 4 4. PRIORITERING AV MIDLER... 5 5. TILDELINGSKRITERIER...

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard

Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken. Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Hvordan styrke norske bedrifters konkurranseevne? Utfordringer i arbeidslivspolitikken Integras årsmøte 15. mai. Svein Oppegaard Agenda: 1. Konkurranseevnen i 2013 et overblikk 2. Hvordan styrke norsk

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING

REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN» - HØRING Osloregionen SAMLET SAKSFREMSTILLING Styret i Osloregionen, 16.6.2015 Sak nr. 22/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen REVISJON AV «SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR

Detaljer

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland

Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Miljø- og samferdselsutfordringer i grenseland Samarbeider om å fjerne grensehindre mellom Norge og Sverige gjennom Regjeringene Nordisk Råd og ministerråd Grensekomiteene Parlamentene 27.02.2013 1 Arbeid

Detaljer

Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013

Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013 Spørsmål fra LO foran stortingsvalget 2013 Arbeid til alle 1. Forsterke arbeidsmarkedspolitikken?, KrF vil ha et godt utbygd offentlig støtteapparat for personer som trenger bistand for å kunne stå i eller

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Innst. 266 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:28 S (2014 2015)

Innst. 266 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:28 S (2014 2015) Innst. 266 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:28 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Line Henriette Hjemdal,

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk

Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk Norge mot 2064 - drivkrefter i endring Fra industripolitikk til kunnskapspolitikk På vei mot kunnskapsnasjon Hvordan kan Norge bli en ledende kunnskapsnasjon? Slik ingen for 50 år siden spådde fiskeoppdrett

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer