Hagb. Kræmer AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge. Risiko og sårbarhet

Transkript

1 Hagb. Kræmer AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge Risiko og sårbarhet Tromsø

2 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET Tittel: Arkitekt(er): Forfatter(e): Reguleringsplan med konsekvensutredning for Kræmer Brygge deltema risiko og sårbarhet Voll Arkitekter AS Tom Langeid, landskapsarkitekt mnla Oppdragsnr.: 8510 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: Hagb. Kræmer AS Delutredning Åpen Guri Ugedahl Guri Ugedahl 12 sider pluss vedlegg \\Ba-fil\ba-arkiv\8510KRÆM\Dokumenter\Avd-PU\Regplan med KU\Deltemaer\Risiko og sårbarhet\kræmer Brygge - Risiko og sårbarhet doc Barlindhaug Consult AS Postadresse: 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: Epost: firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet blir opplyst, er alle illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS

3 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Metode Influensområde Planlagt utbygging alternativet Hovedalternativet Alternativ løsning ROS-vurderinger Naturgitte forhold Infrastruktur Prosjektgitte forhold Oppsummering virkninger Avbøtende tiltak / Planpremisser Vedlegg...12

4 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Hagb. Kræmer AS planlegger utbygging av sin eiendom på Stakkevollvegen. Den planlagte bebyggelsen er av en slik størrelse at planen kreves konsekvensutredet. Planprogrammet (PP) ble fastlagt i planutvalgsmøte I hht planprogrammet skal følgende besvares innenfor deltema risiko og sårbarhet: Risiko for brann- og eksplosjonsfare vurderes. Risikovurderingsskjema fra Fylkesmannen fylles ut. Evt. risiko knyttet til utfylling i sjø vurderes under deltema grunnforhold. 1.2 Metode Vurderingene er fokusert med bakgrunn i fastsatt planprogram, og basert på innholdet til vedlagte ROS-skjema. 1.3 Influensområde Influensområdet avgrenses til selve planområdet, samt tilliggende eiendommer.

5 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 2 2. Planlagt utbygging Beskrivelsen nedenfor er utarbeidet i samarbeid med Voll Arkitekter AS alternativet En realisering av 0-alternativet innebærer at området utvikles ihht gjeldende reguleringsplaner og dagens situasjon. Situasjonsplan som viser en mulig utvikling ihht 0- alternativet. (Voll) Boliger Eksisterende boliger i området opprettholdes, 17 leiligheter og 35 hybler til sammen ca kvm. Næring forretninger, kontor, industri og lager Den eksisterende bygningsmassen ombygges og påbygges til moderne forretningsarealer i bygg mot nord. Totalt legges det opp til ca kvm forretningsareal. Kontorarealer lokaliseres hovedsakelig i ny bygningsmasse i nord. Også mindre deler av eksisterende bygningsmasse benyttes som kontorareal. Totalt ca kvm. Deler av industrien vil bli opprettholdt i 0-alternativet, til sammen ca kvm. I tillegg vil det være ca kvm lagerareal innenfor området. Til sammen vil det i 0-alternativet være drøyt kvm bygningsmasse. Park/utearealer Kaiareal og parkering vil utgjøre størsteparten av utearealer. Havneområder Kaiområdene vil kun bli endret i henhold til gjeldende reguleringsplan. Trafikk Det vil bli innkjøring til området i forlengelsen av Kræmervegen. I tillegg etableres det adkomst i nord og sør i området. Dette er som i dag og i samsvar med vedtatt plan for Stakkevollvegen. Parkering Parkering etableres som overflateparkering og parkeringsanlegg mot nord.

6 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 3 Fugleperspektiv som viser en mulig utvikling ihht 0-alternativet. (Voll) 2.2 Hovedalternativet Situasjonsplan som viser Hovedalternativet. (Voll) Boliger Boliger etableres i 5-8 etasjer og er organisert som kvartaler med indre gårdsrom, og som to pirer ut i sjøen. Boligbebyggelsen vil ligge bort fra Stakkevollvegen og ut mot sjøen med utsikt og nærhet til sundet, noe som gir et godt bomiljø. Parkeringskjeller i sokkel under gårdsrom og leiligheter. Totalt vil det bli ca kvm boligareal fordelt på 420 boliger. Næring forretninger og kontor Kræmer brygge som bydelssenter vil tilrettelegge for et spennende bransjesenter med flere, store butikker (bigbox). Forretninger plasseres langs Stakkevollvegen i delvis eksisterende og ny bygningsmasse. Totalt legges det opp til ca kvm forretningsareal. Kontorarealer lokaliseres i deler av ny bygningsmasse tilknyttet forretningsarealet. Tre kontorlameller etableres i tillegg over parkeringsdekket i nord. Kontorareal utgjør totalt ca kvm.

7 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 4 Handelstilbudet vil omfatte bedrifter som gir liv til området også etter at butikkene stenger, slik som kaféer og restauranter. Park/utearealer I overordnede planer 1 defineres Kræmer Brygge-området som Midtbyen og beskrives som en videreutviklet del av sentrum mot nord med bysentrumskvaliteter. Dette tilsier en urban/tett bebyggelse med god bokvalitet og godt bomiljø, inkludert større rekreasjonsflater og byrom som en del av boligprofilen. Sentralt i området legges et grøntareal som buffer mellom bolig og næring. I tillegg blir det en stor andel uteareal av ulik karakter tilknyttet boligområdet, alt fra opparbeidede myke flater/grøntområder til hardere kaiområder mot sjø. Det frigjøres uteareal ved å trekke tilbake de nederste boligetasjene. Utomhusplan som viser Hovedalternativet. (Voll) Havneområder Eksisterende molo bygges ut og en marina etableres i øst mot sundet. Et basseng med gjestehavn lokaliseres sentralt i området. I sør er det muligheter for å etablere to småbåthavner i forbindelse med boligene og en tredje i den ytterste delen av slippen. Ellers vil det fylles mot sjø, med mulighet for å tilrettelegge for enkel adkomst ned til vannet på enkelte steder. Trafikk En vei går sentralt gjennom området fra sør til nord. Området knytter seg på Stakkevollvegen på 3 steder, med hovedadkomst i forlengelsen av Kræmervegen og ytterligere to adkomster i nord. Det etableres effektive avkjøringspunkter. Enkeltadkomster til området stenges. Parkering Parkering for boliger legges hovedsakelig til p-kjeller i sokkelen. Det etableres i tillegg noe overflateparkering, hovedsakelig gjesteparkering. Totalt ca. 500 p-plasser. Parkering tilhørende næring etableres som p-kjeller, p-hus og overflateparkering. Totalt ca. 950 p-plasser. 1 Strateginotat for nedsiden av Stakkevollvegen, Arne Rydningen, Borealis Arkitekter og Acona Technopole.

8 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 5 Fugleperspektiv som viser Hovedalternativet. (Voll) 2.3 Alternativ løsning Denne løsninger er tilnærmet lik Hovedalternativet, med unntak av boligområdet, som er gitt en annen utforming. Situasjonsplan som viser Alternativ løsning. (Voll) Boliger Boliger etableres i 5-7 etasjer og er organisert som lameller. Tre av lamellene er skråstilte ut mot sjøen og gir optimale forhold med tanke på sol og utsikt. Boligbebyggelsen vil ligge bort fra Stakkevollvegen og ut mot sjøen med utsikt og nærhet til sundet, noe som gir et godt bomiljø. Parkeringskjeller i sokkel under gårdsrom og leiligheter. Totalt vil det bli ca kvm boligareal fordelt på 420 boliger. Næring forretninger og kontor Som for Hovedalternativet.

9 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 6 Park/utearealer Som for Hovedalternativet. Utomhusplan som viser Alternativ løsning. (Voll) Havneområder Som for Hovedalternativet. Trafikk Som for Hovedalternativet. Parkering Som for Hovedalternativet. Fugleperspektiv som viser Alternativ løsning. (Voll)

10 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 7 3. ROS-vurderinger Vurderingene er fokusert med bakgrunn i fastsatt planprogram, og bl.a. basert på en gjennomgang av vedlagte ROS-skjema. Problemstillinger som i skjemaet er vurdert som uaktuelle i denne saken (IA), er utelatt. 3.1 Naturgitte forhold Tidevann Når det gjelder utbygging i strandsonen forutsettes forholdet til havnivå vurdert. Ut fra vurderinger knyttet til mulige klimaendringer, har Tromsø kommune lagt slike føringer i Sentrumsplanen: Nyeste rapporter antyder en mulig heving av havnivået på ca. 40 cm i løpet av dette århundre. Risikoen for høyere havnivå bør vurderes i henhold til gjeldende anbefaling. Det skal foretas risikovurdering ved oppstart av boligbygging nært sjøen. Krav i bestemmelsene til sentrumsplanen. Ut fra dette har maritim fagkompetanse i Barlindhaug Norfico AS utarbeidet et notat datert hvor konklusjonene kan oppsummeres som følger: I dag ligger kaiene langs sundet i hovedsak på kote 2,5 (NGO eller NN 1954), mens store deler av byens kainære bebyggelse ligger på kote 2,7-2,8. Middel høyvann i Tromsø er kote 0,78, eller ca 1,7 m under kaifrontene. Middel spring høyvann er tilsvarende kote 1,06, og høyeste astronomiske tidevann (HAT) er kote Lavtrykk og høytrykk kan påvirke den teoretiske vannstanden med opp til 50 cm. Høyeste offisielle observerte tidevann i Tromsø er på kote 2,0, og med en buffer til kaitopp på bare 0,5 m. Dette vannnivået har inntruffet flere ganger i Tromsø under kraftige lavtrykk med uvær ute i havet, bl.a. i 1967, 1978 og I tillegg til dette vil det ved uværssituasjoner også være bølger som lett vil slå innover kaiene, samtidig som det oppstår oppstuing av alle avløpssystemer slik at lavere gatepartier i perioder kan stå under vann. Dette har skjedd og Torget har således stått under vann. Uoffisielt hevdes det at det i Tromsø er registrert en vannstand rundt 0,5m høyere enn de offisielle målingene. Riktigheten av disse observasjonene er ikke bekreftet/dokumentert.. Det er uklart om bygninger er oversvømt som følge av tidevann i Tromsø (bortsett fra oversvømmelse i kjellere under kainivå). Bølger som skyller over kaikantene har derimot skjedd en rekke ganger. Dagens kaier ligger så lavt at det knapt er en nødvendig buffer mellom tidevann og kainivå ved dagens vannstand, og en har således ingen reserve ved en estimert vannstandsøkning på ca 40 cm. Nye kaier og fyllinger bør søkes lagt med laveste nivåer på kote 3,0 (NGO), og nye bygninger minst 30 cm over dette nivå igjen. Om det er riktig å heve eksisterende bygninger og arealer er derimot mer usikkert. Dersom havnivået stiger med 0,4 m, kan en anta at de høyeste observerte vannstanden vil øke tilsvarende, dvs. til kote 2,4. Men det er ennå 0,2 0,3 m til golvnivåene i de antatte laveste bygningene på kote 2,7 2,8. Og dersom terrenget utenfor de eksisterende bygningene heves uten at golvnivåene inni heves tilsvarende, kan medføre større problemer med inntrengende overflatevann. Vår anbefaling vil derfor være å ikke heve golvnivåene på golv som ligger høyere enn kote 2,7. Men det

11 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 8 må lages hindringer mot sjøsiden slik at bølger ikke kan skylle mot bygninger. Videre må det lages dreneringsmuligheter for det vannet som måtte komme utenfor bygningene. 0-alternativet En realisering av 0-alternativet innebærer ingen endring langs strandsonen i forhold til dagens situasjon. Evt økt havnivå vil dermed kunne medføre visse utfordringer, spesielt hvor bølger kan skylle mot eksisterende lave kaier og bygninger. Utbyggingsalternativene Ut fra resonnementene over nedfelles krav i planens bestemmelser til min. høyde knyttet til hhv fyllinger/kaier (min. kote +3,0 NGO) og ny bebyggelse (min. kote + 3,30 NGO). Dermed vurderes hensynet til evt økt havnivå som ivaretatt Stråling I Kommuneplanens arealdel gis følgende beskrivelse: Radonstråling er ikke et utbredt problem i Tromsø kommune. To områder peker seg ut med høye radonkonsentrasjoner (over 400 kubikkmeter bequerell); Åsland og Slettaelva. Det er kun et område på Tromsøya vest som har verdier over tiltaksgrensa på 200 kubikkmeter bequerell. Øvrige deler av øya og Tromsdalen har verdier under denne grensa. Selv om situasjonen muligens er uproblematisk, legges til grunn at forholdet må avklares nærmere. Dette uansett alternativ. At dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte, sikres gjennom planens bestemmelser. 3.2 Infrastruktur Skipstrafikk Når det gjelder utbygging i strandsonen forutsettes spørsmålet om evt risiko knyttet til skipstrafikk avklart. I den forbindelse har maritim fagkompetanse i Barlindhaug Norfico AS gitt følgende vurdering i et notat datert : Risikoen for bygninger for påkjørsel fra skip er liten inne i havneområder med manøvrering til og fra kaier hvor fartøyer har liten hastighet. Det vil imidlertid være større risiko med utbygginger langs en straumhard skipsled hvor fartøyer har og må ha større hastighet for sikker seilas. Dersom det oppstår en funksjonsfeil på styresystemene kan det skje uhell. Tromsøbrua har vært utsatt for en rekke påkjørsler, siste for et par uker siden. Risikoen må sees i sammenheng med farvannets dybde. I en fjæresone vil et større fartøy gå på grunn før det kan gjøre skade på byggverk. For bygninger som føres opp på større vanndyp enn 4-5 m bør en form for fendring eller buffersone vurderes. Ut fra notatet Stakkevollveien Utfylling - Kostnadsoverslag fra Multiconsult AS datert , ligger sjøbunnen utenfor planlagte utfylling på ca kote -20 og dypere. Selv om avstanden fra skipsleden gjennom Tromsøysundet er betydelig (over 800 meter), er det ut fra dette en mulig teoretisk risiko for påkjørsel i planområdet. 0-alternativet En realisering av 0-alternativet innebærer ingen endring langs strandsonen i forhold til dagens situasjon.

12 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 9 Utbyggingsalternativene På hvilken måte sjøfyllingene utformes, som igjen vil påvirke utforming av de utstikkende bygningsvolumene, vil ha betydning for i hvilken grad fyllingene vil fungere som sikring mot påkjørsel av skip. Selv om situasjonen muligens er uproblematisk, legges til grunn at forholdet må avklares nærmere. At dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte, sikres gjennom planens bestemmelser Brann- og eksplosjonsfare Det følger av utviklingsplanene at eksisterende Esso-stasjon (Stakkevollvegen 41) vil bli avviklet. Videre legges til grunn at virksomheten ved tankanlegget til Esso er nedlagt, og at anlegg og infrastruktur vil bli sanert. Planlagte utvikling medfører ingen risiko for omgivelsene, og ut fra ovennevnte er det heller ikke registrert forhold ved omgivelsene som påvirker planområdet. Dette uansett alternativ Forurenset grunn mv Når det gjelder forholdet til grunnforurensning og forurensede sedimenter, vises det til deltemaet Grunnforhold/grunnforurensning, basert på notatet Kræmer. Geoteknisk og miljøgeologisk bistand fra Multiconsult AS, datert Prosjektgitte forhold Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell fare Når det gjelder forholdet til sikkerhet langs sjø, vises det til deltemaet Barn og unge. Forholdet til forurensninger vurderes under deltemaet Grunnforhold/grunnforurensning Adgang til kollektivtrafikk Når det gjelder spørsmålet om trafikksikker adgang til kollektivløsninger, vises det til deltemaet Transport Uønskede snarveier Uansett alternativ legger ikke planlagte utbygging opp til løsninger som medfører at det etableres uønskede snarveier Brannsikkerhet Det legges til grunn at planlagte utvikling legger til rette for nødvendig atkomst for brann og sikringskjøretøyer. Også når det gjelder brannvann, vurderes situasjonen som uproblematisk. Dette uansett alternativ. At dette skal gjøres på en tilfredsstillende måte, sikres gjennom planens bestemmelser.

13 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET Oppsummering virkninger Tidevann En realisering av 0- alternativet innebærer ingen endring langs strandsonen i forhold til dagens situasjon. 0-alternativet Hovedalternativet Alternativ løsning Evt økt havnivå vil dermed kunne medføre visse utfordringer. Ut fra vurderinger knyttet til mulig økt havnivå, nedfelles krav i planens bestemmelser til min. høyde knyttet til hhv fyllinger/kaier og bebyggelse langs sjøen (hhv min. kote +3,0 og + 3,30 NGO). Dermed vurderes hensynet til evt økt havnivå som ivaretatt. Som for Hovedalternativet. Stråling Selv om situasjonen muligens er uproblematisk, legges til grunn at forholdet må avklares nærmere. Skipstrafikk En realisering av 0- alternativet innebærer ingen endring langs strandsonen i forhold til dagens situasjon. Som for 0-alternativet. Som for 0- alternativet. På hvilken måte sjøfyllingene utformes, som igjen vil påvirke utforming av de utstikkende bygningsvolumene, vil ha betydning for i hvilken grad fyllingene vil fungere som sikring mot påkjørsel av skip. Som for Hovedalternativet. Brann- og eksplosjonsfare Uønskede snarveier Brannsikkerhet Alternativet medfører ingen risiko for omgivelsene, og det er heller ikke registrert forhold ved omgivelsene som påvirker planområdet. Alternativet legger ikke opp til løsninger som medfører at det etableres uønskede snarveier. Alternativet legger til rette for nødvendig atkomst for brann og sikringskjøretøyer. Også når det gjelder brannvann, vurderes situasjonen som uproblematisk. Selv om situasjonen muligens er uproblematisk, legges til grunn at forholdet må avklares nærmere. Som for 0-alternativet. Som for 0- alternativet. Som for 0-alternativet. Som for 0- alternativet. Som for 0-alternativet. Som for 0- alternativet.

14 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET Avbøtende tiltak / Planpremisser Følgende punkter følges opp gjennom særskilte planbestemmelser: - radon - tidevann - skipskollisjon - forurensning i grunn og bebyggelse - sikkerhet langs kai - brannsikkerhet

15 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET Vedlegg Risikovurderingsskjema Kommentar til sjekklista

16 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 13 Risikovurderingsskjema 1. Naturgitte forhold Kontroll Dato Sign. a) Skredfare (stein, jord, leire, snø) ( IA TL b) Flom IA TL c) Tidevann UN TL d) Radon UN TL e) Værforhold (lokale fenomener) IA TL 2. Infrastruktur a) Kraftlinjer og transformatorer (nærhet til elektromagnetiske felt) b) Trafikk (transport av farlig gods, skipstrafikk/kaianlegg, luftfart/flyplass?) c) Industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter (farlig industri; eksplosiver, fryserier, olje, bensinstasjoner, propan og gass, syrer, avfallsdeponier/fyllplasser, ) d) Byggegrunn/sigevann (forurenset grunn og sjøsedimenter) IA TL UN TL OK TL UN TL 3. Prosjektgitte forhold a) Utbyggingsrekkefølge b) Friområder og lekeområders plassering i forhold til potensiell fare (sjø, elver, trafikk og kraftlinjer/transformatorer). UN TL c) Adgang til kollektivtrafikk OK TL d) Uønskede snarveier (brukerstyrt trafikkmønster) OK TL e) Reguleringsbestemmelser f) Tilrettelegging for nødetatene brannvannsforsyning ajourføring av beredskapskart UN TL g) Drikkevannsforsyning og plassering i forhold til potensiell fare (selve kilden og objekters plassering ved dette) h) Skjæringer og fyllinger høyder og terrengvinkler autovern og gjerder Bruk følgende koder i kontrollfeltet: OK= sjekket og i orden. UN= utredes nærmere i byggeprosessen IA= ikke aktuelt i denne saken SK= se kommentar i vedlegg til sjekklista IA TL IA TL

17 DELTEMA RISIKO OG SÅRBARHET 14 Kommentar til sjekklista Det vises til risikovurderingsskjemaet foran. Følgende punkter er det ikke definert noen risiko i forhold til: - skredfare - flom - spesielle værforhold - kraftledninger - industri og næringsliv i nærmiljøet/næringskonflikter - adgang til kollektivtrafikk - uønskede snarveier - drikkevann - terreng Følgende punkter må undersøkes nærmere som en del av den etterfølgende prosjektering, og krav om dette nedfelles i planens bestemmelser: - radon - tidevann - skipskollisjon - forurensning i grunn og bebyggelse - sikkerhet langs kai - brannsikkerhet