RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2017 HELSE. Foreløpig versjon 1.1, Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2017 HELSE Foreløpig versjon 1.1, Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

2 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 2 1) HOVEDMÅL, SATSINGSOMRÅDER OG DELMÅL ) RISØR KOMMUNES VERDIER TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE ) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING ANSVARSOMRÅDE ORGANISERING ) VIRKSOMHETENS ARBEID MED TILTAK I KUNNSKAP Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett REGIONAL UTVIKLING Vi skal styrke det interkommunale samarbeid Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen ATTRAKTIVITET Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Vi skal ha mer besøk ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Fremtidige helsetjenester FOLKEHELSE OG LEVEKÅR KLIMA OG MILJØ ) VIRKSOMHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET ) TJENESTEPRODUKSJON ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Vurdering av avviksrapportering siste år Tiltak for å redusere avvik ) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Satse på ledere Utvikle en lærende organisasjon Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Likestillingstiltak SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune Eksternt med andre kommuner eller nettverk Samarbeid med frivillig sektor MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Siste medarbeiderundersøkelser Enhetsleders kommentar Tiltak som følge av medarbeiderundersøkelsen INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Vurdering av avviksrapportering Tiltak for å redusere avvik Forebygge og håndtere uønskede hendelser ) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER ) SAMLET VURDERING AV ENHETENS UTFORDRINGER... 20

3 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 3 1) Hovedmål, satsingsområder og delmål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

4 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE Ha verdidokumentet tilgjengelig for alle ansatte. Verdidokument til alle nyansatte. Ha innholdet i verdidokumentet oppe som tema på personalmøter. Verdidokumentet skal ligge til grunn for hvordan vi jobber.

5 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE I forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjeneste er følgende formålet med tjenesten: o Fremme psykisk og fysisk helse o Fremme gode sosiale og miljømessige forhold o Forebygge sykdommer og skader Helsestasjonen jobber ut fra Helse- og omsorgstjenesteloven. I «Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste» står helsestasjonens oppgaver mer utfyllende. Jordmor følger «Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen» (IS fra 2005). Denne er senere revidert og lagt til «Hvordan avdekke vold?» Nyere veiledere utgitt av den norske gynekologforening og Helsedirektoratet. Helsesøster og jordmor har felles «Nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien» (IS-2057 fra 2014) Enhet Helse har og rollen som SLT-koordinator i sitt ansvarsområde. 3.2 ORGANISERING Kommunalsjef helse og omsorg Stab: Kommuneoverlege Helse Leder Helse 7,45 årsverk NAV med flyktningog sosialkontortjenester NAV leder Barneverntjeneste Barnevernleder Enhet for habiliteringstjenester Enhetsleder Enhet for omsorg Enhetsleder Helse består av helsesøstre (4,5 årsverk), jordmor (0,5 årsverk), fysioterapeut (0,5 årsverk), merkantil (0,9 årsverk), leger (0,25 årsverk) og ungdomskontakt/sltkoordinator (0,8 årsverk). Leger og fysioterapeuter med avtale er ikke medregnet. 0,75 årsverk helsesøsterstilling er knyttet opp mot asylmottaket. Denne stillingen er finansiert av midler fra UDI. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten søkte og fikk kr av de 100 millionene i øremerka midler til tjenesten for Midlene skal benyttes til helsesøsterstilling som skal bygge opp og styrke planlagte og løpende arbeid og prosjekter.

6 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 6 Det ble og søkt om midler fra Helsedirektoratet for å styrke tjenesten i videregående skole. Kommunen fikk kr til denne styrkinga. Dette brukes til 20 % stilling ved Risør videregående skole. Psykiatrisk sykepleier har stillingen skoleåret 2016/17. Kommunen har midler til psykolog stående på fond. Midlene har blitt tildelt kommunen etter søknad. Stillingen har vært utlyst tre ganger uten at man har lykkes med å rekruttere psykolog. Det pågår en dialog med Fylkesmannen om mulig samarbeid med andre tjenester for at man kunne lykkes med å få stillingen besatt.

7 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 7 4) Virksomhetens arbeid med tiltak i KUNNSKAP Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Helsesøster er fast til stede på alle skolene i Risør (se punkt 6.1.1) Risør kommune har som mål å ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Det er mange ting som kan påvirke læring i negativ retning. Det kan være vanskelig å ta imot kunnskap dersom hodet til barn/unge er fylt med bekymringer. Vi har mange samtaler med barn og unge som omhandler psykisk helse, atferd og vansker med relasjoner til venner og familie, og hvordan håndtere dette. Lavterskeltilbud bidrar til å komme tidlig inn, både i helsestasjon og skolehelsetjenesten. Skoleåret 2016/17 startes det undervisningsopplegg for 3., 5., og 7.klasse på barneskolen og på alle trinn på ungdomsskolen som omhandler psykisk helse. Det tas utgangspunkt i metoden Psykologisk Førstehjelp (Raknes). For å oppnå gode skoleresultater vet vi at hjemmets oppfølging har stor betydning. Helsestasjonen jobber mye med tanke på tidlig innsats med oppfølging av utsatte familier. Vi har her spesielt fokus på tidlig tilknytning og styrking av foreldrerollen. Helsestasjonen deltar i TILF (Tidlig Innsats i Lærende Fellesskaper). TILF skal bidra til å oppdage vansker på et tidlig tidspunkt SLT-arbeid med ungdomskontakt Elin Evensen Skolehelsetjeneste i videregående skole Helsetasjonen og psykisk helsetjeneste tilbyr veiledning og lavterskel psykisk helsetjeneste tre dager i uka på Risør videregående skole. Det er dialog med skolen om tilrettelegging og undervisningsopplegg. Man har fått kr i tilskudd fra Helsedirektoratet for skoleåret 2016/17. Økt innsats i videregående skole er avhengig av prosjektmidler. Psykisk helse, sped- og småbarn og familieterapi Sped- og småbarnsteam ved avdeling for barn- og unges psykiske helse (ABUP) Sørlandet sykehus, har fast tilstedeværelse ved helsestasjonen. De har veiledning med familier og ansatte. En ansatt tar videreutdanning i sped- og småbarns psykiske helse. En annen ansatt er ferdig familieterapeut. Ved å øke stilling gjennom prosjektmidler vil kompetansen bli benyttet ut til familier gjennom f.eks. foreldreveiledning. ICDP- foreldreveiledningsprogram for flyktninger pågår og vil videreføres i Dette gjelder og arbeid med Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Dette er ikke aktuelt for oss i Helse.

8 Virksomhetsplan - Helse 2017 side REGIONAL UTVIKLING Vi skal styrke det interkommunale samarbeid Helsestasjonen er ikke med i et interkommunalt samarbeid, men har faste møter fire ganger i året med de andre helsestasjonene i Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. (Øst i Agder) Helsestasjonene i øst i Agder har samarbeidet for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon. Det er opprettet en egen gruppe med en representant fra hver helsestasjon som kontinuerlig jobber med temaet amming. Jordmor har faste møter med jordmødre fra de andre kommunene i Aust-Agder. Legevakt, økning av kommunens andel Det er varslet økt kostnad knyttet til nytt nødnett og krav om responstid. Økning av kostnad fordeles på kommunen i henhold til gjeldene fordelingsnøkkel Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Oversikt over helsetilstanden (U) punkt i HP/ØP I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige enheter 4.3 ATTRAKTIVITET Enheten har ikke ansvar for egne tiltak i Handlingsprogrammet, men enheten vil bidra innenfor satsingsområde gjennom kontinuerlig forbedringsarbeid av tjenesten Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Helsestasjonen må fremstå som en positiv og dyktig tjeneste der foreldre, barn og unge opplever å få den hjelpen de har rett til. For kommunen vil det være viktig å tilrettelegge for at innvandrere blir en positiv ressurs for lokalsamfunnet. Helsestasjonen samarbeider med NAV om gjennomføring av ICDP veiledning som i denne sammenhengen er et foreldreveiledningsprogram til bruk i grupper med innvandrere. Andre kommuner kan kjøpe plasser for sine flyktninger Vi skal ha mer besøk Risør helsestasjon gir et tilbud til turister om konsultasjon hos jordmor og helsesøster ved behov. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Fremtidige helsetjenester Det er behov for å se helsetjenestene i sammenheng for å møte de økte forventningene til det kommunale helsetilbudet. Helsestasjonen er en del av utredningen om samordning av helsetjenester i kommunen. Arbeidet med dette vil fortsette utover i Styrket helsestasjon Gjennom tildelte midler som gir mer stilling vil helsestasjonen styrke tidlig intervensjon til barn og familier. Kunnskap om psykisk helse og læring av livsmestring blant skolebarn og ungdom skal og prioriteres.

9 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 9 Kommunepsykolog Som nevnt i innledning har det ikke lykkes kommunen å ansette psykolog. Dette hadde klart styrket tjenesten og tilbudet til helsestasjonen- og skolehelsetjenestens brukere om det hadde vært psykolog tilsatt. Det er dialog med Fylkesmannen rundt hva vi kan gjøre med tanke på rekruttering. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Helseenheten er en viktig bidragsyter inn i arbeidet for god folkehelse og gode levekår. Alt arbeidet som gjøres kan relateres til dette. Enheten er klar over utfordringer som kommunen har i forhold til utdanningsnivå, barn i lavinntektsfamilier, unge uføre, psykiske symptomer/lidelser og enkelte fysiske sykdommer som er relatert til levekår og livsstil. Ung Data undersøkelsen peker og på utfordringer, spesielt med tanke på psykisk helse i ungdomsgruppa. Regjeringen vil bidra til å videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn og unge. En styrking og videreutvikling av tjenesten er et viktig tiltak for å styrke det forebyggende arbeid mot barn og unge. (Folkehelsemeldingen, 2012) Jordmor snakker med gravide om kost, livsstil, svangerskapsplager, rusbruk /tobakk/medisiner. Helsesøstre treffer alle barn og deres foreldre. Viktige temaer i møte med dem er kost, aktivitet, psykisk helse, rus, samspill, helse og trivsel. Ammekyndig helsestasjon amming omtales som «verdens beste vaksine», så helsestasjonen ønsker å kunne gi veiledning av høy kvalitet. Veiing og måling 3.klasse og 8.klasse, oppfølging i etterkant. Det vurderes å knytte oss til prosjektet Friskus som er en måte å organisere oppfølgingen i etterkant av veiingen. Vaksinering smittevern som bidrar til å unngå alvorlige sykdommer i befolkningen. God oppfølging av barn som sliter med psykiske og sosiale vansker, for eksempel gjennom større fokus på tilstedeværelse på skolene. Ha alkohol som tema i konsultasjonene etter anbefalt program. Regjeringen satser på forebygging og avdekking av vold i nære relasjoner i Vold skal være et tema i våre konsultasjoner og er et område vi vil ha fokus på. SLT-koordinator har skrevet en handlingsplan Vold i nære relasjoner for Risør. Enheten har en ansatt med inn i prosjektet «Samhandling mot barnefattigdom Bedre og mer effektive målrettede tjenester for levekårsutsatte familier». Kommunen har sammen med åtte andre kommuner søkt og blitt tildelt midler fra Regionalt forskningsråd for å kartlegge og finne gode tiltak for målgruppa. I Risør er dette et samarbeid mellom NAV og Helse. 4.6 KLIMA OG MILJØ Helsestasjonen kildesorterer papir og risikoavfall. Helsestasjonen oppfordrer elever til å gå til skolen. Helsestasjonen oppfordrer generelt til fysisk aktivitet.

10 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 10 5) Virksomhetens ansvar i budsjettvedtaket

11 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 11 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Nye retningslinjer om tjenester, mer komplekse og tidkrevende saker med barn og ungdom, samt mer tid på flyktninger (bosetting, familiegjenforening og enslige mindreårige) har bidratt til at arbeidsmengden på helsestasjonen har økt. Opprettelse av Risør statlige mottak har påvirket og påvirker arbeidsmengden på helsestasjonen i stor grad da alle nye asylsøkere skal ha kartleggingssamtale hos helsesøster og følges opp med smittevernarbeid, vaksinasjon og alvorlige psykososiale utfordringer. Ved utgangen av 2016 har mottaket ca 110 beboere mot tidligere 190. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som er et unikt tilbud til å oppdage og jobbe med utfordringer på et tidlig tidspunkt. I barnets første leveår er det kun helsestasjonen som har jevnlig kontakt med foreldrene. Helsestasjonen arbeider i et forebyggende perspektiv der tidlig innsats står sentralt. Vi arbeider for at barn og unge skal ha det bra og utvikle seg normalt. Helsestasjonen Jordmortjeneste tilbud om svangerskapsoppfølging til alle gravide. Dette innebærer kontroll av mors helse og barnets vekst, samtaler om kost, levesett, psykisk helse, rettigheter, amming og forberedelse til foreldrerollen for blivende mor og far. Tilbud om fødselsforberedende kurs til alle gravide og deres partnere med jordmor og helsesøster. Hjemmebesøk til alle nyfødte og deres familier av jordmor innen 3 dager etter hjemkomst fra sykehuset og i tillegg innen 14 dager av helsesøster. Dette er nye retningslinjer fra staten. EPDS-samtale med mor seks uker etter fødsel. (En kartlegging av fødselsdepresjon) Tilbud om 11 individuelle konsultasjoner fra barnet er 0-4 år. I tillegg kommer ekstrakonsultasjoner ved behov. (6 uker, 6mnd, og 1 år er også legen med) Tilbud om 4 konsultasjoner i gruppe. (1 mnd., 2mnd., 4mnd. og 8mnd.) Risør helsestasjon er godkjent ammekyndig helsestasjon. Risør helsestasjon ble godkjent i november Det er nå rundt 20% av landets kommuner som har fått denne godkjenningen. Risør var tidlig ute med dette arbeidet. Fysioterapeut er med på gruppe ved 4 månedersalder og 2/1/2 års konsultasjonen. Tannpleier er med på gruppe ved 8 månedersalder. Fysioterapeut følger opp enkeltbarn med behov for fysioterapi i kortere og lengre perioder. Skolehelsetjenesten Fast tilstedeværelse på alle skolene i Risør. Risør barneskole hver mandag og onsdag. Søndeled barneskole hver tirsdag. Hope barneskole annenhver onsdag en halv dag. Risør ungdomsskole hver tirsdag (fram til kl 12.00), torsdag og fredag. Risør videregående skole hver mandag og fredag, og en dag med psykiatrisk sykepleier (omsorg) Pågangen etter helsesøster på skolene er fortsatt økende.

12 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 12 Alle i 1.klasse får undersøkelse av lege og helsesøster Vaksinering av skolebarn (2.klasse, 6.klasse, 7.klasse og 10.klasse) Måling av lengde/vekt og oppfølging i etterkant av det. (3.klasse og 8.klasse) Fast undervisning i skolen (kosthold 4.klasse, pubertet 5.klasse og seksualitet 10.klasse) Undervisning på forespørsel fra lærere. Individuelle samtaler med alle i 8.klasse. Prat ut fra et utfylt helseskjema og trivsel. Alle jentene i 9.klasse får tilbud om å være med på jentegruppe. Helsesøster i samarbeid med ungdomskontakt. Planlegging og gjennomføring av undervisning Psykisk Helse i skolen. (barne- og ungdomsskolen) Helsestasjon for ungdom Åpent hver tirsdag fra Turnuslege er tilgjengelig på helsestasjon for ungdom. Ungdommene kan komme uten timeavtale. Flyktninghelsetjeneste Minst en samtale/undersøkelse med alle flyktninger som kommer til Risør. Oppfølging av enslige mindreårige flyktninger med minst en samtale ved ankomst. Her blir det ofte mer enn en samtale. Tilbud til alle flyktninger som har barn om å bli med på ICDP-veiledning for flyktninger i gruppe (12 treff). Asylmottaket Alle får samtale/undersøkelse med helsesøster og tilbud om vaksiner. Tuberkuloseovervåking av alle. Stillingsstørrelsen knyttet opp mot asyl må kontinuerlig vurderes. Barn på asylmottaket har krav på den samme oppfølgingen som faste innbyggere. Ungdomskontakt ÖPP - et alkoholforebyggende program som brukes inn mot foreldregruppen på ungdomsskolen. Kjærlighet og grenser Steg 9 på ungdomsskolen - Steg 9 gjennomføres på 8. trinn, og bygger videre på de tema som ble introdusert for elever og foreldre på 7. trinn. Steg 9 går over to timer for elevene på dagtid, og to timer på kveldstid for foreldrene. Dette i samarbeid med helsesøster. Ungdata - SLT-koordinator har ansvar for praktisk gjennomføring i kommunen. Ungdatatallene er et viktig grunnlag for de prioriteringer som blir gjort med tanke på forebygging. Jentegruppe - et tilbud til jenter på 9. trinn. Det etableres to jentegrupper i løpet av året (høst og vår). Hver gruppe består av 8 jenter, og går over 10 ganger. Dette i samarbeid med helsestasjonen. SLT-modellen skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet blir mer samkjørt og målrettet. Ungdomskontakten/SLT-koordinator koordinerer dette arbeidet. Ungdomskontrakter initieres av politiet/politijuristen i de saker der ungdom har begått lovbrudd. I samarbeid mellom ungdommen og dens foreldre og SLTkoordinator utformes en kontrakt som alternativ til ordinær straff. I samarbeid med ungdomskontakten i psykisk helse besøker ungdomskontakten alle 7. klassene og snakker med dem om ungdomstid, ungdomsskole og psykisk helse.

13 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 13 Ungdomskontakten er sekretær for barne- og ungdomsrådet. Ungdomskontakten har da ansvar for all praktisk tilrettelegging, og planlegger møtene i samarbeid med ordfører. I samarbeid med NAV har Ungdomskontakten ansvar for planlegging og gjennomføring av 2 årlige dialogmøter med familiefokus. Psykolog Kommunen har vedtatt å ansette en kommunepsykolog. Stillingen har vært utlyst tre ganger uten å få kvalifiserte søkere. En kommunepsykolog kan bidra med god tidlig intervensjon hos barn og unge som sliter psykisk og/eller sosialt i samarbeid med andre som arbeider med barn og unge. En kommunepsykolog kan bidra aktivt inn i kommunens innsats for folkehelse og annet arbeid på systemnivå. Veiledning av andre ansatte i kommunen som arbeider med barn og unge. Psykologens oppgaver i kommunen vil utarbeides etter ansettelse i kommunen. Annet Helsestasjonen bruker mye tid på foreldreveiledning. To helsesøstre har hatt PMTOopplæring. (8 kursdager) ICDP (foreldreveiledning) brukes på helsestasjonen for de minste barna og deres foreldre. En ansatt er utdannet familieterapeut. Alle foreldre får tilbud om parkurset Godt samliv når barnet er ca /2 år. Mange konsultasjoner gjelder psykisk helse og atferdsproblematikk. Kjærlighet og Grenser; rusforebyggende program over 8 uker til barn og foreldre i 7. trinn. Koordinatorarbeid; koordinering av tjenester som arbeider sammen rundt barn med sammensatte behov. TILF observasjonsgruppe; observasjon av barn i barnehager i kommunen for å avdekke utfordringer barnet har. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Det er lenge siden det er gjennomført brukerundersøkelse på helsestasjonen Enhetsleders kommentar Det er ønskelig å gjennomføre brukerundersøkelse i Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Vi har foreløpig ingen undersøkelse å jobbe ut fra. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Det er ingen indikatorer i kommuneplanen som går direkte på helsestasjonen

14 Virksomhetsplan - Helse 2017 side Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak Vurdering av avviksrapportering siste år Helsestasjonen rapporterer lite avvik inn i Qm+. Ansatte sier de er komfortable med systemet. Vi vil fortsette å ha fokus på avviksrapportering og Qm+ som relevant verktøy. Helsestasjonen opplever til tider et stort arbeidspress for de ansatte Tiltak for å redusere avvik Det har blitt gjort et stort arbeid knyttet til rutinebeskrivelser og prosedyrer ved helsestasjonen. Beskrivelsene er lagt inn i Qm+. Helsestasjonen har hatt opplæring i Qm+ og hvordan melde avvik. Dette skal brukes aktivt av alle på helsestasjonen til å sende eventuelle avvik.

15 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 15 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på Satse på ledere Leder for helseenheten er og leder av helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Fram til august 2017 er stillingen besatt av vikar. Nåværende organisering har eksistert siden inngangen av Leder må bruke tid på å få til en god enhet som samarbeider godt og jobber mot felles mål Utvikle en lærende organisasjon Vi må i større grad bruke internkontroll for å utvikle tjenesten. Helse har faglig dyktige medarbeidere. Det er viktig å ha et klima på jobb der gode ideer deles og lyttes til. Jordmor og helsesøstrene har minimum fire år på høyskole/universitetsnivå. Jordmor har videreutdanning i rus og to helsesøstre har videreutdanning i psykisk helse hos barn og unge og den ene av disse har også videreutdanning i barn av psykisk syke. Ei helsesøster har tatt videreutdanning i familieterapi. I møte med barn og unge er det viktig å se dem i et familieperspektiv. Det å ha en helsesøster med videreutdanning i familieterapi er en nyttig kompetanse på helsestasjonen både i møte med familier og som veileder for de andre på helsestasjonen. Ei helsesøster startet høsten 2015 videreutdanning i psykisk helse hos sped- og småbarn som er deltid over to år. Dette er nyttig kunnskap for å styrke relasjonen mellom foreldre og barn. Hun er ferdig våren Noe av kunnskapen fra videreutdanningene formidles til andre ansatte på personal- og fagmøter. Vi vil prioritere kurs blant ansatte som går på satsningsområder i kommuneplanen. Tidlig innsats er et område vi vil prioritere i Noen kurs er nødvendige for å holde oss oppdatert for eksempel på vaksiner og smittevern. Vi satser på kurs/videreutdanning som går over tid, og som gir god uttelling faglig og personlig Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner En ansatt er ved helsestasjonen er barneansvarlig i kommunen og deltar på nettverkssamlinger sammen med barneansvarlige i andre kommuner og avdelinger på sykehuset i Arendal.

16 Virksomhetsplan - Helse 2017 side Likestillingstiltak Bystyret vedtok i 2014 (PS 96/14) at Risør kommune støtter hovedmålene i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2027 (LIM-planen) og intensjonene i det brede likestillingsarbeidet på Agder. Likestilling integreres i kommunens totale virksomhet. Helsestasjonen er en kvinnedominert arbeidsplass. Det hadde vært ønskelig med en mann i staben, men for eksempel er det veldig få mannlige helsesøstre. Helsesøster og jordmor har kompetanse på ulike seksuelle legninger slik at alle som kommer på helsestasjonen kan føle seg bra møtt uavhengig av legning. Helsestasjonen følger opp mange fremmedspråklige. Vi bruker mye tolk slik at de som kommer kan bli møtt på samme måte som de som snakker norsk. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune BTI -modellen,tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier Arbeidet med å få på plass en fungerende struktur for systematisk tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier vil fortsette i Kommunen vil søke om nye tilskudd til lokal tilpasning av BTI-modellen (Bedre Tverrfaglig Innsats) i I 2017 vil hovedaktivitetene være å utarbeide handlingsveiledere og implementere modellen i tjenesteområdene. Samarbeid Sør (KoRus Sør, RVTS og RBUP) vil på bakgrunn av kompetansekartlegging høsten 2016 utarbeide en grunnleggende 3-dagers kompetansepakke for alle som jobber med barn og unge til gjennomføring i løpet av høsten 2017, samt utvikle en e-læringspakke med samme innhold og til samme målgruppe. Samarbeid Sør vil også tilby kurs innenfor spesifikke områder hvor det avdekkes behov for kompetanseheving i nevnte kartlegging. Helsestasjonen jobber allerede tverrfaglig på mange områder. Fysioterapeut er med på barselgruppe ved 4 månedersalder og konsultasjonene med 2 1/2 åringene. Tannpleier er med på barselgruppe ved 8 månedersalder. Helsesøster deltar på jevnlige møter med sped- og småbarns-teamet.(abup) Helsesøster deltar på faste spes.ped.møter/ressursteam på barneskolen, og det er ønskelig at det skal opprettes et tilsvarende samarbeid på ungdomsskolen. Helsestasjonen har samarbeid og samarbeidsmøter med barneverntjeneste, PPtjeneste og NAV ved behov. Helsestasjonen er med i tverrfaglige observasjoner i barnehagen -TILF Det samarbeides med ungdomstjenesten, om blant annet Kjærlighet og grenser og Jentegrupper. Psykisk helsetjeneste har man samarbeid med etter behov. Det er ønskelig med faste samarbeidsmøter. Jordmor Inger U. Asdal deltar i gruppen Rus tidlig intervensjon. (Dette er en gruppe som ligger litt nede. Kommunen må se nærmere på hvordan man kan best mulig nyttiggjøre seg en slik gruppe med deres kompetanse) Helsesøster Hilde Nordal er med i kriseteamet i kommunen. Helsesøster på videregående skole har faste møter en gang i halvåret med skolen. Det skal opprettes nytt samarbeid med den nye enheten, Enhet for bosetting og integrering, i 2017.

17 Virksomhetsplan - Helse 2017 side Eksternt med andre kommuner eller nettverk Sped- og småbarns-teamet (ABUP) er til stede på helsestasjonen annenhver tirsdag for veiledning av ansatte samt oppfølging av familier. HABU; Habiliteringstjenesten for barn og unge, Sørlandet sykehus ved behov. PP-tjenesten i Fylkeskommunen (for ungdom i videregående skole) ved behov. Faste møter med helsestasjonene øst i Agder. Utveksling av kunnskap og erfaringer Samarbeid med frivillig sektor 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Siste medarbeiderundersøkelser Medarbeiderundersøkelsen 10-faktor ble gjennomført i uke i faktor er bedre egnet enn tidligere undersøkelser til å fange opp medarbeidernes oppfatning av hva som skal til for at den enkelte skal kunne gjøre en god jobb og til å synliggjøre områder det er mulig å påvirke. Svarprosenten i enheten var Enhetsleders kommentar Det skal jobbes med resultatene i slutten av 2016 og utover i Tiltak som følge av medarbeiderundersøkelsen Det vil på ulike nivåer i kommunen legges til rette for felles refleksjon over resultater, utviklingsområder og hvordan vi sammen kan bidra til å nå mål og gjennomføre tiltak det blir enighet om. Det foreligger ikke konkrete tiltak i enhet for Helse enda. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Helsestasjonen har lavt fravær grunnet egen sykdom. Vi har så langt ingen hendelser tilknyttet HMS. Vi vil i 2017 vektlegge HMS-håndboka og se på interne rutiner i forbindelse med HMS.

18 Virksomhetsplan - Helse 2017 side Vurdering av avviksrapportering Det vil i 2017 fokuseres på om vi rapporterer det som bør rapporteres. Det er rapportert noen avvik knyttet til vernerunden i Disse avvikene går på fysiske arbeidsforhold som solavskjerming og temperatur. Den daglige driften på helsestasjonen går bra. Helsestasjonens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring å prioritere oppgaver ut fra de ressurser vi har til rådighet. Helsestasjonen må jobbe videre på systemnivå for å få rutiner/internkontroll på plass Tiltak for å redusere avvik Forebygge og håndtere uønskede hendelser

19 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 19 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Som nevnt i andre sammenhenger så ble det søkt og tildelt kommunen kr av 100 millioner øremerkede midler til tjenesten i Pengene overføres til 2017 og tenkes brukt til en prosjektstilling i enheten. For å styrke helsetjenesten i videregående skole ble det tildelt kommunen kr, disse brukes til en 20 % stilling for psykiatrisk sykepleier på skolen skoleåret 2016/17, slik at deler av summen overføres til 2017.

20 Virksomhetsplan - Helse 2017 side 20 9) Samlet vurdering av enhetens utfordringer Helsestasjonen har over flere år fått flere og mer komplekse oppgaver/saker. Vi får mange henvendelser fra barn/unge eller deres foreldre eller lærere som går på psykisk helse, atferd og sosiale vansker. Dette er noe vi på helsestasjonen prioriterer høyt da det er en mulighet til å komme tidlig inn i noe som kan utvikle seg i negativ retning om det ikke gjøres noe. I desember 2013 ble det opprette et asylmottak i Risør. Alle nye beboere på mottaket får en kartleggingssamtale med helsesøster. Dette medfører mange konsultasjoner hos helsesøster og mye administrativt arbeid for merkantil. Vi har lovpålagte oppgaver som vi må gjøre. Utfordringen er å prioritere riktig ut fra ressurser. Det er gjort et stort arbeid med å utarbeide rutiner for de oppgavene vi har og disse er nå lagt inn i Qm+. Helseenheten må jobbe videre for å få til gode måter å samarbeide på til beste for barn og unge. Det må jobbes mot «å bli gode sammen» slik at tjenester utnytter hverandres kompetanse. Veien videre: Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte. Systemarbeid, arbeid mot grupper og enkeltindivid: Arbeide for utvikling både på systemnivå, for grupper og for den enkelte bruker. Fremtidige legetjenester: Grundig gjennomgang for å møte fremtidige utfordringer på en best mulig måte. Bygge opp en god tjeneste der ulike yrkesgrupper jobber sammen som et team til det beste for barn og unge. Jobbe med godt tverrfaglig samarbeid på alle nivåer.