RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2014 BARNESKOLENE. Vi skal vokse. - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 BARNESKOLENE Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

2 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 2 INNHOLD 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål ) Risør kommunes verdier ) Barneskolenes ansvarsområde og organisering ) Barneskolenes arbeid med tiltak i ) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket ) Tjenesteproduksjon ) Organisasjonsutvikling: barneskolenes utviklingsarbeid ) Økonomiske rammer og forutsetninger ) Samlet vurdering av barneskolenes fremtidige utfordringer... 18

3 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen og skal være det for all vår virksomhet.

4 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke

5 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 5 3) Barneskolenes ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Barneskolene skal sørge for at elever fra 1. 7 trinn, 6 13 år, får den opplæring som Opplæringsloven krever. Enheten gir et skolefritidstilbud for elever på 1. 4 trinn og for funksjonshemma elever til og med 7.trinn. SFO tilbudet er lovpålagt, og alle skolene har dette. Alle skolene gir leksehjelp for trinn. Omtrent 50 % av elevene benytter seg av tilbudet helt eller delvis. Enheten leverer den lovpålagte tjenesten som Opplæringsloven krever av kommunen slik den kommer til uttrykk i Kunnskapsløftet. Kunnskapsløftet er skolens viktigste styringsdokument. 3.2 ORGANISERING Risør kommune har tre barneskoler. Hope skole er et oppvekstsenter der barnehage og skole er under samme administrasjon. Søndeled skole og Risør barneskole. Antall elever ved skolestart 2013 var 484. I 2012 var det 528. Til sammen har barneskolene per ,66 årsverk. Enhetsleder er ikke talt med. Enheten har en lærling. Antall ansatte ved Risør barneskole reduseres ytterligere i løpet av 2014 pga. redusert elevtall og et høyt kostnadsnivå sammenliknet med andre kommuner. Barneskolene 1 årsverk leder (Sammen med bhg) Risør barneskole og SFO 49,33 årsverk Søndeled skole og SFO 17,7årsverk Hope barneskole og SFO 5,6årsverk Årsverk per ,63

6 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 6 4) Barneskolenes arbeid med tiltak i TILTAK I KOMMUNEPLANEN Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Sånn vil vi gjøre det Vi vil øke kunnskapen om og forstå årsaker til skoleresultatene ved å - fremme et godt læringsmiljø og gjennom tidlig innsats og treffsikre tiltak hindre utvikling av problematferd Bruker plan for godt skolemiljø aktivt - redusere bruk av spesialpedagogiske tiltak der hovedutfordringen er atferdsproblematikk Tidlig innsats på de lavere trinn - øke fokus på barn med minoritetsspråklig bakgrunn og deres behov Stimulere til økt skole/hjem samarbeid - fremme deltakelse og aktivitet; alle unge skal ha en meningsfylt hverdag Bruk av trivselsledere Vi vil øke kvaliteten på innhold i barnehage og grunnskolen ved å - systematisk bruke skoleresultater og brukerundersøkelser til å heve kvaliteten Bruke nasjonale prøver og kartleggingsprøve - øke fokus på faglig utvikling i de lavere klassetrinn og opprettholde trykk på trening i lesing, skriving og regning også etter 5. klassetrinn Egen lese- og skriveplan, Bruk av Alle teller som kartleggingsverktøy - heve ambisjonene på alle ferdighetsnivåer, hvor også de flinkeste stimuleres til videre læring og talenter løftes fram Videreutvikle tilpasset opplæring for alle elevgrupper - implementere Ungt Entreprenørskapsprogrammer i utdanningsløpet og stimulere til nyskaping og økt samarbeid mellom skole og næringsliv Implementeres på 5. trinn i samarbeid med UE Vi vil legge til rette for aktivt eierskap til de kommunale barnehagene og skolene ved å - styrke samarbeidet mellom kommunal og politisk ledelse og den enkelte barnehage og skole, inkludert videregående skole og regionalt nivå Gjennomføre skolens dag årlig neste våren fremme en holdning om at skole er viktig for framtidige valgmuligheter og deltakelse i samfunns- og arbeidsliv Fremsnakking av skolen - utvikle godt skole/hjem samarbeid

7 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 7 Vurdering for læring Alle grunnskolene har deltatt i prosjektet Vurdering for læring organisert gjennom Vitinn. Målsettingen er økt læringsutbytte gjennom god vurderingspraksis. Prosjektet er avsluttet og vurderingspraksis er i ferd med å endres. Lesing Barneskolene har gjennom leseutviklingsskjema og kartlegging fokus på økte leseferdigheter. Videreføres. Planer for skolemiljøet Barneskolene har revidert planene for godt skolemiljø. Ved oppfølgingstilsyn av Fylkesmannen forhold til opplæringslovens 9a fikk Risør kommune ingen merknader eller avvik. Fylkesmannen berømmet Risør kommune for arbeidet. Plan følges. 4.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Beskrivelse av det enkelte tiltak finnes i Handlingsprogrammet, se referanse. Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende SLT modellen (T) BHS Risør barneskole (T) ETT BHS IT utstyr (T) STØ BHS Oppvekstplan (U) UNG BHS Ungt entreprenørskap (T) UNG BHS Enhetsleders kommentar SLT modellen skulle ikke vært med i tiltakstabellen i handlingsprogrammet, da tiltaket er implementert i drift fra Risør barneskole oppgraderes i tråd med vedtak i bystyresak 51/11. Blokk 1 er ferdig. Arbeidet i de resterende blokkene 3,4 og 5 er under arbeid og er forventet ferdige til skolestart i august It utstyr har en investeringsramme på kr ,-. Utstyret er ment til Risør barneskole. Utstyret vil bestilles om monteres så raskt som mulig og i samarbeid med DDØ. Arbeidet med plan for oppvekst vil igangsettes så raskt som mulig i 2014, med ny kommunalsjef som medvirkende. Ungt entreprenørskap gjennomføres i 5. klasse med programmet Vårt lokalsamfunn i 2014.

8 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 8 5) Enhetens ansvar i budsjettvedtaket Fra budsjettvedtaket 12. desember 2013 har enheten følgende ansvar: 1) k) Barneskolene styrkes med kr til tilpassa opplæring og tidlig innsats. Kommentar: Kr fordeles med kr til Risør barneskole og kr til Søndeled skole. Relevante tiltak iverksettes s) Satsene på skolefritidsordningen SFO reduseres med kr i forhold til rådmannens innstilling. Kommentar: Satsene ble senket med kr 113 per sats i forhold til rådmannens forslag, gjeldene fra ) I følge Kostra-tall har Risør i flere år ligget høyt på utgifter til skole, SFO og barnehage sammenlignet med tilsvarende kommuner. Samtidig er det enighet om at det skal satses på denne sektoren i årene framover. Det er viktig å finne årsaken(e) til det høye kostnadsnivået og identifisere eventuelle tiltak som kan redusere dette. Komite for barnehage, skole og voksenopplæring bes om å ta tak i denne problemstillingen og rapportere til bystyret i løpet av første halvår Kommentar: Saken er kommentert i komiteen for barnehage, skoler og voksenopplæring. Økonomisjefen vil orientere komiteen om KOSTRA tall og hvordan disse kan forstås i møtet i mars måned. Det vil deretter fremmes en sak for komiteen i løpet av våren.

9 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 9 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL ELEVER Antall elever/klasser totalt på den enkelte skole de siste 5 år og fremskrevet antall neste år Skole Risør barneskole 409/21 395/21 371/19 392/19 342/16 320/15 Søndeled skole 112/7 101/7 97/7 106/8 116/8 133/8 Hope oppvekstsenter 40/3 34/3 35/3 33/3 26/3 26/3 Totalt 561/31 530/31 513/29 531/30 484/27 479/26 Kilde: Skoleporten.no Antall elever / antall lærere med kontaktlærerfunksjon = antall klasser 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelser Gjennomført 2012: SFO Svarprosent: 22 (42 av 194 respondenter) Gjennomført 2010: SFO Svarprosent: 31 (59 av 191 respondenter) Kilde: Bedrekommune.no Enhetsleders kommentar Svarprosenten er dessverre så lav at man ikke kan regne resultatene som valide. Enheten vil kartlegge årsaken til lav svarprosent og iverksette eventuelle tiltak i neste undersøkelse. Likevel bør man være tilfreds med at de som svarer er tilfredse med tilbudet, og at vi skårer høyere enn landsgjennomsnittet Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Svarprosenten i denne undersøkelsen var også lav. Man bør ha mer en 60 % respondenter for å kunne definere resultatene som valide. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Skoleresultater - Nasjonale prøver 5. trinn (lesing, regning og engelsk) Status siste periode Lesing - Regning - Engelsk 1,9 (1,8) 1,9 (1,9) 1,9 (1,9) 1,8 (1,9) 1,8 (1,9) 1,9 (1,9) 2,0 (1,9) 1,9 (1,9) - 2,0 (1,9) 2,3 (2,0) 2,2 (1,9) Kilde: Skoleporten (

10 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 10 Skala fra 1 til 3 der høyest er best. Tallene i parentes er Aust-Agder fylke. Landet ligger på 2,0. Mål for perioden Lesing - Regning - Engelsk 2,1 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 2,1 2,3 2,2 Tiltak: Det er fokusert på rutiner rundt prøvene, oppfølging internt på skolene og mellom ungdomsskolen og barneskolene. Faglig kvalitet i skolen Barneskolene i Risør har i 2012 deltatt i diverse kompetansehevningssatsinger, både regionale og nasjonale satsinger, Vurdering for Læring, Økt læringsutbytte og Kompetanse for kvalitet. I tillegg startet barneskolene et samarbeid med Nasjonalt senter for Læringsmiljø og adferdsforskning (UIS) for å utvikle LP modellen i Risør (Læringsmiljø og pedagogisk analyse). Tiltak: Barneskolene styrker trinn ved å øke lærertettheten i de første skoleårene innenfor de budsjettrammene som er gitt. Faglig kvalitet: Status 2011 Mål 2012 Mål 2015 Barneskolene: Skolene ligger under nivået for fylket og landet i lesing i Målinger gjøres i september og resultatet foreligger i desember. Nasjonale prøver: Barneskolene: Ligge på fylkesnivået i lesing. Færre elever på nivå 1 flere på nivå 3. Nasjonale prøver: Barneskolene: Ligge likt med landsgjennomsnittet i lesing. Tilnærmet lik gjennomsnitts fordeling mellom de ulike nivåene. Barnetrinnet oppnådde høsten 2013 å ligge over landsgjennomsnittet med 0,1 poeng i lesing. Tiltak: Fortsette å følge leseplanen, aktiv bruk av vurdering for læring Spesialundervisning Status siste periode Andel elever med spesialundervisning *); trinn trinn trinn 8,9 % (9,9 % / 7,8 %) 6,1 % 10,2 % 10,9 % Kilder: Andel elever med spesialundervisning i KOSTRA *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. 10,6 % (10,2 % / 8,2 %) 7,1 % 10,5 % 14,1 % 10,2 % (10,8 % / 8,6 %) 6,3 % 10,5 % 13,3 % Mål for perioden Andel elever med spesialundervisning; trinn trinn trinn 8,5 % Øke Holde stabil Redusere 8,4 % Øke Holde stabil Redusere 8,3 % Øke Holde stabil Redusere 8,5 % (10,5 % / 8,5 %) 4,9 % 7,8 % 12,9 % 8 % Øke Holde stabil Redusere

11 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 11 Andel elever med spesialundervisning (grunnskolen) 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Skolene har sett nærmere på antall enkeltvedtak om spesialundervisning ved overgang til ungdomsskolen. Målet er å endre praksis fra sent iverksatte tiltak til tidligere innsats. Elever tilbakeført til normal undervisning Fra Handlingsprogrammet: Det er ønskelig å følge utviklingen i andel elever med spesialundervisning som tilbakeføres til ordinær undervisning, jamfør kommuneplanen. Oversikt foreligger ikke pr. i dag og må føres manuelt. Aktuelle indikatorer vurderes i Oppvekstplan. Kommentar: Det skal arbeides med et system som kan gi en oversikt. Det er midlertid få som avslutter spesialundervisning. Årsaken er at muligheten til å følge ordinær undervisning med relevant læringsutbytte er svært liten. Det er ønskelig at PPtjenesten kan føre en slik statistikk. Elevundersøkelsen, 7. klassetrinn 2012( legger inn 2013 i revidert versjon i des.) Status siste periode Mobbing - Mestring - Faglig utfordring Risør Kragerø Tvede-strand Aust-Agder KG 11 1,5 (1,5 / 1,4) - - 1,3 (1,5 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,9) 1,4 (1,5 / 1,4) 3,9 (3,9 / 3,9) Landet u/oslo trinn 6,3 % 4,9 % 5,8 % 6,9 % 6,8 % 8,0 % 6,5 % 6,6 % 6,5 % 6,4 % 5,7 % 5,7 % trinn 10,5 % 7,8 % 8,1 % 9,0 % 17,2 % 12,8 % 12,2 % 11,8 % 11,2 % 11,6 % 9,8 % 9,8 % trinn 13,3 % 12,9 % 12,0 % 12,1 % 16,1 % 14,4 % 14,6 % 14,1 % 12,8 % 12,8 % 11,2 % 11,2 % 1,5 (1,4 / 1,4) 3,8 (3,8 / 3,9) 4,1 (4,0 / 4,0) Kilde: Skoleporten ( *) Tallene i parentes er Aust-Agder fylke / landet. For tallene om mobbing er beste resultat så lavt som mulig, for de andre er beste resultat så høyt som mulig. Mål for perioden Mobbing - Mestring 1,4 3,8 1,3 3,9 1,3 3,9 1,3 4,0 Skolemiljø Grunnskolene i Risør arbeidet i 2013 systematisk etter planen for å sikre et best mulig skolemiljø. Uønsket adferd i skolen er ikke akseptert. Man har utviklet og iverksatt gode rutiner, slik at all uønsket atferd skal håndteres på best mulig måte for de det gjelder. Ungdomsskolen og Risør barneskole har etter tilsyn fra fylkesmannen justert, oppdatert og godkjent rutiner for 9a - elevenes skolemiljø, våren 2011.

12 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 12 På denne bakgrunn vil alle skolene fortsette det systematiske arbeidet med å beholde og videreutvikle resultatene fra Elevundersøkelsen. Fokusområde: Mobbing og sosial trivsel. Status 2011 Mål 2012 Mål 2015 Barneskolene: Skolene ligger bedre an enn landet når det gjelder mobbing. Sosial trivsel er på landsgjennomsnittet og bedre enn fylket. Barneskolene: Ligge på nivå med landsgjennomsnittet. 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Barneskolene: Ligge minst 0,1 poeng over landsgjennomsnittet. Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. LP Modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) LP modellen er under implementering og skal utvikles videre i barneskolene i 2014 og våren LP er en strategi for å arbeide med skoleutvikling og læringsmiljø. Klasseledelse er en del av modellen. Lærerne samarbeider i lærergrupper etter spesielle prinsipp. Alle lærerne ved skolen deltar. Modellen omfatter: analyse og refleksjon i et systemperspektiv tiltaksutvikling evaluering Hensikten er å skape læringsmiljø som gir gode betingelser for sosial og skolefaglig læring for alle elever. Universitetet i Stavanger er ansvarlig for implementering i Norge. PP-tjenesten er en viktig aktør i implementeringen. Høgskolen i Hedmark ved Thomas Nordahl evaluerer arbeidet i skolene. Modellen har vært utprøvd gjennom et forskningsbasert utviklingsprosjekt. Kvalitetssystemet Qm+ brukes. Det arbeides med implementering i alle barneskolene, arbeidet forsetter i I dette ligger også arbeidet med ros analyser og utvikling av rutiner og prosedyrer.

13 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 13 Registrerte avvik i Qm+ i perioden Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall Tjenestekvalitet* Skolemelding** *Avvik på tjenestekvalitet for skolene skal være i forhold til elever. To av disse avvikene er registrert feil og hører til HMS. **Gjelder Skoleutvikling og skolemiljø/adferd eller Elev/elevkonflikt og samarbeid med andre

14 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 14 7) Organisasjonsutvikling: barneskolenes utviklingsarbeid Det henvises til Tilstandsrapport for 2012 og skolens dag i mars KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på Kompetanseheving av egne ansatte vil være første prioritet. Det vurderes kontinuerlig om det er behov for å rekruttere eksternt med henblikk på tilføring av ny kompetanse ved avgang, endrete forhold eller annet. Gruppe Kompetanseutvikling Kostnad* Avgang Rekruttering Skoleledere Rektorskole Kompetanse for kvalitet ,- 0 0 Pedagogisk personell Kompetanse for kvalitet LP samlinger , ,- 1 0 Fagarbeidere Spesialisering ,- 0 0 Assistenter Utdanning til fagarbeidere ,- 0 0 Kommentar. Kostnadene er gitt som et overslag Rekruttering Det er nedgang i søkermassen for faste stillinger. Det også vanskelig å få kvalifiserte vikarer. Videreutdanning Videre- og etterutdanning følger de satsingsområdene som staten gir støtte til, og det behovet skolene får ved avgang. Fagområder vil i hovedsak være spesialpedagogikk og musikk. Forslag til Tiltak: Kompetanseutviklingstiltak for lærere og pedagoger Gjøre arbeidsplassene på skolene attraktive heve læreres status Spennende fagmiljøer på skolene og i enheten

15 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune PPT deltar fast i LP-prosjektet (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) og veileder på alle barneskolene i Risør kommune Eksternt med andre kommuner eller nettverk Ingen eksterne nettverk. 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Medarbeiderundersøkelse 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent skole, barnetrinn: 60 (67 av 112 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i skole, barnetrinn: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 Kilde: Bedrekommune.no * 108 kommuner er med i snittet for Norge Medarbeiderundersøkelse 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent skole, barnetrinn: 84 (109 av 129 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i skole, barnetrinn: 4,6 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt Enhetsleders kommentar Tilfredsstillende resultater Tiltak som følge av siste undersøkelse Resultater ble brukt i medarbeidersamtaler. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg.

16 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 16 Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Kvalitetssystemet Qm+ brukes. Det arbeides med implementering i alle barneskolene, arbeidet forsetter i I dette ligger også arbeidet med ros-analyser og utvikling av rutiner og prosedyrer. Registrerte avvik i Qm Type avvik Lukkede avvik Avviste avvik Totalt antall HMS Skademelding ansatt Observasjonskort eiendom

17 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 17 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ansvar Ansvarsnavn Budsjett 2014 Regnskap des-13 I overforbruket på 6,5 mill. ligger tjenester fra HAB: 0,35 mill. SFO pris er justert til Tvedestrands nivå, basert på stabilt antall barn. Enheten har redusert bemanning med virkning fra og vil ytterligere gjøre nødvendig nedbemanning fra All nedbemanning er også et resultat av færre elever og færre klasser ved Risør barneskole. Fra høsten 2012 til 2014 er det en reduksjon på 4 klasser. Ved Søndeled skole er det stor økning i elevtallet i en fireårs periode, som krever øket antall pedagoger. Elevtallet på Hope er stabilt. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole pr. elev Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap Barnehage & Barneskole - Risør Barnehage & Barneskole - Hope oppvekst Barnehage & barneskole - Søndeled Sum barneskoler/sfo Risør Krager ø Tvedestrand Aust- Agder KG 11 Landet u/oslo Økning 4,6 % 7,4 % 9,1 % 5,5 % 6,3 % 5,4 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Kilde: KOSTRA Driftsutgifter til undervisningsmateriell pr elev Kilde: KOSTRA Risør Krager ø Tvedestrand Aust- Agder KG 11 Landet u/oslo Kommentar: Risør kommune ligger høyt i forbruk per grunnskoleelev. Enheten vil i 2014 gå inn i bakgrunnen for ulikheten med sammenlignbare kommuner.

18 Virksomhetsplan - Barneskolene 2014 side 18 9) Samlet vurdering av barneskolenes fremtidige utfordringer Det er et synkende antall elever i grunnskolen. Overføringer i rammen blir av denne grunn redusert. Å drifte skoler budsjettmessig etter kalenderåret er en utfordring. Skolene registrerer økning i antall barn med sammensatte hjelpebehov. Utfordringen er adferd, språk, psykososiale vansker, empati og samspillsvansker. Hovedutfordringen er å holde fokus på faglig kvalitet. Å ivareta de barna som trenger ekstra tilpasset opplæring, både de svakeste og de sterkeste. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og elevenes prestasjoner. Derfor er det en fremtidig utfordring å holde resultatet på nasjonale prøver over landsgjennomsnittet. Dette sett i sammenheng med utdanningsnivået i Risør kommune. Dersom skolene får for mange prosjekter og kompetanseutviklingsprogrammer kan det være en utfordring å gå fra prosjektfase og over i ordinær drift. Skolene må være konsistente i sine satsinger og holde fokus når beslutninger er fattet. Tid til evalueringer må prioriteres. Det er ikke avsatt midler til kulturskoletimen i SFO.