Årsplan Barn og unge. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Transkript

1 Årsplan 2017 Barn og unge Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i Årsplanen viser hvilke resultater som det arbeides for å oppnå og hvordan enheten skal få til ønskede resultater.

2 Om enheten: Enheten Barn og Unge består av ulike tjenester: Helsestasjon- og skolehelsetjeneste (også jordmortjeneste), psykolog, helsetjeneste i asylmottak, SLT koordinator, frisklivssentralen (også folkehelsekoordinator) samt frivilligsentralen. Samtlige tjenestene har felles overordnede mål : Helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid til målgruppen gjennom å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Satsningsområder for 2017 Tidlig hjemmebesøk i tråd med retningslinjer Samhandling mellom ulike tjenester og nivåer, særlig ift BTI (bedre tverrfaglig innsats). Tidlig intervensjon og videreføring av psykososialtarbeid. Endringsfokusert veiledning innenfor levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, alkohol og røykeslutt. Implementering av frisklivssentralen knyttet til frivilligsentralen. Lyngdal kommune har en helsestasjon som leverer tjenesten til samtlige brukere. Beliggenhet er sentralt med plassering på rådhuset 3 etasje, tilbakemelding fra gjennomførte brukerundersøkelser er at det er høyt grad av tilfredshet med lokalene og tilgjengelighet. Kommunepsykolog: Tjenesten ble opprettet april 2015, fokus er tidlig innsats og forebygging. I tillegg tilbys det veiledning til de ansatte i psykisk helse og evt andre samarbeidspartner. I 2017 skal det psykososialearbeide styrkes ved et samarbeid med psykologen og en helsesøster slik at det kan tilbys tett oppfølging/ veiledning, også i hjemmet ved behov. Helsetjeneste i asylmottak: Det er fortsatt 2 mottakk for Enslige Mindreårige samt et ordinært mottak. Alle beboerne fra mottakene får tilbud om kartleggingssamtale med tolk. Målet er å avvdekke evt helsebehov tidligst mulig. Barn i mottak blir kalt inn til kontroller på helsestasjonen, og følger det vanlige helsestasjonsprogrammet som består av konsultasjoner hos helsesøster, lege og vaksinasjoner. Helsetjeneste i asylmottak samarbeider også med voksenopplæring der helsesøster er tilgjengelig 2 timer i uken. Vi prøver i den grad det er mulig å følge opp beboerne gjennom samtaler, legetimer og henvisning til andre instanser. SLT Koordinator koordinerer SLT modellen i kommunen, som arbeider for og Samordne Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Modellen er et målrettet sekundærforebyggende tiltak. Denne samordningsmodellen knytter det lokale politiet tett sammen med de kommunale enhetene, og sikrer klare og tydelige linjer mellom fagpersonene som arbeider med forebygging ute blant innbyggerne og den øverste kommuneledelsen. Et konkret tiltak som er organisert gjennom SLT er kjernegrupper. Tiltaket er etablert både på ungdoms- og videregående skole. For mer informasjon om SLT Jordmortjeneste er et tilbud til alle gravide. Nasjonale retningslinjer anbefaler 9 undersøkelser i løpet

3 av et svangerskap på 40 uker. Det er jordmor som foretar første hjemmebesøk etter fødsel, innen 4 dager etter hjemkomst. I tillegg tilbys det barseltreff til familier med barn 6-8 uker alder. Helsestasjonen er sentral i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant gravide, barn og ungdom 0-20 år og deres foresatte. Veileder for tjenesten gir føringer for helsestasjonsprogram som tilbys barn 0-5 år. Standard programmet inneholder 14 konsultasjoner som omfatter hjemmebesøk, foreldreveiledning, helseopplysning, helseundersøkelser og barnevaksinasjonsprogrammet. Ca 20 % av befolkningen trenger en ekstra innsats fra helsestasjon og andre tjenester. Behovene for ekstra innsats er oftest begrunnet i forhold ved barnet og/eller forhold ved samspill, familie og omsorg. Et utvidet tilbud ved behov i form av flere konsultasjoner og hjemmebesøk utover det som er standardprogram. Behovet kan være somatiske eller psykososialt eller etter ønske fra brukerne. Individuell plan (IP). Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Per i dag er det ca 10 barn som helsestasjonen dvs helsesøster har et koordineringsansvar for og som har fått innvilget IP. Det er tjenestekontoret som behandler søknad om en individuell plan. Kommunen bruker ACOS IP, en web basert verktøy for individuelle planer Fysioterapeut: har en 20% stilling på helsestasjon. Det tilbys vurdering av fysioterapeuten i tilfeller der det er tvil om adekvat motorisk utvikling. Dette er et lavterskeltilbud, på bakgrunn av faglig eller foreldres bekymring (ikke diagnose) vurderer å ha behov. Vaksinering av utenlandsreisende. Personer som skal reise til utenlands bør vurdere vaksine i god tid før avreise. Helsestasjonen gir tilbud til alle som trenger rådgivning og vaksine før utenlandsreiser. Samhandling med andre tjenester I følge forskriften skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen Helsestasjonen har inngått samarbeidsavtale med tannhelsetjeneste, ABUP, og det er inngått delavtale mellom kommunen og helseforetak vedrørende samarbeid om forebygging. Det er ellers etablert samarbeidsforum med kommunens PPT, psykisk helse, barnehagene barnevern og skolene. PPT er samlokalisert ved helsestasjon og barnevern (interkommunalt) disponerer kontor også ved helsestasjon. Dette gjør at terskelen er lav til å oppsøke et godt samarbeid. BTI (bedre tverrfaglig innsats) er en satsningsområde for Målet er at BTI modellen skal innføres fra høsten, noe som skal sikre et godt samarbeid på tvers av tjenestene. Det finnes kun et legekontor i kommunen. Samtlige fastleger har sin arbeidsplass her. Helsestasjonslege samt skolelege er alltid en av disse legene. Det er et tett samarbeid mellom legekontor og helsestasjonen, på grunn av dette anses det som unødvendig å inngå en formell skriftlig avtale, noe som er anbefallt. Skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten har som oppgave å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos alle skolebarn. Tilbudet består av: Helseundersøkelse og rådgivning Forebyggende psykososial arbeid Opplysningsvirksomhet og veiledning Oppsøkende virksomhet Samarbeid med skolen om elevenes arbeids- og læringsmiljø Habilitering og individuelle plan Veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon.

4 Rådgivning til skolens personale vedrørende hygieniske forhold samt tilrettelegging for integrering av funksjonshemmede barn. Bistand med undervisning i samarbeid med skolen. Det anses å ha god helsesøsterdekning på samtlige skoler. Lyngdal Frivilligsentral er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Aktivitetene utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen og er et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Noen aktuelle aktiviteter er koordinering Lyttevenner, Åpen gymsal for barn 0-4 år, Innebandy for menn og turgruppe i integreringsøyemed, kafe 2 dager i uka med månedlig tema kafé i samarbeid med kreftforeningen, norsk i praksis, praktisk hjelp og følge mm. Arrangementer som: Julaften, Aktivitetsmesse, Dyrskue, TV-aksjonen, Hummerfestival, Maifest. Frivilligsentralen bidrar også til utvikling av prosjekter slik som «Hverdagshjelpen» rettet mot omsorgsboliger og «Ringevenn». Frisklivsentralen I dag er det folkehelsekoordinator som er ansvarlig for utvikling av tilbudet. Det er holdt flere kurs rettet mot ulike brukergrupper f.eks dibetiker, KOLS, foreldre med overvektigebarn. Fokus er livsstilsendring. Folkehelsearbeid Folkehelseloven legger til rette for politisk forankring av folkehelsearbeidet, og for en langsiktig og systematisk innsats. Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeid og iverksette nødvendige tiltak. Folkehelseinstituttet utgir årlig en folkehelseprofil for den enkelte kommune. Folkehelseprofilen for Lyngdal 2016 viser at kommunen har mange sammenfallende levekårsutfordringer som resten av Listerregionen. Folkehelsearbeidet er nå forankret i kommuneplan, samfunnsdel. Kommunen er pålagt å utarbeide en oversikt over befolkningens helsetilstand og å identifisere de ulikepåvirknings- faktorer. Det er folkehelsekoordinator som har ansvar for å ivareta dette arbeidet. Fakta om enheten Antall årsverk 12,2 14,1 12,9 Antall lærlinger Budsjettramme i mill. kr (netto) 24,1 28,5 29,4

5 Økonomi Enheten kan vise til god budsjettdisiplin. Det vil alltid være utfordringer ift barneverntjenesten da utgiftene er uforutsigbare. Det er innført gode rapporteringsrutiner mellom leder for barneverntjenesten og enhetsleder. Ved tidlig varsling av forventet merutgifter, kan håndtering planlegges. Psykologen er påbegynt spesialisering, forventet avsluttet Utgiftene for gjennomføring forventes dekket av tilskuddsmidler fra helsedirektoratet / fylkesmannen. Budsjettkontroll Budsjettavvik - 0,0% Tett kontakt med barnevern Budsjettavvik Årsprognose -6.2% 0,0% søknad om tilskuddsmidler for psykolog i kommunen Tjenestekvalitet Helsestasjonen Andel foreldre som har mottatt hjemmebesøk innen 4 97 % 93 % dager etter hjemkomst Tett kontakt mellom fødende og jordmor.

6 Andel barn som har fått MMR vaksine innen 2 års alder 95 % 95 % God informasjon til foreldre Andel barn som har gjennomført 4 års kontroll 95 % 93 % Innkalling til 4 års ktrl Brukerundersøkelse ved 1-årskontroll Alt i alt, hvor fornøyd er du med helsestasjonens - 85 % tilbud. (Andel svært fornøyd) Oppfordring av foreldre til utfylling av svarskjemaet. Skolehelsetjeneste Andel elever i 3.klasse som har gjennomført % kartlegging høyde og vekt Veiing og måling elever i 3 klasse Andel elever i 8.klasse som har gjennomført % kartlegging høyde og vekt veiing og måling elever 8kl Andel elever 5.klasse som har gjennomført %

7 kartleggingssamtaler med helsesøster Godt samarbeid med skolen Andel barn som har gjennomført 98 % 97 % skolestartundersøkelse Ajourføring av klasseliste Friskliv Andel elever i 3. klasse med avvik i vektutviklingen - 15 % oppfølging av 3 kl m/avvik vekt Andel elever i 8. klasse med avvik i vektutviklingen - 15 % Oppfølging av frisklivsentralen Medarbeidere