Den gode skolehelsetjenesten Helse Prosjekt finansiert av Folkehelseprogrammet i Telemark

Transkript

1 Brukermanual: Skolehelsetjenesten i videregående skole Skjema 1 1. Helseundersøkelse, med henvisning og oppfølging ved behov Program for helseundersøkelse trinn vgs Antall elever x konsultasjonstid Hjemmel i forskrift 2-2 og 2-3, strekpunkt 1. Somatisk helseundersøkelse/screening. Se side 25 og 26 i veileder for ytterligere beskrivelse. Målrettet helseundersøkelse av enkelte elever på bakgrunn av meldte/observerte behov. Kartlegging av helse egenmelding 30 min pr elev(helsedirektoratets oppgaveberegning) Samlet konsultasjonstid er beregnet til 45 min for helsesøster. Individuell veiledning basert på behov og observasjon. Individuell veiledning basert på behov og observasjon trinn vgs Utføres i den faste trefftiden trinn vgs Individuell veiledning basert på behov og observasjon. Ikke møtt 1 t x 7-10 % av antall innkalt til undersøkelse Ca 7-10 % møter ikke til oppsatte konsultasjoner, eller gir så sent beskjed slik at ingen andre kan nyttiggjøre seg timen. (erfaringsbaserte tall) 2.0 Oppfølging/henvisning ved behov Målrettet helseundersøkelse på 40 % av elevene på alle trinn. (Helsedirektoratets oppgaveberegning). Grad av oppfølging/henvisning vil variere. Alt fra ukentlig oppfølging, til en ekstra konsultasjon. Ved å beregne 1 time til oppfølging pr ungdom, vil noen ha behov for mer tid og flere kontakter mens andre er inne til en engangs oppfølging med varighet 20 minutter. Viktig å avklare skolehelsetjenestens rolle- og oppfølgingsansvar ift: - Høyde/vekt(Jf IS-1736) og overvekt(jf IS-1734) - Syn/hørsel(Jf IS-1235) - Annen somatisk oppfølging? Henvises fastlege? - Astma/allergi - Psykososiale problemer - Bekymring knyttet til ungdommens psykisk helse - Psykisk sykdom og/eller rus hos 40 % av summen av antall ungdom fra pkt 1.1 til 1.3 x 1 time. Skolehelsetjenesten må ha kapasitet til å følge opp det som avdekkes på den faste helseundersøkelsene. Ressurser til dette er beregnet ut fra et gjennomsnitt der 40 % av elevene har behov for oppfølging. (40 % av summen av alle elever på 1 vgs.) Hvilke metoder som benyttes ved oppfølging vil variere, men det er viktig å ta i bruk metoder og verktøy som har dokumentert effekt i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet(jf Forebyggende innsatser og skole, fra hdir og udir). - Helseundersøkelse - Konsultasjoner, det anbefales at skolehelsetjenesten tar initiativ til ulike type gruppesamtaler. - Individuell konsultasjoner bør tilbys ungdom/familier med spesielle behov. - Individuelle samtaler for elever med behov for tettere oppfølging - Gruppekonsultasjoner, med vekt på helseopplysning, råd og veiledning 1

2 foresatte eller eleven - Bekymring for omsorgssvikt - Mistanke om vold, seksuelle overgrep. Atferdsproblemer - Ungdom med behov for sammensatte tjenester. Ungdom med diagnose. - Skolevegring - Skolefravær Henvisning/henvendelse: Til fastlege, melding barnevernet, øyelege, 2. linjetjenesten, konsultasjonsteam etc - Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov - Temagrupper - Helseopplysning og informasjon - Rådgivning og veiledning, også via telefon - Tverrfaglig samarbeid: samarbeid med andre instanser som også har et oppfølgingsansvar(skole, PPT, barnevern, NAV, 2. linjetjen., etc) Deltakelse i samarbeidsmøter/ansvarsgruppemøter - Ungdommen tilbys deltakelse i ulike gruppetilbud(se skjema 2 pkt 2.4) - Foresatte(?) tilbys deltakelse i ulike gruppetilbud(se skjema 2 pkt 2.5) Ressurs: 1 t pr henvisning. Her vil også ressursbruk variere mye, fra en enkelt henvisning til vurdering hos øyelege/fastlege til en omfattende melding til barnevernstjenesten/vedlegg til BUP henvisning. Uttalelse/rapport fra skolehelsetjenesten ifm henvisning til 2. linjetjenesten. Bruk erfaringstall for å finne ute et gjennomsnittlig antall henvisninger pr år. Hvor langt går skolehelsetjenestens oppfølgingsansvar, ift psykisk og fysisk helse? Skjema 2 2. Forebyggende psykososialt arbeid Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 2. Skolehelsetjenesten må også ha kapasitet til å følge opp elever/familier som fanges opp utenom de faste helseundersøkelsene. Forskning viser bla at ca % av elevene sliter med psykososiale vansker. 2.1 Nettbasert informasjon om skolehelsetjenesten Link fra skolens hjemmeside til skolehelsetjenesten. Andre aktuelle linker, eks fhi, Klara Klok, ung.no. Informasjon og bruk av fronter. 2.2 Brosjyre om skolehelsetjenestens tilbud i videregående skole Brosjyren kan sendes ut til alle elever på 1. trinn vgs, sammen med kartleggingsskjema før skolestart eller deles ut på foreldremøte. Det bør utarbeides standard oppsett for en slik brosjyre. 2.3 Info i alle klassene hver høst. Antall klasser X estimert tid Informasjon om skolehelsetjenestens tilbud og presentasjon av tilhørende personell er en viktig forutsetning for at elever skal ta kontakt. og derfor viktig forebyggende psykososialt arbeid. 2.4 Gruppetilbud for elever Tenk tverrfaglig! Det er her i utgangspunktet snakk om sekundærforebyggende tiltak, tilbud på nivå 2 i forebyggingstrekanten. Å regne ut ressursbruk til tiltak er vanskelig. Etter kartlegging av tiltak ute i kommunene, vil vi kunne antyde noe. Ressurs: 2t pr klasse på 1. trinn vgs. Tjenesten skal ha fokus på sårbare grupper, og må ta i bruk forskningsbaserte metoder. Oppfølging i form av ulike gruppetilbud anbefales, eks: - Ta initiativ til ulike gruppesamlinger. Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov, eks ungdom med etnisk minoritetsbakgrunn. Fokus på etniske minoritetsgrupper, viktige utfordringer vil her være: Forebygging av kvinnelig omskjæring og forebygging av tvangsekteskap. Mestring og selvfølelse, kosthold og fysisk aktivitet. - Slike grupper kan med fordels organiseres kommunalt/interkommunalt, dvs uavhengig av skole. 2.5 Tilbud om gruppevirksomhet for Se pkt Ta initiativ til ulike gruppesamlinger. Samtalegrupper på grunnlag av spesielle behov, eks 2

3 foresatte foreldre til tenåringer og foreldre med innvandrerbakgrunn. Tenk tverrfaglig! - Slike grupper kan med fordels organiseres kommunalt/ interkommunalt, dvs uavhengig av skole. - Det er her i utgangspunktet snakk om sekundærforebyggende tiltak, tilbud på nivå 2 i forebyggingstrekanten. 2.6 Tilgjengelig tjeneste Antall uker x - Fast trefftid/tilstedeværelse for elever på vgs er et viktig tiltak. Denne tiden skal ikke være Fast trefftid estimert tid bundet til andre faste oppgaver, men være en fast tid hver uke der eleven bare kan droppe Tilstedeværelse på skolen innom. Tid til fast tilstedeværelse vil avhenge noe av elevmassen(100 vs 500). - Tilstedeværelse på skolen: Det er viktig at ikke all tid er bundet opp(fast trefftid, undervisning etc), men at man har tid til tilstedeværelse for uforutsette henvendelser. Være i gangene, være synlig i miljøet, runde på verkstedet for gutta. - vil avhenge av antall elever og summen av ressursbruk på skjema 1 og Oppfølging av enkeltelever, se pkt 2.0 på skjema 1-1 og pkt 2.4 og 2.5 her. Viktig å kvantifisere hva oppfølgingen handler om, hvor langt går skolehelsetjenestens oppfølgingsansvar? Dette vil variere ut fra tilgjengelige ressurser, men vi bør enes om en nedre grense. Forslag om å utarbeide en oversikt, en slags behandlingslinje/tiltakskjede. Bruk Nasjonale faglige retningslinjer, eks overvekt. 2.8 Samarbeidsmøter Koordinering av tjenestetilbud for elever uten IP/ansvarsgruppe. Innkalling/referat fra møter. 2.9 Annet oppfølgingsarbeid Epikriser/annen korrespondanse føres inn i journal og arkiveres i elevens helsekort. Utskrift av journal/vaksinasjonskort på forespørsel Henvisning/henvendelse: Til fastlege, melding barnevernet, øyelege, 2. linjetjenesten, konsultasjonsteam etc Ressurs: 1 t pr henvisning. Her vil også ressursbruk variere mye, fra en enkelt henvisning til vurdering hos øyelege/fastlege til en omfattende melding til barnevernstjenesten/vedlegg til BUP henvisning. Uttalelse/rapport fra skolehelsetjenesten ifm henvisning til 2. linjetjenesten. Bruk erfaringstall for å finne ute et gjennomsnittlig antall henvisninger pr år. Utarbeiding av barnevernuttalelse på forespørsel: Her bør vi også benytte erfaringstall, et gjennomsnitt av uttalelser de siste 5 årene. Dette er ofte tidkrevende arbeid. til tiltak ført på dette skjemaet(skjema 2), må sees i sammenheng med ressursbruk ført på skjema 1under pkt 2(oppfølging/henvisning ved behov). ved oppfølging/henvisning ført på skjema 1, gjelder i etterkant av de faste helseundersøkelsene. ved oppfølging/henvisning ført på skjema 2, gjelder individuell oppfølging etter behov på alle klassetrinn(dvs elever som fanges opp på annen måte, ved at de selv tar kontakt/foreldre/skole/andre samarbeidspartnere). Tilgjengelig tjeneste: Helsedirektoratet har anslått at 60 % av elevene i videregående skole oppsøker tjenesten(helsesøster) uten avtale, 2t oppfølging(inkluderer nye elever). 50 % av elevene trenger lege, 0,5t oppfølging. 3

4 Skjema 3 3. Opplysningsvirksomhet og veiledning individuelt og i grupper 3.1 Opplysnings-, veilednings- og rådgivningsvirksomhet til elever og foresatte Dette må være tilrettelagt for mennesker med syns -, hørsels-, forståelses- og leseproblemer. 3.2 Opplysningsvirksomhet til skolens personell(personalmøter/teammøter) Ført under pkt 1 og 2 3t x 2g/år Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 3. Omfatter ulike tema(jf side i veileder)det er mange tema som tas oppi individuelt og i gruppe. Det utgis nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rapporter som gir faglig grunnlag for opplysningsvirksomheten. Tjenesten er avhengig å kvalitetssikre dette, ved å utarbeide rutiner for når de ulike temaene tas opp(det er mange tema som forventes berørt i løpet av konsultasjonen) Skolehelsetjenesten bør ha kapasitet til å kunne tilby skolens personell helseopplysning på forespørsel. Erfaringsvis ønsker ofte skolens personell bistand ift tema som omhandler smittevern, ernæring/kosthold/fysisk aktivitet, rusmidler, tvangsekteskap/kvinnelig omskjæring. Den individuelle veiledningen foregår når eleven/foreldrene selv oppsøker skolehelsetjenesten, og når de innkalles etter fastlagt program Dette vil bli dokumentert i elevens journal. Skjema 4 4. Hjemmebesøk 4.1 Hjemmebesøk og oppsøkende virksomhet 2t x 5 % av målgruppen Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 4. Hjemmebesøk/oppsøkende virksomhet til ungdom(s 38 i veileder) Prosjektet har lagt til grunn at 5 % av elevene vil ha behov for hjemmebesøk. Erfaringsvis benyttes dette der ungdom ikke møter på skolen(høyt skolefravær, skolevegring, ulike typer angst tilstander) Besøk til ungdom på deres arenaer, for eksempel ungdomsklubb vurderes også som et hensiktsmessig tiltak i regi av skolehelsetjenesten Dette er et tiltak som med fordel kan fordeles på de ulike personellgruppene: Helsesøster, lege og fysioterapeut. Det anbefales å være to på hjemmebesøk. Skjema 5 5. Samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø for elever 5.1 Psykisk helse i skolen 1. trinn vgs vil avhenge av type program. Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 5. Skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om gjennomføring av undervisningsprogrammene i videregående skole, foreksempel VIP, STEP/Drømmeskolen og Venn 1. Det er viktig å avklare hvor mye ressurser skolehelsetjenesten skal benytte inn mot disse 4

5 5.2 Tobakksforebygging vil avhenge av grad av involvering 5.3 Helsefremmende skole, markering av merkedager Aktivitetsdag 10. mai Verdens røykfrie dag 31. mai Verdensdagen for psyk helse 10. okt. Verdens håndvaske dag 15. oktober 5.4 Forebygging mot mobbing Ressurs? skoleprogrammene. Helsedirektoratets oppgaveberegning har estimert ressursbruk til 3 timer pr klasse. Dette er å regne som et primærforebyggende tiltak, tilbudet gis til alle. Skolehelsetjenestens deltakelse i det tobakks- og snus forebyggende arbeid må prioriteres. Skolehelsetjenesten bør initiere og delta på denne form for befolkningsrettet arbeid. Tilrettelagte skolefasiliteter for fysisk aktivitet? Kantine, pådriver til sunne matvalg! Se rapporten Forebyggende innsatser i skolen, for beskrivelse av programmer med dokumentert effekt Skolehelsetjenesten må samarbeide med skolen om mobbeprogram som for eksempel Zero/Olweus. Manifest mot mobbing Deltakelse i skolemiljøutvalg 2t pr gang Skolehelsetjenesten bør være representert i skolens skolemiljøutvalg. Møtehyppighet ca 4g/år. Se brosjyren fra Udir Elevene sitt skolemiljø, kapittel 9a i opplæringsloven. 5.6 Tverrfaglig møte på skolen 2,5 t x 10 mnd Den enkelte skole har fast tverrfaglig møte 1g/mnd. Skolen, skolehelsetjenesten, PPT og barnevern deltar. Fora tar for seg system og individsaker(med samtykke eller med foresatte tilstede). Dette er kontaktpunktet mellom de ulike instansene. Jf veileder 3-98 Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, 12 Psykososiale forhold) Psykisk helse i skolen og andre skoleprogram: Grad av involvering fra skolehelsetjenesten bør drøftes, før vi kan regne ut ressursbruk. Skjema 6 6. Bistand og undervisning i gruppe/klasse/foreldremøter i den utstrekning skolen ønsker det 6.1 Tilbud i henhold til sht program: 1. trinn vgs 2. trinn vgs 3. trinn 6.2 Bistand og undervisning på forespørsel fra skolen, eks: 6.3 Foreldremøte på utvalgte trinn 1. trinn vgs Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 6. Antall trinn/ grupper X estimert tid 3 t pr trinn Tema: Se veileder, side 57.? Forslag vgs? 2t pr trinn Se for øvrig rapporten Forebyggende innsatser i skolen over program med dokumentert effekt 5

6 Skjema 7 7. Samarbeid om habilitering av barn og ungdom med spesielle behov, herunder kronisk syke og funksjonshemmede 7.1 Koordinatorfunksjon Antall ungdom X 50t/år Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 7. en her kan deles opp på en annen måte. Koordinator funksjonen her rommer alt av tid og alle tiltak som er rettet mot den enkelte elev. Koordinering, telefoner, møter, tid til å utarbeide IP med mer. Helsedirektoratet har normert oppstart til 40 timer og vedlikehold av plan til 20 timer pr år. Skjema 8 (8)Informasjon om og tilbud om Hjemmel i forskrift 2-3, strekpunkt 8 og 2-2 og 3-1. Smittevernloven(smvl) 3-8 første ledd Barnevaksinasjonsprogrammet 8.1 Oppvaksinering flyktninger/andre Etter vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet, evt HPV. 8.2 Tilbud om hepatitt B-vaksine Vaksinen bør tilbys ungdom som har foreldre med utenlandsk bakgrunn og som kommer fra land utenfor lavendemisk område, vaksinen er ikke omfattet av Barnevaksinasjonsprogrammet. Meldeplikt til SYSVAK 3-3 Skjema 9 (9)Oversikt over helsetilstand Hjemmel i forskrift Innhente statistikk Oversikt over målgruppens helsetilstand kan skaffes gjennom tilgjengelig statistikk. Hva slags statistikk blir benyttes av skolehelsetjenesten i vgs? Kommunehelseprofil rettet mot ungdomsgruppen? 9.2 Bruk av oppfølgingsgrupper som kriteriesystem 9.3 Epikriser, mangelfullt? Se Veileder IS-2700 Veiledning i journalføring(dokumentasjon) i helsestasjons- og skolehelsetjenesten side 29 så finner du utfyllende beskrivelser av oppfølgingsgrupper. 6

7 Skjema 10(lite aktuell for elever i videregående skole) Håndtering av legemidler i skole og fritidsordning Utarbeide rutiner på systemnivå Implementering av gjeldende rutine Opplæring av det personell som skal bistå ungdommen med medisinering Hjemmel i forskrift 2-4 Skolehelsetjenesten skal bidra til å utarbeide rutiner og etablere ordninger for forsvarlig oppbevaring, administrering og utdeling av legemidler skoler. Gjelder dette for vgs? Informasjon til ledelse, pedagogisk personell, foreldre, behandler(fastlege/2. linjetjenesten) En forsvarlig legemiddelhåndtering forutsetter at aktuelt personell får nødvendig opplæring i hvordan legemidlene skal håndteres i det konkrete tilfelle. Skjema 11 Smittevern Miljørettet helsevern 11.1 Skolehelsetjenesten sitt ansvar etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Smitteinformasjon: Utarbeidelse av diverse informasjonsmateriell Veileder Formålet til denne forskriften er å bidra til at miljøet i bla skolen fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygge sykdom og skade. Formålet i egen forskrift er gjennom skolehelsetjenesten å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold, forebygge sykdommer og skade. Kapittel 9a i opplæringsloven slår fast at alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Disse kravene utfyller hverandre og bør derfor vurderes i sammenheng. Mange kommuner har delegert ansvaret for oppfølging av forskrift om miljørettet helsevern til egne avdelinger, hvordan er samarbeidet og ansvarsfordelingen mellom skolehelsetjenesten og en eventuell miljørettet helsevern avdeling? Skjema 12 Tverrfaglig samarbeid Hjemmel i forskrift Tverrfaglig møte på skolen Se skjema Kommunale samordningsmodeller 12.3 Samarbeidsavaler og rutiner Skal ha rutiner for samarbeid med.. Se side i veileder for tjenesten. 7

8 Skjema 13 Kvalitetssikring, organisasjons- og fagutvikling Hjemmel i forskrift Samarbeidstid Skolehelseteam Felles teammøter 14.4 Egentid 14.5 HMS Personalmøter Trivselstiltak Skjema 14 Brukermedvirkning Brukerundersøkelser Samarbeid elevråd Skolemiljøutvalg - SU Deltakelse på personal-/ledermøter Brukerorganisasjoner Skjema 15 Plan og rapportering 15.1 Planarbeid 15.2 Årsrapport 15.3 Avvikshåndtering Hjemmel i forskrift Hjemmel i forskrift 8