Årsplan Barn og unge. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Transkript

1 Årsplan 2016 Barn og unge Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i Årsplanen viser hvilke resultater som det arbeides for å oppnå og hvordan enheten skal få til ønskede resultater.

2 Om enheten: Helsestasjons-og skolehelsetjenesten (herunder jordmortjeneste), kommunepsykolog, flyktningehelsetjeneste samt SLT koordinator og frivilligsentralen er organisert i enhet for Barn og unge. Ledende helsesøster er enhetsleder og ansvarlig for samtlige tjenester. Mål for tjenesten Helhetlig forebyggende og helsefremmende arbeid til målgruppen gjennom å Fremme psykisk og fysisk helse Fremme gode sosiale og miljømessige forhold Forebygge sykdom og skade Skolehelsetjenesten i grunn-og videregående skole skal være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud til barn og unge. Det skal være regelmessige kontortid på skolene for å legge til rette for godt samarbeid med skolene. Satsningsområder Samhandling mellom ulike tjenester og nivåer Tidlig hjemmebesøk i tråd med retningslinjene Tidlig intervensjon av arbeidet innen psykisk helse og rus. Endringsfokusert veiledning innenfor levevaner som kosthold, fysisk aktivitet, alkohol og røykeslutt. Ivareta helseundersøkelser og oppfølging for flyktninger, innvandrere og familiegjenforente. Implementering av frisklivssentralen knyttet til frivilligsentralen, Lyngdal kommune har en helsestasjon som leverer tjenesten til samtlige brukere. Beliggenhet er sentralt med plassering på rådhuset 3 etasje, tilbakemelding fra gjennomførte brukerundersøkelser er at det er høyt grad av tilfredshet med lokalene og tilgjengelighet. Kommunepsykolog: Tjenesten ble opprettet april 2015, sterkt subsidiert av statlige midler. Fokus er tidlig innsats og forebygging. I tillegg tilbys det veiledning til de ansatte i psykisk helse. Flyktningehelsetjenesten I Lyngdal har vi to asylmottak, et ordinært mottak (pt ca 250 plasser) og et for enslige mindreårige asylsøkere. Antall beboere ved EM har økt fra ca 25 til 60 plasser. Som følge av dette blir stillingsbrøken økt fra 100% til 140% dette år. Økning av antall beboere fører til større arbeidsmengde, både i form av logistikk og oppfølging av disse ungdommene. Vi har opprettet et ukentlig drop-in tilbud på EM- mottaket i tillegg til eksisterende drop-in tilbud på ordinært mottak. Dette er ment som et lavterskeltilbud der beboerne kan få hjelp og veiledning på ulike områder. Mange av samtalene foregår ved hjelp av telefontolk. Vi har gått til innkjøp av en konferansetelefon for å bedre kvaliteten på lyden ved tolking. Denne konferansetelefonen gjør kommunikasjonen mellom oss og brukerne bedre, og den er særlig nyttig i samarbeidsmøter der flere instanser er til stede. det er planlagt nytt EM mottak for enslige mindreårige i alder år, dett vil medføre merarbeid for tjenesten i form av oppfølging. Barn som bor i mottak blir kalt inn til kontroller på helsestasjonen, og følger det vanlige helsestasjonsprogrammet som består av konsultasjoner hos helsesøster, lege og vaksinasjoner. Flyktningehelsetjenesten samarbeider også med voksenopplæring der helsesøster er tilgjengelig 2 timer i uken.

3 Dagens situasjon er svært uforutsigbart. Mottaket utvider med økte plasser for å kunne ta imot de store mengder av nyannkommede flyktninger. Vi opplever at mange beboere på asylmottaket sliter. Det å komme til et helt nytt land med en helt annen kultur er en stor utfordring for de fleste. I tillegg har mange vært gjennom store traumer før ankomst, både i hjemlandet og på reien hit. Vi prøver i den grad det er mulig å følge opp beboerne gjennom samtaler, legetimer og henvisning til andre instanser. Med vårt arbeid i flyktningehelsetjenesten ønsker vi å fremme beboerne sin fysiske og psykiske helse, og forebygge sykdom. Målet er at den enkelte beboers helse blir best mulig ivaretatt, ut fra den situasjonen de befinner seg i her og nå. SLT Koordinator koordinerer SLT modellen i kommunen, som arbeider for og Samordne Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Modellen er et målrettet sekundærforebyggende tiltak. Denne samordningsmodellen knytter det lokale politiet tett sammen med de kommunale enhetene, og sikrer klare og tydelige linjer mellom fagpersonene som arbeider med forebygging ute blant innbyggerne og den øverste kommuneledelsen. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til riktig tid, av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av etater og faggrupper. Dette ønsker en å oppnå gjennom gode rutiner for samarbeid og tiltak organisert på tvers av enhets- og etatsgrenser. Noen konkrete tiltak som er organisert gjennom SLT er kjernegrupper og Sisterhood. Disse tiltakene er etablert både på ungdomsog videregående skole. For mer informasjon om SLT Jordmortjeneste er et tilbud til alle gravide. Nasjonale retningslinjer anbefaler 9 undersøkelser i løpet av et svangerskap på 40 uker. Videre sier retningslinjene at gravide skal kunne velge om undersøkelsene utføres hos fastlege eller jordmor, eller en kombinasjon. I Lyngdal kommune blir dette opplyst ved første besøk på helsestasjon. Det benyttes kartleggingsmetode EDPS for kartlegging av fødselsdepresjon. I tillegg tilbys det barseltreff til familier med barn 6-8 uker alder. Tjenesten er blitt utvidet til 100 % stillig fra , dette for å kunne ivareta de nye anbefalinger om tidlig hjemmebesøk etter hjemreise. Helsestasjonen er sentral i det helsefremmende og forebyggende arbeidet blant gravide, barn og ungdom 0-20 år og deres foresatte. Veileder for tjenesten gir føringer for helsestasjonsprogram som tilbys barn 0-5 år. Standard programmet inneholder 14 konsultasjoner som omfatter hjemmebesøk, foreldreveiledning, helseopplysning, helseundersøkelser og barnevaksinasjonsprogrammet. For anslagsvis 80 % av befolkningen er de rutinemessige tiltakene i standardprogrammet tilstrekkelig for god utvikling. Ca 20 % av befolkningen trenger en ekstra innsats fra helsestasjon og andre tjenester. Behovene for ekstra innsats er oftest begrunnet i forhold ved barnet og/eller forhold ved samspill, familie og omsorg. Omtrent 5 % av våres målgruppen trenger ytterligere forsterket og langvarig innsats for å ha et best mulig liv. Dette er barn og unge som har medfødte eller ervervede varige funksjonsavvik. Diagnose og behandling skjer i spesialisthelsetjenesten, avlastning og andre støttetiltak er et kommunalt ansvar. Helsestasjonen har et godt etablert samarbeid med HABU ved sykehuset. Selv om disse barna er under utredning eller behandling i spesialisthelsetjenesten har de krav på barnevaksiner og andre tiltak i standardprogrammet. Videre har de behov for at det totale tjenestetilbudet er tilpasset og koordinert gjennom en individuell plan. Et utvidet tilbud ved behov i form av flere konsultasjoner og hjemmebesøk utover det som er standardprogram. Behovet kan være somatiske eller psykososialt eller etter ønske fra brukerne. Individuell plan (IP). Alle med behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få

4 utarbeidet en individuell plan. Per i dag er det ca 10 barn som helsestasjonen dvs helsesøster har et koordineringsansvar for og som har fått innvilget IP. Det er enhet for psykisk helse og habilitering som behandler søknad om en individuell plan. Kommunen bruker ACOS IP, en web basert verktøy for individuelle planer Vaksinering av utenlandsreisende. Personer som skal reise til utenlands bør vurdere vaksine i god tid før avreise. Helsestasjonen gir tilbud til alle som trenger rådgivning og vaksine før utenlandsreiser. Tjenesten har noen utfordringer innen personell og fordeling av ressurser. Om lag 5 % av alle barn og ungdom sliter med psykiske lidelser. Arbeidet for barn og unges psykiske helse skal bygge på intensjonene i St. melding nr 47 ( ) Samhandlingsreformen, med fokus på det kommunale ansvaret for forebygging. Skal behovet ivaretas må flere ressurser bli opprettet. Fysioterapitjeneste Virksomheten har nå fått noen ressurser fra kommune fysioterapeuten. Det tilbys vurdering av fysioterapeuten i tilfeller der det er tvil om adekvat motorisk utvikling. Dette er et lavterskeltilbud til de som helsesøstrene, på bakgrunn av egen eller foreldres bekymring (ikke diagnose) vurderer å ha behov. Samhandling med andre tjenester I følge forskriften skal helsestasjons- og skolehelsetjenesten i et tverrfaglig samarbeid bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barn og ungdom gjennom tiltak for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen Helsestasjonen har inngått samarbeidsavtale med tannhelsetjeneste, ABUP, og det er inngått delavtale mellom kommunen og helseforetak vedrørende samarbeid om forebygging. Det er ellers etablert samarbeidsforum med kommunens PPT, psykisk helse, barnehagene barnevern og skolene. Det kan ellers opplyse at PPT er samlokalisert ved helsestasjon og barnevern (interkommunalt) disponerer kontor også ved helsestasjon. Dette gjør at terskelen er lav til å oppsøke et godt samarbeid. Det finnes kun et legekontor i kommunen. Samtlige fastleger har sin arbeidsplass her. Helsestasjonslege samt skolelege er alltid en av disse legene. Det er et tett samarbeid mellom legekontor og helsestasjonen, på grunn av dette anses det som unødvendig å inngå en formell skriftlig avtale. Skolehelsetjeneste Skolehelsetjenesten har som oppgave å forebygge sykdom og fremme god fysisk og psykisk helse hos alle skolebarn. Tilbudet består av: Helseundersøkelse og rådgivning Forebyggende psykososial arbeid Opplysningsvirksomhet og veiledning Oppsøkende virksomhet Samarbeid med skolen om elevenes arbeids- og læringsmiljø Habilitering og individuelle plan Veiledning i samliv, seksualitet og prevensjon. Rådgivning til skolens personale vedrørende hygieniske forhold samt tilrettelegging for integrering av funksjonshemmede barn. Bistand med undervisning i samarbeid med skolen.

5 Lyngdal Frivilligsentral er en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet. Aktivitetene utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen og er et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige. Noen aktuelle aktiviteter er koordinering Lyttevenner, Åpen gymsal for barn 0-4 år, Innebandy for menn og turgruppe i integreringsøyemed, kafe 2 dager i uka med månedlig tema kafé i samarbeid med kreftforeningen, norsk i praksis, praktisk hjelp og følge mm. Arrangementer som: Julaften, Aktivitetsmesse, Dyrskue, TV-aksjonen, Hummerfestival, Maifest. Frivilligsentralen bidrar også til utvikling av prosjekter slik som «Hverdagshjelpen» rettet mot omsorgsboliger og «Ringevenn». Frisklivsentralen Frisklivsentralen ble opprettet ifjor 2015 av tilskuddsmidler. Det er holdt flere kurs rettet mot ulike brukergrupper f.eks dibetiker, KOLS, foreldre med overvektigebarn. Fokus er livsstilsendring. Videreutvikles i 2016 av nytilsatt folkehelsekoordinator. Folkehelsearbeid Folkehelseloven legger til rette for politisk forankring av folkehelsearbeidet, og for en langsiktig og systematisk innsats. Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer, fastsette mål gjennom planarbeid og iverksette nødvendige tiltak. Folkehelseinstituttet utgir årlig en folkehelseprofil for den enkelte kommune. Folkehelseprofilen for Lyngdal 2014 viser at kommunen har mange sammenfallende levekårsutfordringer som resten av Listerregionen. Folkehelsearbeidet er nå forankret i kommuneplan, samfunnsdel, ferdigstilt vår Kommunen er pålagt å utarbeide en oversikt over befolkningens helsetilstand og å identifisere de ulike påvirkningsfaktorer. Det er politisk vedtatt at det opprettes 100 % stilling folkehelsekoordinator i 2016, for å ivareta dette arbeidet. Fakta om enheten Antall ansatte Antall årsverk 9,2 12,2 14,1 Antall brukere Budsjettramme i mill. kr (netto) 21,3 24,1 27,7

6 Økonomi Enheten har en utfordring i forhold til barnevernet. Mye av utgiftene er uforutsigbare, særlig tiltak utenfor hjemmet. Det jobbes med å ha tett dialog slik at det gis informasjon tidligst mulig ift avvik. Mye av utgiftene er knyttet til omsorgsovertagelse, Lyngdal har høy andel av barn plassert utenfor hjemmet. Dette understreker nødvendigheten for at fokus blir enda sterkere ift tidlig intervensjon, samt bedre samhandling med andre tjenester som f.eks barnehager. De andre ansvarsområder viser streng budsjettdisiplin og det er generelt lite overforbruk Budsjettkontroll Budsjettavvik - 0,0% Tett kontakt med barnevern Medarbeidere Enheten er i vekst og har ansatte med ulike fagbakgrunn, dette kan være en utfordring i forhold til samhandling innen enhet. Det satses på felleskap og likt forståelse av problemstillinger. Enheten har stor fokus på kompetanseheving for de ansatte. I løpet av 2016 vil samtlige helsesøstre i tillegg til psykologen være autorisert som kursholder for COS (circle of security) en metode for foreldreveiledning. I tillegg gjennomføres det opplæring i tramabevisst omsorg for samtlige ansatte (untatt frivilligsentralen). Dette er et tverrfaglig opplæring i regi av RVTS (Regionalt ressurssenter om Vold, Traumatisk stress og Selvmordsforebygging). Medarbeidertilfredshet Faglig og personlig utvikling 5,1 - Kompetanseheving innen familieveiledning Felles tverrfaglig kompetanseheving innen trauma bevisstomsorg

7 Høyt nærvær Enheten har generelt lavt fravær, dette er gledelig, men det er alltid behov for å ha dette i fokus Sykefravær 1,8% 4,0% Involvering av de ansatte Tjenestekvalitet Enheten består av flere ulike ansvarsområder, men alle ha forebygging med tidlig innsats som fokus. Det utvides i år med 2 nyopprettete stillinger, folkehelsekoordinator som skal arbeide systematisk på tvers av tjenestene med fokus på folkehelseutfordringer i kommunen. I tillegg er det opprettet en 100% stilling til styrking av helsestasjon - og skolehelsetjenesten. Her tenkes det arbeidsområder i videregående skole samt at psykologtjenesten blir styrket med tanke på familieveiledning og tett oppfølging i hjemmet. Resultat for helsestasjonen i 2015 viser at tjenesten er i tråd med nasjonale retningslinjer og anbefalinger. Brukerundersøkelsen som gjennomføres kontinuerlig ved 1 års kontroll viser at over 80% av foreldrene er svært fornøyd med helsestasjonstilbudet. Målet for 2016 er at vi skal være enda bedre. Satsningsområder for 2016 er blant annet samhandling mellom ulike tjenester og nivåer. Dette er et viktig område med tanke på tidlig innsats. Det er opprettet ulike tverrfaglige grupper for å forbedre dette arbeide. Gjennom bedre samhandling samt tidlig innsats vil vi forhåpentligvis kunne snu på de høye tall som barnevernet viser til. Helsestasjonen Andel foreldre som har mottatt hjemmebesøk innen 4 dager etter - 95 % hjemkomst Tett kontakt mellom jordmor og fødende Andel barn som har fått MMR vaksine innen 2 års alder - 95 %

8 Utdeling av skriftlig informasjon om vaksinasjon Sjekke vaksinasjonsstatus ved 2 årskontroll 15 mnd. kontroll Andel barn som har gjennomført 4 års kontroll - 93 % rutiner med folkeregister Informasjon til foreldrene Andel barn som har gjennomført skolestartundersøkelse - 97 % samarbeid med privatskole rutiner med folkeregister Innkallingsrutiner kontroll med klasselister Brukerundersøkelse ved 1-årskontroll Alt i alt, hvor fornøyd er du med helsestasjonens tilbud. (Andel - 85 % svært fornøyd) Involvering av de ansatte presentasjon til brukerne Samhandlingsarenaer frivillig arbeid Antall etablerte fora med tverrfaglig fokus - -

9 samarbeidsmøter med 1.og 2-linjetjenester Samarbeid med barnehager Kjernegrupper Aktivitetsnivå frivillig innsats - - Samarbeid med frivillige organisasjoner samarbeid på tverrs av sektorer i kommunen. Samarbeid med eksterne aktører Folkehelse Systematisk arbeid i forhold til folkehelseutfordringer i kommunen - - Ansettelse av folkehelsekoordinator 100% tverrfaglig arbeidsgruppe oversiktsdokument om folkehelseutfordringer i kommunen