MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre

Transkript

1 MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen,

2 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det kommunale tjenestetilbudet for barn, unge og deres familier?» Marit E. Aksnes

3 Barne- og familietjenesten intern og ekstern samhandling Styrermøter tns mea Fagteam felles helse Rektormøter Helse PPT Fysio/ Ergo-team Oppvekst møter Oppvekst BV psyk FT Helse Prosjektgrupper Prosjektgrupper samhandling Koordinerende enhet Psykososialt kriseteam Helse-omsorgsplan Oppvekstplan

4 Visjon- rett hjelp til rett tid

5 1: Gjennomgående tendenser og utfordringer mot 2030 Norske barn er blant de friskeste i verden. Både spedbarnsdødelighet og barnedødelighet er på et historisk lavt nivå. Utviklingen i helsen i den norske befolkningen henger i større grad sammen med globale utviklingstrekk enn for bare noen tiår siden. Økt internasjonal handel og reising gir høyere smittepress og smittestoffene kan forandre seg. På sikt kan klimaendringer gi økende forekomst av sykdommer som malaria og en rekke virusinfeksjoner.

6 2: Gjennomgående tendenser og utfordringer mot 2030 De siste 20 til 30 årene har vært en signifikant økning av overvekt og fedme blant barn og unge i Norge. Det er anslått at 15 til 20 prosent av barn mellom tre og 18 år til enhver tid har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. En fjerdedel av barna som har betydelige psykiske plager i småbarnsalderen vil ha symptomer som varer i mange år. Risikoen for mer dyptgripende og varige psykiske lidelser øker når belastningene blir store, rammer flere områder i livet eller varer over lang tid. Store sosiale forskjeller i helse mht rapporterte helseplager og helsevaner.

7 3: Gjennomgående tendenser og utfordringer mot 2030 forts.. Færre innvandrere enn norskfødte oppgir å ha god eller svært god helse, henholdsvis 67 prosent og 86 prosent. Noen innvandrergrupper har høy risiko for diabetes og psykiske lidelser, det siste gjelder særlig blant flyktninger. Også kroniske infeksjonssykdommer som for eksempel tuberkulose, hiv og hepatitt B er overrepresentert i enkelte innvandrergrupper. Undersøkelser av innvandrerbefolkningen under ett viser at det er noe høyere forekomst av psykiske plager blant barn og unge sammenliknet med etnisk norske.

8 Andel spesialundervisning (2012) Kostragruppe 08 NT Verdal Stjørdal Steinkjer Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10,3 9,1 10,8 10,8 10,9 10,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 4,2 5,9 6,1 7,6 6,5 6,5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 11,4 10,6 12,5 11,4 12,2 11,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, trinn 17,6 11,8 14,8 14,1 14,9 14,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 22,2 19,3 20,8 22,8 23,2 20, Klikk Sett inn - Topp og bunntekst for å endre denne 8

9

10

11

12 Drivere Barne- og familietjenesten

13 Kostnadsbilde barnevern

14 Kostra barnevern 2012 Levang er Kost ragrup pe 08 NT Verdal Stjørdal Steinkjer Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn i barnevernet : : Netto driftsutgifter (funksjon 244, 251, 252) per barn med tiltak : : Andel netto driftsutgifter til saksbehandling (funksjon 244) 22,7 33,1 30,4 32,9 30,4 31,1 Andel netto driftsutgifter til barn som bor i sin opprinnelige familie (funksjon 251) 11,5 13,8 12,9 13 7,9 14,7 Andel netto driftsutgifter til barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (funksjon 252) 65,8 53,2 56,7 54,1 61,7 54,2 Kostnader i BV er flatet ut. Fra : Økning på 13 mill Fra : Økning på 4 mill (inkl 2 still fra staten!) Fra : 0 økning

15 «Forebyggingsmantraet» Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging Universelt nivå Selektert nivå Indikert nivå

16 Universelle, primærforebyggende tiltak Selekterte, Sekundærforebyggende tiltak Indikerte, tertiærforebyggende tiltak, behandling og rehabilitering 80% 15-20% 5% Innenfor «normalvariasjon I risiko Manifesterte problem Barne- og familietjenesten, 2011

17 Fordeling etter behov 5 % Universelle 20 % Selekterte Indikerte 75 %

18 Fordeling budsjett for Barne- og Helsestasjon 0-6, skolehelsetjenesten, svangerskapskontroll, vaksinasjon og smittevern Gruppetilbud Kommune- familietjenesten psykolog, PPT, BV-tiltak i heim, fysio- og ergoterapi. Styrkingstiltak barnehage Gruppetilbud Individuelle rettigheter Kommunepsykolog, Barneverntiltak utenfor heim Gruppetilbud Individuelle rettigheter Serie Primærforebyggende Sekundærforebyggende Tertiærforebyggende

19 «Forebyggingsmantraet» Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging Universelt nivå Selektert nivå Indikert nivå

20 Effekt av forebygging? Primærforeb ygging Sekundærfo rebygging Tertiærforeb ygging Tertiærforeb ygging Sekundærfo rebygging Primærforeb ygging

21 Tidlig innsats krever målrettet innsats over tid Barne- og familietjenesten, 2011

22 Folkehelseutfordringen

23 Folkehelsemeldingen ( ) Samfunnet har et særlig ansvar for å beskytte barn og unge, og gi dem like muligheter og gode oppvekstvilkår.

24 Føringer Bruker- og mestringsperspektiv skal være et bærende prinsipp når det gjelder forebygging, behandling og oppfølging [ ] En særlig oppmerksomhet rettes mot barn/unge, pårørende og mennesker med omfattende hjelpebehov. Det rettes et særlig fokus på kapasitet, tilgjengelighet, helhetlige og samtidige tjenester. Kvalitet, kompetanse og kunnskapsbasert praksis skal prege tjenestene (Helsedirektoratet: IS 1/2414: NASJONALE MÅL OG PRIORITERTE OMRÅDER FOR 2014:8)

25 Arenaer i det forebyggende arbeidet tiltak og anbefalinger

26 Helsedirektoratet ber om at ne: Styrker helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten, samt frisklivs- og mestringsarbeid. Legger til rette for en aktiv aldring som forebygger behov for helse- og omsorgstjenester blant eldre.

27 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte helsetjeneste. I tillegg til lovpålagte oppgaver som vaksinering, måling og veiing, har tjenesten en unik mulighet til å treffe barn og unge på deres arena og bidra til at de får rask hjelp når noe er vanskelig (Barneombudets fagrapport 2013: Helse på barnas premisser).

28 Rundt halvparten av elevene i ungdomsskolen og videregående skole bruker tjenesten. Dette gjør det mulig å avdekke problemer tidlig, og å nå frem til alle barn og unge uavhengig av sosial bakgrunn. Å komme tidlig inn i en problemutviklingsfase betyr at barnet raskt kan få hjelp når noe er vanskelig, for eksempel på skolen, med venner, eller i hjemmet (Barneombudets fagrapport 2013: Helse på barnas premisser). Skolehelsetjenesten i hadde 7900 konsultasjoner i 2013.

29 «Og ikke si at jeg skal oppsøke helsesøster, for hun er ikke der!»

30 I Norge mangler det ca stillinger i skolehelsetjenesten for at Helsedirektoratets anbefalte norm for tjenesten skal virkeliggjøres. I mangler vi 4 stillinger jf. denne normen. Vi har ingen skolelege. Opptrappingsmidler ( ) fra staten til skolehelsetjenesten 2013 ble brukt til andre formål.

31 Helsedirektoratet ber om at ne Styrker tilbudet til barn og unge med sammensatte problemer. Bidrar til koordinerte- og samordnede tjenester bygget på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid [..]. Styrker tilbudet om fast kontaktperson til flere brukere, og sørger for økt bruk av IP og koordinator. Integrerer psykisk helse i folkehelsearbeidet, med vekt på sosial støtte og nærmiljøutvikling. Videreutvikler tilbudet til personer utsatt for vold/traumer.

32 Folkehelsemeldingen (Meld St ) Barns og unges oppvekstsvilkår skal forbedres gjennom å forbedre og videreutvikle tjenestetilbudet, og om bedre samordning mellom tjenestene: Å bedre kvaliteten i barnehager og skoler. Å videreutvikle og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Å videreutvikle barnevernet. Å støtte opp om foreldres mestring. Å sette i verk tiltak for å forebygge problemer i overgangen mellom ulike livsfaser.

33 Nødvendig tjenesteutvikling framover: Vektlegging av tidlig innsats gjennom videreutvikling av lavterskeltilbud (tilbud for alle). Videreutvikle og høyere innsats på forebyggende tiltak på universelt nivå på alle alderstrinn og på alle arenaer der barn oppholder seg. (styrke grunnbemanning i barnehage og skole, skolehelsetjenesten). Bedre samordning og tverrfaglig samarbeid. Flere faggrupper inn i barnehage, skole og hjelpetjenester, bedre samarbeid med 2. linje. Tiltak for å utjevne sosiale forskjeller.

34 Rammer Strammere rammer krever hardere prioriteringer. Kanskje må vi jobbe på nye/andre måter? Kanskje må vi samarbeide med nye/andre aktører? Kanskje må vi slutte med noe? Kanskje må vi jobbe med andre målgrupper?

35 Den beste helsefremmende faktor for barn er foreldrene!

36 Familiens hus Lavterskeltilbud for alle. Lett tilgjengelig, åpen dør. Tverrfaglig Tilbud uten venteliste eller henvisning. Grupper (nettverk) Kurs («Bra mat», ulike tema)

37 HomeStart-familiekontakten Home-Start Familiekontakten (HSF) er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Kommunen holder kurs for familiekontaktene. En del av «Familiens-hus-tankegangen».

38 Ny delplan for helse og omsorg i Målgruppe for planen er hele befolkningen år!

39 Kommunedelplan oppvekst Kosthold og ernæring Fysisk aktivitet Psykisk helse Seksualitet og samliv Rusforebygging Smittevern OPPDRAG: Utjevne sosiale forskjeller Frivillighet Lavterskeltilbud på universelt, selektert og indikert nivå

40 Hva må gjøres? 1. Felles, gjennomgripende strategier for barn og unge i alle sektorer (gjennomgående planer). 2. Politiske vedtak som holder over år. 3. Mot til å satse på forebygging! 4. Bedre samordning og samarbeid med barnets beste i sentrum!