RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2014 HELSE. Vi skal vokse. - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2014 HELSE Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

2 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 2 INNHOLD 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål ) Risør kommunes verdier ) Ansvarsområde og organisering ) Arbeid med tiltak i ) Ansvar i budsjettvedtaket ) Tjenesteproduksjon ) Organisasjonsutvikling: utviklingsarbeid innen helse ) Økonomiske rammer og forutsetninger ) Samlet vurdering av fremtidige utfordringer... 16

3 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål - Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet - Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Vi skal vokse gjennom - Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet - Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen - Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut - Vi skal ha mer besøk Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår og klima er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

4 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke

5 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE 3.2 ORGANISERING Kommunalsjef helse og omsorg Stab: Kommuneoverlege Helse Fagansvarlig helsestasjon 6,11 årsverk NAV med flyktningog sosialkontortjenester NAV leder 8,6 årsverk Barneverntjeneste Barnevernleder 4,7 årsverk Enhet for habiliteringstjenester Enhetsleder xx årsverk Enhet for omsorg Enhetsleder xx årsverk NAV leders stilling (Statlig ansettelsesforhold, men 50 % av lønn faktureres kommunen), leger og fysioterapeuter med avtale er ikke medregnet.

6 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 6 4) Arbeid med tiltak i TILTAK I KOMMUNEPLANEN Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Helsesøster er fast til stede på alle skolene i Risør (se punkt 6.1.1) Risør kommune har som mål å ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Det er mange ting som kan påvirke læring i negativ retning. Det kan være vanskelig å ta i mot kunnskap dersom hodet til barn/unge er fylt med bekymringer. Vi har mange samtaler med barn og unge som omhandler psykisk helse, atferd og vansker med relasjoner til venner og familie, og hvordan håndtere dette. For å oppnå gode skoleresultater vet vi at hjemmets oppfølging har stor betydning. Helsestasjonen jobber mye i forhold til tidlig innsats med oppfølging av utsatte familier. Vi har her spesielt fokus på tidlig tilknytning. Fast tilstedeværelse av ABUP og sped- og småbarns-teamet på helsestasjonen. Helsestasjonen deltar i Kvello, som skal bidra til å oppdage vansker på et tidlig tidspunkt Gjennomgående tema folkehelse Helsestasjonen vil bidra inn i arbeidet med kommunens oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. I dette arbeidet blir det viktig å se på den samlede innsatsen innenfor de ulike områdene som helsestasjonen er engasjert i og hvordan ressursene kan benyttes best mulig. 4.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende Legevakttjenesten (U) - nytt RÅD OMS, KVAL Kommunelegefunksjonen (U) - nytt RÅD OMS, KVAL Samlokalisering av helsetjenester i Helsehus (U) - nytt RÅD OMS, KVAL Kommentar Det foregår en viktig utredning i forhold til legetjenesten. Det har tidligere i perioder vært samarbeid mellom kommuner knyttet til kommuneoverlege. Det er nyttig at dette utredes nærmere for å forsøke å få til en formalisering på permanent basis, og i tillegg se på andre potensielle samarbeidsområder.

7 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 7 5) Ansvar i budsjettvedtaket Det er ingen vedtak i budsjettet utover de generelle rammene som helsestasjonen er ansvarlig for å følge opp.

8 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 8 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Helsetjenesten Nye retningslinjer om tjenester, mer komplekse og tidkrevende saker med barn og ungdom, samt mer tid på flyktninger (bosetting, familiegjenforening og enslige mindreårige) har bidratt til at arbeidsmengden på helsestasjonen har økt. I tillegg ble det i desember 2013 opprettet asylmottak i Risør med plass til 130 beboere med mulighet opptil 190 beboere ved behov. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som er et unikt tilbud til å oppdage og jobbe med utfordringer på et tidlig tidspunkt. I barnets første leveår er det kun helsestasjonen som har jevnlig kontakt med foreldrene. Helsestasjonen Jordmortjeneste tilbud om svangerskapsoppfølging til alle gravide. Dette innebærer kontroll av mors helse og barnets vekst, samtaler om kost, levesett, psykisk helse, rettigheter, amming og forberedelse til foreldrerollen for blivende mor og far. Tilbud om fødselsforberedende kurs til alle gravide og deres partnere med jordmor og helsesøster. Hjemmebesøk til alle nyfødte og deres familier innen 14 dager etter hjemkomst fra sykehuset. Telefonisk kontakt innen to døgn etter hjemkomst. De fleste får besøk innen en uke. EPDS-samtale med mor seks uker etter fødsel. Tilbud om 9 individuelle konsultasjoner fra barnet er 0-4 år. I tillegg kommer ekstrakonsultasjoner ved behov. (6 uker, 6mnd, og 1 år er også legen med) Tilbud om 4 konsultasjoner i gruppe. (1 mnd., 2mnd., 4mnd. og 8mnd.) Risør helsestasjon er godkjent ammekyndig helsestasjon. Risør helsestasjon ble godkjent i november Det er nå rundt 20 % av landets kommuner som har fått denne godkjenningen. Risør var her tidlig ute. Fysioterapeut er med på gruppe (4 mnd.) og 2/1/2 års konsultasjonen. Tannpleier er med på gruppe (8 mnd.) Skolehelsetjenesten Fast tilstedeværelse på alle skolene i Risør: Risør barneskole hver mandag og onsdag. Søndeled barneskole hver tirsdag. Hope barneskole annenhver onsdag en halv dag. Risør ungdomsskole hver tirsdag og torsdag. Risør videregående skole hver mandag. Pågangen etter helsesøster på skolene er fortsatt økende. Alle i 1.klasse får undersøkelse av lege og helsesøster

9 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 9 Vaksinering av skolebarn (2.klasse, 6.klasse, 7.klasse og 10.klasse) Måling av lengde/vekt og oppfølging i etterkant av det. (3.klasse og 8.klasse) Fast undervisning i skolen (kosthold 4.klasse, pubertet 5.klasse og seksualitet 10.klasse) Undervisning på forespørsel fra lærere. Individuelle samtaler med alle i 8.klasse. Prat ut fra et utfylt helseskjema og trivsel. Alle jentene i 9.klasse får tilbud om å være med på jentegruppe. Helsesøster i samarbeid med ungdomstjenesten. Helsestasjon for ungdom Åpent hver tirsdag fra Turnuslege er tilgjengelig på helsestasjon for ungdom. Ungdommene kan komme uten timeavtale. Flyktninghelsetjeneste Annet Minst en samtale/undersøkelse med voksne flyktninger som kommer til Risør. Oppfølging av enslig mindreårige flyktninger med minst en samtale ved ankomst. Her blir det ofte mer enn en samtale. Fra og med er det satt av 50% helsesøsterstilling tilknyttet asylmottaket. Stillingsstørrelsen må kontinuerlig vurderes. Barn har krav på den samme oppfølgingen som faste innbyggere. Helsestasjonen bruker mye tid på foreldreveiledning. To helsesøstre har hatt PMTO-opplæring. (8 kursdager) Alle foreldre får tilbud om parkurset Godt samliv når barnet er ca. 1-11/2 år. Mange konsultasjoner angående psykisk helse og atferdsproblematikk. Kjærlighet og Grenser rusforebyggende program over 8 uker. Koordinatorarbeid Prosjekter Kvello - observasjonsgruppa Det er mange pågående prosesser hvor kommunens legetjeneste er involvert og berørt. Fremtidige legetjenester er under vurdering. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET Resultat av siste brukerundersøkelse Det er lenge siden vi har gjennomført brukerundersøkelse på helsestasjonen. Vi har som mål å få satt dette i system der vi gjennomfører undersøkelsen i MÅLT TJENESTEKVALITET Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Det er ingen indikatorer i kommuneplanen som går direkte på helsestasjonen.

10 Virksomhetsplan - Helse 2014 side Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Netto driftsutgifter til forebygging, helsest. og skolehelsetj. pr. innbygger 0-20 år. Andel barn som har fullført helseundersøkelse ved 2-3 års alder Årsverk av helsesøstre pr innbyggere 0-5 år Enkelte KOSTRA-tall stemmer ikke med virkeligheten på helsestasjonen. Helsestasjonen kaller inn alle 2 ½ åringene. Vi har lister og alle har møtt til denne konsultasjonen. KOSTRA-tall viser at mange 2 ½ åringer ikke har vært til denne kontrollen. KOSTRA-tallene viser også at vi er godt bemannet i forhold til andre helsestasjoner. Dette får ikke vi på helsestasjonen til å stemme. Vi har som mål i 2014 å se nærmere på KOSTRA-tallene for å se hva som gir disse utslagene.

11 Virksomhetsplan - Helse 2014 side INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET Kommunens mål for kvalitetsstyrings-arbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak Vurdering av avviksrapportering siste år Helsestasjonen opplever stort arbeidspress i forhold til arbeidsmengden. Helsestasjonen har ikke hatt kapasitet til å gjennomføre 18 måneders kontroll som er en anbefalt kontroll fra Helsedirektoratet. Statens helsetilsyn mener at det bryter med helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet at kommuner ikke sørger for at barn 0-6 år får tilbud om helsestasjonstjeneste i tråd med gjeldende faglige normer (Styre for å styrke, rapport fra tilsyn med helsestasjonsvirksomheten). VI har vurdert dette som en riktig vurdering ut fra de ressursene vi har til rådighet Tiltak for å redusere avvik Helsestasjonen har mangler i forhold til internkontrollsystem. Vi har som mål å få dette på plass i løpet av Helsestasjonen har hatt opplæring i Qm+ og hvordan melde avvik. Mål for 2014 er at alle på helsestasjonen bruker dette aktivt til å sende eventuelle avvik, og at vi får utviklet en god rutine på det på helsestasjonen.

12 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 12 7) Organisasjonsutvikling: utviklingsarbeid innen helse 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Jordmor og helsesøstrene har minimum fire år på høyskole/universitetsnivå. Jordmor har videreutdanning i rus og to helsesøstre har videreutdanning i psykisk helse hos barn og unge og den ene av disse har også videreutdanning i barn av psykisk syke. Ei helsesøster har søkt om studieplass på videreutdanning i familieterapi, et studie som gir 60 studiepoeng og som går på deltid over to år. I møte med barn og unge er det viktig å se dem i et familieperspektiv. Det å ha en helsesøster med videreutdanning i familieterapi vil være en nyttig kompetanse på helsestasjonen både i møte med familier og som veileder for de andre på helsestasjonen. Vi vil prioritere kurs blant ansatte som går på satsningsområder i kommuneplanen. Tidlig innsats er et område vi vil prioritere i Noen kurs er nødvendige for å holde oss oppdatert for eksempel på vaksiner og smittevern. Vi satser på kurs/videreutdanning som går over tid. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE Internt i Risør kommune Fysioterapeut er med på 4.mnd barselgruppe og konsultasjonene med 2 1/2 åringene. Tannpleier er med på 8.mnd. barselgruppe. Helsesøster deltar på jevnlige møter i sped- og småbarns-teamet i kommunen. Helsesøster deltar på faste spes.ped.møter på barneskolen. Helsestasjonen har faste samarbeidsmøter med barnevern og NAV og ellers samarbeid om enkeltpersoner ved behov. Kvello Ungdomstjenesten Kjærlighet & Grenser og jentegrupper. Psykisk helse ved Inge Ramskjær Helsestasjonen ønsker å se nærmere på hvordan vi bedre kan samarbeide med psykisk helse. Jordmor Inger U. Asdal deltar i gruppen Rus tidlig intervensjon. ( Dette er en gruppe som ligger litt nede. Kommunen må se nærmere på hvordan man kan best mulig nyttiggjøre seg en slik gruppe med deres kompetanse) Helsesøster Hilde Nordal er med i kriseteamet i kommunen Eksternt med andre kommuner og nettverk ABUP er til stede på helsestasjonen en halv dag i måneden for å gi veiledning til ansatte i Risør kommune som jobber med barn og unge. Samarbeider ellers i enkeltsaker. Sped- og småbarns-teamet (ABUP) er til stede på helsestasjonen annenhver tirsdag for veiledning av ansatte samt oppfølging av familier.

13 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 13 HABU Sørlandet sykehus ved behov. Faste møter med helsestasjonene øst i Agder. Utveksling av kunnskap og erfaringer Internt i Risør kommune Helsetjenesten Helsestasjonen bidrar i samarbeidsprosjekter som jentegrupper og Kjærlighet og Grenser, som begge er rusforebyggende prosjekter fra Borgestadklinikken. Jordmor er med i gruppa Barn i rusfamilier-tidlig intervensjon. I tillegg spiller helsestasjonen en sentral rolle i Kvellomodellen i barnehage, som Risør kommune har vedtatt å satse på. Det vises ellers til samhandlingshåndboka Sammen på tvers. Det foreligger mange samarbeidsfora og samarbeidsrutiner som regulerer arbeidet i enheten og blant tjenester ellers i kommunen. Koordinerende Enhet (K.E.) som ledes av kommunalsjef, står sentralt når det gjelder å koordinere saker på systemnivå og individsaker som går ut over fag- og enhetsgrenser Eksternt med andre kommuner eller nettverk Type samarbeid Legevakt Krisesenter Vertskommune Arendal Arendal 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Gjennomført høsten 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 64 (29 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,9 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 * 108 kommuner er med i snittet for Norge Gjennomført 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 67 (33 av 49 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt Helsestasjonens kommentar Svarprosenten for den tidligere kvalifiseringsenheten er ikke så høy som ønsket, og medarbeiderundersøkelsen har en begrenset verdi.

14 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 14 Helsestasjonen har et godt arbeidsmiljø. Det virker som om det er en god trivsel blant ansatte på helsestasjonen, selv med et høyt arbeidspress. I den grad vi ser noen tendens, er det gledelig at Enheten scorer betydelig høyere (4,9) enn i 2010 (4,5) på gjennomsnittlig tilfredshet. Dette er også høyere enn snittet i Norge Tiltak som følge av siste undersøkelse Det skal i løpet av våren 2014 gjennomføres medarbeidersamtaler. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Vi har for tiden et høyt arbeidspress. Dette har foreløpig ikke resultert i høyt fravær. Helsestasjonen har et lavt fravær grunnet egen sykdom. Vi har så langt ingen hendelser tilknyttet HMS. Vi vil i 2014 vektlegge HMS-håndboka og se på interne rutiner i forbindelse HMS. 7.5 VURDERINGER Den daglige driften på helsestasjonen går bra. Helsestasjonens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring å prioritere opgaver ut fra de ressurser vi har til rådighet. Helsestasjonen må jobbe på systemnivå for å få rutiner/internkontroll på plass. 7.6 MÅLSETTING Ha rett person på rett plass til rett tid. Sikre at alle er klar over eget ansvars - og myndighetsområde. Få til en fortsatt kontinuerlig kompetanseutvikling. Ha fokus på refleksjon og kompetanseutvikling i det daglige. Jobbe for å holde sykefraværet stabilt lavt. Jobbe målrettet med samhandling og vurdere organisatoriske endringer i enheten Systematisk oppfølging av egne ansatte gjennom blant annet kvalitetssikrede årlige medarbeidersamtaler. Ambisjon om å være en lærende organisasjon, der vi har stor åpenhet til hverandre og omverdenen med ulike former for kompetanseheving for å utvikle kvaliteten på tjenenestene.

15 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 15 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Ansvar Ansvarsnavn Budsjett 2014 Regnskap des-13 Rev. budsjett 2013 Budsjett 2013 Regnskap Kvalifisering - Helse Sum Helse KOMMENTARER TIL BUDSJETTET Kutt tilsvarende 0,3 stilling (kr ) ved helsestasjonen ser ut til å kunne skje uten oppsigelser. Helsestasjonen er i dag presset på bemanning. Ut over det personellmessige, vil også dette bli krevende for tjenestekvalitet og lovlighet i tjenesten. Nødvendig med reduksjon i hjemmebesøk til nyfødte, anbefalt 18 måneders kontroll, arbeid med flyktninger, foreldreveiledning, arbeid med psykisk helse, tilgjengelighet på skolene mv.

16 Virksomhetsplan - Helse 2014 side 16 9) Samlet vurdering av fremtidige utfordringer 9.1 UTFORDRINGER HELSESTASJON Helsestasjonen har over flere år fått flere og mer komplekse oppgaver/saker uten at ressursene til helsestasjonen har økt. Vi får mange henvendelser fra barn/unge eller deres foreldre eller lærere som går på psykisk helse, atferd, sosiale vansker. Dette er noe vi på helsestasjonen prioriterer høyt da det er en mulighet til å komme tidlig inn i noe som kan utvikle seg i negativ retning om det ikke gjøres noe. Samtidig har vi lovpålagte oppgaver som vi må gjøre. Utfordringen er å prioritere riktig ut fra ressurser. Helsestasjonen fungerer bra på daglig drift, men vi har en utfordring på systemnivå som vi må jobbe med å få på plass i SAMLET VURDERING Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte i en tid med store utfordringer og knappe ressurser. Systemarbeid vs. Individ: Innføring av Kvello i barnehage. Dette er ressurskrevende, og gir ikke nødvendigvis effekt på kort sikt. Likeverdig samhandling Sette igjen spor etter prosjektperioden. Ha fokus på Deltakelse, Aktivitet, Familieperspektiv. Fremtidige legetjenester - Grundig gjennomgang for å møte fremtidige utfordringer på en best mulig måte. Internkontroll Få dette på plass i løpet av 2014.