Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.),

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.), Rekke IX. Trykt 99 Nr.. Syketrygden 97. (Assurancemaladie nationale.). Norges jernbaner 978. (Chemins de fer norvégiens.) 6. Skolevesenets tilstand 96. (Instruction publique.) 7. Norges industri 97. (Statistique industrielle de la Norvége.) 8. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 96. I Données détaillées our lea différentes branches d'activité économique.) 9. Jordbruksstatistikk 98. (Superficies agricolea et élevage du bétail. Récoltea etc.) 60. Sjomannstrygden 96. Fiskertrygden 96. (Assurances de l'état contre lea accidents des marina. Assurances de l'état contre lee accidents des marins pécheurs.) 6. Telegrafverket 978. (Télégraphes et téléphones de l'état.) 6. Fagskolestatistilik 9/697/8. (Écoles professionnelles.) 6. Norges Postverk 98. (Statistique postale.) 6. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrøk. Særoppgaver om hoteller, biltrafikk, skipsfart. (Recensement d'établissements. II. Les établissements clans lea différents districts du Royaume. Données spéciales sur hôtels, automobiles et navigation.) 6. Skattestatistikken 98/9. (Répartition d'impôts.) 66. Sinnssykeasylenes virksomhet 97. (Statistique des hospices d'aliénés.) 67. Det sivile veterinærvesen 97. (Service vétérinaire civil.) 68. Industriarbeidertrygden 96. (Assurances de l'état contre les accidents pour les. travailleurs _de l'industrie etc.) 69. Forbruket av trevirke på. gårdene 96/7. (Consommation de bois sur lea fermes 70. Arbeidstiden m. v. i jordbruk og gartneri 99. ( Durée du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) 7. Folkemengdens bevegelse 97. (Mouvement de la population.) 7. Norges fiskerier 97. (Grandes pêches maritimes.) 7. Norges Handel 98. (Commerce.) 7. Norges private aksjebanker og sparebanker 98. (Statistique des banques privées par actions et des caisses d'épargne.) 7. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (Recensement d'établissements III. Aperçu général. Les 967.) unités économiques.) 76. Norges bergverksdrift 98. (Mines et usines.) 77. Norske skip i utenriksfart 97. (Narigation extérieure de la marine marchande norvégienne en 97.) 78 Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 97. (Rapport sur Vital sanitaire et médical 97.) 79. Det sivile veterinærvesen 98. (Service vétérinaire civil.) 80. Meieribruket i Norge 98. (L'industrie laitière de la Norvège 98.) 8. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 99. (Dette etc. des communes.), 8. Forsikringsselskaper 98. (Sociétés: d'assurances.) 8. Rekruttering 97. (Recrutement.) 8. Syketrygden 98. (Assurancemaladie nationale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X. 9 JORDBRUKSTELLINGEN I NORGE 0 JUNI 99 ANNET HEFTE EIENDOMSFORHOLDENE, ARBEIDSSTYRKEN M. V. Recensement du 0 juin 99. Il. Données spéciales sur les exploitations, ouvriers etc. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 Grondahl & Sons Boktrykkeri, Oslo.

5 Innhold. Side Foreløpig oversikt over hovedresultatene av tellingen Tabeller. Tabell. ene fordelt etter arealet av dyrket jord, skog rn. v 6. ene fordelt etter tallet på husdyr av forskjellig slag 6. Kjøp av fôr og kunstgjødsel, innlagt vann og elektrisitet ved bruk over dekar jordbruksareal 9. Gjødseloppsamling, kjørevei og dyrket jord som trenger grøfting ved bruk over dekar jordbruksareal 0. Herredsvise oppgaver over kjøp av fôr og kunstgjødsel, dyrket jord som trenger grøfting og avl av engfrø 6 6. Vanningsanlegg ved bruk over dekar jordbruksareal 7. Silofôr, hva slags silo in. v. ved bruk over dekar jordbruksareal 8. Eiendomsforhold og tiden bruket bar vært i eierens og i ættens eie. over dekar jordbruksareal 9. ernes yrkesforhold ved bruk over dekar jordbruksareal 6 0. Arbeidshjelp ved bruk over dekar jordbruksareal 0. Arbeidsstyrken»». Beregnede årsverk. 6. uten og med fast hjelp om sommeren. over dekar jordbruksareal 70. Adgangen til gagnvirke og brensel ved bruk over dekar jordbruksareal 76. Beiteforhold og beitetid. Seterbruket. over dekar jordbruksareal 90. Veksthus og planteskoler 0

6 Table des matières. Pa ges Aperçu provisoire des résultats principaux du recensement Tableaux. Tableau. Répartition des exploitations d'après l'étendue de la terre cultivée, de Ja forêt etc 6. Répartition des exploitations d'après le nombre des animaux domestiques des différentes espèces 6. Achat de fourrage et d'engrais artificiel, eau installée et électricité aux exploitations audessus de décares de superficie 9. Reservoirs d'engrais naturel, route charretière et terre cultivée ayant besoin de drainage 0. Achat de fourrage et d'engrais artificiel, terre cultivée ayant besoin de drainage et culture de graine de graminée. Districts ruraux 6 6. Systèmes d'irrigation 7. Fourrages ensilés, espèces de silos etc 8. Possession et location de terre, nombre d'années écoulées depuis la prise de possession du cultivateur et de ses ancêtres 9. Conditions professionelles du cultivateur 6 0. Equipes aux exploitations 0. Ouvriers aux exploitations. Nombre calculé des années de travail Exploitations sans et avec assistance fixe dans l'été 70. L'accès au bois de charpente et bois de chauffage 76. Pâturage et temps du pâturage. Pâturages et laiteries dans les montagnes 90. Serres et pepinières 0

7 Forord. Av resultatene fra Jordbrukstellingen 0. juni 99 er tidligere offentliggjort herredsvise oppgaver over tallet på bruk fordelt etter størrelsen av jordbruksarealet, over bruken av arealene, hagebruket, husdyrholdet, pelsdyrholdet og maskiner og redskaper med klassevis fordeling for fylkene. (NOS. IX 9.) I dette hefte gir en oppgaver over fordelingen av brukene etter arealet av dyrket jord, skog, m. v. og etter tallet på husdyr av forskjellig slag. Videre oppgaver over kjøp av fôr og kunstgjødsel, bruken av elektrisitet, innlagt vann, gjødseloppsamling in v., eiendomsforholdene, brukernes yrkesforhold, arbeidshjelpen, gagnvirke og brensel, beiteforhold og beitetid og seterbruket. Videre oppgaver over veksthus og planteskoler. Av hensyn til utgiftene trykker en bare oppgavene for fylkene med fordeling etter bruksstørrelse. Over kjøpet av fôr og kunstgjødsel, arealet av dyrket jord som trenger grøfting og avlen av engfrø er det dog også gitt herredsvise oppgaver (tabell ). Alle oppgavene i tabell 7 foreligger herredsvis som manuskript i Byrået. De som har særlig interesse av disse oppgavene for enkelte herreder kan få tallene ved å vende seg til Byrået. Oppgavene i tabell 8 er ikke bearbeidd herredsvis. Etter hvert som oppgavene fra tellingen er blitt ferdig, har en i Statistiske Meddelelser gitt melding om resultatene. (Statistiske Meddelelser for 90 nr., og og 0, og og 9 nr. og.) Disse meldinger har en samlet i dette hefte til en foreløpig oversikt over hovedresultatene av tellingen. Her er også de sist utarbeidde oppgavene (gagnvirke og brensel, beiteforhold og seterbruk) omtalt. Hovedoversikten er under arbeid. Statistisk Sentralbyrå, Oslo i april 9. Gunnar Jahn. Paul Barca.

8 Foreløpig oversikt over hovedresultatene av tellingen. 0. juni 99 ble det holdt en fullstendig jordbrukstelling som omfattet hele landet. Oppgavene til tellingen ble samlet inn på samme måte som ved de fullstendige jordbrukstellinger som er holdt før. I hvert herred hadde en et tellingsstyre som foresto tellingen. Ordføreren var formann i tellingsstyret, ellers var det medlemmene av jordstyret som var med. Tellingen skulle omfatte alle som drev jordbruk, hagebruk eller husdyrhold også pelsdyrhold uten hensyn til størrelsen av bedriften, ikke bare de egentlige gårdsbruk, men også boliger med jord som ble nyttet til jordbrukseller hagebruksvekster og husdyrhold, selv om det ikke ble drevet sammen med jordbruk. Også for byene ble det hentet inn oppgaver, men her mindre detaljerte. Tellingen i landdistriktene omfatter i alt 70 bedrifter, hvorav 8 8 bruk med jordbruksareal, mot i 99, en stigning på ea , eller 0 pst. Det er særlig tallet på boliger og boligbruk med inntil dekar jordbruksareal som er steget. Av de uten jordbruksareal er det mange pelsdyrgårder. Tabellen neste side viser jordbruksarealet for rikets bygder sammenliknet med forrige fullstendige jordbrukstelling, i 99. Kornarealet er økt fra dekar til dekar, ca dekar eller. pst., men det er som tidligere påvist foregått en betydelig omlegging av kornavlen. Arealet av hvete er mer enn tredoblet, av vårhvete nå vel dekar mot knapt 000 i 99, av høsthvete nå dekar mot knapt i 99, mens arealet av høstrug er gått tilbake fra nesten dekar til ca. 00 dekar. Arealet av vårrug er gått mindre ned, fra vel dekar til vel dekar, av bygg fra 600 dekar i 99 til dekar na, av havre fra dekar til dekar, av blandkorn fra vel 000 dekar til dekar, og av erter fra vel 000 dekar til under dekar. Det er således bare hvetearealet som viser øking. P ot et arealet er okt fra dekar til dekar, mens arealet av gr ønnf ôr er gått tilbake fra 600 til 000 dekar. Også i dyrkingen av f ôrr otfrukter har det foregått en sterk omlegging. Arealet av fôrnepe er gått ned fra over 000 dekar til under dekar, mens arealet av kålrot er økt fra vel dekar til dekar. Dyrkingen av fôrbeter var i 99 helt betydningsløs. Nå opptar fôrbetene henved 000 dekar, og av fôrmargkål, som heller ikke ble dyrket i nevneverdig mengde 99, er det nå ca. 000 dekar. Alt i alt er det shledes en betydelig øking i arealet av disse fôrvekstene.

9 99 99 Stigning (+) eller nedgang ( Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Dekar Dekar Dekar I ± , 67 Pst korn og erter ± Gronnfôr. Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete nrmargkål Kål Gulrot Jordbær Bringebær Andre vekster på åker og i bage Brakk Eng til slått Eng til beite åpen åker og hage I Eng på dyrket jord Natureng på innmark Seterlokker. Utslåtter som hostes årlig... f I på dyrket jord f Kulturbeite i» udyrket» Annen eng J på dyrket jord til beite I» udyrket» jordbruksareal ± : ± 7 i 69 f i : Derav dyrket jord Arealet av kål er økt fra 00 til 00 dekar, av gulrot fra til dekar. Til jordbær var det i 99 brukt 600 dekar, nå 7 00, arealet av bringebær er okt fra 00 til 700 dekar. Til «andre vekster på åker og i hage» er nå gitt opp vel dekar mot dekar i 99. Av dette areal var nesten 000 dekar opptatt av frukttrær og bærbusker, og vel 000 dekar av prydhage og grasplener. Som «diverse grønnsaker til eget bruk» kjøkkenhage er gitt opp vel dekar. Ellers er det gitt opp vel 000 dekar hageerter, vel 00 dekar bønner, henved 600 dekar purre, vel 700 dekar selleri og 00 dekar persille, foruten en hel rekke andre kulturer. Arealet av brakk er gått ned til under det halve. Arealet i alt av Apen åker og hage er økt med henved dekar eller 8 pst. Arealet i alt av eng på dyrket jord til slått er vel 000

10 dekar eller henved pst. større enn i 99, mens arealet av natureng på innmark til slått er gått tilbake med over dekar eller pst. Arealet av set erløkker til høyslått er gått tilbake med vel 8 pst. og arealet av utslåtter som årlig høstes er gått tilbake med dekar eller 8 pst. Det som særlig er å merke ved siden av omleggingen av korn og rotfruktdyrkingen Pr den sterke stigning i arealet av kulturbeiter fra 700 dekar i 99 til dekar nå. Arealet av annen eng til beite er derimot gått ned med vel dekar. Det samlede jordbruksareal, seterløkker, utslåtter osv. medregnet, er vel millioner dekar, vel 000 dekar storre enn i 99. Som nydyrket areal siden forrige telling er i alt ved tellingen gitt opp henved dekar, derav 00 dekar tidligere barskog. Etter de oppgayer en har over nydyrking med statsbidrag, skulle arealet være nærmere dekar. Dette skulle være bruttookingen. Etter arealoppgavene er det en øking i det dyrkede areal siden 99 på knapt dekar. Forskjellen har flere årsaker, for det ene går det stadig en del dyrket jord bort til tomter, anlegg og tettbebyggelse, og noe blir innlemmet i byarealene. For det annet viser det seg at dyrket jord som i lengere tid av en eller annen grunn er blit liggende utenfor omløpet, for eller siden av brukerne føres over til betegnelsen natureng igjen. Det forhold at det i skjemaet for 99 var spurt etter hele arealet av bruket, delt på jordbruksareal, skogareal og annet areal herunder veier, gårdsplasser o. I. har rimeligvis også fort til at noe av arealet nå er fort under «annet areal», som før var regnet med i jordbruksarealet. Av fylkene har Trøndelagsfylkene, Oplandsfylkene og Troms økt kornarealet relativt mest, noe mindre Østfold og Buskerud. Sogn og Fjordane, Hordaland og VestAgder viser en betydelig nedgang i kornareal siden 99. I resten av fylkene er det liten endring i kornarealet i alt. Potetarealet er større nå enn i 99 i alle fylkene unntatt Hordaland og Sogn og Fjordane. Kornarealet i byene var i alt 680 dekar, pst. mindre enn i 99. Potetarealet vel 000 dekar, 800 dekar mindre enn i 99. Tallet på frukttr wr er over alt steget sterkt i siste 0års periode, for hele riket, byene medregnet, fra vel 000 i 99 til vel i 99, altså med 000 eller 9.9 pst. I byene var det vel frukttrær i 99. Sterkest stigning viser tallet på plommetrær, ca. 76 pst., tallet på epletrær er steget med 9 pst., pæretrær med pst., mens tallet på kirsebær og morelltrær bare er steget med knapt pst. var det i 99 ca epletrær, hvorav er oppgitt som sommer og høstepler, som vinterepler. Til vinterepler er regnet gravenstein og senere sorter. Tallet på frukttrær gjelder alle trær som er plantet på blivestedet uten hensyn til alder, men ikke slike som ennå står i planteskole.

11 Tallet på bærbusker er i alt for hele riket gått tilbake med pst., fra henved.7 millioner busker til vel. millioner. Det er nedgang i tallet både for rips, stikkelsbær og solbær. Der det for var lite bærbusker er tallet oftest okt noe. Sterkest nedgang viser Rogaland og AustAgder. For veksthusgartnerier og planteskoler er det denne gangen hentet inn særskilte oppgaver, se side. Oppgavene over husdyrholdet gjelder bestanden slik den var pr. 0. juni 99. Sammenliknet med 99 var husdyrholdet i rikets bygder: Stigning (+) eller nedgang (±) Tall Pst. Hester, under år»» 6» over 6» i alt Storfe, under år (kalver) okser, år t 0 ver 'å. r kviger (som ikke har hatt kalv) kyr (som har hatt kalv) i 'alt ± ± ± E ± H H Sauer, under år (lam)» over» i alt Geiter, under år (kje)» over» i alt ± Svin, under inndr. over» i alt f fetesvin råner..,. avlssvin f purker ± H ± Kaniner, under 6 mndr. over 6» : 9. Høns, voksne» kyllinger ± Ender, voksne» unger Gjess, voksne» unger Kalkuner, voksne» unger i 0.8. H. Bikuber

12 Tallet på hest er i bygdene er siden 99 økt fra vel til omtrent eller med pst. Det ujevne hesteoppdrettet vi har hatt i de siste 0 årene gir seg tydelig utslag i oppgavene. I årene under og like etter den forrige krigen var hesteoppdrettet meget stort, men lå siden lenge nede ph et minimum, inntil det igjen i de siste årene har tatt seg sterkt opp. Ved tellingen i 99 var det derfor mye hest i gruppen 6 år, lite av unghest og gammel hest. Denne gangen er forholdet motsatt. Tallet ph hest mellom og 6 år er pst. mindre enn i 99, mens det er henved 6 pst. mer av hest over 6 år og pst. mer av unghest, altså mye over dobbelt sã mange. Etter de gode fôrår i 97 og 98 var tallet på st or f e høyt i 99, i alt 9 pst. mer enn i 99. Også her viser ungdyrene sterkest stigning. Tallet kyr er steget med eller. pst. Tallet ph sauer er gått opp med ca. 000 eller pst., sterkest stigning er det for lammene. Tallet på geiter er derimot gått ned med pst., 0 pst. for voksne geiter og 8 pst. for kjea. Tallet ph svin var i mot i 99, pst. stigning. Vårgrisene er ikke lenger så dominerende i tallet som for, fleskeproduksjonen blir nå drevet jevnere året rundt. Tallet på alvsråner er omtrent uforandret, tallet pa purker er økt med pst. Tallet på kaniner viser de fleste steder sterk nedgang. Tellingen i 99 falt akkurat i den tiden det var sterkest interesse for de forskjellige slags pelskaniner, og nedgangen nå er særlig sterk i de delene av landet hvor en i 99 drev særlig mye med pelskaniner. En må ellers merke seg at tellingen gjelder pr. 0. juni, dyr født etter denne tiden kommer ikke med i oppgavene. Tallet på voksne hons er økt med ca eller 8 pst., av kyllinger var det pst. mer enn i 99. For ender og kalkuner viser tellingen nedgang for voksne, stigning for unger, for gjess nedgang både for voksne og unger, men sterkest for de voksne. Tallet på bikuber er økt fra vel 000 til henved eller med 8 pst. Ser en på tallene for de enkelte fylkene, er tallet på hester økt relativt sterkest i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og SørTrøndelag. Tallet på storfe er økt relativt mest i Finnmark, Troms, Nordland eg Rogaland, dernest i Hedmark, Akershus, Opland og Østfold. Tallet på sau er økt mest i Finnmark, Troms, Nordland og Rogaland. Geitholdet viser tilbakegang i de fleste fylkene. Svinholdet er, bortsett fra Finnmark, hvor tallet fremdeles er meget lite, økt realativt sterkest i Rogaland, dernest i Østfold og Hedmark. Tallet på voksne høns er økt relativt mest i Rogaland, dernest i Finnmark og Østfold. I byene var tallet på hester i 99 0, mot 70 i 99, altså mindre enn det halve. Tallet på storfe var omtrent som i 99, vel 600, derav

13 6 700 mjølkekyr. Videre var det i byene vel 900 sauer og lam, 0 geiter og 00 svin. Tallet på kaniner og fjørfe er gått sterkt tilbake, mens tallet ph bikuber er okt også i byene. Også pelsdyrene var som nevnt tatt med ved tellingen. For disse hadde en i 96 en særskilt telling. Siden da er tallet på pelsdyrgårder økt fra henved til nesten 000. Av sølvrev var det pr. 0. juni 99 i alt (byene regnet med) vel mot i 96. Av bestanden i 99 var voksne og henved hvalper. Forholdsvis langt sterkere har blå,reven økt, nå i alt over mot i 96. Av platinarev er gitt opp 88 voksne og 9 hvalper. Pet er ikke skilt mellom de forskjellige stammer av platinarev. Tallet på mink er økt sterkt, fra i 96 til over nå. Tallet på rødrev, korsrev og ilder er gått sterkt tilbake, til henholdsvis 69, 7 og 7. Av alle de andre pelsdyrslagene er tallet lite, nutria i alt 77, mår 7, og et ennå mindre tall av andre slag. Oppgavene over redskap og ma skiner er betydelig utvidet ved denne tellingen. Disse oppgavene er bare hentet inn fra landdistriktene. Av gjødselspredere for naturgjødsel er gitt opp 8, for kunstgjødsel Tallet på radsårnaskiner er gitt opp til 0 87 mot 7 0 i 99, av slåmaskiner nå mot i 99, selvbindere 7 86 mot 6 789, og potetopptakere 7 9 mot 0. Av sleperiver er gitt opp 0 7, hjulriver 907, høyvendere 89, selvrensende treskeverk 086, andre treskeverk bruk gir opp å ha mjølkemaskinanlegg. Av separatorer er gitt opp 6. Tallet på traktorer er økt fra 889 til 8, av jordfresere var det. Av rugemaskiner var det 6, derav i Rogaland 6. Tabellen neste side viser hvordan noen av de viktigste tellingsobjekter for hele landet under ett er fordelt etter bruksstørrelse, i absolutte tall, som gjennomsnitt pr. bruk og prosentvis. Mer detaljert finner en disse oppgavene i tabell 9, 0 og i første hefte. Oppgavene over skogareal og annet areal omfatter bare det som hører til de enkelte bruk som var med i tellingen. Skog eller andre arealer som ikke hører jordbrukene til, er ikke med, heller ikke almenninger eller andre sameier hvor en ikke kan si hvor mye det er som horer til det enkelte bruk. (Se nærmere om dette i reglene for utfyllingen, bilag, side 0 i første hefte.) Av landets produktive skogareal på ca. 7 mill. dekar er vel 0 mill. dekar oppgitt som direkte gårdsskog. Hertil kommer så bruksrettene. Av det samlede landareal i rikets bygder (ferskvannsareal ikke medregnet) på henved 09 mill. dekar er i alt vel 77 mill. dekar eller omtrent I/ med i tellingen som horende til de enkelte bruk. De store høyfjellsvidder er for størstedelen enten statsalmenning eller sameie. Som inndelingsgrunnlag ved klassifiseringen av brukene var i 99 brukt innmarksarealet. Det ble fra flere hold fremholdt at dette virket noe misvisende i de strøk av landet hvor det var mye av seterløkker og utslåtter. Ved. tellingen i 99 har en søkt å ta hensyn til dette ved å ta med som jordbruks

14 7 Areal og husdyrhold ved bruk av forskjellig størrelse. Jordbrukstellingen 99. T a li c, et Pa bruk Størrelsesklasserl Jordbruksareal Produktiv skog til brukene dekar Annet areal til brukene Hester Storfe Sauer. Geiter. Svin Voksne høns Rikets bygder. Kl. 0»»»»» 6 7» 8» 9 * 0» # Tilsammen Gjennomsnitt pr. bruk. Kl. 0 O» » 0»» Alle bruk I pst. av rikets bygder i alt. Kl » 9» 0 * Rikets bygder i ! I I Kl. 0 er husdyrhold uten jordbruksareal, kl. bruk med inntil dekar jordbruksareal, kl. bruk med. dekar, kl. bruk med.0 dekar, kl. bruk med 0.0 dekar, kl. bruk med 0. dekar, kl. 6 bruk med.0 dekar, kl. 7 bruk med 0.7 dekar, kl. 8 bruk med 7.00 dekar, kl. 9 bruk med dekar, kl. 0 bruk med dekar, kl. bruk med dekar, kl. bruk med over 000 dekar.

15 8 areal, foruten dyrket jord og natureng på innmark, også arealet av seterlokker, og av utslåttene så stort areal som en mente ble høstet år om annet. Inndelingen i størrelsesklasser etter jordbruksareal i 99 er derfor ikke direkte sammenliknbar med de tidligere tellinger. For å få et felles sammenlikningsgrunnlag for fordelingen på bruksstørreise etter tellingene både i 907, 97, 99 eg nå, har en ved siden av også foretatt en fordeling av brukene etter arealet av dyrket jord. (Husdyrhold uten jordbruk er ikke med i tallet.) I Inntil Over Ar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar i alt dekar Fra 907 til 99 er brukstallet steget med henved eller. pst. Av denne stigning faller vel på klassen inntil dekar, som hovedsakelig omfatter hus med litt hage og potetjord og noe høns og svin, men hvor eieren som regel har et annet yrke enn jordbruk. En meget stor del av disse bruk finner en da også i herredene omkring de større byer, og ellers omkring industriog trafikksentrene utover landet. Når det fra 907 til 97 er nedgang i tallet på bruk i alle klassene over 0 dekar, skyldes vel dette i noen grad at arealoppgavene i 907 i det hele tatt var noe for høye. De to siste perioder og 9999 viser begge foruten den meget sterke stigning i tallet på boliger med jord til, også stigning i alle klassene mellom 0 og 00 dekar, siste 0års periode viser også litt øking i tallet på bruk mellom 00 og 00 dekar. Klassen 0 dekar viser nedgang i begge disse periodene. Den sterke nydyrking i de to siste periodene har ført med seg at de gamle bruk etter hvert er kommet over i høyere klasser. De nye bruk som blir opprettet, har oftest et lite areal av dyrket jord å begynne med. I og for seg er selvfølgelig hverken en klassifisering av brukene etter dyrket jord, etter innmarksareal, eller som nå etter jordbruksareal fyldestgj ø rende. et som eksistensgrunnlag er i høy grad avhengig også av de andre arealer som hører bruket til, skog, beite osv., og foruten av de arealer som direkte hører bruket til, også svært ofte av rettigheter utenom selve bruket, til trevirke, beite osv. Så mangesidige som en stor del av de norske jordbruk er, er det i det hele tatt ingen enkelt målestokk, som helt ut kan gi uttrykk for de eksistensmuligheter bruket kan by. I kombinasjon med fordelingen etter jordbruksarealet har en ved denne tellingen foretatt grupperinger av brukene også etter skogareal og totalareal, og etter størrelsen av dyreholdet.

16 9 Nedenforgirenen fordeling av brukstallet etter størrelsen a v skogarealet innenfor de forskjellige størrelsesklasser av bruk delt etter jordbruksarealet. Av tabellen s. 7 vil en se at det gjennomsnittlige skogareal pr. bruk øker raskt fra. dekar i klasse til 66 dekar i klasse. Gjennomsnittsstørrelsen sier imidlertid ikke så mye, når en ikke vet hvordan arealet er fordelt, hvor mange som ikke har, og hvor mange som har mye. Dette vil en se av tabellen nedenfor. Tallet på bruk fordelt etter areal produktiv skog. N Skogareal Jordbruksareal Uten skog Inntil dekar. 00 dekar dekar dekar dekar dekar Over 000 dekar alt Derav med skog Kl. 0» #» 6 # 7» »» ! , , , , Av de 70 bruk tellingen omfattet i alt (klasse 0 regnet med), var uten eiendomsskog, 9 98 hadde inntil dekar, fra. 00 dekar, 760 fra 00.0 dekar, 6 fra 0.00 dekar, 0 00 fra dekar, 6 7 fra dekar og 80 hadde over 000 dekar skog. En hadde ved tellingen også spørsmål om eventuelle bruksrettigheter. Se herom side 9. Stort sett viser tabellen at det fortrinsvis er de små bruk som er skoglose eller har lite skog, mens det hører atskillig skog til de fleste av de større bruk. De større jordbruk finner en fortrinsvis i de trakter av landet hvor det også er mye skog, men selv i klassene for de største bruk er det både skoglose bruk og andre med svært lite skog, mens det i enkelte tilfelle er store skogarealer til små jordbruk. Av gårdsskoger over 000 dekar var det flest i Hedmark, dernest i Buskerud, Telemark, Upland og NordTrøndelag. På samme måte som for skogarealet har en også foretatt en f or deling etter totalarealet ved brukene sett i forhold til jordbruksarealet. Se tabellen neste side. Legger en totalarealet til grunn for klassifiseringen, får en henved 000 bruk med et areal over 000 dekar, mens det Se noten side 7.

17 0 Tallet på bruk fordelt etter totalarealet. Totalareal Jordbruksareal Inntil dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Over 0000 dekar i alt Kl. 0»»»»» 7 s 8 9 0» _ _ var vel som hadde over 000 dekar skogareal, bare over 000 dekar jordbruksareal og med over 000 dekar dyrket jord. Som før nevnt er det heller ikke i oppgaven over totalarealet tatt hensyn til rettigheter i sameier eller andre bruksretter. Selv de arealer som er oppgitt soin produktiv skog, er av så ulik beskaffenhet og yteevne, at oppgaver bare over størrelsen av arealene sier lite om den økonomiske betydning de kan ha. Enn mer vil dette gjelde for det som er ført opp som <<annet areal» til brukene. Atskillig av dette gir nok gode beiter, men mye av det er helt eller delvis uproduktivt. Av bruk med over dekar totalareal var det flest i Telemark, Hedmark og Buskerud. Et spørsmål som i de senere år ofte har vært framme, er hvilke muligheter det er for utvidelse av de bruk som er for små til å gi et rimelig utkomme og hvilke muligheter det er for opprettelse av nye bruk. Ved tellingen i 99 ble spørsmålet om udyrket jord skikket for oppdyrking begrenset til å gjelde de arealer som hørte til de bruk som var med i tellingen, altså arealer som kunne bli brukt til utvidelse av brukene, eller i enkelte tilfelle kanskje tilstrekkelige til deling av brukene. De oppgaver en fikk, er tatt inn i tabell i første hefte, og klassevis for fylkene i tabell 9. De omfattet i alt henved millioner dekar, hvorav dekar natureng, dekar barskog, dekar lauvskog, dekar myr og dekar annet areal. Landbruksdepartementet hadde i de nærmest foregående år hentet inn oppgaver gjennom jordstyrene over arealer som ble ansett som skikket for bureising. Resultatet av denne undersøkelse er også tatt inn i samme tabell. Disse oppgaver omfatter i alt henved. millioner dekar, derav.7 million dekar fastmark og. million dekar myr. En kan dog ikke uten videre legge Se noten side 7.

18 disse to sett oppgaver sammen. En mit regne med at det kan være noe dobbeltføring og behandle dem som særskilte oppgaver som hver tjener til å belyse sin side av spørsmålet. Disse oppgaver hører ellers til de mest usikre, mest skjønnsmessige en bar, fordi selve begrepet dyrkbar, udyrket jord i høy grad vil være en skjønnssak, og vurderingen av det vil variere etter forholdene. Etter tellingens oppgaver over dyrkbart, udyrket areal til de enkelte bruk bar en utarbeidd nedenstående gruppering etter størrelsen av det dyrkbare area, sett i sammenheng med brukets nåværende jordbruksareal. Dyrkbart areal Jord bruksareal Uten dyrkhart, udyrkt areal Inntil 0 dekar 0. 0 dekar 0. 0 dekar dekar Over 00 dekar Dyrk Tall Tall bart, udyrket på bruk på bruk i alt areal med med i alt. korn potet Dekar areal areal Kl. 0»»» 6 7» 8» 9 0» For omtrent bruk var det ikke oppgitt noe udyrket areal skikket for oppdyrking, henved bruk hadde inntil 0 dekar, henved fra 0. 0 dekar, vel fra 0.0 dekar, 000 fra 0.00 dekar, og 8 00 hadde over 00 dekar udyrket jord som var skikket for oppdyrking. I de to siste rubrikker i ovenstående tabell er tatt inn oppgaver over tallet på bruk som hadde gitt opp å ha noe areal henholdsvis av korn 0000 og av poteter Det er her ikke tatt noe hensyn til størrelsen av arealet, når det i det hele tatt var noe. Når tallet på korndyrkere blir så vidt lavt, mindre enn halvparten av brukstallet, kommer dette av det store tall på bruk som er så små at det ikke er egentlige jordbruk, ved siden av at korndyrkingen av klimatiske grunner er relativt beskjeden i store deler av landet. Poteten er langt mer en allemannsvekst, og tallet på potetdyrkere er nok allerede steget atskillig siden i 99, særlig da ved de minste bruk. Ved siden av disse forskjellige grupperinger etter arealene, har en denne Se noten s. 7.

19 gang også foretatt en fullstendig gruppering for alle bruk etter husdyrholdet. En skal i det følgende gi noen oppgaver for dette, idet en på samme måte hob der seg til tallene for rikets bygder i alt med samtidig gruppering av brukene etter størrelsen av jordbruksarealet. Tabellen side 7 viser det gjennomsnittlige husdyrhold pr. bruk og hvordan husdyrholdet i alt og prosentvis fordeler seg på klassene. De følgende oppgaver viser hvordan det er fordelt innen den enkelte klasse. For hest eh oldet har en brukt følgende grupper: uten hest, bare unghest (under år), andel i voksen hest, voksen hest, og eller flere voksne hester. Se tabellen nedenfor. NNHestehold Jordbruksareal Uten hest Bare unghest. Andel voksen hest voksen hest eller flere voksne hester Derav i. t al med hest Kl » » » » » » » » » » » 9» Omtrent /, av alle brukene er uten hest. Av de 78 bruk over dekar (kl. ) var eller 6 pst. uten hest. Av de ea bruk med inntil 0 dekar jordbruksareal hadde bare 600 hest, på disse bruk vil hesteholdet som regel være betinget av annen virksomhet ved siden av bruket. I klassen fra 00 dekar er hesteholdet noe hyppigere, på henved av 000 bruk, og av brukene mellom 0 og dekar hadde nesten halvparten hest. Når det selv i kl. 0, bruk over 00 dekar er noen uten hestehold, skyldes det i de fleste tilfelle rent spesielle forhold, det er da gjerne bruk som av en eller annen grunn var helt uten husdyrhold ved tellingstiden. med bare unghest finner en mest av på Vestlandet og i NordNorge. At flere bruk er sammen om en hest er også et forhold som en vesentlig finner i de samme landsdeler. med to eller flere hester er typisk for de beste jordbruksbygder, på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelagen. På samme vis har en foretatt en fordeling av brukene etter tallet på k y r. Se tabellen neste side. Se noten s. 7.

20 Av de nesten bruk uten ku faller på klassene under dekar jordbruksareal. En vil ellers legge merke til hvor ubetydelig tallet er på litt større besetninger uten i forbindelse med de større jordbruk. Gruppen kyr er den tallrikeste. Bare 78 bruk hadde over 0 kyr, derav 8 over 0. Av disse siste var 9 i de tre fylker Østfold, Akershus og Hedmark. NNKyr Jord N bruksarealn. Uten ku ku kyr kyr 60 kyr 0 kyr 0 kyr Over "' kyr i alt Derav med kyr Kl E» E» Z» e» » f.» » » » » » 0 7 8» 7 ( 'j Hvordan svineholdet fordelte seg etter tallet på svin ved bruk av forskjellig størrelse, viser følgende tabell : Svin Jordbruksareal Uten svin svin svin svin 60 svin 0 svin 0 svin 00 svin Over 00 svin i alt Derav med svin Kl. 0' » » » » » » » » » g » » » / av brukene hadde ikke noe svinehold, selv ikke til eget forbruk. Selv blant de større gårder er det relativt mange uten svinehold. Av de henved 000 svinehold hadde nesten bare svin, /og ca. 000 svin. Se noten s. 7.

21 M Når en skal dømme om disse tallene, må en huske på at tellingen ble holdt i slutten av juni, altsh på en tid da en må, regne at omtrent alle som ville holde gris, hadde skaffet seg. Av svinehold er det forholdsvis noe flere store knyttet til ganske små bruk eller uten forbindelse med jordbruk, men de fleste av de større svinehold finner en ved de noe større gårder. Av svinehold over 00 svin var det flest i Akershus, 8, dernest i Rogaland, 0. En tilsvarende fordeling etter tallet på voksne høns viser følgende tabell: NN Heins Uten voksne lions Inntil 0 lions bhøns 60 lions 00 lions Jordbruksareal 0 00 hems 0 00 høns bons Over 000 lions i alt Derav med lions Kl. O' » » » » » » » » » » » » Det er ikke fullt så mange bruk uten høns som det er uten svin, men allikevel er det svært mange også av de større bruk som er uten noe hønsehold. Også av hønseholdene som av svineholdene er det en del ganske store uten nevneverdig jordbruk til. Ellers finner en de fleste av de større hønsehold ved de mellomstore bruk. Av de 8 hønsehold med over 000 høns var i Rogaland og 0 i Akershus. Disse to fylkene har i det hele tatt flest store hønsehold. Av de 0 hønsehold med over 00 høns var 79 i Rogaland, 90 i Akershus. For s a u og geit har en bare talt opp hvor mange besetninger det er i alt ved bruk av forskjellig størrelse. Av de 70 bruk i alt, hadde 9 9 sau, 0 07 var uten hadde geit, 0 var uten. Sauholdet og enn mer geitholdet er mer enn de andre husdyr knyttet til visse strøk av landet. For de 78 bruk med over dekar jordbruksareal ble det ved tellingen hentet inn en hel del oppgaver, som en ikke fant det hensiktsmessig å ta med for boligbrukene. Det var på skjemaet spurt om hvor mye det i siste regnskapsår var kjøpt for av kraftfôr, stråfôr, kunstgjødsel og insekt, sopp og ugrasdrepende mid Se noten s. 7.

22 ler. Som det går fram av tabellen side 7 representerer brukene under dekar en ganske liten prosent av arealet. Denne jorden blir dog drevet sterkt med mye frukttrær, bærbusker, grønnsaker og poteter. Pet er derfor rimelig at de bruker relativt mer kunstgjødsel i forhold til arealet enn de større bruk. Av husdyr har de som tidligere vist vesentlig høns og svin, og selv om en her ved mindre besetninger kan regne med at avfall fra husholdningen utgjør en ganske stor del av fôret, spiller nok kraftfôret ikke så liten rolle også her. Hele beløpet for innkj opt kraftf ôr ved bruk over dekar er M oppgitt til 8 mill. kroner, mot henved mill. kroner i 99, en stigning ph. pst. Kraftfôrprisene la på omtrent samme nivå i 98/9 som i 98/9 for det tidsrom det her gjelder. Noen kraftfôrslag var litt billigere nå, andre litt dyrere. Tar en som norm prisen på kraftfôrblanding II, er prisen pr. kg den samme øre, men innholdet er endret noe, så prisen pr. fôrenhet i 98/9 var 9 øre mot 0 øre i 98/9. Nå som i 99 er Rogaland det fylke som har det største kraftfôrkjøp, og det har også den største stigning: i mill. kr., i mill. kr. Som nr. av fylkene kommer ved begge tellinger Akershus, med henholdsvis 7. og 0. mill. kr., og som nr. Østfold med henholdsvis.8 og 8.9 mill. kr. Sett i forhold til jordbruksarealet er kraftfôrkjøpet i 99 størst i Rogaland med over 9 kr. pr. dekar jordbruksareal, dernest i Akershus og Østfold med henved kr. NordNorge ligger lavest med ca. kr. pr. dekar. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse, er beløpet størst pr. dekar i kl., dernest i kl. og. Regnet pr. bruk er det gjennomsnittlige kraftfôrkjøp i kl. 0 kr. pr. bruk, i kl. kr., i kl. 97 kr., i kl. 6 9 kr., i kl. 7 0 kr., i kl. 8 9 kr., i kl kr., i kl. 0 6 kr., i kl kr. og i kl kr. for året. Som gjennomsnitt for alle brukene i kl. 8 kr. Kjøp av stråf ôr var betydelig mindre nå enn ved forrige telling,. mill. kr. mot 8.7 mill. kr. Her ma en dog huske ph at 98 i motsetning til 98 var et meget godt fôrår over hele landet. Til kjøp av kunstgjødsel er ved siste telling oppgitt. mill. kr. mot sist. mill. kr., en øking ph. pst., omtrent samme prosent som for kraftfôret. Heller ikke for kunstgjødsel er det noen vesensforskjell mellom prisen. i 99 og 99. Salpetergjødsel var noe billigere, superfosfat og kali ubetydelig dyrere våren 99 enn våren 99. Også når det gjelder kunstgjødselkjøp har Rogaland det høyeste beløp av fylkene,. mill. kr. nå mot.0 mill. kr. i 99. Som nr. kommer ved begge tellinger Hedmark med henholdsvis. og. mill. kr., Akershus, Opland og NordTrøndelag star nokså likt med.6.7 mill. kr. nå mot.. mill. kr. i 99. Sett i forhold til jordbruksarealet er kunstgjødselkjøpet i 99 størst i Rogaland med kr.. pr. dekar, dernest NordTrøndelag med kr..8, Vest Agder kr..7 og Hedmark kr..7. De laveste tall for kunstgjødselkjøp i forhold til jordbruksareal viser de tre fylkene i NordNorge og Sogn og Fjordane,

23 6 Kjøp av kraftfôr, kunstgjødsel In. v., areal dyrket jord dekar jordbruksareal. Nr. over dekar Kraftfôr Stråfôr I siste regnskapsår er det kjøpt: Sprøy Kunstgjødsel temidler Pr. dekar jordbr.areal Kraft Kunstfôr gjødsel Areal dyrket jord som trenger grøfting Dekar Pst. av dyrk. jord I. Bygdene fylkes vis. 000 kr. 000 kr. 000 kr. 000 kr. Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark AustAgder VestAgder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal SørTrøndelag NordTrøndelag Nordland Troms Finnmark Kr. Kr Rikets bygder i alt II. Fordelt etter bruksstørrelse. Kl.. 0 dekar jordbr. 8 areal >> » » over 000 *

24 7 som trenger grøfting, avl av engfrø m. v. ved bruk over Jordbrukstellingen 99. Pst. bruk som har svart ja på spørsmål om : Avl Innlagt av vann engfrø 98 i kjøkkenet i fjøset til lys av elektrisitet til til koking varme Overtekt gjødselplass i alt derav med tett bunn Urinkum i alt derav i tilfr. still. stand Kjørevei til bruket i alt svært god derav god dårlig Nr. 000 kg

25 8 alle under kr..0. Ser en på forholdet ved bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, viser kl. det største beløp pr. dekar, kr..0, dernest kl., kl. og kl.. En hadde denne gangen også med et spørsmål om kjøp av insekt, sopp og ugrasdrepende midler. Dette er et nokså omfattende begrep, når det som her gjelder både jordbruket og hagebruket. Det er i alt gitt opp 000 kr. til dette. Størst beløp viser Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane med kr. pr. fylke, dernest Buskerud, Akershus og Hedmark. For Rogalands vedkommende er det vel først og fremst sprøytemidler for jordbruket det gjelder, for de andre av de nevnte fylkene kan en vel gå ut fra at det for en stor del er hagebruket som har nytt godt av sprøytemidlene. Av de dekar dyrket jord i rikets bygder var 07 7 dekar eller 7. pst. oppgitt å trenge, men manglet helt eller delvis grøfting. I 99 var dette areal oppgitt til over mill. dekar, henved dekar mer enn nå. Oppgavene fra Landbruksdepartementet viser at det for årene 998 er gitt bidrag eller lån til grøfting av vel dekar tidligere dyrket jord. Det er slettebygdene i Østfold, Akershus og Vestfold som har mest av dyrket jord som trenger grøfting, tilsammen ca dekar. Sett i forhold til arealet dyrket jord i alt, står Østfold dårligst, med.6 pst. som trenger grøfting, dernest Vestfold med 0. pst. Lavest prosenttall for dyrket jord som trenger grøfting har Hedmark og Opland 9. og 7.8. Videre var det for første gang spurt etter a vlen a v en gf r ø (grasfrø og kløverfrø under ett). Oppgavene måtte her på grunn av tellingstiden gjelde det foregående års avling (98). Denne er i alt gitt opp til kg. Oppgaver som Selskapet for Norges Vel har innhentet fra frørenseriene, viser for 98 et noe mindre tall,. mill. kg, men det er der bare regnet med førsteklasses frø, mens tellingsoppgavene må antas å gjelde det hele. Avlen av engfrø foregår vesentlig ph Østlandet og i Trøndelagen. Høyest kommer Østfold, dernest Akershus, Hedmark og Vestfold. Det er særlig de noe større bruk som avler grasfrø. Av andre fr øslag var det ikke mye som var oppgitt, og vesentlig fra Agderfylkene og Rogaland. Av hageerter (sukker, pill og margerter) var gitt opp (for 98) 8 kg, foruten 07 kg erter uten nærmere betegnelse, som antakelig også var hageerter. Det meste av erteavlen var i Aust Agder. Av bønnefrø var gitt opp 6 kg, kålfrø kg, kalrotfro 78 kg, fôrbeter 66 kg, fôrnepe 79 kg, mainepe 80 kg og kg nepefrø uten nærmere betegnelse. Mindre kvanta var oppgitt for gulrot og spinatfrø, foruten noe grønnsakfrø uten nærmere betegnelse. Av karve var gitt opp vel 000 kg. Nytt ved denne telling var også spørsmålet om innlagt vann, henholdsvis i kjøkkenet og i fjøset. Av de 78 bruk med over dekar, svarte 78 eller 6. pst. ja på spørsmålet om det var lagt inn vann i kj okkenet, 76 eller 8. pst.

26 9 svarte nei og 99 eller. pst. var ubesvart. Av fylkene står Vestfold best her med 60.6 pst. jasvar. Over 0 pst. svarte ja i Akershus, Buskerud, More og Romsdal og SørTrøndelag. Dhrligst stir NordNorge med under 0 pst. jasvar. Ser en på oppgavene for bruk av forskjellig størrelse for hele landet under ett, står de små bruk uten sammenlikning dårligst, med bare vel 0 pst. jasvar. Prosenten øker raskt med økende eiendomsstørrelse til 9 pst. i kl. U. Kl. ligger igjen litt lavere, men det skyldes relativt mange uoppgitte, det er ingen direkte neisvar. På spørsmålet om innlagt vann i fj øset har av de samme 78 bruk eller. pst. svart ja, 0 8 eller 9. pst. nei og 67 eller.7 pst. har ikke svart. Det er i alle fylkene, Finnmark unntatt, noe flere som har vann i fjøset enn i kjøkkenet. Av fylkene står også her Vestfold best, med 7.7 pst. jasvar, dernest Østfold med 67. pst. Over 0 pst. ja,svar er det ellers i Akershus, Buskerud, VestAgder, Rogaland, More og Romsdal og begge Trøndelagsfylkene, mens NordNorge også her har de laveste prosenter. For bruk av forskjellig størrelse øker prosenten fra 9.7 i kl. til 97.7 i kl.. For kl. er det også her relativt mange uoppgitte. Når prosenten i kl. er så lav, må en dog huske på at omtrent / av brukene i denne klasse ikke har ku (se s. ). Av de 78 bruk over dekar var det i alt 9 7 som ikke hadde ku. Holder en disse utenfor stiger prosenten med innlagt vann fra. til 9.7. Om bruken av elek trisit et har en følgende oppgaver: eller 8.9 pst. har svart ja på spørsmålet om elektrisk y s, eller. pst. svarte nei og 00 eller 6.8 pst. svarte ikke på spørsmålet. I 99 var det 9 8 soin oppga h ha elektrisk lys. For hele landet er stigningen ikke særlig stor til h gjelde 0 år. Mest alminnelig er det med elektrisk lys i Vestfold, 90. pst. jasvar, dernest i Akershus 80. pst., Østfold 7. pst. og Buskerud 70. pst. NordNorge står også her dårligst med under 0 pst. Klassevis for landet under ett øker prosenten av jasvar fra 0. i kl. til 96. i kl., kl. har også her relativt mange ubesvarte. 67 eller 9.8 pst. har oppgitt a bruke elektrisitet til koking, 9 70 eller 69.8 pst. svarte nei, 09 eller 0. pst. svarte ikke. I 99 var det 6 soin svarte ja eller. pst. oppga å bruke elektrisitet til varm e, eller 8.8 pst. svarte nei, 67 eller.7 pst. svarte ikke. I 99 var det 89 som svarte ja på dette spørsmålet, altså flere enn nå. Spørsmålene om gjødseloppbevaringen var litt mer spesifiserte denne gangen enn sist, men dette har ført til at oppgavene for gjødselplassens vedkommende ikke er helt sammenliknbare. I 99 ble det spurt etter <(overtekt gjødselplass med tett bunn», i 99 er spørsmålet delt i to, først overtekt gjødselplass, og så av disse hvor mange med tett bunn. En nøyere gjennomgåelse av materialet viser at det i en del herreder må være atskillige som sist