JORDBRUKSSTATISTIKK (LANDBRUKSAREAL HUSDYRHOLD M.V.) NORGES' OFFISIELLE STATISTIKK XI. 69.

Transkript

1

2

3 NORGES' OFFISIELLE STATISTIKK XI. 69. JORDBRUKSSTATISTIKK 1950 (LANDBRUKSAREAL OG HUSDYRHOLD M.V.) Superficies agricoles et élevage du bétail. Récoltes etc. Année UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1951

4 ARBEIDERNES AKTIETRYKKERI, OSLO

5 Innhold. Side Forord Det statistiske materiale 5 Arealene 11 Maskiner og redskaper 16 Avlingen, jordbruket og hagebruket 16 Bruken av kunstgjødsel, kraftfôr og ATV-væske 24 Ilusdyrholdet 23 Husdyrproduktene 32 Priser på landbruksprodukter, produksjonsmidler m. v. 37 Tabeller. Tabell 1. Jordbruksarealet i Dekar Husdyrholdet 20. juni Høstutbyttet i jordbruket Høstutbyttet i hagebruket Hagebrukets avkasting Husdyrproduksjonen. Tilgang og avgang i buskapen Arbeidslønnen i jordbruket 67 Bilag. Rundskriv og skjema 69 Table des matières. Page Préface 5 Matériaux statistiques 7 Les superficies 11 Machines et outils 16 Récolte, agriculture et horticulture 16 L'emploi d'engrais artificiels, fourrages concentrés, solution d'a.i.v 24 Elevage du bétail 28 Production de viande, lait etc 32 Prix pratiqués pour les produits agricoles, moyens de production etc Tableaux. Tableau 1. La superficie agricole en Décares Nombre d'animaux domestiques au 20 juin Récolte d'agriculture en Récolte d'horticulture en Production horticole Les produits des animaux domestiques. Accroissement et diminution du bétail Salaires des ouvriers agricoles 67 Appendices. Circulaires et questionnaires 69

6 Contents. Page Preface 5 The statistical material Area 11 Machinery and implements 16 Crop, agriculture and horticulture 16 Use of commercial fertilizer, concentrated feeds, ATV. -solution 24 Number of domestic animals 28 Livestock products 32 Prices for agricultural products, producer goods etc. 37 Tables. Table 1. Agricultural area in Decares Number of domestic animals 20. June Agricultural production in Horticultural production in Horticultural production Livestock products. Increase and decrease of stock of domestic animals Wages in agriculture 67 Appendices. Circulars and questionaries 69

7 Forord. Dette hefte inneholder resultatene av en representativ jordbrukstelling pr. 20. juni Foreløpige oppgaver fra denne ble gitt i Statistiske Meldinger 1950, nr. 12. Videre vil en finne oppgaver over avkastingen i jord- og hagebruket, priser på produkter og produksjonsmidler m. v. I 1949 ble det holdt en fullstendig jordbrukstelling. Det ble her hentet inn en rekke oppgaver som en ikke har årlig. ForelOpige resulta.- ter av denne er offentliggjort i Statistiske Meldinger 1950, nr. 1, 5, 7 og 12 og 1951, nr. 2 og 6. De detaljerte oppgaver fra tellingen vil bli trykt fire hefter, tre tabellhefter og et oversiktshefte. Av disse foreligger første hefte trykt (N.O.S. XI. 40). Dette hefte inneholder herredsvise oppgaver over bruken av arealet, hagebruket, husdyrholdet, redskaper og maskiner m. v. Annet og tredje hefte er under trykning, mens oversiktsheftet først vil foreligge i Statistisk Sentralbyrå, Oslo 11. mai Petter Jakob Bjerve. Paul Barca.

8

9 Det statistiske materiale. Den representative tellingen i 1950 er gjennomført på samme måte som i årene Tellingen skulle omfatte ca. 10 pst. av brukene med over 5 dekar jordbruksareal og slik at alle herreder og alle bruksstørrelser var forholdsmessig representert, men med tilfeldig utvalg innen hver bruksklasse. Mens den fullstendige jordbrukstelling i 1939 var lagt til grunn for utvalget av representative bruk i , ble nå tellingen i 1949 lagt til grunn. Ved de representative tellingene i gjorde en den erfaring at en ikke kunne regne med å få inn mer enn ca. 90 pst. av materialet tidsnok til bearbeidingen. For å få et materiale som svarte til ca. 10 pst., Økte en derfor det opprinnelige utvalg til ca. 11 pst. (hvert niende skjema i bunkene). En hadde på denne måten valgt ut bruk som det skulle telles ved. For 23 herreder fikk en i det hele tatt ikke noen oppgaver, og noen sendte inn oppgavene så sent at en ikke fikk nyttet dem ved bearbeidingen. Det materiale som ligger til grunn for beregningen, omfatter oppgaver eller 89.8 pst. av det opprinnelige utvalg og 9.93 pst. av tallet på bruk i alt med over 5 dekar jordbruksareal. Tabellen nedenfor viser tallet på bruk med over 5 dekar jordbruksareal klassevis for hele landet i 1949, for de utvalgte bruk og for de bruk som er med i beregningen. Istedenfor 10 pst. av brukene i alle klassene, har en i alt som nevnt fått 9.93 pst., og mens en har litt over 10 pst. av brukene med over 35 dekar jordbruksareal, har en litt under 10 pst. i de tre minste klassene. Forskyvningen kan dog ikke sies å være vesentlig Over I alt dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar Rikets bygder Utvalget De innkomne (telte) Telte i pst.av utvalgte Telte i pst. av alle

10 8 Tabellen nedenfor viser gjennomsnittsstørrelsen fylkesvis i dekar i 1949 av alle brukene og av de telte. Mens gjennomsnittsstørrelsen av alle brukene over 5 dekar i 1949 var 48.1 dekar jordbruksareal, er den i tellingsmaterialet 48.8 dekar. Noen vesentlig forskyvning er det dog, som en vil se, ikke i noen av fylkene. Alle bruk De telte Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder. Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Ved bruk av forskjellig størrelse var det samlede jordbruksareal i dekar i 1949: Alle bruk De telte bruk De telte i pst. av alle dekar >> >> » » » » Over 200 >> I alt over 5 dekar De 9.93 pst. av brukene hadde pst. av jordbruksarealet. Tabellen på neste side viser arealet av de forskjellig vekstene og husdyrholdet i 1949 ved alle bruk over 5 dekar, ved de telte bruk og prosentforholdet mellom tellingsmaterialet og alle brukene over 5 dekar.

11 9 Bruk over 5 dekar De telte bruk De telte i psi. av alle over 5 dekar Tallet på bruk Areal i dekar 1949: Korn og erter Gronnfôr Potet Rotvekster Andre vekster på åker og i hage Brakk Aker og hage i alt J på dyrket jord Eng til slått 1 annen eng Eng til beite Kulturbeite Jordbruksareal i alt Derav dyrket jord 10 ' Husdyrholdet 1949: Hester Storfe Derav kyr Sauer Geiter Svin Derav avlssvin Høns (voksne) Prosentene er som en vil se, meget jamne. Tellingsmaterialet må således antas å gi en tilfredsstillende representasjon for brukene over 5 dekar. Ved beregningen av arealet og husdyrholdet i 1950 er de forholdstal-- lene en innen hvert fylke har funnet for bruk over 5 dekar, brukt på samtlige bruk i fylket - også de under 5 dekar. Ved tellingen i 1949 hadde brukene under 5 dekar: 0.3 pst. av kornarealet q potetarealet hele åkerarealet q jordbruksarealet q tallet på frukttrær bærbusker. 0.7 q... hester q storfe q q c sauer geiter q q «svin pelsdyr voksne hons.

12 10 Når det gjelder frukt- og bærdyrking og pelsdyrhold, spiller disse små bruk en vesentlig rolle. Ingen av disse objekter er med i de representative tellingene. Når det gjelder bruken av arealene, er det neppe grunn til å tro at resultatene vil bli nevneverdig påvirket av at de minste bruk ikke er med i undersøkelsene. For potetarealet vil det nok kunne ha en viss betydning, hvis bevegelsen ved de minste bruk avviker sterkt fra den ved de større. For hest og storfe spiller boligbrukene en helt under-- ordnet rolle. For småfeet spiller de minste brukene en noe større rolle, og for svin og fjørfe er boligbrukenes andel så vidt stor, at det nok ligger et visst usikkerhetsmoment i ikke å ha dem med i utvalget. En har imidlertid ikke funnet dette å være av så stor betydning, at en av den grunn har villet gå til en vesentlig utvidelse av tellingsmaterialet. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom hele jordbruksarealet og husdyrholdet i landet (bruk inntil 5 dekar medregnet) og de telte bruk i Samtlige bruk De telte bruk De telte i pst. av alle 349 Tallet på bruk Areal i dekar 1949: Korn og erter Grønnfôr Potet Rotvekster Andre vekster på åker og i hage Brakk Aker og hage i alt, f på dyrket jord Eng til slatt t annen eng Eng til beite Kulturbeite Jordbruksareal Derav dyrket jord Husdyrholdet 1949: Hester Storfe Derav kyr Sauer Geiter Svin Derav avlssvin Høns (voksne) I forhold til samtlige bruk uansett størrelse i 1949, utgjorde tellingsmaterialet bare 6.1 pst. av brukstallet, men for de fleste av tellingsobjektene er prosenten ca. 10, også om en trekker boligbrukene inn i beregningen. Resultatene av den fullstendige jordbrukstellingen i 1949 sammen-

13 11 liknet med den representative tellingen i 1948, synes å vise at den representative tellingen i 1948 stort sett ga et riktig bilde av utviklingen. Dette forhold vil bli bragt nærmere på det rene ved en særundersøkelse som er under arbeid. Arealene. Tabellen nedenfor viser i grove trekk endringene i åkerarealet under og etter krigen: den Økte dyrking av direkte matnyttige vekster i krigsårene og tilbakeslaget etterpå. Korn og erter Poteter Rotvekster Grønnsaker Annen åker og hage Aker og hage i alt a) Dekar ) I I I b) Relative tall = ) Med beregnet tillegg for bruk inntil 5 dekar.

14 12 Neste tabell viser mer detaljert endringene for de enkelte vekstene fra 1949 til Arealet i dekar Endring I dekar I* pst. Høsthvete Vårhvete Høstrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt... Grønnfôr. Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Grønnsaker Jordbær Bringebær Andre vekster på åker og i hage Brakk I alt åker og hage : Eng til slått Eng til beite Kulturbeite Eng på dyrket jord Natureng på innmark Seterløkker Utslåtter. på dyrket jord på natureng på dyrket jord på overflatedyrket jord I alt jordbruksareal... Herav: Dyrket jord... Innmark ± I 1950 Økte kornarealet noe sammenliknet med Det var vesentlig Østlandsfylkene som viste oppgang. HOstsæden Økte sterkt i de typiske hostsæddistriktene. Ellers ga Økingen seg i de forskjellige fylkene utslag dels i vårhvete-, dels i byggarealene, mens havren mer jamt Økte over hele Østlandet og gikk tilbake på Vestlandet. For hele landet var både brødkorn- og fôrkornarealet Okt, og arealet av korn og erter i alt var 3.1 pst. eller ca dekar større enn i Samtidig gikk grønnfôrarealet tilbake med ca dekar fordelt på alle fylkene unntatt Finnmark. Kornarealet i 1950 var 14.6 pst. mindre enn i Tilbakegangen er sterkest i Nord-Norge og i fylkene fra Hordaland til og med Møre og Romsdal. Tallet på bruk som dyrker korn er i disse delene av landet gått sterkt ned.

15 13 Potetarealet Økte fra 1949 til 1950 med 1 pst. eller ca dekar. De fleste fylkene hadde noe storre potetareal enn i 1949, men enkelte viktige -potetdistrikter, bl. a. i Hedmark og Oppland, viste noe nedgang. Potetarealet i 1950 var 16.3 pst. større enn i Rotvekstarealet viste i alt noe Øking fra 1949 til 1950, med omkring pst. Øking for kålrot, fôrbete og fôrmargkål, men uten nevne-- verdig Øking for fôrnepe. Kålrotarealet var Okt i de aller fleste fylkene. I alt var rotvekstarealet i pst. mindre enn i Grønnsakarealet viste jamt over Øking siste året og var i alt 10.6 pst. eller ca dekar større enn i 1949, men 9.9 pst. mindre enn i Det er dyrkingen av grønnsaker i småhagene ( «kjøkkenhagen> ) som er gått tilbake. Nedgangen har ikke rammet den mer yrkesmessige grønnsakdyrking. Dyrkingen av 10k har i de senere år Okt sterkt. Arealet av jordbær og bringebær Økte siste året med henholdsvi 10.9 og 2.7 pst. i forhold til Arealet av brakk var redusert sterkt i alle fylkene og var bare vel halvt så stort som i 1949/ I alt viste arealet av åker og hage en Øking på ca dekar eller 0.6 pst. fra 1949 til 1950, men var 7.7 pst. mindre enn i Arealet av eng til slått gikk ned siste året, forholdsvis mest for natureng og utslåtter, mens arealet av eng til beite Økte. Dette er en fortsettelse av den utviklingen en har hatt nå i flere år. I forhold til 1939 er arealet av høstede utslåtter gått ned fra henved dekar til knapt dekar, høstede seterløkker fra ca dekar til dekar og natureng på innmark til slått fra vel 1.6 mill. dekar til knapt 1.1 mill. dekar. Arealet av eng på dyrket jord til slått viser derimot liten endring, og arealet av eng til varig og midlertidig beite er Okt fra vel dekar til henved 1.5 mill. dekar. Tabell 1 bak i boka viser arealet fylkesvis for de enkelte vekstene i Tabellen på neste side viser arealet i 1950 i forhold til arealet i 1949 fylkesvis, for korn og erter i alt, poteter, rotvekster, annen åker og hage og åker og hage i alt = 100.

16 14 Korn og erter Poteter Rotvekster Annen åker og hage Aker og hage i alt Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder Etter oppgaver fra Landbruksdepartementet er det i årene nydyrket (fullstendig dyrket) med tilskott og lån: dekar dekar I samme tidsrom er det overflatedyrket med tilskott og lån: dekar dekar Videre er det med tilskott og lån grøftet av tidligere dyrket jord: dekar dekar c

17 15 Nydyrkingen og grøftingen fordeler seg slik på de enkelte fylker: Fullstendig dyrket Overflatedyrket Grøftet tidligere dyrket jord Dekar Dekar Dekar Dekar Dekar Dekar Østfold Akershus Hedmark e Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Rikets bygder I L Nordland har de høyeste tall for fullstendig dyrking, deretter kommer Hedmark, Troms og Møre og Romsdal. For overflatedyrking kommer Oppland høyest, dernest Hordaland og Møre og Romsdal. Det største areal grøftet, tidligere dyrket jord har Østfold, dernest Vestfold. Etter Jordbrukstellingen 1949 var det disse to fylkene som hadde mest vannsyk dyrket jord, henholdsvis 42 og 35 pst. av arealet.

18 16 Maskiner og redskaper. Oppgaver over maskiner og redskaper har en i alminnelighet bare ved de 10-årlige fullstendige tellingene. Oppgavene fra 1949-tellingen er tatt inn som tabell 6 i Jordbruksstatistikk Tabellen nedenfor viser innførselen av noen landbruksmaskiner i hvert av årene Separatorer Slå- og meiemaskiner Traktorer Treskeverk For den innenlandske produksjon har en følgende oppgaver: Ploger, hyppeploger Fjorharver Rulleharver, ugrasharver, moseharver Andre harver Hjulriver og sleperiver Hestehakker Hakkelsmaskiner Potetopptakere, potetploger Treskeverk Rotraspere Radrensere /Avlingen. Den offisielle høststatistikken omfatter: I. LandbruksdirektOrens foreløpige meldinger om høstutsiktene for de forskjellige slags jordbruksog hagebruksvekster ved utgangen av vekstmånedene mai september, med en foreløpig beregning av høstutbyttet ved utgangen av september.

19 17 Byråets endelige beregninger av avlingsresultatet for jordbruksvekstene etter herredsvise oppgaver, innhentet av jordstyrene (fra 1925 av). III. Fra 1933 av beregning av hagebrukets avkasting etter oppgaver fra hagebruksfunksjonærene. I Statistiske Meldinger 1950, nr. 11, ga Byrået en foreløpig oversikt over høsten i Norge i 1950 etter Landbruksdirektørens meldinger om hostutsiktene. De endelige beregninger av avlingen i 1950 er tatt inn Statistiske Meldinger 1951, nr. 2, 3 og 4. a) Jordbruket. Sammenliknet med de to foregående år, var høstutbyttet i 1950 av de forskjellige jordbruksvekster i rikets bygder: Beregnet avling Hostutbyttet pr. dekar i pst. av middelsåret I 1949 I Tonn Tonn Tonn Korn og erter Poteter Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Hoy Halm Gronnfôr (tort) Fôrenheter i alt Ved omregning til fôrenheter er brukt følgende forholdstall: 1 f.e. = 1 kg hvete, rug, bygg, erter, 1.2 kg havre, 1.1 kg blandkorn, 4.5 kg poteter, 9 kg kålrot, fôrbete og fôrmargkål, 12 kg fôrnepe, 2.5 kg høy, 4.1 kg halm, 2.5 kg tørt grønnfôr. I tillegg til denne beregnede avlingsmengde kommer utbyttet av beitene - beregnet til '830.6 mill. f.e. i For 1950 foreligger ennå ingen beregning. Når en skal dømme om de oppgitte prosenter i forhold til rxiiddelsår, må en huske på at begrepet middelsår nærmest betegner den avlingsmengden en regner med å få i jamt gode år, når intet uforutsett støter til. Det er bare den mest årsikre veksten, høyet, som i gjennomsnitt for en lengre årrekke kommer opp i omtrent 100 pst. av middelsårsavl. For åkervekstene er gjennomsnittsprosentene for årene etter 1900 mellom 88 og 92, for høstutbyttet i alt 94. 2

20 18 Tabellen nedenfor gir oppgavene for 1950 mer detaljert. Tabell 3 bak i boka viser høstutbyttet i de enkelte fylker. Areal i 1950 dekar Beregnet avling Avling Pst. av i 1950 i. middels- kg pr. dekar år Tonn 1000 f.e. Kvalitet') Høsthvete Vårhvete Hostrug Vårrug Bygg Havre Blandkorn Erter Korn og erter i alt Potet Fôrnepe Kålrot Fôrbete Fôrmargkål Gronnfôr (tort) eng på dyrket jord Hoy natureng på innmark fra seterlokker utslåtter Halm I alt 1000 f.e ) Kvaliteten er betegnet med 5 = særdeles god, 4 = meget god, 3 god, 2 =mindre god og 1= dårlig. Værforholdene artet seg i 1950 svært forskjellig i de forskjellige deler av landet. I Sør-Norge kom våren tidlig, og våronna kunne ta til tidligere enn vanlig og under gunstige forhold. Usedvanlig varmt o godt vær i første halvdel av mai ga all plantevekst en god start. Det var frostnetter mai, og temperaturen var under middels sist i mai. I juni var været skiftende, med lav temperatur og stor nedbør i siste delen av måneden. Sønnafjells var det stor nedbør også i juli, og over store deler av Østlandet og Sørlandet var nedbøren i august den største søm hittil har vært observert. Det fuktige været fortsatte i september og oktober. I Nord-Norge var våronna noe sen, men det var varmt, drivende vær sist i juni. Juli, august og september ga også varmt, pent vær, men det ble i tørreste laget mange steder. Trøndelag hadde også forholdsvis lite nedbør i juli, og i den nordlige delen av Vestlandet og i Trøndelag var det i august og september varmt, drivende vær med bare enkelte regnværsdager og. byger. Avlingsutsiktene som var meget gode i mai og juni, ble etter hvert noe mindre gode på grunn av tørken i Nord-Norge og for stor nedbør sønnafjells. Avlingsmengdene i 1950 ble ujamne, mer lokalt enn distriktsvis, og

21 19 ble til dels meget store. Kvaliteten ble også ujamn, og her både lokalt distriktsvis, men for det meste mindre god. Arets samlede høstutbytte er beregnet til mill. f.e. Dette er 23 mill. f.e. mer enn det tidligere rekordår Det er de store høyavlingene som har ført til dette resultatet, mens avlingene av åkervekstene gjennomgående ikke ble så store. Den totale høyavling i 1950 ble 3.2 mill. tonn. Dette er tonn mer enn i 1949, samtidig som arealet av eng til slått i alt var dekar mindre. Eng på dyrket jord ga over middelsårsavl i alle fylkene unntatt Troms og Finnmark. Over det meste av Østlandet og i Trøndelag lå avlingene mer enn 10 pst. over middelsårsavl. For hele landet var gjennomsnittsavlen på dyrket eng kg pr. dekar, beregnet til pst. av et middelsår. Kravet til et middelsår er Okt litt også siste året. For natureng på innmark lä avlingene forholdsvis noe lavere, Nord-Norge spiller her en forholdsvis større rolle. De aller fleste fylkene fikk dog over middelsårsavl. For hele landet ble avlingen kg pr. dekar, beregnet til pst. av et middelsår. For høy i alt på innmark korn avlingene i 1950 opp i 530 kg pr. dekar. SeterlOkker og utslåtter spiller en stadig mindre rolle for den totale høyavl. Oppland fylke har de største arealer av seterløkker, og avlingen her ble 106 pst. av et middelsår. Av utslåttene ligger en vesentlig del i Nord-Norge, og avlingen var her under middelsår. Kvaliteten av årets høyavl var sterkt vekslende etter slåttetid og. distrikt. Over Østlandet, Sørlandet og mye av Vestlandet var bergingsforholdene vanskelige, og mye høy ble skadd av regnet. Tidlig berget høy ble dog av god kvalitet. Som gjennomsnitt for fylkene var kvaliteten for det meste dårligere enn forrige år sønnafjells. I Møre og nomsdal, TrOndelag og Nord-Norge var kvaliteten gjennomgående bedre. Nord-Norge hadde uvanlig gunstig bergingsvær. Potetavlingen for hele landet ble i 1950 vel 1.1 mill. tonn, eller vel så stor som forrige år. Avlingen er beregnet til 86.3 pst. av et middelsår, og var som gjennomsnitt for hele landet 1892 kg pr. dekar. Avlingene var også dette året noe ujamne. Den store nedbøren sønnafjells og de sterke råteangrepene gjorde at både voksested og sortsvalg spilte stor rolle for avlingen. Av fylkene fikk Hedmark og Oppland de beste avlingene, med henholdsvis 100 og 96 pst. av et middelsår. Resten av Ostlands- og Agderfylkene fikk fra 84 til 68 pst. av et middelsår. Noen steder hadde åkrene stått under vatm, det ble mye igjen på jordet etter opptakinga, og ved utgangen av oktober sto ennå noe igjen uhøstet. Også vestlandsfylkene fikk langt under middelsårsavl. Rogaland og; Møre og Romsdal sto her best med 85 og 88 pst. av et middelsår. I Trøndelag og Nord-Norge var innhøstingsforholdene gunstige, men det var for tørt i veksttida, og avlingen kom bare opp i ca. 90 pst. av middelsårsavl i Trøndelag og Nordland og noe mindre i Troms og Finnmark. I de fleste fylkene ligger de beregnede avlingstall lavere enn en regnet med ved utgangen av september. Værforholdene førte til sterke råteangrep sønnafjells, med nedsatt kvalitet. Kvaliteten av potetavlingen ligger under forrige års for alle fylkene sønnafjells, men var noe bedre enn i 1949 nordafjells. For rotvekstene var skadevirkningen av de store nedbørsmengdene

22 20 mindre, men avlingen kom bare i enkelte fylker opp i full middelsårsavl. Som gjennomsnitt for landet ga både fôrnepe, kålrot og fôrbete ca. 93 pst. av et middelsår og fôrmargkål 98 pst. Den samlede avl av rotvekster og fôrmargkål ble tonn i 1950 mot tonn i GrOnnf ô.ret ga over middelsårsavl i noen av østlandsfylkene, men under middelsårsavl nordafjells. I alt ble avlingen vel tonn mot E3 000 tonn i Nedgangen skyldes at arealet var mindre. Avlingen i 1950 av korn og erter i alt ble tonn. Dette er ca tonn mindre enn. etter den foreløpige beregning ved utgangen av september måned, men nesten tonn mer enn i Høsthvetearealet i 1950 var nesten dobbelt så stort som forrige år, og avlingen pr. dekar ble vel så god. For vårhvete ble avlingen noe dårligere enn i 1949, med 208 kg pr. dekar eller 94 pst. av et middelsår. Hedmark, Rogaland og Trøndelag fikk omkring middelsårsavl, mens det nieste av Østlandet ellers fikk omkring 90 pst. av middelsårsavl. Av bygg og havre fikk de fleste fylkene mellom 95 og 100 pst. av middelsårsavl, med 97 pst. som gjennomsnitt for hele landet. Avlen pr. dekar var for disse kornslagene vel så stor som i Avlingen av erter ble forholdvis dårlig, med 87 pst. av et middelsår. For korn og erter i alt er avlingen beregnet til 96 pst. av et middelsår. Dette svarer omtrent til gjennomsnittsprosenten for , men ligger over gjennomsnittet for Det dårlige bergingsværet sønnafjells førte til dels til direkte tap av avling, noe som har trukket ned gjennomsnittsavlingen, og for mye av kornet ble kvaliteten dårlig og vanninnholdet hoyt. En del korn ble likevel bra berget sønnafjells, og nordafjells var kornet jamt over av meget god kvalitet. Halmavlingen ble stor over det meste av landet. Også av halm ble mye skjemt under høstingen, og mye halm ble brent på jordet.

23 21 Tabellen nedenfor viser hostutbyttet i f.e. fylkesvis i.1950, sammenliknet med 1949 og Høstutbytte i 1000 f.e ') I pst. av middelsår Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Troms Finnmark Rikets bygder ) Uten grønnfôr, fôrbeter og fôrmargkål. Nedenfor er den oppgitte avling i kg pr. dekar i 1945, 1946, 1947, 1948, 1949 og 1950 stilt sammen med gjennomsnittsavlingen femårsvis Potet Hvete Rug Bygg Havre Blandkorn Fôrnepe Kålrot Høy fra eng på natureng på dyrket jord innm _ } b) Hagebruket. Beregning av hagebrukets avkasting ble forste gang foretatt for året Siden er det hvert år gjort tilsvarende beregninger. Beregningene bygger på tre faktorer: 1. Tallet på avlingsenheter (trær, busker, dekar, m2 ). 2. Antatt middelsårsavl pr. enhet. 3. Det enkelte års avlingsutbytte i prosent av middelsår. I tabell 5 bak i boka er oppgavene stilt sammen for hele perioden

24 22 Tallet på trær og busker og areal av grønnsaker osv. får en rede på ved de fullstendige jordbrukstellingene hvert tiende år. For de mellomliggende år har en vært henvist til å bygge på skjønnsmessige oppgayer fra hagebruksfunksjonærene i de enkelte fylker over endringen siden siste telling. Middelsårsavlen pr. enhet av de forskjellige vekster ble opprinnelig anslått av avdøde hagebrukskonsulent Lysbakken, etter samråd med andre sakkyndige. Senere har fylkesfunksjonærene i sine årlige rapporter gitt uttrykk for eventuelle endringer i middelsårsavlen, f. eks. på grunn av forbedret kultur o. likn. Det enkelte års avlingsutbytte i prosent av middelsår, er for hvert fylke skjønnsmessig anslått av fylkesfunksjonærene. Bortsett fra de talloppgaver en får ved de tiårlige tellinger, er saledes alle de faktorer beregningen bygger på, mer eller mindre skjønnsmessige, men det er fagfolkene på området som står bak disse oppgavene. En har ved flere anledninger droftet spørsmålet om en kunne finne noe sikrere grunnlag for disse beregningene, eller om en skulle foreta en justering av beregningsgrunnlaget. I begynnelsen av august 1950 var de fleste av landets fylkesgartnere samlet til et maskin- og redskapskurs på Norges Landbrukshøgskole, hvor også Høgskolens hagebruksavdeling og Landbruksdepartementets hagebrukskontor var godt representert. En nyttet da høvet til å ta opp dette spørsmålet til drofting på bredt grunnlag. Ingen av de deltakende fant det mulig på det nåværende tidspunkt å gå over til noe helt nytt system for beregningene. Derimot var det den alminnelige mening at de tallene en hittil hadde operert med for middelsårsavl lå for lavt, særlig for frukt, hvor kulturen i de senere. år er blitt mye bedre. Etter møtet fikk en inn forslag fra fylkesgartnerne til nye tall for middelsårsavl av de forskjellige vekstene. Disse oppgavene er senere gjennomgått av representanter for Høgskolens hagebruksavdeling, Hagebrukskontoret og Byrået. De nye tall en er kommet fram til, ligger vesentlig høyere enn de gamle for all slags frukt, men også for bær og grønnsaker er det noe Øking. De tall en får etter det nye beregningsgrunnlag, blir derfor ikke direkte sammenliknbare med beregningene for de tidligere år. Den beregnede middelsårsavling for frukt i alt går opp fra vel tonn til henved tonn eller med 27.5 pst., middelsårsavlen av bær fra knapt til tonn eller med 13.5 pst., og middelsårsavlen av frilandsgrønnsaker fra vel til tonn eller med ca. 5 psi. Ellers gjelder det nå som før at avlingsberegningen for grønnsakene bare gjelder hovedkulturene. Beregningen omfatter heller ikke grønnsakarealet i småhager ( «kjøkkenhager»), hvor en ikke har noen spesifikasjon på vekstslag. Heller ikke for byene har en noen slik spesifikasjon. For 1949 omfattet beregningen 71 pst. av hele grønnsakarealet i landet. «Kjøkkenhagene» utgjorde 23 pst. av hele grønnsakarealet. For frukt og bær er derimot beregningen fullstendig og omfatter også byene. Avlingsoppgavene skal for alle vekstslag gjelde en vare som en kan regne som godt nyttbar i husholdningen, eller som ved salg kan bli regnet som god torgvare. Under «kål» er det regnet med de forskjellige slag

25 23 i det forhold de blir dyrket i distriktet. Av tomater regner en med det som når modning, eventuelt ved «ettermodning», og den i regelen lille del av de grønne som skjønnsmessig blir brukt til sylting. Hele avlen av kålrot blir i statistikken regnet med under jordbruksvekstene. En har ikke materiale til å avgj Ore hvor mye av den det er som blir brukt til mat. I alminnelighet går det meste til fôr. Tallet på trær og busker, areal i da, m Tabellen nedenfor viser den beregnede avling i Til sammenlikning har en i siste kolonne satt inn tallene etter det gamle beregningsgrunnlag. Middelsårsavl Pr' enhet kg Beregnet samlet middelsårsavli ng tonn Avl i 1950 i pst. av middels-.. arsavling Beregnet samlet avl i 1950 n bey. regning tonn gammel.. beregning tonn Trær: Epler, sommer- og host » vinter Pærer Plommer Kirseb. og moreller Busker: Rips Stikkelsbær Solbær Dekar: Jordbær Bringebær Kål Gulrot Bonner Hageerter Matlok Purre Selleri Persillerot Rabarbra Agurker på friland Tomater»» m2. Agurker under glass Tomater»» For hagebruket var 1950 stort sett et godt år. Fruktavlingen ble etter den nye beregning vel tonn. Etter den gamle beregning ville resultatet blitt vel tonn, men også dette er mer enn i noe tidligere år. Før lå 1939 høyest med tonn. Utbyttet av sommer- og høstepler er beregnet til tonn, 119 pst. av middelsår. Det var over middelsårsavl i alle fylkene med unntak av Trøndelagsfylkene. For vinterepler er avlingen beregnet til tonn, 123 pst. av middelsår. Også for vinterepler var Trøndelagsfylkene de eneste som ikke kom over middelsårsavling i 1950.

26 24 Pæreavlingen er beregnet til vel tonn, 127 pst. av middelsårsavi. Foruten Trøndelagsfyikene fikk også Oppland under middelsårs pæreavling. Møre og Romsdal, Buskerud, Hordaland og Sogn og Fjordane fikk den relativt beste pæreavling med henholdsvis 50, 40, 35 og 35 pst. over middelsår. Plommeavlingen er beregnet til tonn, 113 pst. av middelsår. Foruten Trøndelagsfyikene fikk Østfold og Oppland under middelsårs plommeavling. Relativt best ble plommeavlingen i Rogaland, med 135 pst. av middelsår. Kirsebær og moreller ga middelsårsavling, med tonn. Den samlede boeravling ble etter den nye beregning vel tonn. Etter den gamle beregning ville en fått tonn. Tidligere lå 1948 høyest med tonn. Av bæravlingen i 1950 var tonn rips, tonn stikkelsbær, vel tonn solbær, tonn jordbær og tonn bringebær. Avlingen av frilandsgrønnsaker er etter den nye beregning ca tonn (etter den gamle beregning vel tonn). Av dette utgjorde kål det meste med tonn, 111 pst. av middelsårsavi. Dernest kom gulrot med henved tonn og middelsårsavling. Det er så et langt sprang til den neste - matløken - med vel tonn. De eneste grønnsakslag som slo mindre godt til i 1950, var de varmekrevende slagene: tomater, agurker og bønner. Tabell 4 bak i boka viser utbyttet av de forskjellige hagevekster i de enkelte fylker. Bruken av kunstgjødsel, kraftfôr og A. I. V.-væske. Ved kongelig resolusjon av 18. april 1947 om handel med kraftfôr og kunstgjødsel ble det bestemt, at en fra 1. juli 1947 i all offentlig landbruksvirksomhet skulle gå over til å angi innholdet av verdistoffene fosfor og kalium i gjødsel som prosentinnholdet av grunnstoffene fosfor (P) og kalium (K). Det blir da samsvar med den måten en angir innholdet av kvelstoff (N). Regnet i tonn verdistoff etter disse nye regler var kunstgjociselforbruket: Kvelstoff (N) Fosfor (P) Kalium (K)

27 25 Av kvelstoff- og kaliumgjødsel ble det i krigsårene brukt betydelig mer enn før krigen. Av fosforgjødsel derimot var det bare ubetydelige mengder til disposisjon. For avlingsåret 1946 var også fosforgjødselen kommet tilbake i førkrigsmengde og vel så det. Forbruket er siden Okt år for år. Forbruket av fosforgjødsel var i 1950 omtrent 2% ganger så stort som før krigen, av kvelstoff- og kaliumgjødsel 31/2 ganger så stort. Innførselen av kraftfôr i tonn var: Mais Kr' Olje- og, eggehviterike Andre kraftfôrstoffer Tilsammen Innførselen av kraftfôr i 1950 var nesten tonn større enn i Det var særlig innførselen av olje- og eggehviterike kraftfeirslag som økte. Også «andre kraftfôrslag» (vesentlig tapioka og durra) viste en betydelig Øking, mens det var litt nedgang for mais. Av kli ble det bare innført tonn. Av råstoff til oljemøllene ble det i 1950 innført tonn mot tonn i 1949, vel tonn i 1948, knapt tonn i 1947 og tonn i Like før krigen var innførselen tom' årlig. Etter oppgaver fra Statens Kornforretning ble det omsatt innenlands til grossist ffzilgende mengder kraftfôr (tonn) : Derav sildmjøl I alt Kullh.ydratrikt Eggehviterikt Fôrcellulose 1939/ ') / / / / ) / / / / / ) / ) Omfatter i 1939/40 også fiskemjøl. 2) Derav ca tonn innført fôrhavre. 3) Derav tonn bygg.

28 26 I de enkelte måneder av 1949 og 1950 var omsetningen til grossist: Eggehviterikt Kullhydratrikt Innført I Norsk') Innført Norsk') TonnITonn Tonn Tonn Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Aret Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Året I ) Omfatter også norsk produksjon av innførte råstoffer. Kraftfôrrasjoneringens grunnrasjoner pr. beregnet ku var i 1949/50 de* samme som året før, men det var litt Øking i den ordinære tildeling for enkelte dyregrupper. En del av ekstra- og tilleggsrasjonene ble Okt. Ekstrarasjonene for levert slakt, som ble gjort gjeldende for rasjoneringsåret 1948/49, ble Okt fra 1.5 til 2.0 kg kullhydratkraftfôr pr. kg levert flesk. For 1. kl. okse- og kvigekjøtt var ekstrarasjonen uforandret kg kullhydratkraftfôr. Ekstrarasjonen for levert sauekjøtt ble Okt fra 0.5 til 1.0 kg kullhydratkraftfôr, mens rasjonen av eggehvitekraftfôr fremdeles var 0.5 kg pr. kg kjøtt. For 1950/51 er grunnrasjonen av kullhydratkraftfôr satt ned fra 30 til 20 kg pr. beregnet ku for hver rasjoneringsperiode. Rasjonen av eggehviterikt kraftfôr er fortsatt 25 kg. Ekstrarasjonene for levert slakt er satt ned til 1 kg kullhydratkraftfôr for hvert kg flesk og 1. kl. okseog kvigekjøtt. For sauekjøtt ble kullhydratkraftfôret satt ned til 0.5 kg pr. kg levert kjøtt, mens rasjonen av eggehviterikt kraftfôr er uforandret.

29 27 Bruken av A.I.V.-væske økte sterkt i de første krigsår - fra i 1938 til nesten 1.8 mill. 1 i 1942, regnet som 18 n. syre. De følgende år var det store vansker med innførselen, slik at en stadig mindre del av behovet ble dekket. I 1945 var en helt nede i I 1946 var tilførselen igjen mer tilfredsstillende, i alt n. syre, men en regner med at omkring 1/3 av dette kvantum kom for sent til å bli nyttet i Omsetningen i 1947 var omtrent som i 1946, men på grunn av tørken i store deler av landet, ble det her lite fôr å legge ned i silo. I 1948 var omsetningen n. syre eller nesten dob - belt så mye som de to foregående år viste igjen nedgang til ca. 1.1 mill. 1. I 1950 var omsetningen 1.3 mill. 1. Omsetningen av A.I.V.-væske var i liter 18 n. syre: Imidlertid lages en vesentlig del av silomassen uten tilsetning av A.I.V.-væske. Tallene gir derfor ikke noe uttrykk for endringene i den samlede produksjon av silofôr. Slike oppgaver har en hittil bare fra de fullstendige jordbrukstellingene i 1939 og 1949 (oppgavene gjelder den silomasse som var lagt ned det foregående år). Av de brukene over 5 dekar var det i alt eller 17.3 pst. som i 1948 hadde lagt ned silofôr i en eller annen form. Det tilsvarende tall i 1939 var mellom 16 og Tallet på bruk som hadde lagt ned silofôr med syretilsetning, er over 4 ganger så stort nå som i mot mens tallet på bruk med silofôr uten syretilsetning, er knapt fordoblet mot Av den samlede ferdige silomasse i m3 i m3 var bare vel 1/3 lagt ned med syretilsetning, mens det nå er omtrent like mye med som uten syre, og det totale kvantum er mer enn tredoblet M 3 (inklusive poteter, som neppe ble lagt ned i silo i nevneverdig utstrekning i 1939) Bruk over 5 dekar Derav i alt med silofôr ? Silofôr tallet på bruk med m3 ferdig masse gras og grønnfôr syretil-.. «rotvekstblader f setning.. «poteter Silofôr tallet på bruk uten m3 ferdig masse gras og grønnfôr syretil-... rotvekstblader setning («(. poteter m3 ferdig silomasse i alt

30 28 Hva slags silo i mur eller betong plankesilo I staursilo i gropsilo I stakk t uoppgitt 3 648? Husdyrholdet. Tabellen nedenfor viser i grove trekk utviklingen i husdyrholdet under og etter krigen. Tallet på husdyr pr. 20. juni. Rikets bygder. Hester Storfe Sauer Geiter Svin Voksne høns Relative tall. 1939= Tabellen viser den voldsomme nedgang i honse- og svineholdet under krigen. Også storfe- og geitholdet ble redusert, men ikke på langt nær så sterkt. Tallet på sau gikk litt opp og ned uten særlig store endringer, mens tallet på hest gate. Etter krigen har honse- og svineholdet igjen Okt sterkt, geitholdet viser stort sett fremdeles nedgang, sauholdet er Okt litt, storfeholdet viser bare små endringer, mens tallet på hest i alt viser nedgang.