(Statistique Officielle de la Norvége, série IX.) Rekke IX.

Transkript

1

2 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvége, série IX.) Rekke IX. Trykt 99: Nr.. Syketrygden 97. (Assurance-maladie nationale.) -. Norges jernbaner (Chemins de fer norvégiens.) - 6. Skolevesenets tilstand 9-6. (Instruction publiqu,e.) - 7. Norges industri 97. (Statistique industrielle de la Norvege.) - 8. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Første hefte. Detaljerte oppgaver for de enkelte næringsgrupper. (Recensement d'établissements au 9 octobre 96. I. Don- flees détaillées sur les différentes branches d'activité économique.) Jordbruksstatistikk 98. (Superficies agricoles et élevage du Mail. Récoltes etc.) 60. Sjømannstrygden 96. Fiskertrygden 96. (Assurances de l' Etat contre les accidents des marine. Assurances de l'état contre les accidents des martins pécheurs.) 6. Telegrafverket (Télégraphes et téléphones de l'état.) 6. Fagskolestatistikk 9/6-97/8. (Pc les professionnelles.) 6. Norges postverk 98. (Statistique postale.) 6. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Annet hefte. Fylker, herreder, byer og enkelte industristrok. Særoppgaver om hotelier, biltrafikk, skipsf art. (Recensement d'établissements. II. Les établissements dans les différents districts du Royaume. Données speciales sur hotels, automobiles et navigation.) 6. Skattestatistikken (Repartition d'imp6ts.) 66. Sinnssykeasylenes virksomhet 97. (Statistique des hospices d'aliénés.) 67. Det sivile veterinærvesen 97. (Service vétérinaire civil.) 68. Industriarbeidertrygden 96. (Assurances de l'état cantre les accidents pour les travailleurs de l'industrie etc.) 69. Forbruket av trevirke på gårdene (Consommation de bois sur les terms 96-7.) 70. Arbeidstiden m. v. I jordbruk og gartneri 99. (Duree du travail etc. dans l'agriculture et les entreprises horticoles.) 7. Folkemengdens bevegelse 97. (Mouvement de la population.) 7. Norges fiskerier 97. (Grandes péches maritimes.) 7. Norges handel 98. (Commerce.) 7. Norges private aksjebanker og sparebanker 98. (Statistique des ban ques privées par actions et des caisses d'épargne.) - 7. Bedriftstellingen 9. oktober 96. Tredje hefte. Oversikt over tellingsresultatene. De økonomiske enheter. (?ecensement d'établissements III. Apereu Norges bergverksdrift 98. (Mines et usines.) 77. Norske skip i utenriksfart 97. (Navigation extérieure de la marine nzarchande Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 97. (Rapport sur l'état sanitaire et général Les unites écanomiques.) norvégienne en 97.) Tactical.) 79. Det sivile veterinærvesen 98. (Service vétérinaire civil.) Meieribruket i Norge 98. (L'industrie laitiere de la Norvége 98.) v- 8. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 99. (Dette etc. des communes.) - 8. Forsikringsselskaper 98. (Sociétés d'assurances.) - 8. Rekruttering 97. (?ecrutement.) - 8. Syketrygden 98. (Assuranee-maladie nationale.)

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK X.. BUREISING MED STATSSTØTTE 9-96 TELLING PR. 0 JUNI 98 Colonisation en Norvège subventionnée par I'État 9-6. Recensement au 0 juin 98 UTG ITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

4 TRYKK: J. CHR. GUNDERSEN, OSLO

5 Forord. Den 9. oktober 96 nedsatte Landbruksdepartementet en nemnd til A, gi forslag om retningslinjer for den fortsatte bureisings- og nydyrkingsvirksomhet her i landet. Nemnda fant det nødvendig for sitt arbeid å få hentet inn oppgaver til å vise resultatene av de senere års bureisingsvirksomhet. Landbruksdepartementet ga i mai 98 sitt samtykke til en slik undersøkelse, omfattende perioden Undersøkelsen ble overdratt Statistisk Sentralbyrå og skulle bli foretatt pr. 0. juni 98. Forholdene førte med seg at det ble påkrevd å kunne legge fram de viktigste resultater av den fullstendige jordbrukstelling 99 så fort råd var, og sluttarbeidet med bureisingstellingen er derved blitt sterkt forsinket. Statistisk Sentralbyrå, Oslo i januar 9. Gunnar Jahn Paul Barca

6 Innhold. Side Planen for tellingen Statens støtte til nydyrking og bureising Hva vi har av dyrkingsjord og hvor den ligger Tellingsresultatene 9 Tallet på bureisingsbruk og fordelingen av dem 8 Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen Endringer i arealet fra opprettelsen til tellingsdagen 7 Bureisingsbrukene fordelt etter arealet av dyrket jord 0. juni 98 8 Iureisingsbrukenes samlede areal i 98 Bruken av innmarksarealet i 98 7 Tallet på frukttrær og bærbusker Husdyrholdet på bureisingsbrukene 0. juni 98 Bruksrettigheter 6 Skogen, behandlingen og tilstrekkeligheten av den. Brenntorv 8 Beiteforholdene 6 Bureisingsbrukenes beliggenhet 66 Pris, selger, eierskift,- 67 Brukerens familieforhold 7 a) Sivilstand og alder 7 b) Barnetallet 7 Arbeidsstyrken på bureisingsbrukene 76 Tallet på personer i alt som er knyttet til bureisingsbrukene 80 Hva yrke bureiserens far hadde 8 Om bureiseren er vokst opp i herredet eller annet sted 8 Bureisernes utdannelse 86 Bureisernes yrkesforhold 88 Bebyggelsen 9 a) Våningshusene 9 b) Uthusene 98 el Innlagt vann og bruk av elektrisitet 00 d) Vedlikeholdet av bygningene 0 De utbetalte statsbidrag til bureiserne 0 Bureisernes egen kapital, salgsverdien av brukene, gjeldsforholdene m v 0 Bureisernes inntekter i 97 Bureisernes utgifter i 97 til skatt og til kjøp av kraftfôr, annet fór og kunstgjødsel 8 Omstendigheter som har fremmet eller hemmet oppdyrkingen av brukene 9 Om bruket kan gi eksistensgrunnlag, om mulighetene for utvidelse og om adgang til biyrke 0 Tilleggsspørsmål for kystdistriktene Bruk som er opprettet etter andre regler

7 Side Tabell. Tallet på bureisingsbruk fordelt etter opprettelsesår 0. Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen fordelt etter slag og bruksstørrelse. Samlet areal og dyrkbart areal ved opprettelsen og det som siden er dyrket. - Gjennomsnitt pr. bruk - (fordelt etter opprettelseså,r) 6. Tallet på bruk fordelt etter opprettelsesår og det areal de har dyrket siden opprettelsen 0. Oppdyrket areal siden opprettelsen. Dekar. 6. Tallet på bureisingsbruk fordelt etter areal dyrket jord Tallet på bureisingsbruk fordelt etter totalarealet i a) Bureisingsbrukenes samlede areal i dekar i b) Bureisingsbrukenes samlede areal i dekar i 98. Gjennomsnitt pr. bruk 9. a) Bruken av innmarka i 98. Samlet areal, dekar 9. b) Bruken av innmarka i 98. Gjennomsnitt pr. bruk, dekar» 0. a) Husdyrholdet 0. juni 98. I alt 8» 0. b) Husdyrholdet 0. juni 98. Gjennomsnitt pr. bruk 9». Tallet på bureisingsbruk med de forskjellige slags husdyr 6». Tallet på bureisingsbruk fordelt etter skogarealets størrelse ved opprettelsen, bruk med og uten skog, rettigheter, skogens behandling før salget og skogens tilstrekkelighet for fremtiden 66». Bruk med adgang til brenntorv, fordeling etter varigheten av brenntorva 70». Beitenes tilstrekkelighet ved bureisingsbrukene - nå og i fremtiden 7». Brukenes beliggenhet - (høyde over havet, aystand fra jernbane, handelssted og skole) 7» 6. Pris, selger, eierskifte 78» 7. Fordeling etter brukernes sivilstand og alder 8» 8. Hjemmeværende barn i alt, og de barn som tar del i arbeidet. Annen fast hjelp 86» 9. Fordeling etter tallet på personer som er knyttet til brukene og etter tallet på personer over år som tar del i arbeidet 90» 0. Fordeling etter det yrket bureiserens far hadde og etter om bureiseren er vokst opp i herredet eller annet sted 9». Bureisernes yrkesforhold 98». Våningshusene. Fordeling etter tallet på etasjer, rom m v 0». Uthusene 06». Uthusene fordelt etter størrelse m. v 08». Bruk av elektrisitet, innlagt vann og vedlikehold av bygningene» 6. Statsbidrag til oppdyrking, uthus og våningshus» 7. Egen kapital, billig hjelp ; gjeld, salgsverdi. Gjeldsprosent 6» 8. Inntekter av gården og av annet yrke 0 9. Skatt. Kjøp av fór og kunstgjødsel» 0. Om bruket gir tilstrekkelig eksistensgrunnlag og om mulighetene for utvidelse eller biyrke 6 Bilag. Tellingsskjema 8». Regler for utfyllingen

8 Table des matiires. Pages L'organisation du recensement La contribution de l'etat au défrichement et A. la colonisation L'étendue et la situation de la terre A, cultiver Résultats du recen.sement 9 Le nombre et la répartition locale des exploitations 8 Superficie totale des exploitations lors de rétablissement Modifications de la terre de ' établissement jusqu'd la date du recensement. 7 Répartition des exploitations d'aprés &endue de la terre cultivée au 0 juin 99 8 Superficie totale des exploitations en 98 L'emploi de la terre cultivée et des prés naturels en 98 7 Nombre des arbres fruitiers et arbrisseaux de bales Elevage d'animaux domestiques des exploitations au 0 juin 98 Droits usufructuaires 6 La forét, son traitement et sa suffisance. Tourbe à briller 8 Páturages 6 La situation des exploitations 66 Prix, vendeur, mutation 67 La famine du colonisateur 7 a) Etat civil et age 7 b) Le nombre des enfants 7 Ouvriers des exploitations 76 Nombre total des personnes attachées aux exploitations 80 La profession du pére du colonisateur 8 Colonisateurs élevés dans leur commune d'attache et colonisateurs y immigrés 8 L'éducation des colonisateurs 86 Les conditions professionnelles des colonisateurs 88 Bátiments 9 a) Maisons d'habitation 9 b) átiments d'exploitation 98 c) Eau courante installée et emploi d'électricité 00 d) L'entretien des bátiments 0 Contributions de l'etat versées aux colonisateurs 0 Le capital propre des colonisateurs, la valeur vénale des exploitations, dettes etc. 0 Les recettes des colonisateurs en 97 Dépenses des colonisateurs en 97 aux impóts et à l'achat de fourrages concentrés, d'autre fourrage et d'engrais artificiel 8 Circonstances ayant favorisé ou arr'été la cultivation des exploitations 9 Possibilités de vivre sur l'explotitation, possibilités d'extension et de métier accessoire 0 Données supplémentaires pour les districts câtiers Exploitations établies selon d'autres régles Tableaux.. Répartition des exploitations d'aprés rannée d'établissement 0. Superficie totale aux exploitations lors de ' établissement répartie d'aprés espéce et grandeur de l'exploitation. Superficie totale et terre labourable lors de r établissement et terre cultivée plus tard - moyenne par exploitation - (répartie d'aprés rannée d'établissement) 6

9 Pages. Répartition des explotations d'aprés l'année d'établissement et la terre cultivée depuis l'établissement 0. Terre cultivée depuis l'établissement. Décares 6. Répartition des exploitations d'aprés l'étendue de la terre cultivée Répartition des exploitations d'aprés l'étendue de la superficie totale a) Superficie totale des exploitations en 98. Décares 0 8. b) Superficie totale des exploitations en 98. Décares. Moyenne par exploitation 9. a) Emploi de la terre cultivée et des prés naturels en 98. Superficie totale. Décares 9. b) Emploi de la terre cultivée et des prés naturels en 98. Moyenne par exploitation. Décares 0. a) Elevage d'animaux domestiques au 0 juin 98. Total 8 0. b) Elevage d'animaux domestiques au 0 juin 98. Moyenne par exploitation 9. Nombre des exploitations avec les différentes espéces d'animaux domestiques 6. Répartition des exploitations d'aprés l'étendue de la forét lors de l'établissement, exploitations avec et sans forét, droits, le traitement de la forét avant la vente et la suffisance de la fôret dans l'avenir 66. Exploitations avec accés á tourbe á briller, répartition d'aprés la durée de la tourbe 70. Suffisance des páturages des exploitations - à présent t pour l'avenir. 7. Situation des exploitations (altitude, distance de chemin de fer, de place commerciale et d'école) 7 6. Prix, vendeur, mutation Répartition d'aprés l'état civil et l' Age du colonisateur 8 8. Enfants vivant au foyer, total, et enfants prenant part au travail. Autre assistance fixe Répartition d'aprés le nombre des personnes attachées aux exploitations et d'aprés le nombre des personnes au-dessus de ans prenant part au travail Répartition d'aprés la profession du pére du colonisateur. Colonisateurs élevés dans leur commune d'attache et colonisateurs y immigrés 9. Conditions professionnelles du colonisateur 98. Maisons d'habitation. Répartition d'aprés le nombre des étages, des pikes etc 0. Bátiments d'exploitation 06. Répartition des bátiments d'exploitation d'aprés grandeur etc 08. Emploi d'électricité, eau courante installée et entretien des bátiments 6. Contributions de l'etat au défrichement, aux baiments d'exploitation et maisons d'habitation 7. Capital propre, assistance peu couteuse ; dette, valeur vénale. Pour-cent de dette 6 8. Recettes de l'exploitation et d'autre profession 0 9. Impóts. Achat de fourrage et d'engrais artiticiel 0. Possibilités de vivre sur l'exploitation, possibilités d'extension ou de métier accessoire 6 Appendices : Questionnaire et circulaire 8

10 Planen for tellingen. Den departementale bureisingsnemnd sendte i oktober 97 Byrået et utkast til spørreskjema for en eventuell telling på de ca. 000 bureisingsbruk som det var bevilget bidrag til i årene 9-96, og ba Byrået gi et overslag over omkostningene ved en slik telling. Byrået erklærte seg i sitt svar enig i at det var å ønske at en slik telling ble holdt. Det ble drøftet å kombinere den med den fullstendige jordbrukstelling i 99, men dette fant Byrået å måtte fraråde. I mai 98 ga Landbruksdepartementet sitt samtykke til at det ble holdt en fullstendig telling over alle bureisingsbruk som var reist med statsstøtte i Departementet fant det riktig at undersøkelsen ble gjennomført av Statistisk Sentralbyrå og henviste nemnda til å konferere med Byrået om utformingen av tellingsskjemaet. I samarbeid mellom nemnda og Byrået ble det utarbeidd skjema og instruks for tellingen. Disse er tatt inn som bilag bakerst i boka. Landbruksselskapene erklærte seg villige til å fungere som tellingsstyre for hvert sitt fylke, og det ble overlatt til landbruksselskapene å ordne med de nødvendige tellere, slik de etter forholdene fant det forsvarlig for å gjøre tellingen effektiv og få den gjennomført med så rimelige omkostninger som mulig. Samme ordning ville ikke passe i alle fylker - i noen fylker er det bare noen få, i andre mange bureisingsbruk, men det gjaldt å få kvalifiserte tellere over alt, med innsikt og praktisk skjønn i disse spørsmål. Ordningen ble nokså forskjellig. I enkelte fylker overtok landbruksselskapet selv hele tellingen, noen steder ble det tatt en teller for flere nærliggende herreder, og andre steder for det enkelte herred. Som tellere ble vesentlig brukt enten landbrukskandidater, herredsagronomer eller jordstyrenes formenn og planleggere. Ved Landbruksdepartementets jordkontor ble det på forhånd utarbeidd herredsvise lister med gårds-- og bruksnummer, gårdsnavn, eiernavn m. v. for alle de bruk det var tilstått uthusbidrag til i den periode undersøkelsen gjaldt. Som en hadde ventet, viste det seg at tellerne fikk mye arbeid med å få skjemaene tilfredsstillende utfylt. En rekke av de spørsmål som var stilt, krevde personlig - og ofte langvarig - konferanse mellom telleren og bureiseren, og ofte måtte samme bruk besøkes flere ganger for å få alle opplysninger med. Tellingen skulle gjelde pr. 0. juni 98, og en ba om at den om mulig måtte være tilendebrakt innen utgangen av august. Det tok dog lang

11 tid å få materialet komplett - de siste oppgaver fikk en først i slutten av mars 99. Til gjengjeld var oppgavene stort sett godt utfylt. Enkelte spørsmål viste det seg vanskelig å få tilfredsstillende besvart, men dette gjorde da gjerne tellerne oppmerksom på når materialet ble sendt inn. Tellingen omfatter så mange spørsmål, og tallet på bureisingsbruk i de fleste herreder er så lite, at en herredsvis bearbeidelse av resultatene ikke kunne gjennomføres. For å kunne dømme om hvilken betydning beliggenheten av brukene har hatt for utviklingen, har en i stedet innen de enkelte fylker delt brukene opp etter naturlige produksjonsområder, etter de linjer som ble trukket opp ved Jordbrukstellingen 99 (N. 0. S. VIII 7, s. 8-9 og N. 0. S. VIII 88, s. 8-76), dog med den forskjell at Telemark i sammendragene for landsdeler er regnet med til Østlandet (i 99 til Sørlandet) og Møre og Romsdal til Vestlandet (i 99 til Trøndelagen). Når en skal dømme om de resultater som er nådd ved bureisingsbrukene, må en selvfølgelig ta hensyn til hvor lenge de enkelte bureisere har holdt på. Undersøkelsen omfatter årene 9-96, en periode på 6 år. En fant det hensiktsmessig å dele opp i fire perioder, to femårsperioder, 9-9 og 96-90, og to treårsperioder, 9-9 og Undersøkelsen omfatter hovedsakelig bruk opprettet etter de regler som trådte i kraft i 9 med tilståelse av uthusbidrag. Et mindre antall bruk, opprettet innen den periode undersøkelsen omfatter, men etter andre regler som gjør at de ikke direkte kan sammenliknes med de andre, er omtalt i et særskilt aysnitt. I mai 99 ble en del resultater fra tellingen lagt fram for nemnda i et møte, og en hadde da håpet å ha tellingen ferdig i løpet av høsten 99. Forholdene har imidlertid fort med seg at ayslutningen av dette arbeid er blitt sterkt forsinket. Statens stone til nydyrking og bureising. Før en gar over til å omtale tellingsresultatene, skal en som grunnlag for dette gi en kort oversikt over de bestemmelser som gjelder for støtte fra statens side til nydyrking og bureising og - i neste kapitel - hva en etter de foreliggende oppgaver her i landet har av jord som er skikket til dette. Da en er kjent med at bureisingsnemnda i sin innstilling vil gi en detaljert redegjørelse for de regler og bestemmelser som både tidligere og for den perioden undersøkelsen omfatter, har vært gjeldende, skal en her bare ta med det som er nødvendig av hensyn til omtalen av tellingsresultatene. I forhold til folkemengden er det lite av dyrket jord her i landet. Jordbrukstellingen av 99 viser et areal av dyrket jord i alt på 8, mill. dekar, eller,8 dekar pr. innbygger. Til sammenlikning kan en nevne at det i Sverige er omtrent 6 dekar dyrket jord pr. innbygger, og i Danmark vel 7 dekar. Til gjengjeld har gårdsbrukene i Norge relativt store arealer av utmarksvidder - skog og beite. I tider med fritt handelssamkvem har vi dekket det meste av vårt behov for brødkorn ved innførsel, og selv om vi i de senere år var

12 nådd opp i en husdyrproduksjon som dekket og til dels overskred det hjemlige forbruk, så var også mye av denne bygd opp på innført kraftfôr. Ut gjennom tidene har det offentlige på forskjellige måter og med vekslende styrke søkt å oppmuntre til nydyrking av jord. Den jord som var lettest å dyrke og lå mest laglig til, var jo gjerne tatt i bruk først. A dyrke ny jord her i landet er slitsomt og blir dyrt om en skal leie hjelpen til det. Skal det bli nye bruk av det, krever klimaet også relativt dyre hus både for folk og fe. I tidligere tider bestod støtten fra det offentlige til rydningsmennene mest i fritak fra forskjellige avgifter og samfunnsplikter. De første tiltak til direkte statsstøtte til jorddyrkingen kom i siste halvdel av forrige århundre, i form av støtte til uttappings- og senkingsarbeider. Atskillig betydning fikk det jorddyrkingsfond, som ble opprettet i 89. I 900 kom en forordning om støtte til oppdyrking og drift av små bruk ved premielån og premier. I 908 begynte staten å gi direkte bidrag til mindre bemidlede jordbrukere til nydyrking mot distriktsbidrag. Disse foranstaltninger ble truffet gjennom landbruksselskapene og gjennom lokale jorddyrkings- og myrdyrkingsselskaper. Småbruk- og Boligbanken har fra 9 en særskilt ordning for nybrottslån til bureisere. De vanskeligheter en under krigen 9-98 etter hvert fikk med å få de forsyninger en ønsket utenfra, førte til ekstraordinære tiltak fra statens side for å øke den innenlandske matproduksjon. En fikk «tvangsdyrkingen» i 98 og ekstraordinære bevilgninger til nydyrking. Til all nydyrking av jord, påbegynt etter. juli 98 og ferdig senest. juli 90, skulle det bli gitt statsbidrag på / av dyrkingsomkostningene inntil kr. 00 pr. dekar og uten,omsyn til formues- eller inntektsbegrensning, og uten krav på distriktsbidrag. Etter disse bestemmelser ble det dyrket opp henved dekar med et statstilskudd på vel mill. kroner. I 90 vedtok Stortinget nye regler for statens støtte til nydyrking og bureising. Disse trådte i kraft i 9. I hovedsaken er det disse regler som siden har vært gjeldende, selv om det senere er foretatt endringer i bestemmelsene. Inntekts- og formuesgrensen for bidragsmottakerne, bidragenes størrelse, minimumsgrensen for dyrkbart areal for bureisingsbrukene og tidsfrist for bygging m. v. er blitt forandret, og en del helt nye bestemmelser er kommet til. For nydyrkingsbidragene ble det satt formues- og inntekts-.. grenser som flere ganger er endret, bidragsprosenten ble satt ned, og det ble fiksert maksimumsbeløp pr. dekar for bidragene. Senere er kommet til bidrag til overflatedyrking (kulturbeite). Tiltakene i 98 tok i første rekke sikte på å avhjelpe den aktuelle mangel på levnetsmidler. Etterkrigstiden skaffet oss imidlertid et nytt problem, arbeidsløsheten, forsterket ved de restriksjoner det ble satt for innvandring, f. eks. til De Forente Stater. I de nye bestemmelser ble det derfor tatt særlig hensyn for å fremme den egentlige bureising - opprettelsen av nye, selvstendige bruk. Bidragene til

13 nydyrking ble inntil en viss grense satt betydelig høyere for bureiserne enn ellers, og det ble - noe som kanskje kan sies å være det prinsipielle ved denne ordning - gitt bidrag til bygging av uthus på de nye bruk - fra 9 også til våningshus. Uten å komme inn på de mange endringer i bestemmelsene fra de trådte i kraft i 9, skal en gjengi i utdrag de regler som gjaldt i 98, altså pet den tid tellingen ble holdt. Lån og bidrag blir ytt enten til den enkelte bureiser direkte eller til bureisingslag. I. Bureisingslagene får lån og bidrag til innkjøp av og forberedende arbeider på større udyrkede strekninger, hvor en vanskelig ville kunne få i stand bureising på annen måte. Lagene ordner med anlegg av veier og avløpskanaler, utskifting av jorda i bruk av passe størrelse, greier opp med heftelser på jorda o.. I enkelte tilfelle kan de også dyrke inntil dekar på bruket innen bureiseren overtar det. Av bureisingslag har en først og fremst det landsomfattende selskap «Ny Jord», dessuten fylkesland.- brukslagene, og så er det noen få kommunale bureisingslag. Staten har også en del bureisingsfelt. Til å begynne med ble det krevd distriktsbidrag av bureisingslagene (dog ikke av «Ny Jord»). Nå kan både landbruksselskapene og kommunale bureisingslag få fullt statsbidrag. Lånene er rentefri i år. II. Den enkelte bureiser kan få lån og bidrag. a) Nybrottslån i Småbruk- og Boligbanken opptil kr Disse lån er nå rente- og avdragsfri i 7 år. b) Uthusbidrag tilståes med inntil / av omkostningsoverslaget, nå opptil kr c) Bidrag til bygging av våningshus ble det første gangen bevilget midler til i 9. En kan nå få dekket opptil / av omkostningsoverslaget, men ikke over kr d) Dyrkingsbidrag. For de første dekar som blir dyrket på bruket, blir det gitt bidrag på inntil / av omkostningsoverslaget opptil kr. pr. dekar. Bestemmelsen om dette såkalte «forhøyede bidrag» kom i 9. Ellers får bureiseren det ordinære bidrag, som også blir gitt til nydyrking på eldre bruk, på inntil / av omkostningsoverslaget, men ikke mer enn kr. 7 pr. dekar. Til det forhøyede bidrag betales for tiden et krisetillegg på 0 %. Til det ordinære bidrag betales i Nord- Norge et tillegg på 0 %, og ellers i landet er tillegget %. En kan også - fra. juli 9 - få bidrag til over flatedyrking med inntil / av omkostningene, men ikke mer enn kr. 0 pr. dekar. De bureisere som får forhøyet bidrag, har også rett til, å få et kunstgjødselbidrag på kr. 0 pr. dekar nydyrket jord. Lånene og avdragene ytes den enkelte enten han kjøper jord av staten, bureisingslag eller private, men forutsetningen for å få dem, er at følgende, betingelser er til stede :

14 Bureiseren må være minst år gammel, og ikke eldre enn 6 år, og han må være skikket for bureising. Hans formue må ikke være større enn kr og inntekten ikke over kr. 00 året. Det må være minst 0 dekar dyrkbar jord på bruket som regel, og det dyrkede areal ved opprettelsen må ikke være over dekar. Dyrkingsjorda må være sammenhengende eller ligge slik til at den lett kan bli drevet samlet. Bebyggelsen må reises hvor den vesentlige del av dyrkingsjorda ligger. Det skal som regel ikke være noen bebyggelse på forhånd. Det er utviklingen av de brukene som er reist etter disse regler som undersøkelsen i første rekke omfatter. I overgangstiden ble det på forskjellige steder og etter forskjellig initially også reist et mindre antall nye bruk etter andre forutsetninger hvor bebyggelsen og en større del av dyrkingen var utført for overdragelsen. Disse bruk står i en så helt annen stilling enn de vanlige bureisingsbruk, at en ikke kunne behandle dem sammen med de andre, men omtaler dem i et særskilt kapitel. Om skattefrihet for bureisere gjelder følgende bestemmelser: Bureisingsmenn er i de første år etter at de har bosatt seg på bureisingseiendommen eller har oppført nødvendige driftsbygninger på denne fritatt for skatt på formue som består i bureisingseiendommer med hus som hører til, innbo, redskap, besetning og beholdninger, og for skatt på inntekt som bureisingsmannen og hans familie har av disse eller av arbeid med disse. Øking av formuen, oppnådd ved nydyrking av jord, og offentlige bidrag til støtte av nydyrking og bureising, tar en ikke med ved beregning av inntekten. Hva vi har av dyrkingsjord og hvor den ligger. Som før nevnt, har vi lite dyrket jord i forhold til innbyggertallet, og den dyrkede jord vi har, er på forhånd så sterkt utstykket, at en ikke her som i mange andre land kan reise nevneverdig av nye bruk på tidligere dyrket jord, hvis både de nye og de før eksisterende bruk skal bli store nok til å skaffe underhold for en familie. Av udyrket jord skikket for oppdyrking har vi derimot relativt mye, men som rimelig er, er den jord som ligger best til og som er lettest å dyrke, som regel blitt dyrket først. Ved jordbrukstellingen i 99 var det av udyrket jord skikket for oppdyrking ved de bruk som var med i tellingen, gitt opp ca.,7 mill, dekar i utmark. Ved de samme bruk var det dessuten, mill, dekar natureng, som en i det vesentlige regnet som dyrkbar. Utenom disse arealer, som hørte til de bruk som var med i tellingen, var det av tellingsstyrene gitt opp, mill. dekar dyrkbart areal, i alt 8, mill, dekar dyrkbar, udyrket jord, hvis en regnet all naturenga som dyrkbar. Ved tellingen i 99 ble spørsmålet om udyrket jord skikket for oppdyrking begrenset til å gjelde arealer som hørte til de bruk som var med i tellingen. De oppgaver en fikk, er tatt inn i tabell i første hefte av Jord-

15 6 brukstellingen 99, og klassevis for fylkene i tabell 9 i samme hefte. De omfattet i alt henved mill, dekar, hvorav dekar natureng, dekar barskog, dekar lauvskog, dekar myr og dekar annet areal. Av naturen.g var det ved tellingen gitt opp i alt henved, mill. dekar, så det er ikke fullt halvparten av den som er regnet som dyrkbar. En foretok også en gruppering etter størrelsen på det areal av dyrkbar, udyrket jord som lå til det enkelte bruk. For omtrent av de 700 bruk tellingen omfattet, var det ikke gitt opp noe areal skikket for oppdyrking, henved bruk hadde inntil 0 dekar, henved fra 0,-0 dekar, vel fra 0,-0 dekar, 000 fra 0,-00 dekar, og 800 hadde over 00 dekar udyrket jord som var skikket for oppdyrking. Landbruksdepartementet hadde i de nærmest foregående år hentet inn oppgaver gjennom jordstyrene over arealer som ble ansett som skikket for bureising. Resultatet av denne undersøkelse er også tatt inn i før nevnte tabell i første hefte av Jordbrukstellingen 99. Disse oppgaver omfatter i alt henved, mill, dekar, derav,7 mill, dekar fastmark og, mill, dekar myr delt på 7 bureisingsfelt. En kan ikke uten videre legge disse to sett oppgaver sammen. Jordstyrene hadde fått i oppdrag å ta med alle felt som kunne gi plass for mer enn ett bruk. En må regne med at noen arealer kan være tatt med i begge oppgavene og behandle dem hver for seg. De, mill. dekar Landbruksdepartementets oppgaver omfatter skulle da være det som egnet seg til reising av nye bruk, resten av dyrkingsjorda til utvidelse av de gamle bruk. Oppgavene over dyrkbar, udyrket jord hører ellers til de mest usikre, mest skjønnsmessige en har, fordi selve begrepet dyrkbar, udyrket jord i høy grad vil være en skjønnssak, og vurderingen av det vil variere etter forholdene. Nye dyrkingsmåter og driftsmåter, tekniske og økonomiske framskritt kan føre med seg at en vil kunne nytte jord som en før ikke regnet for dyrkbar. I tabellen side 7 er det gitt et sammendrag av de nyeste oppgavene over dyrkbar, udyrket jord. Østlandsfylkene hadde i alt ca. / av all dyrkingsjord i landet. Minst hadde Vestfold, Østfold, Buskerud, Telemark og Akershus. Av alle fylkene i landet er disse de fattigste på dyrkbart, udyrket areal, og de har ikke bare absolutt minst, men også i forhold til jordbruksarealet og arealet av tidligere dyrket jord har disse fylker minst dyrkingsjord, særlig Østfold, Vestfold, Akershus og Buskerud. Hedmark fylke har mest dyrkingsjord av Østlandsfylkene, og av alle fylkene i landet kommer Hedmark som nr. i iekken m. h. t. den dyrkingsjord som ligger til brukene, og som nr. m. h. t. bureisingsfeltene. Etter jordbrukstellingen hørte det til brukene i Hedmark dekar dyrkbart, udyrket areal i alt, og av bureisingsfelter var det gitt opp 68 felt med i alt 900 dekar dyrkingsjord. Mesteparten av det dyrkbare areal i Hedmark ligger i mellom- og skogbygdene, en god del også i dal- og fjellbygdene. I Opland fylke er det ganske mye dyrkingsjord i dal- og fjellbygdene.

16 I. Rikets bygder : II. Bygdene fylkesvis:. Østfold. Akershus. Hedmark. Opland. Buskerud 6. Vestfold 7. Telemark 8. Aust-Agder 9. Vest-Agder 0. Rogaland. Hordaland. Sogn og Fjordane. More og Romsdal '. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 6. Nordland 7. Troms 8. Finnmark III. Produksjonsområdene : I. De sørøstlige slettebygder II. Jordbruksbygder inne i landet.... III. Mellombygder eller skogbygder IV. Dal- og fjellbygder I alt Østlandet med Telemark V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal og fjellbygder VIII. Indre mellombygd. I alt Sørlandet.... IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Vestlandet. XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder ved Trondheimsfjorden.... XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygd. I alt Trøndelagen XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygd XXI. Innlandsbygder. I alt Nord-Norge Arealet av dyrkbar, udyrket jord. Etter oppgaver fra Jordbrukstellingen 99 Derav dyrket jord Dyrkbart, udyrket areal til brukene i alt Dekar Dekar Dekar i pst. av Felter skikket for bureising. (Etter oppgaver til Landbruksdepartementet) Jorbruksareal jord- tidl. bruks- arealet dyrket jord, 7,,,7 7,9 6,8 9,9, 7,8,,6 8, 0, 60,0, 9,6 0,9, 0,7 9,9 7,, 7,0 0,7 0,7 0, 0,, 6, 7, 8,9 8, 0,,7,9 87, 6, 6, ,, , 8, ,8 0, , 6, , 7, 68, 8,,8 8,8 9,6 96,6 98,7 7,, , 66 9, 9,6 6,8,9 9,0 7, 60,9,8 8,8 7, 7,7 8,0 08, 6, 8, 88, 7,8 7,0 6,8,8, 0, 67, 9, 6, , , 97, 0,7, ,7, Areal dyrkbar udyrket jord Dekar ,

17 8 Agderfylkene har lite dyrkingsjord, især da Aust-Agder. På Vestlandet er More og Romsdal det fylket som er rikest på dyrkingsjord. Det hadde til brukene dekar dyrkingsjord (nr. i rekken av alle landets fylker), og 7 bureisingsfelt med 000 dekar dyrkingsjord (nr. her også). Mesteparten av det dyrkbare areal i Møre finnes i kystbygdene (de ytre bygder), men det er bra med dyrkingsjord inne i landet også. I de andre vestlandsfylkene er det lite av store samlede dyrkingsvidder. Jorda ligger spredt i småfelt som best passer for enkeltvis bureising. Etter oppgavene til Landbruksdepartementet var det få felt og lite dyrkingsareal, forhold til det dyrkingsareal som oppgavene fra de enkelte bruk som var med i jordbrukstellingen, viser. I Trondelagsfylkene er det ganske rikelig med dyrkingsjord, og den er forholdsvis jevnt fordelt på de naturlige jordbruksområdene innen fylkene. Mest er det dog i dal- og fjellbygdene og i bygdene ved Trondheimsfjorden. Nord-Norge har vel / av all dyrkingsjorda i landet. Som en god nr. av fylkene kommer Nordland med henved dekar til de enkelte bruk, og etter oppgavene til Landbruksdepartementet 8 bureisingsfelt med i alt dekar dyrkingsareal. Særlig mye dyrkingsjord er det i kyststrøket. Bare på Andøya i Vesterålen var det f. eks. gitt opp felt med i alt henved dekar dyrkingsjord. I Troms fylke var det etter jordbrukstellingens oppgaver vel dekar dyrkbart areal til brukene, og av bureisingsfelt 70 med dekar. Mest hadde fjord- og dalbygdene og øyene. I Finnmark fylke var det vel tre ganger så mye dyrkingsjord etter oppgavene til Landbruksdepartementet som til de enkelte bruk. Det er stater' som eier mesteparten av de store dyrkingsviddene i Finnmark. Mest dyrkingsjord er det i kystbygdene og i fjord- og dalbygdene, men det er forholdsvis mye i innlandsbygdene også. Jevnt over gjelder det om bureisingsvilkårene her i landet at jorda på de store dyrkingsvidder er fattig på plantenæring. Det må rikelig og allsidig gjødsling til for å få årvisse avlinger. Dessuten ligger det meste av dyrkingsjorda langt mot nord eller høyt over havet, slik at korn ja til og med poteter ikke kan dyrkes overalt. Som regel ligger betingelsene best til rette for fôravl og husdyrbruk.

18 Tellingsresultatene. I årene 9-96 ble det i alt innvilget uthusbidrag til 0 bureisingsbruk. Forskjellige forhold har gjort at ikke alle de som fikk innvilget bidrag, kom i gang med bruket. I alt var det 970 bidrag som på denne måten falt bort, 8,6 %. Av de 0 0 som er igjen, er det flere - særlig av dem som det er bevilget bidrag til i de siste årene - hvor det ennå var gjort så lite på bruket på tellingstiden, at en ikke sikkert kan vite om bruket vil komme i stand. Til og med året 9 lå tallet på innvilgede uthusbidrag årlig under 800, de fleste år på Først fra 9 kommer tallet over 000 årlig. Den geografiske fordeling av bureisingsbrukene følger fordelingen av den dyrkbare, udyrkede jord. Nord-Norge har den største prosent av dyrkingsjorda og av bureisingsbrukene, så følger Østlandet, Vestlandet, Trondelagen og til sist Agderfylkene. Av fylkene hadde Nordland flest bureisingsbruk - 80, dernest Troms - 67, Hedmark hadde, Møre og Romsdal 966, Opland 7, Trøndelagfylkene vel 600 hver, Rogaland 97, Finnmark, Hordaland og Sogn og Fjordane henved 00 hver, Telemark 0 og Agderfylkene henimot 00 hver. Færrest bureisingsbruk er det i de mest utpregede jordbruksfylker, i Vestfold, Østfold 7, Akershus og Buskerud 7. Foruten disse brukene som er opprettet med uthusbidrag, er det i noen av fylkene et mindre antall bureisingsbruk, opprettet etter andre regler, som gjør at de ikke direkte kan sammenliknes med de andre. Disse er omtalt særskilt. De 0 0 bruk opprettet med uthusbidrag, hadde ved opprettelsen et samlet areal på dekar, eller gjennomsnittlig 86,9 dekar samlet areal pr. bruk. Størrelsen av brukene er økt etter hvert. De som ble opprettet i 9- hadde et gjennomsnittlig samlet areal på 7, dekar, i , dekar, i 9-99, dekar, og i ,0 dekar. Av hele arealet som ved opprettelsen var tillagt bureisingsbrukene, var 6 9 dekar tidligere dyrket jord, 7 77 dekar natureng, 8 89 dekar barskog på god og middels mark, 8 77 dekar dårligere barskog, 660 dekar lauvskog,.6 dekar udyrket myr og 86 8 dekar annet areal. Av det udyrkede areal var 60 dekar eller gjennomsnittlig 9 dekar pr. bruk oppgitt som dyrkbart. Også arealet av dyrkbar, udyrket jord pr. bruk er økt etter hvert, fra 6, dekar gjennomsnittlig i 9- til 6,8 dekar i 9-6. Av alle de brukene det var bevilget uthusbidrag til i 9-6, hadde 9 inntil 0 dekar dyrket og dyrkbar jord tilsammen, 907 fra -0, 8 fra -0, 90 fra -0, fra -60, 878 fra 6-70, 6 fra 7-80,

19 0 7 fra 8-90, fra 9-00, fra 0-0, 8 fra -0 og over 0 dekar dyrket og dyrkbar jord tilsammen. I tiden fra opprettelsen til tellingsdagen var det kjøpt til dekar og solgt fra 8 dekar, slik at hele arealet var okt til dekar eller 9,6 dekar pr. bruk. Fra opprettelsen til tellingsdagen var det på bureisingsbrukene dyrket opp 9 8 dekar, eller gjennomsnittlig, dekar pr. bruk. Dette svarer til, % av den hele nydyrking med statsbidrag i samme tidsrom - vel,. mill. dekar. På de brukene som var opprettet i 9-, var det gjennomsnittlig dyrket opp 7,8 dekar pr. bruk, , dekar, 9-6,7 dekar og 9-6 8,9 dekar. Oppdyrkingen synes å gå relativt fort de første årene, men farten avtar merkbart etter at det er dyrket opp en -0 dekar. Av de 9 8 dekar som er dyrket opp, var vel 00 dekar tidligere natureng, vel 000 dekar god og middels barskog, ca. 00 dekar dårligere barskog, 00 dekar lauvskog, vel dekar myr og vel dekar annet areal. 96 av bureisingsbrukene hadde siden opprettelsen dyrket opp inntil dekar, 6 fra,-0 dekar, 77 fra 0,-0 dekar, 889 fra 0,- dekar, 8 fra,-0 dekar og over 0 dekar. Selv av de 0 bruk som var opprettet i 9-, var det 9 som bare hadde dyrket opp inntil dekar, og 0 fra,-0, mens 8 hadde dyrket opp fra,-0 og 9 over 0 dekar. Ved 7 av brukene - derav fra var det ennå ikke dyrket opp noe siden opprettelsen. Det er brukene i de beste jordbruksbygdene som har dyrket op mest siden opprettelsen. Ellers ligger en stor del av bureisingsbrukene slik til, at aysetningen for salgsprodukter er besværlig. Oppdyrkingen blir da gjerne drevet så langt som det er nødvendig for familiens eget underhold, mens det er liten oppfordring til å gå noe lenger, særlig hvis det er anledning til bedre fortjeneste ved arbeid utenom bruket. Selvsagt er det også andre årsaker. Det at det forhøyede bidrag bare blir gitt for de første dekar, gjør kanskje også sitt. Så må en huske på, at bureiserne er folk med liten økonomisk evne. Så lenge bruket er lite, kan en makte det med få og billige driftsmidler. Kammer en over denne grense, stiller driften ganske andre krav til driftsmessig utstyr, krav som bureiserne oftest ikke vil kunne makte. Når videre de første års rentefrihet og skattefrihet er endt, blir det mere spørsmål etter kontanter, som ofte er lettere å skaffe utenom bruket. Deler en bureisingsbrukene etter det areal av dyrket jord de hadde på tellingsdagen - enten dette er kjøpt eller dyrket opp senere - hadde 7,9 % av dem et dyrket areal på inntil 0 dekar, 7, % fra 0,-0 dekar,,9 %. fra 0,-0 dekar og,9 % over 0 dekar. Det samlede areal på tellingsdagen var for eller, % inntil 0 dekar, 7 eller 6,6 % fra 0,-0 dekar, 006 eller 9, % fra 0,-00 dekar, 6 eller,6 % fra 00,-00 dekar, 88 eller, % fra 00,-00 dekar, 09 eller,0 % fra 00,-000 dekar og 06 eller,0 % over 000 dekar.

20 Bruk med stort samlet areal finner en særlig i dal- og fjellbygdene og de andre indre bygdene, men en stor del av arealet her er lite produktivt. Av arealet på bureisingsbrukene var vel / myr og «annet areal», / lauvskog, ikke fullt /io dyrket jord og ca. 0 % barskog. Sammensetningen av arealet varierer selvsagt mye distriktsvis. Gjennomsnittsarealet ved tellingen var pr. bruk 8, dekar dyrket jord,, dekar natureng, 6 dekar god barskog,,6 dekar dårligere barskog, 6,8 dekar lauvskog, 0,6 dekar myr og 6, dekar annet areal. Forholdsvis mest barskog til brukene var det på Østlandet, Sørlandet og til dels i Trøndelagen. Lauvskogen utgjorde en stor del av arealet i dalog fjellbygdene, særlig i Nord-Norge. Myr var det forholdsvis mye av i Trøndelagen og de ytre bygder på Vestlandet og på øyene i Nord-Norge. I dal- og fjellbygdene i Telemark og i Agderfylkene var det n'iye «annet areal», likeså på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden. I alt var det ved tellingen gitt opp et areal på henved 000 dekar til åker, høyslått og kulturbeite, derav vel dekar eller, % til korn, vel 000 dekar eller, % til potet, vel 000 dekar eller, /0 til rotvekster, vel 000 dekar eller,9 /,, til grønnfór, 00 dekar eller 0, % til andre åkervekster, vel 7000 dekar eller, % var dyrket, men ennå ikke tilsådd, henved 000 dekar eller, % var eng på dyrket jord til slått, henved 000 dekar eller 8 % natureng til slått, og vel 000 dekar eller, % kulturbeite. Bruken av arealet følger stort sett det som er det vanlige for jordbruket ellers i de forskjellige strøk av landet. Relativt mye til korn, rotvekster, andre åkervekster og kulturbeite finner en i de beste jordbruksbygdene. Også dyrkingen av poteter er her gitt en noe større plass. I de mindre gunstige strøk - både når det gjelder klima og avsetningsforhold - er omkring 80 % av innmarksarealet brukt til eng til slått. Når en skal dømme om driften på bureisingsbrukene under ett, må en huske på, at det nettopp er i distrikter av sistnevnte type, at storparten av bureisingsbrukene er å finne, mens det er få bureisingsbruk og lite jord skikket til bureising i de gunstigste strøkene av landet. Hagebruket spiller derfor heller ingen større rolle ved bureisingsbrukene. Gjennomsnittlig var det, frukttrær og,8 bærbusker pr. bruk. Også for husdyrholdet gjelder det at det stort sett følger det vanlige ellers i landet. Høns og svin er det forholdsvis mest av i de beste jordbruksbygdene, sau og geit i dal- og fjellbygdene og tilsvarende strøk. Av de 0 0 bureisingsbrukene hadde 7 voksen hest alene, 79 andel i voksen hest, 8 hadde bare unghest. 60 hadde ikke ku, 98 ku, 70 kyr, 9 - kyr og 08 6 eller flere kyr. 90 av brukene hadde svin, 6 sau, 79 geit, 9 hadde voksne høns, 8 pelsdyr, 70 kaniner, og bare 6 hadde bikuber. 76 hadde ingen husdyr, av disse 7 fra 9-6. Foruten de arealer som direkte hørte til de enkelte brukene, hadde 96 rett til trevirke utenom bruket, 0 rett til brenntorv, 67 beiterett, rett til utslått, og 07 rett til lauvsanking m. v. Hyppigheten av disse rettigheter er sterkt distriktsvis betont, men beiteretten er nesten overalt

21 den hyppigste. Særlig alminnelig var beiterett utenom bruket i Nord-Norge, i Sogn og Fjordane fylke, og ellers i dal- og fjellbygdene og tilsvarende strøk. 88 av brukene var uten noe skogareal ved opprettelsen, 6 av disse hadde hogstrett utenom bruket. Av de 70 som hadde skog, hadde 89 inntil dekar, 86 mellom og 0 dekar, 887 mellom 0 og 00, 608 mellom 00 og 0, 67 mellom 0 og 00, 6 mellom 00 og 000, og 97 over 000 dekar skog (barskog og lauvskog tilsammen). Forholdet varierer selvsagt mye i de forskjellige landsdelene. For ca. halvparten av brukene med skog var gitt opp, at den tidligere var alminnelig hogd, mens / var sterkt hogd og / forsiktig hogd. Forholdsvis flest bruk med sterkt uthogd skog før salget var det på Østlandet. Mens 70 eller nesten / av brukene hadde ihvertfall noe skogareal ved opprettelsen, var det bare 70 eller vel / av alle som ga opp å ha skog nok i fremtiden til gagnvirke, og 8 til brensel på egen eiendom. På egen eiendom og ved bruksrett tilsammen var det 6 som ga opp å ha nok til gagnvirke, og 07 nok til brensel. 8 bruk hadde annen adgang til gratis ved (stubber, kvist m. v.). Distriktsvis er det selvsagt store variasjoner. 07 bruk ga opp å ha adgang til brenntorv, av disse 006 på egen eiendom. 6 bruk ga opp en varighet av brenntorva inntil år, 6-0 år, 9 - år, år, 9-00 år og en varighet over 00 år. 690 hadde enten ikke svart, eller gitt svar som «lange tider» o. lign. Brenntory er mest alminnelig i kystbygdene på Vestlandet og videre nordover, altså i de strøkene hvor det er lite og utilstrekkelig med skog, mens det i regelen er lite av den i de skogrikere distrikter. 8 eller 8 A, av bureisingsbrukene ga opp å ha tilstrekkelig beite for den buskapen de hadde på tellingsdagen. Omtrent halvparten av disse hadde nok beite på egen eiendom, resten ved hjelp av beiterett. Tilstrekkelig beite i fremtiden for full besetning etter ferdig oppdyrking hadde 69 eller / av brukene, av disse 6 på egen eiendom. Bare vel / av brukene har altså tilstrekkelig beite for fremtiden innen brukets grenser. For vel 000 eller vel halvparten av brukene var det gitt opp at det var betingelser for å skaffe bruket nok beite ved anlegg av kulturbeite. Best stilt med beite er brukene i Nord-Norge, hvor de aller fleste av brukene hadde beiterett utenom bruket. Minst tilfredsstillende var beiteforholdene de sørøstlige slettebygdene og i kyst- og skogbygdene på Sørlandet. eller 0,9 % av brukene hadde seter eller adgang til seter, forholdsvis flest i de indre bygdene på Vestlandet. 697 eller 6, % av bureisingsbrukene hadde ikke kjørevei til bruket, av disse var 9 i Nord-Norge. Forholdsvis mange uten kjørevei var det ellers i dal- og fjellbygdene. Omtrent halvparten av brukene lå inntil kms aystand fra nærmeste jernbanestasjon, rutebil eller dampskipsstoppested, 800 mellom og, 600 mellom og 0, henved 700 mellom 0 og 0 og 7 over 0 km. Fordelingen etter aystanden fra nærmeste handelssted var omtrent i samme for-

22 hold. Vel halvparten av brukene hadde inntil km skolevei, vel / fra - km, vel 0 A, av dem hadde over km til skole. De beste kommunikasjonsforhold var det i de beste jordbruksdistriktene, særlig på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden, dårligst i Nord- Norge, særlig i innlandsbygdene, og i dal- og fjellbygdene ellers. Gjennomsnittlig var det betalt vel kr. 900 for jorda pr. bruk, altså i alt ca. 0 mill. kroner eller ca. kr. 0 pr. dekar. Gjennomsnittsprisen pr. bruk var høyest i 9-, lavest i 9-6. Som før påvist, er samtidig gjennomsnittsstørrelsen av brukene økt. Prisen pr. bruk var høyest på Sørlandet og ellers i de beste jordbruksstrøkene, mens den var lav i skogbygdene, dal- og fjellbygdene og i kystdistriktene. Laveste pris for jorden var det i Nord-Norge, særlig i Finnmark. Til halvparten av brukene var jorden kjøpt av nære slektninger, til nesten / av andre privatpersoner. Over 80 % av brukene faller på disse to gruppene. Resten fordeler seg på stat, kommune, bureisingslag m. v. Vel 700 bureisingsbruk hadde skiftet eier siden opprettelsen, relativt flest av de eldste, som rimelig kan være. Vel 60 % av de som var solgt, var solgt til fremmede, 6 % overtatt av hustruen og % overtatt av andre slektninger. For / av de brukene som hadde skiftet eier, var dødsfall årsaken, / ga ikke opp grunnen, for vel / var dårlig økonomi gitt opp som årsak, og for 7 % at bureiseren eller hans familie ikke var skikket som bureisere. 899 eller 79, % av bureiserne var gifte, 9 før gifte og 7 ugifte. Vel halvparten av de ugifte var av dem som sist var gått i gang som bureisere (9-6). For 6 var sivilstanden uoppgitt. Bureisernes alder var uoppgitt for 7. 7 var under 0 år, 8 fra 0- år, 0 fra -9 år, 8 fra 0-9 år, 9 fra 0-9 og 0 år og mere. De 7 under 0 år og noen av de yngste ellers var dog ikke de opprinnelige bureisere, men sønner som hadde overtatt bruket etter faren. Selv av dem som var begynt som bureisere så sent som i 9-6, var over / 0 år eller mere, og henved 80 % gifte og før gifte. De 89 gifte og før gifte hadde i alt 6 89 barn, eller, pr. familie. Av disse var 80, 86, /0, eller,7 pr. familie hjemmeværende. 88 av familiene hadde ingen hjemmeværende barn, 7 hadde, 00,, 688 -, 8 6-7, 8-9, og 0 eller flere hjemmeværende barn. Forholdsvis flest barnerike bureisingsfamilier var det i Nord-Norge og på Vestlandet, forholdsvis færrest på Sørlandet og i Trøndelagen. I alt var det gitt opp at 6 personer over år tok del i arbeidet på bureisingsbrukene, 0 menn og kvinner. Av de 0 menn over år som tok del i arbeidet, var foruten de 0 0 bureisere selv, 6 sønner over år og 70 annen fast mannlig hjelp, hvorav omtrent halvparten var slektninger. Av de kvinner over år var 899 ektefellene, voksne døtre 60, annen fast kvinnelig arbeidshjelp 08, hvorav 96 var slektninger. Tilsammen utgjorde familiemedlemmene 9,8 % av den voksne arbeidsstyrke, annen fast hjelp 7, % (slekt, % andre, %)

23 Pd 8 bruk deltok bare voksen person i arbeidet, på 8, på 9, IA, 9, på 70, på 68 6, på 0 7, på 8 og på 0 personer over år. De fleste av de hjemmeværende barna som tok del i arbeidet var i alderen -9 år. Ved siden av arbeidshjelpen over år, var det gitt opp at 90 sønner og 06 døtre i alderen 0- år tok del i arbeidet. Av annen fast hjelp gutter og 0 jenter under år, vesentlig slektninger. Det er bureiserne selv med ektefeller og barn som utgjør arbeidshjelpen på brukene, og arbeidshjelpens størrelse og sammensetning avhenger derfor i det vesentlige av familiens størrelse og sammensetning. En må ellers were oppmerksom på at de personer som er gitt opp å ta del i arbeidet på bruket, ikke behøver å være - og heller ikke er - opptatt med dette året rundt. Som en senere skal komme tilbake til, hadde ca. 80 % av bureiserne gitt opp i større eller mindre grad å ha annet arbeid ved siden ay. I alt personer eller gjennomsnittlig, pr. bruk var knyttet til bureisingsbrukene: de 0 0 bureisere, deres 899 ektefeller, 80 hjemmeværende barn og 906 slektninger og andre. 8, % av bureiserne kom fra hjem hvor faren arbeidde med jord- og skogbruk (som gårdbruker, småbruker, husmann, jordbruks- eller skogsarbeider). Ellers kom de fleste fra fisker- og håndverkerhjem. De aller fleste av bureiserne er således vokst opp i et miljø som skulle gi dem noe erfaring og innsikt i jordbruk. Meget få av dem hadde noen teoretisk landbruksutdannelse, i alt 8 eller, (Yo, hadde landbruksskole, små,bruksskole, 7 korte jordbrukskurser, hagebruksskole og skogskole. En har for pekt på at over 80 % av bureiserne hadde fått kjøpt jorda av slekt eller andre privatpersoner eller 86, % av bureiserne var da også vokst opp i samme herred, hvor de har slått seg til. 979 eller 9, % var fra et annet herred i samme fylke, og bare 0 var fra annet fylke eller land. 60 hadde ikke gitt opp hvor de var vokst opp. var vokst opp utenfor landet, av disse 7 i Sverige. 77 av bureiserne var vokst opp i byer. De aller fleste av de bureiserne som var vokst opp utenfor fylket, kom fra de nærmest liggende fylker. Disse oppgavene - over yrket til bureiserens far og hvor bureiseren er vokst opp - viser at bureisingen bare i meget ringe grad har virket til noen omplasering av befolkningen, enten en nå ser det fra den yrkesmessige side eller geografisk. Bare 0 eller 9,7 % av bureiserne ga opp å ha bruket som eneste yrke, 7 eller vel halvparten hadde det som hovedyrke og 89 eller 8 % hadde bruket som biyrke. hadde ikke svart ph spørsmålet om yrke. Over / av bureiserne hadde altså annet yrke ved siden ay. Forholdet er omtrent det samme ved eldre og yngre bruk. De viktigste sideyrker for bureiserne - som for de mindre jordbrukere ellers i landet - er jordbruks- og skogsarbeid og fiske. Kombinasjonen med annet yrke er da også særlig hyppig i kystdistriktene vest- og nordpå og i skogbygdene. I de beste jordbruksdistriktene er det relativt mange som har bruket som ene- eller ihvertfall hovedyrke.

24 Våningshus var oppført på 86 av brukene, under bygging på 6. På 9 av brukene var våningshusene ennå ikke påbegynt, de fleste av disse siste var bruk opprettet i Den alminnelige hustype var '' etasjes hus. Bare i Trøndelagen, Møre og Romsdal, Nordland og i dal- og fjellbygdene på Ost- og Sørlandet var det noe videre av -etasjes hus. Av -etasjes var det i det hele få. Det var få av våningshusene som var uten grunnmur og kjeller. Den mest alminnelige størrelse på bureiserboligene var, og rom, kjøkken medregnet. Disse utgjorde i alt ca. 60 % av alle, mens vel 0 % av boligene var på og rom og ca. 0 % på 6 rom og mere. Tallet på bosatte personer var fordelt i samme forhold på disse boligstørrelser. Det var gjennomsnittlig,6 rom pr. bolig,,8 personer pr. bolig og 0,9 personer pr. rom., % av de bosatte bodde i overbefolkede boliger (over personer pr. rom). Boligforholdene var som for befolkningen på landsbygda ellers dårligst i Nord-Norge og i fylkene Hedmark, Opland, Buskerud og Telemark tatt under ett. Tar en hensyn til at brukene er så nye, og husene derfor for en stor del ikke er ferdig innredet, må bureisernes boligforhold stort sett kunne karakteriseres som gode, så vidt en kan dømme om det bare etter tallet på rom. Uthus var bygd på 9078 av brukene, under bygging på 08. På 7 vesentlig bruk fra de siste år var det ennå ikke påbegynt. Henved halvparten av uthusene var bygd med tanke på senere utvidelse. Omtrent halvparten av uthusene hadde særskilt stall, / særskilt svinehus. Fjøs til, og kyr var mest alminnelige. De aller fleste av bureisingsbrukene hadde gjødselkjeller eller annen overtekt gjødselplass, omtrent / av dem hadde urinkum. Vann var lagt inn i 98 av våningshusene,,9 %, og 66 eller % av uthusene. I henved / av våningshusene var det lagt inn elektrisk lys. Vedlikeholdet av husene var gjennomgående bra. Som statsbidrag til bureisingsbrukene var det i alt betalt ut ca. 0 kroner, halvparten som dyrkingsbidrag, halvparten til byggebidrag. Dyrkingsbidraget var gjennomsnittlig kr. 0 pr. dekar. Til uthusbidrag var gjennomsnittlig utbetalt kr. 9, til våningshus kr. 6. Det var dog bare 6 bruk som hadde fått bidrag til våningshus. Tallene gjelder de utbetalte, ikke de bevilgede beløp. Gjennomsnittlig var det utbetalt henved kr. 000 i statsbidrag pr. bruk. Hertil kommer det som er brukt til kanalisering, veibygging og delvis oppdyrking der slike forarbeider er gjort av bureisingslag o.. før salget til bureiseren. Videre statens utgifter ved rentefriheten de første år. Vel halvparten av bureiserne ga opp å ha hatt noen egen kapital å legge i bruket, i alt vel mill. kroner eller gjennomsnittlig vel kr. 000 for hver av dem som hadde egen kapital. Den samlede gjeld på bureisingsbrukene var gitt opp til ca. 8 mill. kroner, hvorav / i Småbruk- og Boligbanken.

25 6 I alt var det således i kontanter lagt ned ca. 80 mill. kroner i bureisingsbrukene. Hertil kommer verdien av bureisernes eget arbeid ved dyrkingen og byggingen. Salgsverdien av brukene var gitt opp til i alt ca. 6 mill. kroner. For henved halvparten av brukene var salgsverdien gitt opp til mellom kr. 000 og 000 for % mellom kr. 000 og av brukene hadde en oppgitt salgsverdi over kr Salgsverdien var størst i de beste jordbruksbygdene, lavest i Nord-Norge, hvor vel 80 % av brukene hadde en salgsverdi på inntil kr Den gjennomsnittlige gjeldsprosent var 9,, varierende fra i skogbygdene på Øst- og Sørlandet, i kystbygdene i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge, til knapt 0 i skiferlandskapene ved Boknfjorden og på Jæren. Lavest i innlandsbygdene i Nord-Norge, 9,9. Over 0 % av brukene hadde en gjeldsprosent mellom 7 og 00 og for % var gjelden større enn salgsverdien. Noe fullstendig regnskap over produksjonen på bureisingsbrukene, hjemmeforbruket osv., som grunnlag for en fullstendig lønnsomhetsberegning, kunne en ikke vente å få. En begrenset derfor spørsmålene i skjemaet til å gjelde de kontante bruttoinntekter av bruket og av annet arbeid og oppgaver over noen utgiftsposter. Selv disse oppgavene må en gå ut fra er nokså skjonnsmessige og sjelden bygger på virkelig regnskap. Bureisernes kontante bruttoinntekt i året 97 var gitt opp til i alt ca., mill. kroner, derav,9 mill. kroner som inntekter av bruket, 6, mill. kroner som bureisernes inntekt av annet yrke og 0, mill, kroner familiemedlemmenes inntekter utenom. 80 pst. av kontantinntektene av bruket kom fra salg av husdyrprodukter, cro fra salg av planteprodukter fra jordbruket og 9 % fra salg fra skogen. Det største salgsbeløp falt på melk og melkeprodukter. Det er dog flere som ga opp salg av kjøtt og flesk og verdien herav er ikke så mye mindre. Når det gjelder salg av jordbruksprodukter står brukene i Rogaland fylke i en særstilling. Fylket har bare -6 `)/0 av bureisingsbrukene, men på disse falt 0 % av kontantinntekten ved salg. Av 6 bruk med inntekt over kr. 000 av bruket, var 88 på Jæren. Særlig liten inntekt ved salg fra bruket hadde bureisingsbrukene i Nord- Norge, for 6, % inntil kr. 00. Omtrent / av bureiserne ga opp inntekt utenom bruket, 977 ga opp inntekter for andre familiemedlemmer. Etter den samlede kontantinntekt som var gitt opp var det bare 66 eller vel 6 % som ga opp en bruttoinntekt over kr hadde ingen kontantinntekt hatt. Omtrent / ga opp inntekter mellom kr. 00 og 00. Fordeler en de oppgitte kontantinntekter på alle brukene blir gjennomsnittsinntekten brutto kr., derav av bruket 70, av eget arbeid utenom 600 og familiemedlemmenes arbeid kr.. Hertil kommer verdien av naturalier fra bruket.

26 7 Av kontantinntekten på, mill, kroner gikk over mill, kroner til skatt og kjøp av fór og gjødsel, nemlig til skatt henved kr , kjøp av kraftfôr,6 mill. kroner, annet fór henved og kunstgjødsel vel Igjen blir da knapt 8, mill. kroner, hvorav det videre skal betales renter og avavdrag av en gjeld på henved 0 mill. kroner. Kjøpet av kraftfôr og kunstgjødsel var som ellers særlig stort i Rogaland, hvor det som for nevnt også ble solgt mye fra brukene. A.v det areal som er nydyrket med statsbidrag i perioden 9-97 skyldes 87 A, utvidelse av det dyrkede areal på de eldre bruk, mens % skyldes bureisingsbrukene. Bortsett fra et relativt lite antall bureisingsbruk, hovedsakelig i de beste jordbruksbygdene, er det bare få av brukene som slik de nå er, gir en selvstendig levevei. I de gode jordbruksdistrikter er mulighetene for opprettelse av nye bruk relativt små. De arealer som egner seg for bureising ligger særlig i de strøk som både klimatisk og med hensyn til aysetningsmuligheter er mindre gunstige, og som i det hele tatt ligger tilbake økonomisk. Den aller vesentligste del av bureisingsbrukene må betraktes som støttebruk ved siden av annet yrke. Det er bare / av den dyrkbare jorda på bureisingsbrukene som er dyrket opp, men det synes som om dyrkingen de fleste steder har lett for å stagnere når selvforsyningsstadiet er nådd. Både beliggenheten av brukene, brukernes dårlige økonomiske stilling og mangelen på teoretisk utdannelse fewer til en svak drift av brukene og gjør det vanskelig for dem å komme noe vesentlig utover dette.

27 Tallet på bureisingsbruk og fordelingen av dem. I Arene 9-96 var det i alt innv ilget uthusbidrag til 0 bureisingsbruk. Det er dog ikke alle de bruk det er bevilget bidrag til, som er kommet i stand. Forskjellige forhold kan ha gjort at bureiseren ikke er kommet i gang med bruket, selv om det var i orden med bidraget. Av slike ting er f. eks. nevnt vanskeligheter med å få hjemmel ph bruket, økonomiske vanskeligheter, at vedkommende i mellomtiden har fått seg annet arbeid osv. I alt var det 970 bidrag som på denne måten var falt bort, eller 8,6 % av alle. Størst er frafallsprosenten i den første tiden, for dem det var bevilget bidrag til i 9-9,8 `)/70, for 96-90,7 %, for 9-9 6, %, og for 9-96, 8 %. Undersøkelsen kom således til å omfatte, ikke 0 bruk, men 0 0 bruk. På flere av de bruk som er med i tellingen - særlig av dem som det er bevilget bidrag til i de siste år - var det ennå gjort så lite på bruket på tellingstiden, at en ikke sikkert kan vite om bruket vil komme i stand. Tabell viser for fylkene og for produksjonsområdene innen hvert fylke tallet på bureisingsbruk som er med i tellingen, fordelt på de fire årsgruppene. For hovedområdene er tallene trukket sammen i tabellen side 9. Fordelt på de enkelte år var tallet på innvilgede uthusbidrag for hele landet: 9: 8, 9: 09, 9:, 9: 7, 9:, 96:, 97: 7, 98: 8, 99:, 90: 66, 9: 77, 9: 767, 9: 0, 9: 9, 9: 0, 96: 80. Til og med året 9 IA tallet på innvilgede uthusbidrag årlig under 800, de fleste Ar var det Først fra 9 kommer tallet over 000 årlig. Holder en seg til de 0 0 bruk tellingen omfatter, er det gjennomsnittlig opprettet 08 pr. år i perioden 9-9, 9 i 96-90, 79 i 9-9 og i En vil av dette med en gang se at et nokså stort antall av brukene er opprettet så vidt sent, at en ved en undersøkelse i 98 ikke kunne vente at de ennå var kommet særlig langt med bruket. Stigningen i tallet på bureisingsbruk år om annet gjor seg gjeldende over hele landet, men i forskjellig grad. I 9-9 hadde Vestlandet flest, i var Nord-Norge kommet foran, og i 9-9 var også Østlandet gat forbi Vestlandet. Agderfylkene har hele tiden færrest bureisingsbruk. Den geografiske fordeling av bureisingsbrukene følger fordelingen av dyrkingsjorda. Nord-Norge har den største prosent av dyrkingsjord og den største prosent av bureisingsbruk. SA kommer Østlandet, dernest Vestlandet, Trøndelagen, og til sist Agderfylkene. Se tabellen side 0. Av fylkene hadde Nordland flest bureisingsbruk, 80, av disse øyene 67, kystbygdene og fjord- og dalbygdene, mens innlandsbygdene hadde

28 9 Bureisingsbrukene fordelt på områdene og etter opprettelsesår Tilsammen Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder II. Silurbygdene inne i landet III. Mellom- eller skogbygder IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder 7 VIII. Indre mellorribygder I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder 88 XV. Bygder ved Trondheimsfj XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder 0 69 I alt Nord-Norge: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt Riket: Gjennomsnitt pr. år færrest -. Av herredene hadde Hattfjelldal flest bruk - 0. Forholdsvis mange bureisingsbruk var det videre i Ballangen, Fauske, Bø, Øksnes, Bjornskinn, Langenes, Nordfold og Nord-Rana. Troms fylke kommer som nr. med 67 bureisingsbruk. Av disse var det flest i fjord- og dalbygdene og på øyene - 6. Lenvik hadde bruk, Målselv 0, Balsfjord 6, Malangen 0 og Skjervøy 6. I Nordreisa, Karlsøy, Tranøy og Tromsøysund var det også mange bureisingsbruk. Etter Troms kommer Hedmark. Her var det opprettet bureisingsbruk, derav over halvparten i mellom- og skogbygdene, 69 i dalog fjellbygdene og 9 i jordbruksbygdene. Asnes er det herredet som har flest bureisingsbruk - 7, videre var det opprettet mange bruk i Våler - 0 -,

29 0 Prosentvis fordeling etter jordbruksområder av: Den dyrkingsord som ligger til de enkelte bruk Dýrkingsjorda på de felt som er skikket til bureising Tallet bureisingsbruk Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder,6, 0, II. Jordbruksbygder inne i landet.,,, III. Mellom- eller skogbygder 0,, 0, IV. Dal- og fjellbygder 6,,,8 I alt....,7,, Agderfylkene: V. Kystbygder 0,7 0, 0, VI. Skogbygder 0, 0, 0, VII. Dal- og fjellbygder,,, VIII. Indre mellombygder,9 0,9, I alt....,9,6,6 Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfj... 0, 0, 0, X. Jeerens sletteland,7,,9 XI. Andre ytre bygder, 9,, XII. Indre bygder 7, 6, 6,9 I alt...., 6,8, Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder,0,0, XIV. Ytre fjordbygder,9,,8 XV. Bygder ved Trondheimsfj,,8, XVI. Dal- og fjellbygder,6,9,0 XVII. Andre indre bygder,0,9, I alt....,9,9,0 Nord-Norge: XVIII. Øyer 0,,,8 XIX. Kystbygder 7, 9,9 7,0 XX. Fjord- og dalbygder 9,,,7 XXI. Innlandsbygder,,,0 I alt...,, 7, Riket 00,0 00,0 00,0 Trysil hadde 9, Elverum 00 og Storelvdal 9. Av de 69 brukene i dal- og fjellbygdene hadde Tynset bureisingsbruk var opprettet i Møre og Romsdal, av disse over / i de ytre bygder. Av herreder med mange bureisingsbruk har en Hustad med 7, Rindal med 7 og videre Eide, Tingvoll, Nord-Aukra og Hopen. Opland fylke hadde 7 bureisingsbruk. Hele 69 av disse lå i dal- og fjellbygdene. Flest bruk hadde Nord-Aurdal. Trøndelagsfylkene hadde hver vel 600 bureisingsbruk. Bygdene ved Trondheimsfjorden og dal- og fjellbygdene har den største prosent av brukene. Flest bureisingsbruk i Sør-Trøndelag hadde Rennebu med, Opdal hadde,

30 Rissa 9, Selbu 8 og Stadsbygd 7. I Nord-Trøndelag hadde Vikna, Verdal og Namsskogan 8 bureisingsbruk. Av de 97 bureisingsbruk som var opprettet i Rogaland, lå over halvparten på Jæren, og av disse igjen hadde Sola, Klepp, Time 9 og Høyland 8. I Finnmark fylke er det i forhold til det store areal av dyrkbar, udyrket jord få bureisingsbruk. I alt var det opprettet, herav vel / i fjord- og dalbygdene. Alta hadde 09 bruk, Karasjok og Sør-Varanger 6 hver, og Tana. Hordaland og Sogn og Fjordane hadde henved 00 bureisingsbruk hver. I Hordaland lå det flest i de ytre bygder, i Sogn og Fjordane i de indre bygder. I Telemark fylke var det opprettet 0 bruk, og av disse 7 i dal- og fjellbygdene. I Rauland og Vinje var det henholdsvis 7 og. Agderfylkene hadde henimot 00 bureisingsbruk hver. I Aust-Agder var det dal- og fjellbygdene som hadde flest, mens det i Vest-Agder var de indre mellombygder. Buskerud hadde 7 bureisingsbruk, Akershus, av disse hele i Nes, Østfold hadde 7 og Vestfold bare. I de mest utpregede jordbruksfylker er det således et helt ubetydelig tall bureisingsbruk. Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen, og fordelingen av det etter slag og bruksstorrelse. For å kunne følge utviklingen av arealet ved brukene fra opprettelsen til tellingsdagen, var det i skjemaet spurt etter arealet ved opprettelsen, delt på dyrket jord, natureng, barskog (god og dårligere), lauvskog, udyrket myr.og annet areal, hvor mye av dette som var skikket for oppdyrking, om det siden opprettelsen var kjøpt til eller solgt fra noe areal, og hvordan fordelingen.av arealet var på tellingsdagen. (Skjemaet er tatt inn som bilag bakerst i boka). Tabell viser arealet på bureisingsbrukene ved opprettelsen, fordelt etter slag og hvordan det var fordelt på bruk av forskjellig størrelse innen de enkelte fylker. For alle brukene under ett er det også en fordeling etter de fire årsgrupper. For bureisingsbrukene i hele landet under ett gir tabellen,side et sammendrag. Her er også gjennomsnittsarealet pr. bruk og den prosentvise fordeling av arealet i de forskjellige klasser regnet ut. Det areal som i alt var tillagt brukene ved opprettelsen, var dekar, derav 6 9 dekar tidligere dyrket jord, 7 77 dekar natureng, 8 89 dekar barskog på god og middels mark, 8 77 dekar barskog på dårligere mark, 660 dekar lauvskog, 6 dekar udyrket myr og 86 8 dekar annet areal. Av det udyrkede areal var 60 dekar dyrkbart. Legger en hertil de 6 9 dekar som allerede var oppdyrket før, var det dyrkbare areal i alt dekar. Av totalarealet var ved opprettelsen,9 % tidligere dyrket jord,,9 % natureng,,6 % god barskog, 7, % dårligere barskog,, % lauvskog,,0 % udyrket myr og, % annet areal. Dyrkbar,

31 rh C) CO 7V N LC.0 C) CO CO.' C.6 Vi ' LC. 0- TH ch 0 C..,V r-i C) CO C9 r-i C9 CD en CD QD CI) cti 00 chi C9 rh rh COCDOONCID LC.0 N- CO- CO- 0- Ttī 7- COC\- C) r-i ch 0000 ch 00 C9 C..- CO 00 V/ 0 CO C.. Cq 7ti QD N C) CNNN CD ri N CY) 7t CI 'II N N If) N CO 0 CD Cis CO-,t 0- ticon N 0 N CO Cr-i 000C9-NO ti CD N if) CO CO ri 00 CD CD LO 0 N C)- C.6 C\f N CT) 0 o N co o IC) r-i CO 0 0 CD N ) CO CO PO N C\ cz; N 00 c=)- CO T- CO CD CD C9 CO r-i r- N N CO N cn- CD IC) sc' (xi rh CO C- V/ CO chi r.. CO C- V/ C9 N chi- 00- chi- 06 C. C\r 06 r-i C9 chi Cr) r-i 00 H CD CO If) N 00 00C) tc LO CO- CO 7ti CO N cn QD t- Gq CO- CD CO R QD nh N H CD CD C) CD C) CD CD CD CD CD CD C) CD CD rh r- r- rh TH v-i N NN QD N C9 CO- CY' CZ- 06 ce Cq r- rh rh rh CH CO 0 N CD 0 CD c.6 C\i.L`: ri C9 r-i rh rh - ti 00,V 7V C'd Cq N 00 7-i 00C9'7H0-)0 ri CI) LO CY) M 00 H 0 0 N If) r-i N r-i H 0 CO CO CO CO C) CD CD f) C9 ' In CO.- V/ QD CO r-i r CID CD r-n, NCO C") C\ 00 ri t- N CO IC) c6 co- a.6 0,- r-i N T- CO oc) CD C9 M 00 r-i C.- C.. CD- 00 CD- 06 rh CD 0 r-i CO- CO,t 00- ri C) C9 C9 C) 00 C7) 00 rh C9 00 ch CH 00 OCONNOONO CO- CO 6-N CO 0")- c.6 CCDCOrNCC T-; CO 0.),V 7t 0 a) NOMCONCO N t- r-i 0 CO,t CO CO v-/cd CO UD 7V CO 7V- C6CS. I6C\fC6C7)- r-i C9 0 CD CO rh r- c) cn csd 00,V N- C6 N- CD ce v- N rh rh r.h CA C9 C) r- 0 V/ chi t-- 06 C:N- C.)- 00- c.g)- QD CD C9 CD 0 0/ 7t,r-CON C) N 00 r-i chi Cl r-i rh rh C9 00c.000c.00M N- CO L' 00- C\f r- CO CD CO C- N 7ti N QD 7.Ta>r:Ir.T,c C CD C.- CD rh CrlCOC)-7-7. in CY0 CO C:.) 0 CT) IC) N CO 0 N CO T-H 0 C0 'TO 00 LO CO QD,t,S CID C9 C 00- chī C9- r-i- 0- CZ; r-i N ' CO CS) CO CO in co CO c7.) r-i C M r-i 0 CY) r-i C9 C9 N r-i -) Cd ;... a) cd gt,,,, ; :,, Ft., -,-.,,, P' d c, cd,g a:w00000 o,- cim),,,,rj in000c) 7:.,,,,,-I c\i 0 0 C) ;-- C ri o C\ I I I ) :7-il ri ri ri., rt. ri., 8 ' --) _ o_ p Ot C\ Lö?I' LT; CS

32 udyrket jord utgjorde,6 % av hele arealet. For alle bureisingsbrukene under ett var gjennomsnittsstørrelsen ved opprettelsen 86,9 dekar, derav, dekar tidligere dyrket jord, 7, dekar natureng, 7, dekar god barskog,, dekar dårligere barskog, 6,9 dekar lauvskog,, dekar udyrket myr og 7, dekar annet areal, med 9 dekar dyrkbart, udyrket areal gjennomsnittlig. 67 av brukene hadde et samlet areal inntil 0 dekar, 9 mellom 0 og 0, 9 mellom 0 og 00, 6 mellom 00 og 00, mellom 00 og 00, 9 mellom 00 og 000 og 96 over 000 dekar. Gjennomsnittsstørrelsen i de forskjellige klassene var henholdsvis 9,, 6,7, 7,, 0,, 7,, 7,7, og 8,9 dekar samlet areal. Tabell viser fordelingen av arealet innen de enkelte fylker. En kommer tilbake til dette under omtalen av arealet på tellingsdagen. Arealet av dyrkbar, udyrket jord ved opprettelsen av brukene var som nevnt 60 dekar eller 9 dekar i gjennomsnitt pr. bruk. Ved de relativt få-67 -bruk med inntil 0 dekar samlet areal, var gjennomsnittlig pr. bruk 6,8 dekar dyrkbart av den udyrkede jord, og dekar tidligere dyrket, i alt altså 8,8 dekar dyrket og dyrkbart, eller 98, % av hele arealet. De 9 bruk mellom 0 og 0 dekar hadde gjennomsnittlig 0,8 dekar dyrkbar, udyrket jord og, dekar tidligere dyrket, tilsammen,9 dekar eller 9,, 70 av hele arealet. De 9 bruk mellom 0 og 00 dekar hadde gjennomsnittlig, dekar dyrkbar, udyrket jord og, dekar tidligere dyrket, tilsammen,9 dekar eller 7, % av hele arealet. De 6 bruk mellom 00 og 00 dekar, hadde gjennomsnittlig 68,7 dekar dyrkbar, udyrket jord og,7 dekar tidligere dyrket, tilsammen 7, dekar eller 8, % av hele arealet. De bruk med mellom 00 og 00 dekar samlet areal hadde gjennomsnittlig 90, dekar dyrkbar, udyrket jord og, dekar tidligere dyrket, tilsammen 9,7 dekar eller 9,9 % av hele arealet. De 9 bruk mellom 00 og 000 dekar hadde gjennomsnittlig, dekar dyrkbar, udyrket jord og, dekar tidligere dyrket, tilsammen 9,6 dekar eller 7,7 % av hele arealet, og de 96 bruk med over 000 dekar samlet areal hadde gjennomsnittlig, dekar dyrkbar, udyrket jord og,8 dekar tidligere dyrket, tilsammen 8,0 dekar eller,, 0 av hele arealet. Arealet av dyrkbar jord stiger således raskt med økende samlet areal, selv om det utgjør en stadig mindre prosent av hele arealet. Etter oppgavene i Landbruksdepartementet i forbindelse med søknadene om bidrag hadde bureisingsnemnda utarbeidd en fullstendig fordeling etter arealet av dyrket og dyrkbar jord. Av de bruk det var bevilget uthusbidrag til, hadde 9 eller,8 % inntil 0 dekar dyrket og dyrkbar jord, 907 eller 6,9 % hadde fra -0 dekar, 8 eller, % fra -0, 90 eller 6,8 % fra -0, eller,6 % fra -60, 878 eller 7,8 % fra 6-70, 6 eller, % fra 7-80, 7 eller, % fra 8-90, eller,8 % fra 9-00, eller,0 % fra 0-0, 8 eller, % fra -0 og eller,8 % over 0 dekar dyrket og dyrkbar, udyrket jord tilsammen.

33 Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen i alt og pr. bruk innen de enkelte fylker viser tabellen nedenfor. Foruten det samlede areal viser den arealet av tidligere dyrket jord og dyrkbar, udyrket jord. For alle brukene under ett er tatt med tall for de fire tidsperioder. Som en vil se, har utviklingen gått i retning av å gjøre bureisingsbrukene større, både i samlet areal og i arealet av dyrkbar, udyrket jord. Arealet av tidligere dyrket jord tillagt brukene er derimot gått tilbake. Samlet areal og dyrkbart areal ved opprettelsen. I alt og pr. bruk. Dekar. I alt Pr. bruk Tallet på bruk Samlet areal dyrket Derav dyrkbart, udyrket Samlet areal dyrket Derav dyrkbart, udyrket Riket , 6 8,6 60, 86,9, 9,0 Opprettet: , ,0 7 7, 7,,8 6, , 0 09, 06, 70,, 0, ,6 7 7,7 88, 99,, 6, ,8 0 89,8 6 08, 09,0,6 6,8 Østfold 7,0,0 6,0 6,,, Akershus 6 86,0 8,0 89,0,7, 99,8 Hedmark, 8, 7 686,0 8,7,6, Opland ,9 8,7 6,,7, 7,0 Buskerud 7 69,8, 696,0 6, 6, 7, Vestfold 9,0 6,0,0,7, 80,7 Telemark ,7 8,8 6,7 9,6, 0,8 Aust-Agder ,0 688,0 6 0,8 6,6,7,9 Vest-Agder , 07,0 9, 7,7,8 9, Rogaland ,0 87,, 0,9 6, 9,0 Hordaland 7 6,0 6,9 008, 97,, 0, Sogn og Fjordane 8 8,0 7,7 90,8 89,9,6 8, More og Romsdal , 96,8 07, 0,,, Sør-Trøndelag , 88,9 7,0 6,6,0 67,6 Nord-Trøndelag ,9 90, 9,0 6,,8 7,0 Nordland 80 60,,0 7 97, 90,6,9 6, Troms 67 09,0,0 8 97,8 7,,7 7,8 Finnmark 8, 808, 09, 76,6,0 60,9 Mens det samlede areal pr. bruk gjennomsnittlig for hele perioden som før nevnt er 86,9 dekar, var det for de bruk som ble opprettet i 9-9 bare 7, dekar, i perioden , dekar, i , dekar og i ,0 dekar. Arealet av dyrkbart, udyrket areal er økt fra 6, dekar gjennomsnittlig i 9-9, til henholdsvis 0,8, 6, og 6,8 dekar, mens arealet av tidligere dyrket jord er gått ned fra gjennomsnittlig,8 til,6 dekar. Tabell viser for fylkene og produksjonsområdene gjennomsnittsarealet i alt og av dyrket og dyrkbar jord i hvert av de fire tidsrom og under ett for Se også tabellen side -.

34 De distriktsvise forskjelligheter i størrelsen av bureisingsbrukene og fordelingen av arealet vil bli omtalt senere ved gjennomgåelsen av arealet på brukene på tellingstiden. Det minimumsareal som bureisingsbrukene (som regel) skulle ha, var inntil 9 0 dekar tilsammen av dyrket og dyrkbar jord. Det ble da forhøyet til 0 dekar. Av de 67 bruk som hadde et samlet areal på inntil 0 dekar, var 9 opprettet i 9-9, 66 i 96-90, i 9-9 og i Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordeling av bureisingsbrukene etter det samlede areal ved opprettelsen i de forskjellige perioder. Opprettelsesår Tallet på bureisingsbruk prosentvis fordelt etter størrelsen av det samlede areal ved opprettelsen Inntil 0,- 0 dekar 0 0, ,- 00,- 00, over 000 alt ,,,,6 9,,,6 00,7,8, 9,,6,6,8 00 0,, 9,7,8 7,,8,0 00 0, 0,8,, 6,,, ,6 8, 8,6 0,9,8,8,9 00 I årene 9-9 hadde nesten halvparten av de bureisingsbruk som ble opprettet, et samlet areal under 0 dekar, mens det i 9-96 bare var A, av brukene som hadde så lite areal i alt. Hvordan de 60 dekar dyrkbart, udyrket areal fordelte seg på natureng, skog, myr osv, i de enkelte fylker, viser tabellen side 6. Av de 60 dekar udyrket jord som var gitt opp som dyrkbar, var 7 8 dekar eller,9 % natureng, 9 7 dekar eller, % god og middels barskog, dekar eller, % dårligere barskog, 00 dekar eller, % lauvskog, 70 8 dekar eller 7,9 % myr og dekar eller 6, % annet areal. Forholdet er meget forskjellig i de forskjellige distrikter, som det vil gå fram av tabellen side 6. Natureng utgjør omkring / eller mere av det dyrkbare areal i Opland, Buskerud og Sogn og Fjordane, bortimot / i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. God barskog utgjør i Hedmark hele 6 cs/0 av det dyrkbare areal, i Østfold og Vestfold %, ellers er prosenten høy i Opland, Telemark, Nord-Trøndelag og Akershus. Dårligere barskog som er oppført som dyrkbar, utgjør under 0 % i alle fylkene unntagen i Akershus, 9. I Troms og Finnmark er over 60 % av det dyrkbare areal lauvskog, ellers er prosenten for lauvskog forholdsvis stor i Telemark, Vestfold og Nordland - over 0 -. Myr utgjør mellom og % av dyrkingsjorda i alle fylkene fra Hordaland til Nordland, og i Østfold og Telemark. I Agderfylkene er prosenten for myr ennå høyere, i Vest-Agder og 7 i Aust-Agder. Annet areal

35 6 Dyrkbar, udyrket jord spesifisert etter slag. Dyrkbar, udyrket jord i alt Natureng Barskog god og I dårmiddels I ligere Herav Lauvskog Myr udyrket Annet areal a) i dekar: Riket 60, 78,9 97,8 0807,9 00, 70 8, 99 99, Østfold 6,0 Akershus 89,0 8,0 Hedmark 7 686,0 78,7 Opland 6, 076, Buskerud 696,0,0 Vestfold,0,0 Telemark 6,7 6,7 Aust-Agder 6 0,8 8,0 Vest-Agder 9, 6,0 Rogaland, 6, Hordaland 008, 8,0 Sogn og Fjordane 90,8 96, More og Romsdal 07, 8,8 Sør-Trøndelag.. 7,0 06, Nord-Trøndelag 9,0 07, Nordland 7 97, 9 66, Troms 8 97,8 9 69, Finnmark 09, 6,,0 9,0 76,9 60,9 6,0 00,0, 999,8 8,,0 9,0,0, 70, 8, 98,0 60,0,0 0,0 8,0,7 77,,0 8,0,0 80,0 76,0 8,0 66,0 86,0 87,0 7,0 0,0,0 77,0,0 0,0,0 70,, 88,0 0, 9 869,7, 6 09, 7, 998, 97,0 7,0 0,0 60,0 0,0 60,0 9, 67,8,8 60,0 087,0 98,0 76, 66, 7,7 88,0 70, 680, 00, 6 89, 0, 68, 7,8 69,7 6, 0 6,9 896, 6 00,0 7,8 9, 7 60,6 7 00, 70, 68,9 7, 069, 77 89, 6, 8 6,9 08,0 077,0 6,0 b) prosentvis fordelt: Riket 00,9 Østfold 00 - Akershus 00,7 Hedmark 00,7 Opland 00 0,0 Buskerud 00 6, Vestfold 00,0 Telemark 00 0,0 Aust-Agder 00 8,0 Vest-Agder 00 6,9 Rogaland 00 7, Hordaland 00 6, Sogn og Fjordane 00,8 More og Romsdal 00, Sør-Trøndelag 00,9 Nord-Trøndelag 00, Nordland 00 8, Troms 00 8, Finnmark 00,6,,, 8,,7 9,0 6, 7,,8,, 0,, - 8,0 0,,, 9,,0 0, 0,,,,8 0,,,6 8,9 6,9,8 7,,,0 0, -,7 0,, 7,9 6, 6,,,0,,0, 6,,, 8,,0,8,0,9,0,8,,8, 6,6,0,0 7,,,,0 6,8,, 7, 6,7,6 0,0,,,9,6 9, 7,0,,6 0, 6, 7,9 0,,9,6 7, 6, 8,8 7, 60,7 0,, utgjør hele / av dyrkingsjorda i Rogaland, mellom og % i Akershus, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For de større produksjonsområder vil fordelingen gå fram av tabellen neste side.

36 7 Dyrkbar, udyrket jord prosentvis fordelt etter slag innen hvert jordbruksområde. Dyrkbart areal i alt Barskog god og middels Myr, udyrket dårligere Derav Natureng Lauvskog Annet areal De naturlige j o r d- bruk sområd er. Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder 00 0,, 7,7,0,,7 II. Silurbygdene inne i landet 00 6,7 70, 6,7 6,0,9, III. Mellom- eller skogbygder 00 8,0 6, 8,,0,, IV. Dal- og fjellbygder 00,6,6,,, 7,0 Agderfylkene: V. Kystbygder 00,, 0,, 7,9,7 VI. Skogbygder 00 -,9,7-7,0 0, VII. Dal- og fjellbygder 00,9 7,8, 0, 9, 6,8 VIII. Indre mellombygder. 00, 9,,,,7, Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden 00,7 - -,,6 8, X. Jærens sletteland 00, 0, - - 9,0 87,7 XI. Andre ytre bygder 00,,7,,,0, XII. Indre bygder 00 6,,0 0,9,9,,9 Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 00, 0,7,,8 9, 7,7 XIV. Ytre fjordbygder 00 0,,9,6, 0, 7,6 XV. Bygder ved Trondheimsfjorden 00,,6 8,, 8,6,7 XVI. Dal- og fjellbygder 00, 7,7,6 0,,,9 XVII Andre indre bygder 00,,,8,,6, Nord-Norge: XVIII. Oyer 00,8,9 6,6,7 XIX. Kystbygder 00,9 0, 0,,, 8, XX. Fjord- og dalbygder 00,, 0, 6,7 0, 8, XXI. Innlandsbygder 00 9, 0,,6,9 7,6, Endringer i arealet fra opprettelsen til tellingsdagen. Kjøp og salg av jord. Nydyrking. Før er nevnt, at en foruten spørsmål om hele arealet ved opprettelsen, også hadde med spørsmål om det siden var kjøpt til eller solgt fra noe. I forhold til det opprinnelige areal er begge deler av forholdsvis liten betydning, men det var nødvendig å få rede på det, for å kunne folge utviklingen. I alt var det etter opprettelsen kjøpt til dekar, svarende til vel % av arealet ved opprettelsen. Av dette var 7 dekar tidligere dyrket jord, 77 dekar natureng, 909 dekar god barskog, 700 dekar dårligere barskog, 76 dekar lauvskog, 97 dekar myr og 0 0 dekar annet areal. Mest var det kjøpt til i Hedmark, vel 000 dekar, hvorav det meste skogbevokst, og i Telemark, vel dekar, mest annet areal. Fordelingen på fylker og slag går ellers fram av tabellen side 8. Uttrykket kjøpt til dekker ikke helt det faktiske forhold, noen har fått areal av far eller andre slektninger, andre

37 8 Areal som er kjøpt til etter opprettelsen, fylkesvis spesifisert etter slag. Dekar. Kjøpt til i alt Dyrket jord Derav Barskog god og I middels Idarligere Natureng Lauvskog Myr, udyrket Annet areal Riket 6 79,8 7, 76,8 909,0 7 00, 760,7 97,0 0,6 Østfold Akershus 0,0 00,0 0,0 Hedmark 8, 8, 69,0, 98,6 90,0 7,0 90, Opland 77, 7,0,0 70,0 09,0,7, 7,0 Buskerud 08, 8,0,0 90, 700,0 8,0 Vestfold Telemark 076,, 7, 07, 0,0,0 77,0 7 7, Aust-Agder 80,0,0 6,0 877,0 8,0,0,0 87,0 Vest-Agder 60, 9,0 696,0 80,0 60,0 6, 9,0 Rogaland 6 08,0 969,0 0,0 0,0 7,0 8,0 Hordaland 90,6,7 0,0 0,0 00,0 69, 9,0 77, Sogn og Fjordane 669,,0 0, 9,0 96,0 7,0 9,8 More og Romsdal 6,6 0,0 9,0 0,0 0,0 6,,6 70, Sør-Trøndelag.. 60,9 9, 8,0,0 0,0 8,0 09,0 78,8 Nord-Trøndelag 87,,0 69,0, 997,0 7,0 87,0 Nordland 87, 7,0,0 7,0 6,0 696,0 877,0, Troms ,0,0 0,0,0 9,0 6,0 89,0 Finnmark 86,0,0,0 6,0,0,0 har giftet seg til det, og i noen tilfelle gjelder det areal som senere er tillagt bruket ved utskifting, istedenfor bruksrett. Solgt fra etter opprettelsen var i alt 8 dekar, derav 87 dekar dyrket jord, dekar natureng, 79 dekar god barskog, 77 dekar dårligere barskog, 97 dekar lauvskog, 86 dekar myr og 86 dekar annet areal. Det aller vesentligste av salget - over 90 % - faller på de fylker Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. Se tabellen nedenfor. Areal som er solgt fra etter opprettelsen, fylkesvis spesifisert etter slag. Dekar. Solgt fra i alt Dyrket jord Natur eng Derav Barskog god og I middels idarligere Lauvskog Myr, udyrket Annet areal Riket 7,9 87,0, 79,0 77, 97, 86,0 86,7 Østfold Akershus 6,0 0, ,0,0 Hedmark 7,, -,0-00,0 0,0 - Opland Buskerud Vestfold Telemark 9,0 6,0 -,0-6,0 -,0 Aust-Agder...., ,0 - Vest-Agder Rogaland 6,, - - -,0-8,7 Hordaland, ,0-6,9 Sogn og Fjordane 8,9 0,0, ,7,0 6,0 dore og Romsdal 6, - - 6,0-7, 0,0, Sør-Trøndelag, ,0,0 Nord-Trondelag 96,0 7,0-0,0 7,0 70,0 00,0 07,0 Nordland 8, 6,,0,0, 8, 0,0 7,0 Troms,,, ,0,0 6,0 Finnmark

38 9 Bureisingsbrukenes samlede areal er ved dette økt fra dekar til dekar, eller med henved dekar. Gjennomsnittsstørrelsen pr. bruk er steget fra 86,9 til 9,6 dekar. Tabellen nedenfor viser under ett for alle bureisingsbrukene endringene i areal av forskjellig slag fra opprettelsen til tellingsdagen - 0. juni 98. Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen og endringene inntil tellingen. Dekar. Areal ved opprettelsen Herav dyrkbart Kjøpt til Solgt fra Endringer i arealfordelingen ved oppdyrking en Areal i 98 Dyrket jord.. 6 8,6 7, Natureng ,9 7 8,9 76,8 Barskog god og middels. 8 88,7 9 7,8 909,0 Barskog dårligere. 8 77, 0 807,9 7 00, Lauvskog ,6 00, 760,7 Myr, udyrket 6,0 70 8, 97, Annet areal , 99 99, 00,6 Areal i alt , 60, 679,8 87,0, 79,0 77, 97, 86,0 86,7 7, , , ±, 998, ---:-- 0, ,8 76,8 0 7,0 7, , ± 9 7, 7,0 7 8,6 76 7, , I alt var det ved bureisingsbrukene fra opprettelsen til tellingsdagen dyrket opp av tidligere udyrket jord 9 8 dekar. Av dette var dekar tatt fra det som før var natureng, dekar av god og middels barskog, 77 dekar av dårligere barskog, 8 dekar av lauvskogen, 9 7 dekar myr og 7 8 dekar annet areal. Gjennomsnittlig pr. bruk er det dyrket opp, dekar siden opprettelsen. Med de vel 000 dekar dyrket jord som er kjøpt til netto, er arealet av dyrket jord økt fra 6 9 dekar til dekar, eller fra, til 8, dekar dyrket jord pr. bruk. Arealene av alle de andre slag er gått ned, sammenliknet med hva de var ved opprettelsen - det er dyrket opp og solgt fra tilsammen mere enn det er kjøpt til. Et unntak danner arealet av dårligere barskog, hvor det er kjøpt til mere enn det er gått fra. En skal med det samme se på hvordan dette areal som er dyrket opp ved bureisingsbrukene, står i forhold til det areal i alt som ble dyrket opp med statsbidrag i årene Se tabellen side 0. I alt ble det i dette tidsrom nydyrket med statsbidrag 6 69 dekar, derav ved bureisingsbrukene 9 8 dekar eller, %. Bureisingsbrukenes andel av den hele nydyrking er størst i Finnmark,,0 %, i Hedmark,, %, Troms, 9, %, og i Rogaland, 6, %. Minst rolle har bureisingsbrukene spilt for nydyrkingen i Østfold, Vestfold og Buskerud. I Vest-Agder, Hordaland og Sogn og Fjordane faller vel 6 % av nydyrkingen på bureisingsbrukene, i Akershus 8,6 %.

39 0 Nydyrket med statsi alt bidrag 9-97 Dekar Derav dyrket på bureisingsbrukene Dekar Dyrket på, bureisingsbrukene i pst, av alt som er dyrket med statsbidrag Riket 6 69, 9 7,6, Østfold 7 608,0 87,0, Akershus 6 7,,7 8,6 Hedmark 9 0,0 9,, Opland 8 767,8 9 7,,7 Buskerud 8 99,8 70,,7 Vestfold 7, 0,0,8 Telemark 8 09, 7,9, Aust-Agder 9 9,6 9,,8 Vest-Agder 8 0,0 0, 6, Rogaland 70 6, 9, 6, Hordaland 9 7, 78, 6, Sogn og Fjordane 78 09,7 8, 6, More og Romsdal 98 7,6 8,, Sør-Trøndelag 8 7, 0 89,,7 Nord-Trøndelag 8 9, 0,9, Nordland 8 6,8 77,0,0 Troms ,0 0 89, 9, Finnmark, 67,,0 De to siste kolonner i tabell 6 viser størrelsen av det areal som er oppdyrket på bureisingsbrukene i 9-96 i dekar i alt og pr. bruk fylkesvis og for områdene. Som gjennomsnitt for alle bureisingsbrukene uten hensyn til opprettelsestid, er det som nevnt dyrket opp siden opprettelsen, dekar. For å kunne dømme om dette tallet, må en se det areal som er dyrket opp, i forhold til den tid bureiseren har vært i arbeid. I tabell er det i siste kolonne for hver tidsperiode gitt opp hvor mye det gjennomsnittlig er dyrket opp pr. bruk fylkesvis og for de enkelte områder. De 0 bruk fra 9-9 hadde ved opprettelsen gjennomsnittlig 6, dekar dyrkbar, udyrket jord og har i gjennomsnitt siden dyrket 7,8 dekar. De bruk fra hadde gjennomsnittlig 0,8 dekar dyrkbar, udyrket jord og har gjennomsnittlig dyrket opp 9, dekar. De 8 bruk fra 9-9 hadde gjennomsnittlig 6, dekar dyrkbar, udyrket jord og har gjennomsnittlig dyrket opp 6,7 dekar, og de 966 bruk fra 9-96 hadde gjennomsnittlig 6,8 dekar dyrkbar, udyrket jord og har gjennomsnittlig dyrket opp 8,9 dekar. Oppdyrkingen går relativt fort i de første årene, men synes stort sett å stagnere, ihvertfall avtar farten merkbart etter at det er dyrket opp en -0 dekar. Det går fram av tabell at samme forhold stort sett gjør seg gjeldende i alle fylkene. For de større områder vil tallene gå fram av tabellen side og. For ytterligere å belyse dette forhold, har en foretatt en fordeling av brukene etter det areal de har dyrket opp siden opprettelsen innen hver aldersgruppe av bruk. For fylkene og de mindre områder er tallene tatt inn i tabell. For riket vil en se forholdet av sammenstillingen neste side.

40 Tallet på bruk fordelt etter opprettelsesår og det areal som er dyrket siden opprettelsen. Riket Opprettet i Dyrket siden opprettelsen: Absolutte tall Inntil dekar ,-0 dekar , , , over 0 dekar I alt Prosenttal Inntil dekar 0,,6 6,6 7,7 8,8,-0 dekar 0,8,8 8,6 9,9,6 0,-0 8,9, 6,8,0 6, 0,-, 8,6,7 6, 8,,-0»,,,6 0,8,7 over 0 dekar,, 0,7 0,, I alt ,0 00,0 00,0 00,0 00,0 Selv av de eldste bruk, de 0 fra 9-9, var det 9 eller 0, % som siden opprettelsen bare hadde dyrket inntil dekar, 0 eller 0,8 % hadde dyrket mellom og 0 dekar, 98 eller 8,9 % mellom 0 og 0 dekar, eller, % mellom 0 og dekar, 8 eller, % mellom og 0 dekar og 9 eller, % hadde dyrket mere enn 0 dekar. For årsklassen vil en se av tabellen at det relativt er noe flere i gruppene 0-0 og 0- dekar, relativt færre i de laveste og høyeste gruppene. Av de bruk som er opprettet i 9-9, faller igjen noe flere i de laveste gruppene, samtidig som prosenten i de høyeste gruppene går ned. Av bruk opprettet i 9-96 er det som rimelig kan være, få som har rukket å dyrke opp mere enn 0 dekar. Av de 0 0 bruk som er med i disse oppgavene, hadde vel 8000 eller 78 % dyrket mindre enn 0 dekar, ca. 00 eller % mere enn 0 dekar. Mere enn dekar var det bare dyrket på knapt 00 av brukene, eller,8 %, derav eller, % med mere enn 0 dekar. Ved i alt 7 av brukene var det slett ikke dyrket opp noe siden opprettelsen (se tabell 6). av disse var fra Ser en på fordelingen på områdene (se tabellen side ), står de sørøstlige slettebygder best med hensyn til fordelingen etter dyrket areal siden opprettelsen. Det var her på vel % av brukene blitt dyrket opp mere enn dekar, og på over halvparten av brukene mere enn 0 dekar, og inntil dekar bare på 9 % av brukene. Dernest kommer Jæren, hvor % hadde et nydyrket areal på over 0 dekar og ca. % inntil dekar, og bygdene ved Trondheimsfjorden, hvor oppimot halvparten hadde et nydyrket areal på over 0 dekar og bare vel 8 % inntil dekar. Dårligst - altså med en forholdsvis stor del

41 Samlet areal og dyrkbart areal ved opp- Gjennomsnitt pr. g,0 : "' ) 7,' P 9-9. Pr. bruk Derav g g a, rcs..,--f $. W R..,-, ca -. - rij a) ro 0 M,- t'd ) W ro rri a) t '' ;-, ai A o g o;. e o ce Pi ' 9 7 E-i Pr. bruk 7, a) d -.. E CC u,-, CD rx r ci c Derav. cd : M Pc$ g g a) ci, Pcs. Tii I"'..,9 0 P o Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder. 7,9 8, 7,6,6 0 9, 0,9 8,9,8 II. Silurbygdene inne ilandet. 9 9,0 6, 7,9, 9,,,0,0 III. Mellom- eller skogbygder 7 7,6,9 0,0 7, 9 7,, 9,0 0, IV. Dal- og fjellbygder 98,9 6,,7, 0 9,9, 9, 6,8 I alt 99 80,6,6,9,7 8 8,8, 0, 8,7 Agderfylkene: V. Kystbygder 79,0,7 6,9 0,6 0 8, 7,7,0 9, VI. Skogbygder 0 7,,,, 9 8,6,9 0, 6,8 VII. Dal- og fjellbygder 769,6,8,, 8,,8,9,0 VIII. Indre mellombygder 70,8 9, 9,7,0 7 7, 6, 6,8 7,8 I alt 8, 6,8,,8 87,,, 6,9 Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden 7 8,7,,6, 7, 7,9,7,7 X. Jærens sletteland 8 7,8 8,6 6,8 6, 68 09,6, 67, 9, XI. Andre ytre bygder 0 69,7,8,,9 76,0, 9,7 6, XII. Indre bygder 6, 6, 9, 8, 8 0,,7 9, 9, I alt 8 9,6 6,7,7 8, 67 90,8,, 8,7 Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder ved Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XX. Innlandsbygder I I alt ,9 0,,, 90,7, 8, 0,7 0, 9,,0 8,,,0,6 7,7 9 9,9 7, 0,, 9 00,, 9,6 0,,, 8,,6 8 68,, 7,9 0, 0 09,9 6,7,6, 07, 7,0 80,9,7 0, 6, 6,6, 8 7,,7 6, 6, 89 70,9,,,9 8,7,,8,7 80 9,9, 0,7 6,9 8 6,9,,8 8, 8,,6 6, 9,9 67 7,7, 6, 8,7 7,,6 0,,0 0,,7 0,,6 98,8, 6,9 8, 890,0, 6, 7,7 Riket 0 7,,8 6, 7,8 70,, 0,8 9,

42 rettelsen, og det som siden er dyrket. bruk. Dekar. ;-,,c.cd -ir9.) r-c. 7 a) ct t d C 9-9. Pr. bruk,-; m,:i Derav t A m,t) ct, g rcli (.'7) -q) ' Sz M o;-. ''''' -a. Ec 7,' 9.) 8 t 'M cc/) Pr. bruk,-i; i.,, rr'' Derav t, g,., r,$ 0 g 0 0,;,' rn. 'n'tl') 'q, il 'a., gl.w o; a -. fr`i gi 7,; () ',- t Y Pr. bruk -a; rri) Derav A,g' g g 0 0 rd ti,..,, t, It.' gi 7, 0, 07, 7,7 6,,0 8,7 9, 6 7,9,9 00,6 6,7 86,, 7,7 0,8 9,7, 7,,7 6 8,7,6 66,8,7 7 86,,6,9 8, 6 0,,6 6, 9, 0 8,,,,6 68,, 0,0, 7 6,9,6,8 6, 0,6,7,0,6 69 9,8,,8 6, 99 69,0, 6, 8,9 0,6,,,9, 7,8, 6,,,,0,0 6 9,6,6, 6,7 8,,,,7 8 79,6 0,7, 6, 8,0,0 9, 0,7,,8,, 6,7, 8,8 6,8 8,8,8 0,9 0,8 8 70,, 6,6 7,6 8,6,0 7, 8, 7 6,9, 7,,6 6 6,,9 8,0, 8,0,7 0,7 8,0 7 86,8,7,, 6,0,0 9,0,0 0 8,, 7,, 0, 8,, 8, 9,8, 78,0, 7 7,9 6, 76,9 0,9 0 0,0 6,9 68,,6 80,7, 6,6, 9 0,,, 7,0 7 9,8, 8,7, 6 9,6,,9 6, 88 00,8, 9,7 7,0 7,9,9,, 8,, 9,0, 667,,9 6,0 7, 7 09,8,8 0,,7 8 96,8,7 0, 9,0 77,,,, 6 7,, 0,0,9 0,, 6,,6,0, 8,7, 88,8, 7,9,9 86 0,,8 6, 6,0 9,,0 8,7,7 7 6,,9 68,, 0 7,0,8 8, 8,7 8 67,,8 86,7 7,6 08 6,,9 80,8 6,6,, 06,6, 69 87,,0 8,,,, 8,0 0,6 9 0,0, 7,,,,6 77,0,,, 70, 8,6. 9 7,,6 60,, 8 0,8,9,0 7, 0 7,,, 0, 8 98,6,6 6, 8,0 7 89,7, 8,0 8, 76 76,7,8,0,7 9 0,,6 70, 6, 7 09,6,0 78, 9,6 6 07,,8 7,,6 67,0,9 9, 7, 7 7,, 0,0 9, 0 0,, 07,7 6, ,,6 7, 6, 6 9,, 68,9 8, 87 0,7,7 67,, 8 99,, 6, 6, ,0,6 6,8 8, ,9, 9,0,

43 Prosentvis fordeling av brukene etter det areal som er dyrket opp siden opprettelsen. Inntil dekar,- 0 dekar 0,- 0 dekar 0,- dekar.- 0 dekar over 0 dekar I alt bruk Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder 8,9, 6,8 0, 0,7 0,7 00 II. Silurbygdene inne i landet 8,0 9,0 6,6,7,8 0,9 00 III. Mellom- eller skogbygder 0, 0,9,6,, 0,9 00 IV. Dal- og fjellbygder 0,8,8 8,7,, 0, 00 I alt 0,0, 6, 8,, 0,8 00 Agderfylkene: V. Kystbygder 6,7, 6, 7,8 8, - 00 VI. Skogbygder,, 0,0, VII. Dal- og fjellbygder, 8,,8 6, VIII. Indre mellombygder 7,,0, 9,, - 00 I alt,,8 0,9,8, - 00 Vestlandet 'med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden 6,0,0 0,0 0,0,0-00 X. Jærens sletteland,,, 8,8 8,9 6, 00 XI. Andre ytre bygder 0,9 6,6 8,6,0, 0, 00 XII. Indre bygder,8,8 8,7 8,9,, 00 I alt 8,0, 7,9 6,,, 00 Trøndelagsfylkene: La..v,... - X I I I. Kystbygder,8, 9,8,,6 0, 00 XIV. Ytre fjordbygder 6,0,,6 7,0 6,,6 00 XV. Bygder ved Trondheimsfjorden 8,,6 9,7,9,,9 00 XVI. Dal- og fjellbygder, 8, 9,,7,6,9 00 XVII. Andre indre bygder,0 0,0,0, 8, 6, 00 I alt, 8,,0, 6,7, 00 Nord-Norge: XVIII. Øyer 8, 7,9, 8,9 0,6-00 XIX. Kystbygder 9,6,0,6 6,7,0, 00 XX. Fjord- og dalbygder 7,,7 6,6,7, 0, 00 XXI. Innlandsbygder, 8,8 8,6 8,, 0,8 00 I alt 0,,8 6,0 7,6,8 0, 00 av brukene i de lavere grupper og en svært liten del av brukene i de høyere grupper - står skogbygdene og dal- og fjellbygdene på Sørlandet, dal- og fjellbygdene og mellom- og skogbygdene på Østlandet, andre ytre bygder på Vestlandet og øyene og kystbygdene i Nord-Norge. - En har ikke regnet ut den prosentvise fordeling for områdene i hvert av de fire tidsrom for opprettelsen, men tabellen side 6 og 7 viser i absolutte tall at det som er sagt foran om forskjellen mellom jordbruksområdene, stort sett gjelder også innen hvert tidsrom. Det er således bare i de beste jordbruksbygdene at en litt større prosent av bureisingsbrukene har dyrket opp over 0 dekar. Ellers stagnerer gjerne dyrkingsarbeidet på et tidligere tidspunkt. I og for seg er forholdet ganske naturlig. Nettopp i de beste jordbruksbygdene er det også de letteste omsetningsforhold for produktene. Ellers

44 ligger en stor del av bureisingsbrukene slik til at aysetningen for eventuelle salgsprodukter er besværlig og faller kostbar. Oppdyrkingen blir da gjerne drevet så langt som det er nødvendig for familiens eget underhold, mens det er liten oppfordring til å gå noe lenger, særlig hvis det er anledning til bedre fortjeneste ved arbeid utenom bruket. Selvsagt er det også andre årsaker. Det at det forhøyede dyrkingsbidrag bare blir gitt for de første dekar, gjør kanskje også sitt. Så må en også huske på at bureiserne er folk med liten økonomisk evne. Så lenge bruket er lite, kan en makte det med lite redskap, uten hest, og ellers blir besetningen også mest for å skaffe det som trenges til en selv. Kommer en over denne grense, stiller driften ganske andre krav til driftsmessig utstyr - krav som vel i svært mange tilfelle langt overskrider den økonomiske evne hos bureiserne. De første års rentefrihet og skattefrihet tar snart en ende, det blir stone spørsmål etter kontanter, og disse er det ofte lettere å skaffe utenom bruket. En teller fra et av herredene i Hedmark, bemerker med hensyn til nydyrkingen på bureisingsbrukene: «Det viser seg at for en hel del bruks vedkommende står jorddyrkingen tilbake i forhold til hva en skulle vente i betraktning av brukets alder. Grunnen til dette er for en stor del at bureiseren har fått såpass stor inntekt av annet yrke at han har vært ayskåret fra å få bidrag til nydyrking, uten at hans økonomiske evne kunne sies å være tilsvarende. Han har ikke maktet å dyrke ny jord uten bidrag.» Det er iallfall ikke mangel på dyrkingsjord som i sin alminnelighet er årsak til at det ikke er dyrket opp mere. Undersøkelsen viser at bureisingsbrukene stort sett er bedre utstyrt med areal både av dyrkingsjord og ellers, enn en i alminnelighet har tenkt seg. Foreløpig var det ikke dyrket opp mere enn knapt av de over dekar dyrkingsjord ved bureisingsbrukene, eller knapt en fjerdedel, og selv ved brukene fra 9-9 er det bare dyrket opp vel av over dekar dyrkbar jord. Det viser seg også, at selv om arealet av dyrkbar, udyrket jord steg fort 'Tried stigende areal i alt, så er det liten forskjell i arealet av nydyrket jord etter bruksstørrelse. Tar en hele perioden 9-96 under ett, er det ved de minste brukene, inntil 0 dekar samlet areal, gjennomsnittlig dyrket, dekar pr. bruk, ved de største,8 dekar. Forholdet er dog noe påvirket av at de større bruk er sterkere representert i de senere opprettelsesår. Nedenfor har en tatt hensyn til dette og stilt tallene sammen for hver av de omtalte perioder. Opprettelsesår Nydyrket siden opprettelsen pr. bruk. Dekar. Inntil 0 dekar 0,- 0 Samlet areal ved opprettelsen 0,- 00 0, , 00 00,- 000 over 000 I alt 9-9 0,6,0 9,8 0,7,,,8 7, , 6, 0,8 0,6,7, 7,7 9, 9-9 0,8,9 6,9 7, 7,,7,9 6,7 9-96,6 7,9 9, 9, 9, 8, 7,8 8,9 9-96,,6,7,7,,,8,

45 6 Tallet på bruk fordelt etter opprettelsesår Østlandet med Telemark Dyrket rd o.) siden opprettelsen '')) bp tv) 0,rz 0,, p or_,_, bi) ca -ch Az..7 Agderfylkene tin hp / t Ch) rfd, 7-, 7, 00 ; -c-iar8 9-9 Inntil dekar,-0» 0,-0» 0,-»,-0 over 0 I alt Inntil dekar,-0» 0,-0» 0,-»,-0 over alt Inntil dekar,-0» 0,-0» 0,-»,-0 over Ialt Inntil dekar ,-0 0,-0 0,-,-0»»»» over 0» I alt Inntil dekar,-0» 0,-0» 0,-»,-0» over 0» I alt

46 7 og det areal de har dyrket siden opprettelsen. Vestlandet med Møre Trøndelagsfylkene Nord-Norge r ) rci t)rd CS c-i; M CS'7) PC) CD> '"DC/ ci.) rd bp g >, *t r0 bo CS rd wrs bdo;- o P E- 7 ord C) rd ho 0,.., cyt- 7, rc- A."-i' ci) rci -,--, g ci) '8 o. rcs g >, <,r -p 7 O 'd ho '8 ; r. Cl) ird g g bo CS --Go CS (

47 8 I tabell er tatt inn oppgaver over hva slags arealer det er som er brukt til oppdyrkingen fylkesvis og for de mindre områder. For riket under ett er dette allerede omtalt side 9. For de større områder er tallene tatt inn side 9 i absolutte og relative tall. Bortsett fra eventuelt kjøp og salg av jord, vil det med økingen i arealet av dyrket jord folge en tilsvarende nedgang i de andre arealer. Enkelte andre forskyvninger i arealene gjor seg dog også gjeldende, delvis som mellomledd i det pågående dyrkingsarbeid. Det kan f. eks. være et areal som i oppgavene ved opprettelsen var ført som skogbevokst. Siden er skogen hogd, uten at en ennå har rukket å dyrke opp arealet. Det er da på tellingsdagen ført opp som annet areal. Særlig enkelte steder nordpå er det ryddet en del til natureng, så denne viser noen øking, enkelte steder er det også plantet noe skog, så skogarealet kan vise litt øking. Der hvor det på denne måte er øking i arealet istedenfor nedgang, er tallet i tabellen satt i parentes. Av de vel dekar som er dyrket opp av bureiserne, er, % tatt av den tidligere natureng. I dal- og fjellbygdene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelagen, og særlig i de indre bygder på Vestlandet, utgjør naturenga en særlig stor prosent av det areal som er dyrket opp. 6,8 % av arealet var tidligere god og middels barskog. I mellom- og skogbygdene og silurbygdene på Østlandet er henimot / av det areal som er dyrket opp, tatt av god og middels barskog. I de andre områdene på Østlandet, kystbygdene i Agderfylkene og bygdene ved Trondheimsfjorden, faller omtrent / av det oppdyrkede areal på god barskog. Av den dårligere barskog var det relativt lite som var ført opp som dyrkbar, og den utgjør over alt en relativt liten prosent av det areal som er dyrket opp. I Nord-Norge, og da særlig i fjord- og dalbygdene, utgjør tidligere lauvskogarealer en stor prosent av dyrkingsjorda. Myrdyrking har det vært relativt mye av i Agderfylkene og i kyststrøkene på Vestlandet og nordover. Prosenten for «annet areal» som er dyrket opp, er særlig høy på, Jæren, i skiferlandskapene ved Boknfjorden og de sørøstlige slettebygdene. Stort sett faller dette sammen med den fordeling av dyrkingsjorda ved bureisingsbrukene som en før har omtalt (side og tabellene side 6 og 7). Tallet på bureisingsbruk fordelt etter [arealet av dyrket jord 0. juni 98. I foregående aysnitt grupperte en brukene etter det arealet som var dyrket opp etter opprettelsen. Som før omtalt, var det på mange av dem også noe dyrket jord fra før, og noe er kjøpt til. Tabell 6 viser fordelingen av bureisingsbrukene etter det areal de i alt hadde av dyrket jord på tellingsdagen. Fordelingen innen jordbruksområdene vil gå fram av tabellen side 0. Av alle bureisingsbrukene i riket hadde 7, % et dyrket areal på 0,-0 dekar, og,9 % hadde et dyrket areal på 0,-0 dekar. Så å si i alle strøk av landet faller hovedtyngden av bureisingsbrukene på disse to gruppene. Et dyrket areal på 0 dekar og mindre hadde 8 % av bureisingsbrukene, og bare,9 % av dem hadde over 0 dekar dyrket areal.

48 bo 0 ott ho 0 E rc:j bo bo. g cd 00 " r-f ^ o cc) ) 00 oo C)TC: 06 0' T oi H H ce. 00- cs) c.c)- 0- N 00)00)CD Cl " 00 CO Ut 00 ti Cl GO C9 Ut 00 H D) N H Ut ti rh C) co- COO r i- 06 cz- C-- cð- cv) CD- n- 06 QD Cl - D) C9 Cl Cn- ti Ut CD o- c\fo- o- C, H ' C9 00 Cl oo CO CO 0 Cl C7) CO co- co- 06 H- 0 CO r-i Cl ),H N co 0 In 00 oo CD ti CD - C9 C- Cl - N- CC)0 CC co- N- I CC H Crj.. o- H N H Cl ti 'If LC ICS' C6' Lto ti N Cl CTh NC') 00 C- NCC C 06 Cl 00 H -- C) Vi0- Vis C Cl CD CY ' 0 06' Cl r- H co- I O N H co r-i 9 `t I I HO QD I cr-i- t-i o- Cl Cl CD H t CD QD D606c.0-0- N-,V Cl,V Ut 00 0 Ut Cl Cl CC- H Cl r-i H 00 In c0 I 0-0- C 6 ti qd c oo CC QD 00 Ut CD ti 0)00 Cl.6 CC- 06' 6 DO- 0- cp. C-- oo- H 00 Cl H H N cv) oo 0- r-i - T Ict c, 0' CT CC) T"' 't CD Cl C9 g F. T'q.t H C) 0 CD C C-- 6 ClCC IC) CO di oo C) 0H00 00 CC Cl kf) Cl CD 00 CC Cl C9 -- C9 00 q) H VD T. Cl Cl 6 oo Cl co in 0 In 0 ON 00 IC) CC C9 C9 0) H H 00 Cl Cl 0 0 C0 cs) r-i-cr)- 0O CO 0 ti H CO Cl. 00 N r- N- H- CID ti r- 00 ti Cl CD 00 r C9 H oo- - oo CC 0 QD,V H tis c.6. 0.,.. C- r-i Cl cn 00 H QD H ko - CON c 6' C6 Co C- 00 CC) Cl a),t - be 0 St- - co ca (' cs:).- 0 N- o.) COH00 0) ' C.; CO H N C- 6c.Ð- co- CC O H oo 6 ' QD ST.0 H ClH Cl N ' C9 ti CC' CC)CC)' C)" gi" t%. Cn t'. ti CD ti Cl C) 0 c.ð- C-- t- C-- CY)- Cl Cl GO DO H c.t) r-i C) Cl CC Cl,V Cl Cl H CD 00,H QD 00 Cl 0 CD cn c- r- CD Cl CO CD H Cl C- a) CD Cl 6 Oin 6 N ri ti ; cd P: CD CD 00 ' Ut q) ti CD rh Cl CC ) Ut C- GO- 0)- C..- H CD CD Cl Cl OMNHcO N. CCT 006 C.',t.0 CeJ Cl - CC co C) Dicr;' Ut QD CO H - CC Cl 6 06 H ' H CC 0 0 Cl in Cl Cl Ctis C - D6 ti cð CC H 0 LO C\I ' o 0000"C) oó - o In C) H CO In 0 CC 06 CC H CO 00 Cl CD ICis IC) H 0 Cl CD CO CO N Ut H H H,V 0) 00 r 0) 00 ' r- C... 0 Cl 00 r-i CO Ut 06 CO CO -- CC CC CD ti ti 00 OH-II CO co- o)- co C:T H CO cr) 0 Co 00 Co cy) H H H DO Cl oo co Cl QD Cl CD H (I) : 7 t!.0 : : -) ;... ()-C, : r i) Cl).... an,- '0) co - 0 t') t bn 0,...,,.., *-.7-,;,-. 0.a..),--,. `,. '8 rs). it; h u E * $Hts) P ;_,. d),sa,, (a) "'" :) cn "CI P `-' r0, bo- bo- G)-.. a)cd t (::,ntrircl(:) -ct i...i -.-;,,, HH- t H.) cd, "C;' -c-ga - cd

49 rh r rh H C) N- H- H- H- H rh r-i CON CO M 70 CO M Cf.) N C rj' 00- rh- N-CO- C C.6 r ti H N 00 CO 00 H N CA M r-i 00 C0 C7) 0 C D-C ti N f HHHH 0 CD M 7t T N- H OCONCD 0-7tTN- COIONCO ONHIO CH- M- C: NN7HM 007tiN N-CT)- k - rh r-i CO loco CO 06 co f t CI 0 CO CI 7 00 H Ó Co CD- Co N 06 c\i c\l-corq HH N CA H H CO- H rh rh H r-i M N Co CO N7 0- co- t=cit-: OMMMCDM C N ) a) oo c) N co c) 70 0) 7ti CO- C-- 0-N-6c.6 6 MMNMMM M7OMM MH7 MIOM MONO) CO C.CT 06 CO- N-C H- HH HH H NHHH CO CD CD 70 C) CO Ó 00- H- H H H H CO N cooc.cmcc cl c.0000c)) N- 6C- 0)- c0-0cdnio ÓN NHH oo CO Co 000 H 70 N N C N co e) cl Co,N t CO 70 CIO H rh N CO 0 N 0 0 N 0 N M N N CO cl Co W N W CO W NHMMH 70 C.0 CO 0 7t CIHH CI NclNIC) H H cq oo CO C- 00 7ti CA r-i ri I N 7ti H 70 H 7O rh clcon Ncl N H 7 I HHclIC) Cl Co 00 CO CA C.. 7H Co Co Co 00 H 000) Co LOLO7tic0 r-ia)000 HCOcl IC) Co 00 0 Co 0) 0) 00 It'D N 0 M N 0 CHIC W M H N M 0 M 0 7 CO CO C., 00 N H N Co Co 0 Co C) cl H CO Co CO N 7t COCo NCO0) N 0 00 CI 00 C, H Co Co 0 N MOON 00 CD M 7H HMH H Co CO IC) H700 NH 0 7H 0 00 f f COCOCO CI 7 CT) N Co 0 c.0 CO H cl Co NMON N7ON HH CO H CD 00 N H 7H 00 0 CO HH70 H CONOMCD HHHN O C) C) 7H ) 0 70 CA rh -), ca CO ( gr< x xr<

50 På Østlandet var fordelingen etter dyrket areal stort sett som for landet under ett, unntagen i de sørøstlige slettebygder, hvor hele, % av brukene hadde mere enn 0 dekar dyrket areal, og forholdsvis få ca. % hadde et dyrket areal på 0 dekar og under. I skogbygdene på Sørlandet var det særlig mange bruk med lite dyrket jord. Oppimot halvparten av brukene hadde et dyrket areal på 0 dekar og under, og nesten / av dem bare inntil dekar. Bedre var forholdet i kystbygdene. Skiferlandskapene ved Boknfjorden og Jærens sletteland er de områder i landet hvor det er forholdsvis flest bruk med relativt stort dyrket areal. Således hadde i skiferlandskapene ved Boknfjorden 6 % og på Jæren nesten 70 % av bureisingsbrukene et dyrket areal større enn 0 dekar. På Jæren hadde,6 % av brukene et dyrket areal på over 0 dekar, og ikke fullt 0 " /0 av brukene et dyrket areal på 0 dekar og mindre. I hele landet var det bare 9 bureisingsbruk med et dyrket areal på over 0 dekar, og av disse var nesten / på Jæren. Videre er det i alle områder i Trøndelagen, og her først og fremst i bygdene ved Trondheimsfjorden og i de «andre indre bygdene», jevnt over mange bruk med stort dyrket areal, mens de laveste gruppene er svakt representert. På øyene i Nord-Norge var det svært alminnelig at det dyrkede areal var lite. Vel % av brukene her hadde 0 dekar dyrket areal og mindre, og bare vel 7 % hadde mere enn 0 dekar dyrket areal. I innlandsbygdene var forholdet omvendt. De tilsvarende prosenter her var 0, og,. Av herreder med mange bruk med lite dyrket jord kan en nevne Borge i Nordland og Kvæfjord i Troms. Mange bruk med stort dyrket areal hadde Høyland, Sola, Klepp og Randaberg på Jæren, Rindal på Møre, Rissa, Strinda og Selbu i Sør-Trøndelag, Verdal og Overhalla i Nord-Trøndelag, Hattfjelldal i Nordland og Nordreisa, Målselv og Balsfjord i Troms. Det samlede areal på bureisingsbrukene i 98. I tabell 7 er bureisingsbrukene fordelt klassevis etter hele arealet i 98, og det er her brukt samme inndeling som ved fordelingen etter hele arealet ved opprettelsen (se tabell ). Av tabellen nedenfor vil en se at kjøp og salg av jord ikke har medført noen vesentlig endring i fordelingen siden opprettelsen av brukene. Det er en svak forskyvning mot høyere klasser, uten at helhetsinntrykket blir vesentlig endret. Inntil 0 dekar Fordeling av bureisingsbrukene etter størrelsen av hele arealet 0, 0 0, 00 00, 00 00, 00 00, 000 over 000 I alt Absolutte tall Ved opprettelsen I Prosentvis fordelt Ved opprettelsen,6 8, 8,6 0,9,8,8,9 00 I 98, 6,6 9,,6,,0,0 00

51 Det var i 98 færre bruk i de to laveste gruppene, flere bruk i de større gruppene. For jordbruksområdene ser en fordelingen etter størrelsen på hele arealet av tabellen side. Den vesentlige del av bureisingsbrukene finner en i størrelsesgruppene 0,-0 dekar, 0,-00 dekar og 00,-00 dekar. En meget liten del av bureisingsbrukene er i yttergruppene (inntil 0 dekar og over 000 dekar). Det er noe flere av de små brukene i skogbygdene på Sørlandet enn ellers i landet. Hele, A, av bureisingsbrukene hadde der et samlet areal på inntil 0 dekar, og ca. 78 % av dem hadde et samlet areal på 0 dekar og mindre, mens bare vel % var på over 00 dekar. Mange små og få store bruk var det også i alle områdene på Vestlandet, særlig i kyststrøkene, i mellomog skogbygdene på Østlandet, og på øyene i Nord-Norge. I silurbygdene på Østlandet hadde ikke fullt % av brukene et større samlet areal enn 00 dekar. I dal- og fjellbygdene og de indre mellombygder på Sørlandet, i dal- og fjellbygdene på Østlandet, særlig i Telemark, i de ytre fjordbygdene, dalog fjellbygdene og de andre indre bygdene i Trøndelag og i innlandsbygdene i Nord-Norge var det flere av de større og færre av de mindre bruk enn i de andre jordbruksområdene. Av de brukene på over 00 dekar på Østlandet, var over / i Telemark. I dal- og fjellbygdene i dette fylket hadde ca. / av brukene et areal på over 00 dekar, og ca. halvparten hadde over 00 dekar. Særlig mange store bruk, regnet etter samlet areal, var det i Rauland og Vinje. Av herreder ellers i landet med store bureisingsbruk kan en nevne Røyrvik i Nord-Trøndelag. Her var det i alt bureisingsbruk, og ingen av disse var på under 00 dekar. Over halvparten,, hadde et areal på over 000 dekar, og hele bruk hadde over 00 dekar hver. Mange store bruk var det også i Namsskogan i Nord-Trøndelag, Hattfjelldal, Nord-Rana og Sørfold i Nordland, og Målselv og Balsfjord i Troms. Gjennomgående små var brukene særlig i enkelte Nordlandsherreder, f. eks. i Borge. Av i alt 9 bureisingsbruk her hadde bare ett bruk et samlet areal på over 00 dekar, og vel / av brukene var på 0 dekar og mindre. I Hadsel, Buksnes, Bø og Øksnes i Nordland var også fordelingen sterkt preget av de små bruk. I Sør-Norge hadde særlig Våler og Asnes i Hedmark mye av de små bruk, både absolutt og i forhold til hele brukstallet. Tabell 8 a viser fordelingen av hele arealet i 98 på innmark, skog m. v. i alt, og tabell 8 b de tilsvarende tall som gjennomsnitt pr. bruk fylkesvis og for de mindre områder. For hovedområdene er tallene trukket sammen i tabellen side og. Som for nevnt, var hele arealet ved brukene fra opprettelsen til tellingsdagen ved tilkjøp økt fra dekar til dekar, eller gjennomsnittlig pr. bruk fra 86,9 til 9,6 dekar. Den distriktsvise forskjell i bruksstørrelse,

52 uatuures -ILL renep I I 000 JOAO xenap 000T T09 (Viap 00g TOg amiap 00Z TOT tiop 00T To xenop 09 Tg relief) Og ITWIII UGUITIMS -ILL H H H CÐ N H Cl Cl 0 CI) CÐ I 0-7- Cl Cq cyi7t., CO CO Cl 7ti 06 Cl CO CD,ti H CO Ö C0 Cl CO CO Cl - Cl - N IC- CO CO CC Crs IC CC H/ eti CI co 00 r- CD 0 06 r-- H H 00 0 CO CO CO CO CO CD COO H ' N 0 N H H CD- Cl CO CO Cl CD CD CD CD CD CD CD CD C) CD CD C) CD CD CD CD C) CD r-i r-f H rh rh H r-i r- - rh Cl C.- 0 I 0 s Cis tni CO Cl CO Cl 00- Cl CD- CO H CO CO N ct- CO- 06 CS;s r-i N (0 0 0 CO ClH (0- H r-i H HHH oo N r-i CC CÐ CO eti 000 H 0 OOH c NCl CO Cl Cl c.c) Cl CO CO ` CC C000C0 s ' CO CO HCl N C- N N Cl- CÐ- CO- N- N CD N r- 00 r- N CO CA- 7C6T-T 00 - Cl oo CCI(O'rII N Cl CO I CO 0 N r- rh CO CD QD 0 00CC et, N oo (000 t- to 0 i H H C CO- CejsCC CD a) C CD - ONNN 0000 NH r-i r-i C\ 0 N r-f r-i N- et r- CI r-i cq CO ' OH C- CO CO 00 00(0CD- Cis N,k N N CI CD H CO CO C\7 c6,ti- CO C\ CV H I N- N / CIO N H CO N 00 CC CO CI CI CO Cl CÐ CO 7H CO , CI- N - N N CO N 0 N CC CI COÖ (0 00 CIClCOCICI N co Tt oo CC CO,ts-eti- N N N r-i "r- CY) Ó I r-f- CÐ 00 N 00( V) 0 VD Cl H oo oo Cl CC oó Cl CO Cl 0- Cl CO N Cl Cl CC r-f CO V) Cs Vis 06 N N N r-i 00 (0 TH CO CO- N- 00- N- N N N r-i Cl r-i Cl H Itis00 CO NCl CÐ CD 0 CV eti H r - H oo- VD eti- N CO Cl Cl CI eti CI 00 CO 0 0T- renap 000 Jon() I I a) T- HCO oo N CY) 00 CO CA QD N 7H 00 Cn 00 Cl CO H N oo xmlop 000T T09 I 0 0 CC CO r-f CO I CO 00 r-i 7 CD N CO / Cl CO ClCI Cl Cl 0 CC 00 t- - r-f Cl CO r-f CO 0 Cl amiap 009 TOg CO Cl H Cl H 0 N Cl CO GO Cl 0 7H CO 7H 0 00 CO QD CO CA CD H rh CI CD CÐ QD H CO N 00 Cl Cl 0 7H a) Hr- CO H to to xenap 00g TOT Cl eti CD CO Cl 0 ell QD HCl H V) CD CO oo H CA - N V/ QD 0 C9 Cl r-i CO QD V) QD CD 7H CO 0 7t oo 0 CO C) N CO r - 00 CO C CO ri CO CO renap 00T T9 CO QD 00 C- 0 H CO C N HCl 'TN CO N C) H 7H CO 000 7H 00 Cl r- r-i CO N CO 0 NCOCC NClN CO CC cs) to CO.rulap 09 TZ CD CO C) CO H CO CO CO 000 Cl CC CC) 0 r N 00 0 CI N H CO oo CO ' 00 0 CO 7t 0000 Cl CO Cl relop OZ Cl ( CO H Cl oo H to c7) oo H CO N N H I ' :ti -.7 I CO 0) CO N cd -) cd -) cd : ca -. : bo 7,, cr bo a.) rc$ t,c bi) 0 up 7J : prt, ;,. cd 0 '7 sei ry ts>w X

53 Tallet pa bruk Dyrket jord Natureng a) Bureisingsbrukenes samlede areal i god og middels Barskog dårligere Lauvskog Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder II. Silurbygdene inne i landet III. Mellom- eller skogbygder.. IV. Dal- og fjellbygder I alt ,9 77,7 99, 70, 8, 77, ,8 6,6 9 6,9 9, 77 7, 87,0 87,0 6,7 7,9,0 99, 68, ,6 7, 66,7 069, 060,6 80 8, Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt , 9, 80,0 989,0 08, 69,0 978,0,0 098, 9, 970, 07,9 7, 7 067,7 77, 6, 7,7 9, 7 6 0, 8,8 6,6 8,6 76, Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjord X. Jaarens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt.. 66,0 6,0 9, ,6 9, 0,0 7,0 80,0 7 8, ,9 7 9,0 7,, 7 60, 8 079, 9 88,8 6 77, 9, ,0 7,9 7 90,8 8,6 0 8,9 Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder ved Trondheimsfjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVIII. Andre indre bygder I alt ,7 67, 898,0 0, 6, ,6 099, , 9 907, 8, ,7 69, 0,0 68, 7, ,8 86,0 0 80,9 6, , 89,0 67, ,0 6 00, 9,8 7 7, , 6,0 9 8, 9 80, Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt , 76,,0 70,0 779, ,9 7,,0 807, 78,8 6 77,6 6, 8 9, , 0 709, , 69,8 8 60,0 69, 6 869,7 87 6,8 6 07,8 8 6,0 9,0 6 8, Riket , 998, 69 07,8 0 7, , Opprettet i , 8 66, 8 89,0 6 6, 78 99,8 7 8, 90,0 9 60,0 9 6,6 880, 8 7 8, 96,0 6 8,6 0 9, 68, , 66, 6, 6 097,9 86,6

54 dekar i 98 b) Gjennomsnittlig samlet areal i dekar pr. bruk i 98 Myr (udyrket) Annet areal Areal i alt Tallet på bruk Dyrket jord Natureng Barskog god og middels dårligere Lauvskog Myr (udyrket) Annet areal Areal i alt 8 78,0 69,0 9,,6 0 6, 08, 906,8 979, ,0 0, 7,8 088, , 7, 7, 7, 76,9 09 9,0 9,6 7,6,0,7 7,,6 9,0 8,7,0 -,7, 7, 8,8,7 0,7 6,, 7,,7,,7,, 6,9,0, 8,6 0, 9,,8,7 6,6 6,8 8, 89, 9,,0 6,0 7,0 6,,6 6, 7, 8,8,,8 9,7 7, 60, 08,0,6-66, 7,8 -,,6, 7 08, 098, 8,0,7 6,8 9, 8,6,9, 0,,8 89, 9 8,0,8 7 9,,8 90,0,,0, 60, 70,8 9,8 8,6 97,8 7 7,, 9, 9,8 7,0,7 6, 0,7 0,, 7,0 6,6, - -,6 8, 8, 09, 80,0 99,7 060,8 0,,7 0, 0, 0,, 7,9 6, 696, 8 87, 8 76,0 7 6,7,6 6,,9, 7,0 0, 9, 7 77,7 769,0 06, 7 0,,,8 9,,8 0,9 7, 8,8, 97 0, 6 897, 7 0,0 6,8 7,7 6, 7,,,9, 7,8 8 6,7 7,0 6 8,,6 6,, 0,7,9 78,9 79, 6 79, 9 08, 8, 88 9,,8,,7 9,7 6, 0,6, 7, 77, 0,6 7 7,7, 7,9,9, 6, 6, 7,7 0,6 9 67, 0 76, 08 9,6,9 6, 0, 87,9 68, 6,9 9, , 90,7 96,, 6,6 7, 8,9,,,8, 8 0, 0 979, ,8, 7,,,,0 8,7,0 7,7 7 70,9 97,7, 0,8,7 0, 0,6,7 0,9, 7, 97, 6,6 79, 76 6,6 6,6,7,9 09, 7, 0, 7,6 8, 66, 98 76, 6 7,,0,9,7,9 7, 8,0, 0, 69,9 0 8,0 0 0,0 8,,7,,0 6,, 0, ,7 9 89, ,0 87 6,, 7, 6, 0,0,,6 0, 7,0 76 7,7 9807, 0 0 8,, 6,0,6 6,8 0,6 6, 9,6 7 96, 9 0,9 6 77,8 0,9, 8,8 0,8,,6,8,7 0 7, ,0 67,,6,9 0,, 6, 6,, 7,8 8,6 7 70, 78 6,6 8 9,9, 7,0,0 6,, 9, 0,0 0, 0, 8 7,8 966,,,8,9 6,6,8 6, 0,

55 6 som en før har omtalt, etter fordelingen på størrelsesklasser, viser seg også i den utregnede gjennomsnittsstørrelse av bureisingsbrukene, som viser meget store variasjoner, se tabellen side og og tabell 8 b. Vel / av hele arealet besto av myr og «annet areal», / av lauvskog, ikke fullt /0 av dyrket jord, og enda mindre av natureng. God og dårligere barskog tilsammen utgjorde ca. 0 % av hele arealet. Sammensetningen av arealet varierer sterkt fra strøk til strøk. På Ostlandet, særlig i silurbygdene og i mellom- og skogbygdene, på Sørlandet og til dels i Trøndelag var det relativt mye barskog på bureisingsbrukene. Lauvskogen utgjorde en stor del av hele arealet i dal- og fjellbygdene, og særlig i alle områdene i Nord-Norge. Myr var det forholdsvis mye av på bureisingsbrukene i Trøndelagen og i de ytre bygdene på Vestlandet og på øyene i Nord-Norge. I dal- og fjellbygdene i Telemark og i Agderfylkene utgjorde annet areal hovedtyngden av hele arealet, og likeså på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden. I forhold til hele arealet hadde bureisingsbrukene i de indre bygdene på Vestlandet mere natureng enn brukene i de andre områdene. Pr. bureisingsbruk var det gjennomsnittlig 8, dekar dyrket jord,, dekar natureng, 6 dekar god barskog,,6 dekar dårligere barskog, 6,8 dekar lauvskog, 0,6 dekar myr og 6, dekar annet areal. Dyrket jord pr. bruk varierte mellom, dekar på Jæren til,6 dekar i skogbygdene på Sørlandet og,8 dekar på øyene i Nord-Norge. Nærmest opp til bureisingsbrukene på Jæren kommer - med hensyn til gjennomsnittlig dyrket areal pr. bruk - brukene i de sørøstlige slettebygdene, i skiferlandskapene ved Boknfjorden og i bygdene ved Trondheimsfjorden. Natureng pr. bureisingsbruk vekslet mellom 6,6 dekar i de indre bygdene i Trøndelagen og ikke noe i de sørøstlige slettebygdene og i skogbygdene på Sørlandet. Ellers var det en del natureng på brukene i dal- og fjellbygdene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelagen, og i de indre bygdene på Vestlandet og i Nord-Norge. Gjennomsnittlig mest barskog, god og dårligere, hadde brukene på Sørlandet, særlig brukene i dal- og fjellbygdene, med 9, dekar god og 8,6 dekar dårligere barskog. I dal- og fjellbygdene i Trøndelag var det henholdsvis 6, dekar god og 0, dekar dårligere barskog, og i dal- og fjellbygdene på Østlandet henholdsvis 6, og, dekar. Svært lite barskog pr. bruk hadde bureisingsbrukene på Vestlandet og i Nord-Norge. Lauvskogarealet var gjennomsnittlig meget stort i Nord-Norge, unntagen på øyene i Nordland og i hele Finnmark. Således var det i innlandsbygdene dekar lauvskog pr. bureisingsbruk, i fjord- og dalbygdene,9 dekar, i kystbygdene 09, dekar og ph øyene,7 dekar. Ganske mye lauvskog var det videre på bureisingsbrukene i dal- og fjellbygdene på Østlandet - 6,9 dekar, ph Sørlandet,,9 dekar, og i Trøndelagen, 87,9 dekar. I de ytre bygdene på Vestlandet og i Trøndelagen var det lite lauvskog pr. bruk, og i skogbygdene på Sørlandet var det ikke noe.

56 7 Bortsett fra dal- og fjellbygdene, var gjennomsnittet for lauvskog meget lavt i Østlandsbygdene. I Trøndelagen, Nord-Norge og i Agderfylkene var det gjennomsnittlig stort myrareal pr. bruk. Av annet areal var det mest pr. bruk i dal- og fjellbygdene på Østlandet, og på Sørlandet, dernest på Jæren og i kystbygdene og dal- og fjellbygdene i Trøndelagen. Mindre enn dekar annet areal pr. bruk hadde bureisingsbrukene i silurbygdene og mellom- og skogbygdene på Østlandet og kyst- og skogbygdene på Sørlandet. Når annet areal pr. bruk i dal- og fjellbygdene på Østlandet er så stort, skyldes det de store brukene i Telemark. Pr. bruk var det i dal- og fjellbygdene i dette fylket hele 86,8 dekar annet areal, og i Rauland og Vinje var gjennomsnittet henholdsvis 9 og 68 dekar. Det samme forhold gjor seg også gjeldende for lauvskog pr. bruk i dalog fjellbygdene på Østlandet. I dal- og fjellbygdene i Telemark var det 9,7 dekar lauvskog pr. bruk, mens gjennomsnittet i dal- og fjellbygdene i de andre østlandsfylker intet sted går høyere enn 9, dekar (i Buskerud). I Rauland var det gjennomsnittlig 8 dekar, og i Vinje 6 dekar lauvskog pr. bruk. Med hensyn til forskjell i det samlede arealet mellom yngre og eldre bureisingsbruk, så var det naturlig nok mest dyrket jord på brukene fra 9-9, gjennomsnittlig,9 dekar, minst på brukene fra 9-96,, dekar pr. bruk. Arealet pr. bruk av natureng var akkurat det samme for bruk fra 9-9 og bruk fra 9-96, nemlig, dekar. Som før påvist, er hele arealet pr. bruk større ved de nyere bruk enn ved de eldre. De nyere bruk har derfor gjennomgående noe mere av de forskjellige slags utmarksareal. Bruken av innmarksarealet på bureisingsbrukene i 98. Tabell 9 a viser fordelingen av innmarksarealet etter bruken av det i 98, og tabell 9b gjennomsnittstallene pr. bruk. Fordelingen for alle bureisingsbrukene i riket under ett kan en se av tabellen nedenfor. Innmarksarealet i alt Bruken av innmarka (alle brukene). Dekar. Korn Poteter Herav ble brukt til Rotvekster Gronn- Vir Eng til slått Dyrket Natureng Andre Akervekster Dyrket, ikke tilsådd Kultur beite Areal i alt 706, 8 0,9 7, 6,9 68,9 00, 7,8 60, 76, 8,8 Areal pr. bruk,,7, 0,, 0,0 0,7,0,0 0, Prosentvis fordelt... 00,0,,,,9 0,,, 8,0, Av de vel 00 dekar som er ført opp som kulturbeite, er omtrent / på dyrket jord, / natureng.

57 8 Etter oppgavene i tabell 8 a over hele arealet hadde bureisingsbrukene i alt ca. 000 dekar natureng, 000 dekar mere enn etter tabellen på S. 7. Årsaken til dette er at det særlig ved de nyeste bruk (opprettet i 9-96 og 9-9) var mere natureng, enn de foreløpig hadde kunnet nytte. I den følgende oversikt over bruken av innmarksarealet er det bare regnet med det areal som var gitt opp å bli brukt. En får da et gjennomsnittlig innmarksareal på, dekar for alle bureisingsbrukene under ett, hvorav 6, dekar eller 7,7 % eng og 6, dekar eller 7, % Aker. Av enga var gjennomsnittlig pr. bruk dekar,, % av innmarksarealet, eng på dyrket jord, dekar, 8 /0, var natureng, og 0, dekar,, %, var kulturbeite. Av åkeren ble,7 dekar,, % av innmarksarealet, brukt til korn,, dekar,, %, til poteter, 0, dekar,, /0, til rotvekster,, dekar,,9 %, til grønnfór, 0,0 dekar, 0, /0, ble brukt til andre åkervekster, og 0,7 dekar,, % av innmarksarealet var nybrott som ennå ikke var tilsådd. Sammenstillingen nedenfor viser hvordan bruken av innmarksarealet er, når en tar hensyn til tidspunktet for opprettelsen, om bruket er nytt eller eldre. Bruken av innmarksarealet. Dekar. Natureng Opprettelsesår Korn Poteter Rotvekster Grønnfor Andre åkervekster Eng til slått Dyrket Dyrket, ikke tilsådd Kulturbeite Innmarksareal i alt a) I alt b) Pr. bruk c) Prosentfordeling ,, 87,6 78,, 80,9 60, 7, 9,0 8, 7 69,8 0, 0, 9,8 8,0 0,,7 9 8, 0, 688, , 80,8 7, 98, 9,7 9, 88, 8 66,9 80, 666,7 8 7, 8,7 699,8 7,, 6, 970,7 607,9 9,0 69,,,6 0,6 0,8 0,09 0, 6,9,6 0,6 8,9,0, 0, 0,9 0,06 0, 7,,0 0, 7,9,9, 0,, 0,0 0,9,,6 0,,7,,0 0,, 0,0 0,9 6,0, 0,,7,,,0,9 0, 0,8 8, 6,0,0 00 0,7,8,, 0,,7 6,8,, 00,,0,, 0,,8,6,, 00,0 6,, 7,6 0,,8 8,,8 0,9 00 Det er liten forskjell i størrelsen av innmarksarealet, enten brukene er opprettet i 9-9 eller 96-90, henholdsvis 8,9 og 7,9 dekar pr. bruk. De som er opprettet i 9-9, er ikke så mye mindre,,7 dekar gjennomsnittlig, mens de nyeste, fra 9-96, hadde et innmarksareal av,7 dekar pr. bruk. Den prosentvise fordeling av innmarksarealet etter bruken er heller ikke vesentlig forskjellig, bortsett fra at de aller nyeste brukene ennå har forholdsvis

58 9 noe mere n.atureng og en noe høyere prosent for grønnfór og ikke tilsådd nybrott, alt sammen noe som henger sammen med at brukene er så nye. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordeling av innmarksarealet innen produksjonsområdene. Tabellen viser at driften ved bureisingsbrukene, som rimelig kan være, i det vesentlige faller sammen med den som ellers er vanlig i de tilsvarende distrikter, tilpasset som den er etter de klimatiske forhold, avsetningsforholdene osv. Innmarka prosentvis fordelt etter bruken. 0 o w -a)) 0 P. ;.-.) -) ' o g g `) s-, (0 g 0 8 Eng til slått cp ci) 0 ' ;-. t g 0 ct, o rgr ;',W 8 m ', "a '' '' bi) <oc,d (-) ;::.:P.F-j,,,,w Co. g ;., ci.),. w ce 07al - Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder,0,6, 0,9 0,8 6, 7,,6 00 II. Silurbygdene inne i landet,0 7,,0,8 0,6,,,8 6, 00 III. Mellom- eller skogbygder 7,,8,,0 0, 7,,, 0,9 00 IV. Dal- og fjellbygder,,,0 6,6 0,,9,, 0,6 00 I alt.... 9,9,,,7 0,,,7 8,, 00 Agderfylkene: V. Kystbygder 0,,7,7,0,7,0,,9 0, 00 VI. Skogbygder,0 0,8 0, 6,0 9, 60,9 0,8 00 VII. Dal- og fjellbygder 0,,6 0,, 0,,,6, 0, 00 VIII. Indre mellombygder, 6, 0,6, 0,, 6, 6,, 00 I alt..,8 6,7 0,7,7 0,,7 8,8,0, 00 Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden..,6,6, 0,6 0,7 0,9 9,,,8 00 X. Jaarens sletteland.. 7,6, 7,0,0 0,9 0,6, 0,8 7,9 00 XI. Andre ytre bygder 9,6 7,,, 0,,8, 0,9, 00 XII. Indre bygder 8,7,6,6,6 0,,9 6,9,7,8 00 I alt..,6 7,,,8 0,, 8,9,,0 00 Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder,9 6, 0,8,0 0, 7,7,9,9 0,6 00 XIV. Ytre fjordbygder.. 9,9,8,,7 0,, 7, 0,, 00 XV. Bygder ved Trondheimsfjorden 8,0,,0 0,8 0,,,,0, 00 XVI. Dal- og fjellbygder 7,,6 0,9, 0,, 0, 0,8, 00 XVII. Andre indre bygder 8,6,,, 0,,0,8,,0 00 I alt.... 9,,,8,6 0,,,0 6,0, 00 Nord-Norge: XVIII. Oyer, 6, 0, 8, 0,,9 6,6 7, 0, 00 XIX. Kystbygder,, 0,9 7, 0,,6 6,7 6,0 0,0 00 XX. Fjord- og dalbygder,,7 0, 9, 0,,8 66,6,6 0, 00 XXI. Innlandsbygder...,,9 0,7 8,8 0,,0 6,,0 0,7 00 I alt..,,9 0,6 8,7 0,,7 6,9 6,8 0, 00 Riket,,,,9 0,,, 8,0, 00

59 0 Relativt mye av arealet til korn finner en i de beste jordbruksbygdene - på Østlandet, i Rogaland og i Trøndelagen. I de samme distriktene er det også forholdsvis mye til rotvekster, andre åkervekster og kulturbeite. Også dyrkingen av poteter er her gitt en noe større plass. I de mindre gunstige strok - både når det gjelder klima og avsetningsforhold - er omkring 80 % av innmarksarealet brukt til eng til slått. Det er lite av arealet som er brukt til korn og rotvekster, mens grønnfóret til gjengjeld inntar en større plass. Når en skal dømme om driften på bureisingsbrukene under ett, må en huske på at det er nettopp i denne sistnevnte type av distrikter storparten av bureisingsbrukene er å finne, mens det som før omtalt, er få bureisingsbruk og lite jord skikket til bureising i de gunstigste strøkene av landet. For tre av de fylkene hvor det er relativt mange bureisingsbruk - Hedmark, Møre og Romsdal og Nordland - har en foretatt en sammenlikning av driften på bureisingsbrukene med driften på bruk av noenlunde tilsvarende størrelse etter Jordbrukstellingen 99. _ Innmarka prosentvis fordelt etter bruken..i, o s- o d 7-C) r-c; c'a. g ó w t tp' ó PA a) -,D A c) ó g ;-, t fl E 0. a) ;-. m a.) -, PS rc, < a),w ṃ,-. 'kid Ii A*-: Eng til slått dyrket natureng c *E.; W Jord brukstellingen 99: Hedmark 00,8,,9,, 0,7 9,,9, More og Romsdal 00 7,, 0,7,0, 0,,7,6,0 Nordland 00,,0 0,,6 0, 0, 9, 0,0 0, Bureisingstellingen: Hedmark 00,0,,6, 0, 6,, 9, 0,6 More og Romsdal 00 9,9, 0,9, 0,,,6,0, Nordland 00,, 0,8 7, 0,,9 6,8, 0, Den vesentligste forskjell er, at bureisingsbrukene i Hedmark og Nordland har mere eng på dyrket jord og mindre natureng enn de andre brukene. De har også forholdsvis mere av grønnfór og - som en følge av at de er så nye, - nybrott som ennå ikke er tilsådd. Ellers kan en ikke på grunnlag av disse oppgavene karakterisere driften på bureisingsbrukene som vesensforskjellig fra det som ellers er vanlig i de tilsvarende distrikter. Det var på skjemaet også tatt inn spørsmål om avlingen. Da tellingen skulle holdes pr. 0. juni, måtte dette spørsmål gjelde det foregående året. Disse oppgavene var så ufullstendige og usikre, at en ikke har bearbeidd dem.

60 Tallet på frukttrær og bærbusker. Tabellen nedenfor viser tallet på frukttrær og bærbusker ved bureisingsbrukene fylkesvis, i alt og pr. bruk. Tallet på bruk Frukttrær Bærbusker Frukttrær Bærbusker i alt pr. bruk Riket ,, , 9, ,8 6, ,9, ,, Østfold 7 7 7,7 0, Akershus 8,0 9, Hedmark ,7,8 Opland ,8, Buskerud 7 6,,7 Vestfold 7 0,7 6,7 Telemark 0 7 7,,0 Aust-Agder , 9, Vest-Agder ,9 9, Rogaland ,0,7 Hordaland , 0,6 Sogn og Fjordane 8 6 8,, More og Romsdal , 8, Sør-Trøndelag ,,7 Nord-Trøndelag ,,7 Nordland ,0,6 Troms 67 0,00 0, Finnmark Storparten av bureisingsbrukene ligger i strøk som er mindre godt skikket for fruktavl. Stort sett må en regne med at både frukttrærne og bærbuskene først og fremst skal tjene til å dekke familiens eget behov. Av fordelingen etter opprettelsesår ser en at det er de relativt mange bruk, opprettet i de siste år, som trekker gjennomsnittstallene ned. Mens det ved bureisingsbruk opprettet i 9-9 gjennomsnittlig var frukttrær og 0 bærbusker, var det ved de nyeste - opprettet i bare frukttre og bærbusker pr. bruk. Husdyrholdet på bureisingsbrukene 0. juni 98. Oppgavene over husdyrholdet på bureisingsbrukene finner en i tabell 0a, tabell 0b og tabell. Tabellene på neste side viser rikstallene for husdyrholdet på bureisingsbrukene sett i forhold til tiden for opprettelsen av brukene. En har for påvist, at det var liten forskjell i innmarksarealet ved de bruk som var opprettet i 9-9 og de som var opprettet i 96-90, og at heller ikke de som var opprettet i 9-9 lå særlig mye etter. Det samme gjelder også husdyrholdet. De brukene som først er opprettet i 9-96, viser som rimelig kan være, atskillig lavere tall for husdyrhold pr. bruk,

61 Husdyrholdet på bureisingsbrukene den 0. juni 98. Hester over år avlssvin Opprettelsesår under år kyr Storfe ungfe over I under år år Svin andre Sau Geit Fjærfe (voksne) Pelsdyr Ka- Bini- kuner ber a) I alt b) Gjennomsnitt p r. bru k. 0, ,,9 0,7, 0, , 0,,7 0,7, 0, , 0,, 0,6, 0, , 0,, 0, 0,7 0, , 0,,0 0, I,0 0,, 6,,,9, 0, 0,0 0,8 6,0,0,, 0, 0,0 0,7,7,0 9,6 0,8 0, 0,0 0,6,8 0,6 6, 0,6 0, 0,0 0,7, 0,9 9,6,0 0, I 0,0 Bruk i alt med de forskjellige slags hus-dyr. Riket og det er her forholdsvis flere uten husdyr av de forskjellige slag. I alt var det på bureisingsbrukene den 0. juni 98 8 hester, derav 8 over år og 09 under år, eller 0, voksen hest og 0, unghest pr. bruk. Tallet på bruk som i det hele tatt hadde hest var 9, eller,8 % av alle bureisingsbrukene Opprettet i Opprettet i Tallet på bruk i alt.. Derav med: alene.. Voksen hest andel i. Bare unghest ku kyr - kyr 6 og flere kyr Uten ku Svin Sau Geit Voksne fjærfe Pelsdyr Kaniner Bikuber Uten noen husdyr a) absolutte tall Ib) relative tall ,,,7,0, 90 79,,,9,,7 69 8, 6,6 7,,,7 8 98,, 9,,0, ,8, 8,,6 0,6 6 9,,,,6 8, ,6,7,7 0,, ,9 6, 9, 9, 6, ,6,0,7, 0, 0 6 6,7 68, 6,,8 60, , 7, 8,,7 6,8 0 9,,, 7,9 7,8 8 0, 9,9 7,,8 7,9 70,,0,,,6 6 0,9 0, 0,6 0,6 0,6 7 76,,9,0,8 7, Av disse hadde 7 voksen hest alene, 79 hadde andel i voksen hest og 8 hadde bare unghest. Av kyr var det ved bureisingsbrukene 088 eller,0 pr. bruk. 6 A, av

62 bureisingsbrukene var uten ku. Av 8690 bruk med ku hadde 68 inntil kyr, 98 av disse hadde bare ku. 9 eller 8, A, av brukene hadde - kyr, og bare 08 bruk eller '/0 hadde 6 eller flere kyr. Av ungfe var det i alt 7, av disse var nesten under år. Pr. bruk var det ungfe under, og 0, ungfe over år. Svinebestanden på bureisingsbrukene var i alt 8989 dyr, av disse avlssvin og 776 andre svin, gjennomsnittlig 0, avlssvin og 0,7 andre svin pr. bruk. I alt 90 eller 0, % av brukene hadde svin. Av sau var det pr. bureisingsbruk,, henimot / av brukene hadde sau. Av geit var det ikke fullt pr. bruk, ikke mere enn 6,8 % av brukene hadde geit. Fjærfeholdet utgjorde pr. bruk 0 voksne dyr, henimot halvparten av brukene holdt fjærfe. Av pelsdyr var det i alt 988. Bare 8 eller 7,9 % av bureiserne drev med pelsdyravl. Kaniner ble holdt på bare 70 bruk eller,6 % av alle brukene, tilsammen hadde disse 98 kaniner. Det var meget få bureisere som drev biavl, bare / 0/0 med i alt 8 bikuber. For de større produksjonsområder viser tabellen side det gjennomsnittlige husdyrhold pr. bruk, og tabellen side hvor mange bruk det prosentvis er som har de forskjellige slags husdyr. Hesteholdet er noe større i de beste jordbruksbygdene - Jæren, skiferlandskapene ved Boknfjorden og de sørøstlige slettebygdene - enn ellers, og det er også relativt flere av brukene som har hest. Dette henger sammen med at bureisingsbrukene - som tidligere påvist - her er kommet lengere med oppdyrkingen og også driver en sterkere drift. Gjennomsnittstallet for melkekyr pr. bruk er også størst for bureisingsbrukene på Jæren, dernest for skiferlandskapene ved Boknfjord?,n. Disse distrikter har også den høyeste prosent for bureisingsbruk med 6 eller flere kyr. 6,8 % av bureisingsbrukene på Jæren hadde 6 eller flere kyr, mot,0 % for alle under ett. Også for svin og fjærfe viser de beste jordbruksbygdene det høyeste gjennomsnittstallet pr. bruk, og det er her også relativt mange av bruhene som har svin og høns. Minst høns og svin er det ved bureisingsbrukene i Nord-Norge. Sau- og geitholdet derimot er størst i dal- og fjellbygdene - særlig stort sauehold viser de indre bygder på Vestlandet. I de beste jordbruksbygdene er det lite av sau og geit. Kaniner, pelsdyr og bikuber er det, som før nevnt, lite av ved bureisingsbrukene i det hele tatt. En har før påvist for bruken av innmarksarealet, at denne ved bureisingsbrukene stort sett følger det vanlige ellers i distriktet, og dette gjelder også for husdyrholdet. Det er akkurat det samme forhold som viser seg her. Også for husdyrholdet har en til sammenlikning for Hedmark, Møre og

63 r-i ri Ó 0- ocid Cl 000 CO M CY.) CZ; C\i' CO 0 CV H- C6- M- M H CY) r- N 6 0- r-i- 7t- 7t N-lCO CO CO If0 C) 000 ÓÓÓÓ H Ó 0-0- J 0-7ti C) CO 006 CO 00 CD C\i-.6 N ,t o eti 0- o- 6 r-i CO ri 00 r-i 000 CON r 00- CO N N Cl CS:)- N C)0 - r r- CÐ N 00- Ifj' oo CO t- N 0 0) N 0 0 N N Ce) N CY) Ó Ó , c cr;-co- 06 CO 0 Cl") M CD 00 CD C) CD CD 6666 N c.ð CY) N ) 0).0 N.' C' IC) 0 00 C- 7fq CY) VD NH Ó 0-00 CO CZ In H N-IC') C) c.c) Iris ici CO rd CO N H C- r-i- 0- H H r- scn CY0 -r-i- - C0 CO 00 N00 r- r- r- N tin,zn N r r- Cl 0 7 r-i Ó6o 00 C.. 0 CD CD C) CD CD Ó Ó CO Cl HNHO ) a.) qt cr) o 6 6 6,t cz H r-- r-- Ó H- a) r- oo c) c) 000c 00 r- Ott) 0- H- H- H- - ri If) t-co, in CH 0 0 Lo N If) C.0 CO IC) C C c.c) CY) c.ð C- 6 oo66 ral ti r-i- r-- o C.-0 C' r-- r-- 0 Cr) CO Cl CI CO N- 7t H CH CSD r-ī H- CO 00 OCO CNi NI- CO 0 0 H o CI CY , i000 It0 000r CO CON N (7),7h CONCY00,00 00 N N N

64 ca ca +pp 8 ;) Pgro'ci QD 00 H ris C,SÓÓ NNNN COO)NN c ca t- TN N 0 0- H cc 70 CD C\i 0- et-ici Cq 70 0 C6 C\i 0) 00 CI r kr.;' IC) V) 70 CO r-i I N- C\- r- H c\i (7) C) CC N rh CCs t: c7;s rh r- cc GO N QD ca ca CD- CD- H H CD Cb N QD ' H CO N cci ci a) a) CD lo cc rh H )- cc CC 0C) 0)- C\i 0 CD 0 0 ca C,7 H rh rq rh CD CD in 0 oós N 00 H Q- H CC cc 0 CD 00 0C 0 N CONHHH N CD ri cc r- CH C.- ornn oós r-i CCCq r-t C';' r-i CONHN,t7t-:' Cis cc IN- 6Ö ó N ci oo Ncc 'TN ' rh QD VI O HH y-t Ci CC Ó ci CC c6s cni H N 0 CIO 0 c.6 7-CO- N N V) 70 CCH H cc; CC CD N CD CD CC ci Oci c.6 H 7ti Hci CC t-is 06 'TR H- Q) 0 0,N cc C) 00 0 N t: QD- CD- HHHN H CC 00 N C cyd c\i 0 CD 00 N () ci (pin rh rh oo oó oci 00-. V) CO 00 CC cc N r- o- ci cc c.0 c.0 cc r- N N 00 NC) CZ 00 CD CD csd NN cc CC cc N 0 00 N ci Ó N N N 00 q) VS' C\I- t- 00,N 'TN CO oo CC 'TN ti r-i- r-ī CC N ll c CC r-t co rx 00 r-i N cc N VD CD- C; 0".- C\f kcis Lc?,) N N N CC 0 0 CC c., NNolo co- Go- (N- co- C\ C\ CO C\ g CN ca caca a) Pq. rn 0 0 C) 00- ca ci' ti NN N CO- 0- N- M- 0- N N N H 0 00 N H r - C) - o0 000 ca - CO H () VS' C M.' ' CO 00 ri r-cd CC -7. cs) C)- vis C C\ N H N 0 C) cc r-i- C\lis,N- H 00 H 00 Cq C\f H N t C\is 0CiCC7 C 7 CO N cc N 0 H 0 00-di- Vis. 0 In dicc ln 000 N,ti 0-0- N H N 000 N,t 00 N- 0)- 06 N- ca N N In 0 N 0;s cti N IC) Icc lo CC cy;' CD 0 N CD CCCYCC t- QD CD N N TN oo IC) 0 CC c7) cc Cs CIC) N: ( ois oó cis t: cc7 ca rh r-i N N N N N CC N ci co co co CI CD 00,N CD 00 0 N ti ci IC) co t- CfS cr.t cc oó o6 N- r-i C\ ri H H ca CO ci N GO- CIHca C ti.:, c O- Ó r- ri H Ot- H C) 00 N'sCO- cc CO Tti ri TN O HHciH 0 00 rh 0 00 Iris CCN CY0- H H,N ci cc IC) oo co 00 t- CD CD C)s ri- 0C. HH ci N CD 00 rh --Cei r- N r- C0- H N N ti 00 N ci cio ica 00 lt C) CC 00 Cq we CC 0- N- I C\f 6' CY'S' CD- I H.' in- 6' ó ci cc cc 00 CC) CD 00 CY' 0- Ó,Cs ca CONNN N CD 0 CD 0 QD- ca IC) t- t- 00 CCoo co- vi cc co- ci ci ci 0fS inci 6' C'0 C.0 06 cc H co C.Ð ci IrSs co ci CC a) In CC ci 0.6 ci cc 0- CO ci ci ci CC CD 0 00 ri 0 r-i H CD c) ccoci CYs oö cc o-)- CC H ca H r- ci g C' HHHH H Hrir-irH H r- r-i CD 0 CD CD CD CD 0 CD CD CD r-i H r-i HHHH -,.. z g g a.) 7: S. +.) ca - : : E : : a).. ' " 'CI :;.0,j) C.) 0 b b UE-, in cl) '7. 7: 7 7: b.,..).;) a) 8 I,c ca o :,,. 7C'il!. "-cl. cl)..w..m, pin a) cd bi) 7, P-0,r. u um rc'o I E- XX HH r '6X"X

65 6 Romsdal og Nordland regnet ut tallene for bruk av tilsvarende størrelse etter Jordbrukstellingen 99, se tabellen nedenfor. Husdyrholdet pr. 00 dekar innmarksareal. Hester Storfe Svin over år Bi - kuber under år Kyr Ungfe over år under år avlssvin andre Sau Geit Fjærfe (voksne) Pelsdyr Kaniner I. Jordbrukstellingen99 Hedmark., 0,6 0,8,7,6 0,, 0,0,6 0,,, 0,6 More og Romsdal.., 0,7,,,7 0,,7 9,0,98 0,9,7 0, 0,0 Nordland.,00 0,0 0,0, 6,0 0,0 0,,,78 8,0,0 0,0 Bureisingstellingen Hedmark.,6 0,7 9,7,,7 0,7,,,99,0,9 0,7 0,0 More og Romsdal. 0,7 0,9 7,,,6 0,8,6,8,6, 7, 0,7 Nordland 0,88 0,6 0,0,,8 0,0,0,,,9, 0, Tallene faller stort sett godt sammen. At tallene for hest og storfe - særlig i More og Romsdal - er noe lavere enn for alle brukene under ett, er naturlig, når en husker på at det er så vidt mange av bureisingsbrukene som er relativt nye. 76 av bureisingsbrukene eller 7, % hadde ikke noen slags husdyr. 7 av disse var opprettet i årene 9-96, men også av de brukene som var eldre, var det - '9/0 innen hver årsgruppe som ikke hadde husdyr av noe slag. Bruksrettigheter. Før har en gjort rede for størrelsen og slaget av de arealer som hørte brureisingsbrukene til. Det var videre i skjemaet spurt om bruket hadde rettigheter utenom brukets grenser (i sameie eller ved bruksrett) til trevirke, brenntorv, beite eller utslått eller til å samle lauv, lyng, mose eller liknende. I tabell er tatt inn oppgaver over dette for hvert fylke og for produksjonsområdene innen fylkene. For de større områder er tallene tatt inn i tabellen side 7. Av de 0 0 bureisingsbrukene hadde 96 eller 9, % rett til trevirke, 0 eller 0, % til brenntorv, 67 eller 6,6 % til beite, bare eller, % til utslått og 07 eller 0 /, av dem hadde rett til lauvsanking o. lign. Tiden for opprettelsen synes ikke å ha vesentlig betydning for rettighetene. I nesten alle strok av landet er det beiteretten som er mest alminnelig, dernest retten til brenntory og trevirke. Ellers er hyppigheten av disse rettigheter sterkt distriktsvis betonet. Retten til beite var svært alminnelig over alt i Nord-Norge. Henimot 90 A, av alle bureisingsbrukene i denne landsdelen hadde beiterett. En nesten

66 Tra-) -p o g C. N 0 0 c0 7t Cn- r-ī 0- Ci* H H 0000 *rti- CO- in H CO Cn- CO- 6' N.. in CD CD C.0 00 C.- CD N ` N- r-- N H N I C) r-i () H- 0- CY- 0/ ICJ COrH 00 CO 0 0 t-,,- u.)- co- cq- co- 7ti NCO 7t H 0- C CO IC) N- 7-7 I I co-i rh 7 CD H- 00 C) 00 H N I 0-0- CC- CO- 'rtl- CO C 00 C. H oo- CO 7,. C,f CY' 'CI, r.. N 00 C- QD N- 0- N- H.' C.0 CNI ri 00 Vi* H- C: 0,6 H CO 0 0 I I N- ICJ- CO- CD CO CD Cn 7? 00 6' V Ce QD QD 0 C) N rh 0/ cn c.o- 7?- Cn- CD- C.-- H N 00 N V/ H 00 C.. Ot H- C\f CO CO H C:n H-T-- efl CO 00 N 0- C..- Cn- C-- V 7? )CO 7? C:7) N CC V /- CO- I 00 N H 7ti N- 00 7?- H CA H CH C6N- 06 7tiCCN 7?- N- 06 CO's H 7? 0 H CO 0-7?- CO- CO- 0.) 0000 CD L C.. H- C-- 7 CO N ;- 7 -p CT) H CO 7? CO- C;* 0- Cn- H QD C.0 7H H Vi 0- N- 0- C.0- CO NH 7? 000 I Vi Vis rh Cli* CD 00 CD )0- CO- 7? -Ci 0 N CT) H CC Cr CO rh H 00 C i* 00 H 00 H 06N- CqVis H CD r-i CY/ 7? 00 C.. V/ C- rh N N 0 7H H H H 7? 7H H I CO C- CD 00 H.- 7? 0 r- 7? CD N CO N CO C7) N CO 00 C C.. 7? Cn H 00 0 H C.. t- CD CM CC 7? N 0 H-. N N 0 0 C.. C) CO ICC H CO H i CC CO CO CO CD CO 00 CO ICJ ICJ CC CO N00 V/ C- H H CI H H --D a ) C CO C... 0 CO H N V 00 Cn CO uo 7t Hr-. N r-i CM V/ 0 Cn 7M a) cg C.. 00 c) H H COMOOCC c.o cg oo N7MHC.0 cq C.. CD 00 CH 00 H C:r N N CO N 00,t 0 C- T- H N CI 7H C CC 7 00 H CO N 7? H H CONCH 0 H ap c) uo oo N000 7H 00 H V/ CM oo,r 00 co H r-.i H 7? CO 7? CY/ CS) H C.. CD C.- 7? C- 7H CO CD 00 Cn I CO 0 H 7? CO 7 CN$ H GO N 00 a) cg u.) co C NN H N N 00 cg H V/ CD CO N ItO H N H 00 CC r-i 7H N I 0 7? Cn C- 7H QD Cl H QD 0 CO 0 IN.7 cg 0 CM 00 CD H Ot CO 0 CY/ H O 7ti in 00 CO 0 7? CO CS) r-. N N 00 CO QD 00 CD 0 H 7? N N 0 N r-i H ICJ 0 0 N CO ICJ 7O C.. N t- H H CO U N 0 0 N 0 C- H CO N C- r-i C.. H CC N CO 00 N 00 ICJ ICJ 0 In N H 00 CO H N 0 cs) cð 0 N r- N 7 In H H uo o co cs) N 00 0 CY/ CnCn CD Cn H r-- H H I I I r-i co ri 7J N N co co cz c., a, ct H H H H,-, a) A.,., CO P. P., 0 -, G- pi: a).0 a) 0 rci WO -,z, o o bi, ci) (7 r, P.77. u, ) ,. ; - t,-; cl.) -7 ) cl) -I,Z 7') e-,,, ;D E...,,,.,I., bt, 0 r6 0,,I) , 0,-, a) ct. "t HH i'l - Z... ' ct ''''.. a) a).. rd rd.. bi) lan, - ro pc,..-, E ;-, $-, a)., c) a) a) c.,--.. it rd 7 ) bn bz ri,, ho q,c 0 WO. E >, 0 78 'CI !,. - - H,--!--, H H %..t a). =' cd g :....,.. c-i a). 0 0 FC.. M r-. >) b --'cid,) 0 pa ci,,-; 0 rd ---i.,lcl)... hip v)...' rc: : 7, t' 0 c, cdc);- rd ca ;- rci..,.,.. r i _9 -t XX H H k,,, ' C,, o)

67 8 like stor del av brukene i Sogn og Fjordane fylke og i dal- og fjellbygdene i Opland fylke hadde rett til beite utenom bruket. I det hele tatt var beiterettighetene alminnelige i dal- og fjellbygdene og tilsvarende strøk, mens det var lite av dem i de beste jordbruksbygdene. Rettigheter til utslått og til sanking av lauv o. lign. var det langt mindre ay. Retten til utslått var mest alminnelig på øyene i Nord-Norge, hvor den forekom ved, % av bureisingsbrukene. I dal- og fjellbygdene på Sørlandet forekom den ved, % av brukene. Retten til lauvsanking o. lign. var mest alminnelig i dal- og fjellbygdene på Østlandet, hvor den forekom ved hele,9 % av brukene, og dernest på øyene i Nord-Norge, med rett til lauvsanking på 6, % av bureisingsbrukene. Bruksrett til trevirke forekom hyppigst i silurbygdene på Østlandet. Her hadde vel 60 % av bureisingsbrukene rett til trevirke. I silurbygdene i Hedmark fylke hadde vel / av bureisingsbrukene rett til trevirke. Ellers var bruksrett til trevirke over alt forholdsvis sjelden, unntagen i dalog fjellbygdene på Østlandet og i bygdene ved Trondheimsfjorden, hvor den forekom ved vel 0% av bureisingsbrukene. Rett til brenntory hadde 0-0% av bureisingsbrukene i silurbygdene på Østlandet, i de «andre ytre bygdene» på Vestlandet, i kystbygdene i Trøndelagen, på øyene og i kystbygdene i Nord-Norge. Skogen, behandlingen og tilstrekkeligheten av den. Brenntorv. Under omtalen av hele arealet ved bureisingsbrukene er det gjort rede for hvor mye brukene hadde i alt og gjennomsnittlig pr. bruk av barskog og lauvskog. For å få mere rede på hvordan skogen er fordelt, har en i tabell tatt inn oppgaver fylkesvis og for produksjonsområdene innen fylkene over hvor mange av brukene det var som hadde skog eller ikke (ved opprettelsen), med en fordeling etter størrelsen på skogarealet. I denne tabell er det også oppgaver over skogens behandling før salget og skogens tilstrekkelighet for fremtiden. For de større områdene er det gjort et sammendrag av disse oppgavene i tabellen side 60 og eller 7, A, av bureisingsbrukene hadde ikke noe skogareal ved opprettelsen. 6 av disse hadde hogstrett utenom bruket. Av de 70 som hadde skog, hadde 89 inntil dekar, 86 mellom og 0, 887 mellom 0 og 00, 608 mellom 00 og 0, 67 mellom 0 og 00, 6 mellom 00 og 000 og 97 over 000 dekar skog (barskog og lauvskog tilsammen). Forholdsvis flest bruk uten skog var det i kystdistriktene på Vestlandet og i Trøndelagen, og på øyene i Nord-Norge. På Jæren hadde bare,6 % av bureisingsbrukene skog, i skiferlandskapene ved Boknfjorden, i de «andre ytre bygdene» på Vestlandet, i kystbygdene i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge hadde mellom og % av bureisingsbrukene skog. De skogarealene som hørte til brukene her, var små. Av de få brukene med skog på Jæren, hadde de aller fleste et skogareal på inntil dekar, og ingen hadde over 0 dekar. Av brukene i skiferlandskapene ved Boknfjorden var det ingen

68 9 bruk som hadde større skogareal enn 00 dekar. Av de forholdsvis få brukene som hadde skog i kyststrøkene videre nordover, var det svært mange i de laveste arealgruppene, og bare få av dem kom opp i de høyeste gruppene. Samtidig var det i disse strøkene svært få av brukene uten skog som hadde hogstrett. Over hele Østlandet, på Sørlandet, i alle landets dal- og fjellbygder og andre indre bygder ellers i landet, var det prosentvis få av bureisingsbrukene som ikke hadde skog. 96 c)/0 av alle bureisingsbrukene på Østlandet hadde skog, og omtrent en like stor prosent av brukene i kystbygdene og de indre mellombygdene på Sørlandet, fjord- og dalbygdene og andre indre bygder i Nord-Norge og i Trøndelagen. I disse strøkene var også skogarealene gjennomgående større. Henimot 0 % av brukene med skog i dal- og fjellbygdene på Ostlandet hadde over 00 dekar skogareal, (i dal- og fjellbygdene i Telemark ca. 60 %), i dal- og fjellbygdene på Sørlandet vel 7 %, i dal- og fjellbygdene i Trøndelagen ca. 0 %, i innlandsbygdene i Nord-Norge hadde ca. / av brukene med skog over 00 dekar skogareal. Det var i disse samme strøkene forholdsvis mange av brukene uten skog som hadde hogstrett, således ca. / av de skogløse brukene i dal- og fjellbygdene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelagen. 0 % av de få skogløse brukene i innlandsbygdene i Nord-Norge hadde hogstrett. Om behandlingen av skogen før salget til bureisingsbruk, viser tabellen at det for ca. halvparten av brukene med skog var oppgitt at skogen var alminnelig hogd, for,6 % at den var forsiktig hogd, og for 6, % at den var sterkt hogd.. Forholdsvis flest bureisingsbruk med sterkt uthogd skog var det på Ostlandet, og her særlig i de sørøstlige slettebygdene og mellom- og skogbygdene, hvor det var oppgitt for henholdsvis, og 6,7 % av brukene med skog, at denne var sterkt uthogd, og samtidig var her skogen i svært få tilfelle oppgitt å være forsiktig hogd. Penest behandlet før salget var skogen på bureisingsbrukene på Vestlandet, i Nord-Norge og i kystbygdene i Trøndelagen. For å få rede på skogens behandling etter at bureiseren hadde overtatt bruket, var det i skjemaet tatt inn et spørsmål om hvor mye bureiseren hadde hogd i alt til salg og til eget bruk av gagnvirke og brensel, alt gitt opp i kbm. De svarene en her fikk, var så mangelfulle, at de ikke var skikket for bearbeidelse, men en har talt opp hvor mange som oppga å ha hogd henholdsvis til salg, til gagnvirke og til brensel. Se tabellen side 6. På 98 eller,6 % av bureisingsbrukene med skog var det blitt hogd til salg, på 97 eller % til eget forbruk av gagnvirke og på 9 eller 6,9 % til eget forbruk av brensel. Det var ikke svært mange av bureisingsbrukene som hadde fremtidsbehovet for skog til gagnvirke og brensel dekket på egen eiendom. I alt 70 eller 7,6 % av brukene hadde skog, men bare 70 eller 6,6 $/0 hadde nok i fremtiden til gagnvirke og 8 eller 6,9 % nok til brensel på egen eiendom. I alt 6 eller 0, % av bureisingsbrukene hadde nok til gagnvirke og 07 eller,6 % nok til brensel på egen eiendom og ved bruksrett. 8 eller 7,9 % av brukene hadde annen adgang til gratis ved (stubber, kvist o. lign.)

69 60 Skogarealets størrelse ved opprettelsen, bruk med og uten skog, Brukene fordelt etter skogarealet ved Bruk i alt Inntil dekar,- 0 dekar 0, 00 dekar 00, 0 dekar 0,- 00 dekar Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder II. Silurbygdene inne i landet 6 88 III. Mellom- eller skogbygder IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder 6 6 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder 7 I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjord X. Jærens sletteland 0 7 XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder ved Trondheimsfjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt Riket Prosentvis flest bureisingsbruk med skog eller bruksrett til skog som dekker behovet for fremtiden - både til gagnvirke og brensel - var det i silurbygdene på Østlandet, hvor fremtidsbehovet for gagnvirke og brensel var dekket for henholdsvis 80,6 og 7, % av brukene. Det var bruksretten til skog som her bevirket denne høye prosenten. Bare 8,7 % av brukene hadde nok til gagnvirke og 7,8 % til brensel på egen eiendom. Vel halvparten av brukene hadde nok til gagnvirke, og enda flere til brensel, i dal- og fjellbygdene på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelagen og i de andre indre bygdene i Trøndelagen. Hva brensel angår, kommer kystbygdene, fjord- og dalbygdene og innlandsbygdene i

70 6 skogens behandling for salget og skogens tilstrekkelighet for fremtiden. opprettels. ;.., ca. cdc' o c, UD. I alt bruk med skog ved opprettelsen Bruk uten skog ved opprettels. I alt over w oo dekar..,.d a, ti Forsiktig sa ro,,, ',,,-; a) a hogd A E Skogens behandling Alm. hogd Sterkt hogd Bruk med skog eller bruksrett som dekker behovet for fremtiden til gagnvirke I alt til brensel Derav på egen eiendom til gagnvirke til brensel Bruk med annen adgang til gratis ved Nord-Norge og de indre bygdene på Vestlandet opp i en omtrent like stor prosent som disse strøkene, men prosenten lå en god del lavere for tilstrekkeligheten til gagnvirke. Forholdsvis flest bruk uten nok skog for fremtidsbehovet eller bruksrett til skog var det i kyststrøkene pd Vestlandet og i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge. Prosentvis var det flest bureisingsbruk med annen adgang til gratis ved i skogbygdene på Sørlandet, 7,8 /0, og i de sørøstlige slettebygdene,, %. I kystdistriktene og på øyene var det svært få som hadde slik adgang til gratis

71 6 Tallet på bruk hvor det er hogd henholdsvis til salg, gagnvirke og brensel. I alt Bruk hvor det er hogd skog etter opprettelsen bruk med b) I prosent av alle skog a) I alt bruk med skog ved opp- til til til til til til rett- elsen sel salg gagn- bren- salg gagn- brenvirke sel Østlandet med Telemark: I. De seirostl. slettebygder 0 8 6,8 68, 6,6 II. Silurbygd. inne i landet , 8, 69,9 III. Mellom- eller skogbyg der ,7 7,0 66, IV. Dal- og fjellbygder ,0 69,0,8 I alt , 6,0 9,6 Agderfylkene: V. Kystbygder ,6 7,6, VI. Skogbygder 9 6, 9, 6,7 VII. Dal- og fjellbygder ,8 7, 0,0 VIII. Indre mellombygder , 8, 9, I alt , 66, 6, Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj , 7, 6, X. Jærens sletteland 9, 9, 9, XI. Andre ytre bygder , 0,0 0, XII. Indre bygder 6 7 0,0,6 7, I alt ,,9 6,8 Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder , 7, 9, XIV. Ytre fjordbygder 00, 7,,7 XV. Bygder ved Th.fjorden.. 8, 78, 6,6 XVI. Dal- og fjellbygder 76 96,8 76, 80, XVII. Andre indre bygder 6 7 6, 88,8 8, I alt , 76,8 60,9 Nord-Norge: XVIII. Oyer 8 67,, 69,9 XIX. Kystbygder , 8,7 7,8 XX. Fjordbygder ,8 8, 77, XXI. Innlandsbygder ,9 9,0 77,8 I alt , 7, 7, Riket ,6,0 6,9 ved. I fjord- og dalbygdene i Finnmark hadde 9 av 99 bureisingsbruk adgang til gratis ved. I tabell har en oppgaver over de bureisingsbruk som hadde adgang til brenntory og over brenntorvas sannsynlige varighet. I alt hadde 07 eller,7 A, av bureisingsbrukene adgang til brenntorv. 006 av disse eller 9, % av alle bmeisingsbrukene hadde adgang til brenntory på egen eiendom. Se tabellen side 6. Spørsmålet om hvor lenge det kunne antas at brenntorva ville vare, var av 690 eller 6 c)/0 av brukene med adgang til brenntorv enten ikke besvart, eller det var gitt svar som «lange tider o. lign. (Se tabellen nedenfor.) For

72 6 6 eller,9 % av brukene var det gitt opp en varighet av brenntorva pá inntil år, for eller 8 % 6-0 år, 9 eller,7 % - år, 78 eller 7, % 6-0 år, 9 eller,7 /c, -00 år og eller 0, % en varighet på over 00 år. Brenntory er mest alminnelig i kystbygdene på Vestlandet og videre nordover, altså i de strøkene hvor det var lite og utilstrekkelig med skog på bureisingsbrukene, mens det er lite av den i de skogrike distriktene på Østlandet og Sørlandet og i de indre bygdene i Nord-Norge og i Trondelagen. 88, % Bruk med adgang til brenntorv. Varigheten av brenntorva. Bruk i alt Bruk med adgang til brenntory I alt Derav PA egen. eiendom Inntil år Varigheten av brenntorva 6-0 år år 0 6 år 00 år over 00 år uoppgitt, lange tider 0.. Østlandet med Telemark: I. De sorøstl. sletteb II. Silurb. inne i landet III. Mellom-eller skogb IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder 6 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbyg der VIII. Indre mellombygd I alt Vestlandet med M re: Skiferlans mp. ved Boknfjord n 9 7 X. Jærens s Letteland XI. Andre ytr bygder XII. Indre byg ler alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygd XIV. Ytre fjo Tlbygder XV. Bygd. v. T.fjorden XVI. Dal- og fj llbygder XVII. Andre ind.e bygder alt Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjordbygder XXI. Innlandsbygder I alt Riket

73 6 av bureisingsbrukene i kystbygdene i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge, 7,6 % av brukene i kystbygdene i Nord-Norge og 67, % av brukene i de andre ytre bygdene på Vestlandet hadde adgang til brenntorv, mens ingen av bureisingsbrukene i skogbygdene på Sørlandet, og mindre enn 0 % av brukene i mellom- og skogbygdene og dal- og fjellbygdene på Østlandet hadde adgang til brenntorv. Det viser seg at torvmyra på mange bruk allerede er blitt sterkt utnyttet i de typiske torvstrøkene langs kysten. Srlig i de ytre bygdene på Vestlandet, og her igjen først og fremst på Jæren, var det forholdsvis svært mange bruk hvor det var gitt opp kort varighet av torva. I kystbygdene i Trøndelagen var det forholdsvis mange bruk,,6 %, i gruppen over 00 år. Den mest alminnelige varighet er ellers gitt opp å være 6-0 år og -00 år. I silurbygdene på Østlandet og i Finnmark hadde svært få av brukene adgang til brenntory på egen eiendom i forhold til tallet på dem som hadde adgang til brenntory i alt. I alt 6,6 % av bureisingsbrukene i silurbygdene på Østlandet hadde adgang til brenntorv, men bare 0, % på egen eiendom. (I silurbygdene i Hedmark fylke hadde av 9 bureisingsbruk hele 70 bruk adgang til brenntorv, alle på bruksrett.) Beiteforholdene. Oppgaver over beiteforholdene på bureisingsbrukene finner en i tabell og side 6. I alt hadde 8 eller 8, A, av bureisingsbrukene tilstrekkelig beite til den buskapen de hadde på tellingstiden. Av disse hadde ca. halvparten, 9, eller, % av alle bureisingsbrukene, nok beiteareal på egen eiendom. Tilstrekkelig beite i fremtiden for full buskap etter ferdig oppdyrking hadde i alt 69 eller 67 % av brukene, på egen eiendom 6 eller,9 %. Det er altså forholdsvis få av brukene som for fremtiden vil ha tilstrekkelig beite innenfor brukets grenser. For 80 eller, % av brukene var det gitt opp, at det var betingelser for å skaffe bruket nok beite ved anlegg av kulturbeite. Av bureisingsbrukene i de forskjellige landsdeler er brukene i Nord-Norge best stilt med hensyn til beite, både nå og i fremtiden. Som tidligere påvist, hadde de aller fleste av brukene her, beiterett utenom bruket. I alt hadde av alle bureisingsbrukene i Nord-Norge 9, % tilstrekkelig beite nå, og i alt 8,6 % hadde tilstrekkelig beite senere for full besetning. For tilstrekkelig beite på egen eiendom var prosenten henholdsvis, og,6, altså som en vil se av tabellen ikke høyere - til dels endog lavere - enn i Trøndelagen og på, Vestlandet, til dels også Sørlandet. (I Finnmark fylke hadde av bureisingsbruk i alt 0 nok beite nå, 0 nok beite senere, på egen eiendom henholdsvis bare og 8.) 6, % av brukene i Nord-Norge hadde betingelser for å få nok beite ved anlegg av kulturbeite. Nærmest opp mot Nord-Norge i beiteforhold kommer Vestlandet og Trøndelagen.

74 Ó 7$,_) CD CD P -I Cr/ r(r) [) -P ";!: 00 CI CO r-i ri- H N CO 00 N CV VD- CO- 0- H 00 7 p-c c.0 IC) 00- U0- H 00- cq Ir) c\ ) CZ 0-06 LO- CO N CO N 0- H 0 CO Lc) 70 CO I I COO. 0- Cis 00- CO N CO VD 00 NHH CO CO cis N CI O) 0 U0 co- 06 N:.7- cyd CO CCI)-(C 0-0 Cl Cl oo CO CI co- 06 cnri CC 00 ri N N- CO- CO- r H N CO CO 6 C 00 0 I 0-0- O- H 70 O N r- ci acr;scr;scrt IC) lic) 7± N uo CO OH oo kro CO C\ IC)CIH- CO CO 70 If/ r-i Cl IC) Ix) CI oo IC) CO 00 N VD C'; VS- 0- CO 0-00 cl) IC) 0 in 00 co a 06,- NI- N r-i cr) Lc) lc) co 70 - :0 r-i CD 00 CO if' H 00- C-7 H H H ri Cl 70 CO CO CO CD Ch ( r: to- co- ir) QD U ri 0000CD CD- CX). 0- O's CV- CO- L 0 U u0 70 IC) COCI) CO CI 0000NC)N C... CC 00000)0N 70- CD- CIO CO CD IC/ CO 0N krd CO r: co co H C- c.c) CO 0 VD 00 IN- 70- CZ- CO- oo (-) CI CO CO 0 CO C) ( 0- c\i- 0- Cl cri co CO CI In 000 CYD C0. 0-7t U ti CI)- CI Jaws Tap aorta aaq.as pam inag r-i ri CO 00 CO 00 C) I I oo (:;') co 00 oo oo IC) 0) C) - Cl 70 0 I N ri C cs) oo CO OH Cl CO C CYD Cl CO 0 CO t- CD 00 H H CO r-i r-i ri N Cr CIO ri 70 N CO CO 70 CD CO CO 0) L.- 70 H N If) oca Le.E rg 0 co co 00 u0 CO 70 N 00 C) C- Cq CO H H CO C) rh Cl Cl CO 0 CIH CO N CO 70 kr0 CI cd 'cdn rh N 0000H C) CD H / CD CO rh 7k 00 0 C Cl CO 0 H rh N Lc) CO.ca G) G) 0 CO 0 oo NCO 00 CD CO CD N CD 00 0 N 0 70 CD Cl r-i / CO r-i CD cn H CO ri NOCÐNO0 r-i C) IC) CD CA M CD rh CO Cl 0 N 0 C 0 N 0 N ri CD CD 00 C) CD H u0 CI V0 u0 t- H ri Cg N (7) (7) N C0 N 00 CO N CO CO c.ð N H r- ;. CD CO 70 CO i0 r-i Cg / N 0 N r-i CY/ N t - H Cl CO CO IN 00 ICJ M 00 In 0 N H CO CY0 cd CÐ H Cl N if/ Cl 00 CI) -p r-cd cd

75 66 Minst tilfredsstillende var beiteforholdene på bureisingsbrukene i de sørøstlige slettebygdene og i kystbygdene og skogbygdene på Sørlandet. Nettopp i disse strøkene var det sjelden at bureisingsbrukene hadde bruksrett til beite. I de sørøstlige slettebygdene hadde 0, % av brukene nok beite nå, og bare 0,7 % nok senere. 9,6 % kunne få tilstrekkelig beite ved anlegg av kulturbeite. I skogbygdene på Sørlandet hadde 7,8 % av brukene nok beite nå, bare 8,9 '/0 senere, og 0 ()/0 ville få nok ved anlegg av kulturbeite. I skiferlandskapene ved Boknfjorden og på Jæren er det også få som har beiterett, men her er det langt flere som har nok beite på egen eiendom. I skiferlandskapene ved Boknfjorden hadde 80 % av brukene tilstrekkelig beite nå, 0 % hadde tilstrekkelig beite senere. Av bureisingsbrukene på Jæren hadde 6, % tilstrekkelig beite nå, og 9 % nok beite for full buskap etter ferdig oppdyrking. Seterbruket er, som ellers, vesentlig knyttet til visse distrikter. eller 0,9 % av brukene hadde seter eller del i seter. I dal- og fjellbygdene på Østlandet hadde 7, % av bureisingsbrukene seter eller del i seter, i dalog fjellbygdene på Sørlandet 8, /0, og i dal- og fjellbygdene i Trøndelagen,8 % av brukene. Forholdsvis flest med seterbruk var det i de indre bygdene på Vestlandet. Hele 0 % av bureisingsbrukene her hadde seter eller del i seter. Det er Sogn og Fjordane som trekkei tallet så høyt opp her. I de indre bygdene i dette fylket hadde vel 80 % av bureisingsbrukene seterbruk. Bureisingsbrukenes beliggenhet. I tabell er bureisingsbrukene innen hvert fylke og innen jordbruks-,områdene i fylket fordelt etter beliggenhet: høyde over havet, aystand fra jernbanestasjon, rutebil- eller dampskipsstoppested, og etter aystand fra handelssted og skole. Det er dessuten i tabellen oppgave over hvor mange bruk det var som ikke hadde kjørevei. I tabellen side 68 og 69 er tatt inn et sammendrag for de større områdene. Av denne tabellen går det fram at 609 eller 9, /,,, av alle bureisingsbrukene lå inntil 00 meter over havet, 08 eller 0, /,,, av brukene lå fra 0-00 meter, eller, % 0-00 meter, og 768 eller 7, % av brukene lå fra meter over havet. 0 bureisingsbruk eller % av alle lå mere enn 700 meter over havet. Av disse siste var 9 i dal- og fjellbygdene, i mellom- og skogbygdene på Østlandet, i dal- og fjellbygdene i Agderfylkene, 9 i dal- og fjellbygdene og i de andre indre bygdene i Trøndelagen. Hoyden over havet må en se i forbindelse med den geografiske beliggenhet ellers. Noe sikkert mål for dyrkingsmulighetene gir den ikke. Det er her så mange andre faktorer som spiller inn. Uten kjørevei var i alt 697 bureisingsbruk eller 6, % av alle, av disse '9 i Nord-Norge. Forholdsvis mange uten kjørevei er det ellers i dal- og

76 67 fjellbygdene. For kystbygdene vil spørsmålet om kjørevei ofte være av mindre betydning. Sjøveien er her ofte både den raskeste og beste framkomstvei. Etter aystanden fra nærmeste jernbanestasjon, rutebil- eller dampskipsstoppested, fordelte bureisingsbrukene seg med 86 eller 7 A, i gruppen inntil km, 8 eller 7, /0 i gruppen,,- km, 9 eller, /c, i gruppen,-0 km, 667 eller 6, /,, i gruppen 0,-0 km og 7 eller,6 % i gruppen med større aystand enn 0 km. Fordelingen av bureisingsbrukene etter aystanden fra nærmeste handelssted lå temmelig nær opp til fordelingen etter aystanden fra jernbane m. v., dog med en liten forskyvning mot større aystand. Fordelingen etter aystand fra nærmeste skole viste forholdsvis mange bruk med kort aystand og færre med lengere aystand. For vel halvparten av brukene lå nærmeste skole innen kms aystand, 6, % av brukene hadde en skolevei på,- km., for vel 0 % av brukene lå nærmeste skole over km borte, og for ikke fullt % over 0 km borte. Beliggenheten av bureisingsbrukene etter aystand fra jernbanestasjon, rutebil- eller damskipsstoppested, handelssted og skole i de forskjellige jordbruksområder var gunstigst i skiferlandskapene ved Boknfjorden, på Jærens sletteland, i kystbygdene på Sørlandet og i de sørøstlige slettebygdene, dernest stort sett i alle de andre områdene på Sørlandet og Vestlandet. Mest aysides beliggende var bureisingsbrukene i Nord-Norge, særlig i innlandsbygdene, dernest i Trøndelagsområdene og i mellom- og skogbygdene og dal- og fjellbygdene på Østlandet, - de samme distrikter hvor det var forholdsvis hyppig at bureisingsbrukene manglet kjørevei til bruket. Pris, selger, eierskifte. Tabell 6 viser hvilken pris bureiseren har betalt for jorda, hvem brukene var kjøpt av, eventuelt eierskifte og årsaken til eierskifte. For hovedområdene er tallene trukket sammen i tabellen side 70 og 7. Pris. Spørsmålet om til hvilken pris jorden var kjøpt, var ikke blitt besvart av eller ca. % av alle bureisingsbruk i riket. eller, % av brukene betalte årlig avgift. For de 96 bureisin.gsbruk som hadde gitt opp kjøpesummen, var det betalt for jorda i alt kr. 8 87, eller gjennomsnittlig kr. 9 pr. bruk. Dette svarer til en gjennomsnittspris av vel kr. 0 pr. dekar. Regner en med den samme gjennomsnittspris pr. bruk for alle bureisingsbrukene, får en en samlet kjøpesum for jorda på henved 0 mill. kroner. For de bruk som var opprettet i 9-9, var gjennomsnittsprisen kr. 709 pr. bruk, i kr. 7 pr. bruk, i 9-9 kr. 7 pr. bruk, og i 9-96 kr. 9. Da gjennomsnittsstørrelsen av brukene samtidig, som før påvist, økte fra 7 til henholdsvis 70, 99 og 09 dekar, bln det en betydelig nedgang i prisen pr. dekar. Den laveste gjennomsnittsprisen pr. bruk har Nord-Norge, kr. 96 pr. bruk. For bureisingsbrukene på øyene der var gjennomsnittsprisen kr. 87. I Finnmark fylke var gjennomsnittsprisen kr., for øyene i fylket kr. 6.

77 68 Tallet på bruk Bruk uten. kjørevei Inntil 00 m Høyde over havet 0 00 m 0 00 m m Over 700 m Brukenes Avstand fra Inntil km, km Østlandet med Telemark: I. De sorøstl. slettebygd. 6 II. Silurbygd. inne i land. 6 III. Mellom ell. skogbygd. 0 IV. Dal- og fjellbygder... 0 I alt , 6, Agderfylkene: V. Kystbygder 6 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder.. VIII. Indre mellombygder. 7 I alt _ , Vestlandet med More: IX. Skiferlsk. v. Boknfj. X. Jaerens sletteland XI. Andre ytre bygder 7 00 XII. Indre bygder 7 6 I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 6 XIV. Ytre kystbygder XV. Bygder v. Th.fjorden 7 XVI. Dal- og fjellbygder 08 XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer 0 0 XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder.. 6 XXI. Innlnadsbygder 0 8 I alt Riket Prisen lå høyest på Sørlandet. For landsdelen under ett var det her betalt gjennomsnittlig kr. 88 for jorda pr. bruk, i dal- og fjellbygdene der kr. 9 pr. bruk. Ellers var, som en kunne vente, prisen holy i de beste jordbruksstrøkene, altså på Jæren, i skiferlandskapene ved Boknfjorden og i jordbruksbygdene på Østlandet. Prisen var lav i skogbygdene, dal- og fjellbygdene og i kystbygdene. For av brukene var det fastsatt årlig avgift istedenfor kjøpesum. 89 av disse var i Nord-Norge, i Hedmark, i Nord-Trøndelag og i Opland. Selger. I alt hadde 0 eller 0, A, av alle bureiserne i riket kjøpt jorda av nære slektninger. Av disse hadde antagelig de aller fleste fått bruket utskilt fra farsgården. I alt 0 eller 0, /(, hadde kjøpt bruket av andre privat-

78 69 beliggenhet. jernbane m. v., 0, Over 0 km 0 km 0 km Inntil km Avstand fra handelssted, km 0, km 0 0, km 0 Over km Inntil km Avstand fra skole, km 0, km 0 0, km Over 0km personer, 77 eller 7, % av staten, eller, % av kommune, eller, % av bureisingslag og eller, % av andre institusjoner. Kjøp fra nære slekninger var relativt noe hyppigere i 9-90 enn i På få unntak mer, var kjøp fra nære slektninger det alminneligste hele landet over, dernest kjøp fra andre privatpersoner. Over 80 A, av alle brukene faller på disse to grupper. Av de 77 brukene hvor jorda var kjøpt av staten, var i Finnmark, 70 i Nordland. Av de kjøpt av kommune, var 0 i Hedmark, og av de kjøpt av bureisingslag, 6 i Nordland, 0 i Trøndelagsfylkene tilsammen, og 88 i Møre og Romsdal. Eierskifte: I alt hadde 77 bureisingsbruk eller 7 % av alle skiftet eier. 07 av disse var opprettet i 9-9, 9 i 96-90, 07 i 9-9,

79 70 Pris, selger, Opprinnelig pris Tallet Bruk i alt Ubesvart Bruk med årlig avgift Bruk med. oppgitt pris I alt kr. Gjennom- Nære snitt- hg nin- slekt- pris ger kr. Riket , 9-9 Il Opprettelsesår 9-9 j Østlandet med Telemark: I. De sørøstlige slettebygder... 6 II. Silurbygdene inne i landet 6 III. Mellom- eller skogbygder.. 0 IV. Dal- og fjellbygder 0 I alt , : 7 76 Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfj. 7 X. Jærens sletteland 0 7 XI. Andre ytre bygder 7 70 XII. Indre bygder 7 I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder ved Trondheimsfj XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: 0 XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 76 XX. Fjord- og dalbygder 6 7 XXI. Innlandsbygder I alt og bare 6 i Av de sist opprettede brukene hadde ikke fullt % skiftet eier, av de eldste brukene ca. 0 %. 7 eller 6, % av de brukene som hadde skiftet eier, var blitt solgt til fremmede, 7 eller 6, % overtatt av hustruen, og 6 eller, % var overtatt av andre slektninger.

80 7 eierskifte. på bruk kjøpt av Andre privatpersoner Staten Kommune Bureisingslag I alt Andre insti- UoPPgittusjoner,--+ 0 ro -. a).+-' E,_, t,,q 0,_,- cnci-, Bruk som har skiftet eier Derav +. g -p 0 ca o t.). t >0 Ocarg.-. CD.. -, ca ro ti d tr >,.., Octal Årsaken til eierskiftet r_, (7,' n,:$ 6, 0 '-',, 0 <ug rcia ma) "A vl 0 <0:Ia.?, rb,x9=': 0,0 cdc/ , Spørsmålet om årsaken til eierskiftet var ubesvart eller unøyaktig angitt for 9 eller % av brukene med eierskifte. For eller, % var årsaken oppgitt å være dødsfall, for 9 eller 6, % dårlig økonomi, og for eller 7, % skyldtes eierskiftet at bureiseren eller hans familie var uskikket for bureising.

81 7 Brukerens familieforhold. a) Sivilstand og alder. Tabell 7 viser for hvert fylke og de mindre områdene den nåværende brukers sivilstand og alder. Som for omtalt, har 77 eller 7 % av bureisingsbrukene skiftet eier. Her har en ingen oppgaver om den opprinnelige brukers familieforhold. Tabellen nedenfor viser rikstallene for brukerens sivilstand sett i forhold til tiden for opprettelsen av brukene. Fordeling etter brukerens sivilstand. Opprettet i: Opprettet i: a. absolutte tall. b. relative tall. Bruk i alt Sivilstand uoppgitt 6 0, 0, 0, 0, 0, Brukeren ugift ,,,, 6,7» gift , 8,7 80,9 7,6 79,» for gift ,0,0,6,0,8 I alt var brukerens sivilstand uoppgitt for 6 bruk eller 0, % av alle bureisingsbrukene i riket. For 7 eller 6,7 /.9 var det oppgitt at brukeren var ugift, for 899 eller 79, % at brukeren var gift, og for 9 eller,8 /. at brukeren var enkemann eller fraskilt. Gifte og for gifte utgjør altså tilsammen 8, % av alle brukere. Det er, som rimelig kan være, prosentvis færre ugifte og flere gifte og for gifte av brukerne på de eldre brukene enn på de yngre. Men forskjellen er ikke stor. Av brukerne på de tidligst opprettede brukene var ca. 90 % gifte eller for gifte, av brukerne på de bruk som var opprettet først i 9-96, var henimot 80 % gifte eller for gifte. Av tabell 7 bak i boka går det fram, at i de forskjellige fylker varierte prosenten av de gifte og for gifte mellom 70,6 i Telemark og 89,9 i Nordland. (I Vestfold var prosenten riktignok helt nede i,, men det gjelder bare bruk.) Tabellen neste side viser fordelingen etter den nåværende brukers alder på tellingsdagen, sett i forhold til tiden for opprettelsen av brukene og i forhold til brukerens sivilstand. For 7 var brukerens alder ikke oppgitt. Den nåværende brukers alder var ellers for 7 bruk eller 0, % av alle oppgitt å være under 0 år, for 8 eller,8 % 0- år, for 0 eller,6 % -9 år, for 8 eller, % 0-9 år, for 9 eller 0,9 % 0-9 år og for eller,8 % 0 år og over. Av bureiserne er således, % under 0 år,, )/0 mellom 0 og 0 år og,7 % over 0 år. Etter folketellingen 90 var de tilsvarende prosenter for småbrukerne 6,0, 7, og 76,8; for gårdbrukerne 6,, 9, og 7,0.

82 7 En vil legge merke til, at av de 7 brukere under 0 år, sitter på bruk opprettet i 9-9 og på bruk opprettet i Det er også ellers på bruk opprettet i disse år, flere av de som nå er oppgitt som brukere, som er så unge, at de ikke kan være de opprinnelige bureisere på disse bruk. Som regel er det i disse tilfelle sønner av de opprinnelige bureisere som har overtatt bruket. Fordeling etter brukerens alder. Bruk i alt under 0 år 0- år Brukerens alder -9 år 0-9 år 0-9 år 0 år og over alder uoppgitt a. absolutte tall Riket /96-90 Opprettelsesåx 9_9 Sivilstand 9-96 Uoppgitt... Ugifte Gifte For gifte b. relative tal Riket 9-9 /96-90 Opprettelsesår 9_9 Sivilstand 9-96 Uoppgitt... Ugifte Gifte For gifte ,,8 0,, 0, 0, - 0, -, - - 0, 8,9 0,,6, 0,9,8 0,,,, 0, 0,,7 7, 0, 7,6 0,6 0,9,,0 0,8 0, 0,8 8, 0, 6,7 0, 00 8, 0,6,9 7, 0,9 8,7,6,, 0,,,9 0,0 6, 0, Fordelingen viser ellers innen de fire tidsrom for opprettelsen av brukene, at det naturlig nok, var prosentvis flere eldre og færre yngre brukere på de tidligst opprettede brukene, enn på dem som er blitt opprettet senere. Av brukerne på bureisingsbrukene fra 9-9 var 8,8 % 0 år og over, 0, % 0 år og over, og bare, % under 0 år, mens de tilsvarende prosenter på de sist opprettede bruk var henholdsvis 6,8, 6,7 og,. Av de 9 bureisere inntil år var 0 gifte, av de 0 fra -9 år var 7 gifte og for gifte, av de 8 fra 0-9 år var 9 gifte og 86 for gifte, av de 9 fra 0-9 år var 79 gifte og 7 for gifte, og av de over 0 år var 7 gifte og for gifte. Fordelingen etter alder innen de forskjellige sivilstandsgrupper viser, som en kunne vente, forholdsvis flere yngre og færre eldre brukere blant de ugifte enn blant de nå gifte og for gifte. Av henholdsvis de ugifte, gifte og for gifte var 7, %, 9 % og, % under 0 år, og %, 8, % og 76, % 0 år og over. Den nåværende brukers alder og sivilstand i de forskjellige strok av landet vil gå fram av tabell 7 bak i boka. 6

83 7 b) Barnetallet. Barnetallet i de 89 bureisingsfamilier (gifte og for gifte) var i alt gitt opp til 6 89 eller, pr. familie. Av disse var 80 eller 86, ' /0 hjemmeværende. I de forskjellige områder svinger denne prosent stort sett mellom 80 og 90. Noen fruktbarhetsstatistikk på grunnlag av det samlede barnetall sett i forhold til ekteskapets varighet og hustruens alder ved ekteskapets inngåelse er ikke utarbeidd. Oppgavene nedenfor gjelder de hjemmeværende barn. I tabell 8 har en oppgaver for fylkene og de mindre områder over hvor mange hjemmeværende barn det var på bureisingsbrukene tellingsdagen, og familiene (de gifte og for gifte) er fordelt etter tallet på hjemmeværende barn. For de stone områder har en trukket sammen tallene i tabellen side 7. Tabellen nedenfor viser for riket og de stone landsdeler og for hvert av de fire tidsrom for opprettelsen av brukene gjennomsnittstallet på hjemmeværende barn pr. familie og den prosentvise fordeling av familiene etter tallet på hjemmeværende barn. Barnetallet på bureisingsbrukene. Disse prosentvis fordelt etter tallet på hjemmeværende barn og flere Riket 80, , 0,, 7,7 9,6 6,8,7 0, Landsdelene. Østlandet med Telemark.. Sørlandet Vestlandet med Møre Trøndelagsfylkene.. Nord-Norge , 78,9 6,6 0, 076,6 09, 8,6 80, 998,8 0 9,0, 8, 7,,,7, 0,7 9, 7, 0, 8,, 7,9,7 0, 8,8 9, 7, 8,6 8,6 6,0, 0,,,7,6 6,8,9,, 0, 9,7 0,9, 8,7 8,6 6,, 0,,,8,, 9,,0 0,7 0,, 9,0,9 6,6 8,8 7,,7 0, 0,0,,8 8,8 6,,,8 8,6 9,,8 7,7,8 7,6,0 0, Som omtalt i forrige aysnitt, var 7 av bureiserne ugifte, for 6 var sivilstanden uoppgitt, 899 var gifte og 9 for gifte. I de 89 bureisingsfamiliene (de gifte og for gifte) var det i alt 80 hjemmeværende barn, eller gjennomsnittlig,7 pr. familie. Fordelingen av familiene etter barnetallet viser at 88 eller 0, % av familiene ingen hjemmeværende barn hadde, 7 eller 0, A, hadde hjemmeværende barn, 00 eller, % hadde, eller 7,7 %, 688 eller 9,6 % -, 8 eller 6,8 % 6-7, eller,7 % 8-9, og eller 0, % hadde 0 eller flere hjemmeværende barn. De sist opprettede brukene hadde prosentvis flere i de laveste gruppene for barnetallet - 0, og - og prosentvis færre i alle de høyere gruppene enn

84 ht) 0 s.. C) CO CD LO N I ri N H LOH H chi chi H CO N N GO HLOCÐ LO 7tN 0 CYO CO 0CDCÐ CD CO CD chi H cti CO N C') CO N LO ri chi. r-i N co LO 0 N C) 0 ri r-i CO CÐ 00 ICJ 0 00 N H CO H CO LO LO 7 ri H 0 CO CO r- r-i Hr- I N chi 00 N chi 0 N H CO cti cti CO CD, If) H H co 0000 n Cl 7ti CO I N 00 VD H LO CÐ N H N i 0 in 0 Cl CD H CO cti LO N N CÐ H CO chi r-i N CO N C.) 0000 'chi GO chi In 0 N CO chi CO H LO Cl CO 0 CO CO t 7, 0) ri N 0 C) CO N N chi cti GO N H CO LO Ncti N r-i N N r-i H CO CO N N chi N 0) Cl ct 0 CNI LO CO N N Cl GO H 7t N CO 00 cti H VD r-i H CO LC) CO ch CO GO di N 00 ' CO 0 00 `ti 0 7 N 00 N CO CD ICJ in 00 CÐ CO H 00 H Hr-I CI LO C) 0 chi CO cti CX) N r-i N LO 00 Cl co CD co CO oo r-i CO 00 H 0) 0 CO C) r-i N CO co -ct r-i t - GO ri H CO CD chi C) 'LOfJ H Cl chi CO Cl 00 CÐ Cl CO chi C. cti CO Cl N r-i 0) 0 Cl CO 0 N H H In Cl Cq r-i C\ ri CO CO Cl CtiLOC) LO Cl CO 7-00 co co N Cl CÐ N H N r-i N N N 0 ch 00 CD 0 cti H Cl pti r,,-,!:.9 etto 0- LO oo CDCOC0 Hi N CO C) C) CO N CO CO 0) ri r-i C.) 0) 0 Cl co Cl 0) CO ri H Cl N CO 0 00 VD 00 H H N CO 0) c hi in 0) In N chi N r-i N N oo r- 0) CO 0 C) r-i N CO cti Cl r-i c.ð N ` 7 7- T- ced c) -cp. *> -; ITI c CD 00 N N C 000 C\f C) N N CO CD H N C) r-lo CO ct 00 LO N 0 0 cti CD C; C C)- N t - co c.o co cn,zzti LO CI CI CO co co co N 0 CX) 6 crs' oo oo oo oo co CD C) 0 N Cl C a) CO 00 LCD CD VD CD N ri chi 0) 00 CÐ oo co oo oo oo oo oo N CO N 000 N 0 r-i chi GO ICJ CO CÐ CD Cl r- chi H LO H CJ- 0) c:; oo C) 'di In N 00 CO r-i CD chi COH CDCDHCD ClCO r-i ri 0) C) 7,, CiSq o CO N cti CO chi CO 0) Cg chi CÐ 00 C.) CD 00 Cl oc.0 C..0 CO 0 in 7-I C\ CO N 0 N 0 CO CD CD LO CO LO Cl CD 0) 00 CO 000 N r-i N CO CD LO N "7, CO n co Cl CO N N M NNOC) N N LCO CO r-i LOOILOLO N C, 0 N CO N N H Cl COO H N 0 0 N r-i ICJ CO CC CO N N CO C.D CO N 00 kö C000 In 0 VD Cl H CO CO H CO ri lt-j 0 C) N cti N N cf.' 00 0 CO L's Clr-i H cti 0 CO CO 0 N chi N r- H N N N N N chi LC-J 00,i r I,I CO,... 0, a) 'd rci bi) c,9 t. P c cc -0.,... hi) ct) -,-) cl) pc d),...) 0 r,b be.. cn,--, t cl,).x CD u),..0 t): ) -"Ll 79 - C).-" CD ) r/ tv i '''. El 0, 0 bp $. cur-'8 -c-ci G) rt, M- I i ;,- -.6 g Z H' '

85 76 de eldste brukene. Av familiene på bureisingsbrukene fra 9-9 hadde 7, % eller flere hjemmeværende barn. Den tilsvarende prosent for de senere årsklassene, 96-90, 9-9 og 9-96, var henholdsvis,7,,6 og 7,. Det gjennomsnittlige barnetall pr. familie var på brukene fra 9-9,, og for de senere årsklassene henholdsvis,9,,6 og,, Det er ikke så svært stor forskjell på barnetallet hos bureiserne i de forskjellige strøk av landet. Forholdsvis flest barnerike bureisingsfamilier var det i Nord-Norge og på Vestlandet, og forholdsvis færrest på Sørlandet og i Trøndelagen. 0,0 % av bureisingsfamiliene i Nord-Norge hadde 6 og flere barn, på Vestlandet 9,, på Østlandet 7,9, på Sørlandet 6, og i Trøndelagen,9. 9, c/0 av bureisingsfamiliene på Sørlandet hadde eller ingen barn, i Trøndelagen,, på Vestlandet,, på Østlandet 0,6, og i Nord-Norge 7,7 %. Det gjennomsnittlige barnetall pr. bureisingsfamilie var i Nord-Norge,8. på Vestlandet og Østlandet,6, i Trøndelagen, og på Sørlandet,. I skiferlandskapene ved Boknfjorden var det gjennomsnittlig,, i innlandsbygdene i Finnmark,6, og i kystbygdene i Finnmark, hjemmeværende barn pr. bureisingsfamilie. I de ytre fjordbygdene i Trøndelagen var det bare barn pr. familie. Arbeidsstyrken på bureisingsbrukene. I siste del av tabell 8 er det oppgaver for fylkene og de mindre områder over hvor mange av de hjemmeværende barn det er som tar del i arbeidet på bruket, med en fordeling etter kjønn og alder, og over annen fast hjelp, fordelt etter kjønn, etter slekt og andre. Siste del av tabell 9 viser, fylkesvis og for de mindre produksjonsområdene, hvor mange personer over år det er som i alt tok del i arbeidet på bureisingsbrukene, med en fordeling etter tallet på personer over år som tok del i arbeidet. For de større områder er det gjort et sammendrag av oppgavene over arbeidshjelpen i tabellen side 78 og 79. I alt 6 personer over år tok del i arbeidet på bureisingsbrukene. Av disse var 0 eller, % menn, eller,6 % kvinner. Av de 0 voksne menn som tok del i arbeidet, var 0 0 brukerne selv, 6_ sønner over år, og 70 annen fast mannlig hjelp, hvorav omtrent halvparten var slektninger. Av de kvinner over år som arbeidde på bureisingsbrukene, utgjorde brukernes ektefeller 899, de hjemmeværende voksne døtre 60, og annen fast kvinnelig arbeidshjelp 08, hvorav 96 var slektninger. I alt var det altså av voksen arbeidshjelp utenom selve bureisingsfamilien 76, hvorav de fleste kvinner. Tilsammen utgjorde familiemedlemmene (bureiser, hustru, barn) 9,8 /,, av den voksne arbeidsstyrke på bureisingsbrukene, annen fast hjelp tilsammen 7, % (, % slekt,, /c, andre). Se tabell en neste side.

86 77 Personer over Ai' som tar del i arbeidet i alt Menn Pst. Riket (9-96) 6, Pst.,6 Kvinner Herav Brukeren, hans kone og barn Pst. 9,8 Annen fast hjelp Slekt Pst., Andre Pst., Opprettelseså'x 9-9 i 87, ,0 9-9, ,0, 6,0,0,0 9,8 9, 9, 9,7,7,7,,0,,0,, Landsdelene Østlandet med Telemark 787 7, Sørlandet 88 6,7 Vestlandet med Møre 07, Trøndelagen 8 6, Nord-Norge 9 7,0,,,9,9 6,0 9,9 9,8 87, 9,8 9,,,,,9,,6, 8,7,, Fordelingen viser som en ser, bare små variasjoner, både for årsgruppene og for landsdelene. Bare Vestlandet skiller seg ut med noe mere «Annen fast hjelp». Det er særlig Jæren og skiferlandskapene ved Boknfjorden som har relativt mye annen fast hjelp. Arbeidsstyrken var naturlig nok størst på de eldste bureisingsbrukene. Pr. bruk deltok,8 personer over år i arbeidet IDA brukene fra 9-9, og på brukene opprettet i 96-90, 9-9 og 9-96 henholdsvis,,, og, pr. bruk. Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordeling etter tallet på personer over år som tok del i arbeidet. Prosentvis fordeling etter tallet på personer over år som tar del i arbeidet. Bruk i alt Riket (9-96) 0 0, 6,7 8,6 8,8,6 0,7 0, , 7,0, 7,7,6, 0, 0, - Oppret ,,,7,, 0,8 0, - - telsesår 9-9 8, 6, 6, 6,7, 0, 0, ,9 6,0,0,, 0, 0,- På 8 bureisingsbruk eller, % deltok bare voksen person i arbeidet, på 8 eller 6,7 %, på 9 eller 8,6 %, på 9 eller 8,8 %, på 70 eller,6 %, på 68 eller 0,7 % 6, på 0 eller 0, "Yo 7, på bruk deltok 8, og på ett eneste bruk deltok hele 0 personer over år i arbeidet. De fleste av de hjemmeværende barna som tok del i arbeidet var i alderen -9 Ar. (Se tabell 8). Av de 6 sønnene over Ar var 9 fra -9 år og 9 0 år og mere. Av de 60 døtrene var 0 fra -9 år og 9 0 år og mere.

87 78 Arbeidsstyrken på bureisingsbrukene. LLD,. Derav menn Derav ci".,) > d Derav o t,-,.,_, a)..-p ', () a) annen fast ',)) 0 g r 6- I alt bruke- E rr t hjelp I alt tra; ren E a), g Z-.) ul, selv m t 0 EJ8 g 0, Wc'd. > slekt andre r-,m : a) Riket O pprettet i Østlandet med Telemark: I. De sesreistl. slettebygd II. Silurbygd. inne i landet III. Mellom- ell. skogbygd IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder 66 9 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlsk. v. Boknfjord 7 6 ri X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder ved Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. XIX. XX. XXI. Oyer Kystbygder Fjord- og dalbygder Innlandsbygder I alt

88 79 (Personer over år.) kvinner derav () 0 r8 a) E,0, -it.red rt: 0 annen fast hjelp slekt andre -,--., ct : 00 ó t,-,. feii ' ct -', CE u, 0.8,..c, 0 7. ;- P- oca (a Fordeling av brukene etter tallet på, personer over år som tar del i arbeidet , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , 8, , , , , , , , , , ,

89 80 Av de yngre barna var 90 gutter og 06 jenter fra 0- år gitt opp å delta i arbeidet. Foruten den før omtalte faste hjelp over år, var det gutter og 0 jenter under år som var gitt opp å delta i arbeidet, vesentlig slektninger. I alt deltok det altså i arbeidet ph brukene 6 personer over år og 9 under år. Herav utgjorde bureiserne selv, deres ektefeller og barn 9 %, andre slektninger % og fremmed arbeidshjelp %. Det er bureiserne selv med ektefeller og barn som utgjør arbeidshjelpen på brukene, og arbeidshjelpens størrelse og sammensetning avhenger derfor i det vesentlige av familiens størrelse og barnas alder. At det er mange personer som er gitt opp å ta del i arbeidet på et bruk, er bare i ringe grad noe mål for behovet for arbeidshjelp driftsintensiteten på bruket. En ma også være oppmerksom på at de personer som er gitt opp å ta del i arbeidet på bruket, ikke behøver å være og heller ikke er opptatt med dette hele året i gjennom. Av de 0 0 bureisere er det bare vel 000 som gir opp bureisingsbruket som eneste yrke, vel 000 oppgir det som hovedyrke, men har annet arbeid ved siden av, og nesten 000 oppgir bureisingsbruket som biyrke. Ca. 80 % av bureiserne har således i større eller mindre grad annet arbeid ved siden ay. Mere om dette senere. Tallet på personer i alt som er knyttet til bureisingsbrukene. foregående avsnitt er gjort rede for tallet på personer som tok del i arbeidet på bureisingsbrukene. Tabellen side 8 og 8 viser hvor mange personer det var knyttet til bureisingsbrukene, i alt eller, pr. bruk. Av disse utgjorde bureiserne selv 0 0 eller,9 %, ektefellene 899 eller 9 /0, hjemmeværende barn i alt 80 eller,7 %, og annen fast hjelp (slektninger og andre) 906 eller, %. Se prosentfordelingen nedenfor. Personer i alt Brukeren selv Derav i pst. Ektefelle Hjemmeværende barn Fast hjelp Riket (9-96),9 9,0,7, Opprettelsesår , 6,9 8,, ,0 8,0,9, ,8 9,,7, , 0,6 8,,0 Ved de eldre bruk utgjør barna, som rimelig kan være, en noe større prosent enn ved de nyere bruk. Gjennomsnittstallet for personer i alt som var knyttet til brukene var som nevnt,. Ved de eldste bruk (fra 9-9) var det,9, ved de yngste,7. Som tidligere påvist, er det flere ugifte på de nyere bruk enn på de eldre, og barnetallet er mindre. Landsdelsvis var gjennomsnittstallet lavest på Sørlandet,,6, høyest i Nord-Norge,,. Dette stemmer med det som før er påvist om barnetallet. Tabellen side 8 og 8 viser også i absolutte og relative

90 8 tall fordelingen etter tallet på personer som er knyttet til bruket, på 06, eller,7 % av brukene, på 76 eller, %, på 76 eller 7,0 %, på 08 eller 9,9 %, på 9 eller, %, 6-7 på 79 eller 6,9 %, 8-9 på på 69 eller 6,0 /0, 0 eller flere på 77 bruk eller,7 %. Når en her har brukt uttrykket «knyttet til brukene» og ikke «bosatt på brukene», er dette gjort fordi det ikke er alle brukene som er så langt kommet, at det i det hele tatt er mulig å bo på dem. Dette vil det bli redegjort nærmere for senere, under omtalen av boligforholdene. Hva yrke bureiserens far hadde. For å få rede på hvilket yrkesmiljø bureiseren kommer fra, var det spurt om hvilket yrke bureiserens far hadde. I tabell 0 er disse oppgavene over yrket til bureiserens far tatt inn for fylkene og de mindre produksjonsområdene. For riket og de større produksjonsområdene se tabellen side 8. For bruk var spørsmålet ikke besvart. For 7979 eller 77, % var det gitt opp at far til bureiseren var (eller hadde vært) gårdbruker eller småbruker, for 8 eller,7 % var farens yrke gitt opp å være husmann, for 76 eller,6 /0, jordbruks- eller skogsarbeid, for 9 eller, /,,, fiske, for 9 eller 0, % sjomann, for 9 eller, % håndverk, for 07 eller % bergverks- eller industriarbeid, for 86 eller 0,8 % anleggsarbeid, for 9 eller, % annet arbeid, for 6 eller 0, % forretningsvirksomhet, for 78 eller 0,8 % lærer eller annen immateriell virksomhet, og for 8 eller 0,6 % annet yrke. 89,6 % eller ca. 9 /io av bureiserne kom således fra hjem, hvor faren arbeidde med jord- og skogbruk (som gårdbruker, småbruker, husmann, jordbruks- eller skogsarbeider) eller fiske. Det er med andre ord jordbruksnæringen og de næringer som fra gammel tid har vært nøye knyttet til denne - skogbruk og fiske - som gir av sitt befolkningsoverskudd til bureisingen. Regner en landshånd verket med - og det kan en med en viss rett - kommer prosenten opp i 9. En vil se av tabellen, at i alle strøk kommer hovedtyngden av bureiserne fra gårdbruker- og små,brukerhjem. Men der hvor ervervslivet er sterkt preget av andre yrker, som i skogbygdene av skogsarbeid, i kystdistriktene av fiske osv., er disse andre yrker sterkere representert, og gårdbruker- og småbrukeryrket noe svakere representert enn ellers. Den laveste prosent for gårdbrukere og småbrukere finner en i de beste jordbruksbygdene på Østlandet, i skogbygdene ph Østlandet og Sørlandet, i kystbygdene og de ytre fjordbygdene i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge. Prosenten for gårdbruker- og småbrukeryrket vekslet i disse strøk mellom, i silurbygdene på Østlandet og 7, på øyene i Nord-Norge. I de andre områdene vekslet prosenten mellom 7,6 i andre indre bygder i Trøndelagen og 96 i skiferlandskapene ved Boknfjorden. Jordbruks- og skogsarbeid var forholdsvis sterkt representert i skogbygdene på Østlandet og Sørlandet og i jordbruksbygdene på Østlandet, - i mellomog skogbygdene ph Østlandet med hele, %.

91 8 Personer knyttet til bureisingsbrukene i alt Brukeren selv Herav Brukerens ektefelle Hjemmeværende barn Fast hjelp Personer knyttet Fordeling etter tallet på personer knyttet til bruket Riket , , 7 76 Opprettet i , , Østlandet med Telemark: I. De sorøstl. sletteb. 7 II. Silurbygdene inne i landet 9 III. Mellom- ell. skogb. VI. Dal- og fjellbygd. 68 I alt , i 06 76, 6,, 89 96,8 6 6, I Agderfylkene:,9 V. Kystbygder VI. Skogbygder 8 97,0 8 6 VII. Dal- og fjellbygder ,6 VIII. Indre mellombygd. 7, 0 I alt , Vestlandet ned More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden. X. Jærens sletteland. XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder.... I alt ,7, 6, 6 87,0 0 06, 0 Trondelagsfylkene: XIII. XIV. XV. XVI. Kystbygder Ytre fjordbygder Bygd. v. Th.fjord Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygd. 7 I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer.... XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygd. XXI. Innlandsbygder.. I alt , 8, 9 8,6,0 7,7,8 78,6 80 0, 6 80,6 6, 0 6, Husman n var oppgitt å være farens yrke for, % av bureiserne i kystbygdene i T røndelagen, for, % i skogbygdene på Sørlandet og for -8 % i jordbruksbygdene og mellom- og skogbygdene på Østlandet, de indre bygdene på Vestlandet og de andre indre bygder i Trondelagen. For 9 % av bureiserne på øyene i Nord-Norge,, % i kystbygdene i

92 8 til bureisingsbrukene. Fordeling etter tallet på personer knyttet til bruket Prosentvis fordeling etter tallet på personer knyttet til bruket 6_7 8_9 0 og flere og flere ,7, 7,0 9,9, 6,9 6,0, ,8 0,0,9 7,,8,6 0,8, ,,, 8, 6,6,8 7,7, , 0, 6,,6 6,8 6,,, ,6, 9, 0,,7,,, ,7 8,9 9,6,0 7,9 0,7,,8 9 9,7,6, 9,0 8,0 0,8,6 0, , 9, 9,7,8, 7,,, , 9, 7, 8,,7,,, ,9 9, 8, 0,,8,7,, 6 6 -, 6,7 0, 6,7, 6,7, ,8,, 0,0,, 6,7, 6,8 0,,7 7,,0 7,,0 0, ,6 9, 8,,7 0, 0,, 0, ,, 8,0 6,,,7, 0,8 7 6,0,0 8,0 8,0,0 6,0 0,0, , 0,,6,,9, 8,6, ,7,7, 8,, 6, 6,, ,,8 7,9,7,9 6, 6,, ,0, 6, 7,,,9 6,7, ,6,9,7 7,,7,8,, ,,9, 7,6, 8,,7, ,,,6,8,7 0,6, 0,6 6 7, 0,7,9,, 7,,, ,8,6,,9 7, 6,, 0, ,, 9,0,,0,,, ,6 8,,,9,,8 7,, 0 6,, 7,, 8,7 6,8 6,0, ,6 8,9,8 0,9,9 9, 7,, ,6,9 7, 9, 6,9 7,7 6,0, ,7 9, 6,, 6, 9,8 7,0, Trondelagen og 6-8 % i de andre ytre bygder på Vestlandet og i kystbygdene og fjord- og dalbygdene i Nord-Norge var fiske gitt opp som farens yrke. Det var over alt få av bureiserne som kom fra den arbeiderklasse som ikke har forbindelse med jordbruket, relativt flest i de beste jordbruksbygdene på Østlandet, i dal- og fjellbygdene og andre indre bygder i Trondelagen. Berg

93 lz gi 0 M bo ti H r-i cq c- oo co H 8 cq c- cn Cl oo co QD CD QD I H H H 0)00 CO I I I I Cl Cl TN IC) 0 0 H H oo N cn Ir) cq Te N c 7 ol 0 I- 00 C) CO 00 N 00 In < ) o ;.. CD F. fl cd 7,X,) A e ct E tr,..-, G) 0 En rn a-, bom S- g ;_i 0... P. g > o. ;..z. CD rtci ro ct *t cd beg;. g., tal t-d.,...-.,--,.. 7), '8 ct bp.,_,,..,?_f_i rg ;..., rn cn --. ci) rw a) fil,-,t E cu g -.r-, ct ;- 'd a) g.w oct L-. M s " g tt/ g r-.) ct W ; cl) M cn..-. bp. rn ' LICE') ;-, ', ri) 0,f) rca 0 - rn. g 0 ct M E bo.; rd 0 : f... 0, <d 0 t' rq.p a) M "c-ti Ei:' ii r-i 000 H H N 0 00 C9 CD 0 - Cl r-i H Cl CD H CD 0 CO H TN TN N t- H I C\ I C I ' H I INI N r-i CD N H r-i 00 Cl VD H C\ N H CO c.0 b- C.. d' 'If Cl N H H 00 in 0) 000 oo 0 N H N TM VD 00 H r-i C- H Cl - c,..) C- CT) 0 N I H VD C.. 0 VD H H ) N 0 l'- TN 00 H r-i N 00 0 T-,- r-i H00 TN C9 0, H HI I,-. Cl I 0 co c,.,-- 00 C9 H 7ti ' eli F- I 00 0 ',d N. --,- Cl t- 0 H H H I H I, CD 0 C H H I I H H 00 0) I IL,- cr) 0 co in 00 N VD N 00 C- 0 0 r-i c..0 eti kos ca g H CO CD H CO CO COO 0 rq TN N 0, CD N Hr- a) P. r0 rd 0 bli g 7:, cl he ra cp ''"' isa p --) o bt, o.-, 0 0 Ti,...,L)0 ix, rn -. rn, Zt CL) a) s - e.0 b 0 CD p- H-I.. 0,--.,,-9.i 7,-, pri 7').,- CI) r,) bi, icl--. E- C) >, E tx &. " riz 0 '-`, 0 QD V) -,-- I,ti N VD 0 Cl H CO C.. H r-i t.. 0 TN `.. H 0 00 r-i CD r-i H 00 VD H zti A kg CO rq H Cl CO 0 7ki t 00 Nti H o P rd a) '0 bc bp, Cl C.. CO Cl oo r-i 0 Tfl H co Cl CD * r-i N r-i H CD C.. C- 00 r-i H Cl H cn oo co r- cq Cl QD C- CD t.. H I N 0 co H,t C- qd 00 N r- C0 CO Cl CO C- QD in CD CD 7 co ri CD 00 QD 00 0 Cl t- 0 H 0 00 Cf) TH VD CO CD CO N QD QD a) c) cn 7. co In 0 00 Cl H,ti N (M r-i Cl H I in I COI in H H N CO N 00,t 00 CS) N N C- 7t C) Cl CD CO H kr) Cl Lc) kr) 09 CD C.. H 00 N C.. H.,, ). crj Cd PI '-'... - rti >. a) ci) '-'. 7 rd. 0 o, P., cd '''''' cd -,-, p S. F,..,.0 i ; rw 0 e, a) a) 7,V), -.,,, '" rf) -I-) a) mi -0 PC.,-a 7,-- PC o ;... an bl) be" 0 ul -F,- ),, Ix E cd,,,-,,s: ro a 0, ' 7 a.,..pj tr, bi) P. c) cu 0 P Ca CL),- 7 ) 7,, 0 i-c.ii ro '.,-, P 'CI rcj :x CD,A,.,.., 0 o Q FA Q, FLI rn -- H ''') Cil H r., "t, -i,- -...,--, H -,.,ii H H H t ry ry k H Z H '''' 'Z ' '-' '-' t L--' V) X.",,p' )'. QD n 't CO CO CD 0 CD H r- H 00 Cl.' 'VT ).-- CD VD C- 0 C) N H CO N H 0 00 C- 0 r-i H H CO 00 C.. 00 in CD 0 N r-i H 0 () 7:. 0 7 ri, : : :.. : cu ",0 p ' rd P cl),,a) rcl a) 0,,,,-, ) bki E-.0 F., : e ro =,. (a co,,.' 0) 7D rd p a) > ci:-..) P, 7: bn 00 (),- $-. 0 I,.. rc, - a) 0 cp, 7:i P ri,c)et, pc,..,. i... i,--), cd 0 '''' X -(Q-e Z. 't It ip-', it: H,,-,, X L )', X Pqi'q X E- to L`.. CO CO CO r-i 0 r-i 00 etincoh 0 H ',I co H00 CD 00 CD TO TN Cl r-i. cd - 00 CD 00 CD QD in 00 0 rq Te CO 00 c) CD L.. cd H CON CD CO CO CD N r- r-i N N t.. Tti 0 H H. $. cl.). rd. hn ;*,.. CI). -ii c hn co 'Ci, Tj bc0 - bio 0rn *, ro. 0 7D a ;.-.-) 7.i CI)U)it') 'a' g ' G> '" ' -r.- ' i -9 :: k k k rt }- H y /.. t X r ' X >< Cl C) C.. TN COO.),. cd r-i r-i :......p CD r.. P

94 8 verks- og industriarbeid, anleggs- og annet arbeid tilsammen var gitt opp å ha vært farens yrke for, % av bureiserne i silurbygdene inne i landet, 8,9 % i de sørøstlige slettebygder, og i dal- og fjellbygdene og andre indre bygder i Trøndelagen. for 7-8 %. I kystbygdene og i skogbygdene på Sørlandet, i silurbygdene på Østlandet og i de andre indre bygdene i Trøndelagen er det forholdsvis mange av bureiserne, mellom 9 og %, som kommer fra håndverkerhjem. Over alt var det svært få av bureiserne, hvis fedre hadde vært beskjeftiget i sjømannsyrket, med forretningsvirksomhet, i læreryrket eller annet immaterielt yrke. Om bureiseren er vokst opp i herredet eller annet sted. I de siste rubrikkene i tabell 0 er tatt inn oppgaver, fylkesvis og for de mindre produksjonsområdene, over hvor mange av bureiserne det var som var vokst opp i herredet, annet sted i samme fylke og utenfor fylket. Tabellen nedenfor viser i absolutte og relative tall forholdet i de forskjellige fylker. Bruk i alt Riket 0 0,Østfold 7 Akershus Hedmark Opland 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 Vest-Agder 8 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag. 69 Nordland 80 Troms 67 Finnmark a) Absolutte tall b) Relative tall Brukeren vokst opp i Brukeren vokst opp i Annet Annet Annet Annet sted i fylke Uoppgitme samme eller Sam- sted i fylke samme eller fylke land herred fylke land Samme herred Uoppgitt Pst. Pst. Pst. Pst , 9,,9 0,6-7, 8, , 6, 6, ,7 7,, 0, , 7,,8 0,9 6-87, 6,9,6-66,7, 6 0 8,,, 0, ,,,, 0 8 8, 9,7 7,6, ,,6,9 0, 6 8,9 9,6 6, 0, ,8 7,9,8 0, , 9,, 0, , 8,6,6 0,6 70 8,, 7,0 0, 9 8 8,8,, 0, 78 89, 8,0,6 0, , 6,6,8, I alt var det for 60 av brukene ikke gitt opp hvor bureiseren var vokst opp eller 86, % av bureiserne var vokst opp i samme herred, 979 eller 9, % annet sted i samme fylke og 0 eller,9 % i annet fylke eller land. Tabellen viser at i alle fylkene er storparten av bureiserne vokst opp i vedkommende herred, og av dem som var vokst opp utenfor herredet, hadde i nesten alle fylkene de fleste hatt sitt hjem annet sted i samme fylke.

95 86 Ser en bort fra Østfold, Akershus og Vestfold, hvor tallet på bureisere i det hele er så lite at tallene ingen beviskraft har, er det Finnmark som skiller seg ut fra de andre fylkene. Der var det, % av brukerne som var vokst opp utenfor herredet, nemlig 6,6 A, annet sted i samme fylke og,8 % i annet fylke eller land. I kystbygdene i Finnmark var % av brukerne vokst opp i annet fylke eller land. Tabellen side 87 gir fylkesvise oppgaver over hvor de 0 brukerne kom fra, som ga opp å være vokst opp utenfor fylket. Denne tabellen viser at bureisere var vokst opp utenfor Norge. Av disse var 7 fra Sverige, fra Finnland, fra Danmark, fra Tyskland og fra Island. 77 bureisere var vokst opp i byer, derav 9 i Oslo og i Bergen. Ellers viste det seg at de aller fleste av de bureisere som var vokst opp utenfor fylket, skrev seg fra de nærmest liggende fylker - fylker innen samme eller nærmeste landsdel. Bureisere vokst opp i andre fylker eller utenfor landet. Derav prosent I alt På Ostlandet På Sørlandet På Vestlandet I Trøndelagen I Nord- Norge I andre land Østlandet 7,7 7,0 7,0 8, 8,, Agderfylkene 0,0 0,0 0,0,0 0,0 Vestlandet 9 9,9, 7,6 8,7 8,, Trondelagen 7,, 8,,0,,9 Nord-Norge 6 8, 0, 6,8 67,9 6,8 Bureisernes utdannelse. Spørsmål 0 i skjemaet gjaldt bureiserens og den eventuelle ektefelles utdannelse og praksis før de begynte som bureisere. Spørsmålet var ubesvart av mange, og de svar en fikk, var lite egnet til rubrisering. En har derfor bare talt opp hvor mange av bureiserne det var som hadde gitt opp at de hadde teoretisk landbruksutdannelse. Se tabellen på side 88. Det går fram av tabellen at 8 bureisere eller, % av alle hadde gitt opp at de hadde teoretisk landbruksutdannelse. av disse hadde gått landbruksskole, små,bruksskole, 7 korte jordbrukskurser, hagebruksskole, og hadde gått skogskole. Av de med landbruksskole hadde 7 også gått skogskole, hagebruksskole og smábruksskole. Prosentvis flest bureisere med fagutdannelse var det i Aust- og Vest- Agder og i Akershus, og bortsett fra Østfold og Vestfold prosentvis færrest i de tre nordligste fylkene. Bureisere med teoretisk landbruksutdannelse var i Agderfylkene og i Akershus omkring 0- %, i Nordland %, i Troms, % og i Finnmark, % av alle. Et visst inntrykk av bureiserens praktiske grunnlag ved starten kan en få av oppgavene i forrige aysnitt om yrket til bureiserens far. Storparten av bureiserne i alle strøk kom fra gårdbruker- eller småbrukerhjem, så en skulle

96 Is.reux -uurj puttpaon ttepuraaj t0puojii, -Jos 87 r-i 00 ri ti 0 r-i in C\ r-i Cg I r-i r-i r-i I C.- I I r-i II IIQ0CC 7t I co, III,IN,ml I t-i 00 T- 00 i t- r- I 0/ r-i I I r-i r-i N N 00 N r-i I k0 (7) N N,-IIIcolcqr-icr) I cc) t--. repsmou 0 0.0W ouuploca o uos putt Cd -; -uploh puttasou VI 0/ I I ri I r-i r-i ri I I r-i NI II Ir-i IrItIv-II I III,-III Ico,- L- v-ii JaPV,i lco, (0V -9V I,:t, f.t0lti0i0 LL r-ic,7--inc, pton.soa I I pruatsna I II,,,, puretd0., II,-ic\i,-,0 C Iv-IICI I IN I r- sn-qsaatv PI0J-s0,-i INN, N CD N 00 'C) cn co r- co co,t ci co r ri N N 00 N..: ti z 7- bn ' cd - cr..... cg oci a) co ti ro Pd 7: "Ci I-- rd p ho Cd bi) bz " 0 cd rd cd-c't 0 0 E- E o r, rd u, rn!. 0 ai CI) CD ( PC/C/ZZE-

97 88 Bureisere med teoretisk landbruksutdannelse. Brukere i alt Pst. brukere med fagskole Landbruksskole Småbruksskole Herav med: Korte jord brukskurser Hagebruksskole Skogskole I alt brukere med fagskole Riket 0 0 ) 7 8, Østfold 7 Akershus 6 0,9 Hedmark 6 6 7, Opland ,0 Buskerud , Vestfold Telemark ,7 Aust-Agder ,7 Vest-Agder 8, Rogaland ,9 Hordaland ,7 Sogn og Fjordane 8 0 0, More og Romsdal , Sør-Trøndelag 6 8 9,0 Nord-Trøndelag ,7 Nordland 80 7,0 Troms , Finnmark 6 8, ) Av disse var det 7 som hadde både landbruksskole og skogskole, som hadde både landbruksskole og hagebruksskole, og med landbruks- og smabruksskole. tro at de fleste bureisere hadde en del erfaring og innsikt i alminnelig jordbrukspraksis fra før. Men nettopp i de distrikter hvor en har flertallet av bureiserne - i kystbygdene, skogbygdene og dal- og fjellbygdene - er det gjerne svak drift av gårdene. Flere av tellerne bemerker, at det hos de fleste bureisere skortet på både praktisk og teoretisk innsikt og fagopplæring i landbruk. Bureisernes yrkesforhold. Tabell har oppgaver over bureiserens yrkesforhold, om bruket var bureiseren.s eneste yrke, hovedyrke eller biyrke, med fordeling etter annet yrke. Oppgavene er her gitt for fylkene og de mindre produksjonsområder. Tabellen s. 90 og 9 viser yrkesforholdene for bureiserne i riket under ett, på eldre og yngre bruk og på brukene i de stone produksjonsområder. av bureiserne hadde ikke besvart spørsmålet om yrke. 0 eller 9,7 % av bureiserne hadde ikke noe yrke utenom bruket. For 7 eller vel halvparten var bruket hovedyrke, og 89 eller 8 c)/0 av bureiserne drev bruket som biyrke. I alt var det 86 eller ca. / av bureiserne som hadde gitt opp å ha annet yrke ved siden av bureisingsbruket. Av de som ble regnet som småbrukere ved folketellingen 90 hadde 9,6 % bruket som eneyrke, 7,0 % hadde bruket som hovedyrke og, cy, som biyrke. Tabellen på s. 89 viser fordelingen etter hva slags yrke bureiserne hadde utenom bruket.

98 89 Annet yrke Med bruket som hoved- Yrke Med bruket som biyrke I alt med annet yrke ved siden av Jordbruk og skogbruk Revestell Fiske Handverk Bergverk og industri Anleggsarbeid Sjåfør Handel Annet yrke Uoppgitt I alt I For bureiserne som ellers for dem som sitter med små jordbruk her i landet er jordbruks- og skogsarbeid og fiske de yrker som er mest alminnelige i kombinasjon med bruket. Av de 86 bureisere som hadde et annet yrke ved siden av bruket hadde 96 jordbruks- og skogsarbeid (revestell innbefattet) som sideyrke, 8 fiske. 07 var knyttet til håndverk, 66 til bergverks-, industri- og anleggsarbeid, 06 til andre yrker, derav som sjåfører og 0 ved handelsvirksomhet. 7 hadde ikke oppgitt arten av det yrke de hadde ved siden av bruket. I de beste jordbruksdistriktene er det relativt mange som har jordbruket som ene- eller i hvert fall hovedyrke. Av bureiserne på Jæren hadde vel halvparten bruket som eneyrke, 88 % som ene- eller hovedyrke. Henimot det samme forhold finner en også for bureiserne i skiferlandskapene ved Boknfjorden, i de sørøstlige slettebygdene, silurbygdene inne i landet, de indre bygder på Vestlandet og bygdene ved Trondheimsfjorden. Særlig mange med annet yrke ved siden av bruket finner en på øyene og i kystdistriktene i Nord-Norge, i skogbygdene på Østlandet og Sørlandet og i kystbygdene i Trøndelag og på Vestlandet. På øyene i Nord-Norge hadde 97, % av bureiserne annet yrke ved siden. av bruket. 0,7 % drev det andre yrke som biyrke, 6, % drev det som hovedyrke. På øyene i Nordland fylke hadde bare 9 av 67 bureisere bruket som eneste yrke. Av bureiserne i skogbygdene på Østlandet og Sørlandet hadde vel 9 '')/0 kombinert bruket med annet yrke som for 6, /0 av bureiserne i skogbygdene på Sørlandet og,7 % av bureiserne i mellom- og skogbygdene på Østlandet var hovedyrke. I skogbygdene i Hedmark hadde bare av 79 bureisere bruket som eneyrke. I kystdistriktene fra Vestlandet og nordover var det hovedsakelig fiske som var knyttet til bureisingsbrukene enten som hovedyrke eller som biyrke. På øyene i Nord-Norge hadde 8 av bureiserne et yrke ved siden av bruket, og av disse drev i alt 89 fiske som hoved- eller biyrke. I kystbygdene i Nord- Norge var det i alt 6 med annet yrke, av disse drev 7 fiske, i kystbygdene 7

99 90 Bureiserens Tallet på bruk Yrkesfor_ hold uopp _ gitt Bruket eneste yrke I alt x: bn rc/ 0 C,) L, r-cil) f c )t A m. s,x. ;-, Bruket med bp gor.,,i mbo ;-.;-.7:$ pa c).f. L',-,. Østlandet med Telemark: I. De soreistl. sletteb II. Silurb. inne i landet III. Mellom- ell. skogb IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygd I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt I Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v.t.h.fjord XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygd XXI. Innlandsbygder I alt Riket Dpprettet i

100 9 yrkesforhold. hovedyrke Bruket biyrke biyrke ;_. o '-.,, R 0) I g,.`,).p o 0 0,x <c, P po. & I alt,r b, rd o n, a),.., r-c,-; c't' r`) v, Ç';', rt;,. g, med hovedyrke gor s ci,i,,,d Ç'a) ).,. bl) g),,d.,tá F_, a i oca g- ii' r`g -, () a) p <&I P, P.,,-t' '''s-l I

101 9 i Trøndelag i alt 08 bureisere med annet yrke, av disse drev fiske, og i de andre ytre bygder på Vestlandet var de tilsvarende tall 97 og. På Østlandet og Sørlandet særlig i skogdistriktene og over alt i Trøndelag unntatt i kystbygdene var bureisingsbrukene svært ofte kombinert med jordbruks- og skogsarbeid særlig da som biyrke, sjeldnere som hovedyrke. I mellom- og skogbygdene på Østlandet hadde 708 av 97 bureisere med yrke ved siden av bruket, jordbruks- eller skogsarbeid som hoved- eller biyrke. I flere av dal- og fjellbygdene og andre indre bygder i landet var en ganske stor prosent av de bureisere som hadde bruket som biyrke, knyttet til bergverk, industri eller anleggsarbeid. Ser en på fordelingen etter ene-, hoved- og biyrke ved eldre og nyere bruk finner en svært liten forskjell. I alle de fire årsgruppene er det bare omkring en femtepart 9-0 % som har bruket som eneyrke. Av de eldste brukene de som er opprettet i 9-9 er det forholdsvis noe færre med bruket som hovedyrke og forholdsvis flere med bruket som biyrke enn ved de bruk som er kommet i gang senere. Dette faller sammen med det som før (side ) er sagt om utviklingen på bureisingsbrukene. Bebyggelsen. A. Våningshusene. Som nevnt under omtalen av tallet på personer som er knyttet til bureisingsbrukene, er det ikke alle brukene som er kommet så langt at det er ferdige hus å bo i. Tabell gir for fylkene og produksjonsområdene innen disse, oppgaver over våningshusene. For de større områder, se tabellen side 9 og 9. Våningshus var oppfort på 86 eller 8,6 % av bureisingsbrukene, under bygging på 6 eller, %. På 9 eller,0 % av brukene var bygging av våningshusene ennå ikke påbegynt. Av de 966 brukene som var opprettet i 9-96 var det 80 eller 0, % hvor en ennå ikke var begynt å bygge våningshus, på 7 eller 9, % pågikk byggingen, men selv av de eldste brukene, de fra 9-9 var det 7 eller,9 % hvor våningshusene ennå ikke var påbegynt, mens 8 var under bygging. Av brukene fra var det, % og av de fra 9-9, % hvor våningshusene ennå ikke var påbegynt. Der husene ikke var ferdig hadde en bedt om å få vite hvordan det i mellomtiden var ordnet med husvær. Av de 69 brukene dette gjelder, har en bare fått rede på det for 69. Av disse bodde 09 enten i midlertidig våningshus eller i gamle hus som skulle rives. 9 bodde i sommerstue, seterstue eller hytte, i gamme (0 i Troms og i Nordland), 7 i barakke (Nordland). 9 hadde innredet rom i uthuset, 7 bodde i leid hus, andre 7 i eget hus utenfor bruket, hos naboen og hos slektninger, oftest på farsgården. For de enkelte fylkene viser en til tabellen neste side.

102 9 I alt bureisere som ikke hadde fort opp våflingshus Tallet på dem som har gitt opp hvordan de bor Disse fordelt etter hvordan de bor: cd bp 0 c d O O ci) bp ' g oce try, re) 'Eg Riket Østfold Akershus Hedmark 9 Opland 8 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 6 7 Aust-Agder Vest-Agder 9 6 Rogaland 6 6 Hordaland 6 Sogn og Fjordane 6 6 More og Romsdal 6 Sør-Trøndelag... Nord-Trøndelag Nordland 9 7 Troms 6 9 Finnmark _^ 0 -^ ^ Den alminneligste hustype var '/-etasjes hus, 709 eller 8,0 %. Av -etasjes hus var det 07 eller, %, av -etasjes 80 eller,6 %. I alle landsdelene unntatt Trøndelag utgjør de /-etasjes hus den vanlige hustype, over / av alle. I Trøndelagsfylkene derimot var nesten % av husene -etasjes; særlig alminnelig var denne type i bygdene ved Trondheimsfjorden, 6, %, dal- og fjellbygdene, 67, % og i de andre indre bygder i Trondelagen,,8 %. Også i de indre bygder av Møre og Romsdal og Nordland var det relativt mye -etasjes hus. Ellers i landet er det relativt mange -etasjes hus i dal- og fjellbygdene på Østlandet og Sørlandet. Dette er de samme strøk av landet hvor bebyggelsen også ellers er sterkt preget av denne hustype. -etasjes hus er det relativt mest av i dal- og fjellbygdene i Hedmark og Opland og kystbygdene i Vest-Agder. For 887 eller 9,9 % av våningshusene var det gitt opp å være grunnmur under huset, svarte nei, for var spørsmålet ubesvart. 8 eller 9,9 % ga opp å ha kjeller, 0 ikke, mens 0 ikke hadde svart. Nordland er det eneste fylke hvor det forekommer noe videre av våningshus uten grunnmur og kjeller. Det var ikke spurt etter størrelsen på husene i kvm., derimot var det spurt etter tallet på rom som var innredet og om det var anledning til å innrede flere rom. Av de 86 ferdige våningshus var det for eller, % gitt opp å være innredet bare rom, 87 eller 9, % rom, 98 eller,9 % rom,

103 9 Våningshusene. Fordeling etter Tallet på bruk Ikke pdbegynt bygging Under bygging Bygd Tallet på etasjer l'/ Østlandet med Telemark: I. De sorostl. slettebygder 6 II. Silurbygd. inne i landet 6 9 III. Mellom- el. skogbygder 0 8 IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder 6 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder. 7 I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland 0 XI. Andre ytre bygder 7 XII. Indre bygder 7 I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 6 XIV. Ytre fjordbygder 88 XV. Bygder v. Trondh.fj... 7 XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder.. 8 I alt Nord-Norge: XVIII. VON, Oyer 0 XIX. Kystbygder 76 0 XX. Fjord- og dalbygder. 6 XXI. Innlandsbygder 0 6 I alt Riket eller,0 % rom, 67 eller,7 % rom og eller 9, % 6 eller flere rom, i alt 0 0 rom eller,6 rom i gjennomsnitt pr. bolig. På Vestlandet var det gjennomsnittlig 6,06 rom pr. bolig, mens fylkene Hedmark, Opland, Buskerud og Telemark under ett viste lavest gjennomsnitt,,6. For av husene eller 6, % var det gitt opp å være anledning til å innrede flere rom i alt 9. I tallet på rom i disse oppgavene er kjøkken regnet med. Den mest alminnelige størrelse på bureiserboligene var, og rom, kjøkken medregnet. Disse utgjorde i alt ca. 60 %av alle, mens ca. 0 % av boligene var på og rom og ca. 0 % på 6 rom og mere.

104 9 tallet på etasjer og rom m. m. Tallet på rom (værelser + kjøkken) Anledning Grunnmur Kjeller,, " '6 flere Tallet på bruk Tallet på, rom Ja Nei U P- gitt Ja Nei UoPP - gitt Av de med bare rom er 7 i Nord-Norge. Også av dem med rom er det forholdsvis mange i Nord-Norge, dernest i dal- og fjellbygdene på Østlandet. rom er særlig alminnelig på Østlandet, hvor denne størrelse i silurbygdene inne i landet og mellom- eller skogbygdene utgjør over halvdelen av alle boligene. Ellers er det relativt mange boliger med rom i skogbygdene i Agderfylkene. I Trøndelagen utgjør de vel 0 % av alle. Av boliger på rom er det relativt mest i Nord-Norge, minst på Vestlandet. For boliger med rom er prosenten forholdsvis jevn innen de forskjellige områder, ca.. Relativt flest boliger med 6 eller flere rom er det på Vestlandet, hvor de utgjør over halvdelen av alle, videre i de indre mellombygder og kyst-

105 96 bygdene i Agderfylkene og i de sørøstlige slettebygdene. Resten av Ostlandet har særlig lav prosent for boliger med 6 eller flere rom. Av de 86 våningshusene som var ferdigbygd var det som enda ikke var tilflyttet. I de andre 86 var det i alt 0 06 rom - kjøkken medregnet - og det bodde 7 80 personer som var knyttet til bureisingsbrukene i dem,,8 personer pr. bolig eller 0,9 pr. rom. En skal i det følgende omtale boligforholdene noe nærmere. En må dog her gjøre oppmerksom på at det i skjemaet ikke var spurt om det bodde flere i husene enn de som var knyttet til bruket, om noe eventuelt var leid bort f. eks. Det er derfor mulig at det i hvert fall i en del av de større hus i virkeligheten bodde flere personer enn undersøkelsen viser. Tabellen nedenfor viser tallet på boliger fordelt etter romtallet, tallet på personer som etter oppgavene bodde i dem, tallet på rom, personer pr. bolig og personer pr. rom. Boliger med følgende tall på rom: Tall pa personer 6 7 og flere Boliger i alt og flere 8 Boliger i alt »- pst., 9,,9,0,7,9 7,6 00,0 Personer i alt »- pst..., 9,,,,8, 7,8 00,0 Rom Personer pr. bolig,88,6,,,,,6,8 -»-» rom,88,,, 0,88 0,7 0, 0,9 Prosentfordelingen av de bosatte etter boligens størrelse falt temmelig nær opp til fordelingen av boligene. Ca. 60 % av de bosatte bodde i boliger på, eller rom, vel 0 % i mindre og ca. 0c)/0 i stone boliger. Det bodde gjennomsnittlig nesten like mange personer pr. bolig i de små som i de store boliger. I boligene på rom bodde det gjennomsnittlig,88 personer, i boligene på rom,6, og i boligene på 7 eller flere rom,6. (Som for nevnt må en her ta forbehold om eventuell bortleie som det ikke foreligger oppgave for.) Med samme forbehold er gjennomsnittstallet på bosatte personer pr. rom (boligtettheten) beregnet til 0,9, avtagende fra,88 i boliger med rom til, i boliger med rom,, i -roms,, i -roms, 0,88 i -roms, 0,7 i 6-roms og 0, i boliger med 7 eller flere rom. Fylkene Hedmark, Opland,

106 97 Buskerud og Telemark viser under ett den største boligtetthet,, Nord- Norge,07, Sørlandet og Vestlandet den laveste 0,70 og 0,7. Nedenfor gir en noen oppgaver for de forskjellige landsdelene og en sammenlikning mellom bureisernes boligforhold og resultatene av den representative boligtelling år 98. Personer pr. bolig Personer pr. rom Rom pr. bolig Bosatte i boliger med over personer pr. rom pst. Bureisingstellingen, i alt,8 0,9,6, Østfold, Akershus, Vestfold, 0,90,70 9,6 Hedmark, Opland, Buskerud, Telemark,0,,6 0,79 Agderfylkene,77 0,70,9 9,76 Vestlandet med More, 0,7 6,06,7 Trondelagen,0 0,9,,9 Nord-Norge,7,07, 9, Representativ boligtelling, landsbygda,9 0,9,66, Gårdbrukere, 0,8 6, 6,6 Småbrukere,70,0,7 9,08 Fiskere,07,6,0 6,6 Jordbruks- og skogsarbeidere,97,,,7 Arbeidere,0,0,96,0 Andre,6 0,7,,08 Tallene for alle bureisingsbrukene under ett viser stor overensstemmelse med boligtellingens oppgaver for de utvalte herreder under ett. Bureisingstellingen viser dog en noe høyere prosent for personer i overbefolkede boliger (mere enn personer pr. rom). Bureisernes boligforhold er gjennomgående dårligere enn for gårdbrukerne etter boligtellingen, men stort sett betydelig bedre enn for småbrukerne, fiskerne, jordbruks- og skogsarbeiderne som de nærmest må sammenliknes med. For bureiserne som for befolkningen på landsbygda ellers var boligforholdene dårligst i Nord-Norge og i fylkene Hedmark, Opland, Buskerud og Telemark tatt under ett. I tabellen på neste side er boliger og personer prosentvis fordelt etter boligtetthetsgrupper : Boliger med rom flere enn personer. Meget rommelige boliger. Andre boliger med høyst person pr. rom. Rommelige boliger. Boliger med over, høyst pers. pr. rom. Tett befolkede boliger. Boliger med over, høyst pers. pr. rom. Overbefolkede boliger. Boliger med over personer pr. rom. Sterkt overbefolkede boliger.,7 % av bureiserne bodde i meget rommelige boliger,, % i rommelige, 9,0 )/0 i tettbefolkede, 0,9 % i overbefolkede og, % i sterkt overbefolkede boliger. Tar en hensyn til at brukene er så nye og husene derfor for en stor del ikke er ferdig innredet, må bureisernes boligforhold stort sett karakteriseres som relativt gode.

107 98 Boliger og personer prosentvis fordelt etter boligtetthetsgrupper. Meget rommelige boliger _ Rommelige boliger Tett befolkede boliger Overbefolkede boliger Sterkt overbefolkede boliger 0. Pers. Bol. Pers. Bol. Pers. Bol. Pers. Bol. Pers. Bureisingstellingen, i alt 0,,7 9,9, 0,6 9,0 6,8 0,9,, Dstfold, Akershus, Vestfold, 6,6 60,6,0,0 9,7,,8,6,9 Hedmark, Opland, Buskerud, Telemark 9,, 0, 8, 8, 6, 9,7 6,0,,8 Agderfylkene 6,8, 8,,9 9,,9, 6,8,6,0 Vestlandet med More 9,6 7, 6,8 6, 0,9,,, 0, 0,7 Frondelagen 8,6,7 6,0 8,6 7,9 6,8, 8,,,6 Nord-Norge, 8, 9,,, 0,0 8,7,9,0 6, Boligtellingen, landsbygda 7,8, 8, 8, 7, 6,,9 8,0,9, B. Uthusene. Tabellene og gir oppgaver for fylkene og de mindre produksjonsområder om uthusene på bureisingsbrukene. Av tabell er et sammendrag for de større områder tatt inn side 99. På 9078 eller 87,8 % av brukene var det bygd uthus. På 08 eller,9 /(. av brukene var uthuset under bygging, på 7 eller 7, % var byggingen ennå ikke påbegynt. Dette var vesentlig bruk opprettet i de siste år. Av de 7 var 7 opprettet i Av de 9078 ferdigbygde uthus var 78 eller 86, % gitt opp å være tilstrekkelig store for første 0-års periode regnet fra opprettelsen av bruket. 0 eller, % var gitt opp å være utilstrekkelig store. 0 eller, % svarte ikke på spørsmålet. Forholdsvis flest bruk med utilstrekkelig store uthus var det i Nord-Norge. Spørsmålet om uthuset var bygd med tanke på senere utvidelse var besvart med ja av 9 eller 6, %, med nei av 79 eller, %. Av 0 eller, % var spørsmålet ikke besvart. At uthuset var bygd med tanke på senere utvidelse var mest alminnelig på de sist opprettede bruk. Tabell viser om uthusene hadde særskilt stall og svinehus, hvor mange dyr fjøset rommet, om det var gjødselkjeller eller annen overtekt gjødselplass og om det var urinkum. Av de 9078 bureisingsbruk med ferdigbygde uthus hadde omtrent halvparten - - særskilt stall, og henimot / - - hadde særskilt svinehus. Det var prosentvis omtrent like mange av de eldste bruk som av de yngste som hadde særskilt stall og svinehus. Etter størrelsen på fjøset var uthusene slik fordelt: 9 eller 0, % hadde fjøs til ku, 7 eller,9 % til kyr, 8 eller 6, A, til kyr, 0 eller, % til, 889 eller 0,8 % til, 067 eller,8 % til 6, 09 eller, % til 7, 6 eller,7 % til 8, 8 eller 0,9 % til 9, 9 eller, % til 0, 8 eller,0% hadde fjøs til mellom og kyr og eller 0,6% til 6 kyr eller flere. De store fjøsene er, som en kunne vente, særlig å finne i de gode jordbruksbygdene, Jæren, skiferlandskapene ved Boknfjorden og slettebygdene på

108 99 Uthusene. Tallet PA bruk cu ho occ ho rd ro Bygd Tilstrekk. store Ja Nei U- Nei oppgitt Uoppgitt Bygd for utv. Ja Østlandet med Telemark: I. De sorostl. slettebygder II. Silurbygd. inne i landet III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder.. VIII. Indre mellombygder. I alt v I Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Trondh.fj.. XVI. Dal- og fjellbygder.. XVII. Andre indre bygder.. I alt.... Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder. XXI. Innlandsbygder I alt I Riket Østlandet. I skogbygdene på Øst- og Sørlandet, i kystdistriktene i Trøndelag og i Nord-Norge var fjøsene gjennomgående små. Omtrent halvparten av bureiser-fjøsene på Jæren og i de sørøstlige slettebygdene rommet 0 eller flere kyr. I skogbygdene på Øst- og Sørlandet, i kystbygdene i Trøndelagen og på øyene og i kystbygdene i Nord-Norge rommet mellom 70 og 90 % av bureiserfjøsene kyr eller mindre. De aller fleste av bureisingsbrukene hadde gjødselkjeller eller annen overtekt gjødselplass. Bare eller ikke fullt / % av brukene med ferdig uthus var uten gjødselkjeller. 0 hadde ikke svart på spørsmålet. Urinkum var det ved ca. / 999 av brukene med uthus. Spørsmålet var ikke besvart av eller 6, %. Urinkum forekom hyppigere

109 00 på de yngre brukene enn IA de eldre. Prosenten for ja-svar for urinkum var på brukene fra 9-9 7,, på brukene fra ,. Relativt best i så måte står Rogaland fylke og her særlig skiferlandskapene og Jæren, mens det sjelden er urinkum på bureisingsbrukene på Østlandet og i Trøndelag. Den samme distriktsvise forskjell finner en også i oppgavene fra jordbrukstellingen. Av bureisingsbruk med ferdige uthus hadde i skiferlandskapene 00,0 /0, på Jæren 98,6 %, i de indre bygdene på Vestlandet 6, % og i de andre ytre bygdene på Vestlandet 9, % svart ja på spørsmålet om urinkum. I østlandsbygdene var ja-prosenten,, i Trøndelag 7,9. C. Innlagt vann og bruk av elektrisitet. I tabell finner en oppgaver for fylkene og de mindre områder over hvor mange av bureisingsbrukene som hadde innlagt vann henholdsvis i våningshus og uthus, og over bruken av elektrisitet til lys, koking og varme. For de større områdene se tabellen side 0. Innlagt vann. For 98 eller,9 % av de ferdigbygde våningshus var det svart ja på spørsmålet om innlagt vann. Av de større områdene står de indre bygdene på Vestlandet, skiferlandskapene ved Boknfjorden og Jæren best med 0 A, A, ja-svar. For 66 eller % av de 9078 ferdigbygde uthus var det svart ja på spørsmålet om innlagt vann. Også her står Jæren og skiferlandskapene ved Boknfjorden best. Her hadde 0-60 % av brukene med ferdigbygd uthus svart ja på spørsmålet. Dårligst med hensyn til innlagt vann både i uthus og våningshus står bureisingsbrukene i Nord-Norge, kystbygdene i Trøndelag, silurbygdene, mellom- og skogbygdene og dal- og fjellbygdene på Østlandet og skogbygdene på Sørlandet. I de fleste strok av landet var det prosentvis flere som hadde lagt inn vann i uthuset enn i våningshuset. Som rimelig kan være var innlagt vann mere alminnelig på de eldre brukene enn på de yngre. For de fylkene Hedmark, Møre og Romsdal og Nordland har en foretatt en sammenlikning med oppgavene fra jordbrukstellingen 99 for bruk av tilsvarende størrelse. Pst. ja-svar på spørsmålet innlagt vann I kjøkken (våningshus) I fjøset (uthus) Bureisingstellingen Hedmark Jordbrukstellingen Møre og Romsdal Bureisingstellingen Jordbrukstdllingen Bureisingstellingen Nordland Jordbrukstellingen 6, 6,0 7,7 8,7 8,,,,9 i6, 9,0 6,6 8, Forskjellen er som en vil se ikke stor.

110 0 Bruk av elektrisitet. Av de 86 bruk med ferdigbygde våningshus var spørsmålet om elektrisitet til lys besvart med ja av i alt 060 eller,8 %. Elektrisitet til koking ble brukt av 7 eller 8, %, til varme av 6 eller, %. Bruken av elektrisitet var mest alminnelig hos bureiserne på Jæren, hvor 7, % hadde svart ja på spørsmålet om elektrisitet til lys, til koking, % og til varme 8, %. I Nord-Norge, i Trøndelag, i skiferlandskapene ved Boknfjorden og i skogbygdene på Sørlandet var prosentene for bruk av elektrisitet svært lave. Bruken av elektrisitet var mest alminnelig på de eldste bureisingsbrukene. Prosenten av ja-svar for elektrisitet til lys, koking og varme var for den eldste årsklassen henholdsvis 7,,,8 og,, for den yngste årsklassen 8,,,8 og,. En sammenlikning med oppgaver fra tilsvarende bruk etter jordbrukstellingen viser at det er forholdsvis færre av bureiserne som bruker elektrisitet. Dette er jo nokså rimelig når en tar i betraktning at brukene er så nye og at mange av dem ligger nokså aysides til. D. Vedlikeholdet av bygningene. For alle bygninger som var ført opp før 9 skulle en gi opp hvordan de var blitt holdt vedlike. Oppgavene er tatt inn i de siste rubrikkene i tabell. For de større områder se tabellen side 0. Spøismålet var besvart av i alt 600. eller 87, % av disse hadde gitt opp at bygningene var holdt godt vedlike, 706 eller,8 % at de var mindre godt holdt vedlike, og 6 eller, % ga opp at vedlikeholdet var dárlig. For bruk opprettet i 9-9 oppga 77, % godt vedlikehold, for bruk opprettet i 9-9, 9, %. Noen større distriktsvis forskjell er (let ikke. De utbetalte statsbidrag til bureiserne. En har tidligere omtalt reglene for og størrelsen av de direkte bidrag staten gir den enkelte bureiser. I bureisingstellingen ble det spurt etter hvor stort statsbidrag det inntil tellingsdagen var blitt ytt (utbetalt) bureisingsbruket til oppdyrking og til bygging av uthus og våningshus. Oppgavene gjelder altså de utbetalte bidrag, ikke de bevilgede. Oppgavene for fylkene og de mindre områdene over utbetalt statsbidrag er tatt inn i tabell 6. For de større produksjonsområder se tabellen s. 0. Dyrkingsbidrag. I alt var det ved bureisingsbrukene etter opprettelsen blitt dyrket opp 9 7,6 dekar jord. 7 av brukene hadde ikke dyrket opp noe siden opprettelsen. Av disse hørte til den yngste årsklasse av bruk. En har fått oppgave over dyrkingsbidraget for dekar eller vel / av det areal som var blitt dyrket opp, i alt 0 7 kr., eller kr. 0 pr. dekar. Går en ut fra samme bidrag gjennomsnittlig til de 7 dekar en ikke har oppgave over bidraget for, skulle det i alt være utbetalt vel mill. kroner i dyrkingsbidrag. Som omtalt under bidragsreglene blir dyrkingsbidraget gitt i forhold til de beregnede samlede dyrkingsomkostninger, men har variert ganske mye innen det tidsrom undersøkelsen omfatter. De varia-

111 0 Fordeling etter bruken av elektrisitet, innlagt vann og vedlikehold av bygningene. Innlagt vann i: Elektrisitet til: Vedlikehold av bygningene våningshuking Var- Min- Lys Ko- ore?. uthus Godt Darlimdre o godt Østlandet med Telemark: I. De sorostl. slettebygder II. Silurbygd. inne i landet III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder 0 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jeerens sletteland XI. Andre ytre bygder. XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Trondh.fj.. XVI. Dal- og fjellbygder.. XVII. Andre indre bygder.. I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt Riket sjoner gjennomsnittsbidraget pr. dekar viser kan derfor dels komme av forskjell i dyrkingsomkostningene i de forskjellige distrikter, dels kan variasjonene skyldes tidspunktet for dyrkingen. Uthusbidrag. Spørsmålet om uthusbidrag var ubesvart for 77. Av dem som hadde besvart spørsmålet, hadde 79 gitt opp at de enda ikke hadde fått utbetalt uthusbidrag. 766 av disse var bruk fra Utbetalt statsbidrag var gitt opp for i alt 97 bruk, derav hadde 697 bare fått en del av bidraget. 69 av disse siste var bruk fra De 97 bruk hadde i alt fått utbetalt kr i uthusbidrag eller pr. bruk kr. 9. Regner en med samme gjennomsnittsbeløp for de 77 uoppgitte, får en at

112 0 Statsbidrag til oppdyrking, uthus og våningshus. Østlandet med Telemark: I. De seirostl. slettebygder II. Silurbygd. inne i landet III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder.. VIII. Indre mellombygder. I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt I Bruk i alt Bruk uten Oppnydyr- dyrket ket siden areal oppretsiden telsen oppret- i alt telsen dekar Gjennomsn.. utbetalt dyrkingsbidrag pr. dekar Bruk i alt som har gitt opp uthusbidrag Gjennom-. snitthg utbetalt uthusbidrag Bruk i alt som har gitt OPP bidrag til vå,- ningshus Utbetalt bidrag til vå,- ningshus pr. bruk kr. kr. kr. 6 9, , , , , , , , , , 6 f 9, , , , , Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Trondh.fj.. XVI. Dal- og fjellbygder.. XVII. Andre indre bygder.. I alt 6 9, , , , , , Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt Opprettet i Riket , , , , , , , , , , det i alt i uthusbidrag til bureiserne var utbetalt vel mill. kroner. Det gjennomsnittlig utbetalte uthusbidrag for bruk opprettet 9-9 var kr. 80, for bruk fra kr. 97, for bruk fra 9-9 kr. 78 og for de sist opprettede bruk kr. 7. Når en skal dømme om disse tallene må en huske på at det av de sist opprettede bruk var ganske mange som bare hadde fått utbetalt en del av bidraget.

113 0 Bidrag til våningshus. Statsbidrag til bygging av våningshus var gitt opp for i alt 6 bruk, hvorav de 6 var fra En vil huske at bestemmelsen om bidrag til bygging av våningshus først kom i 9. I alt var det til de 6 bruk blitt utbetalt kr til bygging av våningshus eller pr. bruk kr. 6. I alt skulle det således som direkte statsbidrag inntil tellingsdagen være utbetalt ca. 0 mill. kroner til de 0 0 bruk disse oppgavene omfatter, eller gjennomsnittlig henved kr. 000 pr. bruk. Hertil kommer det som eventuelt er brukt til kanalisering, veibygging og delvis oppdyrking hvor slike forarbeider er blitt gjort av bureisingslag m. v. før salget til bureiseren. Videre statens utgifter ved de første års rentefrihet for nybrottslånene. Bureisernes egenkapital, salgsverdien av brukene, gjeldsforhold m.v. Tabell 7 viser for fylkene og de mindre produksjonsområder bureisingsbrukenes gjeld, gjeldsprosent og salgsverdi og den kapital bureiserne har gitt opp at de selv har lagt ned i bruket. For de større områdene se tabellen side 06 og 07. Egen kapital. Over halvparten av bureiserne, 97, ga opp at de selv hadde hatt noe kapital å legge ned i bruket, i alt kr. 6 86, eller kr. 7 gjennomsnittlig på hver av disse eller, % ga opp inntil kr. 000, 87 eller 6,6 % kr , 0 eller 0, % kr , 89 eller, % kr og eller, /c, over kr Av tabellen nedenfor går det fram at det var prosentvis flere av bureiserne på de eldre enn på de yngre brukene som ga opp å ha hatt egen kapital, og de hadde også gjennomsnittlig noe større kapital å legge i bruket. Bureisere med egen kapital utgjorde av den eldste årsklassen 6, /0, av den yngste 9,8 %, og den gjennomsnittlige kapital var henholdsvis kr. 9 og kr. 79. Mellom de større landsdeler varierte prosenten for bruk med oppgitt egen kapital fra 9, på Østlandet til 6, i Nord-Norge og 6, på Vestlandet. Den gjennomsnittlige størrelse på egenkapitalen var i Trøndelagen 68, i Nord-Norge 7, på Østlandet 07, på Vestlandet 0 og på Sørlandet 0. Bruk i alt Pst. bruk med oppgitt egen. kapital Gjen.- nomsnittl. egen. kapital for de som hadde noe kr. Pst. bruk med gratis eller billig hjelp Bruk i alt som har gitt opp gjeld Derav bruk med gjeld i Småbruk og Boligbanken i alt i pst. Gjeld i alt pr. bruk kr. Riket 0 0, 7, , , 9 8, , ,, ,0 9 Opprettet i , 90,7 0 87, ,8 79, , 7 L andsdelene: Østlandet med Telemark 9, 07 6, , 07 Agderfylkene 7,0 0 0, , 97 Vestlandet med More. 7 6, 0 7, ,6 080 Trondelagen,8 68, ,9 67 Nord-Norge 87 6, 7 0, ,8

114 0 Gratis eller billig hjelp. Spørsmålet om bureiserne hadde hatt adgang til gratis eller billig hjelp med hest og redskap, var besvart med ja av 6 eller, /0. At bureiserne hadde hatt adgang til gratis eller billig hjelp var mest alminnelig på Vestlandet, 7, % ja-svar, dernest i Trøndelagen, %. Bruk med gratis eller billig hjelp utgjorde av årsklassen 9-9 8,6 %, av årsklassen 9-96,9 %. Gjeld. 7 eller, % av brukene hadde ikke gitt opp gjeldsforholdene. De 0 0 bruk som gjeldsforholdene var gitt opp for, hadde en gjeld på i alt kr eller pr. bruk kr bruk hadde ikke gjeld. Av den samlede gjeld som hvilte på de 0 0 brukene, falt kr eller 7,6 % på lån i Småbruk- og Boligbanken,» 7 0»,9» på lån i Hypotekbanken,» 967 6»,» på annen pantegjeld og» 69 80» 9, >> på los gjeld. Tils. kr ,0 % De eldste bureisingsbrukene hadde størst gjeld, nemlig pr. bruk kr. 9 mot pa, de yngste kr. 7. Av bureisingsbrukene i de forskjellige landsdelene hadde de på Sørlandet størst gjeld, nesten kr pr. bruk. Den gjennomsnittlige gjeld var på Vestlandet vel kr. 000, på Østlandet vel kr. 000, i Trøndelagen godt og vel kr. 00 og i Nord-Norge knapt kr. 00. Ved en jevnføring av gjelden på bureisingsbrukene i de forskjellige produksjonsområder, kommer det fram ennå større distriktsvis forskjell. Det er de beste jordbruksstrøkene som har den største gjeld, men som en senere skal komme tilbake til, også den største verdi. I skiferlandskapene ved Boknfjorden, på Jæren og i de sørøstlige slettebygdene var gjelden pr. bruk henholdsvis kr. 76, kr. 900 og kr. 7. Går en ut fra at de 7 bruk som ikke ga opp gjeldsforholdene i gjennomsnitt hadde like stor gjeld som de en har oppgaver for, skulle gjeldsbyrden på bureisingsbrukene utgjøre i alt ca. 8, mill. kroner. Lein i Småbruk- og Boligbanken. Ca. / av gjeldssummen på bureisingsbrukene var lånt i Småbruk- og Boligbanken. Av tabellen s. 0 går det fram at 87 eller 8, % av dem som ga opp gjeldsforholdene hadde lån i denne banken, med gjennomsnittlig kr. pr. bruk. Det var forholdsvis færre av de eldste enn av de yngste brukene som hadde lån i Småbruk- og Boligbanken, 67, % mot 87, (Yo. Salgsverdi. En har oppgaver over salgsverdien av bureisingsbrukene for de samme 0 0 bruk som en har gjeldsoppgaver for. Tabellen side 08 viser den gjennomsnittlige salgsverdi på bureisingsbrukene i riket, i de årsklasser og i de større produksjonsområder. Verdien av de 0 0 bruk er angitt til i alt kr eller pr. bruk kr. 68. Etter størrelsen av salgsverdien var de 0 0 bruk slik fordelt : Inntil kr eller 6, %, kr eller 8,6 %, kr. 00-8

115 06 Tallet på bruk i alt Bruk med oppgitt egen kapital Tallet på Tallet Pås bruk med oppgitt gjeld og salgsverdi Tallet på bruk Egen kapital i alt kr. bruk med billig hjelp I Småbrukog Boligbanken Egen kapital, gjeld, I Hypotekbanken Gjeld på Annen pantegjeld Østlandet med Telemark: I. De sorostl. slettebygder II. Silurbygd. inne i landet III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Trondh.fj XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt Riket eller %, kr eller 7,6 %, kr eller, % og over kr eller, %. Salgsverdien var størst i de beste jordbruksbygdene. Den gjennomsnittlige salgsverdi på bureisingsbrukene var på Jæren kr. 8 6, i skiferlandskapene ved Boknfjorden kr. 600, i de sørøstlige slettebygdene kr., i kystbygdene på Sørlandet kr. 06, i Nord-Norge bare kr. 0. Av bureisingsbrukene på Jæren hadde bare 0,6 % en salgsverdi på kr. 000 eller mindre, henimot / av brukene hadde en verdi på kr og 7,6 % en verdi på over kr Av de 7 brukene

116 07 salgsverdi og gjeldsprosent. brukene Løs gjeld Salgsverdien av brukene i alt Gjeld i alt kr. : I-cl o 0 Fordeling av brukene etter salgsverdiens størrelse i kroner CD o o"?i. 0cl. c, 8 0, L 0 I SI c) S, 0 LO r-f I 8 8 oc,.,,.. i 8 OcN 0 Gjeld - frie Fordeling av brukene etter gjeldspst. Med underu pst. 9,9 pst. 0 7,9 pst. 7 99,9 pst. 00 pst og. mere i riket med en oppgitt salgsverdi på over kr var 0 på Vestlandet, derav på Jæren 8. Av bureisingsbrukene i Nord-Norge kom bare vel % opp i en salgsverdi på over kr og vel 80 % hadde en salgsverdi på kr. 000 eller mindre,, % kr. 000 eller mindre. Den gjennomsnittlige salgsverdi var for de eldste brukene kr. 787, for de yngste kr. 99. Regner en med samme gjennomsnittlige salgsverdi for de 7 bruk en ikke har oppgave for, som for de andre brukene, skulle bureisingsbrukene i riket ha en samlet salgsverdi på ca. 6 mill. kroner. Flere av tellerne gjor merksam

117 08 Salgsverdi. Bruk i alt med oppgitt salgsverdi Prosentvis fordeling av brukene etter salgsverdiens størrelse Inntil kr. kr. kr. Riket , 8, ,, ,9 6, Opprettet i 9_9 6 70, 0, ,8,7 Østlandet med Telemark: I. De seirostl. slettebygder 6 -,6 II. Silurbygd. inne i landet 9-6, III. Mellom- el. skogbygder 07 68,8 7,0 IV. Dal- og fjellbygder , 6, I alt I ,8 6, Agderfylkene: V. Kystbygder 6 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder. 6 I alt 69,0,, 7,0,6 0, 66, 7,,, kr. 7,6 0, 9, 6,8 6,0 6, 6,, 6, 7, 00- Over kr. kr.,,7,9,9, 6, 0,9 0, 0,8 0,9,,, 0,6 0,,6 0, 0, 0, ,8,, 0,6 8, 7,8 0, 9,6 0,6 8,9, 7,, 6,7 7, 8,9,0, 6,8, 9,6,9 9 6, 6,8 7,7, 9,, Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj ,0,0 8,0 - X. Jærens sletteland , 0,,6,9, 7,6 XI. Andre ytre bygder ,, 9,7 0,,9 0,6 XII. Indre bygder , 8, 7,, 6,9,6 I alt 96 9,,0,9 7, 7,8, Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 7 0, 77,9, 0, - - XIV. Ytre fjordbygder 86 67,6 6,8 8,9,7 - - XV. Bygder v. Trondh.fj ,0,6,6, 0, XVI. Dal- og fjellbygder ,6 7,, 6, 0, 0, XVII. Andre indre bygder ,7,7,,,0 - I alt 6 0,7 7,8,9 6,,0 0, Nord-Norge: XVIII. Oyer 7 9 8,6 77,0, 0, - - XIX. Kystbygder ,6 70,7 8,, 0, - XX. Fjord- og dalbygder ,9 7,,9, 0, 0, XXI. Innlandsbygder 08 98,6 68,, 0,8-0, I alt 799 0, 67,6 7,9 0,8 0, 0, på at etter deres mening var verdien av brukene stort sett angitt for høyt. Nøyaktige oppgaver over hva som er lagt ned av kapital og arbeid i bureisingsbrukene, har en ikke, men anslagsvis kan en si at vel 80 mill, kroner var lagt ned foruten verdien av bureisernes eget arbeid, nemlig ca. 0 mill. kroner i bidrag, vel mill. kroner som bureiserne har gitt opp at de selv har har lagt ned i bruket, og lånebeløp på ca. 0 mill. kroner. Kjøpesummen for bureisingsbrukene utgjorde som en vil huske i alt ca. 0 mill. kroner. Denne må en regne med er dekket dels av egen kapital, dels ved lånene, slik at den er innbefattet i de 80 millionene.

118 09 Verdien av det arbeid bureiserne selv har lagt ned i brukene er det vanskelig å fastsette selv tilnærmelsesvis. Regner en med at statsbidragene utgjør vel / av de samlede omkostninger, bureisernes eget arbeid regnet med, kommer en til et beløp på 0 å 0 mill, kroner som i alt skulle være lagt ned i brukene, mens salgsverdien som nevnt er gitt opp til 6 mill. kroner. (Det var i skjemaet spurt etter «salgsverdien av bruket nå etter forholdene i bygden». Det burde her vært nevnt om prisen skulle gjelde snaue garden, eller med det for driften nødvendige løsøre. Dette kan muligens være oppfattet noe forskjellig av tellerne.) Dette forhold - at en ved salg ikke kan få igjen de verdier som alt i alt er lagt ned i en eiendom - kjenner en også ellers i jordbruket. For bureisingsbrukene kommer det til at så mange av dem ligger avsides til og i distrikter som økonomisk ligger tilbake og hvor derfor salgsverdien vil være lay. Gjeldsprosenten. (Se tabellen side 0.) Etter gjeldsprosentens størrelse var brukene slik fordelt: 0 bruk eller,9 % av de 0 0 bruk en har regnet ut gjeldsprosenten for, var gjeldfrie. 66 bruk eller 6 % hadde en gjeldsprosent under, 890 eller 8, % -0, 7 eller,9 % 0-7, 0 eller,9 % 7-00 og 07 bruk eller,8 % var overforgjeldet - med gjeldsprosent 00 eller over. Det var forholdsvis flest overforgjeldede blant de eldste brukene, 9, % mot, % av de yngste. Av gjeldfri bruk var det prosentvis omtrent like mange av de eldste som av de yngste brukene. Den gjennomsnittlige gjeldsprosent for bureisingsbrukene i riket var 9,, for årsklassen 9-9 8,8, for årsklassen ,. Den varierte fra 70 à 80 i skogbygdene på Øst- og Sørlandet, i kystbygdene i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge, til knapt 0 i skiferlandskapene ved Boknfjorden og på Jæren og bare 9,9 i innlandsbygdene i Nord-Norge. Forholdsvis flest overforgjeldede bruk,, %, finner en i skogbygdene på Sørlandet. I mellom- og skogbygdene på Østlandet, i kystbygdene i Trøndelagen, ph øyene og i fjord- og dalbygdene i Nord-Norge var 0 à % av brukene overforgjeldet. Relativt få overforgjeldede bruk var det på Vestlandet - spesielt på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden -, i de gode jordbruksstrøkene på Østlandet og i bygdene ved Trondheimsfjorden og i innlandsbygdene i Nord-Norge. På Østlandet var det få bruk, bare,8 %, som var uten gjeld. Forholdsvis flest gjeldfrie bruk var det i innlandsbygdene i Nord-Norge, dernest i kystbygdene på Sørlandet og i skiferlandskapene ved Boknfjorden. Prosentvis fordeling etter gjeldsprosent Gjeldfrie med under pst. - 9,9 0-7,9 7-99,9 00 pst. og mere Hedmark More Nordland Småbrukere (9). Bureisere (98).... Småbrukere (9). Bureisere (98). Småbrukere (9). Bureisere (98)... 7, 8,,6 8,, 0, 66,7,9, 9,,6, 9, 69,0 9,6 8, 0,,8, 7, 0,, 7,0 9,,9 0,6,9 6,,6,6, 0, 9, 6, 9,7 8,0 6,,6,7, 6, 6,

119 0 For de tre fylkene Hedmark, Møre og Romsdal og Nordland har en foretatt en sammenlikning med oppgaver for småbrukere etter Byråets undersøkelse fra 9 over gjeldsforholdene blant gårdbrukere og småbrukere. Tabellen foregående side viser at bureiserne var sterkere forgjeldet enn andre småbrukere. Undersøkelsen i 9 ble holdt på et tidspunkt da gjeldsforholdene var særlig vanskelige. Når en unntar den høye prosent av overforgjeldede småbruk i Hedmark i 9 er stillingen ellers ugunstigere for bureiserne etter tellingen 98, enn den var for småbrukerne i 9. Gjeldsprosent. Prosentvis fordeling av brukene etter gjeldsprosenten med under pst. Bruk i alt Gjen- med nom- snittlig oppgitt gjeldsprosent gjeldsprosent Gjeldfrie - 9,9 Pst. 0-7,9 Pst. 7-99,9 pst. 00 pst. og mere Riket 0 0 9,,9 6,0 8,,9,9, ,8, 8, 8,8,8, 9, ,0, 7,8 8,9 0,9 Opprettet 0,7 6,6 i / 9_9,, 6,,6 9, 8, 9, ,,,8,7,8,, Østlandet med Telemark: I. De sorøstl. slettebygder 6 60,8,, 8,9 6,, II. Silurbygd. inne i landet 6,,,7 8, 6,6,9 III. Mellom- el. skogbygder 07 7,,0,0 8,, 7,0 0, IV. Dal- og fjellbygder ,,9 7, 8, 6,,,7 I alt I 06 6,8,8,, 7, 8,, Agderfylkene: V. Kystbygder 6 60,6 8,,8 9, 6,,, VI. Skogbygder 8,,,, 7,8 8,9, VII. Dal- og fjellbygder.. 8, 6,8 6,8 8,8 9,6 8,9 9, VIII. Indre mellombygder. 6 6,,8,8 9,9,7,6 0, I alt 69 6, 6,0,, 0,,, Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 8, 8,0 8,0 6,0 8,0 6,0,0 X. Jærens sletteland 0 9,,0 6,6 8,9,,0,0 XI. Andre ytre bygder 60 8,,,8,,6 0,8,9 XII. Indre bygder 70,9, 9,0,7 8,7 6, 6,9 I alt 96,8, 6,9,6, 8,6 0, Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 7,,,7,,9 6,0,7 XIV. Ytre fjordbygder 86 6,9,, 7,7 9,,6,9 XV. Bygder v. Trondh.fj.. 8,,,7,8,7,0 6,7 XVI. Dal- og fjellbygder... 07,8,6 9,8,9,,,0 XVII. Andre indre bygder.. 0 6,9,7,0 0,7,6 6,0,0 I alt 9, 9,8,9, 7,0,,0 Nord-Norge: XVIII. Oyer 7 7,0,7, 9,0,,7 0,0 XIX. Kystbygder 706 6,6,6,7 7, 6,, 6,7 XX. Fjord- og dalbygder. 68 6,8 6,7 8,,6 7,7,,7 XXI. Innlandsbygder 08 9,9 6,,7, 7,,,9 I alt 799 9,7 7, 7, 7, 0, 9,8 8,

120 Bureisernes inntekter i 97. En var på forhånd klar over at det ikke ville være mulig ved en undersøkelse som denne å få så detaljerte oppgaver over produksjonen, hjemmeforbruket, driftsutgiftene osv, at en kunne få noe grunnlag for en analyse av driftsresultatene og rentabiliteten ved bureisingsbrukene. En fant det dog ønskelig så vidt mulig å få oppgaver over bureisernes kontantinntekter i 97 - året før tellingen - og hvordan disse fordelte seg på inntekter fra bruket og av annet yrke og over noen av utgiftspostene - skatt og kjøp av fór og kunstgjødsel. En har således ingen oppgaver over verdien av de gårdsprodukter som er gått med i bureisernes egen husholdning. Her vil foruten driftsmåten familiens størrelse være av vesentlig betydning. Tellerne sier ofte at de mener oppgavene over inntektene, særlig av salg fra gården, er temmelig usikre, da omtrent ingen av dem var bygd på regnskap, men selv om tallene må tas med forbehold, mener en de har en viss verdi til å vise hvilken betydning de forskjellige salgsprodukter har i forhold til hverandre, og forholdet mellom inntekter av bruket og av annet erverv. De bidrag bureiserne har mottatt - dyrkingsbidrag og gjødselbidrag osv. - er ikke regnet med som inntekt. Oppgavene over kontantinntektene fylkesvis og for områdene innen disse er tatt inn i tabell 8. For de større områdene finner en et sammendrag, side og. I alt var gitt opp som inntekt: pst. Solgt fra bruket for kr. 86 0, Bureisernes inntekt av annet yrke 6 99,9 Familiemedlemmers inntekt av annet yrke 7,9 kr ,0 Fordeler en dette på alle bureisingsbrukene får en en gjennomsnittlig kontantinntekt på kr., derav av bruket kr. 70, av eget arbeid utenom bruket kr. 600 og av familiemedlemmenes arbeid utenom bruket kr.. Dette skulle da være bruttoinntekten, men hertil kommer verdien av de naturalier bruket skaffer.. En skal først behandle litt nærmere oppgavene over inntekter av bruket. For bruk var det ikke svart på spørsmålet om inntekter av bruket, uten at en kunne avgjøre om de hadde hatt noen eller ikke. 0 bruk - hvorav de fleste var fra hadde ikke produsert noe på bruket i 97, hverken for salg eller eget forbruk. 88 ga opp at de bare hadde produsert for eget forbruk, mens det for 7 eller 7,9 % var gitt opp salg fra bruket. Ca. 80 % av bureiserne i de tre eldste årsklassene ga opp inntekter ved salg fra bruket, 6 % av de nyeste (fra 9-96). Det samlede salg var som ovenfor nevnt gitt opp til kr eller gjennomsnittlig kr. 6 hvis en bare regner med dem som hadde solgt noe fra bruket.

121 g :a oct.cd,) an a a. cd a) 0, ca do P e Av planteprodukter Melk og melkeprodukter Oppgitt av kr. oppgitt av kr. oppgitt av Inntekter av gården og Egg kr. Inntekter av garden Av husdyr- Kjøtt og flesk oppgitt av kr. Østlandet med Telemark: I. De sorøstl. slettebygder II. Silurbygd. inne i landet III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... I alt Agderfylkene: XXII. Kystbygder XXIII. Skogbygder XXIV.Dal- og fjellbygder XXV. Indre mellombygder.. I alt Vestlandet med More: XXVIṠkiferlandsk. v. Boknfj. XXVII. Jaerens sletteland XXVIII. Andre ytre bygder XXIX.Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XXX. Kystbygder XXXI. Ytre fjordbygder XXXIIḄygder v. Trondh.fj.. XXXIIIḊal- og fjellbygder.. XVII. Andre indre bygder.. I alt Nord-Norge: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder. XXI. Innlandsbygder I alt Riket I Regner en med alle brukene blir gjennomsnittstallet kr. 70 og fordelt etter årsklasser henholdsvis kr. 86 for eldste gruppe, kr. 98, kr. 6 og kr. 8 for de senere. Tabellen side viser hvordan inntektene av bruket fordeler seg på de forskjellige produkter og hvor mange som har gitt opp å ha solgt av det ene og det annet. Salget av husdyrprodukter utgjør omtrent 80 % av salgsinntektene, av planteprodukter % og fra skogen 9 %. Og mens det er 69 eller 6,8 % av brukene som gir opp salg av husdyrprodukter, er det bare eller, %

122 inntekter av annet yrke. i 97 ved salg produkter Andre husdyrprodukter oppgitt av kr. I alt av husdyrprodukter Inntekt av annet yrke Bruk hvor andre familiemedlemmer har inntekter utenom bruket Tallet Fra skogen PA bruk I alt inntekter av oppgitt Oppgitt som har gården annen I alt Herav for antall oppgitt av kr. I alt kr. inntekt kr. av fiske kr. bruk kr. Inntekten Herav av fiske kr , , som gir opp salg av planteprodukter fra jordbruket og 9 eller,9 % som gir opp inntekter av skogen. Av husdyrproduktene faller det største beløp på melk og melkeprodukter. Det er dog flere som gir opp salg av kjøtt og flesk og verdien av dette er ikke så mye lavere. Når en unntar salg fra skogen, står Rogaland fylke, og der særlig Jæren og skiferlandskapene ved Boknfjorden, høyest m. h. t. salget av alle de forskjellige slags gårdsprodukter, men særlig når det gjelder salg av egg og av planteprodukter. Av det beløpet bureiserne i riket i 97 fikk for salg av egg

123 Bruk som har gitt opp salg Inntekter i alt av salget I alt I pst. av alle bruk Kr. Pst. Salg fra gården i alt» av planteprodukter.. fra skogen av husdyrprodukter. derav: av melk og melkeprodukter av egg av kjøtt og flesk av andre husdyrprodukter 7 7, ,0, ,8 9,9 89 9, 6 9 6, ,9, 8 9, 06 9,7 08, 99 8, , 0,7 76 9,9 og planteprodukter, stammet henholdsvis 6, % og, % fra Rogaland. Ca. 60 % av bureiserne i Rogaland solgte egg i 97 og ennå flere, 6 %, solgte planteprodukter. Ikke i noen av de andre fylkene (bortsett fra Vestfold hvor det bare var bureisingsbruk) var prosentandelen av bureisere med inntekter ved salg av egg og planteprodukter, tilnærmelsesvis så stor, og den var særlig lav i Nord-Norge og i dal- og fjell- og skogbygdene på Østlandet. Rogaland fylke, og særlig Jæren og skiferlandskapene ved Boknfjorden, står i en særstilling med hensyn til salg fra brukene. Fylket har bare -6 /(. av alle bureisingsbrukene i riket, men på disse falt vel 0 % av den bruttoinntekt bureisingsbrukene ga i 97, eller nesten like mye som det tilsammen falt på de viktigste bureisingsfylkene, Nordland, Troms, Møre og Romsdal og Hedmark. I Rogaland hadde ca. 90 % av bureiserne inntekter ved salg fra gården, i Møre og Romsdal 80 %, i Hedmark, Nordland og Troms 60 å 70 % (i Finnmark bare 6,7 %). Den gjennomsnittlige salgsinntekt pr. bruk var i Rogaland kr. 7 (på Jæren kr. 0), i Akershus og Vestfold vel kr. 000, ellers i alle fylkene under kr. 000, i Møre og Romsdal kr. 6, i Hedmark kr. (i mellom- og skogbygdene i fylket kr. 6), i Nordland kr. 06, i Troms kr. 7, i Finnmark kr. 8, (på øyene i Nord-Norge kr. ). I tabellen s. er det foretatt en fordeling etter den oppgitte inntekt av bruket i 97. Som før nevnt er det bruttoinntekten ved salg det gjelder. 9 eller, % ga slett ingen kontantinntekt, 97 eller, % inntil kr. 00, eller, % kr. 0-00, 88 eller, % kr., 9 eller, % kr , eller, % kr , 98 eller,9 `)//0 kr , 69 eller,6 % kr og 9 eller 0,9 /(c. av brukene ga en større kontantinntekt enn kr Tabellen viser tydelig den distriktsvise forskjell i salgsinntektene. Liten eller ingen salgsinntekt av brukene var alminnelig i kystdistriktene, særlig i Nord-Norge, i dal- og fjellbygdene og i skogdistriktene sørpå. De høyere inntektsgrupper finner en særlig på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden, men også i de indre bygdene på Vestlandet. Av de 6 bruk med inntekt over kr. 000 var 9 på Vestlandet, derav 88 på Jæren. På Jæren hadde vel 6 %, i Nord-Norge knapt / % av

124 Brukene fordelt etter inntekter av bruket Bruk i alt (.) ji 8 bt, ji g 0 T t LO LO C N LO LO T- N CO CO LO Østlandet med Telemark: I. De soreistl. slettebygder II. Silurbygd. inne i landet 6 7 III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Trondh.fj XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. øyer' XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt Riket Riket (relative tall) 00,,,,,,,9,6 0,9,0 brukene over kr. 000 i inntekt, og mens på Jæren bare,6 % av brukene hadde en salgsinntekt på inntil kr. 00 var den tilsvarende prosent i Nord- Norge 6,. 768 eller 7, % av bureiserne ga opp at de i 97 hadde inntekter av annet yrke med i alt kr. 6 99, eller kr. 807 hver. Delt på alle bureisingsbrukene ble gjennomsnittsinntekten av annet yrke kr Det er for omtalt hvor det var mest alminnelig at bureiserne hadde yrke utenom bruket. På Jæren greier de fleste av bureiserne seg uten andre inntekter enn de bruket kan gi, bare,7 % av bureiserne der ga opp inntekter av annet yrke. I fiskeridistriktene og i skogbygdene er som for nevnt kombinasjonen med annet yrke særlig alminnelig. Mellom 8 og 9 % av bureiserne i mellom- og

125 6 skogbygdene på Østlandet, på øyene og i kyststrøkene i Nord-Norge ga opp at de i 97 hadde inntekter av annet yrke. Prosentvis var det omtrent like mange av de eldre som av de yngre bruk som ga opp inntekter av annet yrke. Kr eller, % av bureisernes samlede inntekter av annet yrke var inntekter av fiske. På øyene i Nord-Norge var nesten halvparten, i kystbygdene i Trondelagen og Nord-Norge nesten / og i de andre ytre bygdene på Vestlandet vel / av inntektene av annet yrke - inntekter av fiske. I noen av dal- og fjellbygdene gir ferskvannsfiske, aure o. likn. ikke så liten inntekt for enkelte av bureiserne. 977 bureisere eller 9, % ga opp inntekt for andre familiemedlemmer, i alt Bruk i alt Brukene fordelt etter den samlede kontante bruttoinntekt 0 g Gq 0 00 N LO T-I 00 LO "It LO - - III 0 00 LO N N CO j CO LO 00 0 Up Østlandet med Telemark: I. De sorøstl. slettebygder 6 II. Silurbygd. inne i landet 6 8 III. Mellom- el. skogbygder 0 6 IV. Dal- og fjellbygder I alt Agderfylkene: V. Kystbygder 6 7 VI. Skogbygder 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder I alt , 6 Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Trondh.fj XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder I alt Nord-Norge: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder I alt , R,iket Riket (relative tall) 00,0 6, 9,6 9,9, 7,6 7,,,7,6

126 7 kr. 7, derav av fiske kr eller 6, %. Delt på alle bureisingsbrukene utgjorde inntektene til de andre familiemedlemmer gjennomsnittlig kr.. En har også foretatt en fordeling etter den samlede oppgitte bruttoinntekt av bruket og av sideyrke under ett. Se tabellen side 6. Bare 66 eller vel 6 % av brukene hadde en bruttoinntekt i kontanter over kr. 000, derav 7 over kr. 000, ga opp ikke å ha hatt noen kontantinntekt i 97. 9,9 % ga opp mellom 00 og 000, 9,6 % mellom 00 og 00 og, % mellom kr. 000 og kr. 00. Av de inntektene bureiserne ga opp for 97 var som før nevnt % fra salg av gårdsprodukter, % fra annet yrke og % de andre familiemedlemmers inntekter. Den prosentvise fordeling av inntektene på salg fra gården og på andre inntekter er høyst forskjellig i de forskjellige strøk og for de forskjellige årsklasser av bruk. Dette kommer tydelig fram i de tallene en har satt opp nedenfor. Inntekter i alt kr. av garden pst. Herav: av annet yrke pst. andre familiemedl.'s inntekt pst. Riket Bruk I opprettet i Skiferlsk. ved Boknfjord Jaerens sletteland 87 Mellom- og skogb. på Østl Kystbygdene i Trondelagen Øyene i Nord-Norge Tabellen nedenfor viser en fordeling for alle bureisingsbrukene under ett etter samlet kontant bruttoinntekt i 97 og hvor mye av dette som skyldes salg fra bruket. Inntekter i alt 0 Fordeling etter inntekt i alt, derav av bruket kr. og under Derav av bruket: over 000 uoppgitt 0 Kr. 00 og under over uoppgitt I alt I alt

127 8 Bureisernes utgifter i 97 til skatt og til kjøp av kraftfôr, annet for og kunstgjødsel. Tabell 9 gir oppgaver for fylkene og de mindre produksjonsområdene over hva bureiserne betalte i skatt i 97, og utgiftene i samme år til kjøp av kraftfor, annet fór og kunstgjødsel. Sammendrag av tabellen for de stone produksjonsområdene, se side 9. Skatt. 707 bureisere eller 68, % ga opp at de betalte skatt i 97. Skatten beløp seg til i alt kr Det var prosentvis færre av de yngste enn av de eldste brukene som ga opp skatt, 60,7 % mot 8, %. En vil huske at bureiserne i de første år etter opprettelsen av bruket er fritatt for skatt av inntekten av bruket, men de skal betale skatt av sine andre inntekter. Kraftfórkjøp. Til kjøp av kraftfôr er gitt opp i alt kr. 96 eller pr. bruk kr.. Regnet pr. dekar innmarksareal var det kjøpt kraftfôr for gjennomsnittlig kr. 6,89. For bureisingsbrukene som ellers finner en det største kraftfórkjøp i de beste jordbruksstrøkene, særlig på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden, de laveste tall for kraftfórkjøp i forhold til innmarksarealet viser Trøndelagen og Nord-Norge. Utgiftene til kraftfôr pr. dekar innmarksareal var i Rogaland 6,, i Østfold 9,7, i Akershus,, i Hordaland,9, i Sørog Nord-Trøndelag vel kr. og i Nordland og Troms vel kr.. Kjøp av andre forslag. Til kjøp av andre forslag var gitt opp kr eller pr. bruk kr. 6. I forhold til innmarksarealet var utgiftene til annet fór vel kr. pr. dekar. Størst kjøp av andre forslag i forhold til innmarksarealet hadde bureiserne i Telemark og i Finnmark, i begge fylker vel kr. pr. dekar, dernest i Hedmark, vel kr. pr. dekar. I Buskerud og i Sogn og Fjordane hadde bureiserne kjøpt særlig lite av andre forslag. Kjøp av kunstgjødsel. Kunstgjødselkjøpet beløp seg til i alt kr. 8 90, pr. bruk kr. 8, pr. dekar innmarksareal kr.,9. Utgiftene til kunstgjødsel var som ellers størst i Rogaland, kr. 7, pr. dekar. Bortsett fra Rogaland vekslet kunstgjødselkjøpet pr. dekar innmarksareal fra kr.,9 i Sør-Trøndelag og kr.,87 i Møre og Romsdal til kr. å i Vestfold, Østfold, Akershus, Agderfylkene, Hordaland og Finnmark. Etter oppgavene i forrige aysnitt var bureisernes kontante bruttoinntekter, bortsett fra bidragene, i alt, mill. kroner. Av dette går over mill. kroner til de ovenfor nevnte utgiftsposter, skatter og kjøp av fór og gjødsel. Igjen blir da knapt 8, mill. kroner hvorav det videre skal betales renter og avdrag av en gjeld på henved 0 mill. kroner. Det er da forståelig at bureiserne har vanskelig for å skaffe seg de nødvendige driftsmidler til utvidelser og forbedringer i driften og at nøysomhet ved siden av energi og en god helse er en nødvendig betingelse for å kunne ta seg fram som bureiser.

128 9 Tallet på bruk Skatt siste Ar Kjøpt i 97 Oppgitt for Skatt i alt kr. Kraftf ea' kr. Annet fór kr. Kunstgjødsel kr. Østlandet med Telemark: I. De sørøst]. slettebygder 6 II. Silurbygd. inne i landet 6 III. Mellom- el. skogbygder 0 IV. Dal- og fjellbygder... 0 I alt Agderfylkene: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder.. VIII. Indre mellombygder. I alt Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland 0 XI. Andre ytre bygder 7 XII. Indre bygder 7 I alt Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 6 XIV. Ytre fjordbygder 88 XV. Bygder v. Trondh.fj.. 7 XVI. Dal- og fjellbygder.. 08 XVII. Andre indre bygder.. I alt Nord-Norge: XVIII. Øyer 0 XIX. Kystbygder 76 XX. Fjord- og dalbygder. 6 XXI. Innlandsbygder 0 I alt Riket Omstendigheter som har fremmet eller hemmet oppdyrkingen av brukene. For 76 eller vel 7 % av brukene var det gitt opp at det var særlige omstendigheter til stede som hadde bidratt til å fremme oppdyrkingen på bruket. For langt flere, eller vel % at oppdyrkingen var blitt hemmet. En skulle gjøre rede for de eventuelle årsaker til at oppdyrkingen var fremmet eller hemmet. En og samme omstendighet kan hos enkelte ha bidratt til å fremme, hos andre til å hemme oppdyrkingen. Således var det 8 bureisere som mente at oppdyrkingen var fremmet på grunn av at de hadde et biyrke (inntekter utenom bruket), mens hele 60 mente at biyrket hos dem hadde hemmet oppdyrkingen, da de måtte være så mye borte fra bruket.

129 0 9 anga at bidragene og lånene hadde fremmet oppdyrkingen, 7 mente at oppdyrkingen var hemmet fordi bidrag og lån var for små. Det som hyppigst var gitt opp som grunn til å fremme oppdyrkingen, var at en hadde dyktig arbeidshjelp eller gratis hjelp med hest og redskap, oppgitt av i alt sa at jorda var god og lett å dyrke, henviste til bureiserens gode helse eller personlige dyktighet, 0 fremhevet at bureiseren var godt økonomisk stilt, at bruket hadde heldig beliggenhet. Som årsak til at oppdyrkingen av bruket var hemmet, var det for 78 gitt opp uskikkethet for bureising, sykdom, dødsfall, alderdom eller dårlige familieforhold, for 9 at de var dårlig økonomisk stilt, at de manglet arbeidshjelp, hest og redskap. 86 pekte på at de hadde vært opptatt med bygging på bruket, at bebyggelsen var uferdig eller at de hadde vanskeligheter med byggingen, 0 viste til at jorda var dårlig og tung å dyrke, 9 at bruket lå aysides med dårlige vei- og avsetningsforhold. 78 bureisere ga opp at de hadde hatt vanskeligheter med eiendomsforholdene (uenighet om hjemmel, teigblanding, grensetvister, utskifting, rettigheter o. likn.). Ulykker som brann, flom, skred o. lign. var i tilfelle gitt som grunn for at oppdyrkingen var hemmet. Om bruket kan gi eksistensgrunnlag, om muligheter for utvidelse og om adgang til biyrke. Tabell 0 viser for fylkene og de mindre produksjonsområder hva svar det var gitt på spørsmålet om bruket i ferdig dyrket stand kunne gi et tilstrekkelig eksistensgrunnlag for en familie etter vanlige forhold på stedet, og hvis ikke, om det var muligheter til stede for utvidelse av bruket, og om det var noenlunde sikker adgang til biyrke utenom bruket. En teller fra Telemark bemerker: «Det er ikkje lett å få det røynlege fram berre med å svara ja eller nei til spursmålet om bruket kan gje full leveveg for ein huslyd eller ikkje når det er uppdyrka. Mange ting kan ha innverkna i so måte. Eg nemner driftsformen, driftsintensiteten, den personlege dugnad o. likn. Dessutan kor stor huslyd, livskrav o. likn.» En teller fra Sogn og Fjordane sier: «Dette er vanskeleg å gjeva noko bestemt svar på, då ein mann kan greia seg der ein annan svelt ihel.» En teller fra Møre og Romsdal sier: «Dei fleste bruk er so små at å vera heime ville vera sveltihel, endå um alt saman var uppdyrka.» For 7 bureisere eller 0,7 % av alle var det ikke svart på spørsmålet om eksistensgrunnlag, 68 eller 6,7 % svarte ja og 78 eller 6,6 % nei. Se tabellen side.

130 Bruk i alt Bruket eksistensgrunnlag a) muligheter for utvidelse Hvis nei, er det Ja Nei Uoppgitt Ja Nei Uoppgitt b) sikker adgang til biyrke Ja Nei Uoppgitt Østlandet med Telemark: 0/0 0/0 0/0 0/0 0/0 0/0 0/0 0/0 I. De sorøstl. slettebygder 6 7, 6,8 66,7, 86,7, II. III. Silurbygd. inne i landet Mellom- el. skogbygder 6 0, 7, 6,6, 8,,6 7, 8,, 9,,,7,,8,, IV. Dal- og fjellbygder , 0,7 0, 6,8,, 60,,9,8 I alt 6, 6,7 6,9 0,0, 7,8 8,8, Agderfylkene: V. Kystbygder 6 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder.. VIII. Indre mellombygder. I alt 7 7 Vestlandet med More: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland 0 XI. Andre ytre bygder 7 XII. Indre bygder 7 I alt 7 Trondelagsfylkene: XIII. Kystbygder 6 XIV. Ytre fjordbygder 88 XV. Bygder v. Trondh.fj.. 7 XVI. Dal- og fjellbygder.. 08 XVII. Andre indre bygder.. I alt,6,,0 6,, 8,, 6,,6 6,,0 69,0 79, 7,,,7, 0,8 9, 6, 8, 78,7,7 6,6,8,7, 7,,7 9,0 8,6,9,, 6,,, 60, 7, 80,9,0, 76,0 0,0,0 0,0 80,0 60,0 0,0 8, 6, 0,7, 8,7,0 79,6 0, 60, 8,, 0, 69, 0, 80,0 9,6 0, 68,8 0,9 0,,6 6,, 6,,, 66,,0 0,9 9,8 69, 0,9 7,0,8, 9, 0,8 8, 8,, 8,,0, 9,0 8,,7, 6,9 76,,6 76,, 0,,8,8, 6,6 9,8,6 66,6,,,, 6, 6, 9,,0 70, 7,8,9, 8,8 7, 7,9 6,,, 6, 0,6,9 66,7 0,9, Nord-Norge: XVIII. Oyer 0 XIX. Kystbygder 76 XX. Fjord- og dalbygder. 6 XXI. Innlandsbygder I alt 0 87 Riket 0 0 8,, 0,6,7, 77,, 0, 6,,8 0,8, 68,0 0,8,, 0, 6,0 6,7,, 66,0,7, 7,7 0, 8,0 8,6 0, 60,8 9,9 9, 8,9 68,0, 60, 8,7 0,9 9, 9,, 6,7 7,9 0, 6,7 6,6 0,7,,7, 6,9,,7 Forholdsvis flest ja-svar, 8, %, finner en på Jæren. Over 70 % som svarte ja var det ellers i jordbruksbygdene på Østlandet, i skiferlandskapene ved Boknfjorden, i bygdene ved Trondheimsfjorden, i andre indre bygder i Trøndelagen og i innlandsbygdene i Nord-Norge. Forholdsvis mange som ga opp at bruket ikke ville kunne gi eksistensgrunnlag, finner en i skogbygdene på Sørlandet, 6, % nei-svar, på øyene i Nord-Norge, %, i kystbygdene i Trøndelag 0,8 %. Over 0 % nei-svar finner en ellers i mellom- og skogbygdene på Østlandet og i de andre områdene på Sørlandet. Av de 78 bureisere som svarte nei på spørsmålet om eksistensgrunnlag, ga 9 eller, % opp at det var muligheter for utvidelse av bruket, 07 9

131 eller,7,0 ga opp at det ikke var noen slik mulighet, og 8 eller, % lot spørsmålet ubesvart. Østlandsbygdene, bygdene ved Trondheimsfjorden, dal- og fjellbygdene og andre indre bygder i Trøndelagen og innlandsbygdene i Nord-Norge var best stilt med hensyn til muligheter for utvidelse av bruket der bruket ikke kunne gi eksistensgrunnlag. Dårligst stilt i så måte var Vestlandet og Sørlandet og kystdistriktene i Trøndelagen og i Nord-Norge; til gjengjeld var det disse siste strøkene som sto best når det gjaldt sikker adgang til biyrke. På spørsmålet om det var sikker adgang til biyrke for dem som ikke ville få tilstrekkelig eksistensgrunnlag i bruket, svarte eller 6,9 % av de 78 ja, 6 eller, % svarte nei, og 6 eller,7 % svarte ikke. I de sørøstlige slettebygder var ja-prosenten for adgang til biyrke 86,7, ellers var ja-prosenten over 70 i alle områdene på Sørlandet, ph Jæren og i de andre ytre bygdene på Vestlandet, i kystbygdene, de ytre fjordbygdene og de andre indre bygdene i Trøndelagen og på øyene i Nord-Norge. I innlandsbygdene i Nord-Norge var adgangen til biyrke minst, 8,9 %. Tilleggsspørsmål for kystdistriktene. Sist i skjemaet var det tatt inn en del tilleggsspørsmål for kystdistriktene om fiske. En har bare bearbeidd oppgavene om deltakelsen i fiske ; de andre oppgavene var for ufullstendige. Tabellen nedenfor viser deltakelsen fra bureisingsbrukene i de store sesongmessige fiskerier i kystdistriktene fra Rogaland og nordover ; videre hvor mange av bureiserne her som drev hjemmefiske. (Av bureiserne i kyststrøkene sønnafor Rogaland var det bare bureiser som ga opp fiske som yrke ved siden av bruket, i Aust-Agder; han drev bare hjemmefiske.) Bureisere alt Bureisere som driver hjemmefiske for salg til husbehov Deltakelsen i de store sesongmessige fiskerier Andre Bureisere som deltar i av Storog Finn- husstand vår- Lofotfiskfiskmarks- som sild- fiske deltar Derav med fiske som hovedeller biyrke Bureisere i alt som deltar Andre fiskener Skiferlsk. ved Boknfj Jærens sletteland Andre ytre bygd. påvestl Kystbygd. i Trøndelagen Ytre fjordbygder i Tr.lag Bygdene ved Tr.heimsfj. 7 6 øyene i Nord-Norge Kystbygd. i Nord-Norge Fjord- og dalbygder i Nord-Norge I alt i kystdistriktene på Vestlandet, Trøndelagen og i Nord-Norge

132 I de ytre bygdene fra og med Rogaland og nordover var i alt 7 bureisere, altså vel halvparten av alle bureiserne i riket, bosatt. Av dem hadde 06 eller ca. 0 % fiske som hoved- eller biyrke. 806 eller, % ga opp at de drev hjemmefiske til husbehov, 908 eller,8 % at de drev hjemmefiske for salg; (av disse 908 drev nesten alle også hjemmefiske for husbehov, og endel var også med i de store sesongfiskeriene). Forholdsvis flest bureisere som driver hjemmefiske finner en i kystbygdene i Trøndelagen. Her ble hjemmefiske til husbehov og for salg gitt opp av henholdsvis 60 og 0 %. Av bureiserne på øyene i Nord-Norge drev % hjemmefiske til husbehov, 8,9 % for salg. I fjordbygdene i Trøndelagen, på Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden var det ganske få av bureiserne som drev hjemmefiske. 8 eller henimot / av bureiserne i kystdistriktene ga opp at de brukte a være med i de store sesongmessige fiskeriene. Fra 0 av brukene deltok også andre av husstanden. A være med i de store sesongfiskeriene var mest alminnelig for bureiserne i Nord-Norge ; fra øyene og kystbygdene her var henholdsvis 6 og 0 % av bureiserne med i de store fiskeriene. Fra fjord- og dalbygdene i Nord-Norge deltok ca. / av bureiserne, fra kystbygdene i Trøndelag ca. /, fra skiferlandskapene ved Boknfjorden og de andre ytre bygdene ph Vestlandet 0 à /0. ga opp å ta del i stor- og vårsildfiske, (8 storsildfiske, 8 vårsildfiske), 6 lofotfiske, 0 finnmarksfiske og ga opp andre fiskerier (fetsildfiske, seifiske utenfor Nord-Norge, kveitefiske, bankfiske m. m.) Det var ganske mange av bureiserne som var med i eller flere fiskerier. I Nord-Norge var kombinasjonen lofotfiske-finnmarksfiske ganske hyppig. 8 av bureiserne fra Nord-Norge var med i storsildfiske utenfor Vestlandet og noen få bureisere fra Vestlandet, i alt, var med på lofotfiske. Tabellen nedenfor viser hvor lang tid av året bureiserne var borte fra bruket i 97 for å ta del i fiske. I alt bureisere som tok del i de store fiskerier a) etter den tid de i alt var borte fra bruket i 97 mndr. og mindre - mndr. -6 mndr. Over 6 mndr. Disse fordelt: b) etter den tid de var borte fra bruket i sommerhalvåret Ikke borte i som.- halvåret mnd. og mindre - mndr. - mndr. -6 mndr. Skiferlsk. ved Boknfj Jærens sletteland Andre ytre bygd. på Vestl Kystb. i Trondelagen Ytre fjordbygder i Tr.lag 8 8 Bygdene ved Tr.heimsfj. Øyene i Nord-Norge Kystb. i Nord-Norge Fjord- og dalbygd. i Nord-Norge I alt i kystdistriktene på Vestlandet, Trondelagen pg i Nord-Norge

133 Av de 8 som ga opp at de brukte å ta del i de store fiskeriene hadde 0 eller % vært borte i måneder eller mindre, 9 eller vel halvparten hadde vært borte i - måneder, eller 7 % -6 måneder, 6 eller nesten 9 % i over 6 måneder derav 0 i 9- måneder. I Nord-Norge var 8 % av de bureisere som var på fiske borte i mere enn måneder, på Vestlandet og i Trøndelagen henholdsvis 9 og %. Tabellen på forgående side viser også hvor lang tid bureiserne var borte fra bruket i sommerhalvåret 97 for å ta del i fiske. (Sommerhalvåret regnet fra. april til. oktober.) 99, altså over halvparten av de bureisere som var med i de store fiskeriene, var hjemme hele sommerhalvåret 97; de var altså borte fra bruket på fiske bare i vinterhalvåret. 8 bureisere var borte i måned eller mindre av sommerhalvåret, 98 var borte - måneder, 7 i - måneder og var hjemmefra på fiske i -6 måneder av sommerhalvåret. På Jæren og i skiferlandskapene ved Boknfjorden og i de ytre fjordbygdene i Trondelagen var ingen av de bureisere som var på fiske, hjemmefra om sommeren, i de andre ytre bygdene på Vestlandet og i kystbygdene i Trøndelagen var å 0 %, i kystbygdene i Nord-Norge % og på øyene og i fjord- og dalbygdene i Nord-Norge var 0 å 60 % av de bureisere som var med på de store fiskeriene, delvis borte fra bruket sommerhalvåret 97. Bruk som er opprettet etter andre regler..ran De 0 0 bureisingsbruk som er omtalt foran er alle reist etter de regler som ble satt i kraft i 9. Som før nevnt gikk disse i hovedsaken ut på dyrkingsbidrag og uthusbidrag, senere også bidrag til våningshus, mens det var forutsetningen at arbeidet både med dyrking og bygging skulle utføres av bureiseren selv. Som omtalt på side er det i det tidsrommet undersøkelsen omfatter (9-96) også reist et mindre antall bruk etter andre forutsetninger som gjør at de ikke direkte kan sammenliknes med de før omtalte. Foruten at en stone del av arealet var dyrket opp for brukene ble overlatt til den nye eier, ble også husene oppført på forhånd. Det dreier seg altså her om mere eller mindre ferdige bruk som blir solgt til bureiseren. Det er dog bare en del av den dyrkbare jord som er dyrket opp på forhånd, så forutsetningen er at den nye eier skal fortsette dyrkingen, men han vil jo dog driftsmessig stå i en helt annen stilling ved overtakelsen enn de som skal begynne helt forfra. På den annen side vil det på disse bruk være nedlagt en ganske annen kapital på forhånd, og bureiserens betingelser for å klare seg på bruket vil mye avhenge av den pris og de vilkår han får bruket overlatt på. Byrået har ingen oppgaver over hvor mye det har kostet å få i stand disse brukene, og er derfor ayskåret fra å foreta noen sammenlikning mellom de

134 to måter å reise nye bruk ph. En skal i det følgende gi et kort oversyn over de driftsmessige forhold på tellingsdagen ph disse brukene. Det er i alt 9 bruk det gjelder, derav i Akershus, i Hedmark, i Rogaland, i More og Romsdal, 9 i Sør-Trøndelag, 0 i Nord-Trøndelag og 9 i Nordland. 0 av disse er satt i stand av selskapet «Ny jord», 9 på annen måte (vesentlig ved Landbruks- og Justisdepartementet). Tabellen nedenfor viser fordelingen etter når bruket ble overdradd til bureiseren: I alt Akershus 6 Hedmark Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag 9 Nord-Trøndelag 9 Nordland Tilsammen 7 I I De aller fleste av disse brukene er som en vil se forholdsvis gamle. Bare 7 av de 9 faller på årene etter 90, og over / av dem er fra årene 9-9. Tabellen nedenfor viser det samlede areal ph brukene ved overdragelsen i dekar. Dyrket jord god og middels Barskog Tallet på, bruk Natureng dårligere Lauvskog Myr, (udyrket) Annet areal Areal i alt Akershus 6,0 0,0 60,0 6,0 9,0 88,0 6 7,0 Hedmark.. 0,0 77, 99, 6,7 Rogaland.. 7,0 0,0 0,0 00,0 9,0 Møre og Romsdal. 070,0 7, 67, 70, 7 0, Sør- Trøndelag. 9 0,0 760,0 7,0,0 Nord- Trøndelag. 0 07,0 0,0 60,0 970,0 00,0 87,0 00,0 6 7,0 Nordland.. 9 7, 78,0 70,,7 809, Tilsammen , 7, 898, 8, 78, , 6 686, 889, Gj.snitt pr. bruk,6 0,,,,0 6,8, 79,8 Det gjennomsnittlige areal av dyrket jord pr. bruk ved overdragelsen var for disse brukene,6 dekar mot, dekar for de som er opprettet etter reglene fra 9. Arealets sammensetning varierer ellers også her sterkt distriktsvis. Tabellen øverst s. 6 viser fordelingen på størrelsesklasser etter det samlede areal ved overdragelsen. De aller fleste av dem var mellom 00 og 00 dekar.

135 dekar 0-00 dekar 0-00 dekar dekar Tilsammen Akershus 7 Hedmark Rogaland Møre og Romsdal 6 7 Sør-Trøndelag 6 9 Nord-Trøndelag 0 Nordland Tilsammen Av det udyrkede areal ved overdragelsen var 00 dekar eller gjennomsnittlig 9,7 dekar pr. bruk oppgitt som dyrkbart. Det var således relativt mye dyrkbar jord til disse brukene. Fordelingen av det dyrkbare areal etter markslag går fram av tabellen nedenfor. Barskog Gi.- Lauv- Annet Areal snitt skog Myr areal i alt pr. bruk Darligere Natur- God og eng mid_ dels Akershus 0,0 6,0 9,0 66,0 7,0 7, Hedmark 8, 80, 99,0 87, Rogaland 0,0 0,0 70,0 90,0 6, Møre og Romsdal 008,7 8, 86,0 90, Sør-Trøndelag... 7,0 7,0 0, Nord-Trøndelag. 0,0 80,0 60,0 6,0 9,0 906,0 9, Nordland 80,0 6, 997,8,, Tilsammen 0,0 8, 6, 80,0 8 6, 8, 00, 9,7 Siden overtakelsen er det i alt dyrket opp 98 dekar ved disse 9 brukene eller gjennomsnittlig 7,0 dekar pr. bruk. De er således nådd en god del lenger med oppdyrkingen enn selv de eldste av de for omtalte, men så har de jo heller ikke hatt byggingen å hefte seg med. Tabellen nedenfor viser hvor mye det er dyrket opp siden overdragelsen i alt og pr. bruk fylkesvis, i dekar, og fordelingen etter arealet av dyrket jord i alt i 98. Dyrket siden overdragelsen Fordeling etter areal dyrket jord i 98 I alt Pr. bruk 0,-0 dekar 0,-0 dekar Over 0 dekar Tilsammen Akershus 098,0, 6 7 Hedmark 8,0 9,8 7 Rogaland 6, 8,8 Møre og Romsdal... 97, 7,7 7 6 Sør-Trøndelag,,9 9 9 Nord-Trøndelag.. 67,0 8, 8 0 Nordland 6,, Ti sammen 98,0 7,

136 7 Tabellen nedenfor viser fordelingen etter hvor mye de har dyrket opp hver siden overtakelsen av bruket. Inntil dekar,-0 dekar 0,-0 dekar 0,- dekar,-0 dekar Over 0 dekar Akershus Hedmark Rogaland Møre og Romsdal.. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag.. Nordland Tilsammen I Ved disse brukene var det ikke kjøpt til eller solgt fra noe siden overtakelsen. Det samlede areal var således også på tellingsdagen 8 89 dekar eller 79,8 dekar pr. bruk. De endringer som er skjedd i arealsammensetningen skyldes oppdyrkingen. Ved overtakelsen var det som nevnt på disse 9 brukene 909 dekar dyrket jord eller,6 dekar pr. bruk og siden er det dyrket opp 98 dekar eller 7,0 dekar pr. bruk. Det dyrkede areal IA tellingsdagen var i alt 807 dekar eller,6 dekar pr. bruk. Av de 98 dekar som var dyrket opp etter overtagelsen var dekar natureng, 9 dekar god barskog, 8 dekar dårligere barskog, 0 dekar lauvskog, 869 dekar myr og 797 dekar annet areal. Tabellen nedenfor viser det samlede areal i dekar på tellingsdagen fordelt etter markslag i alt og gjennomsnittlig pr. bruk. Dyrket jord God og middels Barskog Dar- ligere Natureng Lauvskog Myr Annet areal Samlet areal a) I alt. Akershus 9,0 0,0 9,0,0,0 69,0 6 7,0 Hedmark 8,0 6, 6, 6,7 Rogaland 99,,0 0,0 78, 9,0 More og Romsdal 67, 7, 786,7 988, 7 0, Sør-Trøndelag.. 8, 760,0 06,,0 Nord-Trøndelag 97,0 0,0,0 97,0 90,0 87,0 99,0 6 7,0 Nordland,0 68,0 7, 0, 809, Tilsammen 8 07,, 89, 0, 8,0 8 9, 889, 889, b) Gj.snitt pr. bruk Akershus 7, 0,6 8,,0,7,0 90,0 Hedmark 9,8, 9,, Rogaland 66,,7, 9,,0 Møre og Romsdal 7, 0,,6 6,8 6,0 Sør-Trøndelag.. 6, 8, 6, 7, Nord-Trøndelag 8,7 0, 67,,9 9, 9, 9,7,7 Nordland, 9, 78,,7 6,8 Alle,6 0,, 9,0,9, 0,7 79,8 Det er bare i Akershus, Hedmark og Trøndelagsfylkene det er noe barskog til disse brukene, ellers er det myr og «annet areal» som utgjør utmarksarealene.

137 8 Tabellen nedenfor viser hva innmarka var brukt til i 98, i alt og gjennomsnittlig pr. bruk, i dekar. Rot- Grønn- Andre Eng til slått Dyrket Aker- ikke Kul- Korn Potet vek- for vek- til- Natur- turster ster sådd Dyrket eng beite a) I alt Akershus 80,0,,0 6,0, 9,0 99,0 6,0 Hedmark 6,0,,0,0 6,,0,0 Rogaland,0 9,, 8,0 0,0 99,0, Møre og Romsdal.,7, 0,,0 8, 9, 7, 6,0 Sør-Trøndelag.... 8,0,, 9, Nord-Trøndelag. 96, 8, 6,0 0, 0, 6,0 676, 0,0 Nordland 7,0 6,0,8, 7, 986,8 0, Tilsammen 786,,8, 76,8 6,7 70,, 7, 79,0 b) Gj.snitt pr. bruk Akershus,8,6, 0, 0,7,8 0,,7 Hedmark,8,, 0,09,,,9 Rogaland,7,,,7,,0 7,8 Møre og Romsdal. 8,,6 0, 0, 0,7, 0, 0, Sør-Trøndelag.... 9,, 0,, Nord-Trøndelag. 9,8,9 0,,0 0,0,8,8 0, Nordland,6, 0,,,6,0, Alle,j,9, 0, 0,,7, 0,0,8 Relativt mange av disse brukene ligger i de bedre jordbruksdistriktene og driften er da også preget av dette, med forholdvis mye korn og andre åkervekster. Hester Storfe Svin ed 0 o'd CD 7- ungfe 0 scd 0,- sa) Ts 0 < Cl) rn ri 0 < 6- E% ) r=i Cl rd ) Cl a) d a) I alt. Akershus Hedmark 7 Rogaland 8 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag. Nordland Tilsammen b) Gj.snitt pr. bruk Akershus, 0,,,7,7,8 Hedmark 0,6 0,,0,0, Rogaland,7 0, 7,,0,7,7 Møre og Romsdal 0,6 0,, 0,7,6 0, Sør-Trøndelag... 0, 0,8,9 0,7 0, Nord-Trøndelag. 0,7 0,0,,, 0,0 Nordland 0, 0,0,8 0,7,9 Alle 0,7 0,,,, 0, ,, 6,,0 0,8 0,9 0,, ,, 7,,7,9 6,6 6,8, ,,0,6 0,0, 6,,9 80,0 6,, 0, 0, 0, 8 9 8,6 0, 0, 0,9 0,, 6 0,09 0,09 0,0 0,09 0,0

138 9 Hagebruk var det heller ikke ved disse brukene stort ay. Det var i alt frukttrær, derav 00 i Akershus, i Hedmark og 0 i Møre og Romsdal og 707 bærbusker, hvorav 9 i Akershus, 9 i Hedmark, 0 i Rogaland, 90 i Møre og Romsdal, 0 i Sør-Trøndelag og 97 i Nord-Trøndelag. Tabellen nederst side 8 viser husdyrholdet på tellingsdagen, i alt og gjennomsnittlig pr. bruk. Av de 9 brukene hadde 8 voksen hest alene og 6 andel i voksen hest. 9 hadde bare unghest. av brukene hadde ikke ku, 6 ku, kyr, 7 - kyr og 6 hadde 6 eller flere kyr. 96 av dem hadde svin. Bureisingsbrukene i Akershus (Romerike) drev mye med avlssvin. 7 av brukene hadde sau, 6 geit, 9 voksne fjærfe. 8 av dem drev pelsdyravl. hadde kaniner, bikuber og var uten noen slags husdyr. Tabellen nedenfor viser for de enkelte fylkene fordelingen etter husdyrholdets størrelse : Derav med:.cd P ce 7 a E- Voksen hest alene andel -, ho ca g Pq - br) o >, cr) 0 ca 0 g rg 7 0 OG ;. PI, g C)',), 0 gi Akershus... 0 Hedmark Rogaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Tilsammen i 96 7i Prisen på disse 9 brukene var i alt kr eller gjennomsnittlig kr. 660 pr. bruk. I Akershus var gjennomsnittsprisen kr. 087, i Hedmark kr. 68, i Rogaland kr. 67, i Møre og Romsdal kr. 60, i Sør-Trøndelag kr. 78, i Nord-Trøndelag kr. 6 og i Nordland kr. 6. Som nevnt har Byrået ingen oppgave over hvor stor kapital det er lagt ned i rydding og bygging på disse brukene og er derfor ayskåret fra å foreta noen sammenlikning mellom de to måter å opprette nye bruk på. Det er dessuten så få av disse siste brukene, og de har gjennomgående en gunstigere beliggenhet så noen direkte sammenlikning lar det seg ikke gjøre å foreta.

139 0 Tabell. Tallet på bureisingsbruk fordelt etter opprettelsesår Tilsammen Tallet på innvilg. uthusbidrag 9-96 Ikke nyttede bidrag i pst. av tilståtte Riket Tall på innvilgede uthusbidrag Ikke nyttede bidrag i pst. av tilståtte Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0 80, , , , ' ,6 8,6, 9,8,,, 0,0 7,,6,6 0,,8 9,, 6,0,7 6,,,7 Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- eller skogbygder,0 Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- eller skogbygder , Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- eller skogbygder IV. Dal- og fjellbygder ,,6,9 Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- eller skogbygder IV. Dal- og fjellbygder ,9,,7 Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- eller skogbygder IV. Dal- og fjellbygder ,, Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder ,0 8, 6, 9,

140 Tabell (forts.). Tallet på bureisingsbruk fordelt etter opprettelsesår Til-. sammen Tallet på innvilg. uthusbidrag 9-96 Ikke nyttede bidrag i pst. av tilståtte Aust-Agder: V. Kystbygder 8,7 VI. Skogbygder , VII. Dal- og fjellbygder , VIII. Indre mellombygder , Vest-Agder: V. Kystbygder - VII. Dal- og fjellbygder ,7 VIII. Indre mellombygder ,8 Rogaland IX. Skiferlandskapene v. Boknfj X. Jærens sletteland ,0 XI. Andre ytre bygder , XII. Indre bygder , Hordaland: XI. Ytre bygder ,7 XII. Indre bygder 9 9 0, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder ,6 XII. Indre bygder , Møre og Romsdal: XI. Kystbygder , XI. Ytre fjordbygder , XII. Indre bygder ' , Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder , XIV. Ytre fjordbygder ,6 XV. Bygder v. Trondheimsfjorden 0 6 6,9 XVI. Dal- og fjellbygder ,6 XVII. Andre indre bygder , Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder ,8 XIV. Ytre fjordbygder , XV. Bygder v. Trondheimsfjorden ,6 XVI. Dal- og fjellbygder 7 9 9, XVII. Andre indre bygder ,8 Nordland: XVIII. Oyer ,7 XIX. Kystbygder ,8 XX. Fjord- og dalbygder , XXI. Innlandsbygder ,8 Troms: XVIII. Oyer , XIX. Kystbygder ,7 XX. Fjord-og dalbygder ,8 XXI. Innlandsbygder , Finnmark: XVIII. Oyer ,0 XIX. Kystbygder - 6 8,8 XX. Fjord- og dalbygder , XXI. Innlandsbygder ,0

141 Tabell. Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen fordelt etter slag og bruksstorrelse. Samlet areal ved opprettelsen Dekar Tallet på bruk Dyrket jord Natur eng Areal ved opprettelsen. Dekar Barskog Myr Lauvskog god dårligere udyrket Annet areal Samlet areal I. Alle brukene : 9- Inntil 0.. 0, , , , , over ,0 9,0 9, 60 8,9 9,0 7,0 9 86, 87,,8 79, 97, 7,0 7 90,6 7, 7 9,0 9,0 6,0 0,0 87,0 0,0 99, ,0 087, 8 0, 9, 8,, 80,0 9,0 7,0 789,0 97,0 00,9 6 7,6 9 0, 0 7, 7 90,0 9 99,0 99, 77 66, 0,8 897,9 768,8 0,0 0, 7,0 6,0 60,0 6, 97,7 7 6, 0,0 9 9, 7 98,0 678,0 7 7,6 70, 770, 9 0, 6 9, 8 07, 8 60, 88, 7, 96-0 Inntil 0.. 0, , , , , over , , ,9 7 96,7 667,6 89,, 0 09, 8,, 60,6,, 90,6 00, 8 9, 7, 9, 0,0 7 99, 688, 78,0 9 0, 077,9 6,0 0, 76, 7,7 8 7,0 99,0 9 0,0 0 09,, 99,9 77, 6 0, 6, 6,8 6 9, ,8 6,0 6 8, 7 8,, 0 78, 7 6,0 7 8,0 78, 7, 6 879, 9 0, 7,,,0 89, ,7 08, 0 0,, 7 0, 0 897, 67 07, 98 06, 7 78, 9- Inntil , , , , , over ,0 8,0 690, ,7 6, 90,8 8,0 09 6, 6 86,0 90 8,0,0 9 7,0 08,, 0,6 77,0 7, 9 687,,0 8J 7 7,7 8 7,9J ,8 008,9 07, ,0 0 87,8 78,0 0,0 669,,0 8, 9,8 8,9 7 7, 8 768, 9 60,0 0,0 709, 0 67, 8,0 6,7 8 9, 0 68,0 6 8, 0,0 6,6 9 0, 86, 7,6 79, 6 7,0,6 0, 89, 09, 8 6, 9 6, 6 87, 0, 7 099, 9-6 Inntil 0..,0 0, , 0, , 00, ,0 00, , 00, ,7 over ,6 8,6 70,0 7 6, 7 98, 80, 9, 99,8 7 07, 8 09,6 6 77,0 9 90,0 6 96, ,8 70, 60,7 98,9 9, 9 69,6 0 6,,0 79,0 6 7, 6, 8 966,0 90, ,8 0 0,0 6 96,0 8,7 6, , 9 6, 6, 9 09, 0 660, ,0 66,6 9,0 9 08, 8 0,8 6 80,6 0 60,8 9 89,8 878,0 7 8, 80, 8, , 68, 0, 7 00, 6, 88 90, 9-6 Inntil 0.. 0, , , , , over ,7 67, 78, , 0 608, 8 0, , ,9 6 8,7 9 7, , 7 0,0 8 9, 9, 8, 76, 8 997, 6, 80 7,7 608, , ,6 7 76,9 8 88,7 9,, 67,8 6,, 6 8,0 0 9,0 8 77,, 77, 9 68, 0 99, 0, 9 88, 8 7, 660,6,8 790, 68,8 8, ,9 0 66, 9 0,0 6,0 7,7 00,0 7,7 6 6, 7 08, 0, 0 9,0 86 8, 08, 07 7, 6, 7, 86 89, 87, 99 80, 9 086

142 Tabell (forts.). Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen fordelt etter slag og bruksstorrelse. Samlet areal ed opprettelsen Dekar Tallet på bruk Dyrket jord Natureng god Areal ved opprettelsen. Dekar Barskog dårligere Lauvskog Myr udyrket Annet areal Samlet areal I. Fylkesvis st/old: antil , , , I 00, ver Lkershus: nntil 0. 0,- 0. 0, , , Iver 000. Iedmark: nntil 0. 0,- 0. 0, , , ver 000. pland: nntil 0. 0,- 0. 0, , , ver 000.?uskerud: nntil 0. 0,- 0. 0, , , ,-000. ver 000. Test/old: nntil 0. 0,- 0. 0, , , ver ,0 0,0,0 9,0 0,0 0,0 0,0,0,0 0,0 07,0 0,0 0,0 77,0 7,0 66,0 70,0 0,0 0,0,0,0,0,0,0,0,0 0,0 0 6,0 68,0,0 7,0 7, 8, 6,0,0 8,0 80,0 7,0 7,0,0 6,0 0,0 86,0,0 066,0 967,0 6,0-9,0 69,0 8 0,0 00,0-70,0 00,0 9, ,0 8,0 90,0 6,0 79, 70, 0,0 6 86,0 8 8, 8,0 60,0 68, 7,0 6,0,0 77,0 08 9,7 6, 0,9 77, 9, 08,8 00,0 9 89, , 09,7 6 0,7 680, 9, 70,, ,9, 90, 0 7, 979,7 7,0 97,0,0 8 79,8 7 6,9 60, 6 7,0 96,8 7 89,0 08, 0,0 678, 8, 89,, 9,0 90,0 00,0 0,0 806, 6 6, 9, 7,0 90,0 80,0 08,0 70,0 7 7,0 8, 9,7 9 00,6 97,0 7 69,7 6,6 9,7, 8,0 9,0,0,0 9,0 88, 97,0 0,, 6,0 79,0 87,0 0, 06, 0, , 86, 6,6,0 00,9 6 69, 0, 6, 7 9, 6, 80,,0 0,0 9,0 696, 0,0 8 8,0 6, 669,0 6,0,0 089,0,0 0,0 79,0 600,0 8,0 7,0,0 8 6,0 60,0 00,0 00,0 060,0 7 8,7 0 68, 0 0, 66,9,7 87,0 87, ,9,0 7, ,0,0 0,0 8,, 7,0,0,0 7,0 6,0 807,0 0,0 08,0 8,0,0 8,0,0 87,8 9,8 7 6,0,0 868,0,0 0,0 0,0 7,0 66,0 0,0 08,0 89,0 96,0 7,0 69,0,0 690,0 0,0 7,0 0,0 00,0 86,0,0,0 7,0 7, 7, 9,0 78,0 67,0 08,0 60,8 69,8,0-0,0-0,0 0,0,0,0,0,0 7,0,0,0 0,0 - _ - - 6,0,0,0 6,0 0,0 69,0 9,0 ^ ^

143 Tabell (forts.). Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen fordelt etter slag og bruksstorrelse. Samlet areal ved opprettelsen Dekar Tallet På bruk Dyrket jord Barskog Natureng goddårligere Areal ved opprettelsen. Dekar Lauvskog Myr udyrket Annet areal Samlet areal Telemark: Inntil , , , , over Aust-Agder: Inntil , , , , over 000. Vest-Agder: Inntil , , , , over Rogaland: Inntil ,- 0. 0, , , , over Hordaland: Inntil , , , , over Sogn og Fjord. Inntil , , , , over ,0, 7, 0, 6,7 6,,0 8,7,0 8, 7,0 9,0,0 00,0 98,0 8,8 707,0 86,0-6,9, 7, 7,0 860,0,0 7,0 609,0 6, 0, ,,0, 97, 0, 78,0 0,0 9,, 8, 79,7, 9,0 Z , 7 8, 8, 8 76,0 00,0 66,0 68,0 78 7, ,8 88, 6 69,8, 7,8 9 0, 9 90, ,0,0 9,0 -,0,0 9, ,0,0 6,0,0 6,0 08,0,0 7 6,0 87,0 98,0 67,0 7,0 88,0 9,0 6 88,0 7,0 0,0 70,0 86,0 6,0 6,0 67 0,0 88,0 67,0 9,0,0 878,0 68,0 8 E 69,0 6,0 600,0 8,0,0 860,0 7, ,0 7,0 60,0 800,0 900,0 8,0 7, ,0 6,0 6,0 7,0 87,0 7 80,0 08,0 0 0E 6,0, ( 69,,0 09,0 7,0 8,0,, 9E 66, 9,0 8,0 7,0 9,0 79,0 700,7 7 6,,0,0 6,0,0 88,0 88, 8E 6,6 0, 60, 666,0 0,0 00,0 0, 6 0E, 07,0 7 6, 7,0 60,0 96,0 9 9, ,0,0 000,0 89,0 0,0 8,0 06,0 ( 8 07,0 7, 7 9,8 9 6, ,0 7 70, 9 0,7 66 6E,0 - -,0,0 0,0 8( 69 8,,,0 0,0 7,0 70, 86,0 6 E 6 7,0,0,0 70,0 969,0 0,0, ,0 0,0 60,0 67,0 07,0 6,0 0, ,0 97,0,0 9,0 70,0,0 6, ,0,0,0,0 860,0 9,0 66,0 6 77( 9 88,0 8,0 0,0-70,0,0 076, , 80, 8,0 697,0 8 6,0 6 8, 60 7, 8 09E 0,0 7, ,0 6,0 9E 6 9, 60, 9, 70,0 79,0 70,0 66, ,7 70, 7,0, 97, 0, 78,8 8 6, 687,0 97,0 6,0 69, 97,0 00,0 7 7E 6, 60, 7,0 0,0 99,0 9, 809,8 9 7( 7,0 6,0 60,0 89,0 800,0 9,0 79, ,0 00,0 00,0 0,0 600,0 0( 7 6,9 98, 6, 66, 6 0,0 6,0 66,8 6i 8 0,7 0,,0-9,,8 0, , 90,9 69,0 9,0 6,0,0 600,8 66E 669, 08, 97, 0,, 67,0 77, 8 8( 9, 606, 070,0,0 67, 0,0 69, ,0 7, 86,0 8,0 8,,0 80, 0 7( 0,0 76,0 0,0 00,0 8,0-0,0 7( 8 7,7 076, 8,, 0 07,9 00,8 7 87, E

144 Tabell (forts.). Det samlede areal ved bureisingsbrukene ved opprettelsen fordelt etter slag og bruksstørrelse. Samlet areal ed opprettelsen Dekar Tallet PA bruk Dyrket jord Natureng god Areal ved opprettelsen. Dekar Barskog dårligere Lauvskog Myr udyrket Annet areal Samlet areal lore og Romsd.: nntil ,0,0 0,0 8,0 68,0 09,0,0 0, ,9 0,,0 0,0 866, 66, 99, 60,0 0, , 79, 866,0 797,9 0,0 60, 98, 6 67,8 00, , 89, 990,0 68, 68,0 7 68,0 8 86, 08, 00, , 9,0 69,0, ,0 8 80,7 6,8 0, ,0,0 7,0,0 67,0 60,0 77,0 9,0 ver ,0 0,0 0,0,0 8,0 00, ,8 8,8 9,0 7 0, 669, 66, 6 8,6 99 8, or- Trøndelag: nntil ,0,0 0,0,0 7,0,0,0 0, ,0 78,9 98,0 00,0 87,0 70, 89,8 6,0 0, , 80, 0,0 0, 66, 076,0 008,0 89,0 00, , 07,0 8, 90,0 087,, 6, 770,0 00, , 998,0 7 06,0 6 0,0 6 6, 07,0,0 98, ,0 0,0 700,0 68,0 6,0 06,0 77,0 60,0,ver ,0 0,0 70,0 9,0 770,0 70,0 8,0,0 6 88,9 0 79, 0 00, 8 866, 6 96, 9 0,7 9, 00 6, T Trøndelag: nntil ,,0 0,0 6,0 9,0 77, 0, ,6 8, 90,7 0, 686, 969,7 09,8 7,6 0, ,0 7,0,0 98, 06,0 897,8 7, 09,8 00, ,,0 98,0 0, 0,0 6 67, 8, 0 0,0 00, , 9,0 6,0 8,0 00,0 7 77,8 6 8,0 7 98,0,00, ,7,0 6,0 7,0 76,0,0 6 66, 6 00,0 ver ,0 8,0 9 0,0 9 0,0,0 87,0 6 9,0 6 9,0 Jordland: 69 90, 70, 9 9,7 9, 7 6, 6 876,8 7 6, 66 9,9 nntil ,0 8,0 00,0 8,0,0 0, ,7 7,0 7,0,0 68,0 9 8,0 6 8, 0 60,8 0, ,8, 00,6 98,7 8 60, 988,8 7 99,9 778, 00, ,0 6, 86,0 76,0 6, 6,0 8 8,0 909, :00, , 8,0 7 0, 6 67,0, 7, 9 70,0 9 0,6, ,7 6,0 90,0 6 99,0 0 9,8 9 0, 879, ,0 ver , 69,0 7,0 90,0 0 8, 9 08,0 697, ,0 r:roms: 80,0 9 9,7 0,0 0 6,7 7 80, 70,8 0,0 60, nntil ,0 9,0,0 0,0 0, , 0,6 6,0 0,0 8,,0 8,7 7,7 0, ,0 66,,0,0 7 8,8 88, 09,0 7 9,8 00, , 60,0 8,0 60,0 79,0 9 9, 6 9, 8 096, 00, ,8 88,0 08,0 07,0 0 9, 8,0 6 76,0,0, ,0,0 6,0,0 6 79,0 6 78,0 9 6,0 8 6,0 ver ,6 70,,0 00,0 8 8,0 7,0 7 8,0 6 99,0 rinnma,rk: 67,0 0 8, 7 66,0 0, , 8 9,0 9, 09,0 nntil 0....,0,0,0 0,0) 0, , 0,6,0 7,0 67,0 9,0 6, 6 6, 0, ,0 6,0 77,0 6,0 7 96,0 69,0 080,0 6,0 00, ,0 0,0,0 0,0 609,0 0,0 0, ,0 00, ,0 00,0 88,0 707,0,0 7, ,0,0 0,0 90,0 90,0 80,0 60,0, ver , 67,6 7,0,0 7,0 6 9,0 7, 8,

145 6 Tabell. Samlet areal og dyrkbart areal ved opprettelsen, Tallet på bruk Samlet areal 9-. Pr. bruk Derav Tallet PA bruk Dyrket siden opprettelsen Samlet areal Pr. bruk Derav Dyrket siden opprettelsen dyrket dyrkbart dyrket dyrkbart Riket 0j 7,,8 6, 7,8 70,, 0,8 9, Østfold 8,8,,,0 0,0 0,0 6,0 Akershus 6, 6,8,, 9,9, 79,, Hedmark 7,8,,8 8, 76,7,0,8 9,0 Oppland 89 7, 6,8, 0,9 9 09,, 6,6 7,9 Buskerud 6 7,6 7,0,, 9 7, 7, 9,8,6 Vestfold Telemark 7,0, 7,7, 8,,6, 7, Aust-Agder 9,7,,, 8 8,0, 0,0 7,7 Vest-Agder 8 0,0 9,6 0,, 9 9,6 6,, 6, Rogaland 9 0, 8, 9,, 0 7,9,,,6 Hordaland 0 87,0 6, 8,9 7,9 0 7,, 6,0 9, Sogn og Fjordane 7 7,, 7,9 6, 70,, 0,9,0 More og Romsdal 80 7,9, 8,0,8 79 9,,0,8 7, Sør-Trøndelag 8,6,8 7,6 6,9 7,, 60, 6, Nord-Trøndelag 7 6, 7, 6,9,6 86,,,7 6, Nordland 8 78,,9, 9,8 6 09,,7 60, 9,7 Troms 9,8,7 68,6 7, 6 9,,0 6, 6, Finnmark 6 9,8,,7,7 6 86,, 67, 6,6 Østfold: I. Jordbruksbygder.... 7,0,0 9,0 0,0 0,0 6,0 III. Mellom- el. skogbygder,0,0 9,0 9,0 Akershus: I. Jordbruksbygder ,0, 7,, 9 99,,0 88,8 6,9 III. Mellom- el. skogbygder 6,8, 7,8 0,8 70,0, 0,0,7 _Hedmark: II. Jordbr.bygder (silur),0 6,6,9,6 7,0,0,, III. Mellom- el. skogbygder 7 6,0,6 9,0 9,8 8 9,6, 9, 9,9 IV. Dal- og fjellbygder.. 0 8,,8 7, 6, 0,,0 8, 8, Opland: II. Jordbr.bygder (silur) 0, 7,0 7,8,,8,8,6,8 III. Mellom- el. skogbygder 6,,, 0, 0, 6,, 7,0 IV. Dal- og fjellbygder.. 89, 7,8 9,9,,8,,8 7,0 Buskerud: I. Jordbruksbygder.... 8, 7,0 9, 0, II. Jordbruksbygder (silur),,,0 7,,0,0,0 III. Mellom- el. skogbygder 00,0 6,0 6,0 6, IV. Dal- og fjellbygder.. 6,9,9,8,7 8,9 7,9 0,, Vestfold: I. Jordbruksbygder.. Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder 7 6, 6,6, 9, 7,7 7, 6, 7, IV. Dal- og fjellbygder 78,,6 7,7, 8 69,,0,, III. Indre mellombygder..,6 7, 8,0, 0 76,, 6,6,0 _Aust-Agder: V. Kystbygder 6,8 8,, 7,8 8,8 8,6,6,8 VI. Skogbygder 0 7,,,, 9 8,6,9 0, 6,8 VII. Dal- og fjellbygder 79,8,9,, 9 7,9,7,9 6, VIII. Indre mellombygder.. 8 8,9, 6,,0 67,8,6, 0,0

146 7 og det som siden er dyrket. Gjennomsnitt pr. bruk. Dekar. Tallet på bruk Samlet areal 9-. Pr. bruk Derav Tallet på bruk Dyrket siden opprettelsen Samlet areal 9-6. Pr. bruk Derav Tallet på bruk Dyrket siden opprettelsen Samlet areal 9-6. Pr. bruk Derav Dyrket siden opprettelsen dyrket dyrkbart dyrket dyrkbart dyrket dyrkbart 8 99,, 6, 6, ,0,6 6,8 8, ,9, 9,0, ,,0,, 7 6,,,, 6, - 6,8 7,,,7 7, 8,,7, 99,8,7 7 9,6,9 6,9 7, 9,7, 67,6 8,9 8,7,6,, 0,6, 8,,9 7 9,7,6 7, 8,8 7,7, 7,0,, 6,8 8,9 9,0 6 09,,8,6,6 7 6, 6, 7, 9,7,0,0 0,0 0,0 70,0 7, 96,0,,7, 80,7, ,0,9,, 08 6,7,8,8 6,8 0 9,6, 0,8,0 8,,7,0, 7 8,0,,7 8,0 87 6,6,7,9, 80,, 6,,9 67 8,8,9 9,6 8,0 8 7,7,8 9,,0 8 9, 6, 66,7 8,0 68 7,8, 9,8 8,7 97 0,9 6, 9,0 9, 67,,,8 6,8 0,,9,7 8, 7 97,, 0,, 7 99,7,9,6, 9 6,, 6,8 6,6 8 89,9,6 8,,7 0,0,7 67,,6 0 7,9,6 60, 6, ,,,,6 7 6,, 68, 0, 7 8,6, 7,6 9,8 6 6,6,0 67,6 7,6 8 06,9, 7,6, 96 0,8,8 79,, 69 6,,8 7,0 9,6 00 9,, 69, 6,7 78 8,0, 66,9 8, ,6,9 6,, 0,,0 8,8,0 6,6,0 7,9 7,0 67 7,,7 7,8,6 09 7,,0 6,7 6,6 76,, 8,, 76,6,0 60,9, ,8, 8, - 8,,0,, 0,7,0 9,0 8,0 6, - 6,8 7, 0,,7 0, 8,6 7 7,6, 0,7 7,6 -,0,0 7,0,9 8 8,, 6,0,0 6,7 0,8 9,6 9, 7 7,0 0,9 6,7 0, 9 7,9, 6,7,0 09 6, 0,9 7, 9,0 9 79, 0,9 70, 9,9 79 6,8,8,6, 6,0,9 6,,8,, 6,0, 69 9,, 0,9, 9,,9 78,9, 6,,7 87,0, 6 9,,9 7,8 7, 6,,8,,9 7 9,7,, 7, 0,,0,7, 7 9,9,,, 8,6,8 7,9 7, 69 7,,,0, , 7,0 9, 0, ,7,7 9,,8 9 68,,8,6 0, 86,0,0,0 6,0 60,7,,8,7 6 8,,8,7, 0 9,9 6, 9, 9, 6 66, 6, 0,, 7, 6,7 8, 9,6 ii,0,0 0,0 0,0 70,0 7, 96,0,,7, 80,7, ,0 0,0 0,0,0 0,0 0,0 0,0,0,7,0,0,8 7 67,9, 0, 7,,7,8 6, 0, 6 8,8,7,9, 7 977,,,8 6, 7 89,,,7, 0 9,, 9,0 9, 68,8,6 7, 8, 9,,9,8 7,9,0,0 8,0,0,9,0 9,7,0 0,9,, 7, 8,,,,7 8 79,6 0,7, 6, 8,0,0 9, 0,7,,8,, 7 80,,, 6,6 9 07,9, 7, 0,6 7 7,7,0, 0,7 9 7,9,0 0, 0, 9 97,9, 8,8, 0

147 Tallet pa bruk Samlet areal 8 Tabell (forts.). Samlet areal og dyrkbart areal ved opprettelsen, 9-. Pr. bruk Derav Tallet pa bruk Dyrket siden opprettelsen dyrket dyrkbart Samlet areal Pr. bruk Derav Dyrket siden opprettelsen dyrket dyrkbart Vest-Agder: V. Kystbygder 9,0,0,7, VII. Dal- og fjellbygder 6 68, 8,0 78,, VIII. Indre mellombygder 9, 0,7,, Rogaland: IX. Skiferlandskapene ved Boknfjorden 7 8,7,,6, X. Jaerens sletteland ,8 8,6 6,8 6, XI. Andre ytre bygder. 8 0,6 7,0 8, 7, XII. Indre bygder 07,6 8, 7,8,6 Hordaland: XI. Ytre bygder 6 6,9 6,9 6, 6, XII. Indre bygder 9,7,7, 0, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 9 66,,7,8 7,6 XII. Indre bygder 7,,6 9,,6 Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 6,8,,,8 XI. Ytre fjordbygder 7 7,, 6,8 0,7 XII. Indre bygder, 6, 9, 6, Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder,0,0 7,0 8,0 XIV. Ytre fjordbygder.. 7 9,0 8, 9,8 8, XV. Bygder v. Th.fjorden 0 69, 7, 0,,8 XVI. Dal- og fjellbygder.. 0 8,,0 0,,6 XVII. Andre indre bygder.. 08,, 8, 8, Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 08,7 0,9 6,0 6,0 XIV. Ytre fjordbygder....,0,0, 8,0 XV. Bygder v. Th.fjorden 9,9 7,,7 8, XVI. Dal- og fjellbygder,, 0,8 0,7 XVII. Andre indre bygder.. 6 0, 8, 0,0, Nordland: XVIII. Øyer 8,, 9,, XIX. Kystbygder 8,8,8 8,7 0, XX. Fjord- og dalbygder 6 6,,8 0,9, XXI. Innlandsbygder 9,0,8 80,7 6, Troms: XVIII. Øyer 6,,,0, XIX. Kystbygder 6 0,,,, XX. Fjord- og dalbygder 78 87,0,8 7,8 0, XXI. Innlandsbygder 6,,7 7,8, Finnmark: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder 6 9,8,,7,7 XXI. Innlandsbygder , 6,8, 6,0 0,,6,6, 6, 6,8 9, 7,, 7,9,7,7 09,6, 67, 9, 7,,6 7,7 8, 66,9,,, 70,9,,6 7, 79,9,9,,8 7,,8 9,0,7 69,,9,7, 7,0, 0,,8,8,8 0, 6,0 8,,0,6,0 8,, 6,, 9,9, 7,7,,0,0 9, 8,8 9,, 69,, 8,,9 6,0,7 8,8,8,, 6,,9 7,8 0, 86,, 9,9, 8,6,0 7,0 6,6 8, 8,9 96,8, 6,6,6 9, 6,0 96,0,,7 0, 9,, 6, 0, 6,,6 9,, 9,,,,,, 6,8,9 60,8,0 6,7 8,7, 6,, 9, 00,0,0 86,0 0, 88,6, 67,0,7 7,8, 68,6 9,7

148 9 og det som siden er dyrket. Gjennomsnitt pr. bruk. Dekar. Tallet på bruk Samlet areal 9-. Pr. bruk Derav Tallet på bruk Dyrket siden opprettelsen Samlet areal 9-6. Pr. bruk Derav Tallet på bruk Dyrket siden opprettelsen Samlet areal 9-6. Pr. bruk Derav Dyrket siden opprettelsen dyrket dyrkbart dyrket dyrkbart dyrket dyrkbart,7 9,7 0,,,,,0 0, 99,7,9,,8 7,,7 6,7,8 7 96,,9 60,8 7, 66,6,7 9,,,,8 7,7 6,6 6 87,9,8 60,7 8, 8 76,,9,, 6,0,0 9,0,0 0 8,, 7,, 0, 8,, 8, 9,8, 78,0, 7 7,9 6, 76,9 0,9 0 0,0 6,9 68,,6 6, 7, 7,,9 0,9,0 8,8 6, 9 0,,9 8,, 7 9, 6, 7, 6, 09,7, 6, 6,,0,8,,9 0,,, 6,0 7 9,8, 6,8 8,6 8,,0 9,,,,,9 8, 0 6,7, 9,8 7,,9,, 7, 7 76,,7,,6 6 7,,, 7, 6 89,8, 7,,9 7,,,7, 6,,, 6, 89,9, 8,8, 0,8, 7,7, 9 96,7,8 6,7 6,6 8,,,8,7 7 0,9,7 6,9,6 87,8,9 7,0 6,6 0,7,0,8,6 8 7,6,8 8,7 8,8 9 8,0,9 6,7 8, 07,7,9 9,9 6, 9,, 0, 6,9 9,7,9 6,0 9, 9,,7,6,7 6 6,0,7 6,,0 7 9,, 8, 0,,0,8 7, 6, 6 07,, 7,9, 6 6,8,9 7,, 08,, 9,,0 77,,7 7,6 0,,,7 77, 8, 9 6,0, 7, 8,0 97,,0,0 6,8 9 0,,9 7, 8,6 80 7,6,0 8,,8 98, 0,9 0,8, 7 96,6, 0,, 97,, 8, 7,0 9 7,, 7,6 9, 0,,6 88,,0 76,, 7,, 0 0,, 76, 8,,8,0 8, 6,8 0,8,6 7,0, 086,, 0,, 9 76,6,9 0,0,9 70,,6 9,6,,0 6, 97, 9, 0 7,, 9, 7, 7 06, 6,0 8,6 6,9 9 8,9, 6,,7 6 7,, 9, 8, 67 7,9,8 8,,9 6 9,,7, 8,6 6 07,,, 8,9 9,,,9, 8,9,7 8, 6,0 6,0,8 6, 9,6,,6 9,8, 7 7,, 7, 7,8 8,, 6, 8, 0,,,8 7, 96 9,7,6, 0,9 8 9,0, 9,8, 6 97,,6 7,6 8,9 6 7,, 79,7 7, ,,8 67,,9 7 7,0,6 6,, 68,, 87,0 6,9 76 6,0, 97, 8, 69,,7 8,, 8 70,0,,7,6 8 8,8, 77,9 8, 99 6,7,8,,9, 6,, 8 6,, 0,0 6,6 6,,0 0,9 7, 67,0, 8,, 87,7,8,6 0,9 6 8,0, 0,9, 76 7,8,8 6, 6, 7,6, 60,0, 99 76,9,9 6,,7 6 76,, 7,6 8,0 0 77,0,0 6,0, 66 76,, 68,9 6,

149 0 Tabell. Tallet på bruk fordelt etter opprettelsesår bo ho Dyrket siden opprettelsen Dekar -) 0 0 E 0 rzi tai) rn 7:$ '& ho P 0 bp 0 cd ho 0 0 CD PT- ht 7, di 0 'C PC E'.7 G rcl C) c) t ) 9- Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0. over 0. Sum Inntil..., , ,-...,-0... over 0... Sum 9- Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0.. over 0.. Sum 9-6 Inntil.,-0. 0,-0. 0,-..,-0. over 0. Sum 9-6 Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0. over , li ^

150 Østfold Co S- : CD $. b.0 0:(, 'bo 0-0 Co Vestfold Akershus Hedmark Upland Buskerud Telemark Co rci $. bo 0 >, 7iI ) ibc rd le Co Co ;- rcsrd bo o c') hi) f. Co bobo o ;, red 7; A z,.7 Co,c 0C r-i fo Co bobo 0 ) I 7.9, 7 '8 A*:: Co 00) rd 7 bo >, ' C) tin r/),0 ;. rci) r,s rd 0 Co bobo 0 rg A '7 Co >, -D : Pci bobo 0 79, Tdi 7. C) Cbo, lii

151 Aust-Agder Tabell (forts.). Tallet på bruk fordelt etter opprettelsesår Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Dyrket siden opprettelsen Dekar bobo 0 rc'd A7 ct ø bo Co bobs 0 ) 77 ti adr?,..) rt, 9.A, g k Sn cl) ;- -p ptc rcs bp bo k bp 9- Inntil..., , ,-...,-0. over 0... Sum 96-0 Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0. over Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0. over Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0. over Inntil.,-0. 0,-0. 0,-.,-0. over ^ 8 8 -^ Sum Sum Sum _ Sum

152 gtio og det areal de har dyrket siden opprettelsen. Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark C- '0 CD P id CI) o P r.-. P P zi o o PO,do o. ;-i o rd bi) zi g -. rd P ) rao ao.,-, > t t P bbi..,",sa o _ t WC rd " i ::"_,` k rd o rri rci.( i ',-i s-:$ v. ;-. bo rd bo +. 0 C-Id Tlli g.,,t'a L' rq 7,8 0 -;."'. Pq E-i A iz:.,,o P- ;,=-: P: E- 0 it:, ' tir rci Cl) g g I- : tu) 0 ro b t ;Li c g re. g ;- tif) 0 icj b.0 'CS > CI ;9 rci ^

153 Tabell. Oppdyrket areal siden opprettelsen. Dekar. Herav I alt Natureng Barskog god og I dårmiddels I ligere Lauvskog Myr Annet areal Riket 9 7,6, 0,9 76,8 7,7 97, 7 8,6 Østfold 87,0 Akershus,7,8 Hedmark 9, 06, Opland 9 7, 9,6 Buskerud 70,, Vestfold 0,0,0 Telemark 7,9 0,8 Aust-Agder 9,,9 Vest-Agder 0, 8,8 Rogaland 9, 998,7 Hordaland 78, 96, Sogn og Fjordane 8, 790,7 More og Romsdal 8, 69, Sør-Trøndelag 0 89, 78, Nord-Trøndelag 0,9 0, Nordland 77,0 6, Troms 0 89, 0, Finnmark 67, (7,0) Østfold: I. Jordbruksbygder,0 III. Mellom- el. skogbygder,0,0 97, 79,8 900,8 0,0 0,0, 6, 00,0,0 7, 7,0 87,7 9,0 7,0 08,9 9, 6,0 9,0,0 90,0 0,9 9, 0,,0 0,, 0,,,6 80,8 98, 8,,0,0,0, 6, 98,7 97,8,0 09,7,,7 77,9,8 7, 66, 787, 7,6 7,0 7,9 67,9,0,0 6, 0,7 9, 8,0,0 776, 77,8 9, 806,8 77, 8, 86,,8,6 6, 68,7 07,,0 0,0 68,, 8,8 9,0 7,0 (,6) 8,9 68, 8 99,0 69, 86,, 096,0, 0, 87, 880, 0,0 Akershus: I. Jordbruksbygder 9,9 III. Mellom- el. skogbygder 9,8,8, 8,0 8,0,0, 6, 68, Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 087,6 (,) III. Mellom- el. skogbygder 8,9 0,0 IV. Dal- og fjellbygder ,7 797, 77, 9 80,6 6,8,0 807, 9, 6, 08,6 9, 09,0 09, 87, (0,7) (0,0) 9,0 Opland: II. Jordbruksbygder (silur) 00, 7, III. Mellom- el. skogbygder 68,6 90, IV. Dal- og fjellbygder ,6,,0 8,9 98,9 7,7,,8 68,, 0,0,,8 (07,) (,) 6,7 Buskerud: I. Jordbruksbygder 6,0 II. Jordbruksbygder (silur) 9,0 III. Mellom- el. skogbygder 9,,0 IV. Dal- og fjellbygder... 8,0 9, 9,0 8,,0 0, 0,,0 7,, 7,0,0,0,0,0 79,0 Vestfold: I. Jordbruksbygder 0,0,0 0,0,0,0 7,0 Telemark: III. Kystbygder,0 - III. Skogbygder 6,8, VI. Dal- og fjellbygder 6,, III. Indre mellombygder 87,7, - -,0 - -, -, 0,9 (,0) 7,,0 9,8 6,8 (,6) 6,0 8,0 70, 00,8 (,0) Aust-Agder: V. Kyst-bygder 6, 6,0 VI. Skogbygder 80,0 - VII. Dal- og fjellbygder... 97, 90, VIII. Indre mellombygder, 7, Tall i ( ) betegner at arealet her er (At, se teksten s. 8., - 0,0 99,0,0 6,0,0-00, 0, 9, 9, 0,7,8 9, 60, (,0),, 0,

154 Tabell (forts.) Oppdyrket areal siden opprettelsen. Dekar. Herav I alt Barskog god og I dårmiddels ligere Natureng Lauvskog Myr Annet areal Vest-Agder: V. Kystbygder 6,9 96,7, -,7 89,0 8,0 VII. Dal- og fjellbygder... 7,8,0 8, (,0),0, 7,8 VIII. Indre mellombygder 69,, 0,0 68,,0 80,7, Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj.,0 7,0 - -,0 9,0 76,0 X. Jaarens sletteland 6 8,6, 8,0 (,0) - 87,0 87, XI. Andre ytre bygder... 7, 0,,0 (,0) 78,7 79,6 7,8 XII. Indre bygder 0,6, (7,0),0 87, 89, 8, Hordaland: XI. Ytre bygder 90,7 6, (,), 67,7 87, 99, XII. Indre bygder 7, 798,0 9,0 6,0, 890, 70, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 70, 6,7 -,0 6, 88,8 97,7 XII. Indre bygder 09,0,0 7,0 0, 0,,6 688,8 Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 07, 8,,,0 8,,0,7 XI. Ytre fjordbygder 60,,8,7 8,6 9,8 0,6 777,6 XII. Indre bygder,7 89, 78,7,0 9, 8,6,8 Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder 099,6 90,, - _ 7, 7, XIV. Ytre fjordbygder 80, 7,9 7,, 80,,6 6,7 XV. Bygder v. Trh.fjorden,, 79, 6,0 0, 90,9,9 XVI. Dal- og fjellbygder... 9, 6,,, 607, 6, 0, XVII. Andre indre bygder... 8,6 60, 67, 6,0,9 68,7, Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder,,9 0, 6,9 76, 8,9 87,8 XIV. Ytre fjordbygder 6,8 70, 70,,,0 7, 6,6 XV. Bygder v. Tr.h.fjorden 7,8,0 96,8 98, 9, 8,8 0,7 XVI. Dal- og fjellbygder... 68,, 6,0,0,, 86,0 XVII. Andre indre bygder... 0,8 88, 90, 97,0,8 9, 0,0 Nordland: XVIII. Oyer 7 97, 69, - - 6,0,0 9, XIX. Kystbygder 6 6, 88,0,0,7 86,0 697, 09, XX. Fjord- og dalbygder 6 9,9 06, 0, 87,6, 70,7 98,8 XXI. Innlandsbygder 0, 7,0 69,,9 6,7 6, 0,0 Troms: XVIII. Oyer 679, (9,6) _ - 8,0 60, 9,6, XIX. Kystbygder 9,8 76, _ - 670, 7, 8,9 XX. Fjord- og dalbygder 0 0, 69, ,8 86, 0,7 XXI. Innlandsbygder 6,7 79,7 - -,8 8, 7,0+ Finnmark: XVIII. Oyer, (9,9) , 89,9 XIX. Kystbygder 9, (,0) - - 0, 86,7, XX. Fjord- og dalbygder 087, (0,6) 9,,0 77, 87, 6, XXI. Innlandsbygder 067, 0, , 0,0 98,8

155 6 Tabell 6. Tallet på bureisingsbruk fordelt etter areal dyrket jord 98. Inntil dekar,-0 dekar 0,-0 dekar 0,-0 dekar Over 0 dekar Til sammen Oppdyrket siden opprettelsen Dekar I alt pr. bruk Riket ,6, Østfold 7 87,0, Akershus 8 8 6,7,7 Hedmark ,, Opland ,, Buskerud , 9,7 Vestfold 0,0,0 Telemark ,9,0 Aust-Agder ,, Vest-Agder ,,0 Rogaland , 9, Hordaland ,, Sogn og Fjordane ,,7 More og Romsdal ,,6 Sør-Trøndelag , 7,6 Nord-Trøndelag ,9 9,6 Nordland ,0, Troms ,,6 Finnmark ,,7 Østfold: I. Jordbruksbygder,0 8, III. Mellom- el. skogbygder,0 8,0 Akershus: I. Jordbruksbygder ,9 7,6 III. Mellom- el. skogbygder 8 9,8,0 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) ,6,0 III. Mellom- el. skogbygder ,9, IV. Dal- og fjellbygder ,7, Opland: II. Jordbruksbygder (silur) , 7, III. Mellom- el. skogbygder ,6, IV. Dal- og fjellbygder ,6,9 Buskerud: I. Jordbruksbygder - - 6,0 0, II. Jordbruksbygder (silur) - 9 9,0 0, III. Mellom- el. skogbygder ,, IV. Dal- og fjellbygder ,0 9,6 Vestfold: I. Jordbruksbygder 0,0,0 Telemark: III. Kystbygder,0,0 III. Skogbygder 9 6,8 0, IV. Dal- og fjellbygder ,, III. Indre mellombygder ,7 7,9 Aust-Agder: V. Kystbygder 7 9 6, 7, VI. Skogbygder ,0 0,7 VII. Dal- og fjellbygder , 0,6 VIII. Indre mellombygder. 9,,

156 7 Tabell 6 (forts.). Tallet på bureisingsbruk fordelt etter areal dyrket jord 98. Inntil dekar,-0 dekar 0,-0 dekar 0,-0 dekar over 0 dekar Til-. sammen Oppdyrket siden opprettelsen Dekar i alt pr. bruk Vest-Agder: V. Kystbygder 6 7 6,9,8 VII. Dal- og fjellbygder ,8, VIII. Indre mellombygder ,, Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj.,0 8, X. Jærens sletteland ,6,6 XI. Andre ytre bygder ,, XII. Indre bygder ,6,9 Hordaland: XI. Ytre bygder 8 90,7, XII. Indre bygder 7 6 7, 7, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder ,,9 XII. Indre bygder ,0, Møre og Romsdal: XI. Kystbygder ,,7 XI. Ytre fjordbygder ,,6 XII. Indre bygder ,7 6, Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder ,6,7 XIV. Ytre fjordbygder , 6, XV. Bygder v. Th.fjorden 79 8,,0 XVI. Dal- og fjellbygder , 8,0 XVII. Andre indre bygder ,6,8 Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 8 6, 7,0 XIV. Ytre fjordbygder ,8, XV. Bygder v. Th.fjorden ,8, XVI. Dal- og fjellbygder ,, XVII. Andre indre bygder ,8 6,9 Nordland: XVIII. Oyer ,,9 XIX. Kystbygder ,, XX. Fjord- og dalbygder ,9, XXI. Innlandsbygder , 7, Troms: XVIII. Øyer , 8,9 XIX. Kystbygder 0 7 9,8, XX. Fjord- og dalbygder ,, XXI. Innlandsbygder ,7,9 Finnmark: XVIII. Øyer 6 9, 7, XIX. Kystbygder ,, XX. Fjord- og dalbygder ,,7 XXI. Innlandsbygder , 6,

157 8 Tabell 7. Tallet på bureisingsbruk fordelt etter totalarealet i 98. Inntil 0 dekar -0 dekar -00 dekar 0 00 dekar 0 00 dekar dekar Over 000 dekar Tilsammen Riket Østfold Akershus Hedmark Upland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder - II. Jordbruksbygder (silur) ^ III. Mellom- el. skogbygder - IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder

158 9 Tabell 7 (forts.). Tallet på bureisingsbruk fordelt etter totalarealet i 98. Inntil 0 0 Over Tildekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar sammen Vest-Agder: V. Kystbygder 6 VII. Dal- og fjellbygder.... VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder 0 Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder ( XII. Indre bygder E Møre og Romsdal: XI. Kystbygder E XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden. 6 f XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder ( Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 0 ; XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden T XVI. Dal- og fjellbygder , XVII. Andre indre bygder... 7! Nordland: XVIII. Øyer T XIX. Kystbygder : XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder ' XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder i Finnmark: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

159 0 Tabell 8a. Bureisingsbrukenes samlede areal i dekar i 98. Tallet Pa bruk Dyrket jord Natureng god og middels Barskog dårligere Lauvskog Myr (udyrket Riket , 998, 69 07,8 0 7, , 7,C ( , 866, 889,0 66, 7899,8 7 96, , J. Opprettet i )9_ 8 7 8, 96,0 6 8,6 0 9, 68, 8,E ( '796, 66, 6, 6097,9 86,6 0, Østfold 7 0,0 -,0 6,0 8,0,C Akershus,7 6, 9,6 866,0 8,0 7,C Hedmark 0, 8, 0,,7 9, 9 67,Ç, Opland 7 68, 7 0,6 799,7 6,7 97,7, Buskerud 7 8,8 9, 9, 77,7 869, 0,C Vestfold,0-0,0-8,0 9,0 Telemark 0 096,8 9, 6 68, 6, 8, 8 60,8 Aust-Agder , 86, 6 96,8 8 9,9 86,8 6 76, Vest-Agder 8 6, 9,7 8 7,8 9 98, , 6 87, Rogaland , 8,8 800,0 697,0 8 8, 0, Hordaland 7 7 9,7 687,0 8,0,8 8,7 86,E Sogn og Fjordane 8 6 6,0 00,6 67,,0 9 86,0 880, More og Romsdal ,9 8 9, 8 99, 6 9,8 6 9, 0 09,9 Sør-Trøndelag 6 87, 8 09,0 9, 8 09,7 867,0 89,9 Nord-Trøndelag 69 86, 70, 6 70,7 0, 9, 8, Nordland , 7 7, 0 7, 0 69,0 70 0,6 9,0 Troms 67 6,8 8,0 7 89,0 0, , 90, Finnmark 6, 86,6 07,9,0 67,,8 Østfold: I. Jordbruksbygder,0 -,0,0 8,0 0,0 III. Mellom- el. skogbygder 69,0-97,0 0,0 -,0 Akershus: I. Jordbruksbygder 7 87,9-06,6 86,0,0 709,0 III. Mellom- el. skogbygder 8,8 6, 86,0 0,0,0,0 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 9 96, 76, 6,9 90, 7,6 07,0 III. Mellom- el. skogbygder 79 78,8 909,6 80, 7 09,8 6,7 6 06, IV. Dal- og fjellbygder , 7,6 6,8 8 0, 89, 98,7 Opland: II. Jordbruksbygder (silur) 6 67,0 88,6 78, 86, 99,,0 III. Mellom- el. skogbygder 0 89,6,8 9, 0,0 0,6 869,0 IV. Dal- og fjellbygder , 09, 778, , 8,9, Buskerud: I. Jordbruksbygder,0-76,0 -,0 - II. Jordbruksbygder (silur) 9 09, 0,, 0,0 7,,0 III. Mellom- el. skogbygder 6 66, 7,0 90,0 79,0 68,7,0 IV. Dal- og fjellbygder ,0 866,8 90,0 88,7 7,0,0 Vestfold: I. Jordbruksbygder,0-0,0-8,0 9,0 Telemark: III. Kystbygder,0 -,0 -,0 - III. Skogbygder 6,8,0 6 8,0 7,9 0, 687,6 IV. Dal- og fjellbygder ,9 8, 9 67,9 8 9,6 9, 7 7,7 III. Indre mellombygder 9 070, 7,0 76, 0,0, 97,

160 Tabell 8b. Samlet areal i dekar 98. Gjennomsnittlig pr. bruk. Annet areal Areal i alt Barskog Dyrket jord Natureng Lauvskog Myr god og (udyrket) dårligere middels Annet areal Samlet areal pr. bruk 76 7,7 90, ,0 7 70, 0,,0 6,,6 76, 86,8, ,0 986, 8 86, 6,8 0 7,0 6 0,7 88,9 6, 86,0 6 96, 9,0 978, 980 7, 8,, 6,0,6 6,8 0,6 6, 9,6 6 77,8,9, 8,8 0,8,,6,8,7 67,,6,9 0,, 6, 6,, 7,8 78 6,6 9,9, 7,0,0 6,, 9, 0,0 8 7,8,,,8,9 6,6,8 6, 0,,0,6-7, 9,,6 9, 0, 6, 7,0 7,9,,,9,,9 0,, 6 79, 7,,6 7,,, 7,0, 9, 0, 8, 9,7 6, 7, 7,6,6,8 8, 7, 6,, 60,, 9,9,9 8, 77, 9,0 0, - 68, -,7,0 7,,7 96,8 6,,0 8,9 7,6,6 7,8 60,9 96, 87,0,9, 90,6,7, 6,0 6,7,6 68 6,8 9,, 99,6,0 9,0, 0,8 69, ,8 7,,,,8, 7,6 9, 0, 7 6,7 9,6,,0 9,,7 0, 8, 99,6 7, 7, 8,7 9,,8,8 7,6 6, 9, 0 9, 6,8 9, 9, 7, 6,9 0,7,7 0,8 0 9, 0,9,,6 9,,,7,6 69, 66 9,,6, 8,, 9,7, 7,0 6,6 69, 7,0,,, 9,,8 0, 9, 99,,,9,8,0 69, 0,, 9, 9,,6, 0,7 0,8,6,7, 78,6,0,0 8, 6,0,,, 0,,8,0,0, 6,7,7 0,7 6,,0 6 80,0 9,,7 8,9,,,,8 7,0 8,, 0,8,0 0, 0,,, 678,7 96,9 696,0 6 8,, 0,8 7,0,,,6 7, 7, 08, 7,,, 8,9 0,8 7,6, 68, 6 8,8 8,, 7,7 7, 9, 6,,7 9,7, 80,, 0 8,,, 9, 0,,,,9 9, 0 6,9,, 6,9 6,7 7,0,,,0 70 7,0 8, 9,6 69,9 8,9,, 6,6 0, - 7,0,8 7,0 9,0, - 88,0 -,0 6, 6,0,, 9,,, 6,0,9 68,,8, 9, 0,8 6,, 7,,8 0, 0 67, 6,,8,8 9,8 9,,6 9,9 88,,0 9,0 0, 68,,7,0 7,,7-69,0 96, 7,6 0,0,0 -,0 -, ,0 07,8 6,0,7 9, 7,, 0,8,, ,,,8 8,8 6, 9,7, 86,8,0 66,8,8 0,,6,,,0 8,0,

161 [ Tabell 8a (forts.). Bureisingsbrukenes samlede areal i dekar i 98. Tallet PA bruk Dyrket jord Natureng god og middels Barskog Lauvskog dårligere Myr (udyrket) Aust-Agder: V. Kystbygder 9, 0,0 0,,0 9,0,0 VI. Skogbygder 69,0 978,0,0 7, VII. Dal- og fjellbygder , 78, 9 986,7 7,9 96, 7, VIII. Indre mellombygder. 9,,0 678,6 69,0 68, 9, Vest-Agder: V. Kystbygder 0,9 8, 976,,0 96,,0 VII. Dal- og fjellbygder.... 7,8 8,0 98, 699,0 0,0 66,0 VIII. Indre mellombygder 8, 6, 7,8 88,7 9,0 00,6 Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 66,0 6,0 9,0 0, X. Jærens sletteland 0 9 8,6 9, 0,0 7,0 80,0 80,0 XI. Andre ytre bygder 9, 7,9 89,0 0,0 8, 60, XII. Indre bygder 06,6 88, 8,0 0,0 78,8 8,8 Hordaland: XI. Ytre bygder 67,8 78,0,0 96, 8, 6, XII. Indre bygder 70,9 09,0 9,0, 67,, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6, 9, 8,0 86,0 908,9 7,0 XII. Indre bygder 6,7 6, 77, 08,0 6 97, 7, Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 7,9, 7,7 68,0 79, 89, XI. Ytre fjordbygder 899,8 69, 87, 87,8 6, 897, XII. Indre bygder 07, 60,8, 996,0 9, 9, Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 7, 97,0 679,,0 89,0 87,7 XIV. Ytre fjordbygder 79, 86, 70, 7 06,6,, XV. Bygder v. Th.fjorden 86,0 6, 9,6 97, 8,8 70, XVI. Dal- og fjellbygder ,, 876,9 0,6 7 8,8 7,9 XVII. Andre indre bygder , 76,0 8,8 0,0, 90,8 Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder 97,6 70, 8, 9, 7,6 660, XIV. Ytre fjordbygder 76 0, 6, 96,6 890,9 77,0 0,8 XV. Bygder v. Th.fjorden 6 06,7,0 8 6, 7,0 8, 8, XVI. Dal- og fjellbygder... 07,, 6 0,0 7,0 9,7 7 88,7 XVII. Andre indre bygder. 7 6, 9,0 68, 80, 9,7 798, Nordland: XVIII. Øyer , 0,6 7,0 9, XIX. Kystbygder 7 688,8, 0,0 77, 7,6 8 06, XX. Fjord- og dalbygder 8 06, 887, 6 8, 6 069, 8 7, 8 6, XXI. Innlandsbygder 0,0 0,0 90,0 8, 6,7 9 68, Troms: XVIII. Øyer 6 09, 0,7,0 70,0 0,6 8, XIX. Kystbygder 7 79,8 8,9 8,0,0 78,7 0, XX. Fjord- og dalbygder 69 08,7 6,,0 76,0,0 87, XXI. Innlandsbygder 99 8,8 00, 6 0,0 870,0 69, 0,8 Finnmark: XVIII. Øyer 7, 9,9 07,9 XIX. Kystbygder 6 7,,0, 86, XX. Fjord- og dalbygder 99 6,7 7,j 07,9 0, ,7 8,6 XXI. Innlandsbygder 66, 9, 0,0 6,9,0

162 Tabell 8b (forts.). Samlet areal i dekar 98. Gjennomsnittlig pr. bruk. Annet areal Areal i alt Dyrket jord Natureng god og middels Barskog dårligere Lauvskog Myr (udyrket) Annet areal Samlet areal pr. bruk 6,0 60, 78,0 08,0,9 0,,6 6, 66, 6, 7,8,,9,,,6,, 80, 9 8,0, 8, 08,6 8,,9 8, 8,7, 9, 6 0,0 9,, 9, 7, 9,6 7,0,0 08, 0,0 99,0 0,7,7 6, 9,0 6, 8,7 7, 99,7 9 67,7 8 8,0 6,9,0,,7 9,9 9, 9,0 686, 9 8,8 6 00,8 9,6,8 89, 0, 8,, 7, 8,, 7,0 6,6,,6 8, 8, 09,0 99,7 060,8,,7 0, 0, 0,, 7,9 6, 9, 6,0 0,,,,7 8,, 9,8, 6 08, 8,0,9,9, 8, 8, 7, 7,, 8 8, 6,9 8,,9, 7,8 8,7 0,, 8,0 8,9 86,8, 9,9 7,,9 0, 9,9 8, 9,7, 7,7, 6,,7 8, 9,9,9,9 90, 989, 8, 8, 0, 7,6, 9,,9 7,0 9,7 9, 7 969, 6,0,,,,6 6,6,8 8, 6, 86,,6,, 0, 0,, 0, 0,, 0,0 0, 7,,0,,6 0,7 7, 7,, 98,,6, 7,9 6,, 0, 7,8,6 9, 6, 9, 7,,0 6,6,9 9,7 8,, 769, 078, 8,,6 6,,,6,6,7,7 99,8 87,0 0,7,8 0,0 6, 0, 9,, 6,0 9, ,9 7,9,0, 0,6,9 9,9 7,0, 80, 8 77, 0, 0,,6,6,8,8 9,8 0,6,9 6 9,0 8,8, 6, 8,0,6 0,9,, 08, 6 96, 7,, 8,9 6,9,6 8,9 6,8, 6 7, 78 98, 7,8 0,,0 6, 68,8,7 6, 69,,0 86,,9, 6,6 7,7 7,9 0,6,6 06, 0, 0 7,0,7,8,6,6 8, 7, 9 70,6 8 86, 7,0 6,9,7 6, 7,7 8, 0, 88,9 6 7,6 96 6,0 9,, 6,, 9, 9,,9 8, ,7 06,0 9,7,7 8, 6,,8 76,, 9, 8 70, 0 6, 0,,9 0,8, 99,0 6,8,6 96,9 0, 7 90,0 6,0 6,6 0,0 0, 0,6,8 7,9 60, , ,0 7,,,6, 9, 7,0, 7,0 899, ,0 0,7,,8, 7,9,,6 66,9 89, 0,0 8, 0,9,7 9, 6, 0,9,0,,6,8 8,7 6, 8,9 67, 66,,6,,0,0 6,0, 8,9 79, 7, 70,0 8,7 0,9 0,,0,,0 78,

163 Tabell 9 a. Bruken av innmarka i 98. Samlet areal, dekar. Korn Potet Rotvekster Greinnför Dyrket, ikke tilsådd Eng til slått dyrket Andre Akervekster natureng Riket 80,9 7, 6,9 68,9 00, 7,8 60, 76, Opprettet i 9_ , 7 69, , 8 7,, 0, 80,8 8,7 87,6 0, 7, 699,8 78, 9,8 98, 7,, 8,0 9,7, 80,9 0, 9, 6, 6 0,,7 88, 970,7 7, 9 8, 8 66,9 6 0T 9 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 0,0 6,0 6, 00,7 0,,0 78, 6,7 00,9 6, 87,,7 0,7 69,8 67,9 6,0 76,6 0, 0, 7,7 069,9 7,8 7,7,0 87, 8,,9 9,8 6,9 70, 8, 6,9 760, 90, 79,6 87,0,0 6, 0,7 69,,9,0 0, 7,7, 99,, 86,8 6,, 7,6 90,,9, 7,, 80, 00,0, 0,8 9,6 9,6 76, 8,6 0, 66,9 79,8 7,, 87,, 9, 8, 8,6,,0, 6,8, 0,9 79,6, 8, 8, 8,7,, 8,7,0 6, 677,9,, 7,8 8, 9,8 6,,7 9, 770,6, 70, 9, 6, 00, ,0 7, 87, 09,6 79,7 8,0 89,0 87,0 9, 87,7,,7 0,6 86, 6, 896,0 708,0 88, 6,, 88, 907, 7, 9,,9 78,7, 06,8 7 7, 8,,6 6,0 7,8 7,7 Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder,0 6,0 7,,0,0,0,,0 9,0 8,0 Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder 87,0 9,0 6,8,9 6, 0,6,0, 8,,0 08,0 8, 87, 70, 6, Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... 8, 60, 0,8 09,6 86,,0, 0,,, 0,8 878,0 0,,9, 9, 6,7,8 6 6, 68,8 666, 8,0 60,7 77,8 Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder ,8 79,, 90,9 0, 8,6,8 6,7 7,9 9, 8,0 687,6, 0, 6 8,8 7,0 89, 0,0 79,0 709,6 88,0 97, 70, Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... 8,0,,8, 6, 0,6,0,6,0 0,7 0,,7,,0, 90,0-0, -, 0-8,,0,9 60,0 0,0 8, 67, 0, 7,0 89,8 Vestfold: I. Jordbruksbygder,0,0,0,0 8,0 Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. III. Indre mellombygder.,,,8 7,6,0, 9, 9,9 -,,,, 6,,7 6, 0, - 7,0,9 -, 8,6 7,0,,9 609,0,6,0 686,,0

164 Tabell 9 b. Bruken av innmarka i 98. Gjennomsnitt pr. bruk, dekar. Kulturbeite Korn Potet Rotvekster Greinnfór Dyrket, ikke tilsådd Eng til slått dyrket natureng Andre åkervekster Kulturbeite 8,8,7, 0,, 0,0 0,7,0,0 0, 9,0,,6 0,6 0,8 0,09 0, 6,9,6 0,6 0,,0, 0, 0,9 0,06 0, 7,,0 0, 80,,9, 0,, 0,0 0,9,,6 0, 9,0,,0 0,, 0,0 0,9 6,0, 0, -,7, 0, - 0,,6, 60,0 9,7,, 0, 0,, 0,,, 0,0,0 0,8 0,, 0,0, 9,8,8 0, 8,0,,0 0,, 0,0 0, 9,6 7,9 0,6 -,8 0,7 0,, 0,0 0,,,6 -,0 0,7,7 -,0-6,0,8,, 0, 0,8 0,0 0,6,, 0, 7,,, 0, 0,6 0,,0 0,0,9 0,,6,7, 0, 0, 0,0 0,,8,9 0,7 7,7 7,0,,7 0, 0, 0,,7,,0,,6,7 0, 0,7 0,,0,8, 0,7 8,0,, 0, 0, 0,0 0,6, 8,0 0,,0,, 0, 0, 0,0 0,8, 8,0 0, 0,,,0 0, 0,8 0,0 0,7, 7,9 0, 06,0,8, 0,6 0,6 0,06,,8 0,7 0, 70,0 0,9, 0,, 0,0 0,8,7,6 0,0 8,0 0,,0 0,08,9 0,0 0,08,9, 0,0,0-0, 0,0, 0,0,,8,7 0,0,0,9 0, 0,,8,0,0 0,,7 6,0 60,0 0,,, 0, 0,, 0,, 6,, 0, 0,6 0,, 8,8,,0 6,, 0, 0, -,0,9 0, 0,,0,6, 0, 0,7 0,0,7 7,9 0,8 0, 0,9 0, 0,,9 0,0 0,,,8 6,0 7,,6, 0, 0,,0 9,,6,0 8,0,9,0 0, 0, - 0, 8,,0 0,,0, 0,8 0,, 0,0 0, 0,0 7,9 0, - 9,0,, 0, ,0 -,9, 0, 0, 0,0 0,9,, -,6 0,8 0, 0,8-0, 6, 9, -,0 0, 0,,6 0,0 0,,8,,0 0,7,7,0 6,0 -,,0 -, 0, -,,0,,6 0, 0, - 0, 9,8,7 0,06,0, 0,8 0,,0 0,0 0,,,0 0,0,8,,9 0, 0, 0,08,, 0, 0,

165 6 Tabell 9 a (forts.). Bruken av innmarka i 98. Samlet areal, dekar. Korn Potet Rotvekster Grønnför Dyrket, ikke tilsådd Eng til slått dyrket Andre Akervekster natureng Aust-Agder: V. Kystbygder 9, 8,0,7,,7 8, 0, VI. Skogbygder 67,8 6,0,,,,6 VII. Dal- og fjellbygder 07, 8,,,, 80, 99,8, VIII. Indre mellombygder. 9,,,6 8,0,6,6 7, 7,0 Vest-Agder: V. Kystbygder 6,8,7,,6,7, 0,,0 VII. Dal- og fjellbygder... 8,,,, - 9,9,7 7,0 VIII. Indre mellombygder. 0,0 6,8, 8,8,8 8, 8,,9 Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 80, 8, 6,,,0 6,,6,0 X. Jaerens sletteland 879,,6 7,6 0,8 97, 8, 8, 8,0 XI. Andre ytre bygder 97, 6,9 09, 68,6,, 6,9 6, XII. Indre bygder 70,6,9 9, 8,7, 76,9 9,0 86, Hordaland: XI. Ytre bygder 8,8,0 8,6 79,7 66,6 8,,6 0,7 XII. Indre bygder 0, 00,9 69,8 96,8,0 7, 99,9 9, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 7,6 87,8,8 7, 7,7,9 67, 7, XII. Indre bygder 6, 8, 6,0 08, 6, 0, 86,6 0, Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 0,6 690, 67,7 60,6, 9, 76, 88, XI. Ytre fjordbygder 66, 9, 6,,0 8,0 76, 78,9 0,0 XII. Indre bygder 7,9 08,6 9, 67,6, 6,6 97, 9,7 Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder 00,7 0,,8 6, 0, 8, 78,8 69,0 XIV. Ytre fjordbygder 9,6 0,6 8,,7, 70, 0, 78, XV. Bygder v. Th.fjorden. 966,9 9,6 9,7,,7,0 76,6 77, XVI. Dal- og fjellbygder..,6 9,9 9,9 8, 8,0 79, 888,6 69,8 XVII. Andre indre bygder.. 87,0 6, 0, 8,7,, 9,6 0, Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder 7,8 67,9,6,9 6, 89,0 78,8 0, XIV. Ytre fjordbygder 6, 7,7 9,8,,,9 8, 6,0 XV. Bygder v. Th.fjorden. 88,9 6,0 07,, 7,0 9,0, 6,0 XVI. Dal- og fjellbygder , 88,0 0, 97,0,7 6, 9,, XVII. Andre indre bygder.. 6, 0,7 9,, 8, 9,, 79,0 Nordland: XVIII. Oyer 8, 78,7, 76,7 0, 6,9 7,7 7,7 XIX. Kystbygder 6, 9,0 0,7 689, 7, 7, 7, 76,0 XX. Fjord- og dalbygder. 87,7 7, 9, 90,6,, ,8 7,6 XXI. Innlandsbygder 6,9 0,,0 6,,0 6,9 80, 98,7 Troms: XVIII. Oyer 60,,8, 769,8 6,,0 6,7 0,8 XIX. Kystbygder 7,9,9 0, 6,,, 086,7 7, XX. Fjord- og dalbygder 9,9 7,, 86,0,,9 9,6,0 XXI. Innlandsbygder, 6,7,7 0,9 9,0 6,0,0 66,6 Finnmark: XVIII. Oyer 8,8 0,,6 0, 0, 77,8 9,9 XIX. Kystbygder,7,0 60, 0, 7, 8,,0 XX. Fjord- og dalbygder 0,,, 6,7 7,8,9 69, 6, XXI. Innlandsbygder,,0 86, 7, 807, 9,

166 7 Tabell 9 b (forts.). Bruken av innmarka i 98. Gjennomsnitt pr. bruk, dekar. Kulturbeite Korn Potet Rotvekster Gronnfór Dyrket, ikke tilsådd Eng til slått dyrket natureng Andre Akervekster Kulturbeite,0,,0 0,7 0,J 0,6 0,9,0 0,0,,, 0,0 0,8, 7,7 0,, 0,9 0,0 0,6 0,0 0,9 0,,9,0,,8 0, 0,6 0,,,0 0,,,0,,6 0, 0, 0, 0,,6,0 0,07,,0,0 0,0 0,7 0,9,,0 0, 0,,7, 0, 0, 0,0 0,,,7 0,9, 7,,, 0, 0, 0,,8, 0, 8, 9,,, 0, 0, 0,, 0,,7 9,0,, 0,9 0,6 0, 0,,8, 0, 9,9,7, 0,8 0,6 0,09 0,,8,6,9 67,,,7 0, 0,7 0,,,, 0, 77,6,7,6 0,6 0,8 0, 0,6 6, 7,6,,0,, 0, 0, 0,0 0,8,, 0,,0,, 0, 0, 0,0 0,,8 9,8 0,,0,,6 0, 0, 0,0,0 0,6,9 0, 70,,0, 0, 0, 0,0 0,6 0,8, 0, 98,,6,0 0, 0, 0,0 0,8, 6, 0,,0,, 0, 0,,7 8,0,8 0,0 0,0, 0,9 0, 0, 0,0 0,6,8 7,0 0,, 7,,6 0,7 0, 0,0 0,9 7,6, 0, 0,6,8 0,7 0,, 0,0 0,,9,9 0,7,6 0,8 0,, 0,0 0,,9,9 7,9,, 0, 0, 0,0,, 0, 0,,0,,0 0, 0,6 0,0,6,0,9 0,,9 8,, 0,9 0, 0,08,, 0,6 0, 0,8 0,8 0,,7 0,0 0,,0 0,, 8,6,, 0, 0,, 7,9,,0 7,0 0,, 0,06, 0,0,0,,7 0,0 7,0,, 0,, 0,0 0,7,,7 0,0,0,, 0,, 0,0 0,6,,,0 0,9 0,9 0,, 0,0 0,6,9,6 0, 0, 0,8 0,0, 0,0 0, 7,9,8 0,7, 0,09, 0,0 0,0,0 6,,0 0,,0 0,07, 0,0 0,06,, 0,0 7,0, 0,8 0,, 0, 0,08,6,9 0, 0,, 0,0,9,7 0,9 0, 0,0, 0,0 0,7 0,9,6,0 0, 0,0,9 0,0 0,7,, 0,0 0, 0,0,8,, 0,

167 8 Tabell 0 a. Husdyrholdet 0. juni 98. I alt. over år Hester Storfe Svin under år ungfe over I under år I år Pelsdyr melkekyr avlssvin andre Sau Geit Fjærfe (voksne) Riket Opprettet i Østfold Akershus Hedmark Upland Buskerud Vestfold 9 Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder 8 III. Mellom- el. skogbygder 0 Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder 7 IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder 9 Telemark: III. Kystbygder 6 III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder

168 9 Tabell 0 b. Husdyrholdet 0. juni 98. Gjennomsnitt pr. bruk. Kaniner Bikuber over år Hester Storfe Svin under år ungfe over under Ai år Bikuber melkekyr avlssvin andre Sau Geit Fjærfe (voksne) Pelsdyr Kaniner , 0,,0 0,,0 0, 0,7, 0,9 9,6,0 0,09 0,0 9 0, 0,,9 0,7, 0,, 6,,,9, 0, 0, , 0,,7 0,7, 0, 0,8 6,0,0,, 0, 0,0 0 0, 0,, 0,6, 0, 0,7,7,0 9,6 0,8 0, 0, , 0,, 0, 0,7 0, 0,6,8 0,6 6, 0,6 0, 0,0 - -, 0, 0, 0,,0 - -,6 -,0 0, 7 0, 0,0, 0, 0,9 0,7, 0, 0,0,7 0, 0,8 0, 9 9 0, 0,0,9 0, 0,9 0,07,0, 0,,0 0,7 0, 0, , 0,, 0,8, 0,,, 0,9 6,7 0,7 0, 0,0 0 0, 0,0, 0,6 0,8 0,0 0,6, 0,8 6, 8,7 0,07 0, - 0, 0,,,0 0,7 0,7 6,, - 7,0,0-0, 9 8 0, 0,,8 0, 0,7 0,,0,,0,7,9 0, 0, 6 0, 0,,7 0, 0,7 0, 0,9, 0,6,7, 0, 0, 7 7 0, 0,, 0,6 0,9 0, 0,9, 0, 7,,0 0, 0, 6 0,8 0,,,0,6 0,9,, 0, 7,,8 0,0 0, , 0,, 0,6,0 0,, 6, 0,6,, 0, 0, - - 0, 0,,7 0,6, 0,,0 8,9,7,0, , 0,,8 0, 0,7 0, 0,6,0 0, 8,6,9 0, - 6-0, 0,,8 0,6 0,8 0,08 0,7,8,0 7, 0,6 0, , 0,0,7 0,6 0,8 0,0 0,7, 0,9 0,7 0, 0, - 8-0, 0,07,0 0,, 0,0 0,, 0,6, 0, 0, , 0,0,9 0,,0 0,0 0,06,,, 0, 0, , 0,0,6 0, 0,7 0,0 0,,8 0,, 0, 0, ,0 0, 0, 0, 0, - - 8, -, 0, ,7 0,7 - -, , , 0,06, 0, 0,9 0,8,7 0, -, 0, 0,8 0,6 8-0, -,8 0,9, 0,,8, 0,,8 0,, , 0,0, 0, 0, 0,, 0, 0, 0, 0, 0, - 9 0, 0,0,6 0, 0,8 0,,,0 0,,8 0, 0, 0,0-0, 0,06, 0,6, 0,0 0,,0 0,6,,7 0,07-9 0, 0,, 0,9, 0,,6 0, 0,0,8 0, 0, 0, 7-0, 0,, 0,8, 0,,,0 0,, 0, 0, - 6-0, 0,,6 0,8, 0,,0,0,,9,0 0, - - -, -,0,,0 -,0 - -, , - 0,9 0, 0,7-0,8 - -, - 0,6,6-6 0, -,0 0, 0,7-0,,0 0,,7,8 -, , 0,0,8 0,6 0,8 0,0 0,,,0,, , 0,,,0 0,7 0,7 6,, - 7,0, ,0 - -, , , 0,06,6 0,7 0,6 0,,0, 0,, 0,8 0,06 0, 7 0, 0,,8 0, 0,7 0,0 0,9,,7,, 0, 0, , 0,,0 0, 0, 0,, 0, 0, 6, 0, 0, 0,

169 60 Tabell 0 a (forts.). Husdyrholdet 0. juni 98. I alt. Hester over år under år Aust-Agder: V. Kystbygder 9 0 VI. Skogbygder 9 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder 0 6 Stolle ungfe over under å'r år Svin melkekyr avlssvin Sau Geit andre Fjærfe (voksne) Pelsdyr Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder.. 9 VIII. Indre mellombygder 6 9 Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder 6 Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 0 8 XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 8 68 XI. Ytre fjordbygder 70 6 XII. Indre fjordbygder 0 Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder 8 7 XV. Bygder v. Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder '8 6 XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 7 XIV. Ytre fjordbygder 89 XV. Bygder v. Th.fjorden. 9 XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder 7 99 XX. Fjord- og dalbygder 9 8 XXI. Innlandsbygder 6 0 Finnmark: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder. 7 9 XXI. Innlandsbygder

170 6 Tabell 0 b (forts.). Husdyrholdet 0. juni 98. Gjennomsnitt pr. bruk. Kaniner Bikuber over år Hester Storfe Svin under år ungfe over under år år Bikuber melkekyr avlssvin andre Sau Geit Fjærfe (voksne) Pelsdyr Kaniner 6 9 0, 0,, 0, 0, 0,, 0,0,9 0, 0,8 0,9 0, 0,07,0 0, 0, 0, 0,9, 0,0,8, 0, 0, 0, 0,0, 0, 0,9 0, 0,,7,,9 0, 0,0 8 0, 0,,9 0, 0,6 0,,8,7 9,, 0,7 0,6 0, 0,07, 0,6 0,7,,, 0,6 0,9 0,07 0, 0,, 0,,0 0,, 0,,8 0, 6 0, 0,, 0,6 0,9j 0,,,0 0, 8,, 0,0 0, 0,8 0,,7,0,8 0,,8,,6,6 0,9 0,,9,,9,, 8,6 96,7 0,7 0,0 0,07 0, 0,, 0,8, 0,,6,7,7,,8 0, 0,0 0,6 0,,8 0,8, 0,,,7 0, 9,8,9 0,0 0,07 6 0, 0,,0 0, 0,8 0,,,6 0,, 0, 0, 0,0 0, 0,,9 0,7, 0,,0 8,,,0, 0, 0, 0, 0,, 0,6,0 0, 0,8 6,7,9 6,9, -^ 0, 0,,9 0,6, 0,, 0,,,8,7 7 -^ 0, 0,, 0, 0,6 0, 0,,0 0, 0,7, 0,06 0, 0,,0 0, 0,6 0, 0,7, 0,6 8,,0 0,07 0 0, 0,, 0, 0,7 0,07 0,8,8 0,,, 0, 6 0, 0,07 0,9 0, 0,6 0,0 0,,7 0,8 6, 0,07 0,06 0, 0,, 0, 0,8 0, 0,7,, 8,8 0, 0, 0, 0,,7 0,7 0,8 0, 0,9,6 0,,6,9 0, 0, 0,, 0,7,0 0, 0,8,,6, 0, 0 0, 0,,7 0, 0,9 0,0 0,6, 0,,8 0,0 0, 6 0,06 0,0, 0, 0,6 0,0 0,,8 0, 9,7 0,6 0,0 0,06, 0, 0,6 0,0 0,6, 0, 0, 0, 0,0 0,0 7 0, 0,09, 0, 0,8 0,0 0,9,,, 0,7 0, 7 0, 0,0, 0,9, 0,0 0,7,6,0, 0,06 0, 0,07, 0,, 0,07,,8 0,, 0,9 0, 0, 0,0,6 0,,0 0,0 0,,0 0,, 0, 0, 0,,7 0,, 0,0 0,,6 0,,9 0, 0, 0,, 0,6, 0,,0,0,9 0, 0,0 0 0, 0,,0 0,7, 0,,7,,8 0, 0, 0, 0,0,6 0, 0,8 0,0 6, 0,8,8 0, 0, 0,07, 0,6, 0,0 0,06,,,,0 0, 0, 0,0,0 0,6,0 0,0 0,06,7,, 0, 0, 0,, 0,7, 0,0 0,,,,7 0,, 0, 0,6 9,,, 0,,7 0, 0, 0, 6,8,, 0, 0,0, 0, 0,6j 0,0 0,,0 0,,8 0, 0,0 0, 0,, 0,,0, 0,

171 6 Tabell. Tallet på bureisingsbruk Tallet pa bruk i alt Voksen hest alene andel Tallet på bruk som hadde Bare unghest ku kyr - kyr Rik et Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder. III. Indre mellombygder Aust-Agder V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder.. VIII. Indre mellombygder

172 6 med de forskjellige slags husdyr. Tallet på bruk som hadde 6 og flere kyr Svin Sau Geit Voksne fjærfe Pelsdyr Kaniner Bikuber Uten noen husdyr Uten ku

173 6 Tabell EL (forts.). Tallet på bureisingsbruk Tallet PA bruk i alt Voksen hest alene andel Tallet på bruk som hadde Bare unghest ku kyr - kyr Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder 87 8 Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden 8 XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 8 8 XIV. Ytre fjordbygder 76 9 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Øyer 7 XIX. Kystbygder 6 6 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

174 6 med de forskjellige slags husdyr. Tallet på bruk som hadde 6 og flere kyr Svin Sau Geit Voksne fjærfe Pelsdyr Kaniner Bikuber Uten noen husdyr l Uten ku

175 66 Tabell. Tallet på bureisingsbruk fordelt etter skogarealets størrelse ved oppbehandling før salget, og skogens Bruk i alt Inntil dekar Brukene fordelt etter skogarealet ved opprettelsen, 0, 0 00 dekar dekar 00, 0 dekar 0, 00 dekar 00,- over dekar dekar I alt bruk med skog ved opprettelsen Riket Opprettet i / 9_ Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. III. Indre mellombygder

176 Bruk uten skog ved opprettelsen I alt Derav med til trevirke hogstrett 67 rettelsen, bruk med og uten skog, rettigheter (i sameie og ved bruksrett) skogens tilstrekkelighet for fremtiden. Bruk med rettigheter til beite til utslått tilå sam le lauv, lyng, mose o.l. Skogens behandling til brenntorv Forsiktig hogd Alm. hogd Sterkt hogd Bruk med skog eller bruksrett som dekker behovet for fremtiden til gagnvirke I alt til brensel Derav på egen eiendom til gagnvirke til brensel Bruk med annen adgang til gratis ved _ ii

177 68 Tabell (forts.). Tallet pfi bureisingsbruk fordelt etter skogarealets størrelse skogens behandling før salget, Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder Bruk I alt Brukene fordelt etter skogarealet ved opprettelsen Inntil, 0, 00, 0, 00, over dekar dekar dekar dekar dekar dekar dekar I alt bruk med skog ved opprettelsen Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 8 X. Jærens sletteland 0 7 XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder 7 9 Hordaland: XI. Ytre bygder 8 7 XII. Indre bygder 8 0 9E Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 6 6 XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder E XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Øyer _ XIX. Kystbygder 6 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder E 9 0 9

178 69 ved opprettelsen, bruk med og uten skog, rettigheter (i sameie og ved bruksrett), og skogens tilstrekkelighet for fremtiden. Bruk uten skog ved opprettelsen I alt Derav med til trevirke hogstrett Bruk med rettigheter til brenntorv til beite til utslått til it samle lauv, lyng, mose o.l. Skogens behandling Forsiktig hogd Alm. hogd Sterkt hogd Bruk med skog eller bruksrett som dekker behovet for fremtiden I alt til gagn- til virke brensel Derav på egen eiendom til gagn- tilvirke brensel Bruk med annen adgang til gratis ved _ I I

179 70 Tabell. Bruk med adgang til brenntorv. Varigheten av brenntorva. Bruk i alt Bruk med adgang til brenntory I alt Derav på egen ei endom Inn _ til år Varigheten av brenntorva 6-0 år år 6-0 år 00 år 00 Over år uoppg. lange tider 0.. Riket Opprettet i 9- { Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-A gder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. III. Indre mellombygder

180 7 Tabell (forts.). Bruk med adgang til brenntorv. Varigheten av brenntorva. Bruk i alt Bruk med adgang til brenntory I alt Derav På egen eiendom Innti l år Varigheten av brenntorva 6-0 år år 6-0 år 00 år 00 Over år uoppg. lange tider 0.. Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder -^ VII. Dal- og fjellbygder... 9 VIII. Indre mellombygder. 9 Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 9 7 X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder 8 8 Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden. 8 6 XVI. Dal- og fjellbygder.. XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder ^ Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer 6 6 XIX. Kystbygder 6 7 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder 66

181 7 Tabell. Beitenes tilstrekkelighet ved bureisingsbrukene nå og i fremtiden. Bruk i alt Bruk med tilstrekkelig beite I alt Nä Senere ) Derav p6, egen` eiendom I alt Derav pa egen eiendom tct $-.7).,?; s Pcs r'f., Riket I Opprettet i Østfold 7 Akershus 7 9 Hedmark Upland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder 7 9 III. Mellom- el. skogbygder 8 7 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 6 IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder. 9 ) Til full besetning etter ferdig oppdyrking.

182 7 Tabell (forts.). Beitenes tilstrekkelighet ved bureisingsbrukene nå og i fremtiden. Bruk i alt Bruk med tilstrekkelig beite I alt Nå Derav på egen eiendom Aust-Agder: V. Kystbygder 0 VI. Skogbygder 8 6 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder 9 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 0 0 X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder 0 Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder 07 Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 7 XII. Indre bygder 8 0 More og Romsdal: XI. Kystbygder 78 0 XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 7 XIV. Ytre fjordbygder 9 6 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder 76 XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden. XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 9 XX. Fjordbygder 9 XXI. Innlandsbygder 9 9 Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 7 88 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder 99 9 Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 6 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder ) Til full besetning etter ferdig oppdyrking. Senere ) rdr,,0 c.8 o Derav ca I alt egen påtp eiendom ril:7, -rm tr> T:), w7,, cort:$ Pa'",,g 6 _ 9 _ 0 9 _ _

183 7 Tabell. Brukenes beliggenhet (høyde over Tallet på bruk Inntil 00 m 0 00 m Høyde over havet: I nil 700 m over 700 m Bruk uten kjørevei Avstand fra Inntil km, km, 0 km Riket I Østfold 7 7 Akershus 6 Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder 8 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder Aust-Agder: V. Kystbygder 6 6 VI. Skogbygder 7 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder

184 7 havet, aystand fra jernbane m. v., handelssted og skole). jernbane m. v.: Avstand fra handelssted: Avstand fra skole: 0, 0 km Over 0 km Avst. HOPP" gitt Inntil km, km, 0 km 0, 0 km Over 0 km Avst. u 0 P- gitt Inntil km, km, 0 km 0, 0 km Over 0 km Avst. u 0 P- gitt i , C C

185 76 Tabell (forts.). Brukenes beliggenhet (høyde over Tallet pa bruk Høyde over havet: Inntil 00 m 0 00 m 0 00 m m 700 Over m Bruk uten kjørevei Avstand fra Inntil km, km, 0 km Vest-Agder: V. Kystbygder 0 VII. Dal- og fjellbygder.. 8 _ VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 9 6 X. Jaerens sletteland XI. XII. Andre ytre bygder Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 08 9 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer _ 7 XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

186 77 havet, aystand fra jernbane m. v., handelssted og skole). jernbane m. v.: Avstand fra handelssted: Avstand fra skole: 0, 0 km Over 0 km Inntil km Avst. uoppgitt, km, 0 km 0, 0 km Over 0 km Avst. uoppgitt Inntil km, km, 0 km 0, 0 km Over 0 km Avst. uoppgitt I I I i I I I I

187 78 Tabell 6. Pris, Opprinnelig pris Bruk i alt Ubesvart Bruk med årlig avgift Bruk med oppgitt pris I alt kr. Gi snitthg pris kr. Nære slektninger Riket Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder E, 9E, 89 6 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder Aust-Agder V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder

188 - 79 selger, eierskifte. Tallet på bruk kjøpt av: Staten Dårlig økonomi Kommune Uoppgitt Bureisingslag Andre institusj o- ner I alt Solgt til fremmede Bruk som bar skiftet eier Derav: Dodsfall Overtatt av hustruen Overtatt av andre slektn. Andre privat-- personer Årsaken til eierskiftet: Uskikket Andre årsaker og årsaken uoppgitt , ^ - - ^ _ _ _ 7

189 80 Opprinnelig pris Tabell 6 (forts.). Pris, Bruk i alt Bruk med årlig av gift Bruk med oppgitt pris I alt kr. Ubesvart Gj.snittlig pris kr. Nære slektninger Vest-Agder: V. Kystbygder 6 8 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. Th.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

190 8 selger, eierskifte. Tallet på bruk kjøpt av: Bruk som har skiftet eier Andre privat-. personer Staten Kommune Bureisingslag I alt Solgt til fremmede Derav: Overtatt av hustruen Andre institusjoner Uoppgitt Overtatt av andre slektn. Dodsfall Årsaken til eierskiftet: Dårlig økonomi Uskikket Andre Arsaker og årsaken uoppgitt

191 8 Tabell 7. Fordeling etter Tallet PA bruk Sivilstand uoppg Under 0 år 0- år -9 år 0-9 år Ugifte 0-9 år 0 år og over Alder I alt uoppg. ugifte Riket {96-0 Opprettet i I Østfold 7 Akershus Hedmark Opland 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 Vest-Agder 8 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag 69 Nordland 80 Troms 67 Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder - Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 79 IV. Dal- og fjellbygder Upland: II. Jordbruksbygder (silur) 6 III. Mellom- el. skogbygder 0 IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder - Telemark: III. Kystbygder. III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder 7 III. Indre mellombygder

192 8 brukerens sivilstand og alder. 0- år -9 år 0-9 år Gifte 0-9 år 0år g over Alder uoppg. -9 år 0-9 år For gifte 0-9 år 0 år og over Alder uoppg. I alt gifte og. for gifte Gifte og for gifte i pst. av alle bureisere , , , , , , , , , , , , , , , ,E ,E ,:_' , , ,, ,; ,' ,( , ,( ,( ,Ç , ,E , ,:: ,Ç, ,( , ,( , ,:.: ,( ,E , ,9

193 8 Tabell 7 (forts.). Fordeling etter Tallet på bruk Sivil - stand uoppg. Under 0 Ar 0- år -9 Ar 0-9 år Ugifte 0-9 år 0 år og over Alder uoppg. ugifte I alt Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder. Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jaerens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder 6 XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 6 XI. Ytre fjordbygder 8 XII. Indre bygder 07 7 Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden. XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder.. 80 Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder 76 XV. Bygder v. T.h.fjorden. XVI. Dal- og fjellbygder.... XVII. Andre indre bygder 7 Nordland: XVIII. Oyer 67 XIX. Kystbygder 7 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer 6 XIX. Kystbygder 7 XX. Fjord- og dalbygder 69 6 XXI. Innlandsbygder 99 Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 6 XX. Fjord- og dalbygder 99 XXI. Innlandsbygder _ _

194 8 brukerens sivilstand og alder. 0- år -9 år 0-9 år Gifte 0-9 år 0 år g over Alder uoppg. -9 år 0-9 år For gifte 0-9 år 0 år g over Alder uoppg. I alt gifte og. for gifte Gifte og for gifte i pst. av alle bureisere , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , _ 6 80, , , , , , , , , , , , , , , , , , ,8

195 86 Tabell 8. Hjemmeværende barn i alt og Tallet PA bruk Hjemmeværende barn i alt Familier i alt (gifte og for gifte) Familier med hjemmeværende barn 0 Riket 9- {96-0 Opprettet '9-9-6 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. III. Indre mellombygder I

196 87 som tar del i arbeidet. Annen fast hjelp. Familier med hjemmeværende barn og flere 0- år Barn som tar del i arbeidet Annen fast hjelp Gutter Jenter Menn Kvinner -9 år 0 år og mere 0- år -9 år 0 år og mere p rtl ri rcs 0 *t

197 88 Tabell 8 (forts.). Hjemmeværende barn i alt Tallet på bruk Hjemmeværende barn i alt Familier i alt (gifte og for gifte) Familier med hjemmeværende barn 0 Aust-Agder: V. Kystbygder 9 8 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jaerens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 9 XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder 0 7 XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer 6 0 XIX. Kystbygder 6 7 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

198 89 og som tar del i arbeidet. Annen fast hjelp. Familier med hjemmeværende barn og flere 0- år Barn som tar del i arbeidet Gutter Jenter Menn -9 år 0 år og mere 0- år -9 år 0 år og mere --. g CD Ell Annen fast hjelp t g Kvinner +. g Q.) Cn 0 F- r''' 8 6 _ _ _ _

199 - 90 Tabell 9. Fordeling etter tallet på personer som er knyttet til Tallet PA bruk Personer knyttet til b ureisingsbrukene alt I Pr. bruk Fordeling etter tallet på personer knyttet til bruket 6-7 Riket 0 0, Opprettet 9_ ,9 88, 7, 6, Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark ,,0, 70, 06,9 6,7,8,8,,0 86,, 9,,8 96,8 8,,,8 Østfold: I. Jordbruksbygder 6 6, III. Mellom- el. skogbygder,0 Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder 7 86,0 8 6, li li Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder , 79 96, , Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder , , 69 8, Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... 7, 9,8 6, 9, Vestfold: I. Jordbruksbygder 8,7j - Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. III. Indre mellombygder.. 6 6,0 6,8 7 86, ,

200 9 brukene, og etter tallet på personer over år som tar del i arbeidet. Fordeling etter tallet på personer knyttet til bruket og flere Personer over år som tar del i a rib aerl: t Fordeling etter tallet på personer over år som tar del i arbeidet _

201 9 Tabell 9 (forts.). Fordeling etter tallet på personer som er knyttet til Tallet på bruk Personer knyttet til b ureisingsbrukene Pr. I alt I bruk Fordeling etter tallet på personer knyttet til bruket 6-7 Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder. 76,6 8,0 9,6 9, Vest-Agder: V. Kystbygder 6, VII. Dal- og fjellbygder...,7 VIII. Indre mellombygder. 8 9, Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 8,7 X. Jærens sletteland 0, XI. Andre ytre bygder 9 7,8 XII. Indre bygder 9,7 Hordaland: XI. Ytre bygder 00, XII. Indre bygder 0, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 6, XII. Indre bygder 966, Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 89, XI. Ytre fjordbygder 0, XII. Indre bygder ,9 Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 88, XIV. Ytre fjordbygder,7 XV. Bygder v. T.h.fjorden 6, XVI. Dal- og fjellbygder ,9 XVII. Andre indre bygder ,7 Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 90, XIV. Ytre fjordbygder 76, XV. Bygder v. T.h.fjorden 8,8 XVI. Dal- og fjellbygder.. 6, XVII. Andre indre bygder. 7 79,7 Nordland: XVIII. Oyer 67 8,6 XIX. Kystbygder 90, XX. Fjord- og dalbygder 88, XXI. Innlandsbygder 0, Troms: XVIII. Øyer 6 06,6 XIX. Kystbygder 7 07, XX. Fjord- og dalbygder 69 0,6 XXI. Innlandsbygder 99 87, Finnmark: XVIII. Øyer 06,0 XIX. Kystbygder 6 6,8 XX. Fjord- og dalbygder 99 0,,7 XXI. Innlandsbygder 66,

202 9 brukene, og etter tallet på personer over år som tar del i arbeidet. Fordeling etter tallet på personer Personer Fordeling etter tallet på personer over år knyttet til bruket over år som tar del i arbeidet som tar del i arbeidet og flere i alt

203 9 Tabell 0. Fordeling etter det yrke bureiserens far hadde, Tallet på bruk Fordeling etter det yrke bureiserens far hadde Gårdbr. og småbr. Husmann Fisker Jordbr.s og skogsarbeider Sjømann Håndverker 8 Riket Opprettet i 9_ Østfold 7 Akershus Hedmark 87 Opland 7 9 Buskerud 7 6 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 0 Vest-Agder 8 66 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 0 More og Romsdal Sør-Trøndelag 6 6 Nord-Trøndelag 69 7 Nordland 80 Troms 67 Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 Hedmark: Jordbruksbygder (silur) 9 9 III. Mellom- el. skogbygder 79 IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) 6 66 III. Mellom- el. skogbygder 0 6 IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder.. Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder 7 8 IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder. 9

204 9 og etter om bureiseren er vokst opp i herredet eller annet sted. Fordeling etter det yrke bureiserens far hadde Bergverks og industriarbeider Anleggsarb. (vei jernb.) Andre arb. Lærer el. annen immat. virks. Annet yrke Yrke uoppgitt Samme herred Brukeren vokst opp i Annet Annet sted i fylke el. samme land fylke Forretningsvirks. Uoppgitt :.' i t ( _ ! I _

205 96 Tabell 0 (forts.). Fordeling etter det yrket bureiserens far hadde, Tallet på bruk Fordeling etter det yrke bureiserens far hadde Gårdbr. og småbr. Husmann Fisker Jordbr.s og skogsarbeider Sjetmann Håndverker Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder 8 _ _ _ Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland 0 7 XI. Andre ytre bygder 9 98 XII. Indre bygder 0 _ Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder 0 7 Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 8 XII. Indre bygder More og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder 07 0 Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder 79 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder 76 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 6 9 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder 9 Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer 0 XIX. Kystbygder 6 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder 66 9

206 97 og etter om bureiseren er vokst opp i herredet eller annet sted. Bergverks og industriarbeider Fordeling etter det yrke bureiserens far hadde Anleggsarb. Andre flings- el. annen Annet Forret- Lærer (vei arb. virks. immat. yrke jernb.) virks. Yrke uoppgitt Brukeren vokst opp i Annet Annet Samme sted i fylke el. herred samme land fylke Uoppgitt ii 6 87 j

207 98 Tabell. Burei- Bruket hovedyrke Tallet på bruk Yrkesforh. uoppg. Bruket eneste yrke I alt Jordbr. og skog.a. med biyrke: Fiske Revestell Håndverk Bergv.- og ind.- arb. Anleggarb. Riket 00 / Opprettet i 9_ Østfold 7 Akershus Hedmark Upland 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 Vest-Agder 8 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag 69 Nordland 80 Troms 67 Finnmark ^ Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 79 IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) 6 III. Mellom- el. skogbygder 0 IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder.... Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder 7 III. Indre mellombygder ^ J 8 9 -^ :

208 99 sernes yrkesforhold. Bruket hovedyrke Sjå- Hanfor del med biyrke: Annet Uoppyrke gitt I alt Jordbr. og skog.a. Fiske Bruket biyrke med hovedyrke: Revestell Håndverk Bergv.- og ind.- arb. Sjåfør Handel Annet yrke Anleggarb. Uoppgitt , , _ _ _ 9 _

209 00 Tallet PA bruk Tabell (forts.). Burei- Yrkesforh. uoppg. Bruket eneste yrke I alt Jordbr. og skog.a. Bruket hovedyrke med biyrke; Fiske Revestell Handverk Bergv.- ogind.- arb. Anleggarb. Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder - VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder. 9-9 Vest-Agder: V. Kystbygder - 6 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. - 7 X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder : Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 6-0 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

210 0 sernes yrkesforhold. Bruket hovedyrke Bruket biyrke Uoppgitt Slåfør med biyrke: Annet yrke I alt Jordbr. og skog.a. Fiske med hovedyrke: Handel Uoppgitt Revestell Håndverk Bergv.- og ind.- arb. Sjåfør Handel Annet yrke Anleggarb il i - _ _ 9, I

211 0 Tabell. Våningshusene. Fordeling Tallet På bruk Ikke påbegynt bygging Under bygging Bygd Tallet på etasjer l' I Riket 9- / 96-0 Opprettet '9-9-6 Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. III. Indre mellombygder I _

212 0 etter tallet på etasjer og rom m. m. Tallet på rom (værelser + kjøkken) 6 og flere Anledning til utvidelse Tallet på bruk Grunnmur Kjeller Tallet på rom Ja Nei UoPPgitt Ja Nei hoppgitt _ _

213 0 Tabell (forts.). Våningshusene. Fordeling Tallet på bruk Ikke påbegynt b ygging Under bygging Bygd Tallet på etasjer / Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder 0 9 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. - X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 8 XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 69 XIV. Ytre fjordbygder 8 9 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder xxi. Innlandsbygder

214 , 0 etter tallet på etasjer og rom m. m. Tallet på rom (værelser + kjøkken) 6 o g flere Anledning til utvidelse Tallet på, bruk Grunnmur Tallet på, rom Ja Nei Kjeller Uoppgitt Ja Nei Uoppgitt ` Ç c '; , i

215 06 Tabell. Uthusene. Tallet på bruk Ikke påbegynt bygging Bygd Tilstrekkelig store Ja Nei Bygd for utvidelse Under bygging UOPPgitt Ja Nei Uoppgitt Riket Opprettet i 9_ Østfold 7 Akershus Hedmark Opland 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 Vest-Agder 8 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag 69 Nordland 80 Troms 67 Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 79 IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) 6 III. Mellom- el. skogbygder 0 IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder.... Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder 7 III. Indre mellombygder

216 07 Tabell (forts.). Uthusene. Tallet PA bruk Ikke påbegynt bygging Bygd Tilstrekkelig store Ja Nei Bygd for utvidelse Under bygging Uoppgitt Ja Nei UoPPgitt Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder 66 0

217 08 Tabell. Uthusene, Tallet på bruk Tallet på bruk med ferdigbygde uthus Med særskilt stall Med særskilt svinehus Med Riket Opprettet i / 9_ Østfold 7 6 Akershus 8 Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag 6 9 Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder 0 IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder

218 09 fordelt etter størrelse m. v. rjos til: Med gjødselkjeller Med urinkum og Ja Nei Uoppgitt Ja Nei Uoppgitt

219 0 Tabell (forts.). Uthusene, Tallet på bruk Tallet på bruk med ferdigbygde uthus Med særskilt stall Med særskilt svinehus Med Aust-Agder: V. Kystbygder 7 0 VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder 0 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder 8 Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 6 X. Jaerens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder 6 XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder 6 6 Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Bør-Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 7 XIV. Ytre fjordbygder 97 9 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 00 0 XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer 9 XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder 66 7

220 fordelt etter størrelse m. v. Lim til: Med gjødselkjeller Med urinkum og Ja Nei Uoppgitt Ja Nei Uoppgitt

221 Tabell. Bruk av elektrisitet, innlagt vann og vedlikehold av bygningene. Bruk med ferdigbygde våflingshus Bruk med ferdigbygde uthus Elektrisitet til: Lys Varme Koking Våningshus Innlagt vann i: Uthus Vedlikehold av bygningene I Godt Mindre godt Dårlig Riket I { Opprettet i Østfold Akershus Hedmark 8 Opland 67 Buskerud 6 Vestfold Telemark 7 Aust-Agder 6 Vest-Agder 6 Rogaland Hordaland 0 Sogn og Fjordane 9 More og Romsdal 8 Sør-Trøndelag 0 Nord-Trøndelag 70 Nordland Troms 9 Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 88 III. Mellom- el. skogbygder 7 IV. Dal- og fjellbygder Op/and: II. Jordbruksbygder (silur) 06 III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 8 III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.. 0 Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder 9 IV. Dal- og fjellbygder. 7 III. Indre mellombygder

222 Tabell (forts.). Bruk av elektrisitet, innlagt vann og vedlikehold av bygningene. Bruk med ferdig bygde uthus Elektrisitet til: Lys Varme Bruk med ferdigbygde våflingshus Koking Våflingshus Innlagt vann i: Uthus G odt Vedlikehold av bygningene Mindre godt Dårlig Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder 0 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder 7 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 0 X. Jeerens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder 7 97 XXI. Innlandsbygder 8-0

223 Bruk i alt Riket / Opprettet '< Tabell 6. Statsbidrag til oppdyrking, uthus og våningshus. Bruk uten nydyrket areal siden opprettelsen Oppdyrket siden opprettelsen i alt dekar 7 97,6 799, , 9 7,7 79,6 Gj.snitthg utbetalt dyrkingsbidrag pr. dekar Bruk i alt som har gitt opp uthusbidrag Gi.snittlig utbetalt uthusbidrag Bruk i alt som har gitt opp bidrag til våningshus Utbetalt bidrag til våningshus pr. bruk Østfold 7 Akershus Hedmark Opland 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 Vest-Agder 8 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag 69 Nordland 80 Troms 67 Finnmark 87,0,7 8 9, 9 7, 9 70, 0,0 7,9 9, 8 0, 9, 7 78, 6 8, 8, 9 089, 7 0,9 77, , 67, Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder,0, Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 9,9 9, Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder ,6 8,9 6 8, Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder , 68, , Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder.... 6,0 9,0 9, 6 8, Vestfold: I. Jordbruksbygder 0, Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder VI. Dal- og fk?.bygder 7 III. Indre mellombygder 9,0 6,8 9 6, 87,

224 Tabell 6 (forts.). Statsbidrag til oppdyrking, uthus og våningshus. Bruk i alt Bruk uten nydyrket areal siden. opprettelsen Oppdyrket siden opprettelsen i alt dekar Gj.snittlig utbetalt dyrkingsbidrag pr. dekar Bruk i alt som har gitt opp uthusbidrag Gj.snittlig utbetalt uthusbidrag Bruk i alt som har gitt opp bidrag W. våningshus Utbetalt bidrag til våningshus pr. bruk Aust-Agder: V. Kystbygder 6, VI. Skogbygder 80,0 9 0 VII. Dal- og fjellbygder , VIII. Indre mellombygder. 9, Vest-Agder: V. Kystbygder 6, VII. Dal- og fjellbygder... 7,8 0 0 VIII. Indre mellombygder , Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj., X. Jærens sletteland , XI. Andre ytre bygder. 9 7, XII. Indre bygder ' 0 0, Hordaland: XI. Ytre bygder 90, XII. Indre bygder 7, Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 70, XII. Indre bygder 09, More og Romsdal: XI. Kystbygder 07, XI. Ytre fjordbygder 6 60, , XII. Indre bygder 07, Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder , XIV. Ytre fjordbygder 80, XV. Bygder v. T.h.fjorden. -, XVI. Dal- og fjellbygder , XVII. Andre indre bygder , Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder, XIV. Ytre fjordbygder , XV. Bygder v. T.h.fjorden.. 7, XVI. Dal- og fjellbygder.. 68, XVII. Andre indre bygder , Nordland: XVIII. Øyer , XIX. Kystbygder 0 6 6, XX. Fjord- og dalbygder. 6 9, XXI. Innlandsbygder 8 0, Troms: XVIII. Oyer , XIX. Kystbygder 7 9 9, XX. Fjord- og dalbygder , XXI. Innlandsbygder , Finnmark: XVIII. Øyer, XIX. Kystbygder 6 9, XX. Fjord- og dalbygder , XXI. Innlandsbygder ,

225 6 Tabell 7. Egen kapital, billig Tallet på bruk i alt Bruk med oppgitt egen kapital Tallet PA bruk Egen kapital i alt kr. Tallet på bruk med billig hjelp Tallet på bruk med oppgitt gjeld og salgsverdi I Småbruk- og Boligbanken I Hypotekbanken Gjeld på bru- Annen pantegjeld Riket Opprettet i 9_ Østfold Akershus Hedmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder

226 7 hjelp, gjeld, salgsverdi, gjeldsprosent. kene kr. Løs gjeld, Gjeld i alt Salgsverdien av brukene i alt kr Inntil 000 Fordeling av brukene etter salgsverdiens størrelse Over ' Gjeldfrie Fordeling av brukene etter gjeldspst. med under pst ,9 og mere ,9 0 7,

227 8 Tabell 7 (forts.). Egen kapital, billig Tallet på bruk i alt Bruk med oppgitt egen kapital Tallet på bruk Egen kapital i alt kr. Tallet på', bruk med billig hjelp Tallet på bruk med oppgitt gjeld og salgsverdi I Småbruk- og Boligbanken Gjeld på bru- I Hypo- Annen tekbanken pantegjeld Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Møre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Z

228 9 hjelp, gjeld, salgsverdi, gjeldsprosent. kene kr. Løs gjeld Gjeld i alt I Salgsverdien av brukene i alt kr. Inntil 000 Fordeling av brukene etter salgsverdiens størrelse Over Gjeldfrie Fordeling av brukene etter gjeldspst. med under pst ,9 7,9 99,9 og mere '

229 0 Tabell 8. Inntekter av Tallet på bruk i alt *cd ro 0 't E.c bwbo 0 cd Av planteprodukter Melk- og melkeprodukter oppg. for kr. oppgitt for kr. oppg. for Egg Inntekter av Av husdyr- kr. Kjøtt oppg. for Rike t 00 { Opprettet i 9_ Østfold 7 Akershus He dmark Opland 7 Buskerud 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder 87 Vest-Agder 8 Rogaland 97 Hordaland 7 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag 69 Nordland 80 Troms 67 Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder 7 III. Mellom- el. skogbygder 8 Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 79 IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) 6 III. Mellom- el. skogbygder 0 IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skcgbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder.... Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder 7 III. Indre mellombygder

230 gården og av annet yrke. gården i 97 ved salg produkter og flesk kr. Andre husdyrprodukter oppg. for kr. I alt av husdyrprodukter Fra skogen oppgitt for kr. I alt inntekter av gården kr. Inntekt av annet yrke Herav I alt av kr. fiske kr. Bruk hvor andre familiemedl. har inntekter utenom bruket Inntekten Opp gitt Herav I alt for av fiske kr. kr

231 Tabell 8 (forts.). Inntekter Tallet på bruk i alt c) t,w, ill FC7 ;-,Cd E, / 0 P Av planteprodukter oppgitt for kr. Melk og melkeprodukter oppg. for kr. Egg oppg. for kr. Inntekter av Av husdyr- kjøtt oppg. for Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 XII. Indre bygder 8 Møre og Romsdal: XI. Kystbygder 8 XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder 07 Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 8 XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder... 9 XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder 6 XIV. Ytre fjordbygder 76 9 XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder.. XVII. Andre indre bygder. 7 Nordland: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder 0 XX. Fjord- og dalbygder 0 XXI. Innlandsbygder 9 Troms: XVIII. Øyer 6 0 XIX. Kystbygder 7 XX. Fjord- og dalbygder 69 6 XXI. Innlandsbygder 99 9 Finnmark: XVIII. Øyer XIX. Kystbygder 6 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

232 av gården og av annet yrke. gården i 97 ved salg produkter og flesk kr. Andre husdyrprodukter oppg. for kr. alt av husdyr- Produkter Fra skogen oppgitt for kr. I alt inntekter av gården kr. Inntekt av annet Yrke I alt kr. Herav av fiske kr. Bruk hvor andre familiemedl. har inntekter utenom bruket Opp gitt for Inntekten Herav I alt av fiskr. ke kr

233 Tabell 9. Skatt. Kjøp av fôr og kunstgjødsel. Tallet på bruk Skatt siste år Kjøpt i 97 Oppgitt for Skatt i alt kr. Kraftfór kr. Annet fór kr. Kunstgjødsel kr. Riket Opprettet 'h9- [9-6 Østfold Akershus He dmark Opland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder.... Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder... Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder IV. Dal- og fjellbygder III. Indre mellombygder

234 Tabell 9 (forts.). Skatt. Kjøp av fór og kunstgjødsel. Tallet PA bruk Skatt siste år Kjøpt i 97 Oppgitt for Skatt i alt kr. Kraftför kr. Annet fór kr. Kunstgj ødsel kr. Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Vest-Agder: V. Kystbygder VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj X. Jærens sletteland XI. Andre ytre bygder XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder XII. Indre bygder Mørre og Romsdal: XI. Kystbygder XI. Ytre fjordbygder XII. Indre bygder Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nord-Trøndelag: XIII. Kystbygder XIV. Ytre fjordbygder XV. Bygder v. T.h.fjorden XVI. Dal- og fjellbygder XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Troms: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

235 6 Tabell 0. Om bruket gir tilstrekkelig eksistensgrunnlag og om mulighetene for utvidelse av bruket eller biyrke. Bruk i alt Bruket eksistensgrunnlag a) muligheter for utvidelse Hvis nei, er det b) sikker adgang til biyrke Ja I Nei Uoppg. Ja Nei I Uoppg. Ja Nei I Uoppg. Riket Østfold 7 Akershus Hedmark 800 Opland 7 Buskerud 7 7 Vestfold Telemark 0 Aust-Agder Vest-Agder 8 08 Rogaland Hordaland 7 9 Sogn og Fjordane 8 More og Romsdal 966 Sør-Trøndelag 6 Nord-Trøndelag Nordland Troms 67 9 Finnmark Østfold: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Akershus: I. Jordbruksbygder III. Mellom- el. skogbygder Hedmark: II. Jordbruksbygder (silur) 9 80 III. Mellom- el. skogbygder IV. Dal- og fjellbygder Opland: II. Jordbruksbygder (silur) III. Mellom- el. skogbygder 0 9 IV. Dal- og fjellbygder Buskerud: I. Jordbruksbygder II. Jordbruksbygder (silur) 9 III. Mellom- el. skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder Vestfold: I. Jordbruksbygder Telemark: III. Kystbygder III. Skogbygder 6 IV. Dal- og fjellbygder.. 7 III. Indre mellombygder

236 7 Tabell 0 (forts.). Om bruket gir tilstrekkelig eksistensgrunnlag og om mulighetene for utvidelse av bruket eller biyrke. Bruk i alt Bruket eksistensgrunnlag Ja Nei Uoppg. a) muligheter for utvidelse Ja Nei Uoppg. Hvis nei, er det b) sikker adgang til biyrke Ja I Nei I Uoppg. Aust-Agder: V. Kystbygder VI. Skogbygder 6 VII. Dal- og fjellbygder VIII. Indre mellombygder 9 6 Vest-Agder: V. Kystbygder 6 VII. Dal- og fjellbygder... VIII. Indre mellombygder 8 80 Rogaland: IX. Skiferlandsk. v. Boknfj. 9 X. Jærens sletteland 0 XI. Andre ytre bygder 9 96 XII. Indre bygder Hordaland: XI. Ytre bygder 7 XII. Indre bygder 9 Sogn og Fjordane: XI. Ytre bygder 6 90 XII. Indre bygder More og Romsdal: XI. Kystbygder 0 XI. Ytre fjordbygder 97 XII. Indre bygder 07 6 Sør-Trøndelag: XIII. Kystbygder 9 8 XIV. Ytre fjordbygder 79 XV. Bygder v. T.h.fjorden 0 XVI. Dal- og fjellbygder.. 9 XVII. Andre indre bygder Nord- Trøndelag: XIII. Kystbygder 8 XIV. Ytre fjordbygder 76 XV. Bygder v. T.h.fjorden 70 XVI. Dal- og fjellbygder... 8 XVII. Andre indre bygder Nordland: XVIII. Oyer 67 0 XIX. Kystbygder 7 XX. Fjord- og dalbygder. 7 XXI. Innlandsbygder 7 Troms: XVIII. Oyer 6 80 XIX. Kystbygder 7 97 XX. Fjord- og dalbygder 69 7 XXI. Innlandsbygder Finnmark: XVIII. Oyer XIX. Kystbygder 6 0 XX. Fjord- og dalbygder XXI. Innlandsbygder

237 8 Det Statistiske Centralbyrå. Bilag Bureisingsstatistikk 98. Brukets navn g nr br nr i herred, fylke. Eier adresse. I hvilket dr blev bruket oprettet (uthusbidrag innvilget)?. Bureisingsbrukets totalareal i dekar (mål å 000 m ) : Areal ved brukets oprettelse Dyrket Naturlig jord eng på god og middels mark Barskog på dårligere mark Løvskog Myr (udyrket) Annet areal Samlet areal Herav var skikket for opdyrking X X Areal i 98.*) Har bruket rettigheter utenom brukets grenser (i sameie eller ved bruksrett) a) til trevirke, b) til brenntorv, c) til beite, d) til utslått, e) til å samle løv, lyng, mose o. lign.. Til hvilken pris blev ovennevnte areal innkjøpt? kr..*) Blev arealet kjøpt av : a) nære slektninger, b) andre privatpersoner, c) Staten, d) kommune, e) bureisingslag (hvilket)? f) andre institusjoner (hvilken)? 6. Har bruket siden skiftet eier, i tilfelle når og av hvilken grunn (dødsfall, økonomiske vanskeligheter o.s.v )? 7. Er det siden oprettelsen kjøpt til eller solgt fra noe areal (dekar, slag og pris)? 8. Brukets beliggenhet. a) Høide over havet, ca b) Er det kjørevei til bruket? c) Avstand fra jernbanestasjon, rutebil- eller dampskibsstoppested km. d) Avstand fra nærmeste handelssted km. e) Avstand fra nærmeste skole km. f) Er bruket en del av et større kolonisasjonsfelt, i tilfelle hvilket? *) Understrek tydelig det som passer.

238 9 9. Den nuværende eiers familieforhold på tellingsdagen. Alder år. Ugift, gift, enkemann, fraskilt.*) Når gift? Hustruens alder år. Antall barn i alt Herav hjemmeværende Av disse deltar i arbeidet på bruket,..... gutter, alder piker, alder Annen fast arbeidshjelp (slektninger, leiehjelp). Kjønn og alder Hvilket yrke har (hadde) bureiserens far? Er bureiseren vokset op i herredet? I motsatt fall, hvilket herred er han fra? 0. Hvilken utdannelse og praksis hadde bureiseren og eventuelle ektefelle for de begynte som bureisere? a) Mannen b) Kona.*) Er arbeidet ved bruket bureiserens a) eneste yrke, b) hovedyrke, c) biyrke?. Hvad slags yrke drives i tilfelle ved siden av bruket?. Innmarksarealets fordeling etter bruken i 98 og avlingens størrelse i 97. Korn Poteter Rotvekster Grønnför Andre åkervekster Opdyrket men ikke tilsådd Eng til slått på dyrket jord naturlig eng Kulturbeite Areal i dekar 98 Avling i kg. 97 X X X. Antall a) frukttrær stkr., b) bærbusker stkr.. Brensel og byggevirke. a)*) Hvorledes var skogen behandlet før salget til bureisingsbruk? Forsiktig hugget, almindelig hugget, sterkt hugget. b) Hvor meget er det hugget i alt mens bureisingen har pågått : til salg m, til gagnvirke på bruket m, til brensel på bruket M. C) Vil bruket ha skog nok for fremtiden ) til gagnvirke? ) til brensel? Eller bruksrett som dekker behovet for ) gagnvirke? ) brensel? Annen adgang til gratis ved (stubber, kvist o. lign.)? d) Har bruket adgang til brenntorv : på egen eiendom? ved bruksrett? e) For hvor mange år antas brenntorven å strekke til? *) Understrek tydelig det som passer.

239 0 6. Beiteforholdene. a) Har bruket tilstrekkelige beitearealer for den nuværende besetning, på egen eiendom? ved bruksrett eller i sameie? b) Vil bruket ha tilstrekkelige beitearealer for full besetning efter ferdig opdyrking, på egen eiendom, ved bruksrett eller i sameie? c) Er det betingelser for å skaffe bruket tilstrekkelig beite ved anlegg av kulturbeite? d) Har bruket seter eller andel i seter? 7. Besetningens størrelse pr. 0. juni 98. Hester over år under år Storfe Ungfe over under år år Bikuber Melkekyr Avlssvin Svin Andre Sau Geit Fjærfe voksne Pelsdyr (hvad slags) Kaniner 8. Oplysninger om brukets bygninger : (Er noe av bebyggelsen bare midlertidig oplyses om dette.) On Våningshuset er bygget i:, /, etasjer. Hittil er innredet værelser og kjøkken. Ytterligere er det anledning til å innrede værelser. Er det grunnmur under våningshuset? Kjeller? b) Hvor mange dyr er uthusene bygget til? hester, kuer, ungfe, småfe, svin, høns. Er det innredet særskilt stall og svinehus eller er dyrene sammen i ett rum? c) Er det gjødselkjeller eller annen overtekt gjødselplass? Urinkum? d) Ansees husene for tilstrekkelig store for første 0-års periode regnet fra brukets anlegg? e) Er uthuset bygget med tanke på senere utvidelse? f)*) Hvordan er brukets bygninger vedlikeholdt? (Besvares for alle bygninger som er eldre enn 9.) Godt, mindre godt, dårlig. g) Blir det brukt elektrisitet til lys?, til koking? til varme? Er det innlagt vann, i våningshuset? i uthuset? 9. Hvor stort statsbidrag er det hittil ydet til bruket? a) til opdyrking kr. b)» uthus c)» våningshus *) Understrek tydelig det som passer.

240 0. Hadde bureiseren selv noe kapital å legge ned i bruket? kr.. Har han hatt adgang til gratis eller billig hjelp med hest og redskap?. Hvor stor gjeld hviler nu nå bruket? a) Lån i Småbruk- og Boligbanken kr. b) Lån i Hypotekbanken» c) Annen pantegjeld» d) Løs gjeld». Hvad mener De salgsverdien av bruket er nu efter forholdene i bygda? kr.. Bureiserens inntekter i året 97? a) Ved salg av produkter fra gården Planteprodukter kr. Melk» Egg» Kjøtt og flesk» Andre husdyrprod» Fra skogen...» b) Av annet yrke (sp. ) kr., herav av fiske kr. c) De andre familiemedlemmers inntekter utenfor bruket var i 97 i alt kr., herav av fiske kr.. Hvor stor skatt betalte bureiseren siste år? kr. 6. I 97 ble det kjøpt: Kraftfôr for kr. Andre forslag for for kr. kr. Kunstgjødsel 7. Er det særlige omstendigheter tilstede som har fremmet eller hemmet brukets opdyrking, i tilfelle hvilke? a) fremmet b) hemmet 8. Vil bruket i ferdig dyrket stand gi et tilstrekkelig eksistensgrunnlag for en familie efter vanlige forhold på stedet? Hvis så ikke er tilfelle: a) Er det muligheter tilstede for utvidelse av bruket? b) Er adgangen til biyrke utenom bruket noenlunde sikker? Tilleggsspørsmål for kystdistriktene. a) Driver bureiseren hjemmefiske ) til husbehov? ) for salg? b) Deltar han i de store sesongmessige fiskerier? I tilfelle hvilke? Deltar andre av husstanden i disse? c) Hvor lang tid av året var bureiseren borte fra bruket i 97 for å delta i fiske? Fra til

241 d) Eier han fiskefartoi (bortsett fra robåt?) Eller er medeier i sådant? Opgi i tilfelle hvad slags fartøi og størrelse (lengde i fot og maskinstyrken i hk.) e) Gjeld på fartøiet? kr. f) Eier han redskap utover det vanlige for hjemmefiske? Eller er medeier heri? Opgi i tilfelle hvad slags redskap g) Årlige utgifter til fornyelse og vedlikehold av fartøi og redskap kr. Inntekt av fiske føres op under spørsmål. Skjemaet er fylt ut av Adresse

242 Det Statistiske Centralbyrå. Bilag. Bureisingsstatistikk 98. Til tellerne. Landbruksdepartementet har bestemt at det skal foretas en fullstendig telling av alle bureisingsbruk som er reist med statsstøtte i tiden Landbruksselskapene skal fungere som tellingsstyrer. Opgavene er bare til statistisk bruk og må behandles strengt konfidentielt. De som får med opgavene å gjøre må ikke gi noen oplysninger om den enkelte opgavegiveren. Fra landbruksselskapet får hver teller sammen med de nødvendige skjemaer en herredsvis opgave over de bruk som skal være med i undersøkelsen innen hans tellingsområde. Disse lister sendes tilbake sammen med skjemaene. Telleren må personlig besøke disse bruk og fylle ut et skjema for hvert efter konferanse med bureiseren. Det er om å gjøre å få skjemaet fylt ut så fullstendig med en gang at man slipper senere å sende skjemaet tilbake for å få tilleggsoplysninger. I de lister telleren får utlevert er opgitt brukets navn, g.nr. og br.nr. Disse opgaver føres over på skjemaet. I listene er videre gitt op navnet på den som fikk tilstått uthusbidraget. En del bureisingsbruk har vel siden skiftet eier (se sp. 6). På skjemaet bares op navnet på den nuværende eieren. Årstallet for brukets oprettelse (da uthusbidraget blev gitt) føres over på skjemaet under spørsmål. Sp.. I første linje føres op brukets areal slik det var ved oprettelsen av bruket. Hele arealet og arealet av dyrket jord ved oprettelsen er opgitt i listene. Det udyrkede areal spesifiseres så godt som mulig overensstemmende med skjemaets rubrikker. Arealet av dyrkbar, udyrket jord (opgitt i listen) spesifiseres i annen linje. I tredje linje spesifiseres arealet slik det er i 98. Er det i mellemtiden kjøpt til eller solgt fra noe areal så totalarealet er forandret oplyses herom under sp. 7. Opgaven i sp., tredje linje - arealet i 98 - sammenholdt med opgavene i første linje - ved opprettelsen av bruket - skal vise hvor meget det i mellemtiden er dyrket op - økning av arealet av dyrket jord - og hvad slags jord som er dyrket op. Er det f. eks. myr som er dyrket op blir det en tilsvarende nedgang i myrarealet. Opgavene under Sp. 7 må gis med de samme betegnelser som brukt i sp. (dyrket jord, naturlig eng o. s.v.) sd man kan se hvilke endringer som eventuelt skyldes kjøp eller salg av jord i mellemtiden. Sp.. Hvor det som her skal svares med å under streke det som passer, må dette gjøres tydelig.

243 Sp. og gjelder arealet ved brukets oprettelse. Eventuelt senere tilkjøp se sp. 7. Sp. 8 a. Hoiden over havet skal tjene til bedømmelse av dyrkingsmulighetene. Sp. 9. Alderen opgis i fylte år. Spørsmålet om barn som deltar i arbeidet på bruket besvares eksempelvis således : gutt, alder 8 år, piker, alder 6 og 0 år. Annen fast arbeidshjelp f. eks. bror 8 år, søster 0 år, husholderske 0 år o. lign. Spørsmålet om farens yrke skal tjene til å belyse, fra hvilke samfundslag bureiserne kommer; besvares med f. eks. gårdbruker, småbruker, husmann, fisker o.s.v. Sp.. F. eks. fiske, skogsarbeide, håndverk, (hvad slags), veiarbeide o. lign. Sp. b. Da eventuell hugst i skogen ofte vil ha foregått ujevnt fra år til år - f. eks. for å skaffe byggematerialer et år eller rydding av skog av hensyn til opdyrkingen - ønskes opgitt det samlede hugstkvantum siden brukets oprettelse. Brenselsforbruket kan regnes efter det gjennemsnittlige årsforbruk fra egen skog multiplisert med antall år. favn ved ( m X m X 60 cm) regnes =,6 m fast masse. Sp. 7. Besetningen opgis slik den var pr. 0 juni 98. Pass på å få med også kalver, lam, kje o.s.v., ikke bare de voksne dyr. For fjærfe opgis dog bare de voksne, ikke kyllinger. Sp. 8. For de bruk som er så nye at man ennu ikke har fått opp husene slik de skal være, må det gjøres rede for dette og hvorledes det midlertidig er ordnet med husvær for folk og dyr. Ved bedømmelsen av vedlikeholdet (8 f.) tas hensyn til f. eks. at takene er holdt i stand og tette, vindusrutene hele o. lign. Sp. 9. Utfylles bare hvis opgavene kan skaffes uten særlig vanskelighet. Sp.. Om man ikke kan få noen spesifikasjon for de enkelte poster for salg av produkter fra gården må man dog prove å få en så rett opgave som mulig for det samlede salg. Under «andre husdyrprodukter» tas med salg av f. eks. smågriser, skinn o.s.v. Tellingen må såvidt mulig søkes tilendebragt innen utgangen av august måned. Tellerne sender opgavene til Landbruksselskapet, som videresender dem til byrået. Opgjør for tellingen vil bli sendt så snart opgavene er kommet inn til Byrået.

244 Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvége, série IX.) Rekke IX. Trykt 90: Nr. 8. Skolestatistikk (Instruction publique.) Norges jernbaner (Chemins de fer norvegiens.) Kriminalstatistikk 97 og 98. (Statistique de la criminalite pour les années 97 et 98.) Norges industri 98. (Statistique industrielle de la Norvege.) Skattestatistikken (Répartition d'imp6ts.) 90. Telegrafverket (Telégraphes et telephones de l'état.) 9. Jordbrukstellingen 0 juni 99. Første hefte. Arealet, husdyrholdet m. v. Herredsvise oppgaver. (Recensement au 0 juin 99. I. La superficie, - 9. Folkemengdens bevegelse 98. (Mouvement de la population.) 9. Sinnssykeasylenes virksomhet 98. (Statistique des hospices d'alienes.) 9. Sunnhetstilstanden og medisinalforholdene 98. (Rapport sur l'état sanitaire - - animaux domestiques etc.) et 'medical.) Norges fiskerier 98. (Grandes peches maritimes.) 96. Norges kommunale finanser (Finances des communes.) 97. Norges postverk 99. (Statistique postale.) 98. Norges Handel 99. (Commerce.) 99. Skolestatistikk (Instruction publiqw%) 00. Kommunenes gjeld m. v. pr. 0. juni 90. (Dette etc. des communes.) Rekke X. Trykt 9: Nr.. Bureising med statsstøtte 9-6. Telling pr. 0. juni 98. (Colonisation en Norvége subventionnée par l'état 9-6. Recensement au 0 juin 98.)

245 Statistisk Sentralbyrå har dessuten bl. a. gitt ut disse verker: Statistisk Arbok for Norge, siste årgang 90. (Annuaire statistique de la Norvege.) Statistisk-økonomisk oversikt, siste årgang 99. (Apercu de la situation econcrmique 99.) Statistiske Meddelelser. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du Bureau Central de Statistique.) Månedsoppgaver over vareomsetningen med utlandet. Trykkes månedsvis. (Bulletin mensuel du commerce exterieur.) Fortegnelse over Norges Offlcielle Statistikk m. v desember 90. Kristiania 889, 9 og 9. (Catalogue de la Statistique 0 fficielle.) Statistiske Oversigter 9. Kristiania 9. Statistiske Oversikter 96. Oslo 96. (Resume retrospectif 9 et 96.) Alle verker er til salgs hos H. Aschehoug 8z Co., Oslo. Av følgende årganger av t Statistisk Arbok, og «Norges Handel» er Byråets beholdning meget knapp, og Byrået er takknemlig for å få overlatt enkelte eksemplarer: Statistisk Arbok 9-96, 99, 90, og 9. Norges Handel 9-9, 9 og februar 9. Trykk : J. Chr. Gundersen