Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport

2 Innhold... 0 Innhold INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet VURDERING AV STATUS I KVALITETSARBEIDET OG UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Prioriterte mål og tiltak for VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme behov for forbedring, og synliggjøre god kvalitet gjennom å løfte frem gode eksempler og vellykkede tiltak og resultater. Politihøgskolens årsrapport for kvalitetsutvikling for studieåret redegjør for arbeidet med prioriterte tiltak i kvalitetsarbeidet i perioden, og for hvilke satsningsområder som skal prioriteres i det kommende studieåret. Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene og statistikk fra studieåret. I rapporten fremheves sentrale utfordringer og tiltak på tvers av avdelingene drøftes. Rapporten avsluttes med forslag til prioriterte tiltak for det kommende studieåret. Disse tiltakene vil legge føringer for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling og inngå i høgskolens virksomhetsplanlegging. Som vedlegg til rapporten ligger statistikk og tallmateriale fra studieåret. I kapittel 2 gis det en oppsummering av viktige punkter i kvalitetsarbeidet I kapittel 3 analyseres og vurderes resultatene av kvalitetsarbeidet i , og i kapittel 4 drøftes videreutvikling av kvalitetsarbeidet og prioriterte mål for neste år. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Det arbeides målbevisst med å videreutvikle kvaliteten i utdanningene, for at studentene skal oppnå et stadig bedre læringsutbytte. I høgskolens kvalitetsarbeid vektlegges fagansattes og seksjonslederes/studielederes vurdering av utdanningskvalitet. Fagansatte er spesielt utfordret på å vurdere programkvalitet og undervisningskvalitet, og den nære sammenhengen mellom disse kvalitetsområdene. Maler for studentevaluering, fagansattes og seksjonslederes/studielederes rapportering er under kontinuerlig utvikling og revisjon, med tanke på å fange opp disses vurderinger om kvaliteten i utdanningene. Nytt av året er at stedlige ledere har fått formelle roller i kvalitetsystemet, og er blitt en del av kvalitetsrapporteringskjeden, samt at det gjennomføres studentevalueringer av leiropphold. Studentene har over tid vært involvert i kvalitetsarbeidet på flere måter, for eksempel ved å evaluere sine utdanninger og deltakelse i ulike samarbeidsutvalg. Studentene involveres i økende grad i kvalitetsarbeidet ved at de får informasjon om resultatene av tidligere evalueringer og om hvilke endringer som er blitt gjort på bakgrunn av dette. Arbeidet med kvalitetsutvikling er gjennomført i henhold til føringer i kvalitetshåndboken. Studieåret er det i tillegg gjennomført en kandidat- og brukerundersøkelse 1. Samarbeid med Høgskolen i Gjøvik om erfaringsbasert Master in Digital Forensics & Cybercrime Investigation Samarbeidet mellom Politihøgskolen og Høgskolen i Gjøvik er videreutviklet. Studieåret begynte første kull studenter på Høgskolen i Gjøvik på en ny erfaringsbasert master i informasjonssikkerhet, med fordypning i hvordan etterforskning gjennomføres i cyberdomenet, og hvordan den skal gjennomføres for å ivareta kriminaltekniske hensyn, rettsikkerhet og personvern. Nordic Computer Forensic Investigators (NCFI) studiene ved Politihøgskolen er en viktig rekrutteringsarena for denne masterutdanningen, og flere av modulene som utvikles på nivå 3 i NCFI blir brukt direkte i masterutdanningen. 1 Geir Aas, 2014 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 Alternativ organisering av utdanning/undervisning Politihøgskolen har tatt opp 720 studenter siden Årsaken til det store opptaket er en målsetning om 2 tjenestemenn per 1000 innbygger innen 2020, i tillegg til forholdsvis mange polititjenestemenn som slutter i politiet som følge av oppnådd aldersgrense. Statistikk viser at store deler av ansatte i politietaten tar etter- og videreutdanning i løpet av de fem første årene etter endt bachelorutdanning, noe som gir en indikasjon på at større deler av de store bachelorkullene kan ventes tilbake på etter- og videreutdanning om ikke altfor lang tid. Presset på Politihøgskolens utdanningskapasitet vil med andre ord øke ytterligere de nærmeste årene. De store bachelorkullene og det økende antallet EVU-studenter, utfordrer Politihøgskolen i forhold til både ordinære klasserom og spesielt tilrettelagte øvingsfasiliteter. Det er derfor et mål å utvikle alternativ organisering av utdanning/undervisning, som i mindre grad beror på høgskolens begrensede romkapasitet. I tillegg til å redusere mengden undervisning per studiepoeng, både ved bachelorutdanningen og etter- og videreutdanningene 2, dreier arbeidet seg om å utnytte mulighetene som finnes gjennom større bruk av nettbasert utdanning. I året som har gått, har betydelige ressurser gått med til å nettbasere utdanninger, og bruken av fleksible læringsformer er økende. I årene fremover vil det fortsatt være et mål å utvikle og gjennomføre flere utdanninger med slik organisering. Politihøgskolen har etablert Forum for nettbasert læring, for at erfaringer fra utvikling og gjennomføring av utdanninger med digitalt lærestoff og fleksible læringsløsninger deles. Det er i tillegg opprettet en enhet for digital læring i Biblioteket med en pedagog og en fra IKT-seksjonen. Omorganisering av Administrasjonsavdelingen, Kurs- og øvingsavdelingen og Bacheloravdelingene Politihøgskolen har gjennomført omorganisering av Administrasjonsavdelingen og Kurs- og øvingsavdelingen som nå heter avdeling for Strategi og virksomhetsstyring og Driftsavdelingen. I tillegg er bacheloravdelingene omorganisert fra Bakgrunnen for omorganiseringen var et ønske om sterkere ledelse og tydeligere organisering av disse avdelingene. 2 Det er gjennomført utredning om omfanget av samlingsdøgn ved EVU, som vil resultere i en reduksjon, i tillegg til reduksjon i antall undervisningstimer per studiepoeng på B1 fra Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Resultatene av kvalitetsarbeidet vil bli kommentert under de gjeldende kvalitetsområdene. Det tas utgangspunkt i måloppnåelse for de prioriterte mål og tiltak for studieåret Øvrig kvalitetsarbeid innen kvalitetsområdene, som ikke kan knyttes direkte til prioriterte mål, er drøftet under overskriften «løpende kvalitetsarbeid». 3.1 Inntakskvalitet PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Effektivisere opptaket til Bachelor politiutdanning slik at vi kan håndtere økte søkertall Studieavdelingen Målet er nådd Utfyllende kommentarer Effektivisere opptaket til Bachelor i politiutdanning slik at vi kan håndtere høye søkertall Politihøgskolen har hatt årlig vekst i søkertallene år siden 2011, og satte ny rekord i antall søkere i 2015, med hele 5107 søkere som registrerte søknad på nettet søkere var «reelle søkere» (sendte inn følgeskjema og dokumentasjon), som er det høyeste søkertallet til Politihøgskolen noensinne. Figuren nedenfor viser utviklingen i antall reelle søkere som saksbehandles hvert år, og volumøkningen ved opptaksprøvene (fysiske tester og egnethetsvurdering). Antall søkere Utvikling i ant. reelle søkere og antall deltakere ved opptaksprøvene, Reelle søkere Ant. søkere v/fysiske tester Antall søkere v/egnethetsvurdering Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 Økning i søkertallene de siste årene, og de ringvirkninger dette medfører for alle ledd av opptaksprosessen, har vært krevende for Studieavdelingen. Erfaringen fra opptaket i 2014 viste med tydelighet at søkervolumet sprengte den maksimale kapasiteten som lå i den eksisterende organiseringen av opptaket. På bakgrunn av dette gjennomførte seksjon for Opptak og rekruttering et prosjekt høsten 2014, hvor målet var å identifisere endringer som kunne gi effektiviseringsgevinster fra og med opptaket Opptaksprosessen er kompleks og i mange tilfeller er det kombinasjonen av flere tiltak og ringvirkningene av disse som har gitt de store gevinstene. De viktigste tiltakene er listet opp nedenfor: 3 Gjennomføring av PC-tester hjemme i stedet for på opptaksstedet Avvikle legeundersøkelse under opptaksprøvene Fjerning av poengskala ved fysiske tester Nedleggelse av Bodø som opptakssted Redusere tidsbruken ved egnethetsvurderingen Reduserte honorarsatser til opptaksnemndenes medlemmer Videreutvikle bookingsystemet «opptaksadmin» Nytt lokale og utstyr til opptakskontoret Økt bemanning på opptakskontoret Samlet vurdering av effektiviseringstiltakene Effektiviseringsprosjektet har gitt resultater. Det hadde ikke vært mulig å gjennomføre årets opptak med så mange søkere med samme opptaksprosess som tidligere. Endringene har konkret medført at den maksimale kapasiteten ved egnethetsvurderingen har økt med nesten 450 deltakere/søkere sammenlignet med tidligere «makskapasitet», samt at den doblede kapasiteten per dag ved fysiske tester gjør at det nå er god kapasitet selv om tidsperioden er redusert. Flere av tiltakene er også kostnadsreduserende, bl.a: utfasing av legesjekk, lavere honorarsatser for opptaksnemndenes medlemmer, reduserte leiekostnader ved de fysiske testene, lavere leiekostnad ved Norges musikkhøgskole. 3 For mer detaljert beskrivelse av tiltakene se studieavdelingens kvalitetsrapport. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 3.2 Rammekvalitet PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse og antall politiutdannede med master i utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Målet er nådd Utrede hvordan vi kan sikre kompetansen til korttidsinnbeordrede instruktører Avdeling for etter- og videreutdanning Målet er delvis nådd Foreslå ny organisering av praksisåret tilpasset ny struktur i politidistriktene Bacheloravdelingene Målet er delvis nådd Utrede alternativer for fremtidig bruk av eksisterende lokaler og utvikling av nødvendige øvingsfasiliteter Administrasjonsavdelingen KØ/Ny driftsavdeling Målet er ikke nådd Utvikle, implementere og ta i bruk nytt verktøy for virksomhetsstyring Administrasjonsavdelingen Målet er nådd Utfyllende kommentarer Øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse og antall politiutdannede med master i utdanningsavdelingene Arbeidet med å øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse og antall politiutdannede med master er et kontinuerlig arbeid som pågår i utdanningsavdelingene. På EVU begynte en fagansatt høsten 2014 på Erfaringsbasert master i informasjonssikkerhet ved Høgskolen i Gjøvik, og en annen på masterprogrammet i Digtal Forensic ved University College of Dublin, mens to fagansatte er i masterløp. En fagansatt på EVU ble tatt opp i doktorgradsprogram ved UiO i januar 2015, mens fire fagansatte allerede er i et doktorgradsløp. I tillegg har en av EVUs fagansatte blitt tildelt kompetanse som førsteamanuensis våren 2015, mens to fagansatte er i løp for å bli førstelektor. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 Bacheloravdelingen i Bodø har seks politifagansatte i masterløp, der fem av dem er inne i avsluttende fase av studiet. Avdelingen har tre fagansatte i doktorgradsløp, og to fagansatte i professorkvalifiseringsløp. Bacheloravdelingen i Stavern har for inneværende studieår ikke noen fagansatte som har startet på et kvalifiserende løp på masternivå. En fagansatt holder på å skrive søknad om opprykk til førstelektor. Ytterligere en fagansatt holder på med en doktorgrad, sannsynlig ferdigdato er mot slutten av Bacheloravdelingen i Oslo har hatt en økning av fagansatte med førstekompetanse fra 7 i fjor til 10 i år. Dette utgjør totalt 14 prosent av de fagansatte i faste stillinger. I tillegg har en studieleder førstekompetanse. Fire fagansatte er inne i kvalifiserende løp, en til førstelektorkompetanse og tre i doktorgradsløp. Utrede hvordan vi kan sikre kompetansen til korttidsinnbeordrede instruktører Spørsmålet om kompetansen til instruktører som avgis Politihøgskolen til de operative utdanningene, og «instruktørtetthet», har vært en utfordring i en rekke år og er stadig relevant. Forbruket av innbeordrede instruktører fra politidistriktene, er som tidligere år, for høyt innen flere av de operative disiplinene. Dette gjelder spesielt gjennomføring av leiropphold for Bachelor (B2 og B3), og til dels gjennomføring av IP3-kurs, noe som også gjenspeiler seg i store utgifter. Det har over tid kommet tydelige tilbakemeldinger om mangler i både kompetanse og erfaring hos de innbeordrede instruktørene, og bare et kritisk mindretall har instruktørutdanning fra Politihøgskolen (eller tilsvarende utdanning). Kursaktiviteter for B2 og B3 leiropphold har den høyeste andelen ukvalifiserte instruktører 4. Politihøgskolen ønsker primært å benytte personell med instruktørutdanning fra Politihøgskolen, og utdanner nye instruktører hvert år. Det er politidistriktene som stiller instruktører til disposisjon for Politihøgskolen, og høgskolen «konkurrerer» dermed med politidistriktene om disponering av de utdannede instruktørene. Denne problemstillingen er forsterket i en tid der opplæringsbehovene har økt i politidistriktene grunnet økte krav til operativ trening. Politidistriktene har derfor større behov for å beholde sine utdannede instruktører selv. 4 Det finnes tallmateriale som viser at andelen instruktører med instruktørutdanninger innen de ulike operative utdanningene er svært lav. Dette ble lagt ved brevet til POD i februar Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Dersom Politihøgskolen i større grad hadde fått personell med instruktørutdanning til disposisjon, hadde dette både vært et bidrag til å øke utdanningskvaliteten og redusere kostnadene ved å leie inn instruktører. Videreutvikling av undervisningsoppdrag for leksjoner innen de politioperative disiplinene det undervises i ved leiroppholdene i bachelorutdanningen, har også hatt som mål å kvalitetssikre opplæringen uavhengig av instruktører. Foreslå ny organisering av praksisåret tilpasset ny struktur i politidistriktene Inneværende år har en arbeidsgruppe jobbet med organisering av fremtidens B2 i tråd med ny distriktstruktur. I forkant var alle politidistriktene involvert i arbeidet da dette var tema på fagsamlingen med praksisansvarlige høsten Arbeidsgruppen anbefaler at B2 organiseres likt i de nye politidistriktene, og legges inn under Administrasjonssjef/HR-direktør hvis det blir opprettet en egen utdanningsavdeling i distriktene 5. Hvis ikke bør opplæringsenhetene bli underlagt visepolitimester/fellesoperativ enhet for å være en del av fagmiljøet. Det anbefales også at praksisansvarlig fortsatt er ansatt i politidistriktene og stedsplassert der. Utrede alternativer for fremtidig bruk av eksisterende lokaler og utvikling av nødvendige øvingsfasiliteter Politihøgskolen avventet i 2014 en konseptvalgsutredning som skulle gjennomføres i regi av Politidirektoratet (jf Prop 1 S ). Denne ble lagt på is, men etter avtale med Politidirektoratet er det utarbeidet forslag til kortsiktige bygningsmessige tiltak knyttet til skytebane og låven på Kongsvinger, samt alternativer til gjenoppbygging av kantine i Stavern. Det er videre avtalt med Politidirektoratet at det skal inngås et tettere samarbeid om utviklingen av Politihøgskolens lokaler på lengre sikt, men dette arbeidet er ikke kommet i gang. Utvikle, implementere og ta i bruk nytt verktøy for virksomhetsstyring Nytt budsjett-, analyse- og rapporteringsverktøy (BAR) nærmer seg ferdigstillelse og vil effektivisere budsjett- og rapporteringsarbeidet. Implementering av budsjettmodulen er startet, og det legges opp til å bruke det nye verktøyet for budsjett- og virksomhetsplanlegging for Avdeling for Etter- og videreutdanning er utpekt som pilot for BAR prosjektet og opplæring for ansatte er igangsatt. 5 Rapport om Organisering B2, Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 Løpende kvalitetsarbeid Omorganisering av Administrasjonsavdelingen, Kurs- og øvingsavdelingen og Bacheloravdelingene Politihøgskolen har gjennomført omorganisering av Administrasjonsavdelingen og Kurs- og øvingsavdelingen som nå heter henholdsvis avdeling for Strategi og virksomhetsstyring og Driftsavdelingen. Bakgrunnen for omorganiseringen var et ønske om større ledelsesoppmerksomhet og tydeligere organisering av disse avdelingene. Avdeling for Strategi og virksomhetsstyring består av seksjonene Plan- og økonomi, IKT og HR. Innkjøps- og anskaffelsesfunksjonen inngår i Plan- og økonomi, og arkivfunksjonen inngår i HR. Alt personell innenfor IKT samles i IKT. Formålet til avdelingen er å ivareta avdelingsovergripende funksjoner og oppgaver for hele Politihøgskolen og bistå ledelsen i å lede og styre høgskolen. Avdelingen skal ha en tydelig rolle i forhold til avdelingsovergripende funksjoner og langsiktig planlegging, ressursstyring og kontroll. Avdelingen har i tillegg ansvaret for å forvalte og utvikle driftsoppgavene som inngår i funksjonene. Alle driftsoppgavene i Driftsavdelingen er knyttet til hovedfunksjonene forpleining, materiell og eiendom/bygg og anlegg (EBA) er samlet i avdelingen med egne fagledere. I tillegg er avdelingen representert i Bodø, Stavern, Oslo og Kongsvinger med egne daglige ledere. Arbeidet med å styrke faglig ledelse i bacheloravdelingene har stått i fokus gjennom studieåret. Det store studenttallet på bachelorutdanningen, fire studiesteder og mange fagansatte stiller store krav til ledelse både på avdelings- og studieledernivå. For å skape bedre rammer for, og styrke det faglige fokuset hos studielederne i bacheloravdelingene, har det blitt gjennomført en omorganisering av bacheloravdelingene med virkning fra Programkvalitet PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Foreta en gjennomgang av omfang av, innhold i og form på arbeidskrav i bachelor- og etter- og videreutdanningene Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Målet er delvis nådd Utrede behovet for lederkompetanse i norsk politi og foreta en vurdering av lederutdanningene Avdeling for etter- og videreutdanning Målet er delvis nådd Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 Utfyllende kommentarer Foreta en gjennomgang av omfang av, innhold i og form på arbeidskrav i bachelor og etter- og videreutdanningene Etter innføringen av Kvalitetsreformen i høyere utdanning 6, har det vært lagt større vekt på studentaktive læringsformer i utdanningene, herunder systematisk tilrettelegging av læringsarbeid som skal fremme læringsprosessen underveis. Obligatoriske arbeidskrav er ett av de virkemidlene som er tatt i bruk for å stimulere dette. Høsten 2014 startet B1 med ny fagplan. Bacheloravdelingene var klar over at fagplanen måtte evalueres ganske raskt, blant annet med tanke på gjennomgang av arbeidskrav. Et økende antall arbeidskrav i ny fagplan ga studentene et høyt arbeidspress, samtidig som det forårsaker merarbeid for fagansatte og dermed økte utgifter for bacheloravdelingene. I forbindelse med fagplanarbeidet for studieåret , foretok faggruppene en gjennomgang av omfang og innhold i arbeidskrav i bachelorutdanningen, med et mål om å redusere antallet arbeidskrav. Antallet arbeidskrav ble redusert fra 19 i studieåret til 14 arbeidskrav studieåret for B1. Tilbakemeldingene fra fagansatte viser at det er et utstrakt ønske om å beholde arbeidskrav for å skape en bedre forståelse av emnets innhold, og få studentene til å jobbe tidligere med pensum og på den måten være bedre rustet til eksamen. Når det gjelder EVU, har alle videreutdanninger ett eller flere arbeidskrav som studentene må levere og få godkjent før de kan gå opp til eksamen. EVU etablerte høsten 2014 et prosjekt for å innhente kunnskap om hvilke arbeidskrav som benyttes i videreutdanningene, hvordan disse er konkretisert og hvordan de vurderes av fagansatte og studenter. Prosjektet viser at det er behov for å konkretisere arbeidskravene ytterligere overfor studentene, og det kan være aktuelt å utfordre de fagansatte til større variasjon i arbeidskrav i fremtidig studieplanarbeid. Det er ikke gjort en systematisk gjennomgang av omfanget på arbeidskrav i de enkelte studieplanene, men de fagansatte og studentene vurderer omfanget som passe. Studieavdelingens rolle i arbeidet med arbeidskrav er primært å gi råd om hva som er praktisk og teknisk gjennomførbart, og sikre at arbeidskravene er i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Utrede behovet for lederkompetanse i norsk politi og foreta en vurdering av lederutdanningene Høsten 2014 igangsatte EVU et prosjektarbeid med å vurdere lederutdanningene i lys av samfunnsutviklingen og sentrale utredninger som berører ledelse i politiet, og for å styrke 6 Jf. St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett Kvalitetsreformen i høyere utdanning. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 utdanningenes profil og posisjon og bidra til å styrke ledelsen av og i politiet. Prosjektet har involvert en stor gruppe fagansatte ved Politihøgskolen, samt ansatte i Politidirektoratets HR-seksjon. Arbeidet ble underveis delt i 4 hovedområder: 1. Identifisere kompetansekrav 2. Berede grunn for utdanningsbehov Studieplaner 4. Master i ledelse Hovedarbeidet har vært å drøfte kriterier for leder- og ledelseskompetanse i politiet, basert på forskning og Politidirektoratets arbeid med å definere kompetansebehov hos toppledere i etaten. Per september 2015 foreligger det en rapport fra prosjektet. Denne omhandler «Forbedring av lederutdanningene og lederutvikling ved Politihøgskolen: Rapport med innspill til strategi for lederutdanningene ». Løpende kvalitetsarbeid Erfaringsbasert mastergradsstudium i etterforskning Politihøgskolen har arbeidet med å utvikle Erfaringsbasert mastergradsstudium i etterforskning, 90 studiepoeng, siden januar Målet med å utvikle en erfaringsbasert master i etterforskning var å møte behovet for praksisnær og kunnskapsbasert faglig fordypning og fagledelse i etaten. En arbeidsgruppe med fagansatte fra Forskningsavdelingen og EVU, og fra flere særorgan og Riksadvokaten, deltok i utviklingen av studieplanen. I studieplanen er det fokus på å ivareta det erfaringsbaserte ved å understreke nærhet til og forankring i praksis, kobling mellom teori og praksis i arbeidskrav, og at problemstillingen i masteroppgaven skal forankres i praksisfeltet og i vektlegging av evaluerings- og utviklingsarbeid. Studieplanen for Erfaringsbasert mastergradsstudium i etterforskning ble godkjent i høgskolestyret i desember NOKUT godkjente søknaden i september Revisjoner av eksisterende utdanninger og opprettelse av nye utdanninger Videreutvikling og revisjon av eksisterende studier og kurs er et løpende arbeid ved EVU, blant annet på bakgrunn av evalueringer, ny kunnskap, styringssignaler utenfra og generelle endringer i samfunnet og kriminalitetsbildet. I rapporteringsåret har det foregått revisjoner innenfor mange fagområder, spesielt innen etterforsknings- og politioperative utdanninger. Det er behov for ytterligere utviklings- og revisjonsarbeid, spesielt innen det politioperative fagområdet i neste studieår. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 Økt veilederkompetanse hos praksisveilederne Som ledd i kvalitetsutviklingen i bachelorutdanningen, har Politihøgskolen lenge sett et behov for å styrke veiledningskompetansen blant praksisveiledere i alle opplæringsenheter. Dette var også et av de punktene som NOKUT pekte på i sin tilsynsrapport i De praksisansvarliges pedagogiske ansvar er nedfelt i praksisansvarliginstruksen. Gjennom prosjektet «Kurs i veiledning for praksisveiledere» er denne kompetansen styrket. Dette kurset ble utarbeidet ved Politihøgskolen og er gjennomført i alle opplæringsenhetene ved Politihøgskolen i løpet av studieåret prosent av årets praksisveiledere deltok. Et tilsvarende kompetanseløft av veilederne har ikke tidligere vært gjort i politiet. Samtidig som dette kurset ble gjennomført, gjennomførte Politihøgskolen fase 1 i prosjektet Alternative veiledningsformer i praksisåret, kalt 1:2 veiledning. Prosjektet er delt inn i 3 faser, der hver fase utgjør et studieår. Prosjektet avsluttes og evalueres våren Også dette prosjektet er begrunnet ut fra funn i NOKUTs tilsynsrapport fra 2012, samt Politihøgskolens behov for å kunne vurdere alternative veiledningsformer i praksisåret. Politihøgskolen har gjennom flere år erfart et økende rekrutteringsproblem til rollen og funksjon som praksisveileder. Prosjektet 1:2 veiledning ønsker å vurdere om veiledningen kan ivaretas i andre konstellasjoner enn den tradisjonelle 1:1 veiledningen. Prosjektets hypotese er at en kvalifisert praksisveileder kan tilpasse veiledningsfunksjonen til ulike situasjoner og til flere studenter. Man tenker seg at veiledningssituasjonen forsterkes ved å sikre seg færre, men mer kvalifiserte veiledere som ønsker å stå i veilederrollen over en lengre periode. Prosjektet har i fase 1 (studieåret ), arbeidet ut fra følgende målsetting: Å beskrive og vurdere 1:2 veiledning som pedagogisk virkemiddel Utvikle egnet veiledningsverktøy (metode) Avklare pedagogiske og administrative forutsetninger på program- og undervisningsnivå. Prosjektet har erfart ulike kulturelle utfordringer i arbeidet med alternative veiledningsformer for praksisåret. Et generelt trekk er den «iboende» skepsis til endringer, både i egne rekker, men særlig ute i politidistriktene. Evalueringsrapportene viser likevel at det er vilje og evne til nytenkning blant aktørene. Praksisveiledere som tidlig i prosjektet uttrykte skepsis til prosjektet, har vist vilje og evne til å tenke nytt og har bidratt på en fruktbar måte inn mot prosjektet. Nye synspunkter og anbefalinger samt utprøving av praktiske veiledningsverktøy som er gjort i fase 1, gir prosjektet et godt grunnlag for videre arbeid inn i fase 2. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 3.4 Undervisningskvalitet PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Etablering av forum for nettbasert læring Øke kompetanse og bruk av studentaktive og nettbaserte læringsformer ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Administrasjonsavdelingen Studieavdelingen Utdanningsavdelingene MÅLOPPNÅELSE Målet er nådd Målet er delvis nådd Styrke koblingen mellom praksisog teoristudier i undervisning og veiledning i alle tre studieår. Bacheloravdelingene Målet er ikke nådd Utfyllende kommentarer Etablering av forum for nettbasert læring Som del av Politihøgskolens ambisjon om å styrke satsningen på nettbasert læring har man bestemt at det skal opprettes et forum for nettbasert læring. Forumet skal være en møteplass og en arena for fagansatte i utdanningsavdelingene og forskningsavdelingen, der målet er å styrke forståelsen for og bruken av digitale læremidler og fleksible arbeidsformer i utdanningene. Da blir det viktig å dele erfaringer og idéer fra fagansatte, som har utviklet nettbaserte studier eller digitale elementer i utdanninger, samt erfaringer fra andre utdanningsinstitusjoner. Mandat for forumet ble godkjent i Politihøgskolens ledergruppe januar 2015, og det ble nedsatt en programkomité for å etablere og drive forumet. Øke kompetanse og bruk av studentaktive og nettbaserte læringsformer Ambisjonen om utvikling og bruk av digitale læringsressurser som supplement til mer tradisjonelle læringsformer, er krevende for bacheloravdelingene. De fagansatte må motiveres til å utfordre seg selv, tenke nytt og prøve nye tilnærminger i undervisningen. Imidlertid er det en nærliggende tolkning at kunnskapen om studentaktive læringsformer er svært variabel og at erfaringsutveksling og kompetanseheving i alle bacheloravdelinger bør bli mer strukturert. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 Kompetanseheving på dette området bør prioriteres ved erfaringsdeling på avdelingsmøter, pedagogisk fagdag og ved å etablere et FoU-prosjekt på tvers av studiestedene. Bacheloravdelingen i Bodø har gjennomført temadag hos «Kompetansesenter for læring og teknologi» ved Universitetet i Nordland for å inspirere de ansatte til å ta i bruk nye læringsformer. EVU holder løpende et høyt fokus på studentaktive læringsformer. Det er et eget rapporteringspunkt for både fagansatte og seksjonsledere hvert år, og drøftes på alle evalueringssamtaler med de fagansatte. Studentaktive læringsformer og betydningen av dette har vært del av et langsiktig arbeid innen alle seksjoner i EVU. Innen etterforskning meldes det spesielt om at studentaktive læringsformer har fått enda større plass i studiene siste rapporteringsår. Evalueringsrapportene på EVU tilsier at de fagansvarlige vurderer studentaktive læringsformer som viktige for studentenes læringsprosesser og det er en høy bevissthet om hvordan og hvorfor man skal ta i bruk studentaktive læringsformer. Om man ser evalueringsrapportenes beskrivelser og vurderinger over tid, kan det se ut til at fagansattes forståelse av hva som er gode læringssituasjoner, og kunnskapen om hvordan man skal tilrettelegge for studentaktive læringsformer, er i positiv utvikling. Når det gjelder nettbasert læring er det fortsatt en generell økende interesse i EVU for å digitalisere innhold i utdanninger, og flere gjennomfører nå utdanninger med økt grad av nettbasert innhold. Bevisstheten fagansatte har om betydningen av studentaktivitet synliggjøres også i arbeidet med å nettbasere utdanninger. Bruk av videoforelesninger er økende, og blir vurdert som meget nyttige av de aller fleste. Det påpekes at videoforelesningene gir stor fleksibilitet for når, hvor og hvor ofte de kan gjennomgås. Likeledes blir selvtestene (quiz) oppfattet som meget nyttige, da de gir en god indikasjon på hva som er spesielt viktig i pensum. I de studiene som helt, eller i stor grad, gjennomføres nettbasert er aktiviteter som nettforedrag, nettmøter, quiz, interaktive oppgaver, animasjoner og individuelle oppgaver mest vanlig. Studentevalueringer på EVU tilsier at de nettbaserte løsningene for det meste, og i økende grad, er godt mottatt. Evaluering av prosjektperioden for digitalt lærestoff og fleksible læringsformer tilsa at det var behov for å styrke kompetansen på dette området, og det ble derfor ansatt en pedagog med spesielt ansvar for nettbasert læring av utdanningene på Bachelor og EVU sommeren I tillegg er det etablert en digital enhet under Biblioteket, hvor også en ansatt fra IKT-seksjonen inngår. Det er ventet at Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 denne omorganiseringen og nyansettelsen vil ha positiv betydning for både arbeidet med å nettbasere utdanningene ved høgskolen. Styrke koblingen mellom praksis- og teoristudier i undervisning og veiledning i alle tre studieår Det arbeides aktivt med koblingen teori praksis i forbindelse med undervisning i alle emner. Fokuset har i stor grad vært å etablere forståelse for teorienes relevans for yrkesutøvelsen. Dette vises i samtlige emner også de ferdighetsbaserte. De aller fleste fagansatte har hospitert eller arbeidet i politiet. I Kongsvinger gjelder det alle fagansatte. Efaringene herfra er verdifulle med hensyn til styrket praksisfokus. Teorifokuset er noe ulikt i emnene, og i veiledningsdelen er det fortsatt en del å hente, både i forhold til hvordan veiledning struktureres, forskningsbasert fokus på hva man veileder på, samt hvordan man begrunner og motiverer veiledning. I B1 i Oslo har Orden og beredskap, i nært samarbeid med B2, inkludert studentveiledning i det organiserte undervisningstilbudet. Målet er at dette skal gjøre B2-studentene mer kompetente til å veilede medstudenter. Det generelle potensialet for å anvende studenveiledning i større grad er imidlertid fortsatt stort. Løpende kvalitetsarbeid Undervisningskvalitet Videreutvikling av undervisningskvaliteten er et løpende og høyt prioritert arbeid for PHS. Gjennom studentevalueringer, fagansattes vurderinger, seksjons- og studielederes vurderinger, eksterne sensorer og kandidatundersøkelser, fremkommer det informasjon som tyder på at undervisningen ved PHS holder høy kvalitet. Dette er vurderinger som holder seg konstante fra år til år. Undervisnings- og læringsformene vurderes gjennomgående som å ha stor betydning for læringsutbyttet. Undervisningsevaluering på bachelorutdanningen Studieåret ble retningslinjene for undervisningsevaluering på bachelorutdanningen revidert; «Hensikten med å organisere undervisningsvurdering er å fremme undervisning som gir læringsutbytte for studentene. Funn fra studentenes vurdering skal danne grunnlag for dialog om undervisningskvalitet på emnenivå og på programnivå.» 7 Ifølge disse retningslinjene skal det gjennomføres «uformelle evalueringer», noe som innebærer at hver faglærer evaluerer egen undervisning gjennom ulike evalueringsverktøy. Studieledernes kvalitetsrapporter viser at 7 Retningslinjer undervisningsvurdering for studenter i bachelorutdanningen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 evalueringene i stor grad er gjennomført. Studentene i første studieår har 17 ulike emner, og det påpekes en viss evalueringstretthet allerede etter første studieår. Fordelen med slik evaluering er imidlertid at faglærerne får en mer direkte tilbakemedling enn det er mulig å oppnå gjennom en mer kvantitativ og omfattende undervisningsevaluering. Undervisningsoppdrag for politioperativ innsatstrening EVU har ansvar for utdanning i politioperative disipliner for alle kategorier av innsatspersonell i politiet. Det er viktig at de ulike utdanningene samsvarer og sees i sammenheng med den øvrige utdanningen som gjennomføres ved PHS. Opplæringen skal være tydelig forankret i både rammeplan og emne-/fagplaner for bachelorutdanningen, samt studie- og kursplaner ved EVU. For alle leksjoner i leir er det utarbeidet såkalte «undervisningsoppdrag». Det er dokumenter som beskriver læringsutbytte og rammer for leksjonene. Undervisningsoppdragene har imidlertid variert i form og innhold. Det ble derfor i august 2014 nedsatt en bredt sammensatt arbeidsgruppe (bestående av 3 fagspesialister og 2 pedagoger), som fikk i oppdrag å videreutvikle og heve den faglige og pedagogiske kvaliteten på undervisningsoppdragene, samt påse at leksjonene var i tråd med Politihøgskolens læreplaner. Arbeidsgruppen skulle videreutvikle alle undervisningsoppdrag i operative fag (taktikk og våpen) i B2, B3 og IP3-utdanning 8. Et sentralt mål med utviklingsarbeidet var å bidra til en sammenheng mellom de ulike undervisningsoppdragene. Dette innebar å konkretisere læringsutbyttebeskrivelsene, plassere dem på riktig nivå, samt formulere tydelige krav til progresjon mellom nivåene. På denne måten skulle også unødvendige overlappinger fjernes. Gjennom denne kvalitetssikringen, og utformingen av undervisningsoppdragene, har målet også vært å sikre mest mulig lik opplæring uavhengig av hvilken instruktør som gjennomfører undervisningen. Bestillingene til instruktørene er nå spisset, slik at leksjonene/undervisningen støtter bedre opp under læringsutbyttebeskrivelsene i høgskolens planverk. Etter at undervisningsoppdragene ble ferdigstilt, ble det utformet og kvalitetssikret nye undervisningsplaner til bruk i B2 leir. Det er planer om å iverksette samme jobb med B3 høsten Det ble tidlig i prosessen bestemt at arbeidet med å lage undervisningsoppdrag for IP3-utdanningen måtte utsettes. Dette med bakgrunn i at kursplanen skal revideres. Det ble likevel hensyntatt en progresjon mot denne utdanningen, når det ble vurdert hvilket nivå B2 og B3 skulle ha. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 3.5 Resultatkvalitet PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Utvikle kunnskap om og felles forståelse for grunnlaget for sensur ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene MÅLOPPNÅELSE Målet er delvis nådd Utfyllende kommentarer Utvikle kunnskap om og felles forståelse for grunnlaget for sensur Dette overordnede målet handler først og fremst om vurdering som fagdidaktisk komponent og fagansattes undervisnings- og vurderingskompetanse. Å utvikle kunnskap om grunnlaget for sensur kan utfordre fagansattes tanker om læring og etablert praksis. Vurderingsfeltet er stort og omfattende, og det må derfor iverksettes ulike tiltak for å høyne fagansattes kompetanse på dette området. Ett tiltak som bidrar til å høyne kompetansen er utdanning av de fagansatte innen praktisk pedagogikk 9. Grunnlaget for sensur handler også om lovverk, forskrifter og studieadministrative rutiner og retningslinjer vedrørende eksamen og sensurarbeid. Det har over tid vært arbeidet i seksjonene ved EVU med å tydeliggjøre rammene for sensur. Temaet har vært satt på dagsordenen også tidligere gjennom å ha blitt definert som VP-mål, i tillegg til det løpende arbeidet som gjennomføres og som omhandler sensur. På bachelorutdanningen har det i flere emner vært praktiske utfordringer i forhold til å få ekstern kvalitetssikring av sensorveiledninger i god tid før eksamen. Mye av årsaken til det har vært nye eksamensformer som det har tatt tid å utvikle. De lokale emnegruppene er oppmerksomme på konsekvensene. Hovedansvar for oppfølging av denne oppgaven må legges på ansvarlig studieleder. Det er innført «blindsensur» ved alle klagebehandlinger fra Av i alt 682 klager er det etter klagesensur gitt en endret karakter i 431 (65 prosent) av tilfellene. Ved gjennomgang av de oversiktene som foreligger for resultat etter klagebehandling er det en klar tendens at flertallet som klager, får omgjort vedtaket til gunst noe som ikke er uventet. Det vil være studenter som opplever at de har fått en urimelig dårlig karakter som klager, ikke de som opplever at de har fått en urimelig god karakter. Det er også i overenstemmelse med undersøkelsen i sektoren for øvrig; ved 9 PHS krever at fagansatte har praktisk pedagogisk utdanning eller tilsvarende kompetanse, for å få fast tilsetting. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 innføringen av blindsensur må det påregnes et avvik med to karakterer eller mer til gunst eller ugunst for studenten i 18 prosent av klagetilfellene. Mindre avvik er vesentlig hyppigere. Oversikt over antall klager fordelt på emner og andel endret til gunst/ugunst/uendret EMNE Klager totalt Endringer til gunst Endringer til Uendret ugunst FOP FORB *FYS KRIF KRIM KRI OPPG POL PSY PSYK REL SOPF STR STRA VEG VEGT *VITF YRK Totalt alle fag *Arbeidskrav med karakterregelen bestått/ikke bestått. Emner i ROSA er de emnene der man bør gå inn med ytterligere analyser og eventuelle tiltak. Klagene utgjorde ca seks prosent av de avlagte eksamenene på bachelorutdanningen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19

21 Oversikt over karaktersetting etter klagebehandling Opprinn elig karakter Antall klager Uendret 1 karakter opp 2 karakter er opp 3 karakter er opp 4 karakter er opp 1 karakter ned B karakter er ned C D E F karakter er ned Fokus på god kvalitet på sensorveiledningene er viktig, og ett tiltak kan derfor være å prioritere FoUarbeid som tar sikte på å utvikle gode sensorveiledninger. På Universitetet i Oslo er det eksempelvis gjort et godt kvalitetsarbeid med sensorveiledninger i forvaltningsrett. I faget politilære (POL) på Politihøgskolen er det gjort et svært godt arbeid med å utvikle en form på sensorveiledninger og begrunnelser, som bidrar både til lik sensur og få klager. Konkrete forslag kan være å: Formidle eksempler på gode sensorveiledninger for å stimulere til læring av godt arbeid Prioritere tidsressurs og FOU-satsing på utvikling av sensorveiledninger med særlig vekt på genererbar form som bidrar til å tydeliggjøre sensoroppdraget og hva begrunnelser bør skrives ut fra Revidere retningslinjer for kvalitetssikring av eksamensoppgaver. Dette er svært uhåndterlig og bidrar til at eksterne som får i oppdrag å kvalitetssikre eksamensoppgaver må gjøre en stor jobb for å få til en god tolkning av hva Politihøgskolen ønsker at de skal gjøre når de kvalitetssikrer oppgaver og sensorveiledninger. Løpende kvalitetsarbeid Innføring av progresjonsregler for bachelorutdanningen Politihøgskolen innførte studieåret krav om at studentene på B1 må ha bestått minimum 45 studiepoeng før de kan påbegynne andre studieår. Innføring av regler om progresjonskrav medførte at det for første gang ble gjennomført ny eksamen på alle våremnene i august Resultatet av innføring av progresjonsreglene er at alle studentene på B1 fikk anledning til å begynne i B2. Alle studentene oppnådde minst 45 studiepoeng. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 20

22 Læringsutbytte og relevans I Studiebarometeret fremgår det at politistudentene i bachelorutdanningen «alt i alt» er de studentene som er mest fornøyde med sine studier 10. På en skala fra 1-5 skårer de 4,6, mens gjennomsnittet for studentene i hele universitets- og høyskolesektoren ligger på 4,1. Dette er en positiv tilbakemelding til Politihøgskolen, samtidig som tallet sansynligvis også gjenspeiler studentenes sterke motivasjon for yrket. Når det gjelder opplevelsen av relevans i utdanningen ligger politistudentene på en 4. plass, tett etter odontologi, medisin og sykepleie. Det viser at politistudenter, på lik linje med de nevnte profesjonsutdanningene, vurderer utdanningen som svært relevant for yrkesfeltet allerede før de er i yrkeslivet. Om og i hvilken grad politiutdanningen oppleves som relevant, er et sentralt spørsmål for Politihøgskolen. Bevisstheten omkring innholdet i utdanningen er styrket de siste årene, og i kvalitetsundersøkelsen som ble gjennomført våren 2015 ble både nyutdannede (dvs. etter tre år i yrkeslivet) og deres ledere spurt om politiutdanningen er i stand til å møte samfunnets krav. Hvordan nyutdannede kandidater selv vurderer utdanningens relevans kommer tydelig frem i Kvalitetsundersøkelsen I hvilken grad mener du politiutdanningen tilfredsstiller samfunnets krav til politiet? (Gjennomsnitt på skala fra 1-6) 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 3,79 4,56 Kandidater Ledere 2,5 2 1,5 1 Bak disse gjennomsnittstallene viser det seg at nesten to tredjedeler av kandidatene plasserer seg på de tre øverste tallverdiene på skalaen fra 1-6. For ledernes del er tallet enda mer positivt. Over Studiebarometeret er en nasjonal undersøkelse hvor studenter på 2. og 5. studieår kan gi tilbakemelding på hva de synes om eget studieprogram. Studiebarometeret tar opp tema som studie- og læringsmiljø, arbeidslivsrelevans, undervisning og veiledning, eget læringsutbytte, studieinnsats, forventninger og motivasjon. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 21

23 prosent krysser av på enten 4,5 eller 6. Nesten 50 prosent av lederne plasserer seg på den nest høyeste verdien (5) i sin vurdering av utdanningen. Dersom man sammenligner disse tallene med tidligere studier (Hansen, 2006 og Bråten, 2010), ser vi en positiv utvikling. Tallene kan imidlertid tolkes på flere måter. Politistudenter kan ses på som utålmodige og vil gjerne kunne «alt» den dagen de er ferdige med utdanningen. For ledere som har vært litt lenger i yrket, kommer det ikke som en overraskelse at det fremdeles er «ting» man ikke kan etter tre år i tjeneste. Lederne er således noe mer rause med de nyutdannede enn de nyutdannede selv ser ut til å være. På spørsmålet nedenfor, om utdanningen totalt sett, vurderer lederne utdanningen som bedre enn det de nyutdannede selv gjør. Lederne mener altså i større grad enn kandidatene selv, at utdanningen gir studentene den nødvendige kompetansen og de ferdighetene som skal til for å kunne utføre politiarbeid. Det er ikke gjort noen oppfølgende analyser av dette materialet ennå, men det kan synes som om anerkjennelsen av i politiutdanningen har steget i etaten. Også når kandidatene skal vurdere utdanningen «under ett», vurderer de den lavere enn sine ledere. Hvor godt synes du utdanningen totalt sett har forberedt deg for arbeidsoppgavene du har møtt i politiet/hvor godt synes du utdanningen totalt sett har forberedt nyutdannede for arbeidsoppgavene de møter i politiyrket? (Gjennomsnitt på skala fra 1-6) 6 5,5 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 3,71 4,28 Forberedt totalt sett Kandidater Ledere Evalueringsrapportene fra videreutdanningene viser at de aller fleste studentene/kursdeltakerne i studieåret , som i tidligere studieår, vurderer sitt samlede læringsutbytte som «meget godt» eller «godt». Dette er resultater EVU har sett over lengre tid. Det er også i år slik at eksamensstatistikken/avsluttende vurdering samsvarer godt med studentenes subjektive vurderinger av egen måloppnåelse. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 22

24 Et stort flertall av studentene/kursdeltakerne gir uttrykk for å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som kan brukes direkte i det daglige arbeidet. Relevansen av studiet i forhold til egen yrkesutøvelse vurderes derfor generelt som høy, noe som understøttes av tilbakemeldinger fra eksterne sensorer, innleide forelesere og midlertidig innbeordrede instruktører. Gjennomstrømming Politihøgskolen hadde en gjennomstrømming på totalt 83,3 prosent dette studieåret, noe som er en nedgang på 5,3 prosent fra 2013, men er høyere enn foregående år. En av årsakene til den høye gjennomstrømmingen i fjor i forhold til tidligere år var, at det var første gang gjennomstrømmingsdata ble tatt ut per 31. august og ikke per 30. juni som tidligere år. Tidspunktet for årets gjennomstrømmingsdata er samme som i fjor. Alle studiesteder har en nedgang i gjennomstrømmingen i år i forhold til i fjor, men ser en på statstikken over flere år er svingningene ikke unormale, bortsett fra Bodø som har en nedgang på 8,8 prosent. Det er ingen emner som peker seg ut med høy strykprosent i Bodø, så det er ingen umiddelbar forklaring for den lave gjennomstrømmingen i Bodø dette studieåret. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 23

25 4. VURDERING AV STATUS I KVALITETSARBEIDET OG UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Politihøgskolen og avdelingene har arbeidet med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Enkelte av disse videreføres neste studieår, men i en litt annen form. Arbeidet med kvalitetsutvikling krever ledelsesforankring ogbred medvirkning fra ansatte og studenter. Fra tid til annen bemerkes det at kvalitetsrapporteringen er et omfattende og tidkrevende arbeid. Enkelte avdelinger sliter også med å ha for mange kvalitetsmål i tillegg til virksomhetsmål. Dette sprer fokuset og gjør det vanskelig å prioritere. Samtidig er det i økende grad en forståelse for betydningen av kvalitetsarbeidet. 4.1 Rammekvalitet Noen fagansatte har etterlyst kompetanseheving for å kunne ta i bruk digitale verktøy og nettbaserte utdanninger. Det antas at opprettelsen av Forum for nettbasert læring vil støtte erfaringsdelingen omkring dette, og at den nye enheten for digital læring med blant annet en nettpedagog vil kompensere for noe av kompetansebehovet. Det er likevel behov for å øke de enkelte fagansattes kompetanse innen nettbasering av utdanning, og dette vil derfor prioriteres neste år. Universitets- og høgskolesektoren er i en rivende utvikling og omstillingsprosess når det gjelder innføring av digital eksamen. Mange institusjoner har de siste årene hatt pilotprosjekter med innføring av digital skoleeksamen, og flere institusjoner gjennomfører nå digital skoleeksamen i stor skala. Studentene på Politihøgskolen vil på sikt forvente at de tradisjonelle skoleeksamener blir gjennomført på PC. Studentene vil oppleve det som positivt å kunne bruke PC i stedet for penn og papir i selve eksamenssituasjonen, da de er vant med en digitalisert hverdag både privat og i studiesituasjonen. Mange har dessuten erfaring med digital eksamen fra både ungdoms- og videregående skole. Innføring av digital eksamen skaper mange utfordringer for sektoren og den enkelte institusjon. Politihøgskolen skal nå gjennomføre et pilotprosjekt for å opparbeides seg egne erfaringer med innføring av digital eksamen. Mellomlederprogrammet er utviklet og implementeres høsten Programmet går over 1 ½ år og målgruppen er mellomledere på nivå 3 og 4 ved Politihøgskolen. Både erfarne og nye ledere med personalansvar og/eller fagansvar skal delta i programmet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 24

26 Formålet med programmet er å styrke mellomledernes kunnskap og ferdigheter innenfor personalledelse og fag-/kunnskapsledelse, samt deres kompetanse og ferdigheter innenfor digitale verktøy og hjelpemidler. Reformer i politiet og i universitets- og høgskolesektoren Politihøgskolen er en del av to sektorer som begge er i endring; justissektoren og universitets- og høgskolesektoren. Våren 2015 ble Prop.61 LS ( ) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen nærpolitireformen) (heretter nærpolitireformen) og Meld. St. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitets- og høyskolesektoren for å bidra til økt kvalitet (heretter strukturreformen) vedtatt i Stortinget. Nærpolitireformen følger opp Politianalysen og 22. juli-kommisjonens rapport som pekte på behov for grunnleggene endringer i politiet. Reformen tar for seg politi- og lensmannsetatens struktur, oppgaveportefølje og ansvarsdeling og er samtidig en gjennomgang av ledelse og kultur i politiet. Fra og med 2016 skal 27 politidistrikter reduseres til 12. Parallelt med strukturreformen gjennomføres det en kvalitetsreform i politiet. Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren har som mål å samle ressursene i større og mer robuste utdannings- og forskningsmiljøer for å øke kvaliteten på utdanning og forskning. Flere universiteter og høgskoler har allerede fusjonert, og som følge av denne reformen, går Politihøgskolen fra å være en middels stor høgskole til å bli en liten høgskole i denne sektoren. Politihøgskolen vil løpende gjøre vurderinger av hvilken betydning dette får, blant annet med hensyn til faglig utvikling og samarbeid med eksterne miljøer i inn- og utland. Politihøgskolen har en særegen rolle den er både et særorgan i politiet, og en akkreditert profesjonshøgskole den eneste per i dag i justissektoren. Det blir derfor en viktig utfordring for Politihøgskolen å utarbeide strategiske mål for neste planperiode, som sikrer fortsatt forutsigbare rammer, et relevant utdanningstilbud og høy kvalitet i utdanning og forskning. Politihøgskolen erfarer likevel at de økonomiske rammebetingelsene blir strammere for hvert år som går. Det er derfor en utfordring å gjennomføre nødvendige effektiviseringstiltak og opprettholde kvalitet i utdanningen. 4.2 Programkvalitet Det er startet et arbeid med å revidere og videreutvikle fagplan for Bachelorutdanningen for å møte faglige utfordringer og forventninger. I revisjonen skal det foretas en gjennomgang av innhold, form og omfang på arbeidskrav. EVU har foretatt en gjennomgang av innhold og form på arbeidskravene, og vil følge dette arbeidet opp neste rapporteringsår. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 25