Kvalitetsutvikling

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Godkjent i høgskolestyret

2 Innhold 1. INNLEDNING RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET Ytre rammer for kvalitetsarbeidet Indre rammer for kvalitetsarbeidet RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultat- og relevanskvalitet UTFORDRINGER I VIDERE KVALITETSARBEID Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultat- og relevanskvalitet Prioriterte mål for KILDER VEDLEGG STATISTIKK Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Politihøgskolens kvalitetsrapport dokumenterer det systematiske og målbevisste arbeidet med å styrke kvaliteten i alle utdanningene, i den hensikt at studentene skal oppnå et stadig bedre læringsutbytte. I denne rapporten vektlegges evalueringer og vurderinger innenfor de ulike kvalitetsområdene fra studenter, ansatte, ledere og eksterne aktører. Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme områder for forbedring, og identifisere og synliggjøre god praksis og tiltak/arbeid som har bidratt til kvalitetsheving. Kvalitetsrapporten bygger på avdelingenes kvalitetsrapporter og statistikk fra studieåret. Avdelingsrapportene er basert på underliggende kvalitetsrapporter. Disse rapportene er utarbeidet på grunnlag av emne-, sensor- og evalueringsrapporter samt formelle og uformelle evalueringssamtaler med studenter/kursdeltakere, fagansatte og instruktører. Avdelingsrapportene er dessuten basert på tilgjengelig statistikk, rapporter, analyser, litteratur og møtereferater fra ulike arenaer (avdelingsmøter, ledermøter, eksterne møter). Resultatene fra kvalitetsarbeidet utgjør det sentrale kunnskapsgrunnlaget, både for å bestemme og prioritere de kvalitetsmål avdelingene og Politihøgskolen skal ha kommende studieår samt prioritere og velge ut øvrige virksomhetsmål for Politihøgskolen. Organisering av kvalitetsarbeidet, rapporteringssyklusen og rutiner for medvirkning gir medarbeiderne ved Politihøgskolen en sentral rolle i å bestemme hvilke tema og problemstillinger som skal løftes frem i kvalitetsarbeidet, og dermed hvilke mål og prosesser avdelingene og høgskolen skal arbeide med påfølgende studieår. Statistikk og tallmateriale fra studieåret er vedlagt rapporten. Kapittel to gir en oppsummering av ytre og indre rammefaktorer som har vært viktige for kvalitetsarbeidet Kapittel tre beskriver hvordan det er arbeidet med mål og tiltak innen kvalitetsområdene samt analyserer og vurderer resultatene av kvalitetsarbeidet. Kapittel fire løfter frem utfordringer i det videre kvalitetsarbeidet samt prioriterte mål og tiltak for neste studieår. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET Ytre rammer for kvalitetsarbeidet Kvalitetsarbeidet ved Politihøgskolen preges av samfunns- og kriminalitetsutviklingen, endringer og reformer i politiet og universitets- og høgskolesektoren og ny kunnskap/forskning innen relevante fagområder. Politihøgskolens kvalitetsarbeid påvirkes også av føringer og styringssignaler fra justissektoren og universitets- og høgskolesektoren Fra Justissektoren Politiet er fortsatt inne i en krevende reformtid som på ulike måter påvirker Politihøgskolen. Nærpolitireformen innebærer både en strukturreform og en kvalitetsreform. Implementeringen av strukturreformen pågår fortsatt og det synes i økende grad å være fokus på kvalitet og kompetanse. Gjennom dialogmøter er det en klar oppfatning at det er stadig større forventninger til den fremtidige utdanningskapasiteten ved Avdeling for etter- og videreutdanning (EVU). Politihøgskolen har spilt og spiller fremdeles en viktig rolle i prosessen som har ledet frem til at det nå stilles tydelige kompetansekrav om ulike studier/videreutdanninger ved Politihøgskolen til en rekke ulike funksjoner i etaten. Andre viktige områder som har hatt og kan få ytterligere betydning for Politihøgskolens kvalitetsarbeid fremover er følgende: RNB 2018 Nedtrekk av studenter/nedleggelse av BA-studiested Kongsvinger Politihøgskolen ble i 2017 orientert om at det kunne komme et nedtrekk i studentantallet. Med utgangspunkt i rapporten: «Analyse av utdanningskapasiteten ved Politihøgskolen i et 15-års perspektiv», ble det lagt planer for hvordan en eventuell omstilling kunne gjennomføres. Medio 2017 ble det gitt signaler om at et nedtrekk i opptak av studenter ikke ville bli iverksatt høsten 2018, og at endelig avklaring ville fremkomme i Prop. 1 S for Her ble studenttallet på 720 opprettholdt. Da Revidert nasjonalbudsjett (RNB) ble lagt fram i juni 2018 ble imidlertid opptaket høsten 2018 redusert til 550 studenter. Et nedtrekk av antall bachelorstudenter i denne størrelsesorden kort tid før studiestart har vært svært krevende både for studenter og ansatte. Avdeling for strategi og virksomhetsstyring har på kort tid sammen med bacheloravdelingene (BA) og EVU ivaretatt de personalmessige og budsjettmessige forhold for å kunne redusere studentopptaket og gi berørte ansatte nye arbeidsoppgaver innenfor organisasjonen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 I forbindelse med nedtrekket ble det besluttet å legge ned studiested Kongsvinger. Beslutningen er begrunnet i behovet for å ivareta sterke fagmiljøer. Reduksjonen vil også bidra til å lette styring og koordinering innenfor bachelorutdanningen. Søkning til etter- og videreutdanninger ved PHS EVU har vedvarende høy oversøkning på en stor del av sine utdanninger. For EVU er det tidvis en krevende øvelse å prioritere hvilke utdanninger som skal gjennomføres, fordi dette avhenger og besluttes på bakgrunn av langt flere faktorer enn oversøking. De økonomiske rammene tillater ikke at utdanninger kan tilbys i tråd med behovene i distrikter og særorgan. Selv om langtidsplanen for gjennomføringer av utdanninger og dialogmøtene med politidistrikter og særorgan har som mål å gjøre prioriteringene bedre og mer forutsigbare, er det fortsatt utdanningsbehov EVU ikke makter å dekke. Etter å ha gjennomført dialogmøter, er det EVU sitt klare inntrykk at det melder seg et stadig større behov for etter- og videreutdanninger. Flere distrikter opplever det som en utfordring at PHS ikke tilbyr flere studieplasser. I en tid der det er usikkerhet omkring PHS sin totale budsjettramme, fremstår situasjonen som enda mer prekær. Dersom EVU ikke har et tilstrekkelig utdanningstilbud, kan det medføre at politidistriktene selv velger å drive faglig utvikling og kompetanseheving, med de konsekvenser det vil ha. Etter gjennomføringen av politireformen er de nye politidistriktene blitt større og mer robuste, noe som aktualiserer denne utfordringen i enda større grad. Ny rammeplan Rammeplan for Politiutdanning bachelor ble utviklet studieåret og godkjent av Justisog beredskapsdepartementet i juli De vesentligste endringene knytter seg til omorganisering av emner til større faglige enheter, en styrking av det forebyggende perspektivet i utdanningen, en styrking av digitalt politiarbeid samt en styrking av bacheloroppgaven. 1 Dette skal totalt sett bidra til en styrking av studentenes læringsutbytte. Relevans og kvalitet i utdanningene samspill med politidistrikter og særorgan Politihøgskolen har dette studieåret gjennomført dialogmøter med nesten alle politidistrikter og særorgan. Et viktig siktemål har vært å få en status for politidistriktenes (kritiske) kompetansebehov og en relevansvurdering av PHS sine utdanninger. PHS har på sin side informert om 1 For ytterligere lesning, se Aas, G. et al (2018). Forslag til ny rammeplan for Bachelor politiutdanning. Rapport fra arbeidsgruppa. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 utdanningsporteføljen, og beskrevet rammer og forventinger til de som skal søke og studere ved PHS, med vekt på både studentenes eget ansvar og arbeidsgivers tilrettelegging. PHS opplever at politidistriktene, som har vært særlig opptatte med det strukturelle i politireformen, nå stadig fokuserer mer på strategisk kompetanseplanlegging og -forvaltning. Dette gir seg utslag gjennom økt fokus på, og innføring av, formelle kompetansekrav for å inneha ulike stillinger i politiet. Etter dialogmøtene, er det PHS sitt inntrykk at det melder seg et stadig større behov for etter og videreutdanninger og at flere distrikter opplever det som en utfordring at PHS ikke tilbyr flere studieplasser Fra Universitets- og høgskolesektoren Endringer i nasjonale føringer for høyere utdanning legger rammer for Politihøgskolens virksomhet og kvalitetsarbeid. I 2017 ble to forskrifter revidert. Disse er Kunnskapsdepartementets (KD) forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (Studiekvalitetsforskriften 2 ) og NOKUTs forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften 3 ), som gir utfyllende krav til KDs forskrift. Hensikten med endringene er å dreie oppmerksomheten enda tydeligere mot kvalitetsarbeidet på studietilbudsnivå, hvor studentene møter faget og fagmiljøet, å øke oppmerksomhet på institusjonenes ansvar for tilretteleggingen av studentenes læring og oppnåelse av læringsutbyttet, og å tydeliggjøre universitetene og høgskolenes eget ansvar for å kvalitetssikre og videreutvikle egen studieportefølje. PHS arbeider løpende for å imøtekomme endringene både på studietilbudsnivå og kvalitetssystemnivå. Blant annet utreder PHS behovet for å etablere et utdanningsutvalg for å styrke arbeidet med kvalitetssikringen av studietilbudene. Kvalitetsmeldingen Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning, preger de mål og tiltak som Politihøgskolen setter for sitt kvalitetsarbeid. Som en oppfølging av denne, er det blant annet etablert et samarbeid med KRUS (Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter) for å utvikle en felles ordning for merittering av fremragende undervisere. I tillegg til Kvalitetsmeldingen er Tilstandsrapport for høyere utdanning (2017) samt Digitaliseringsstrategi for universitets og høyskolesektoren ( ) relevante grunnlagsdokumenter for å kalibrere satsningene innenfor det systematiske kvalitetsarbeidet. 2 FOR Kunnskapsdepartementet. Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitesforskriften) 3 FOR Kunnskapsdepartementet. Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 Som en følge av politiske signaler fra Kunnskapsdepartementet vedrørende Studentombud, har Politihøgskolen tatt et initiativ overfor flere høgskoler i Oslo-området i den hensikt å utvikle en felles studentombudsordning på tvers av utdanningsinstitusjoner. 2.2 Indre rammer for kvalitetsarbeidet Kvalitetsutvikling, virksomhetsplanlegging og oppfølging av vedtatte mål har også dette studieåret vært jevnlige tema i kommunikasjonen med de som har delansvar for måloppnåelse ved Politihøgskolen. Strategi PHS sin strategi for skal, sammen med resultatene av det systematiske kvalitetsarbeidet, gi retning for arbeidet ved Politihøgskolen. Gjennom strategien ønsker man å sikre langsiktig virksomhetsplanlegging. Det legges til rette for at ledere og medarbeidere bidrar i operasjonalisering av ulike strategiske mål for Politihøgskolen. Organisering og tilrettelegging for forskning og utviklingsarbeid PHS er fremdeles en «ung» utdanningsinstitusjon i akademisk forstand og har derfor utfordringer knyttet til forskningsbasering av utdanningen. Det samme gjelder utfordringer knyttet til kompetanse blant de fagansatte. På bakgrunn av dette er det gjennomført flere tiltak som skal bidra til et sterkere fokus på forskning generelt, styrke selve forskningen, og ikke minst ledelse av forskning. For det første ytes det ressurser både til førstestillingskvalifisering og til masterutdanning som skal bidra til å styrke det forskningsbaserte fokuset i utdanningene. Det sentrale FOU-utvalget tildeler ressurser i størrelsesorden åtte årsverk. Studieåret har Politihøgskolen ni forskergrupper. Disse er initiert fra forskerne selv og har til hensikt å bidra til økt kvalitet i forskning gjennom faglig og kollegial støtte i forskningsarbeidet. Også forskningsgruppene tildeles midler fra det sentrale FOU-utvalget. Den sist etablerte forskergruppen har utdanningsforskning som forskningsfelt, og vil kunne bidra med perspektiver inn i ulike deler av kvalitetsarbeidet. I den hensikt å øke antallet professorer ved PHS generelt, og antallet kvinnelige professorer spesielt, ble FIKS-prosjektet gjennomført i rapporteringsperioden. Prosjektet bygger på den forståelse at kjønnslikestilling bidrar til å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning og skal bidra til å styrke politivitenskap som faglig disiplin gjennom varig kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse. Som en av de sentrale aktivitetene i FIKS-prosjektet, ble det etablert et Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 forskningsledelsesprogram for å styrke ledernes kompetanse innen og fokus på forskningsledelse, noe som igjen har betydning for arbeidet med utdanningskvaliteten. Digitalisering ved Politihøgskolen Sammen med resten av utdanningssektoren er PHS inne i en tid der digitalisering endrer infrastruktur og administrasjon, læringsmateriell og forskningsdata, måten undervisnings-, lærings- og vurderingsformer gjennomføres på og dermed innholdet i utdanning og forskning. PHS har lenge arbeidet med nettbasering av utdanningene og overganger til digitale systemer, i tråd med strategiske føringer ved PHS. Våren 2018 ble likevel preget av et større digitalt skifte ved PHS. Det ble gjennomført skifte av både læringsplattform og flere administrative systemer, samtidig som alle ansatte fikk nye PCer og lagringssystemer. Prosjektet «Digitalisering av administrative prosesser ved Politihøgskolen» ble etablert forrige studieår og er organisatorisk plassert i Studieavdelingen. Bakgrunnen var anskaffelse av nytt arkiv- og saksbehandlersystem, Public 360, nytt LMS, Canvas, og overgang til Office 365 og SharePoint. Det har vært tett samarbeid mellom prosjektlederne for de enkelte systemene og prosjektkoordinator for å sikre en felles oversikt over aktiviteter og god fremdrift i prosjektene. Public 360 ble innført fra 1. januar 2018, Office 365 i mai 2018 og Canvas 1. august I tillegg tok Kilden over som Politihøgskolens intranett juni Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 3. RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET Beskrivelse og vurderinger av resultatene fra kvalitetsområdene er strukturert gjennom høgskolens definerte kvalitetsområder. Det er tatt utgangspunkt i måloppnåelse for de prioriterte mål og tiltak Politihøgskolen har formulert for studieåret Avdelingsrapportene har fulgt opp både avdelingsvise mål og tiltak samt mål formulert sentralt for PHS. Øvrig kvalitetsarbeid innen kvalitetsområdene, som ikke kan knyttes direkte til de årlig definerte kvalitetsmål, men som representerer prioriteringer som har vist seg å ha vesentlig betydning underveis, er drøftet under overskriften «Øvrig kvalitetsarbeid». Det henvises til avdelingsrapportene for ytterligere beskrivelse og drøfting av avdelingsvise tiltak. 3.1 Inntakskvalitet (Kvaliteten på søkere og studenter tatt opp ved utdanningene.) PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Utarbeide retningslinjer for krav til plettfri vandel og egnethet Øke andel kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Kommunikasjonsenheten Studieavdelingen MÅLOPPNÅELSE Delvis nådd Nådd Utarbeide retningslinjer for krav til plettfri vandel og egnethet Forskrift om opptak til bachelorutdanningen (Opptaksforskriften 4 ) fastsetter at det er Politidirektoratet (POD) som skal utarbeide nærmere retningslinjer for vurdering av kravet til plettfri vandel og egnethet. POD har gitt Politihøgskolen i oppdrag å utarbeide et utkast til slike retningslinjer og forslag ble sendt Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i februar Endelige retningslinjer er fortsatt ikke vedtatt. I mangel av fastsatte retningslinjer er det utarbeidet to interne prosedyrer, hhv «Intern prosedyre for vurdering av kravet til plettfri vandel» og «Intern prosedyre for vurdering av kravet til skikkethet/egnethet». Disse regulerer nærmere Politihøgskolens praktiske gjennomføring av vandelskontrollen knyttet til kravet om plettfri vandel, og opptaksnemndenes skikkethetsvurdering (integritet) i forbindelse med vurdering av egnethet for opptaket FOR Justis- og beredskapsdepartementet. Forskrift om opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Politihøgskolen er fortsatt, etter flere års diskusjoner og samarbeid med POD og JD, i en situasjon hvor flere viktige forhold som gjelder tilgang til søk i politiets registre til bruk for opptaksnemndenes skikkethet/integritetsvurdering, ikke er tilstrekkelig avklart. Håpet er at POD og JD finner konkrete, håndterbare og varige løsninger knyttet til dette i god tid før opptaket i Øke andel kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn 5 Studieavdelingen gjennomfører mange rekrutteringstiltak i løpet av et studieår, både med et bredt mangfoldsperspektiv og rettet mot grupper med innvandringsbakgrunn spesielt. Dette er i tråd med Politihøgskolens «Strategi for rekruttering av søkere med innvandringsbakgrunn ( )». I studieåret har avdelingen styrket samarbeidet med forebyggende avdelinger i Oslo og Drammen, videreført samarbeidet med rekrutteringsansvarlige i politidistriktene, styrket samarbeidet med Kommunikasjonsenheten (KOM), og hatt god hjelp av årets rekrutteringsteam (PHS-studenter) og gjennomført 23 ulike rekrutteringstiltak direkte mot grupper med innvandringsbakgrunn. Andelen studenter med innvandringsbakgrunn har gradvis økt fra 10,6 % i 2014 til 13,1 % ved opptak Øvrig kvalitetsarbeid Rekruttering bachelor Søkningen til bachelorutdanningen er fremdeles høy. Det fokuseres fremdeles på ulike rekrutteringsaktiviteter som både skal bidra til økte søkertall og sørge for at man treffer riktig i forhold til grupper man ønsker skal søke. Det gjennomføres opplæring av studentene i annet studieår (B2) i den hensikt at de skal kunne fungere som rekrutteringsambassadører. Det er fokuseres særlig på tidlig motivasjon for yrket, blant annet gjennom kontakt med ungdom allerede i ungdomsskolealder. Det er et uttalt mål å rekruttere flere studenter fra Finnmark, herunder fra den samiske befolkningen i fylket. Det er derfor gjennomført egne rekrutteringstiltak for å aktivere lokale krefter og initiert samarbeid med lokale skoler for å få til økt rekruttering fremover. Videre deltar PHS i Skeive dager. Gjennom en tydelig tilstedeværelse ved ulike arrangementer formidles grunnleggende verdier som har til hensikt å vise frem PHS som et godt studiested og politiog lensmannsetaten som en framtidig arbeidsplass. 5 For nærmere definisjon av kategorien «søker med innvandringsbakgrunn», se Kvalitetsrapport fra Studieavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 Markant økte søkertall til etter- og videreutdanninger 3961 søkere til videreutdanninger med studiepoeng ble innstilt fra politidistrikter og særorgan i Dette er 619 flere søkere enn i forrige rapporteringsår og representerer en økning på 18,52 %, det vil si en langt høyere økning enn ved forrige rapporteringsår hvor økningen kun var på 4,31 %. Det framgår av tabell 2 at antall søkere de siste tre år totalt sett har vært stigende. Historiske tall viser en markant økning over en lengre periode enn siste tre år. Om man ser på siste fem år, og for alle etter- og videreutdanninger, har søkningen økt med 67 %. Årsakene til økningen i søkere er sammensatte. EVU arbeider løpende med å utvikle nye og attraktive studier i takt med samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Det er et uttalt mål fra sentralt hold i politiet at økt satsing på etter- og videreutdanning er nødvendig, og de økende studenttallene speiler et stort behov og interesse for kompetanseutvikling i etaten. Til tross for at PHS klarer å ta opp stadig flere etter- og videreutdanningsstudenter, er det fortsatt oversøkning ved de fleste utdanningene. Behov for etter- og videreutdanninger avhenger av og er en konsekvens av mange og komplekse faktorer, ikke minst en generell samfunnsutvikling der man i stadig større grad er opptatt av spesialisering/spisskompetanse og livslang læring. Høyere utdanning i Norge er generelt inne i en endringsprosess der etter- og videreutdanningsaktiviteten er i ferd med å få økt betydning. Viktige faktorer som bidrar til dette er endringer i studentkjennetegn og demografi der andelen voksne studenter over 30 år og deltidsstudenter øker 6. Øke rekruttering til master Det er en positiv utvikling i søkertallene, ved årets opptak var det en økning på 14 % fra 2012 for master i politivitenskap og nesten 35 % fra 2016 for den erfaringsbaserte masteren i etterforskning. Andelen søkere fra politi- og lensmannsetaten til master i politivitenskap går ned, og denne utviklingen vil følges videre. Det har vært et mål å øke kunnskap i politidistriktene om masterstudiene ved Politihøgskolen, da dette kan gi flere søkere. Dette er et kontinuerlig fokus som videreføres til neste periode. 6 NIFU-rapport 6/2009: «Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill». Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 3.2 Rammekvalitet (Kvaliteten på personalets kvalifikasjoner, ansattes arbeidsmiljø, bibliotektjenester og studentenes læringsmiljø. Kvaliteten på infrastruktur samt økonomiske og organisatoriske faktorer.) PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Innføre digital eksamen i alle utdanninger Legge til rette for at fagansatte på en god og enkel måte kan få råd og veiledning til utvikling av digitale læringsressurser Sikre at Canvas implementeres fra Styrke de fagansattes digitale kompetanse Øke andelen av ansatte i politioverbetjentstillinger med mastergrad gjennom rekruttering og kompetanseheving Øke andelen ansatte med førstestillingskompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving Utforme en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving blant fagansatte ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Utdanningsavdelingen Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Strategi- og virksomhetsstyring Studieavdelingen Strategi- og virksomhetsstyring Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Strategi- og virksomhetsstyring MÅLOPPNÅELSE Nådd Delvis nådd Nådd Delvis nådd Delvis nådd Nådd Ikke nådd Innføre digital eksamen i alle utdanninger Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 Etter å ha etablert digital eksamen for alle skriftlige eksamener på bachelorstudiet har man ved innføring av Canvas gjennomført dette også i videre- og masterutdanningene. Gjennom studieåret har alle utdanninger tatt i bruk Inspera ved eksamensavviklingen. Legge til rette for at fagansatte på en god og enkel måte kan få råd og veiledning til utvikling av digitale læringsressurser For å oppnå dette målet er Digital enhet styrket med flere stillinger som har økt bistanden til utdanningsavdelingene. Det er etablert et nytt studio med muligheter for opptak av både lyd og bilde samt redigeringsutstyr. Digital enhet og IKT har til dels overlappendende oppgaver i sin portefølje. Enhetene er derfor avhengig av godt samarbeid for å kunne gi best mulig service til fagansatte. Digital enhet og to medarbeidere fra IKT er derfor samlokalisert. Ansatte oppfordres til å bruke Digital enhet som sentral støttetjeneste ved PHS i arbeidet med å utvikle digitale læringsressurser. Målet oppgis å være delvis nådd fordi det fremdeles er utfordringer knyttet til å nå ansatte på alle studiesteder. Sikre at Canvas implementeres fra 1. august 2018 Det var besluttet å innføre Canvas som ny læringsplattform med virkning fra 1. august I implementeringen av Canvas har det både vært samarbeid innad i organisasjonen og med andre institusjoner i universitets- og høgskolesektoren. Unit 7 har hatt en avgjørende rolle i å organisere og formalisere dette samarbeidet. For å sikre en god implementering av Canvas ved Politihøgskolen, ble det etablert arbeidsgrupper innenfor pedagogikk, studieadministrasjon og IT. Prosjektleder har koordinert arbeidsgruppene, hatt jevnlige møter med selskapet bak Canvas, Instructure, samt informert ledelsen om prosjektet. Innføringen av Canvas til erstatning for ITL ble igangsatt i løpet av studieåret, noe fagansatte ved EVU har beskrevet som utfordrende. Det ble vesentlige forsinkelser knyttet til brukertilganger for de fagansatte. Dette medførte et stort arbeidspress for å få utviklet fagene på Canvas før åpning av studiene. Det ble argumentert for at de studiene som allerede var i gang, og som skulle fortsette videre etter sommeren 2018, burde få en forlenget frist for overgang til Canvas. Dette ble ikke innvilget, med den følge at noen av studentene og fagansatte måtte skifte læringsplattform midt i 7 UNIT (tidligere Uninett); Direktoratet for IKT og fellestjenester og i høyere utdanning og forskning Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 studieløpet. Eventuelle resultater av dette, uttrykt gjennom studentenes sluttevalueringer av studiene, vil først fremgå av neste studieårs rapportering. Innføringen av Canvas ga i inneværende studieår en særskilt utfordring i kvalitetsarbeidet da det viste seg at Canvas, i motsetning til ITL, ikke har en evalueringsmodul. Utfordringen er midlertidig løst ved at sluttevalueringene lages i Forms. Styrke de fagansattes digitale kompetanse Kompetanseheving av fagansatte er en sentral faktor for å lykkes med nettbasering av utdanninger 8, og er også en satsning som er forankret i PHS strategi for Det er vesentlig at underviserne har god digital og pedagogisk kompetanse for å fremme læring i sitt fag. I denne forbindelse er det viktig at underviserne får tilgang til kollegiale fellesskap og støttetjenester for utvikling av egne studieprogram samt deling av digitale læringsressurser 9. I forbindelse med innføring av den nye læringsplattformen Canvas er opplæring av superbrukere gjennomført. Superbrukerne har i sin tur gitt tilbud om og gjennomført opplæring av fagansatte, og vil fortsette med det. Det er utviklet pedagogiske retningslinjer samt et opplæringskurs som beskriver grunnleggende funksjoner i Canvas og hvordan man skal utnytte disse praktisk og pedagogisk. Avdelingene samarbeider med IKT om å gjennomføre avdelingsmøter og -seminarer hvor opplæring innen samtlige nye digitale plattformer vil bli prioritert både inneværende og neste rapporteringsår. De ansatte er fortsatt inne i en omstillings- og utviklingsperiode og det arbeides med å øke kompetansen og utnytte mulighetene den nye læringsplattformen gir. Arbeidet med å utvikle digitale ressurser utløser behov for pedagogisk kompetanse som også innebærer refleksjoner om hvordan teknologi skal forstås og brukes i læringsøyemed. PHS sin utdanning i pedagogisk basiskompetanse har en profil der fleksible og nettbaserte læringsformer samt lærerrollen knyttet til dette vektlegges. Noen ansatte har gjennomført andre utdanninger innenfor dette området, f.eks. «IKT i læring» (15 studiepoeng). Flere fagansatte har også deltatt på ulike typer konferanser hvor digitalisering i pedagogisk arbeid/ikt og læring har vært tema. Målet oppgis å være delvis nådd fordi det fremdeles er utfordringer knyttet til manglende kompetanse og hvilke kompetansehevende tiltak som vil kunne treffe den enkeltes kompetansebehov. 8 Tilstandsrapport for høyere utdanning 2018, Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren Ibid. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 Øke andelen av ansatte i politioverbetjentstillinger med mastergrad gjennom rekruttering og kompetanseheving Det er et langsiktig mål å sikre at politioverbetjenter (POB) i undervisningsstillinger har mastergrad. For å nå dette målet satses det både på rekruttering og kompetanseheving. Det er i løpet av studieåret ansatt én POB med master, én har fullført og det er 20 i masterløp. Dette målet oppgis å være delvis nådd fordi det fremdeles uttrykkes behov for et betydelig løft av formalkompetanse for politioverbetjenter generelt og hos instruktørene spesielt. Øke andelen ansatte med førstestillingskompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving Å øke andelen fagansatte med både mastergrad og førstestillingskompetanse er et vedvarende og svært viktig mål for PHS, både i forhold til å videreutvikle kvaliteten i utdanningene, og å oppfylle nasjonale krav til kompetanse i høyere utdanning. Økning av andelen med førstestillingskompetanse kan skje både ved å rekruttere nye medarbeidere og videreutvikle kompetansen til de som allerede er ansatt ved avdelingen. PHS har derfor fokusert på å rekruttere nye medarbeidere med førstestillingskompetanse og det vurderes kontinuerlig om det skal legges inn krav om førstestillingskompetanse. Ettersom det er en utfordring for PHS å rekruttere medarbeidere med høgskolekompetanse i tillegg til høy fag- og yrkeskompetanse, arbeides det kontinuerlig med å motivere ansatte til både å påbegynne og fullføre kvalifiseringsløp. Det er i denne forbindelse lagt stor vekt på å motivere den enkelte fagansatte som er i kvalifiseringsløp, og støtte dem der de selv opplever å ha behov/ønsker. Det vektlegges også å skape motivasjon hos fagansatte til å påbegynne kvalifiseringsløp samt å gi støtte til FOU-prosjekter som på sikt kan inngå i en vurdering av deres arbeider. PHS sitt FIKS-prosjekt har bidratt til å stimulere til dette. Ved Politihøgskolen (ale lokasjoner) er det til sammen 39,8 stillinger med førstekompetanse, dette utgjør 21,6 % av de ansatte. Det er ansatt én psykolog med førstestillingskompetanse i inneværende rapporteringsår, mens to andre har forberedt søknader for opptak til PhD. 12 ansatte i BA er i førstestillingsløp, hvorav tre i Stavern og to i Bodø. En av EVUs fagansatte har i perioden fått opprykk til professor og ytterligere én fagansatt arbeider aktivt for å kvalifisere seg til slikt opprykk. EVU har i tillegg seks ansatte i kvalifisering til førstestillingskompetanse. Det er derfor ventet at andelen fagansatte med førstestillingskompetanse vil øke de neste årene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 PHS sine ledere har deltatt i FIKS prosjektets forskningsledelsesprogram, hvor ambisjonen er å bidra til bedre tilrettelegging for forskning og kvalifisering til førstestillingskompetanse, herunder å øke antallet professorer ytterligere i årene som kommer. Utforme en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving blant fagansatte Dette målet er av kapasitetshensyn ikke nådd. Målet overføres derfor til neste studieår, men i en annen form. EVU ønsker å utvikle prinsipper for kompetanseheving og rekruttering, noe som innebærer å konkretisere en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving, som bør etableres på sentralt nivå ved PHS Øvrig kvalitetsarbeid Benytte ressurser på tvers Ved masterutdanningene har det vært et kvalitetsmål å i større grad. kunne benytte ressurser fra andre deler av organisasjonen. Dette er både et spørsmål om å benytte den riktige kompetansen i utdanningene, men også et spørsmål om god ressursdisposisjon. Alle fagansatte i BA med førstekompetanse er tildelt 50 timer på sin arbeidsplan som skal benyttes på masterstudiene. Denne strukturelle endringen gir ressurser som blant annet benyttes til veiledning og sensur på masteroppgavene. Effekten av dette tiltaket vil følges opp over tid. Hospitering Alle utdanningsavdelingene har hatt fokus på hospiteringsordninger for de fagansatte. Hensikten er å bidra til faglig påfyll og styrke kontakten med praksisfeltet, samt bidra til at alle får en mer inngående kunnskap om de seks driverne i Etterforskningsløftet. Læringsmiljøet i bachelorstudiet Læringsmiljøutvalget har fungert i tråd med retningslinjene på alle studiesteder. Fra både Stavern og Bodø rapporteres få saker, noe de antar skyldes at saker tas direkte opp med ledelsen etter hvert som de dukker opp. Læringsmiljøutvalget i Oslo behandler saker som gjelder alle utdanningsavdelingene i Oslo; BA, EVU og Master. 10 I tillegg til Læringsmiljøutvalget finnes det flere ordninger som skal ivareta studentenes læringsmiljø. Politihøgskolen har en egen «Si ifra»-knapp på PHS sine hjemmesider under fanen «For studenter», 10 Arbeidet i Læringsmiljøutvalget fremkommer i en egen årsrapport. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 der studenter kan sende inn bekymringsmeldinger. Politihøgskolen mottar årlig mellom 8 og 10 meldinger via denne tjenesten. I tillegg er det etablert en ny nasjonal nettside, «sikresiden.no» for studenter og ansatte i universitetog høgskolesektoren som skal bidra til opplæring og forebygging av krisesituasjoner. Eksterne undersøkelser bidrar også til kunnskap om studentenes opplevelser av eget læringsmiljø. Gjennom Studiebarometeret 2017 fremkommer at politistudentene skårer høyest blant alle studenter på spørsmålene vedrørende læringsmiljø. Dette inkluderer både det sosiale og faglige miljøet studentene imellom, miljøet mellom studentene og de faglig ansatte, men også rammebetingelser for læring knyttet til IKT. Når det gjelder bibliotektjenester ligger politistudentene noe lavere enn studenter for øvrig. Det er grunn til å tro at dette svaret avspeiler opplevelsen av at de mindre studiestedene ikke kan tilby den samme kvaliteten på bibliotektjenester som i Oslo. SHoT 2018, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse som Politihøgskolen deltok i for første gang studieåret , viser den samme tendensen. 11 Politistudentenes helsesituasjon, både fysisk og psykisk fremstår som god og over landsgjennomsnittet. Samtidig fremkommer det tall som indikerer at også politistudenter har vært utsatt for mobbing fra medstudenter (4 %) eller ansatte (2 %) eller selv deltatt i mobbing (4 %). Selv om tallene er lavere enn landsgjennomsnittet er de ikke tilfredsstillende. Når det gjelder seksuell trakassering oppgir 14 % av våre studenter at de har vært utsatt for dette, men ikke nødvendigvis i studietiden ved Politihøgskolen. Politihøgskolen vil følge opp disse tallene i nærmere undersøkelser. Læringsmiljøet ved master og EVU Det er en gjennomgående vurdering over tid at læringsmiljøet vurderes som meget godt av studenter og kursdeltakere ved masterstudiene og i EVU. I EVU oppgir fagansatte og instruktører oppgir at de bruker mye tid og energi på å skape et godt læringsmiljø, og studentenes vurderinger kan tyde på at de lykkes med innsatsen. Ressurser til administrasjon De emneansvarlige oppgir å bruke forholdsvis mye tid på administrering av emnene. Videre har endringer i digitale verktøy og administrative løsninger det siste året, medført økt arbeidsmengde knyttet til administrering. Det kan synes som at dette ikke har blitt kompensert ved å sette av tid på arbeidsplanene til for eksempel å sette seg inn i nye systemer som Canvas, samt til økt administrering 11 Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018 (SHoT 2018) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 via eksempelvis DFØ, reise og honorar. Det stilles spørsmål ved om dette er hensiktsmessig bruk av fagansattes tid og kompetanse for Politihøgskolen. Utrede og eventuelt etablere tilfredsstillende politioperative øvingsfasiliteter ved studiested Stavern Tilfredsstillende øvingsfasiliteter er en kontinuerlig utfordring for PHS/Operativ seksjon. De fleste av aktivitetene på Operativ seksjon er avhengig av hensiktsmessige og forutsigbare fasiliteter for å kunne tilrettelegge for undervisning som bidrar til at studentene når læringsutbyttet slik dette er beskrevet i studier og kurs. Den store overvekten av operativ aktivitet med særskilt behov for øvingsfasiliteter er lokalisert til Stavern og Kongsvinger. Det har vært et mål å utrede og eventuelt etablere tilfredsstillende politioperative øvingsfasiliteter ved studiested Stavern i Dette målet er ikke nådd. Øvingsfasiliteter for hundeutdanningene i Kongsvinger og kjøretøysituasjonen generelt ved PHS er heller ikke tilfredsstillende. Mangel på tilfredsstillende fasiliteter for operativ trening har ført til at PHS har måttet leie dette utenfor campus, noe som er lite hensiktsmessig og skaper utfordringer knyttet til nødvendig forutsigbarhet. I sum gir dette kritiske utfordringer ved gjennomføringsevnen for operative utdanningsaktiviteter, enten ved avbrudd i opplæringen eller at opplæring ikke kan starte. Det er derfor essensielt for utdanningsaktivitetene i Stavern, at tilfredsstillende fasiliteter blir etablert. 3.3 Programkvalitet (Kvaliteten på og sammenheng mellom formål, læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og arbeidsformer, og vurderingsformer og læreforutsetninger (målgruppe og opptakskrav) i fag/emneplaner, studieplaner og kursplaner samt relevansen for yrkesfeltet.) PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Ferdigstille arbeidet med ny rammeplan Videreutvikle emnet Digitalt politiarbeid Styrke fag og metodeutvikling innen fagområdet forebygging Evaluere og revidere hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet, herunder den ANSVARLIG AVDELING Bacheloravdelingene Bacheloravdelingene Utdanningsavdelingene EVU MÅLOPPNÅELSE Nådd Nådd Delvis nådd Delvis nådd Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 obligatoriske juristutdanningen Realisere nordisk master i politiledelse EVU Forskningsavdelingen Delvis nådd Ferdigstille arbeidet med ny rammeplan Behovet for en mer fleksibel og mindre detaljert rammeplan førte til arbeidet med en ny rammeplan for bachelorutdanningen. Arbeidet har preget bacheloravdelingene gjennom hele året og lagt beslag på store ressurser. Rammeplanen ble behandlet av Politihøgskolens styre i april 2018 og har videre vært til behandling i Politidirektoratet før den ble endelig godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 11. juli Videreutvikle emnet Digitalt politiarbeid For å møte samfunns- og kriminalitetsutviklingen har behovet for å videreutvikle Digitalt politiarbeid (DIPO) økt kraftig de senere år. Det er blant annet en utfordring å tilgjengeliggjøre pensum på mange av temaene, da pensum ofte blir for teknisk og lite rettet mot politigeneralisten. Læringsutbyttebeskrivelsene i hvert emne i DIPO (alle tre studieår) har blitt mer spesifikke for å tydeliggjøre det intenderte læringsutbyttet. Styrke fag og metodeutvikling innen fagområdet forebygging Nytt arbeidskrav om etterretning i B2 der generalistens funksjon og oppgaver innen etterretning er tydeliggjort. Seksjon forebygging har deltatt i flere utviklingsprosjekter; ett om e-læringsmoduler for forebygging på nett samt deltagelse i Politidirektoratets utviklingsprosjekt «Politiets Tilstedeværelse på Internett». Seksjonen har også hatt deltagelse i Politidirektoratets utviklingsprosjekt «forebyggende sak» samt initiert et samarbeid med Oslo Met for å utvikle et samarbeid om felles undervisningsopplegg for målgrupper som jobber med overgrep mot barn og andre særlige sårbare personer. EVU rapporterer at de har utarbeidet et mandat for et arbeid med å styrke fag- og metodeutvikling innen forebygging, som skal diskuteres med hhv bacheloravdelingene og Forskningsavdelingen. Målet er med andre ord ikke nådd, men arbeidet er påbegynt og vil strekke seg inn i neste rapporteringsperiode. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 Evaluere og revidere hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet, herunder den obligatoriske juristutdanningen Seksjonen for sivile utdanninger har evaluert juristutdanningene i studieåret, både som en del av påtaleanalysen og som et resultat av bestilling fra Politidirektoratet. Det har vært gjennomført intervjuer med representanter fra politidistrikter og statsadvokatembete, i tillegg til en gjennomgang av evalueringsrapporter fra studenter og fagansatte. Dette har resultert i en rapport til Politidirektoratet, og gitt grunnlag for en bevilgning i budsjettet for 2018 på 2,3 millioner til en revidering av utdanningsløpet for påtalejurister. Oppdraget omfatter hele opplærings- og utdanningsløpet for påtalejurister og forutsettes løst i nært samarbeid med Riksadvokaten. Mandat for revisjonsarbeidet er utarbeidet og godkjent, og arbeidsgruppe etablert. Realisere nordisk master i politiledelse Som et resultat av behandlingen av Nærpolitireformen i Stortinget ble det vedtatt å etabler en nordisk master i politiledelse. Det følger av Innst. 306 S ( ) side 27 spalt 1 at flertallet anmoder om at det etableres: «En nordisk mastergrad i politiledelse og økt brukt av desentralisert lederutdanning på alle nivå vil være gode tiltak for å styrke lederkompetansen i hele etaten». Politihøgskolen startet dette arbeidet i Studieplanen for nordisk master i ledelse ble godkjent i PHS sitt styre i februar Dette utviklingsarbeidet har imidlertid møtt flere store utfordringer, som i sum førte til at søknad om godkjenning hos NOKUT ikke ble sendt som planlagt våren Utfordringene knyttet til blant annet forskjellig regelverk vedrørende utvikling og godkjenning av masterutdanninger samt definisjonen av begrepet felles grad (joint degree) og forståelsen av hva slags master dette var snakk om, i de tre nordiske landene, førte til at søknaden om akkreditering ikke ble sendt NOKUT før 30. april Supplerende informasjon ble sendt til NOKUT i juni I samarbeid med NOKUT ble det funnet løsninger på hvordan realisering av en ny nordisk master skal kunne skje innenfor rammene av Universitets- og høgskoleloven med tilhørende forskrifter. PHS vil søke om akkreditering av masterprogrammet som et «joint program», hvor PHS vil stå som utsteder av graden, fremfor en «joint degree», som er vanlig. PHS venter per 1. oktober på godkjenning fra NOKUT på søknaden om akkreditering, før utdanningen kan realiseres. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19

21 3.3.1 Øvrig kvalitetsarbeid Tilfredshet med studieprogram Politistudentenes svar på Studiebarometeret tyder på at de er svært tilfreds med studieprogrammet de går på. På indeksen Inspirasjon svarer politistudentene at de finner studiet stimulerende, faglig utfordrende og at deres høye grad av motivasjon bidrar til studieinnsats. På indeksen Organisering viser politistudentens svar er det er godt fornøyd selv om svarene ligger noe lavere enn for Inspirasjon. Også på indeksen Vurderingsformer ligger Bachelor politiutdanning over landsgjennomsnittet. Politistudentene er ute i praksis i hele sitt andre studieår og studentundersøkelsen for praksisstudentene tydeliggjør at B2-studentene er særlig opptatt de praktiske sidene ved utøvelsen av politiarbeid når det gjelder oppnåelse av læringsutbytte i praksisåret. Det er gledelig å se at de også verdsetter veiledning og underveisvurderinger høyt. Det viser at fokuset som har vært viet nettopp dette har betydning for studentene og deres læring. For studentene i siste studieår er det særlig organiseringen av studieåret som er i fokus. I studentundersøkelsen for B3-studentene fremkommer det at studentene er middels fornøyd med organiseringen av sitt siste studieår. Dette underbygges av resultater fra Fagutvalget for studieåret, som påpeker at vårsemesteret oppleves som mer krevende enn høstsemesteret da all undervisning i Etterforskning foregår da. Dette vil forsøkes løses på en mer hensiktsmessig fra neste studieår. Studentutveksling og internasjonalisering Studentutveksling setter fokus på studentmobilitet i et studieprogram og operasjonaliseres i antall studenter på utveksling. For Bachelor politiutdanning i studieåret var 55 av B2- studenene på utveksling i et annet land. Det er videre et krav til internasjonalisering at studietilbud settes i en internasjonal kontekst og at studentene på denne måten eksponeres for et mangfold av perspektiver. Fagenes internasjonale dimensjon må tydeliggjøres, og dette gjøres ved bruk av internasjonal litteratur, internasjonale gjesteforelesere, utenlandske studenter på innveksling eller studenters deltakelse på internasjonale konferanser eller workshops. For Bachelor politiutdanning var det totalt 57 studenter på innveksling i ulik grad i studieåret Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 20

22 Revisjon master I Forskningsavdelingen ble det igangsatt en revisjon av masterutdanningen i etterforskning våren Hensikten er en grundig gjennomgang av studieplanene etter første gjennomføring samt å organisere kunnskapsinnholdet i emner på 15 studiepoeng. En rapport fra dette arbeidet leveres ultimo Utrede muligheten for at seleksjon og utdanning av flere av enhetene i Nasjonale beredskapsressurser (NB) inngår i utdanningsporteføljen til PHS POD har gjennom fagdialoger formidlet et ønske om at seleksjon og utdanning for de Nasjonale beredskapsressursene blir lagt under porteføljen til PHS, for å få en felles forankring for disse utdanningene. Dette er aktuelt for flere kurs og studier innenfor de nasjonale beredskapsressursenes fagområder. PHS ble derfor gitt i oppdrag å utrede hvordan dette kunne gjennomføres og valgte å formulere dette som et kvalitetsmål i Målet er nådd. Det er besluttet at seleksjon og utdanning av personell til Bombetjenesten, skal inngå i utdanningsporteføljen til PHS. I forlengelsen av dette er det utarbeidet studieplan for utdanning av innsatspersonell til politiets bombetjeneste, som våren 2018 ble godkjent i PHS styre. Det er også igangsatt arbeid for å få godkjent opprettelse av, og utvikle utdanning av, personell til Helikoptertjenesten. Fullføre evaluering av modellen for etterforskningsutdanningene og eventuelt igangsette videreutvikling av studieplanene Formålet for alle PHS videreutdanninger i etterforskning er å bidra til å gjøre etaten bedre rustet til å løse etterforskningsoppgaver i tråd med samfunns- og kriminalitetsutviklingen. Det har derfor vært foretatt en vurdering av modellen for videreutdanning i etterforskning og de videreutdanningene som inngår i denne. Dette for å sikre at utdanningene er oppdaterte faglig og pedagogisk, i tillegg til å være relevante for praksisfeltet. De siste års endringer i kriminalitetsbildet, der nettet i stadig større grad er både mål og middel for kriminell aktivitet, har ytterligere forsterket behovet for å vurdere modellen. I 2017 ble det etablert en prosjektgruppe med mandat for dette formålet samt definert referansegrupper og høringsinstanser. Rapporten fra prosjektgruppen presenterer en analyse av gjeldende studieplaner i etterforskning, om forholdet mellom etter- og videreutdanninger, om kunnskapsbasene for utdanningene og behovene i praksisfeltet. Det gis også en beskrivelse av utviklingen av utdanninger i etterforskning fra 2005 til i dag, som viser den betydelige økningen i studietilbudet fra 2005, med én videreutdanning på 10 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 21

23 vekttall (etterforskning av økonomisk kriminalitet) og 17 kursplaner, til 2018 hvor det tilbys fem kursplaner og 49 videreutdanninger. Det foreslås i rapporten nye (og videreutviklede) prinsipper for videreutdanningene i etterforskning. Disse vil kunne ha relevans også for den øvrige utdanningsporteføljen, og skal derfor drøftes bredt. Videreutvikling av stabs- og lederutviklingsprogrammet POD besluttet i 2016 at stabs- og lederutviklingsprogrammet skal videreføres for en 5-årsperiode. Målet med programmet å styrke kvaliteten i etatens håndtering av ekstraordinære hendelser og kriser. Programmet revideres jevnlig for å imøtekomme kravene til relevans, behov og faglig kvalitet. Ved siste revisjon ble etterretning og etterforskning ytterligere vektlagt. To forskere fra PHS har evaluert programgjennomføringen i , og som en del av forskningsoppfølgingen vil programmet også revideres i Utvikling av førstelinjelederprogrammet Program for førstelinjeledere, som ble etablert for å fremme politiets arbeid med kultur og ledelse, er evaluert og besluttet videreført. Programmet er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom POD, PHS og distriktene. Programmet er evaluert av Agenda Kaupang og inngår i DIFIs evaluering av pågående politireform. Resultatene fra evalueringene av programmet er meget positive. Deltakerne rapporterer at de har hatt høyt utbytte og at programmet har bidratt til endringer i lederatferd. Etter fagdialogen mellom POD og PHS ble det bestemt at programmet skal videreføres i sin opprinnelige form, men at studiet «Innføring i politiledelse» skal tas av alle deltakere i forkant av program gjennomføring. Opptak av første gruppe til å gjennomføre Innføring i Politiledelse vil starte høsten 2018, og samme gruppe vil deretter gjennomføre Program for førstelinjeledere. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 22

24 3.4 Undervisningskvalitet (Kvaliteten på undervisning, studentenes læringsarbeid og læringsutbytte. I dette ligger eksempelvis fagansattes/instruktørenes planlegging og samarbeid, veiledning og vurdering, samspill med og mellom studentene, det faglige innholdet, ulike undervisnings- og arbeidsformer, herunder forskningsbasert undervisning og praksisfeltet som læringsarena.) PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Studieavdelingen MÅLOPPNÅELSE Nådd Øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer Økt bruk av nettbaserte og studentaktive læringsformer er et løpende utviklingsarbeid ved Politihøgskolens utdanninger. Det er forankret i PHS sin strategiske plan av og basert på nasjonale føringer. 12 Digital enhet er etablert for å støtte fagansattes arbeid med å utvikle digitale læringsressurser for alle studiesteder. Styrkingen av enheten med en stilling, økt kapasitet på innholdsproduksjon og nye kontor- og studiofasiliteter har gitt bedre forutsetninger i dette arbeidet. Undervisningskvalitet øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer I bacheloravdelingene har det vært et betydelig fokus på å øke bruken av både nettbaserte og studentaktive læringsformer. Dette har vært løftet frem i føringer fra studieledelse og avdelingsledelse, gjennom kompetansehevende tiltak på alle studiesteder og også for utdanningsleder og praksisansvarlige i politidistriktene. Det har blitt igangsatt flere tiltak for å øke bruken av nettbaserte og digitale læringsformer, samt sikre studentaktivitet i undervisningen. For undervisning som foregår på campus (B1 og B3) benyttes ulike former for digitale hjelpemidler både til å skape studentaktivitet i ordinær undervisning, samt for å skape god nettbasert undervisning med høy grad av aktivitet i læringsplattformen. Digitale verktøy til bruk i ordinær undervisning Kahoot benyttes i flere ulike emner til spørreundersøkelser eller konkurranser. Padlet er et annet verktøy som benyttes for å umiddelbar tilbakemelding på et eller flere tema. Felles for begge disse 12 Meld.St nr 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett- Kvalitetsreformen i høyere utdanning, Meld.St nr 16, Kultur for kvalitet og gjennom Digitaliseringsstrategi for universitets- og høyskolesektoren ( ). Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 23

25 verktøyene er at studentenes svar og tilbakemeldinger ved hjelp av disse verktøyene umiddelbare og blir tilgjengeliggjort for studentene. Nettbasert undervisning Nettbasert undervisning kan skje på flere måter; som et reelt nettbasert undervisningsopplegg hvor studenten kun får undervisning via en læringsplattform, eller som et delvis nettbasert undervisningsopplegg kombinert med tradisjonell klasseromsundervisning eller forelesninger. Sistnevnte kan organiseres på flere måter og kalles ofte for «blended learning». En variant av «blended learning» som har fått økt aktualitet de senere årene er «omvendt undervisning». Kort fortalt er tanken med omvendt undervisning at studenten tilegner seg kunnskap ved hjelp av læringsressurser som er lagt ut i en læringsportal i forkant av klasseromsundervisningen. De fysiske møtene benyttes deretter til diskusjoner og gruppeoppgaver og legger dermed til rette for stor grad av studentaktivitet. Læreren fungerer som en fasilitator for gruppearbeidet eller diskusjonene. Studentene er nødt til å møte forberedt til denne formen for undervisning for at de skal ha et reelt utbytte av det. Flere av emnene ved bachelorutdanningen har organisert undervisningen sin etter denne metodikken. Mange av emnene i bachelorutdanningen har også benyttet video i ulik grad som læringsressurs. Disse er lagt inn i læringsportalen Canvas og benyttes som en integrert del av undervisningen. I tillegg benyttes quiz er i læringsplattformen som kunnskapstest overfor studenter. Stadig flere innholdselementer i utdanninger samt hele utdanninger, i EVUs portefølje nettbaseres. Eksempler på dette er utvikling av nettleksjoner, planlegging og gjennomføring av nettmøter/webbaserte samlinger og podcaster. I dette arbeidet er både eksterne kompetansemiljøer og Digital enhet benyttet som støtte. Studentaktiv læring PHS har som utdanningsinstitusjon ansvar for å legge til rette for studentaktiv læring. Det er studenten som skal lære ved å internalisere kunnskap og ferdigheter, og hvor aktiv studenten deltar i den planlagte undervisningen er opp til den enkelte student. Et mer presist begrep kan dermed være studentaktiv undervisning som kan både skje i det som omtales som tradisjonell undervisning, samt ved hjelp av digitale verktøy og i forbindelse med nettbasert undervisning. Innen alle hovedområder og emner er undervisningen lagt opp til at studentene skal delta aktivt. Dette gjøres ved hjelp av caser, øvelser, oppgaveløsing og diskusjoner. Ved EVU har studentaktive læringsformer på ulike måter vært holdt frem som et sentralt prinsipp og føring siden dette ble gitt som en føring for hele universitets- og høgskolesektoren fra Det er et fast rapporteringspunkt i evalueringsrapporter, det tematiseres i evalueringssamtaler med fagansatte Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 24

26 og det løftes som tema ved avdelings- og seksjonsmøter. Evalueringsrapportene tyder på at de studentaktive læringsformene gjennomgående har en viktig plass i alle utdanningene. I siste rapporteringsår har studentaktive læringsformer blitt løftet som tema ved to avdelingsmøter, både gjennom erfaringsdeling og innleide pedagogiske ressurspersoner. Studentaktive læringsformer er forøvrig vektlagt både ved utdanningen i pedagogisk basiskompetanse og ved alle instruktørutdanningene Øvrig kvalitetsarbeid Studenter som læringsassistenter En måte å sikre studentaktivitet i læring er å benytte studenter som læringsassistenter. Dette bidrar til at studentene i langt større grad må definere sine faglige utfordringer overfor en annen student, noe som i seg selv bidrar til læring. Ordningen støtter således opp under Politihøgskolens strategiske må om å utvikle et lærende politi. Læringsassistenter har vært benyttet både i Stavern og i Bodø, men ordningen har ennå ikke kommet i gang i Oslo. Dette settes som tiltak for studieåret Resultat- og relevanskvalitet (Kvaliteten på studentenes læringsutbytte sett fra studentenes perspektiv, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige ma l, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand.) PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Implementering av sensurprosjektet ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene MÅLOPPNÅELSE Nådd Utvikle samarbeid med forskningsmiljøer om forskningsprosjekter som gir økt kunnskap om resultat og relevans i/av EVUs utdanninger EVU Delvis nådd Implementering av sensurprosjektet Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 25

27 I den hensikt å bidra til å kvalitetssikre sensur i bacheloravdelingene ble det igangsatt et omfattende prosjekt for å gjennomgå alle rutiner og retningslinjer for sensur. Hovedhensikten med prosjektet var å heve kvaliteten på sensur, noe som igjen førte til en gjennomgang av eksisterende rutiner og regelverk knyttet til eksamen og sensur. Resultatene fra prosjektet har ført til en felles forståelse og praksis av vurderingsarbeidet ved bachelorutdanningen. Det er implementert en felles mal for eksamensoppgaver, det er innført krav til kryss-sensur både for skriftlige og praktisk-/muntlige eksamener, det er etablert ordninger for sensormøter og det er utarbeidet rutiner for hvordan begrunnelser for karakter skal håndteres. EVU ble forelagt samtlige retningslinjer og rutiner for vurdering. De fleste reviderte retningslinjer er nå felles mellom EVU og Bachelor. Dette arbeidet må også forankres i masterutdanningene. EVU har i tillegg utarbeidet en egen retningslinje for kvalitetssikring av eksamen og sensur, i tett samarbeid med Studieavdelingen. Retningslinjen har tatt opp i seg endringene i Universitets- og høgskoleloven (av 2018), som blant annet slår fast at det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener. Mange fagansatte har lenge utarbeidet slike sensorveiledninger, og av disse er det også flere som rapporterer på at ekstern sensor er med i utarbeidelsen av sensorveiledning. EVU har videre, basert på veiledende retningslinjer fra Universitets- og høgskolerådet, bestemt at minst 1/3-del av studentprestasjonene skal sensureres sammen med ekstern sensor ved hver utdanningsgjennomføring, med mindre man har valgt å bruke ekstern sensor på annen måte. EVU har også sett behov for å utvikle en egen mal for praktisk og muntlig eksamen (i tillegg til malene for hjemmeeksamen og skoleeksamen som er utviklet i sensurprosjektet), da dette er en eksamensform som benyttes ved flere videreutdanninger. Utvikle samarbeid med forskningsmiljøer om forskningsprosjekter som gir økt kunnskap om resultat og relevans i/av EVUs utdanninger Det er etablert et samarbeid mellom EVU og bachelor innenfor det operative feltet om felles forskningsprosjekter. Prosjektene er forankret i forskergruppen «operativt politiarbeid». Forskningsavdelingen fulgte også IP3-kurs høsten 2017, og det forventes rapport fra prosjektet (hva hemmer og fremmer kvinners deltakelse i IP3) høsten Kvalitetsmålet vurderes som delvis nådd, med begrunnelse i at samarbeid er utviklet, men at det ennå ikke foreligger resultater av forskningen som gir økt kunnskap om resultat og relevans Øvrig kvalitetsarbeid Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 26

28 Studentenes opplevelse av oppnådd læringsutbytte Bachelorstudentene har i ulike undersøkelser blitt spurt i hvilken grad de opplever å ha oppnådd studieprogrammets intenderte læringsutbytte. I Studiebarometeret 2017 ligger politistudentenes gjennomsnittsscore samlet sett godt over resultatene for alle studenter, med unntak av «Kunnskap om vitenskapelig arbeidsmetode og forskning» og «Egen erfaring med forsknings- og utviklingsarbeid». Disse resultatene bekreftes av studentundersøkelsen som ble sendt ut til B3- studentene våren På spørsmål om i hvilken grad studentene opplever å ha oppnådd det overordnede læringsutbytte for de ulike hovedområdene er det særlig i hovedområdet Metode at studentene i mindre grad opplever dette. I Fagutvalget for ble det en diskusjon blant studentene fra de ulike lokasjonene om en fremtidig økning i antall studiepoeng for bacheloroppgaven. Noen studenter mente at bachelorutdanningen heller trenger et økt praktisk preg, mens andre studenter argumenterte for at en bacheloroppgave på 10 studiepoeng blir for snevert, særlig sammenlignet med andre høyere utdanningstilbud. Denne ulikhet i oppfatning illustrerer muligens en forventning hos politistudentene om en svært praktisk utøvelse av det fremtidige politiyrket, og i mindre grad en klar refleksjon over at en slik yrkesutøvelse også bør være basert på et solid teoretisk kunnskapsgrunnlag. Læringsutbytte og relevans Hovedtendensen for de gjennomførte studiene ved EVU er at studentene vurderer at læringsutbyttebeskrivelene i studieplanene samsvarer med den kunnskapen de har tilegnet seg. De fleste studentene vurderer sitt samlede læringsutbytte som «meget godt» eller «godt». Vurderingene støttes både av fagansvarlige og sensorene. I den grad det gjøres andre vurderinger refereres det ofte til mangler innen akademisk skrivekompetanse. Biblioteket arbeider med tiltak for å forbedre studentenes akademiske skrivekompetanse. Også relevansen av studiene i forhold til egen yrkesutøvelse skårer gjennomgående høyt. Et stort flertall av studentene/kursdeltakerne ved EVU gir uttrykk for å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som kan brukes direkte i det daglige arbeidet. Også disse tilbakemeldingene understøttes i tillegg av tilbakemeldinger fra eksterne sensorer, innleide forelesere og midlertidig innbeordrede instruktører. EVU har i rapporteringsperioden gjennomført dialogmøter med distriktene. Informasjon og innspill som fremkommer ved disse møtene gir også inntak for å øke relevansen til utdanningene. Det samme gjelder bruken av representanter fra praksisfeltet både i arbeidsgrupper, og som høringsinstanser ved revisjoner og utviklinger av studieplaner. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 27

29 Læringsutbytte og relevans, masterutdanningene I emneevalueringene oppgir studentene å ha tilegnet seg både kunnskap og ferdigheter i høy grad, og dette samsvarer med resultatene som oppnås. Studentene oppgir videre at de opplever studiet som relevant for arbeidslivet. Karakterene på master ligger forholdsvis høyt; hovedvekten av kandidatene får karakterene B eller C, og noen får A. I emnene som vurderes med bestått/ikke bestått har alle kandidatene bestått eksamen. Det benyttes ekstern sensor på samtlige eksamener. De sensorrapportene som foreligger fra ekstern sensor viser at sensorene mener studentene presterer i henhold til forventet nivå. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 28

30 4. UTFORDRINGER I VIDERE KVALITETSARBEID Politihøgskolen har arbeidet med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført, og enkelte av disse videreføres neste studieår, men i en litt annen form. Det har i inneværende rapporteringsperiode blitt identifisert en rekke utfordringer og problemstillinger som legges til grunn for det videre arbeidet. Videre presenteres de områdene som prioriteres i neste periode. 4.1 Inntakskvalitet Politihøgskolen ønsker et enkelt og effektivt seleksjonsverktøy for opptaket til bachelorstudiene. Studieåret vil det derfor utarbeides en oppgavespesifikasjon for anskaffelse av et slikt verktøy som vil kunne anvendes i opptaket Rammekvalitet Digital enhet Det er fortsatt en sentral utfordring å gjøre tilbudet til Digital enhet kjent for alle fagansatte på alle studiesteder. Det er avgjørende at man får på plass et mediatek og andre systemer og støttefunksjoner som legger til rette for digitalisering av undervisningen. En velfungerende infrastruktur på institusjonsnivå som legger til rette for bruk av digitale undervisnings-, lærings- og vurderingsformer er et viktig premiss for at digital enhet skal nå sine mål. Økt kompetanse i bruk av Canvas Canvas implementeres som Politihøgskolens læringsplattform f.o.m Studieåret er det derfor et behov for ytterligere å styrke de fagansattes kompetanse knyttet til funksjonalitet og pedagogisk bruk av denne læringsplattformen. Grunnet usikkerhet knyttet til den pedagogiske arbeidsgruppens rolle etter prosjektperiodens slutt, har oppfølgingen av superbrukerne dessverre vært for dårlig. Canvas byr på mange muligheter som kan bidra til økt læring hos studentene, og legger også til rette for at gode læringsressurser kan deles mellom fagansatte. Dette krever imidlertid at det settes av tid og ressurser til dette arbeidet bl.a. gjennom superbrukere med høy kompetanse og gode forutsetninger for deling av denne. Revisjon og videreutvikling av kvalitetsarbeidet Kvalitetssystemet ved Politihøgskolen er i stadig utvikling. Studietilsynsforskriftens krav til institusjonene medfører behov for både en revisjon og en videreutvikling av kvalitetsarbeidet ved Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 29

31 Politihøgskolen. Det vil derfor initieres et arbeid som både dreier seg om innholdet i kvalitetssystemet, en gjennomgang av maler og retningslinjer samt digitalisering av rapportering. Foreslå og eventuelt utvikle en felles retningslinje for krav til pedagogisk kompetanse for fagansatte ved Politihøgskolen Ved Politihøgskolens utdanninger pågår det et kontinuerlig arbeid med å sikre kvalitet i undervisning. For å bli ansatt i en undervisningsstilling kreves pedagogisk basiskompetanse som skal bidra til å styrke denne kvaliteten. Mange ansatte har allerede slik kompetanse ved ansettelse, for andre tilbys studiet Pedagogisk basiskompetanse for politiutdannere (15 studiepoeng). På lik linje med resten av sektoren foreligger det ikke retningslinjer ved Politihøgskolen som sier noe om krav til innhold eller omfang av slik kompetanse. 13 De enkelte institusjonene bes om å utforme slike retningslinjer med mer presise kvalifikasjonsmål tilpasset de ulike fagområdenes spesifikke behov. PHS vil utvikle en slik retningslinje neste rapporteringsår. Meritteringsordning Etter føringer fra Kunnskapsdepartementet gjennom St. meld. 16 Kultur for kvalitet ( ) er det inneværende studieår arbeidet med en felles meritteringsordning for Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter og Politihøgskolen. Arbeidet vil stå i fokus studieåret Hensikten med en slik meritteringsordning er å styrke undervisningskvalitet i høyere utdanning og inngår også i det pågående arbeidet med å heve undervisningskvaliteten ved Politihøgskolen. Pedagogisk basiskompetanse er utgangspunktet for å kunne søke slik merittering. Gjennom meritteringsordningen vil man i større grad etterspørre kunnskap om undervisning og læring og fokusere på de didaktiske diskusjonene i undervisningen av politifaglige emner. Studieåret vil det derfor gjennomføres en pilotering av en mulig fremtidig meritteringsordningen for de to institusjonene i samarbeid. 4.3 Programkvalitet Internasjonalisering Et forhold som krever oppmerksomhet er graden av internasjonalisering i bachelor- og masterutdanningene. Studietilsynsforskriften 2-2 Krav til studietilbudet er tydelig på at et godkjent studietilbud i Norge skal ha ordninger både for internasjonalisering og studentutveksling. Det er en 13 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 30

32 ambisjon for studieåret å gjennomgå Politihøgskolens studieprogrammer i den hensikt å imøtekomme disse forsterkede kravene. Nivåbestemmelse av videreutdanninger Det er en ambisjon å avklare forholdet mellom emner i mastergraden og videreutdanninger som kan inngå som emner i høgskolens masterutdanninger. Utredningsprosjektet om nivåbestemmelse av videreutdanninger skal gi økt bevissthet og kunnskap om hva som skal til, både med hensyn til kompetanse og organisering av utdanningene, for at videreutdanningene kan være fellesemner i mastergradene ved PHS. Utredningsprosjektet skal levere rapport i desember Resultatene av dette prosjektet vil følges opp i Revidere emner i master For begge studieplanene på masterprogrammene er hovedinntrykket at kvaliteten på og sammenhengen mellom læringsutbytte og undervisnings- og arbeidsformer, vurderingsformer samt læreforutsetninger er god. Før utlysning av studiene med oppstart høsten 2017 ble det gjort mindre revideringer i begge studieplanene. Planene vurderes å ha god kvalitet, og arbeidet følges opp videre blant annet gjennom revidering av master i etterforskning i I begge studieplanene skal emnebeskrivelser i alle metodeemner samt prosjektdesign gjennomgås og vurderes revidert, og undervisningsopplegget for forskningsmetode i disse emnene revideres. Ny programplan i bachelorstudiet I bacheloravdelingene vil arbeidet med ny programplan prege studieåret Arbeidet er organisert med en programkomite, flere undergrupper og en styringsgruppe med ekstern representasjon samt en studentrepresentant utpekt av studentrådet. Studieavdelingen er også med i dette arbeidet for å sikre fokus på emnesammensetning og vurderingsordninger. På denne måten sikres både nødvendig eksternt blikk og bruker erfaringer. Arbeidet skal resulterer i forslag til ferdig programplan 1. februar Undervisningskvalitet Fortsette arbeidet med å utvikle digitale læringsressurser Ved Politihøgskolens utdanninger arbeides det videre med nettbasering, ved EVU av hele eller deler av utdanninger. Nasjonalt sett er utdanningsinstitusjoner kommet kort i å utnytte det pedagogiske potensialet som ligger i bruk av digital teknologi. Det vises for eksempel til at det i nokså liten grad benyttes som kanal for tilbakemeldinger på faglig arbeid fra studenter. 42 % av studentene sier at de Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 31

33 i liten grad opplever å være eksponert for pedagogisk bruk, og under 50 % melder om at de blir mer aktive gjennom nettbasert undervisning. Dette er derfor et fokus som vil fortsette inn i neste studieår. Videreutvikle pedagogisk bruk av Canvas Inneværende rapporteringsår har innføringen av ny læringsplattform Canvas, tatt mye tid og ressurser. De arbeides i alle avdelinger med kompetansehevende tiltak og høy bevissthet knyttet til de mulighetene dette nye verktøyet gir for god undervisningskvalitet. Øke bruk av studentaktive læringsformer Studentaktive læringsformer har på ulike måter vært holdt frem som et sentralt prinsipp og føring i alle utdanninger siden dette ble gitt som en føring for hele universitets- og høgskolesektoren fra fordi man vet at dette bidrar positivt til studentenes læringsutbytte. Dette er et fast rapporteringspunkt i evalueringsrapporter, det tematiseres i evalueringssamtaler med fagansatte og løftes som tema ved avdelings- og seksjonsmøter. Samtidig som alt tyder på at de studentaktive læringsformene gjennomgående har en viktig plass i alle utdanningene, ønsker man å videreføre dette fokuset i neste studieår. 4.5 Resultat- og relevanskvalitet Oppfølging av klagesaker der karakter avviker med to karakterer eller mer Til tross for et økende fokus på sensurkvalitet ser man fremdeles eksempler på saker der sensur og klagesensur spriker med to karakterer eller mer. Det skal utvikles retningslinjer for hvordan disse sakene skal behandles. Gjennomføre en vurdering av bachelorprogrammets relevanskvalitet I den hensikt å undersøke relevansen av bachelorutdanningen ved Politihøgskolen gjennomføres det jevnlige kandidatundersøkelser der både nyutdannede og deres ledere er blitt spurt om forhold knyttet til innholdet i utdanningen og hvordan de vurderer læringsutbyttet for de nyutdannede kandidatene knyttet til praktisk yrkesutøvelse. Den forrige undersøkelsen ble gjennomført i 2015, tre år etter endt studium. 15 For å imøtekomme kravet om en kandidatundersøkelse hvert 4. år, legges det derfor opp til oppstart av en ny undersøkelse i løpet av studieåret Jf. St.meld. nr 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett- Kvalitetsreformen i høyere utdanning 15 Se Sund, A. et al (2017). Kvalitetsundersøkelsen 2015 (en undersøkelse om relevanskvalitet) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 32

34 Fortsette arbeidet med en kandidatundersøkelse for masterstudiene Det har ikke blitt gjennomført kandidatundersøkelse for masterstudiene ved PHS, da disse er relativt nye. Det er påbegynt et arbeid med å utvikle en kandidatundersøkelse, som vil fortsette i kommende periode. 4.6 Prioriterte mål for INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Gjennomføre anbudskonkurranse, og implementere nytt system for egnethetsvurdering gjeldende for bacheloropptaket fra og med 2019 Øke kunnskapen om masterutdanningene ved PHS i politidistriktene Studieavdelingen Forskningsavdelingen, Studieavdelingen RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Øke kjennskapen til og bruken av Digital enhets tilbud på alle studiesteder Øke kompetansen på funksjonalitet og muligheter i Canvas Øke kompetansen til superbrukerne i Canvas, og legge til rette for at de skal kunne bistå egen seksjon/avdeling etter prosjektperiodens slutt Revisjon og videreutvikling av kvalitetsarbeidet i tråd med nasjonale standarder og kriterier Foreslå og eventuelt utvikle en retningslinje for krav til pedagogisk kompetanse som kan gjelde hele PHS ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Studieavdelingen og utdanningsavdelingene Studieavdelingen og utdanningsavdelingene Alle Utdanningsavdelingene, Forskningsavdelingen og Strategi og virksomhetsstyring PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 33

35 Utrede og etablere ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart. Utrede og etablere ordninger for internasjonal studentutveksling for studietilbud som fører fram til en grad. Innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant. Følge opp resultatene av utredningsprosjektet om nivåbestemming av videreutdanninger og utvikling av fellesemner til masterutdanningene Revidere emner i masterutdanningene Utdanningsavdelingene, Forskningsavdelingen og Studieavdelingen Bacheloravdelingene, Forskningsavdelingen og Studieavdelingen EVU/Forskningsavdelingen Forskningsavdeling Ferdigstille og operasjonalisering av ny programplan BA Bacheloravdelingene UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Fortsette arbeidet med å utvikle digitale læringsressurser Videreutvikle pedagogisk bruk av Canvas Øke bruk av studentaktive læringsformer Utdanningsavdelingene, Forskningsavdelingen og Studieavdelingen Utdanningsavdelingene, Forskningsavdelingen og Studieavdelingen Utdanningsavdelingene, Forskningsavdelingen og Studieavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 34

36 RESULTAT- og RELEVANSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING Oppfølging av klagesaker der karakter avviker med to karakterer eller mer Gjennomføre en vurdering av studieprogrammets relevanskvalitet Fortsette arbeidet med en kandidatundersøkelse for masterstudiene Studieavdelingen, utdanningsavdelingene Bacheloravdelingene Forskningsavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 35

37 KILDER Avdelingsrapport Avdeling for etter- og videreutdanning Avdelingsrapport Avdeling for strategi og virksomhetsstyring Avdelingsrapport Bacheloravdelingen i Bodø Avdelingsrapport Bacheloravdelingen i Oslo Avdelingsrapport Bacheloravdelingen i Stavern Avdelingsrapport Driftsavdelingen Avdelingsrapport Forskningsavdelingen Avdelingsrapport Studieavdelingen Bakken, Pål; Karlsen, Lars Fredrik; Øygarden, Kristoffer Fretland (2017). Studiebarometer 2017: hovedtendenser. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT). Justis- og beredskapsdepartementet Rammeplan for Bachelor politiutdanning Kunnskapsdepartementet. Digitaliseringsstrategi for universitets og høyskolesektoren ( ) Kunnskapsdepartementet. Tilstandsrapport for høyere utdanning (2017), Kvalitetssystemet - Beskrivelse av Politihøgskolens systematiske kvalitetsarbeid. (2016) Lid, S. E., Pedersen, L. F., & Damen, M.-L. (2018). Underviserundersøkelsen Hovedtendenser. NOKUT - Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen. NIFU-rapport 6/2009: «Tilbud og etterspørsel av etter- og videreutdanning i Norge: en analyse av status, strategier og samspill». Politihøgskolen. Rapport fra fagutvalget studieåret Politihøgskolen. Rapport fra læringsmiljøutvalget studieåret St.meld. nr. 27 ( ) Gjør din plikt Krev din rett- Kvalitetsreformen i høyere utdanning St.meld. nr. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse 2018 (SHoT 2018) Sund, A. et al (2017). Kvalitetsundersøkelsen 2015 (en undersøkelse om relevanskvalitet) Universitets- og høgskolerådet (UHR): Nasjonale veiledende retningslinjer for universitet og høyskolepedagogisk basiskompetanse ( Aas, G. et al (2018). Forslag til ny rammeplan for Bachelor politiutdanning. Rapport fra arbeidsgruppa. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 36

38 VEDLEGG STATISTIKK Inntakskvalitet Nøkkeltall bacheloropptaket Søkere Antall førsteprioritetssøkere Reelle søkere Innkalt til fysiske tester Bestått fysiske tester Stryk fysiske tester Antall møtt ved egnethetsvurdering Antall funnet egnet Antall funnet ikke egnet Antall kvalifiserte søkere Antall utsendte tilbud om studieplass Antall søkere som har svart ja til studieplass Antall nye studenter Tall som gjelder fysiske tester og egnethetsvurdering i tabellen ovenfor representerer kun de som reelt har deltatt i opptaksprøvene. Søkere til bachelorutdanningen førsteprioritet og kvinneandel År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner , , , , ,7 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 37

39 Søkertall til bachelorutdanningen 2018 førsteprioritet pr. studiested og gjennomsnittsalder Totalt ant. søkere PHS 1.pri PHS totalt 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv. 1.pri Stavern Gj.sn.- alder Søkere ,0 Kvinner ,5 Menn ,4 Antall søkere pr. politidistrikt 2018 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 38

40 Utvikling poenggrenser i hovedopptaket for opptak til bachelorutdanningen Sted Oslo 47,6 48,4 49,7 50,2 50,1 50,5 Bodø 41,5 44,2 45,2 46,7 47,5 49,1 Kongsvinger 43,5 45,0 46,0 47,4 47,9 Utgår Stavern 45,4 46,4 47,4 48,2 49,0 49,8 Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen 2018 Sted Studieplasser Antall tilbud Ja-svar [1] Ant. nye studenter Poenggrense [2] Hovedopptaket Totalt Hoved opptaket Siste supplering Oslo ,5 50,5 Stavern ,8 49,7 Bodø ,1 49,0 PHS totalt Studenter tatt opp til bachelorutdanningen År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder ,2 22, ,2 22, ,7 23, ,1 22, ,4 22,7 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, fordelt på studiested År Oslo Bodø Kongsvinger Stavern [1] Ja-svar inneholder søkere som har takket ja til tilbud om studieplass, inkludert søkere som er innvilget utsatt studiestart til neste år (reservert st.pl) [2] Poenggrensen = konkurransepoengsummen til den siste søkeren som fikk tilbud om studieplass. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 39

41 Nye studenter til bachelorutdanningen, pr. politidistrikt 2018 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 40