Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport Godkjent i høgskolestyret

2 Innhold... 0 Innhold INNLEDNING RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultat- og relevanskvalitet UTFORDRINGER I FREMTIDIG KVALITETSARBEID Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Prioriterte mål for VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 1

3 1. INNLEDNING Politihøgskolen arbeider systematisk og målbevisst med å styrke kvaliteten i utdanningene, for at studentene skal oppnå et stadig bedre læringsutbytte. I høgskolens kvalitetsrapport vektlegges vurderinger innenfor de ulike kvalitetsområdene fra studenter, ansatte, ledere og eksterne på ulike nivåer. Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme områder for forbedring, og identifisere og synliggjøre god praksis og tiltak/arbeid som har bidratt til kvalitetsheving. Gjennom kvalitetsrapporten dokumenteres disse sidene ved høgskolens kvalitetsarbeid studieåret Kvalitetsrapporten for Politihøgskolen bygger på avdelingenes kvalitetsrapporter og statistikk fra studieåret. Avdelingsrapportene er basert på seksjons- og studielederes kvalitetsrapporter. Disse rapportene er utarbeidet på grunnlag av emne-, sensor- og evalueringsrapporter, samt formelle og uformelle evalueringssamtaler med studenter/kursdeltakere, fagansatte og instruktører. Avdelingsrapportene er dessuten basert på tilgjengelig statistikk, rapporter, analyser, litteratur og møtereferater fra ulike arenaer (avdelingsmøter, ledermøter, eksterne møter). Kvalitetsarbeidets resultater utgjør et sentralt kunnskapsgrunnlag, både for å bestemme og prioritere hvilke kvalitetsmål avdelingene og Politihøgskolen skal ha kommende studieår, samt prioritere og velge ut øvrige virksomhetsmål for Politihøgskolen. Organisering av kvalitetsarbeidet, rapporteringssyklusen og rutiner for medvirkning gir medarbeiderne ved Politihøgskolen en sentral rolle i å bestemme hvilke tema og problemstillinger som skal løftes frem i kvalitetsarbeidet, og dermed hvilke mål og prosesser avdelingene og høgskolen skal arbeide med påfølgende studieår. Statistikk og tallmateriale fra studieåret er vedlagt rapporten. Kapittel to gir en oppsummering av ytre og indre rammefaktorer som har vært viktige for kvalitetsarbeidet Kapittel tre beskriver hvordan det er arbeidet med mål og tiltak innen kvalitetsområdene samt resultatene av dette arbeidet, og kapittel fire løfter frem utfordringer i det videre kvalitetsarbeidet samt prioriterte mål og tiltak for neste studieår. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 2

4 2. RAMMER FOR KVALITETSARBEIDET Ytre rammer for kvalitetsarbeidet Kvalitetsarbeidet ved Politihøgskolen preges av samfunnsutviklingen, endringer og reformer i politiet og universitets- og høgskolesektoren, endringer i kriminalitetsbildet og ny kunnskap/forskning innen relevante fagområder. Politihøgskolens kvalitetsarbeid påvirkes av ulike forhold og aktører. Særlig relevante er signaler fra justis- og universitets- og høgskolesektoren. Fra Justissektoren Politiet er fortsatt inne i en krevende reformtid, som på ulike måter påvirker Politihøgskolen. Nærpolitireformen innebærer både en strukturreform og en kvalitetsreform. Implementeringen av strukturreformen pågår fortsatt. Kvalitetsreformen forutsetter at det skal utvikles sterkere fagmiljøer i de nye politidistriktene. Politiets kompetanse skal styrkes og benyttes mer planmessig enn før. Viktige elementer er et sterkere fokus på lederutvikling og etterforskningsfeltet. Politihøgskolen har vært og er sentral i utvikling og gjennomføring av Etterforskningsløftet. Etterforskningsløftet er både implementert i utdanningene og får betydning for dimensjonering av utdanninger i årene fremover. Politihøgskolen har siden oppstart av prosjektet «Politiarbeid på stedet» bidradd til utvikling av arbeidsmetoder, som implementeres fortløpende i utdanningene. Politihøgkolen har hatt en viktig rolle i prosessen som har ledet til at det nå stilles tydelige kompetansekrav om ulik videreutdanning ved Politihøgskolen til en rekke ulike funksjoner i etaten. Andre viktige områder som har hatt og som kan få betydning for Politihøgskolens kvalitetsarbeid fremover er følgende: Samfunnsøkonomisk analyse mulig nedtrekk av studenter På bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet har Politidirektoratet i samarbeid med Politihøgskolen levert en samfunnsøkonomisk analyse av Politihøgskolens utdanningskapasitet i et 15 års perspektiv. Bakgrunnen for analysen er at målene for bemanningsøkning av antall politifaglig ansatte frem mot 2020 ser ut til å nås i Analysen vurderte et redusert opptak av antall studenter til bachelorutdanningen fra 2018 og mulige konsekvenser for aktivitetsnivået på ett eller flere av høgskolens studiesteder. Dette har vært et tema som har krevet høy oppmerksomhet fra høgskolens ledelse dette studieåret, blant annet med hensyn til å vurdere hvilke konsekvenser dette vil få for fagmiljøene og organisering av utdanningene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 3

5 Samarbeid mellom Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) og Politihøgskolen På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet er det gjennomført en kort utredning av mulige samarbeidsformer mellom de to utdanningsinstitusjonene. Som de eneste utdanningsinstitusjonene i justissektoren, er begge underlagt Kunnskapsdepartementet gjennom en delvis innlemming i Universitets- og høgskoleloven. Utredningen finner at det er et felles grunnlag for et samarbeid mellom KRUS og Politihøgskolen og anbefaler at dette samarbeidet utredes videre. Utredningen av samarbeid er dels et resultat av oppfølging av stortingsmelding 18 ( ) og strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren, som slår fast at man skal samle ressursene på færre men sterkere og mer faglig robuste institusjoner for å videreutvikle god utdanningskvalitet. Dels er den også et resultat av en erkjennelse om at KRUS og Politihøgskolen har flere felles faglige og utdanningsmessige innretninger og formål, noe som kan bety at et tettere samarbeid kan innebære positive synergieffekter for begge institusjoner med hensyn til utdanningskvalitet. Overføring av arbeidsoppgaver fra Politihøgskolen til Politiets fellestjenester (PFT) Som en konsekvens av beslutninger tatt i forbindelse med nærpolitireformen, har det i løpet av studieåret startet et arbeid med å overføre lønn og regnskapsoppgaver fra Politihøgskolen til PFT. Videre har prosessen med å vurdere om arbeidsoppgaver knyttet til eiendom, bygg og anlegg også kan overføres til PFT. Dette arbeidet pågår fortsatt. Fra Universitets- og høgskolesektoren Reformer i høyre utdanning legger også rammer for Politihøgskolens virksomhet og kvalitetsarbeid. Kvalitetsmeldingen Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning slår fast en rekke ambisiøse mål for utdanningskvalitet og digitalisering. alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med arbeidslivet alle studenter skal møte undervisere med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 4

6 Kunnskapsdepartementet har kommet med ny «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning», og NOKUT har revidert «Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften)». De nye forskriftene medfører konsekvenser for både Politihøgskolens masterutdanninger gjennom skjerping av krav til blant annet fagmiljø, samt organiseringen av vårt systematiske kvalitetsarbeid gjennom nye kriterier for dette. I tillegg blir Kunnskapsdepartementets Digitaliseringsstrategi for universitets- og høgskolesektoren et viktig bidrag, både på nasjonalt og institusjonelt nivå. Ett av de viktigste tiltakene for Politihøgskolen for å følge opp denne strategien er å definere mål og utvikle konkrete tiltak knyttet til digitalisering av læringsprosesser og bruk av nye læringsformer for å heve kvaliteten i høyere utdanning. Indre rammer for kvalitetsarbeidet Kvalitetsutvikling, virksomhetsplanlegging og oppfølging av vedtatte mål har også dette studieåret vært jevnlige tema i kommunikasjonen med de som har delansvar for måloppnåelse ved Politihøgskolen. Strategi Politihøgskolens strategi legger rammer, gir retning og angir ambisjonsnivå for Politihøgskolen. Strategien innebærer langsiktig planlegging, og skal bidra til prosesser der ledere og medarbeidere utvikler, utfordrer og løfter hverandre, slik at vi samlet sett kan tilby utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans for politiet og samfunnet. Strategien er bygd opp rundt viktige endringsbehov både samfunnet, kriminaliteten og politiet endrer seg. For Politihøgskolen er det viktig å fokusere på hva vi kan bidra med til fremtidens politi og samfunnet for øvrig. Strategien er forankret i politiets verdier: Modig, Helhetsorientert, Respekt og Tett på, samt prinsippet om akademisk frihet. Politihøgskolen skal bidra med kunnskap for et tryggere samfunn hver dag. Strategi inneholder fire hovedmål. Politihøgskolen skal: Utdannet et lærende politi Utdanne et politi som er tett på samfunns- og kriminalitetsutviklingen Utdanne et politi som forebygger og bekjemper kriminalitet i et digitalisert samfunn Være et ledende miljø innen politiforskning Høgskolens overordnede strategiske mål vil avspeile seg både i tiltak i kvalitetsarbeidet og gjennom årlige virksomhetsplaner. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 5

7 Relevans og kvalitet i utdanningene samspill med politidistrikter og særorgan EVU har dette studieåret gjennomført en rekke dialogmøter med politidistrikter og særorgan. Målet med dialogmøtene er å få en relevansvurdering av Politihøgskolens utdanninger, en vurdering av politidistriktenes kompetansebehov og gi informasjon om utdanningsporteføljen, rammer og forventinger til de som skal søke og studere ved EVU. Spørsmålet om relevans løftes også frem i den jevnlige kandidatundersøkelsen der nyutdannede kandidater fra Politihøgskolen og deres ledere bes om vurderinger av de nyutdannedes kompetanse. Kandidatene oppgir at de gjennom bachelorutdanningen har god kompetanse til å løse de polisiære oppgaver de møter i yrkeslivet. Kandidatenes ledere er jevnt over mer fornøyd med kandidatenes kompetanse enn kandidatene selv oppgir å være. Studentene ved Politihøgskolen uttrykker stor tilfredshet med utdanningene. Studiebarometeret, som omfatter ca studenter, viser at på spørsmålet «alt i alt hvor fornøyd er du med ditt valg av utdanning?» skårer politihøgskolestudenter også dette studieåret høyest av alle studenter ved norske utdanningsinstitusjoner. Også studentene i etter- og videreutdanning gir jevnt over meget gode tilbakemeldinger i evalueringene av studietilbudet både knyttet til kvalitet og relevans. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 6

8 3. RESULTATER OG VURDERINGER AV KVALITETSARBEIDET Beskrivelse og vurderinger av resultatene av kvalitetsområdene er strukturert gjennom høgskolens definerte kvalitetsområder. Det er tatt utgangspunkt i måloppnåelse for de prioriterte mål og tiltak Politihøgskolen hadde formulert for studieåret Avdelingsrapportene har, i tillegg til mål og tiltak i Politihøgskolens rapport, egne mål og tiltak på avdelingsnivå. Under kapitelet «Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene» etter hvert kvalitetsområde, har vi løftet frem eksempler på kvalitetsarbeid fra avdelingene. Her sammenfattes kort hvordan det er arbeidet med tiltakene og det henvises til avdelingsrapportene for ytterligere beskrivelse og drøfting av tiltakene. 3.1 Inntakskvalitet «Kvaliteten på søkere og studenter tatt opp ved utdanningene». Det er formulert ett mål/tiltak for inntakskvalitet for hele Politihøgskolen. I tillegg har både Studieavdelingen og Avdeling for etter- og videreutdanning lokale mål for inntakskvaliteten. Det henvises til avdelingsrapportene for ytterligere beskrivelse av disse. PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Øke antall søkere med innvandringsbakgrunn ANSVARLIG AVDELING Kommunikasjonsenheten Studieavdelingen MÅLOPPNÅELSE Nådd «Øke antall søkere og studenter med innvandringsbakgrunn» Det er et mål for Politihøgskolen å drive «målrettet rekruttering av søkere med variert språklig og kulturell kompetanse», og det er utarbeidet en «Strategi for rekruttering av søkere med innvandringsbakgrunn». Rekrutteringsstrategien inneholder forslag til tiltak som kan styrke kommunikasjonsaktiviteten og den oppsøkende virksomheten. Mange av tiltakene er videreføringer av tidligere tiltak, noen er nye. Politihøgskolen har hatt fokus på dette arbeidet i mange år, men tiltakene er særlig styrket de siste to-tre årene mot søkere med innvandringsbakgrunn. Dette studieåret er det gjennomført 17 ulike rekrutteringstiltak samt en markedskampanje, med hovedvekt på video tilpasset sosiale medier. I hvilken grad ulike tiltak «virker» er vanskelig å måle på tiltaksnivå, og sannsynligvis er det en samlet innsats på flere arenaer og av flere bidragsytere som gir effekt. Resultattall viser at andelen nye studenter med innvandringsbakgrunn er økende. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 7

9 Figur 1 13,0 % Utvikling i andel nye studenter med innvandringsbakgrunn - siste tre år 12,6 % 12,0 % 11,0 % 10,0 % 10,6 % 11,0 % 9,0 % SSBs definisjon på innvandringsbefolkningen: 1. Utenlandsfødt med to utenlandsfødte foreldre 2. Utenlandsfødt med én eller to norskfødte foreldre 3. Norskfødt med to utenlandsfødte foreldre 4. Norskfødt med én utenlandsfødt forelder Politihøgskolen har ikke fastsatt et konkret mål for andelen studenter med innvandringsbakgrunn 1. Hva som kan være en realistisk målsetting bør kartlegges med utgangspunkt i størrelsen på målgruppen, basert på aktuell aldersgruppe og andel som tar videregående opplæring som fører frem til generell studiekompetanse. Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Igangsette arbeidet med overgang til ny opptaksmodul for EVU-opptaket, inkludert kartlegge utfordringer og finne løsning på disse Politihøgskolens opptak til etter- og videreutdanninger er forskjellig fra opptak ellers i universitets- og høgskolesektoren, ved at søkere tilbys studieplass basert på rangert innstilling fra arbeidsgiver istedenfor poengrangering. Dermed er søkers arbeidsgiver sentral i opptaksprosessen. Samtidig opereres det med forskjellige søkeprosesser gjennom Søknadsweb/søknadsskjema, tjenestevei/direkte til politiet eller ekstern søker. Hovedutfordringene i overgangen til en ny opptaksmodul i FS har vært: Løsninger for ulike typer søkeprosesser og tilhørende søkerinformasjon Løsning for Politihøgskolens «særordning» knyttet til innstillingsordningen Å finne løsninger som muliggjør papirløst opptak så langt som mulig Over 80 utdanninger med over 170 ulike opptakskrav Behovet for å bygge opp en omfattende og kompleks database 1 Det tidligere fastsatte målet om en minoritetsandel på 5 % ble nådd for flere år siden. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 8

10 Disse utfordringene lå til grunn for den tekniske oppbyggingen av opptaksmodulen i FS. Fra høsten 2017 vil opptak til etter- og videreutdanninger gjennomføres i «Lokalt opptak». Bedre promotering og øke kunnskapen om masterstudiene i politidistriktene I dialogmøtene EVU har med politidistriktene er også masterstudiene løftet fram. Å gjøre studiene og kompetansen de gir kjent i etaten kan gi flere søkere. Søknadstallene fra 2017 viser en øking i søkere på 58 % fra 2015 for master i politivitenskap, og på 73 % fra 2016 for erfaringsbasert master i etterforskning. Det er således en positiv utvikling i søknadstallene. Behov for etter- og videreutdanning EVU har flere kvalifiserte søkere til utdanningene sine enn de klarer å ta opp, spesielt innen de funksjonsrettede ledelsesutdanningene, instruktørutdanning politioperative disipliner, fellesmodulen for avhørsutdanning, videreutdanning i etterforskning, skjulte etterforskningsmetoder og nasjonal beredskap og krisehåndtering. For alle disse utdanningene var det to-tre ganger så mange kvalifiserte søkere, som det var studieplasser til. Gjennom dialogmøtene i 2017, har EVU vektlagt betydningen av at politidistriktene gjennom innstillingene sine viser det reelle ønsket og behovet for etter- og videreutdanninger. 3.2 Rammekvalitet «Kvaliteten på personalets kvalifikasjoner, ansattes arbeidsmiljø, bibliotektjenester og studentenes læringsmiljø. Kvaliteten på infrastruktur samt økonomiske og organisatoriske faktorer». PRIORITERTE MÅL OG TILTAK ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Øke og beholde andelen fagansatte med førstestillingskompetanse Flere ansatte skal søke om midler til FoU-prosjekter Utvikle strategi for bruk av fleksible læringsformer Forsterke teknologisk infrastruktur for å kunne utnytte digitale verktøy bedre Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Avdeling for strategi og virksomhetsstyring Strategi og virksomhetsstyring Delvis nådd Delvis nådd Arbeidet pågår Nådd Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 9

11 «Øke og beholde andelen fagansatte med førstestillingskompetanse» Å øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse er et vedvarende og svært viktig mål for Politihøgskolen. Dette er en målsetting både i forhold til å videreutvikle kvaliteten i utdanningene, og å oppfylle nasjonale krav til kompetanse i høyere utdanning. Dette fokuset er ikke nytt og over 20 % av de fagansatte har nå førstestillingskompetanse. Økning av andelen fagansatte med førstestillingskompetanse kan skje både ved å rekruttere nye medarbeidere, og videreutvikle kompetansen til de som allerede er ansatt ved avdelingen. Ettersom det er en utfordring for utdanningsavdelingene å rekruttere medarbeidere med høgskolekompetanse i tillegg til høy fag- og yrkeskompetanse, arbeides det kontinuerlig med å motivere fagansatte til påbegynne et førstelektor- eller doktorgradsløp. Det er i denne forbindelse lagt vekt på å støtte den enkelte fagansatte der de selv opplever å ha behov/ønsker, samt å gi støtte til FoU-prosjekter som på sikt kan inngå i en vurdering av deres arbeider. Flere fagansatte både på Bachelor og EVU er i kvalifiseringsløp til førstestillingskompetanse. Det er derfor ventet at andelen fagansatte med førstestillingskompetanse vil øke ytterligere de neste årene. Politihøgskolen har flere grupper som støtter kvalifisering: Stipendiat-, førstelektor-, dosent- og professorkvalifiseringsgruppen. Formålet med gruppene er veiledning i arbeidet med ph.d.- avhandlinger, faglige diskusjoner innad i forskningsmiljøet på høgskolen og å skape et fellesskap og en arena for de som har samme kvalifiseringsmål. Politihøgskolen mottok i 2015 midler fra Forskningsrådet for over en treårs periode å øke kjønnsbalansen i toppstillinger (professor) innenfor forskning FIKS-prosjektet. 2 FIKS-prosjektet har ledet frem til utvikling av et «Forskningslederprogram» for ledere i utdanningsavdelingene samt ledere av forskningsgruppen. Programmet startet opp i juni Politihøgskolen har fortsatt mange politioverbetjenter som underviser, som ikke har gjennomført en mastergrad. Ca 15 % av politioverbetjentene som underviser på Bachelor og EVU har mastergrad. Ytterligere 30 % har påbegynt en mastergrad som forventes avsluttet i løpet av 2 3 år. Politihøgskolen har laget gode rammer for fagansatte som vil ta mastergrad innen fagområder som er relevante for høgskolens kompetansebehov, og vil arbeide målrettet med å øke andelen fagansatte med mastergrad i årene som kommer. 2 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 10

12 Opprettelse av forskergrupper FoU-utvalget tok initiativ til å etablere forskergrupper i den hensikt å styrke det interne forskningssamarbeidet ved Politihøgskolen, legge til rette for bedre forskningsledelse samt skape gode faglige og sosiale miljøer for doktorgrads- og førstelektorskandidater, forskere og fast vitenskapelig personale. Forskergruppene skal bidra til gjennomføringen av Politihøgskolens forskningsstrategier samt skape en organisatorisk ramme for søknader om eksterne forskningsmidler og deltakelse i nasjonale og internasjonale nettverk og konsortium. Forskergruppene skal også bidra til å styrke kvaliteten på forskningen og øke publiseringen. Så langt er det opprettet syv forskergrupper der fagansatte fra alle utdanningsavdelingene samt eksterne fagpersoner deltar. Forskergruppene dekker følgende tema: Operativt politiarbeid Politifaglig undersøkelsesmetodikk Politimetoder i endring Politireform Politi, rett og samfunn Politiet i det digitaliserte samfunn Utdanning, organisasjon og ledelse «Flere ansatte skal søke om midler til FoU-prosjekter» Gjennom flere år har det vært et mål at flere fagansatte i utdanningsavdelingene skal søke om midler til FoU-prosjekter for å bidra til forskning og fagutvikling. Forskningslederprogrammet er et viktig tiltak som skal bidra til at flere ansatte søker om midler til FoU-prosjekter, at kvaliteten på søknadene heves og at de som søker FoU får nødvendig støtte og oppfølgning. Politihøgskolen ser en økning i antall fagansatte som søker om eksternfinansierte midler til gjennomføring av forskningsprosjekter. «Utvikle strategi for bruk av fleksible læringsformer» Styringsgruppen for digital undervisning har igangsatt arbeidet med utvikling av en strategi for bruk av digitale læringsformer. Arbeidet vil bli sluttført høsten «Forsterke teknologisk infrastruktur for å kunne utnytte digitale verktøy bedre» Politihøgskolen har i tråd med den teknologiske utviklingen anskaffet fleksible og tidsriktige arbeidsplattformer både innenfor administrasjon og læring: Public 360 og Office 365 Mediasite og Canvas. Public 360, Office 365 og Canvas forventes implementert og i drift i løpet av Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 11

13 For å kunne gjenbruke forelesninger er det blitt etablert opptak- og streamingfunksjonalitet (Mediasite) ved alle studiesteder. Det tilbys videre støtte for økt produksjon av nettleksjoner. Dette skal bidra til større fleksibilitet i bruk av utviklet undervisningsmateriell. Det er etablert et sikkerhetsteam som vurderer bruk av gratisprogrammer. Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Digitalisering og nettbasering i utdanningene Det har gjennom studieåret vært økt oppmerksomhet på «digitalisering». Et viktig bidrag i dette har vært å øke fagansattes kompetanse i bruk av digitale verktøy. Dette har nedfelt seg i tildelinger til FoU, forventninger om utarbeidelse av digitale læringsressurser, etc. Den Digitale timen er blitt gjennomført regelmessig med ekstern og intern deltakere og bidragsytere. Digital enhet i studieavdelingen har vært en viktig motivator, bidragsyter og drahjelp i dette arbeidet for mange fagansatte. Fokuset rundt dette vil opprettholdes også neste studieår. Langtidsplan for etter- og videreutdanning EVU har utarbeidet en langtidsplan for etter- og videreutdanninger frem mot 2021 for å unngå at færre gjennomføringer av utdanningstilbud sammen med økende søkning skal føre til kritisk kompetansemangel i politidistriktene. Langtidsplanen skal gi distriktene en større forutsigbarhet i deres strategiske kompetanseplanlegging, og for den enkelte politiansattes kompetansebehov og karriereutvikling. Planen er formidlet til alle politidistrikter og diskutert i dialogmøter med disse i EVU har erfart at planen er godt mottatt i etaten. Innføring av digital eksamen Innføring av digital eksamen var et pilotprosjekt i Hensikten har vært å følge universitets- og høgskolesektoren hvor de fleste utdanningsinstitusjonene nå har innført digital eksamen i de fleste skriftlige eksamener. Det har blitt gjennomført opplæring for studieadministrativt og IKT-ansatte, samt berørte fagansatte og sensorer i utdanningsavdelingene. Gjennom studentevalueringer fremkommer det at studentene er positive til innføringen. I evalueringene fremkommer følgende tilbakemeldinger: «Det er lett å gå tilbake å redigere i teksten dersom man har behov for det, man får bedre tid til å uttrykke kunnskap man sitter inne med da det for de fleste går raskere å skrive på data enn for hånd, man blir mindre sliten og opplever ikke «skrivekrampen», i tillegg til at det uten tvil er lettere for andre å lese det man har skrevet». «Ønsker at alle skriftlige eksamener gjennomføres digitalt!» Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 12

14 Generelt er høgskolen svært fornøyd med innføring av digital eksamen og planlegger videre implementering i alle utdanninger. Operative øvingsfasiliteter i Kongsvinger og Stavern I løpet av studieåret er det bygget opp tre nye øvingshus i Kongsvinger som skal brukes til operative øvingsaktiviteter i utdanningene på EVU og Bachelor. I Stavern er det etablert nye og funksjonalle operative øvingsfasiliteter i den gamle brannstasjonen. Det er med dagens studentall på bachelor og omfanget av operative utdanninger i EVU, behov for mer permanente øvingsfasiliteter i Stavern. Dette skal utredes videre. Studentmobilitet Politihøgskolen har avtaler med høgskoler og universiteter i Danmark, Sverige, Island, Tyskland (fire forskjellige høgskoler), Romania og Irland om studentmobilitet. Dette studieåret var 58 B2-studenter på tre ukers utveksling hos en av våre samarbeidspartnere og Politihøgskolen tok imot 59 innreisende studenter. For andre året på rad ble det arrangert internasjonal uke for 15 av våre innreisende studenter. Her tilbys de et faglig program som veksler mellom teori og praksis og hvor all undervisning foregår på engelsk. Dette tilbudet er også for høgskolens egne bachelorstudenter. Internasjonal uke får positive tilbakemeldinger fra de innreisende studentene, som dog skulle ønske å få mer kontakt med de norske studentene. Det fysiske læringsmiljøet i Oslo Høgskolen har de siste årene satses på å utvikle biblioteket til å bli mer studentvennlig. Biblioteket legger til rette for at studentene kan studere individuelt og i grupper. Biblioteket har blitt meråpent 3, det er innført selvbetjent utlån og etablert loungeområder noe som har bidradd til at aktiviteten har blitt stor. En annen viktig rammefaktor for læring er studentkantinen. I Oslo ble det gjennomført en omfattende rehabilitering av kjøkken og studentkantine sommeren Begge er viktige og synlige tiltak som legger til rette for økt trivsel blant studenter og ansatte. 3 Mer-åpent betyr at bibliotekets lokaler og fasiliteter er tilgjengelige for studenter og ansatte selv etter at bibliotekarene har gått hjem. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 13

15 3.3 Programkvalitet «Kvaliteten på og sammenheng mellom formål, læringsutbyttebeskrivelser, undervisnings- og arbeidsformer, og vurderingsformer og læreforutsetninger (målgruppe og opptakskrav) i fag/emneplaner, studieplaner og kursplaner, samt relevansen for yrkesfeltet». PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Igangsette arbeidet med revidert rammeplan Styrke det digitale og analytiske fokuset i hovedområdet Forebyggende Fullføre revisjon og videreutvikling av politioperative utdanninger Fullføre revisjon og videreutvikling av lederutdanningene, herunder ferdigstille ny nordisk masterutdanning i politiledelse ANSVARLIG AVDELING Bacheloravdelingene Bacheloravdelingene Avdeling for etter- og videreutdanning Avdeling for etter- og videreutdanning MÅLOPPNÅELSE Målet er nådd Målet er nådd Delvis nådd Delvis nådd «Igangsette arbeidet med revidert rammeplan» Arbeidet med å utvikle en ny rammeplan for politiutdanning bachelor startet opp våren I mandatet for arbeidet er det nedfelt klare prinsipper for ny rammeplan, der den viktigste er at bachelorutdanningen fortsatt skal bidra til utdanning av generalisten i norsk politi 4. Rammeplanen skal tydeliggjøre Politihøgskolens læringssyn gjennom å være erfarings- og forskningsbasert og bidra til utviklingen av et kunnskapsbasert politi. Utdanningen skal bidra til å gjøre studentene i stand til å ta ansvar for egen utvikling og livslang læring og den skal benytte fleksible og studentaktive læringsformer. Den nye rammeplanen skal redusere antall hovedområder til fire og hvert emne skal utgjøre minst 7,5 studiepoeng. Arbeidsgruppen er videre bedt om å vurdere størrelsen på bacheloroppgaven. Arbeidet skal være ferdig 1. april «Styrke det digitale og analytiske fokuset i hovedområdet Forebyggende» I hovedområde Forebyggende er det gjennomført flere endringer på programnivå og i pensum. Det er videre gjort endringer knyttet til kunnskapsbasert politiarbeid i den hensikt å styrke kunnskap om analyse og etterretning. Undervisningen er også styrket på dette området med flere undervisningstimer. 4 Mandat Ny rammeplan for Politihøgskolens 3-årige bachelorutdanning (Bachelor politi) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 14

16 «Fullføre revisjon og videreutvikling av politioperative utdanninger» Revisjon av en rekke politioperative kursplaner er ferdigstilt. Dette gjelder påbyggingskurs for instruktører innen henholdsvis arrestasjonsteknikk, taktikk og våpentjeneste, skarpskytterkurs, Stabs- og lederutviklingsprogrammet samt kursplaner for ansatte ved politiets operasjonssentraler. Arbeidet med revisjon av hundeutdanningene, som har pågått i flere år, er avsluttet i studieåret. Revisjon av IP3-grunnkurs og beredskapsplanleggere er igangsatt. «Fullføre revisjon og videreutvikling av lederutdanningene, herunder ferdigstille ny nordisk masterutdanning i politiledelse» Studieplaner for lederutdanningene ble utviklet og godkjent av styret i februar Disse er organisert i to løp. Lederutdanningen «Praktisk prosessledelse i politiet» er en selvstendig utdanning, med et omfang på 15 studiepoeng. Den neste utdanningen «Politiledelse» består av fire moduler, og utgjør samlet sett 60 studiepoeng. Utdanningene er organisert på følgende måte: Det blir spennende å se hvordan studentene, politiet og andre samfunnsaktører vil motta disse utdanningene i årene fremover. De to første av disse utdanningene, henholdsvis Praktisk prosessledelse og Organisasjons- og ledelsesutvikling, er utlyst med oppstart høst Etter en omfattende prosess ble forslag til ny studieplan for nordisk master i politiledelse fremmet for og godkjent av Politihøgskolens styre i februar Dette utviklingsarbeidet møtte imidlertid store utfordringer, som i sum førte til at søknad om godkjenning hos NOKUT ikke ble sendt. Hovedutfordringene har vært at det er forskjellig regelverk for utvikling og godkjenning av masterutdanninger i de tre nordiske landene. Videre har forståelsen av begrepet felles grad (Joint degree) vært uklar mellom samarbeidspartnerne, noe som særlig har utfordret siste fase av arbeidet. Til sist kom det frem at man i Sverige ikke har anledning til å utvikle og godkjenne masterutdanninger med et omfang av 90 studiepoeng, noe som også kompliserte Linne Universitetets bidrag. Den siste viktige utfordringen i dette utviklingsarbeidet kan knyttes til rekruttering av studenter fra Sverige. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 15

17 Rikspolissjefen i Sverige informerte i januar 2017 om at de på grunn av den krevende situasjonen i svensk politi ikke kunne garantere for studenter til det første kullet. Det arbeides i dag med å finne en løsning på om, og eventuelt hvordan, realisering av en ny nordisk master kan skje innenfor rammene av Universitets- og høgskoleloven med tilhørende forskrifter. 3.4 Undervisningskvalitet «Kvaliteten på undervisning, studentenes læringsarbeid og læringsutbytte. I dette ligger eksempelvis fagansattes/instruktørenes planlegging og samarbeid, veiledning og vurdering, samspill med og mellom studentene, det faglige innholdet, ulike undervisnings- og arbeidsformer, herunder forskningsbasert undervisning og praksisfeltet som læringsarena». PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Ta i bruk flere nettbaserte og studentaktive læringsformer ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen MÅLOPPNÅELSE Målet er nådd «Ta i bruk flere nettbaserte og studentaktive læringsformer» Dette tiltaket er forankret i Politihøgskolens strategi og har også vært et overordnet kvalitetsmål de siste årene. Spørsmålet om nettbasering handler primært om å følge den generelle samfunnsutviklingen, som går mot stadig større grad av digitalisering på de fleste områder. Studentene våre forventer etter hvert digitalt innhold i utdanningen, og arbeidsgivere og samfunn forventer ansatte som kan bruke og videreutvikle digitale medier og innhold i sin yrkesutførelse. Det er mange pedagogiske muligheter og potensiale i bruk av digitale læringsmidler, så lenge de valg av undervisnings- og vurderingsformer som er sentrale for at studentene skal oppnå læringsutbyttet er faglig og pedagogisk forankret i emnenes/utdanningenes egenart. Både på Bachelor og EVU har fagansatte i økende grad tatt i bruk ulike digitale og fleksible læringsformer. Bacheloravdelingene har vektlagt dette i kvalitetsarbeidet og i Virksomhetsplanen for Et av tiltakene er at alle emner i Bachelor skal lage ett nytt fleksibelt undervisningsopplegg for studieåret EVU har over lang tid vektlagt bruken av studentaktive læringsformer både i nettbasert undervisning og i klasserom. Evalueringsrapportene tyder på at de studentaktive læringsformene gjennomgående har en viktig plass i alle utdanningene, og at både studenter og undervisningspersonell vurderer dem som viktige for læringsprosessen. Mye av undervisningen på masterutdanningene har fortsatt en tradisjonell akademisk form, men også her tas studentaktive læringsformer i økende grad i bruk på samlingene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 16

18 Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Digitalt politiarbeid De siste studieårene har digitalt politiarbeid stått på dagsorden, og blitt introdusert i stadig flere emner i bachelorutdanningen. Når det gjelder de ansattes digitale kompetanse, så styrkes denne gjennom utarbeidelse av digitale undervisningsopplegg. Det er i tillegg gitt FoU-midler til kompetanseheving innenfor digitalt politiarbeid. Politiarbeid på stedet I Bachelorutdanningen har studentene fått opplæring i arbeidsmetoden «Politiarbeid på stedet». Politiarbeid på stedet innebærer å bruke teknologi ute på stedet, slik at politipatruljene kan gjennomføre gode etterforskningsoppgaver, sikre informasjon og spor så tidlig som mulig. Gjennom B1 og B2 har studentene fått utforske både lydavhør, sporsikring og bruk av mobile enheter, som arbeidsform. Dette sikrer godt etterforskningsarbeid i initialfasen. Lærerassistenter i undervisningsarbeid Studieåret ble prosjektet «Læringsassistenter i undervisningsarbeid» gjennomført i emnet «Strafferett og straffeprosess» i Bodø. Faglærer i juridiske fag har vært veileder og kvalitetssikrer i prosjektet. Utvalgte studenter i B3 har bidradd med veiledning i emnet i B1. Prosjektet har vært meget positivt, hvilket blant annet viser seg gjennom gode eksamensresultater i emnet. Det er grunn til å tro at læringsutbyttet også for B3-studentene som har deltatt i prosjektet, har vært betydelig. Redusere undervisning til fordel for annen læringsaktivitet Det har gjennom flere år vært et mål å få ned omfanget av undervisningen i bachelorutdanningen for at studentene skal kunne få rom til å øke sin egen studieinnsats. I følge Studiebarometeret 2016 er ikke dette noe som studentene har oppfattet, snarere tvert i mot. Studiebarometeret viser at det har vært en svak økning i den organiserte undervisningen, dog ikke slik at dette har gått utover studentene egeninnsats; den har også økt noe. Studentene jobber i dag 1,5 timer mer pr uke på egenhånd med studiene enn de gjorde for tre år tilbake. Dette er en gledelig utvikling. Samtidig viser Studiebarometeret at den samlede undervisningsbelastningen oppleves som større nå enn den gjorde tre år tilbake. Dette er altså den motsatte utviklingen av hva vi ønsker. Det er også slik at studentene gjennom disse tallene oppgir en samlet studieinnsats på ca. 45 timer pr uke, noe som er mer enn ett ukesverk. Sammenlignet med andre treårige profesjonsutdanninger kan det synes som Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 17

19 om studentene ved Politihøgskolen har en mer belastende uke enn ved mange andre utdanninger, samtidig som det er mer organiserte læringsaktiviteter her enn ved andre høgskoler. Ved EVU har andelen samlingstid med lærerstyrt undervisning blitt systematisk redusert i de fleste videreutdanningene, og i dag formidles det klare forventninger om at studentene skal ta et større ansvar for egen læring. Samlingstiden innrettes nå i større grad mot læringsaktiviteter som skal bidra til at studentene oppnår det ferdighetsbaserte læringsutbyttet. Vurdering av undervisnings- og læringsformer i EVUs utdanninger Det er et gjennomgående trekk i evalueringsrapportene ved EVU at alle læringsformene vurderes å ha stor betydning for læringsutbyttet. Læringsformene synes også å være relevante for oppgaver man skal løse i yrkessammenheng. Dette er noe alle utdanningene ved EVU har felles. Både studentaktive og tradisjonelle undervisningsformer skårer høyt blant studentene. Arbeidskrav vurderes også gjennomgående å ha stor betydning for læringsutbyttet. Samlet sett tyder dette på at fagansatte og instruktører gjør gode didaktiske vurderinger med hensyn til hvilket lærestoff som egner seg best til ulike undervisningsformer og målgrupper. NORDCOP/Nordplus Nettverket av nordiske politiutdanningsinstitusjoner, NORDCOP, søkte og fikk totalt ca euro fra Nordisk Ministerråd sitt program for utdanning, Nordplus, dette studieåret. Midlene ble innvilget dels til prosjektsamarbeid innen fagfeltene Cybercrime, immigrasjon og bruk av maktmidler, samt til studentmobilitet og utvikling av et felles masterprogram innen nordisk politiledelse (se også side 16). Politihøgskolen har fagansatte både på Bachelor og EVU som deltar i prosjektene (fra Politihøgskolen deltar to fagansatte i hvert prosjekt). Både Immigrasjonsprosjektet og Cybergruppen har som mål å utarbeide digitale emner for de nordiske politiutdanningene innen henholdsvis «intern og ekstern grensekontroll» (Schengen) og ulike emner innen Cybercrime Investigation. Maktmiddelgruppen har bistått Finland i utviklingen av modulen «Nordic use og force», som er implementert i den finske utdanningen og gir fem studiepoeng. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 18

20 3.5 Resultat- og relevanskvalitet «Kvaliteten på studentenes læringsutbytte sett fra studentenes perspektiv, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand». PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Heve kvaliteten på sensur ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen MÅLOPPNÅELSE Målet er nådd «Heve kvaliteten på sensur» Å kvalitetssikre og heve kvaliteten på sensurarbeidet er et viktig arbeid for å sikre tilliten til utdanningene både hos studentene, de fagansatte og fremtidig arbeidsgiver. Dette har derfor vært et prioritert arbeide i utdanningsavdelingene. En arbeidsgruppe, bestående primært av fagansatte og studieadministrative i bacheloravdelingene, har nedlagt et betydelig arbeid i forbedring og kvalitetssikring av retningslinjer og rutiner for sensurarbeid. Alle dokumenter vedrørende eksamen og sensur har blitt gjennomgått, systematisert og kvalitetssikret i dette prosjektet. EVU har vært delvis involvert i sensurprosjektet. Som følge av dette er flere reviderte retningslinjer nå felles mellom EVU og Bachelor. For øvrige retningslinjer og maler hvor det ikke var hensiktsmessig eller mulig å ha felles retningslinjer har EVU igangsatt arbeid med å lage egne utgaver. Implementering av nye rutiner og prosedyrer i forbindelse med sensurprosjektet er et prioritert område studieåret Eksempler på kvalitetsarbeid i avdelingene Gjennomstrømming og frafall i utdanningene I bachelorutdanningen er gjennomstrømmingen på nivå med tidligere år, 87 %. Dette er svært høyt, sammenlignet med sektoren for øvrig, der gjennomsnittet er på ca. 50 %. 5 Frafallet er også fortsatt svært lavt, bare ca. 1 % av studentene slutter mellom B1 og B2. På EVU er også studentgjennomstrømningen svært god. Som i foregående år er frafallet lavt, og de fleste studenter fullfører på normert tid. Der studentene har trukket seg, er private årsaker oppgitt som hovedgrunn til dette. 5 Tilstandsrapport for høyere utdanning 2017, Kunnskapsdepartementet Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 19

21 4. UTFORDRINGER I FREMTIDIG KVALITETSARBEID Politihøgskolen har arbeidet med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Enkelte av disse videreføres neste studieår, men i en litt annen form. 4.1 Inntakskvalitet Justis- og beredskapsdepartementet godkjente ny opptaksforskrift februar 2017, som skal gjelde fra og med opptaket Den nye forskriften erstatter gjeldende «Regler om opptak til bachelorutdanningen ved Politihøgskolen» og gjeldende medisinske reglement. Politidirektoratet har utarbeidet forskriften i tett dialog med Studieavdelingen og generelt sett har forskriften blitt som ønsket. Justis- og beredskapsdepartementet innarbeidet i sluttbehandlingen endringer i den kommende myndighetsdelingen mellom Politidirektoratet og Politihøgskolen mht hvem som fastsetter underliggende retningslinjer for: medisinske krav, fysiske krav, kravet om plettfri vandel, og kravet om egnethet. Retningslinjer for vandel og vurdering av egnethet overføres fra Politihøgskolen til Politidirektoratet, mens retningslinjer for medisinske krav overføres fra Politidirektoratet til Politihøgskolen. Utarbeidelse av retningslinjer for fysiske krav er fortsatt tillagt Politihøgskolen. Det må altså utarbeides retningslinjer for krav til plettfri vandel og egnethet, samt vurdering av medisinske og fysiske krav. 4.2 Rammekvalitet Politihøgskolen er avhengig av en velfungerende infrastruktur på institusjonsnivå som legger til rette for bruk av digitale undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Det skal etableres et kreativt miljø hvor Digital enhet og IKT-medarbeidere har sin arbeidsplass. Det etableres et studio i tilknytning til dette kontorlandskapet. For fagansatte vil etableringen av et kreativt miljø gi dem mulighet til å ha en midlertid arbeidsplass her når de arbeider med prosjektene sine. I forbindelse med implementering av ny læringsplattform, Canvas, er det et mål at Politihøgskolen skal bruke læringsplattformen på en annen måte enn It s learning brukes i dag. Mer enhetlig bruk vil blant annet gjøre det enklere for studentene å orientere seg på læringsplattformen. Det er en forventning om at fagansatte bruker de muligheter som ligger i Canvas i læringsarbeidet. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 20

22 Politihøgskolen er, som de fleste andre universiteter og høgskoler og offentlig sektor ellers, i gang med en omfattende digitaliseringsprosess. Politihøgskolen har igangsatt et digitaliseringsprosjekt for blant annet å oppnå bedre koblinger mellom og utnyttelse av høgskolens styringssystemer og administrative datasystemer. Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning 6 fokuserer på kvaliteten i læring og fremhever betydningen av at lærere ikke bare utvikler seg faglig, men også pedagogisk. Dette vil det arbeides med i bacheloravdelingene kommende studieår. Dette gjelder ikke minst kunnskapen om digitale læringsformer. Vi ønsker mye, har fått gjort en del, men må konstatere at rammebetingelsene ikke er til stede i den grad vi ønsker. Det er et uttalt mål for utdanningsavdelingene å videreutvikle de fagansattes kunnskap om, og forståelse for forskningsbasert undervisning. Utdanningsavdelingene arbeider kontinuerlig med å stimulere ansatte til å gå inn i kvalifiseringsløp for førstestilling og politioverbetjenter til å ta mastergrad. For å utnytte ressursene til FoU best mulig kreves helhetlig planlegging og det er et mål å utarbeide en overordnet plan for formell kompetanseheving i utdanningsavdelingene. Dette vil også innebære en plan for rekruttering, hvor målet om økt andel førstestillingskompetanse samt politioverbetjenter med mastergrad vil være sentralt. 4.3 Programkvalitet Det viktigste grepet studieåret er å gjennomføre arbeidet med ny rammeplan for politiutdanningen. Vi skal utdanne et lærende politi og da må planverket bidra til dette på alle nivå. Ny fleksibel rammeplan skal ferdigstilles innen 1. april Som et resultat av påtaleanalysen vil Politihøgskolen evaluere og revidere ikke bare den obligatoriske juristutdanningen, men hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet. 4.4 Undervisningskvalitet I utdanningsavdelingene har fagansatte i økende grad tatt i bruk ulike digitale og fleksible læringsformer. Studentaktive læringsformer, herunder arbeidskrav har en viktig plass i utdanningene, og studenter og undervisningspersonell vurderer dem som viktige for læringsprosessen. Det er viktig å fortsatt ha oppmerksomhet å vedlikeholde og videreutvikle kvaliteten på undervisningen, både gjennom formell videreutdanning, kunnskapsdeling og annen kompetanseheving. 6 Meld.St.16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 21

23 4.5 Resultatkvalitet Sensurprosjektet har vært et meget viktig kvalitetsarbeid dette studieåret. Det er nå viktig å sikre at nye rutiner og retningslinjer for sensurarbeid blir implementert i utdanningsavdelingene. EVU har et velfungerende evalueringsregime for sine studier og kurs. Det er likevel spennende å videreutvikle og forskningsbaserte kunnskapen som fins om resultat og relevans i (og av) EVUs utdanninger. EVU har derfor formulert et kvalitetsmål om å utvikle samarbeid med forskningsmiljøer, som kan bidra til dette. Dette kan være både interne og eksterne ressursmiljøer. 4.6 Prioriterte mål for INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Utarbeide retningslinjer for krav til plettfri vandel og krav til egnethet Øke antall kvalifiserte søkere med innvandringsbakgrunn ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Studieavdelingen Kommunikasjonsenheten RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Innføre digital eksamen i alle utdanninger Legge til rette for at fagansatte på en god og enkel måte kan få råd og veiledning til utvikling av digitale læringsressurser Sikre at Canvas implementeres fra Styrke de fagansattes digitale kompetanse Øke andelen av ansatte i politioverbetjentstillinger med mastergrad gjennom rekruttering og kompetanseheving Øke andelen ansatte med førstestillingskompetanse gjennom rekruttering og kompetanseheving Utforme en strategisk plan for rekruttering og formell kompetanseheving blant fagansatte ANSVARLIG AVDELING Studieavdelingen Utdanningsavdelingen Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Avdeling for strategi- og virksomhetsstyring Studieavdelingen Avdeling for strategi- og virksomhetsstyring Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Utdanningsavdelingene Avdeling for strategi- og virksomhetsstyring Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 22

24 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Ferdigstille arbeidet med ny rammeplan Videreutvikle emnet Digitalt politiarbeid Styrke fag og metodeutvikling innen fagområdet forebygging Evaluere og revidere hele opplæringsløpet for nytilsatte jurister i politiet, herunder den obligatoriske juristutdanningen Realisere nordisk master i politiledelse ANSVARLIG AVDELING Bachelor Bachelor Utdanningsavdelingene EVU EVU Forskning UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Øke bruken av nettbaserte og studentaktive læringsformer ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene Studieavdelingen RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL OG TILTAK Implementering av sensurprosjektet Utvikle samarbeid med forskningsmiljøer om forskningsprosjekter som gir økt kunnskap om resultat og relevans i/av EVUs utdanninger ANSVARLIG AVDELING Utdanningsavdelingene EVU Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 23

25 VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Nøkkeltall bacheloropptaket Søkere Antall førsteprioritetssøkere Reelle søkere Innkalt til fysiske tester Bestått fysiske tester Stryk fysiske tester Antall møtt ved egnethetsvurdering Antall funnet ikke egnet Antall funnet egnet Antall kvalifiserte søkere Antall sendte tilbud om studieplass Antall søkere som har svart ja til studieplass Antall nye studenter Tall som gjelder fysiske tester og egnethetsvurdering i tabellen ovenfor representerer kun de som reelt har deltatt i opptaksprøvene. I antall kvalifiserte søkere (1205) er «gjensøkerne» inkludert. Søkere til bachelorutdanningen førsteprioritet og kvinneandel År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner , , , , , , , , ,8 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 24

26 Søkertall til bachelorutdanningen førsteprioritet pr studiested og gjennomsnittsalder Totalt ant. søkere PHS 1.pri PHS totalt 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv. 1.pri Stavern Gj.sn.- alder Søkere ,4 Kvinner ,3 % 42,2 % 41,6 % 39,4 % 44,1 % 22,1 Menn ,7 % 57,8 % 58,4 % 60,6 % 55,9 % 22,8 Antall søkere pr. politidistrikt 2017 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen til godkjenning i høgskolestyret Side 25