Kvalitetsutvikling. Årsrapport

Transkript

1 Kvalitetsutvikling Årsrapport

2 Innhold... 0 Innhold INNLEDNING ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet VURDERING AV STATUS I KVALITETSARBEIDET OG UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Inntakskvalitet Rammekvalitet Programkvalitet Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Prioriterte mål for VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 1

3 1. INNLEDNING Polithøgskolen arbeider målbevisst med å styrke kvaliteten i utdanningene, for at studentene skal oppnå et stadig bedre læringsutbytte. I høgskolens kvalitetsarbeid vektlegges vurderinger av de ulike kvalitetsområdene fra studenter, ansatte og ledere på ulike nivåer. Kvalitetsarbeidet skal både identifisere og imøtekomme områder for forbedring, og identifisere og synliggjøre god praksis og tiltak/arbeid som har bidratt til kvalitetsheving. Gjennom kvalitetsrapporten dokumenteres disse sidene ved høgskolens kvalitetsarbeid studieåret Årsrapporten bygger på avdelingsrapportene og statistikk fra studieåret. I rapporten drøftes og analyseres sentrale utfordringer og tiltak på tvers av avdelingene. Rapporten avsluttes med forslag til prioriterte kvalitetsmål for det kommende studieåret. Disse målene vil legge føringer for det videre arbeidet med kvalitetsutvikling og inngå i høgskolens virksomhetsplanlegging. Organisering av kvalitetsarbeidet, rapporteringssyklusen og rutiner for medvirkning gir medarbeiderne ved Politihøgskolen en sentral rolle i å bestemme hvilke tema og problemstillinger som skal løftes frem i kvalitetsarbeidet, og dermed hvilke mål og prosesser avdelingene og høgskolen skal arbeide med påfølgende studieår. Statistikk og tallmateriale fra studieåret er vedlagt rapporten. I kapittel 2 gis det en oppsummering av viktige punkter i kvalitetsarbeidet I kapittel 3 analyseres og vurderes resultatene av kvalitetsarbeidet i , og i kapittel 4 drøftes videreutvikling av kvalitetsarbeidet og prioriterte mål for neste år. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 2

4 2. ARBEIDET MED KVALITETSUTVIKLING Ytre rammer for kvalitetsarbeidet Kvalitetsarbeidet ved Politihøgskolen preges av samfunnsutviklingen, endringer og reformer i politiet og universitets- og høgskolesektoren, endringer i kriminalitetsbildet og ny kunnskap/forskning innen relevante fagområder. Politiet er inne i en krevende reformtid, som på ulike måter påvirker Politihøgskolen. Nærpolitireformen innebærer både en strukturreform og en kvalitetsreform. Implementeringen av strukturreformen startet i januar 2016 og pågår fortsatt.kvalitetsreformen forutsetter at det skal utvikles sterkere fagmiljøer i de nye politidistriktene. Politiet skal få inn nye typer kompetanse, og kompetansen skal utvikles og benyttes mer planmessig enn før. En del av kvalitetsreformen vil innebære en mer systematisk kompetanseutvikling, lederutvikling og mer standardisering av (kompetansekrav til) funksjoner. For Politihøgskolen kan dette medføre behov for hyppigere gjennomføring av utdanninger, økt studiepoengproduksjon, videreutvikling av eksisterende utdanninger og utvikling av nye, samt øke behovet for styrking av fagmiljøer. Justis- og beredskapsdepartementet har videre i Prop. 1 S ( ) gitt Politidirektoratet i oppdrag å utvikle en kunnskapsstrategi. Strategien skal ha som formål å gi en bedre oversikt over hva som foreligger av kunnskap, og hvor det er behov for mer kunnskap. En slik kartlegging og strategi vil kunne få innvirkning på Politihøgskolens grunnutdanning, etter- og videreutdanningstilbud samt mastergradsutdanninger. Det er allerede i dag behov for å styrke etter- og videreutdanningstilbudet ettersom det er etterslep på grunn av flere år med underkapasitet. Politidirektoratets kunnskapsstrategi vil kunne identifisere områder som høgskolen vil måtte følge opp. Samtidig som Politihøgskolen vil opprettholde sin rolle som høyere utdanningsinstitusjon med akademisk frihet, er Politihøgskolen i den spesielle situasjon å være den primære utdanningsinstitusjon i politiet og navet for kunnskapsutviklingen i politiet. Politihøgskolen må derfor bidra med forskningsbasert kunnskap i etaten, også i perioder med stor omstilling og økende forespørsler om lettere og kortere kursutgaver av eksempelvis etterforskningsutdanninger, operatørog operasjonslederutdanninger og instruktørutdanninger. Det er forståelig at behovet for raske løsninger i forhold til kompetanseheving og utdanning øker i reformperioder, men dette kan ikke gå på bekostning av kvaliteten i utdanningene. Politihøgskolen må fortsette å tilby forskningsbaserte utdanninger av høy faglig og pedagogisk kvalitet, som er relevante for yrkesfeltet og som kan bidra til at politiet kan imøtekomme sitt krevende samfunnsoppdrag. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 3

5 Kvalitetsutvikling, virksomhetsplanlegging og oppfølging av vedtatte mål har også dette studieåret vært jevnlige tema i kommunikasjonen med de som har delansvar for måloppnåelse ved Politihøgskolen. Det er i noen grad en utfordring å følge opp forhåndsvedtatte mål gjennom ulike typer prosjekter. Uforutsette endringer i kriminalitetsbildet, konsekvenser av reformene som er nevnt ovenfor, føringer fra overordnede myndigheter, samt andre uforutsette endringer eller hendelser bidrar ofte til at man må prioritere andre prosjekter eller tiltak enn man først hadde tenkt. En strammere økonomi gir ikke samme fleksibilitet som før med hensyn til ressurser, og man er derfor oftere i en situasjon der prioriteringer medfører at enkelte prosjekter må utsettes. Omorganisering og ny lederstruktur i bacheloravdelingene og etablering av ny seksjon ved avdeling for etter- og videreutdanning Iverksetting av ny organisering og lederstruktur ved bacheloravdelingene ble fullført forrige studieår, med virkning fra studieåret Bakgrunnen for denne endringen var blant annet et svært stort personalansvar for studielederne i Oslo, med påfølgende utfordringer knyttet til utøvelse av faglig ledelse. Fra å ha seksjoner på studietrinn ble det i Oslo opprettet en seksjon for hvert hovedområde, med hver sin studieleder som også er ansvarlig for hovedområdet på programnivå. I tillegg er seksjonen for B2 opprettholdt, samt seksjonen i Kongsvinger. I Stavern og Bodø har studielederne henholdsvis to og tre hovedområder mot tidligere fem, i tillegg til studietrinnsansvar. Det er et klart inntrykk at alle studielederne er positive til denne endringen. Endringen gir mulighet for å kunne konsentrere seg om et eller få hovedområder, det sikrer en bedre sammenheng mellom B1 og B3, siden studieleder har fagansvar for begge studietrinn. Dette gir således en sterkere og mer helhetlig faglig ledelse. Seksjon for ledelse, pedagogikk, forebygging og mangfold ble etablert i rapporteringsåret. Tidligere var disse fagområdene organisert i faggrupper på EVU direkte underlagt avdelingsleder. Seksjonens ansatte rapporterer dermed nå innen samme aggregeringsstruktur som andre fagansatte i avdelingen, hvor det for eksempel skrives en egen seksjonsrapport som sammenholder og analyserer alle fagansattes evalueringsrapporter. BAR Politihøgskolen har implementert BAR for budsjettering, månedlig regnskapsrapportering og tertialvis VP-rapportering. Tilbakemeldinger fra budsjettansvarlige tilsier at vi nå har fått et system for bedre budsjettoppfølging (utdypes under rammekvalitet). Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 4

6 Arbeid med utarbeidelse, revisjon og videreutvikling av maler og retningslinjer Alle EVUs maler for evaluering av studier og kurs, samt maler for rapportering, er revidert i løpet av studieåret. Revisjonsarbeidet har hatt fokus på oppstramming av spørsmål og tematisk inndeling i de enkelte maler, med tanke på økt brukervennlighet og strømlinjeforming mellom de ulike rapporteringsnivåene. Endringene har vært gjennom en høringsrunde blant fagansatte og instruktører, og er blitt godt mottatt. Det er utformet en egen mal for rapportering for leiropphold basert på erfaringer med malen som ble utarbeidet for kurs. I arbeidet med kvaliteten på sensur i bacheloravdelingene har det vært fokus på revisjon av maler og retningslinjer knyttet til sensurarbeid. I forbindelse med at forskningsavdelingen nå har overtatt ansvaret for masterutdanningene har man utviklet systematisk kvalitetsarbeid for masterutdanningene. Fellesarenaer for utvikling av utdanningene Politihøgskolen har fellesarenaer for utvikling av faglig kvalitet i utdanningene. Kvaliteten i utdanningene utvikles gjennom kontinuerlig arbeid innen de forskjellige fagområdene i alle avdelinger. Utvikling av utdanningene skjer blant annet i møter hvor viktig informasjon deles og erfarings- og kunnskapsdeling skjer. Enkelte møter er spesielt rettet inn mot kompetanseheving, for eksempel pedagogiske fagdager og Forum for nettbasert læring. Hensikten med disse arenaene er å gi ny kunnskap og inspirasjon for å utvikle egen undervisningspraksis. Det er fremdeles en utfordring å få oppslutning om disse fellesarenaene. Det synes som om det er vanskelig for fagansatte i både bacheloravdelingen, avdeling for etter og videreutdanning og forksningsavdelingen å prioritere slike felles arrangementer. Årsakene til dette er ikke systematisk kartlagt. Det er problematisk at det brukes mye ressurser på tiltak som har til hensikt å heve undervisningskvaliteten, men som ikke utnyttes av fagansatte. Avdelingsseminaret på EVU, forskning og oppstartsseminaret ved Bachelor er imidlertid arenaer det er god oppslutning om. Alle avdelinger har arenaer hvor det arbeides med kvalitets- og faglig utvikling på avdelings-, seksjonsnivå- og faggruppenivå. Operativ seksjon gjennomfører utdanning innen operative disipliner i bachelorutdanningen, samt en rekke EVU-kurs og studier. For bachelorutdanningen gjennomfører Operativ seksjon også parallelle Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 5

7 leiraktiviteter i Stavern og Kongsvinger. Dette medfører blant annet utfordringer i forhold til samarbeid, enhetlig tilnærming, og å skape faglig og sosialt fellesskap. Operativ seksjon har derfor i rapporteringsåret etablert et forum sammen med Bacheloravdelingen for å sikre gjensidig informasjonsutveksling og samkjøre undervisningen i operative disipliner. Seksjonsleder, de stedlige lederne og fagkoordinatorene fra seksjonen møter studielederne og emnekontaktene fra Bacheloravdelingens fire avdelinger/ studiesteder til to årlige møter. Dette forumet skal bidra til at «den røde tråden» mellom bachelorutdanningen og etter- og videreutdanningene innen de politioperative disiplinene ivaretas. Politihøgskolen har en egen samarbeidsavtale med bachelorstudentene. Studenttillitsvalgte gjennomfører jevnlige møter med rektoratet og ledelsen i bacheloravdelingene. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 6

8 3. RESULTATER AV KVALITETSARBEIDET Analyser og vurderinger av resultatene av kvalitetsområdene er strukturert gjennom høgskolens definerte kvalitetsområder. Det er tatt utgangspunkt i måloppnåelse for de prioriterte mål og tiltak Politihøgskolen hadde formulert sentralt for studieåret Avdelingsrapportene har, i tillegg til de sentralt formulerte målene, egne lokale mål (se avdelingenes kvalitetsrapporter). Øvrig kvalitetsarbeid innen kvalitetsområdene, som ikke kan knyttes direkte til definerte mål, er drøftet under overskriften «løpende kvalitetsarbeid». 3.1 Inntakskvalitet Politihøgskolen hadde ingen sentrale mål for inntakskvalitet studieåret Løpende kvalitetsarbeid Opptak til Bachelor Søkertall og endringer i opptaket 2016 Søkertallene til bachelorutdanningen har økt forholdsvis mye de siste årene, og vi opplevde også i år rekordhøy søking med hele søkere pr. 1. mars. I prosent utgjør årets søkerøkning 11 % (+ 556 søkere), mens den samlede økningen i antallet søkere til høyere utdanning økte med 3,2 %. Politiutdanningen blir med andre ord stadig mer populær, og utdanningen prioriteres som høyeste studieønske av en stadig større andel av de som søker høyere utdanning. Søkertallene viser videre at bachelorutdanningen i Oslo i år er landets mest søkte studium, blant hele ulike utdanningstilbud i sektoren. Antallet reelle søkere (de av søkerne som fullfører søknadsprosessen og dermed deltar i opptaket) øker parallelt med søkertallene. Økningen i antall reelle søkere er i år på 12,5 % (+ 325 søkere). Nedenfor vises utvikling i antall søkere, reelle søkere og førsteprioritetssøkere de siste fem årene Søkere Førsteprioritet Reelle søkere Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 7

9 De store søkerøkningene de siste årene er utfordrende. Opptaksperioden er regulert av nasjonale frister og kan ikke utvides selv om volumet av søkere som skal saksbehandles øker. I tillegg til å håndtere økt oppgavevolum i alle ledd i opptaksprosessen, har det vært spesielt utfordrende å sikre nok kapasitet og tidsressurs til opptaksprøvene, dvs fysiske tester og særlig egnethetsvurderingen. Studieavdelingen har derfor hatt et kontinuerlig fokus på effektivisering som et viktig kvalitetsarbeid de siste årene, og gjennomførte mange større effektiviseringstiltak i forkant av opptaket i 2015, samt ytterligere noen tiltak i forkant av årets opptak. De viktigste tiltakene i år har vært å ytterligere redusere antallet opptakssteder, samt å innføre en «gjenbruksordning» for søkere som tidligere har bestått opptaksprøvene. Færre opptakssteder gir økt mulighet for full kapasitetsutnyttelse av ressursene i opptaksprøveapparatet, og Tromsø ble derfor utfaset som opptakssted (Bodø ble nedlagt fra og med 2015). Nedleggelsene er kompensert med utvidet gjennomføringsperiode ved de øvrige fire opptaksstedene, Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand. At valget har falt på de to nordligste opptaksstedene henger sammen med at disse har det minste volumet søkere som gjennomfører opptaksprøvene. Vi ser foreløpig ikke negative konsekvenser av å legge ned Bodø og Tromsø i form av redusert søkerinteresse fra Nordland og Troms. Tvert i mot øker søkerinteressen også her, og det ser altså ikke ut til å være en direkte sammenheng mellom interessen for bachelorutdanningen og hvor søkere kan avlegge opptaksprøvene. Innføring av «gjenbruksordning» er det tiltaket som har gitt størst effektiviseringsgevinst i årets opptak. Gjenbruksordningen går ut på at søkere som bestod opptaksprøvene (fysiske tester og egnethetsvurderingen) i 2015, men som ikke hadde nok poeng til å konkurrere seg til studieplass, slapp å gjennomføre opptaksprøvene på nytt i årets opptak. I år hadde vi 267 slike gjensøkere, og reduserte dermed presset på opptaksprøveapparatet med tilsvarende volum. Gjenbruksordningen videreføres ved opptaket i 2017, og inkluderer søkere som besto opptaksprøvene i 2015 og Når ny opptaksforskrift for bacheloropptaket foreligger vil antall opptakssteder og gjenbruksordningen vurderes på nytt. Resultat bacheloropptaket 2016 Effekten av økte søkertall er flere kvalifiserte søkere, og dermed blir konkurransen om studieplassene tøffere søkere konkurrerte om studieplassene i år, 143 flere enn i Økt konkurranse er den direkte årsaken til at poenggrensene øker hvert år. Årets poenggrenser er rekordhøye, og det er første gang poenggrensen i Oslo når 50 poeng. Tabellen (neste side) viser antall utsendte tilbud om studieplass, antall nye studenter og poenggrensene pr. avdeling. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 8

10 Antall tilbud Totalt Antall nye studenter 2016 Studieplasser Hovedopptaket Hovedopptaket Poenggrense 1 Siste supplerings -opptak Oslo ,2 50,0 Stavern ,2 47,4 Bodø ,7 46,7 Kongsvinger ,4 46,9 PHS totalt Opptak til masterutdanningene høsten 2015 Studieåret har vært preget av høy aktivitet på masterutdanningene. Høsten 2015 var det oppstart for et nytt kull på 31 masterstudenter på det nyreviderte masterstudiet i politivitenskap, og våren 2016 begynte 29 studenter på det helt nye erfaringsbaserte masterstudiet i etterforskning. Oversikt over søkere, kvalifiserte søkere, og antall studenter tatt opp. Kvinner i parentes. Antall søkere Antall Antall tilbud gitt Antall Ja-svar (søkere som sendte inn dokumentasjon) kvalifiserte søkere Master i 57 (22) 36 (12) 33 (12) 31 (11) politivitenskap, høst 2015 Erfaringsbasert master i etterforskning, våren (30) 58 (26) 34 (14) 29 (12) Kvaliteten på søkere og studenter tatt opp til masterutdanningene varierer. Selv om kvalifiserte søkere skal ha vitnemål for bestått bachelorgrad/treårig grunnutdanning, eller må dokumentere toårig politiutdanning og minst 60 studiepoeng eller tilsvarende fra studier på universitets- eller høgskolenivå, varierer forkunnskaper i akademisk skriving og tenking betraktelig. Få studenter har metode og vitenskapsteoretiske forkunnskaper på bachelornivå. Det er relativt nytt at akademisk skriving og vitenskapsteori ble en del av bacehlorutdanningen ved Politihøgskolen, slik at det vil gå noen år før søkere innehar dette gjennom sin grunnutdanning i politiet. Dette er forhold som det er viktig å ta høyde for i undervisningen, og fokuset på å gi undervisning i grunnleggende vitenskapsteori, metode og akademisk skriving vil være høyt. 1 Poenggrensen = konkurransepoengsummen til den siste søkeren som fikk tilbud om studieplass. 2 Antall nye studenter er 717 grunnet at tre studenter tatt opp i 2015 har hatt permisjon og starter førsteåret på nytt høsten 2016 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 9

11 Rundt 60 interesserte søkere til 30 studieplasser er et tilfredsstillende forholdstall, men det er en utfordring at mange søkere ikke er kvalifisert for opptak. Det bør derfor gjøres mer for å promotere masterutdanningene, slik at søkertallet og antall kvalifiserte øker. Søkertall og opptak til etter- og videreutdanningene I vedlegg 1 fremkommer søkertall og antall studenter/deltakere tatt opp til alle høgskolens etter- og videreutdanninger. Tabell 1. Søkere og opptak samlet for EVU, Søkere Tatt opp Alle videreutdanninger 3204 (1218) 2371 (934) Etterutdanninger Alle etter- og videreutdanninger Tabell 2. Søkere og opptak til videreutdanninger innen de ulike fagområdene de tre siste rapporteringsår Alle videreutdanninger Søkere Tatt opp Søkere Tatt opp Søkere Tatt opp Etterforskningsutdanninger 2309 (38 %) 1790 (38 %) 1294 (44 %) 917 (40 %) 943 (41 %) 673 (39 %) Juristutdanninger og sivile utdanninger 158 (70,3 %) 157 (70,1 %) 150 (75 %) 115 (83 %) 175 (86 %) 156 (85 %) Lederutdanninger 273 (27 %) 98 (33 %) 284 (37 %) 102 (36 %) 282 (33 %) 135 (33 %) Pedagogiske utdanninger 367 (25,6 %) 257 (27,6 %) 295 (36 %) 205 (37 %) 455 (31 %) 271 (40 %) Politioperativ utdanning 4 54 (20 %) 45 (18 %) 99 (44 %) 56 (43 %) 109 (25 %) 78 (28 %) Forebygging og mangfold 43 (60 %) 24 (62,5 %) 66 (50 %) 43 (53 %) 77 (56 %) 71 (58 %) Totalt 3204 (38 %) 2371 (39,4%) 2328 (44,1%) 1571 (42,6%) 2041 (41%) 1384 (44,3%) 3 Operativ seksjon gjennomfører en del utdanninger og kurs med andre søknads- og opptaksrutiner. Vi har derfor ikke alltid gode nok søkertall for disse utdanningene. Vi legger i disse tilfellene tall fra kursdeltakelse til grunn for både søkning og opptak. Ettersom det ikke rapporteres på kvinneandeler i en del av disse utdanningene, oppgir vi ikke tall for noen av disse. 4 Operativ seksjon gjennomfører mange kurs uten studiepoeng, som ikke er med i denne tabellen. Tall for studiene IP1 og IP2 er unntatt offentlighet. Det kan derfor se ut til at det er lavere søkertall innen politioperativ utdanning enn det faktisk er. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 10

12 Utvikling i søkertall og opptakstall siste tre år Tabell 1 viser at 3204 søkere til videreutdanninger med studiepoeng ble innstilt fra politidistrikter og særorgan i Dette er 876 flere søkere enn forrige studieår, og representerer en økning på 27,3 % studenter ble tatt opp til studiepoenggivende utdanninger ved EVU, mot 1571 forrige studieår. Behov for etter- og videreutdanninger nå og fremover I tabell 2 er søkerne fordelt på fagområder de siste tre studieårene. Denne tabellen viser at det i (som i foregående år) var flest søkere til etterforskningsutdanningene, hvor det også ble tatt opp flest studenter. Den største oversøkingen er å finne innen ledelsesutdanningene og noen av etterforskningsutdanningene. Innen etterforskning gjelder dette videreutdanning i etterforskning, videreutdanning i skjulte etterforskningsmetoder, introduksjon til etterretningsfaget og kriminalteknisk etterforskning åsted. Det er også stor oversøking til flerkulturell forståelse og mangfold. For å se detaljene i hvordan søkere fordeler seg på de enkelte utdanningene i , og hvor det er størst oversøking, vises det til vedlegg 1. Oversøkningen er reelt større enn det som fremkommer av tabellene, da tabellene bare refererer til de som har søkt og er blitt innstilt av distriktet sitt. Søkertallene i vedlegg 1 viser oversikt over de søkerne som er innstilt fra politidistrikter og særorgan, og vurderes derfor som et mål på hvilke utdanninger som er i fokus hos søkerstedene. Politihøgskolen har ikke systematisk kunnskap om hvor mange søkere som kan være i målgruppen totalt, det vil si at de har søkt eget tjenestested og er kvalifiserte søkere, men av ulike grunner ikke er innstilt av sitt distrikt. Det er derfor fortsatt vanskelig å si hva som er det reelle rekrutteringsgrunnlaget for ulike utdanninger. Årsakene til den jevne stigningen av søkere er sammensatte. Dette kan dels forklares ved at det tilbys flere videreutdanninger ved Politihøgskolen, at kapasiteten ved enkelte utdanninger har økt, at flere studier foregår helt eller delvis nettbasert, at flere etterutdanninger er omgjort til videreutdanninger og dermed inngår i statistikken, men også ved at det er en ren økning i antall søkere. En ren økning i antall søkere kan sannsynligvis forklares ved at vi etter hvert ser effekten av økningen i studenttallene ved bachelorkullene. Stadig flere utdannede politifolk og en generell økt bemanning i politi- og lensmannsetaten vil ha behov for videreutdanning de neste årene 5. 5 Vi vet at store deler av ansatte i politietaten tar etter- og videreutdanning i løpet av de 5 første årene som ansatt (EVUs søknadsweb), noe som gir oss en indikasjon på at større deler av de store bachelorkullene kan ventes tilbake på etter og videreutdanning om ikke altfor lang tid. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 11

13 I et samfunn som er stadig mer spesialisert, og der kriminaliteten blir stadig mer kompleks, er det belegg for å hevde at behovet for videreutdanning og dermed spesialisering inn mot endrede eller nye roller og funksjoner i yrkeslivet vil øke. Videreutdanninger som arena for faglig og yrkesrettet spesialisering blir særlig viktig ettersom man i bachelorutdanningen utdanner generalister. Stadig flere sivilt tilsatte i politiet, vil sannsynligvis også innebære økt press på polisiære videreutdanninger. Dette er vanskelig å tallfeste, fordi behovene vil endre seg i takt med samfunnsutviklingen og kriminalitetsutviklingen. Implementere forskrift om opptak til masterstudier ved Politihøgskolen Politihøgskolen har ikke hatt en forskrift som regulerer opptak til masterstudier, slik de fleste høgskoler og universiteter i sektoren har. Det er et økende behov for å forskriftsfeste bestemmelser knyttet til opptak på masterutdanningene. Antall klagesaker øker, opptaksordningen er lite kjent blant søkere og i etaten, og forskriftsbestemmelser etterspørres med jevne mellomrom. Det ansees videre hensiktsmessig å kunne vise til egen masterforskrift i forbindelse med søknad om akkreditering av eventuelle fremtidige nye masterstudier. På bakgrunn av dette er det utarbeidet utkast til forskrift om opptak til masterstudier ved Politihøgskolen. I tillegg til de rammer som gis i Forskrift om krav til mastergrad (fastsatt av Kunnskapsdepartementet) er det sett hen til andre institusjoners masterforskrifter. Forskriftsforslaget representerer først og fremst en skriftliggjøring av eksisterende opptaksordning, men med noen endringer for å harmonisere bestemmelsene mellom våre to masterstudier. Masterforskriften vil bli lagt frem for høgskolestyret etter høringsrunde er gjennomført. Masterforskriften vil således kunne gjøres gjeldende ved neste opptak til masterutdanningene våren 2017, med oppstart høsten Utvikle standarder for opptakskrav til bruk i studieplaner for videreutdanninger Studieplanene på EVU definerer opptakskravene til studiene. Opptakskravene gjelder uavhengig av arbeidsgivers innstilling og kompetansebehov i etaten. Distriktene innstiller noen ganger søkere som ikke er i målgruppen for studiet, og som heller ikke er kvalifisert for utdanningene de innstilles til. Det er flere utfordringer knyttet til opptakskravene slik de tradisjonelt har vært utformet. Våren 2016 startet et samarbeidsprosjekt mellom EVU og seksjon for opptak og rekruttering. Målet var å legge alle beskrivelser av opptakskrav i EVUs studie- og kursplaner inn i en fast mal. Den faste malen er utarbeidet for å sikre at lover og forskrifter følges, og at kriteriene for opptak er Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 12

14 dokumenterbare og gjenkjennelige for både utdanningsansvarlige, studenter og opptaksseksjonen. Arbeidet innebærer en kvalitetsforbedring i opptaket til utdanninger ved EVU, og en profesjonalisering og enhetlig praksis i beskrivelsene av opptakskrav i studie- og kursplaner. Arbeidet vil pågå også neste rapporteringsår. 3.2 Rammekvalitet PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Fortsatt fokus på å øke andel fagansatte med førstestillingskompetanse Utdanningsavdelingene Målet er delvis nådd Styrke lederkompetansen hos nye og etablerte ledere ved gjennomføring av mellomlederprogrammet Avdeling for strategi og virksomhetsstyring Alle Målet er nådd Mer helhetlig styring av budsjett- og VP-prosess gjennom implementering av BAR Avdeling for strategi og virksomhetsstyring Alle Målet er nådd Utfyllende kommentarer Fortsatt fokus på å øke andel fagansatte med førstestillingskompetanse Det er et kontinuerlig kvalitetsmål for Politihøgskolen å øke andel fagansatte med førstestillingskompetanse. Det er et mål både i forhold til å videreutvikle kvaliteten i utdanningene, og for å oppfylle nasjonale krav til kompetanse i høyere utdanning. Ved EVU har en fagansatt fått godkjent sin utenlandske utdanning som på nivå med norsk førstestillingskompetanse. Seks fagansatte er i kvalifiseringsløp mot førstestilling, hvorav fire er i løp for dr.grad mens to er i løp for å kvalifisere seg til førstelektorer. En fagansatt er tildelt midler for å utarbeide phd.søknad. Ytterligere en ansatt har søkt om opprykk. Det er derfor ventet at andelen fagansatte med førstestillingskompetanse vil øke ytterligere de neste årene. Bacheloravdelingen i Bodø har to fagansatte med førstestillingskompetanse, og begge er i professorkvalifiseringsløp. Videre er det tre fagansatte i doktorgradsløp, og to fagansatte er i kvalifisering til førstelektor. To av seks politifagansatte som er i masterløp, oppnådde mastergraden i Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 13

15 løpet av studieåret. Det legges til rette for at de fagansatte skal få delta på samlinger, gis tid til lesing/skriving og til å avlegge eksamen i de emner de er oppmeldt til. Bacheloravdelingen i Stavern har flere fagansatte i masterløp. Antallet fagansatte med førstekompetanse er fem (18 %), etter at en fagansatt fikk formelt opprykk til førstelektor. Ytterligere en av førsteamanuensene holder på med en Dr.phil grad, og flere arbeider mot professoropprykk. En fagansatt har fått opptak på doktorgradsstudier med start i januar Bacheloravdelingen i Oslo (inklusiv Kongsvinger) har ni fagansatte i førstestillinger, hvilket er en mindre enn i fjor. To fagansatte har gjennomført masterutdanning våren I tillegg er to fagansatte i førstelektorløp og tre holder på med doktorgrad. Åtte fagansatte i politioverbetjentstillinger er i gang med masterutdanning, enten ved Politihøgskolen eller ved en annen institusjon. To fagansatte i Oslo gjennomførte masterutdanning våren Det er fremdeles en utfordring at ingen politioverbetjenter på Kongsvinger har kompetanse på masternivå. Generelt sett forsøker bacheloravdelingene å gi fagansatte gode vilkår for å gjennomføre en mastergrad, ta en PhD/kvalifisere seg til førstelektor, herunder å kunne delta i førstelektorgruppen. Det er en utfordring å legge til rette for undervisningsfrie perioder for fagansatte (innleie/andre har overtatt undervisningsoppgavene), men det arbeides for at fagansatte får skjermet tid til FoU-arbeid. Etter omleggingen til ett studieløp for B3 fra studieåret , vil det bli lengre undervisningsfrie perioder, som åpner for mulighet til å arbeide konsentrert med FoU over lengre tid. Forskningsavdelingen har siste studieår mistet flere fagansatte med førstestillingskompetanse, deriblant tre professorer, og det har vært arbeidet aktivt med rekruttering av nye medarbeidere for å fylle disse stillingene. Det er lyst ut nye stillinger der det kreves førstestillingskompetanse. Politihøgskolen har flere kvalifiseringsløp: Stipendiatgruppen, førstelektorgruppen og professorkvalifiseringsgruppen. Formålet med stipendiatgruppen er å veilede og stimulere høgskolens ansatte i arbeidet med ph.d.-avhandlinger. Gruppen bidrar til trening i å legge frem materiale for andre og til faglige diskusjoner innad i forskningsmiljøet på høgskolen. Førstelektorgruppen arbeider målrettet for å oppnå førstelektorkompetanse. Medlemmene i gruppen legger frem prosjektskisser, tekstutkast, ideer osv., og får tilbakemelding. Deler av møtene benyttes også til faglige foredrag. Hensikten med førstelektorgruppen er å skape et fellesskap og en arena for de som har samme kvalifiseringsmål. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 14

16 Det har i flere år vært et uttalt mål ved Politihøgskolen å øke andelen fagansatte med førstestillingskompetanse. En naturlig videreføring av denne strategien er å øke antall professorer ved høgskolen generelt og antallet kvinnelige professorer spesielt. Politihøgskolen mottok i 2015 midler fra forskningsrådet for over en treårs periode å øke kjønnsbalansen i toppstillinger innenfor forskning (professor, FIKS-prosjektet). Tiltakene er rettet mot enkeltforskere (førsteamanuensis), ledelsesutvikling ved PHS og kunnskapsutvikling i etaten generelt. 6 Styrke lederkompetansen hos nye og etablerte ledere ved gjennomføring av mellomlederprogrammet Formålet med mellomlederprogrammet er å styrke mellomledernes kunnskap og ferdigheter innenfor personalledelse og fag-/kunnskapsledelse for å bidra til individuell utvikling av mellomlederen, styrke arbeidsgiverrollen, bidra til felles og enhetlig ledelse ved Politihøgskolen og bidra til at lederne leder i henhold til etatens medarbeiderplattform. I tillegg skal programmet bidra til å styrke mellomledernes kompetanse og ferdigheter innen digitale verktøy og hjelpemidler. Programmet bygger på e-læringsprogrammet «Sats for ledere» som består av syv moduler som gjennomføres individuelt av den enkelte mellomleder etter en felles fremdriftsplan. Det er gjennomført fire felles samlinger som utdyper temaene som tas opp i e-læringsmodulene. HR har fulgt opp alle deltakerne, og har videre hatt møter med ledergruppene i Bachelor Oslo/Kongsvinger, Drift, Bachelor Bodø og EVU, der erfaringer fra programmet og videre ønsker og behov har blitt diskutert. Avdelingsledere og rektoratet er blitt involvert underveis i programmet for å sikre forankring og bidra til at læringsmålene nås. Mer helhetlig styring av budsjett- og VP-prosess gjennom implementering av BAR Høgskolen har tatt i bruk BAR for budsjettering, månedlig regnskapsrapportering og tertialvis VPrapportering. Det har blitt en forbedring i presentasjon, tilgjengelighet og rapportering av de månedlige rapportene. Budsjettansvarlige har gitt tilbakemelding om at de fått et bedre system for budsjettoppfølging. Distribusjon og innsamling av merknader til regnskapet er blitt mer effektivt og funksjonelt. Fra implementering til i dag har det vært store utfordringer da systemet ikke har vært stabilt (fra leverandøren). Gjentatte ganger har systemet presentert doble og tredoble verdier. Det er 6 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 15

17 således brukt betydelige ressurser internt på kontroll av data og oppfølging av leverandør. Systemet har allikevel gitt arbeidsbesparelser og frigitt tid til økt internkontroll og oppfølging av virksomheten. Organisasjonen er fortsatt i oppstarten med å rapportere på avdelingsmål og tiltak i BAR. Rapporteringsansvarlige følges derfor opp med veiledning og opplæring. For første og andre tertial har ikke alle avdelingene utnyttet funksjonaliteten i systemet fullt ut. For 2017 vil Plan- og økonomiseksjonen ha stort fokus på at avdelingene og seksjonene legger sine mål og tiltak i systemet. Løpende kvalitetsarbeid Bruk av nettbaserte ressurser og fleksible læringsformer og kartlegging av ansattes kompetanse innen dette området Digital enhet har i studieåret vært involvert i ulike prosjekter for utvikling av digitale læringsressurser. Det har vært gjennomført en kartlegging for å få oversikt over hva som er produsert av læringsressurser. Gjennom dette arbeidet har digital enhet fått relativt god oversikt over hva som er produsert og hvilke behov det er for kompetanseutvikling hos fagansatte. I denne prosessen har det også blitt synliggjort at Politihøgskolen mangler nødvendig infrastruktur for å komme videre med noen av oppgavene. Politihøgskolen bør ha et system som fungerer tilfredsstillende for lagring og deling av digitale læringsressurser. Dette har vi ikke i dag. Ved å få et felles system som kan ivareta dette, vil kartlegging av ressurser som produseres skje automatisk ved at vi får en felles oversikt over læringsressurser, og det blir mulig å gjenbruke og dele læringsressurser. Digital enhet har bidradd med ulike kompetansehevende tiltak, som for eksempel veiledning, individuell og i gruppe, arrangert forum for nettbasert læring og utviklet veiledere for utvikling av digitale læringsressurser. Digital enhet har opprettet en side på intranett der enhetens tilbud synliggjøres og det er en oversikt over ulike åpent tilgjengelige læringsressurser. EVU har i rapporteringsperioden iverksatt målrettede kompetansehevende tiltak for fagansatte som har arbeidet med utvikling av nettbaserte studier. De har blant annet fått veiledning av eksterne på feltet, delt erfaringer med kolleger, deltatt på kurs, opplæring, konferanser og i tverretatlige nettverk. På bachelor har det vært arbeidet med utvikling av IKT- og digital kompetanse både på individnivå og gruppenivå. Stadig flere faglærere utvikler digitale løsninger for sin undervisning og det er lavterskeltilbud til fagansatte knyttet til både ITL, Outlook og tiltak som er rettet mot enkeltansatte ved behov. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 16

18 Når det gjelder det nye emnet Digitalt politiarbeid kreves det særskilt kompetanse, noe det knyttes utfordringer til. Det er få ansatte i emnet, slik at man er avhengig av innleid bistand og innbeordringer. Instruktørenes kompetanse Spørsmålet om kompetansen til instruktører som avgis Politihøgskolen til de operative utdanningene, har vært reist i mange år og er stadig relevant. Tematikken har vært tatt opp med politidistrikt/særorgan og Politidirektoratet ved flere anledninger, både gjennom fagdialoger og i korrespondanse. Målet er at minimum 50 % av de innbeordrede instruktørene skal ha formell pedagogisk utdanning. EVU vil følge opp og evaluere resultatene av henstillingen kommende studieår Programkvalitet PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Videreutvikle fagplan for Bachelorutdanningen for å møte faglige utfordringer og forventninger Bacheloravdelingene Målet er nådd Revidere og videreutvikle lederutdanningene, eventuelt utvikle nye lederutdanninger Avdeling for etter- og videreutdanning Målet er delvis nådd Igangsette revisjon og videreutvikling av utdanningstilbud innen de politioperative disiplinene Avdeling for etter- og videreutdanning Målet er delvis nådd Utfyllende kommentarer Videreutvikle fagplan for Bachelorutdanningen for å møte faglige utfordringer og forventninger Det er et kontinuerlig arbeid å videreutvikle fagplanene slik at det faglige nivået for fremtidige polititjenestepersoner står i forhold til de faglige utfordringer de vil stå overfor. Høsten 2015 utarbeidet avdelingslederne på Bachelor et mandat for fagplanarbeidet. Studielederne med 7 Det fins tallmateriale som viser at andelen instruktører med instruktørutdanninger innen de ulike operative utdanningene er svært lav. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 17

19 programansvar for sine respektive hovedområder, i samarbeid med øvrige studieledere og ansvarlige emnekontaker, fikk i oppdrag å revidere fagplanen. Ansvarlige emnekontaker kommuniserte med og representerte emnegruppen i arbeidet. Det var gitt faglige føringer for arbeidet. Fagplanarbeidet ble gjennomført i tråd med oppsatt plan, og i henhold til mandatet. Revidere og videreutvikle lederutdanningene, eventuelt utvikle nye lederutdanninger Planleggingen av dette arbeidet startet ved årsskiftet , etter at man i forgående rapporteringsperiode hadde som mål å foreta en vurdering av lederutdanningene og anbefale forbedringer, samt utvikle kriterier for leder- og ledelseskompetanse i politiet. Dette arbeidet resulterte i en rapport per september 2015, som omhandler «Forbedring av lederutdanningene og lederutvikling ved Politihøgskolen: Rapport med innspill til strategi for lederutdanningene ». Arbeidet med å revidere og videreutvikle utvalgte lederutdanninger er igangsatt, men forsinket. En ferdigstilling av studieplanene for lederutdanningene forventes fullført slik at de kan oversendes styret senest desember Igangsette revisjon og videreutvikling av utdanningstilbud innen de politioperative disiplinene I rapporteringsperioden er det arbeidet med revisjoner av studieplaner for hundetjenesten og stabs- og lederutviklingsprogrammet. Dette arbeidet vil fortsette og sluttføres i kommende rapporteringsperiode. I tillegg er det arbeidet med revidering av B2 og B3 leir, som følge av omleggingen fra tre til to studieløp. Revisjonene er basert på erfaringer etter førstegangsgjennomføringer. Det arbeides med kursplaner for ansatte ved politiets operasjonssentraler, som vil materialiseres i neste rapporteringsperiode. Dette er et særskilt oppdrag fra Politidirektoratet i regi av politireformen prosjekt nye politidistrikt (PNP). Revisjon av skarpskytterutdanning er i gang etter at det er besluttet hvilket våpen man skal bruke, men sluttføring må avvente til nødvendig utstyr er anskaffet. Revisjon av IP3-kurs er utsatt på grunn av manglende beslutning om kategoriens kompetansenivå, men det er gjennomført utviklingsarbeid som vil ligge til grunn for revisjonen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 18

20 Utviklingsarbeidet for spesialutdanning taktikk, kurs i arrestasjonsteknikk og spesialutdanning våpen er ikke startet på grunn av kapasitetsmangel. Operativ seksjon i Stavern har gått med en vakant stilling siste året, og er derfor presset i forhold til gjennomføring av pålagte oppgaver. Det er heller ikke igangsatt arbeid med revisjon av utdanningene innen innsatsledelse og innen beredskapsplanlegging. Løpende kvalitetsarbeid Forskningsbasert utvikling av utdanningskvaliteten Det er i perioden gjennomført forskning knyttet til utvikling av utdanningene på EVU. Dette forskningsarbeidet er primært koplet til fagansattes egen kompetanseheving. Det er i imidlertid også igangsatt forskning knyttet til flere av lederutdanningene, til to av de pedagogiske utdanningene og Stabs- og lederutviklingsprogrammet. Igangsetting av forskningsprosjekter om og på utdanninger og utdanningsaktiviteter, bør i fremtiden vurderes for flere utdanninger, slik at man kan få et bredere og mer forskningsbasert grunnlag for faglig utvikling. 3.4 Undervisningskvalitet PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Videreutvikle digitalt læringsinnhold og nettbaserte læringsaktiviteter for utvalgte studier/emner i tråd med strategiske beslutninger Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Målet er delvis nådd Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 19

21 Utfyllende kommentarer Videreutvikle digitalt læringsinnhold og nettbaserte læringsaktiviteter for utvalgte studier/emner i tråd med strategiske beslutninger Politihøgskolen arbeider videre med å digitalisere læringsinnhold og nettbasere læringsaktiviteter. I de emner og studier som helt eller delvis gjennomføres nettbasert, er aktiviteter som nettforedrag, nettmøter, quiz, kahoot, interaktive oppgaver, animasjoner og individuelle oppgaver vanlig. ITL brukes for eksempel som et verktøy for å legge ut informasjon, studie-/kursplaner (inkludert pensum), foredrag og lenker til artikler og nettsteder, oppgaver og arbeidskrav samt evalueringer. Når stadig flere av studiene nettbaseres, er det svært viktig at teknologien fungerer. Et kanskje enda viktigere poeng er at førstelinjetjenesten fungerer når det er behov for IKT- støtte, enten det er studenter eller fagansatte som har behov. Det har i løpet av studieåret vært gjentatte problemer med både ITL, VPN og andre nettbaserte verktøy, som for eksempel det virtuelle læringsmiljøet innen NCFI-utdanningene. Det brukes veldig mye tid og ressurser på både å avhjelpe situasjoner der teknologien ikke fungerer både for fagansatte og studenter -, og å finne fram til bedre varige løsninger. Det er maktpåliggende at det avklares hvordan ansvarsforholdene ser ut i forhold til IKTstøtte av ulik art, og at både fagansatte og studenter kan få raskt hjelp når behovet melder seg. EVUstudentene studerer deltid, og dermed ofte på kveldene og i helger. Det må derfor finnes et fungerende kontaktpunkt innenfor disse tidsrammene. Dette er spesielt viktig i de periodene det gjennomføres eksamen. Studentevalueringer tilsier at de nettbaserte løsningene for det meste, og i økende grad, er godt mottatt av studenter og kursdeltakere. Studentene trekker frem som positivt for læringsutbyttet den fleksibiliteten nettbaserte studier gir. Det vil i mange år fremover være et eksplisitt mål å utvikle og gjennomføre stadig flere utdanninger nettbasert. Fagansatte ved høgskolen fremholder at valg av undervisnings- og vurderingsformer som er sentrale for at studentene skal oppnå læringsutbyttet, må være faglig og pedagogisk forankret i utdanningenes egenart. Etableringen av digital enhet, med både pedagogisk, teknologisk og etter hvert mediefaglig kompetanse, skal bidra til å kvalitetssikre nettbaseringen av utdanninger og undervisning ved Politihøgskolen. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 20

22 Bacheloravdelingene I bacheloravdelingene brukes digitale verktøy og utvikles digitale læringsressurser i ulik grad innen hovedområdene. Det er imidlertid en økt interesse for mulighetene som finnes i digitale medier som læringsressurs, og dette diskuteres aktivt. Ambisjonen om økt bruk av digitale læringsressurser som supplement til mer tradisjonelle læringsformer, er fortsatt en utfordring for bacheloravdelingene. For å kunne øke aktiviteten på dette feltet, må kompetansen styrkes og de ansatte må motiveres til å utfordre seg selv. Forskningsavdelingen Mye av undervisningen på masterutdanningene har en svært tradisjonell akademisk form, og det jobbes aktivt for å fremme mer studentaktive læringsformer både på og mellom samlingene. Avdeling for Etter- og videreutdanning EVU arbeider kontinuerlig med alternativ organisering av utdanning/undervisning. Oversøkning på eksisterende utdanninger og en forventet økning av etter- og videreutdanningsstudenter i de neste årene 8, sammen med begrenset romkapasitet ved Politihøgskolen sine lokaler, krever at stadig flere utdanninger delvis eller helt nettbaseres og/eller gjennomføres andre steder enn Politihøgskolen. Arbeidet med å digitalisere innhold i utdanninger fortsetter, og det øker i omfang på EVU. Stadig flere gjennomfører nå utdanninger med økt grad av nettbasert innhold. I arbeidet holdes betydningen av studentaktive læringsformer frem. Det legges også vekt på betydningen av veiledning, og både fagansatte og seksjonsledere fremholder at det ofte kreves mer veiledning innen nettbaserte utdanninger enn i utdanninger som er samlingsbaserte. Løpende kvalitetsarbeid Generelt om undervisningskvaliteten ved høgskolens utdanninger Innenfor alle høgskolens utdanninger rapporteres det om godt læringsmiljø og høy undervisningskvalitet. Studentene vurderer at kvaliteten på undervisningen og læringsarbeidet gjennomgående er god. Dette inkluderer også undervisernes tilrettelegging for læringsarbeidet. 8 Gjennom EVUs søknasweb vet vi at store deler av ansatte i politietaten tar etter- og videreutdanning i løpet av de 5 første årene som ansatt, noe som gir oss en indikasjon på at større deler av de store bachelorkullene kan ventes tilbake på etter og videreutdanning om ikke altfor lang tid. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 21

23 Det er også en gjennomgående vurdering over tid at læringsmiljøet vurderes som godt av studentene. Fagansatte oppgir at de bruker mye tid og energi på å skape et godt læringsmiljø, og studentenes vurderinger kan tyde på at de lykkes med innsatsen. Bachelorutdanningen Studentene i bachelorutdanningen er svært fornøyde med undervisningen ved Politihøgskolen. Studentene har også svært mye undervisning sammenlignet med andre studenter. Studiebarometeret 9 viser at studentene på bachelorutdanningen har nesten dobbelt så mye organisert undervisning som gjennomsnittet i sektoren for øvrig. Totalt faglig tidsbruk Egenstudier Betalt arbeid PHS-stud 42,8 t 34,2 t 9,4 t 4,8 t Gj.snitt alle studenter 33,8 t 18,2 t 16,0 t 8,6 t Kilde: Studiebarometeret 2015 Tilsvarende rapporterer bachelorstudentene at de bruker halvparten så mye tid til egenstudier som i resten av sektoren. Man kan stille spørsmål ved om studenter som har så mye undervisning/organisert læringsaktivitet som ramme for sitt læringsarbeid, har tid og energi til å utvikle egne studiestrategier, egne læringsbaner eller sin egen identitet som en lærende profesjonsutøver. I Studiebarometeret kommer det imidlertid fram at også Politihøgskolens undervisning på bachelor har et potensiale for utvikling. Her framgår hvordan studentene på bachelorutdanningen vurderer de ulike undervisningsmetodene, sammenlignet med gjennomsnittet av norske studenter. Forelesning Seminar Gruppe uten lærer Skriftlig innlevering Feltarbeid Laboratorie Annen praktisk ø Case Simulering 3,9 3,3 3,3 3,8 3,6 3,5 3,5 4,6 4,8 4,6 4,9 3,5 Digitale arb.former Organiserte læringsaktiviteter Prosjektarbeid Praksisperiode PHSstudentene Alle studenter 4,0 3,5 3,5 4,0 3,7 3,4 3,5 3,9 3,7 3,2 4,4 3,5 Kilde: Studiebarometeret Studiebaromteret er en nasjonal undersøkelse som i 2015 omfattet studenter Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 22

24 Bachelorstudentene er mer fornøyd enn resten av landets studenter når det gjelder i hvilken grad disse aktivitetene bidrar til læring; praksisstudiene, simuleringer, annen praktisk øvelse og feltarbeid. Tallene er ikke overraskende, men bekrefter det vi tidligere har sett gjennom andre studier; Bachelorstudenter verdsetter praktisk læring, og særlig det som knytter seg til den politioperative virksomheten. Det er videre verdt å merke seg at bachelorstudentene i mindre grad enn gjennomsnittet oppfatter at følgende læringsformer bidrar til læring; forelesninger, seminarer, grupper uten lærer, skriftlige innleveringer og prosjektarbeid 10. Bacheloravdelingene fremhever at det er utfordringer knyttet til å styrke undervisningskvaliteten. Det stilles spørsmål om hvorvidt nye retningslinjer, som tar bort differansen mellom ressurs som gis «hoved-» og «bilærer», vil kunne påvirke graden av tverrfaglig fokus. Det er også et spørsmål om hvor tverrfaglig første studieår kan være innenfor gjeldende rammeplan. Dette spørsmålet løftes til kommende rammeplandiskusjoner. Masterutdanninger På masterutdanningene oppgir studentene at forelesningene har meget stor eller stor betydning for eget læringsutbytte. Gruppearbeid, diskusjoner og annen studentaktivitet verdsettes også høyt. De skriftlige arbeidskravene vurderes å ha meget stor eller stor betydning. Studentene på master i politivitenskap opplever at omfanget av pensum er for høyt da pensum i de gjennomførte emnene har ligget på maksimumsgrensen. Studenten gir også tilbakemelding om at antall samlinger er for få. Masterutdanningene er forskningsbaserte. På begge masterutdanningene er dette ivaretatt gjennom et forskningsbasert pensum og bruk av undervisningspersonale med relevant forskningsbakgrunn. På master i politivitenskap har alle emneansvarlige i studieåret kompetanse på professoreller førsteamanuensisnivå. På erfaringsbasert master i etterforskning er en større del av undervisningen gjennomført av eksperter fra etaten på sine felter. I denne undervisningen er lærere med førstekompetanse tilstede, og bidrar til å sette undervisningen inn i en forskningsbasert ramme. 10 Fra andre evalueringer vet vi at studenter foretrekker klasseromsundervisning fremfor auditorieforelesning. Gruppe uten lærer forstås her som basisgruppe. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 23

25 Etter- og videreutdanninger De fleste fagansvarlige vurderer studentenes studieinnsats som god. Studentene er noe mindre fornøyd med egen studieinnsats. EVU-studentene har som regel full jobb og familie, i tillegg til at de er deltidsstudenter. Dette er sannsynligvis årsaken til at mange ikke får gitt den innsatsen i utdanningen de selv skulle ønsket. Ser man dette i sammenheng med eksamensresultatene og studentenes egen vurdering av læringsutbyttet er det likevel slik at det store flertallet kommer gjennom utdanningene med godt resultat. Tilbakemeldingen fra mange studenter og kursdeltakere er også at det fra arbeidsgiver i for liten grad legges til rette for studieaktiviteter. Studentenes fortellinger om at det er strevsomt å kombinere jobb og studier, viser at det er viktig å være i dialog med arbeidsgiver. Både arbeidsgiver og studenter må være innforstått med de kravene som stilles til studentene og hvordan det best mulig kan tilrettelegges for å kombinere dette i arbeidshverdagen. Dette har vært, og vil fortsatt være et tema i Politihøgskolens dialogmøter med politidistriktene. EVU arbeider med ulike tiltak for å tydeliggjøre forventinger til studentenes eget ansvar for læring. Ett slikt tiltak har vært å utvikle et standard velkomstbrev til alle studenter som skal starte utdanning ved EVU. I brevet sikres det også at alle får riktig og god informasjon til riktig tid, for å kunne ta dette ansvaret. Stort sett vurderes alle læringsformene og arbeidskrav å ha stor/svært stor betydning for læringsutbyttet. Dette er noe alle utdanningene ved EVU har felles. De som rapporterer om at undervisningen forskningsbaseres, beskriver fortsatt dette gjennom bruk av forskningsbasert pensumlitteratur og bruk av forelesere med relevant forskningsbakgrunn. Dette gjøres fremfor eksempelvis å forstå dette også som undervisning som inviterer studentene/kursdeltakerne til undersøkende læringsprosesser. Det er likevel en utvikling som tilsier at stadig flere undervisere inviterer studentene/kursdeltakerne til slike prosesser. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 24

26 3.5 Resultatkvalitet PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING MÅLOPPNÅELSE Heve kvaliteten på sensur Gjennomføre pilotprosjekt i digital eksamen Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Studieavdelingen Studieavdelingen Utdanningsavdelingene Avdeling for strategi og virksomhetsstyring Driftsavdelingen Delvis nådd Delvis nådd Utfyllende kommentarer Heve kvaliteten på sensur Å kvalitetssikre og heve kvaliteten på sensurarbeidet er en høyt prioritert oppgave for Politihøgskolen. Det formelle grunnlaget for sensur handler om lovverk, forskrifter og studieadministrative rutiner og retningslinjer vedrørende eksamen og sensurarbeid. I rapporteringsåret er det laget nye retningslinjer som skal bidra til at sensur kvalitetssikres. Kvaliteten på sensur handler om vurdering som fagdidaktisk komponent og fagansattes undervisnings- og vurderingskompetanse. Arbeidet med å heve fagansattes pedagogiske kompetanse er derfor et kontinuerlig og langsiktig arbeid. Gjennomføre pilotprosjekt i digital eksamen Ledergruppen vedtok våren 2015 å gjennomføre et pilotprosjekt for innføring av digital eksamen med studieavdelingen som prosjekteier. Prosjektet er et stort samarbeidsprosjekt mellom Studieavdelingen, IKT, Drift, Forskningsavdelingen og utdanningsavdelingene. Grunnet kapasitetsproblemer i IKT-seksjonen ble prosjektet utsatt et semester med start vår Det ble gjennomført fem eksamener digitalt i vårsemestemesteret, noe som har medført omfattende opplæring i det digitale eksamenssystemet. Digital eksamen medfører også endringer i arbeidsrutiner for både fag- og studieadministrativt ansatte. Det er et stort engasjement rundt innføring av digital eksamen og samarbeidet mellom avdelingene har vært meget bra. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 25

27 Studentevalueringer viser at studentene har vært meget fornøyd med å erstatte penn og papir med pc. De fleste fagansatte som har utarbeidet eksamensoppgavene har også vært fornøyd. Administrativt har vi til dels store utfordringer med å gjennomføre digitale skoleeksamener på flere av studiestedene. Utfordringene knytter seg primært til lokaler, da rommene blir for små til å håndtere store studentmengder. Løpende kvalitetsarbeid Eksamensform og eksamensgjennomføring Bachelorutdanningen I bacheloravdelingen har det vært arbeidet med å redusere antall eksamener. I første studieår er det imidlertid fremdeles svært mange eksamener for studentene, noe som bidar til et stort fokus på eksamen både hos studenter og lærere. I revisjon av fagplanene på tredje studieår er det gitt klare føringer om å redusere antallet eksamener til én per hovedområde. Målet er nådd på flere hovedområder. Masterutdanninger Dette studieåret har eksamensformen på master i politivitenskap vært tre dagers hjemmeeksamen. Eksamen får god tilbakemelding fra studentene, og flertallet opplever dette som en eksamensform som i stor grad gir studentene mulighet til å vise hva de kan. Rundt 80 prosent av studentene svarer at eksamensformen har stor eller meget stor relevans for læringsutbyttet. Studentenes tilbakemeldinger understøttes i tillegg av tilbakemeldinger fra eksterne sensorer. På erfaringsbasert master i etterforskning gjennomføres en 5 timers skriftlig individuell oppgave. Her er tilbakemeldingen fra studentene noe mindre gode. 40 prosent svarer at eksamen har stor relevans for læringsutbytte, 32 prosent svarer noe relevans, og 28 prosent svarer meget stor relevans for læringsutbyttet. Mange gir også uttrykk for at 5 timer blir for hektisk. Eksamensstatistikken/avsluttende vurdering samsvarer godt med studentenes subjektive vurderinger av sin måloppnåelse. Etter- og videreutdanninger Eksamensform og -gjennomføring vurderes av de aller fleste studenter og kursdeltakere som meget god. Dette er vurderinger som holder seg stabile fra år til år ved EVU. Både fagansattes og sensorers didaktiske vurderinger og erfaringer, tyder på at eksamensformene er godt tilpasset studiene, godt egnet til å måle læringsutbyttet og relevant i forhold til å se hvordan studentene klarer å bruke Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 26

28 kunnskapen senere i arbeidslivet. Studentevalueringene tyder på at eksamen også oppfattes å være en arena for læring, noe som er et uttalt mål ved EVU. Læringsutbytte og relevans Bachelorutdanningen Læringsutbyttet i bachelorutdanningen tydeliggjøres gjennom graden av oppnådd læringsutbytte, altså på karakternivået i studiet, se vedlegg 1. Studentene rapporterer gjennom flere typer studentevalueringer at de er fornøyde med innholdet i utdanningen, og at de gjennom utdanningen får den grunnleggende kompetansen som er nødvendig for å utøve politiyrket. Studieåret ble det gjennomført en kandidatundersøkelse blant nyutdannede (utdannet i 2012) fra bachelorutdanningen, samt deres ledere 11. Kandidatene fra 2012 hadde på undersøkelsestidspunktet vært tre år i arbeidslivet og uttaler seg om den kompetansen de sitter igjen med etter endt bachelorutdanning, og i hvilken grad denne har vært relevant for praksis, gjennom spørsmålet; I hvilken grad mener du at politiutdanningen tilfredsstiller samfunnets krav til politiet? Tilsvarende undersøkelser er gjennomført to ganger tidligere og gir et bilde av relevansen i utdanningen over tid 12. Hovedfunnene i undersøkelsen viser at de nyutdannede kandidater i hovedsak opplever utdanningen som relevant for det arbeidet de skal utføre i politiet, se figur nedenfor. Utviklingen viser at kandidatene opplevde utdanningen mer relevant enn kandidater i foregående undersøkelser. 11 Undersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, sist i Resultatene rapporteres først nå ettersom disse ble lagt frem høsten Hansen, H. (2006). Utdrag fra kvalitetsundersøkelsen PHS intern rapport. Bråten, O.A. (2010). Kvalitetsundersøkelsen PHS internrapport. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 27

29 Det er verdt å merke seg at relevansen av utdanningen oppleves som høyere blant lederne enn blant kandidatene selv. Lederne må antas å ha en bedre forståelse av forventningene og ser derfor også ut til å mene at utdanningen «treffer» 13. Masterutdanninger For alle emnene som er gjennomført i rapporteringsperioden er hovedinntrykket at studentene i stor grad vurderer læringsutbyttet sitt som oppnådd. Erfaringsbasert master i etterforskning har til sammen hatt 10 samlingsdager i ett emne som gir 10 studiepoeng, noe som harmonerer med den standarden EVU opererer med, med en samlingsdag pr. studiepoeng. Organisering av undervisningen vurderes som god. På master i politivitenskap har det vært gitt mindre undervisning. På emne 1 var det 10 samlingsdager og på Emne 2 har det vært 9 samlingsdager. Begge disse emnene er på 15 stp. Dette har medført at samlingsdagene har blitt svært lange, og at studentene blir slitne, noe flere påpeker går ut over læringsutbytte. Etter- og videreutdanninger Evalueringsrapportene fra videreutdanningene viser at de aller fleste studentene/kursdeltakerne for studieåret som tidligere studieår - vurderer sitt samlede læringsutbytte til «meget godt» eller «godt». Det er små variasjoner mellom de enkelte studiene/kursene på dette området. Evalueringene tyder derfor på at studentene i stor grad vurderer læringsutbyttet sitt som oppnådd, slik dette er formulert gjennom studie-/kursplanen og evalueringsspørsmålene. Dette er resultater EVU har sett over lengre tid. Det er også i år slik at eksamensstatistikken/avsluttende vurdering samsvarer godt med studentenes subjektive vurderinger av sin måloppnåelse. Et stort flertall av studentene/kursdeltakerne på EVU gir uttrykk for å ha tilegnet seg kunnskaper og ferdigheter som kan brukes direkte i det daglige arbeidet. Relevansen av studiene i forhold til egen yrkesutøvelse skårer gjennomgående høyt. Disse tilbakemeldingene understøttes i tillegg av tilbakemeldinger fra eksterne sensorer, innleide forelesere og midlertidig innbeordrede instruktører. Unntaket finner vi innenfor de pedagogiske utdanningene, hvor det gis litt mer spredning i studentenes vurdering av relevans. Det gis ingen kvalitative kommentarer som kan forklare denne 13 For ytterligere funn fra Kandidatundersøkelsen 2015 vises det til rapport fra Maya Brenna Nielsen (publiseres høsten 2016) Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 28

30 spredningen. Dersom dette er en tendens som varer over tid, kan det være grunn til å undersøke nærmere hva disse vurderingene er et uttrykk for. Gjennomstrømming og frafall i utdanningene Bachelorutdanningen I bachelorutdanningene er gjennomstrømmingen på nivå med det den tidligere har vært, 87 %. Dette er svært høyt, sammenlignet med sektoren for øvrig, der gjennomsnittet er på 43 %. Karakternivået er nokså tilsvarende tidligere år, det er få som stryker ved noen eksamener. Dette kan vurderes som en utfordring. I og med at Politihøgskole er den eneste av sitt slag, er det også svært vanskelig å gjøre sammenligninger med andre utdanninger. Bruk av eksterne sensorer skal bidra til å sikre det faglige nivået, og det er derfor av betydning å bruke ressursene som er avsatt til dette på en klok måte. Arbeidet med sensurprosjektet i bacheloravdelingen ble igangsatt studieåret , men dessverre ikke fullført av kapasitetshensyn. Arbeidet vil imidlertid fortsette høsten Etter- og videreutdanninger Studentgjennomstrømningen på utdanningene er jevnt over svært god ved EVU 14, med enkelte unntak. I siste rapporteringsår har vi sett unntak innenfor enkelte nettbaserte utdanninger, uten at vi vet hvorfor. Utfordringer knyttet til teknologi og manglende IT-support har vært pekt ut som en av flere mulige forklaringsfaktor. EVU vil overvåke utviklingen innenfor de nettbaserte utdanningene dette gjelder for. Som i de foregående år er det lavt frafall, og de fleste fullfører på normert tid. Der studentene har trukket seg, er private årsaker oppgitt som hovedgrunn til dette og dermed ikke noe man kan sette inn tiltak for fra PHS sin side. 14 Unntakene finner vi ved utdanning for IP1 og IP2. Tallene er unntatt offentlighet, men det kan nevnes at frafallet er planlagt høyt fordi det legges opp til streng selektering gjennom utdanningen. Det er også et visst frafall ved IP3-kurs, dels av samme årsak som for IP1 og IP2, men også fordi økt satsning og dimensjonering har innebåret mangel på personell med tilfredsstillende «grunnkompetanse». Frafallet er likevel lavere denne rapporteringsperioden enn forrige, ettersom inntakskvaliteten er bedret. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 29

31 4. VURDERING AV STATUS I KVALITETSARBEIDET OG UTFORDRINGER I VIDERE ARBEID Politihøgskolen har arbeidet med de prioriterte tiltakene fra fjorårets rapport. Noen tiltak har av ulike årsaker ikke blitt gjennomført. Enkelte av disse videreføres neste studieår, men i en litt annen form. 4.1 Inntakskvalitet Politihøgskolen har over tid satset på å rekruttere flere søkere med innvandringsbakgrunn. Det jobbes langsiktig med dette, både ved å opprettholde eksisterende tiltak og utvikle nye. Rekrutteringsansvarlige i politidistriktene gjennomfører årlig ulike rekrutteringstiltak der målsettingen er å øke søkerinteressen til politiutdanningen. I samarbeidet med rekrutteringsansvarlige i distriktene tilligger det Politihøgskolen et særlig ansvar for å kvalitetssikre den informasjonen som gis, og å sørge for at distriktene til enhver tid er kjent med hva som er utpekt som satsingsområde i rekrutteringsarbeidet. For å sikre at informasjonen som gis er riktig/kvalitetssikret har Kommunikasjonsenheten i samarbeid med seksjon for opptak og rekruttering utarbeidet en informasjonspakke som benyttes både av Politihøgskolen og distriktene ved ulike rekrutteringsarrangementer. Med bakgrunn i en uttalt satsing på økt rekruttering fra innvandrermiljøer må informasjonspakken bearbeides slik at informasjonsinnholdet reflekterer denne satsingen. Det er i tillegg igangsatt et arbeid med å utvikle en strategi for økt rekruttering fra innvandrerbefolkningen. 4.2 Rammekvalitet Studentene i politiutdanningene er de studenter som har mest organiserte læringsaktiviteter i sektoren. Reduksjon i antall undervisningstimer per studiepoeng og endringer i faktorberegningen har gitt utslag på arbeidsplanene i forhold til tidligere studieår. Ressursbelastningen for de fagansatte er redusert og antall overtidstimer tilsvarende. Det er et mål at flere fagansatte får avsatt tid til forskning, prosjekt- og utviklingsarbeid. Fagansatte i bacheloravdelingene har i tillegg behov for å øke kompetansen i å skrive gode søknader om midler til finansiering av FoU, både internt og eksternt. Det foreslås å sette opp kurs for fagansatte som ønsker å utvikle denne kompetansen. Det er fortsatt oppmerksomhet på fagansattes formelle og uformelle kvalifikasjoner, både i rekruttering og videreutvikling i utdanningsavdelingene. Utdanningsavdelingene har et løpende mål om å stimulere ansatte både til å gå inn i kvalifiseringsløp for førstestillinger og mastergrader, også Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 30

32 for å øke andelen kolleger som fyller formelle nasjonale kvalifikasjonskrav til høgskoletilsatte. Fokus på å øke kompetansenivået de senere år har resultert i at andelen ansatte med førstestillingskompetanse nå er 20,6 %. Målsetningen om å øke den formelle kompetansen krever god planlegging, det er derfor aktuelt å lage en kompetanseutviklingsplan for kvalifiserende løp. Politihøgskolen har fortsatt utfordringer i forhold til mangler i kompetansen hos korttidsinnbeordrede instruktører. Ved forrige rapporteringsår hadde avdelingen som mål å øke antall instruktører med formell kompetanse i utdanningene. Det innbeordres ca ukeverk gjennom et studieår. Kommende studieår vil det være fokus på å vurdere om rektors oppfordring til politimestere/sjefer for særorgan om avgivelse av instruktører med minimum tre års tjenestetid og minimum 25 % med formell utdannelse blir fulgt opp. På forskningsavdelingen er det fokus på å erstatte professorene som har sluttet, samt og rekruttere personer med professor-/førstestillingskompetanse inn i nyopprettede stillinger. Det er mange forventninger til hva som skal være Digital enhets rolle og oppgaver. Forventningene strekker seg fra at enheten skal være pådriver og ansvarlig for den digitale satsningen på Politihøgskolen som helhet, til å redigere film som skal benyttes som læringsressurser. Det er viktig med en avklaring av ansvarsområder og oppgaver for digital enhet. Styringsgruppen for digital undervisning skal utarbeide en «strategi for bruk av fleksible læringsformer ved Politihøgskolen». Det er tilsvarende behov for å utarbeide en strategi for digital enhet som er hensiktsmessig og i tråd med overordnede føringer. Organisatorisk er Digital enhet plassert under Biblioteket, og i utvikling av digitale tilbud til studenter og ansatte er det viktig at bibliotekets rolle trekkes mer aktivt inn i den pedagogiske virksomheten ved Politihøgskolen. Økt satsning på digitale løsninger i undervisning og eksamensavvikling stiller krav til egnet infrastruktur på alle studiesteder, hvilket krever god planlegging og riktige valg med hensyn til nødvendige investeringer for å kunne bidra i utviklingen av fleksible, tverrfaglige undervisningsopplegg. Det etterspørres videre en sentral beslutning om hvilke fleksible læringsverktøy Politihøgskolen skal gå til innkjøp av. Konkret bør det besluttes om det kun skal brukes gratismodeller og deretter gjøre det mulig å installere disse på Politihøgskolen pc-er, eller om Politihøgskolen skal investere i bestemt programvare. I tillegg registreres økende forventninger fra ansatte og studenter om datateknisk bistand og nye løsninger. Dette kommer til uttrykk gjennom henvendelser til IKT Helpdesk, bl a også forventninger om tilgjengelighet utover ordinær arbeidstid som med dagens ressurser ikke lar seg innfri. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 31

33 4.3 Programkvalitet Politihøgskolen skal utdanne et lærende politi. Et lærende politi er en forutsetning for en kunnskapsbasert praksis, et krav som stilles til politiet i et kompetansesamfunn. Dette krever at planverket bidrar til dette på alle nivå. Evalueringer av rammeplan for bachelorutdanningen er igangsatt og det skal vurderes om det er behov for ny rammeplan for å nå det overordnede målet. Det er fortsatt et mål å revidere de kursplanene som ikke tilfredsstiller dagens standard for utdanning ved Politihøgskolen og nasjonalt. Revisjon av utdanning for skarpskyttere er påbegynt. Det planlegges at utviklingsarbeidet for IP3-kurs, spesialutdanning taktikk, kurs i arrestasjonsteknikk og spesialutdanning våpen, samt innsatsledelse og beredskapsplanlegging gjennomføres kommende studieår. Den pågående revisjonen av lederutdanningene skal ferdigstilles, herunder skal det utvikles en nordisk masterutdanning i politiledelse. 4.4 Undervisningskvalitet Politihøgskolen må videreutvikle og gjennomføre alternativer til undervisning i klasserom og auditorier/fysiske samlinger. Dette handler i første omgang om hvilket kunnskapssyn som utdanningene skal baseres på. Det er behov for fortsatt høy oppmerksomhet omkring videreutvikling av digitalt læringsinnhold og nettbaserte læringsaktiviteter av høy pedagogisk og faglig kvalitet. Studenter lærer best gjennom egne aktiviteter. Det må derfor være et mål for utdanningen å legge til rette for at studentene gjennomfører aktiviteter som bidrar til læring, det være seg i underviningssituasjoner og alene eller i mindre grupper. 4.5 Resultatkvalitet Det er fortsatt et mål å heve kvaliteten på sensur både i bachelorutdanningen. Det er etablert en arbeidsgruppe som skal utvikle forslag til forbedringer på sensorveiledninger, sensormøter sensorrapporter og gjennomføring av sensur i skriftlige og muntlige eksamener. Arbeidsgruppen skal videre se på rutiner og retningslinjer knyttet til kvalitetssikring av eksamensoppgaver og eksamensgjennomføring. Ved EVU har et lignende arbeid blitt gjennomført i innenværende studieår. Neste studieår vil avdelingen prioritere og arbeide videre med å bevisstgjøre hvilke formelle føringer som gjelder for sensur, samtidig som man arbeider videre med å øke den pedagogiske kompetansen til undervisningspersonell. Kvalitetssikringssystemet på master er nylig utarbeidet, men det gjenstår noe arbeid i forhold til sensurarbeid. Det bør utarbeides karakterbeskrivelser for de enkelte emner, og rutiner med sensorveiledning og sensorrapporter må innarbeides. Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 32

34 4.6 Prioriterte mål for INNTAKSKVALITET PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING Øke antall søkere og studenter med innvandringsbakgrunn Kommunikasjon Studieavdelingen RAMMEKVALITET PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING Øke og beholde andelen fagansatte med førstestillingskompetanse Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Flere ansatte skal søke om interne og eksterne midler til FoU-prosjekter Utdanningsavdelingene Utvikle strategi for bruk av fleksible læringsformer Utdanningsavdelingene Studieavdelingen Avdeling for strategi og virksomhetsstyring Forsterke teknologisk infrastruktur for å kunne utnytte digitale verktøy bedre Strategi og virksomhetsstyring Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 33

35 PROGRAMKVALITET PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING Igangsette arbeidet med revidert rammeplan Bacheloravdelingene Styrke det digitale og analytiske fokuset i hovedområde forebyggende Bacheloravdelingene Fullføre revisjon og videreutvikling av politioperative utdanninger Avdeling for etter- og videreutdanning Fullføre revisjon og videreutvikling av lederutdanningene, herunder ferdigstille ny nordisk masterutdanning i politiledelse Avdeling for etter- og videreutdanning UNDERVISNINGSKVALITET PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING Ta i bruk flere nettbaserte og studentaktive læringsformer Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen RESULTATKVALITET PRIORITERTE MÅL ANSVARLIG AVDELING Heve kvaliteten på sensur Utdanningsavdelingene Forskningsavdelingen Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 34

36 VEDLEGG Statistikk og nøkkeltall Inntakskvalitet Opptak til bachelorutdanningen Nøkkeltall bacheloropptaket Søkere Antall førsteprioritetssøkere Reelle søkere Innkalt til fysiske tester Bestått fysiske tester Stryk fysiske tester Antall møtt ved egnethetsvurdering Antall funnet ikke egnet Antall funnet egnet Antall kvalifiserte søkere Antall sendte tilbud om studieplass Antall søkere som har svart ja til studieplass Antall nye studenter Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 35

37 Søkere til bachelorutdanningen førsteprioritet og kvinneandel År Antall søkere (førstevalg) Prosent kvinner , , , , , , , , , , ,9 Søkertall til bachelorutdanningen førsteprioritet pr studiested og gjennomsnittsalder Totalt ant. søkere PHS 1.pri PHS totalt 1.pri Oslo 1.pri Bodø 1.pri Kongsv. 1.pri Stavern Gj.sn.- alder Søkere ,3 Kvinner ,9 Menn ,8 Antall søkere pr. politidistrikt 2016 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 36

38 Poenggrense i hovedopptaket for opptak til bachelorutdanningen Studiested Oslo 47,7 47,5 47,6 48,4 49,7 50,2 Bodø 42,2 40,8 41,5 44,2 45,2 46,7 Kongsvinger 43,6 42,3 43,5 45,0 46,0 47,4 Stavern 44,8 42,9 45,4 46,4 47,4 48,2 Tilbud gitt i opptaket til bachelorutdanningen 2016 antall tilbud og antall ja-svar pr. studiested PHS Totalt Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Totalt antall tilbud Ja-svar* Nei-svar Ubesvart/Annullert** * Ja-svar inneholder søkere som har takket ja til tilbud om studieplass, inkludert søkere som er innvilget utsatt studiestart til neste år (reservert st.pl) ** Ubesvart/Annullert inkluderer tall for de som ikke har svart på tilbud om studieplass, samt annullerte tilbud som følge av at søkere tilbys studieplass ved høyere prioritert studieønske Studenter tatt opp til bachelorutdanningen År Antall tatt opp Prosent kvinner Gjennomsnittsalder ,7 23, ,1 22, ,4 22, ,6 23, ,2 23, ,1 23, ,0 23, ,2 23, ,6 23, ,9 24,6 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 37

39 Studenter tatt opp til bachelorutdanningen, fordelt på studiested År Oslo Bodø Kongsvinger Stavern Nye studenter til bachelorutdanningen, pr. politidistrikt 2016 Årsrapport kvalitetsutvikling Politihøgskolen Side 38