SAK INNSPILL OM REGJERINGENS FORSLAG TIL ENDRINGER I INVESTINORS MANDAT I STATSBUDSJETTET

Transkript

1 Til Næringskomiteen, Stortinget Fra Investinor AS Dato SAK INNSPILL OM REGJERINGENS FORSLAG TIL ENDRINGER I INVESTINORS MANDAT I STATSBUDSJETTET Hovedpunkter Investinor er et investeringsselskap som eies av staten. Målet med Investinor er å utvikle verdensledende bedrifter, og selskapet måles på avkastning. Investinor har siden 2009 investert i 49 bedrifter mens de var i oppstart, tidlig vekst eller vekstfase. 14 er avhendet eller opphørt, hvorav tre med gevinst. Selskapet har til nå investert omkring halvparten av investeringsmidlene som er tilført. Dagens portefølje på 35 selskap har samlet sett mer enn 800 ansatte og er spredt over flere sektorer i hele landet. Investinors andeler i selskapene er i vår balanse verdsatt til 1,77 milliarder kroner. Porteføljen antas fremover å kunne levere avkastning i tråd med styrets og eiers forventninger. Virksomheten i enkelte av porteføljeselskapene er imidlertid også beheftet med stor risiko. Investinor har siden oppstart i 2009 vært den største og mest aktive kilden til kapital for lovende vekstselskap i Norge (se vedlagt grafikk). Periodevis har opp mot halvparten av kapitalen som er tilført slike selskap fra venturefond kommet fra Investinor. Investinor har siden oppstart vært den bærende investoren i Norge som bringer selskaper fra såkornfasen gjennom venturefasen (vekstfasen mellom såkorn og børs). Investinor søker aktivt å bidra til sine selskapers suksess som en aktiv, verdiøkende eier. De siste to årene er det etablert flere støtteordninger for nye bedrifter i den aller tidligste fasen, blant annet presåkorn/pollenkapital-ordningen og flere nye såkornfond, samtidig som flere private aktører har kommet til. Inkubatormiljøer springer nå frem over hele landet, engleinvestorene (private investorer) er blitt flere, de er bedre organisert og mer synlige. Såkornfondene er blitt ytterligere profesjonalisert, og en betydelig andel av det statlige virkemiddelapparatet er innrettet mot den tidligste fasen. Dersom Investinors mandat for nyinvesteringer lukkes, vil det norske «økosystemet» for finansiering av tidligfaseselskaper kunne få en utfordring med at et økende antall såkornselskaper ikke får tilgang på tilstrekkelig vekstkapital når de først begynner å skyte fart. Styret og selskapet er positive til det foreslåtte tidligfasemandatet, og positive til utvidelsen av mandatet for skoginvesteringer. Styret er også positive til at det i tilfelle lukking av dagens primærmandat er satt av tilstrekkelig oppfølgingskapital til å følge opp dagens portefølje. Styret og selskapet ser likevel at enkelte negative konsekvenser ved en lukking av dagens mandat kan oppstå. Vi ser ingen privat eller offentlig aktør som står klar til å ta Investinors rolle. Vi ser ingen aktør som jobber for å bringe utenlandske venturefond eller andre, nye investorer inn i denne delen av markedet. Det er en sannsynlig konsekvens at det norske «økosystemet» for finansiering av innovasjon fra forskning til børs vil oppleve en finansieringsbrist i bransjer utenom skog og fornybar dersom statens verktøy for å hjelpe unge norske selskap gjennom vekstfasen tas bort. 1/6

2 Regjeringens forslag I sitt forslag til Statsbudsjett for 2017 foreslår Regjeringen at Investinors investeringsmandat skal endres. I korte trekk er forslaget at: Nåværende investeringsmandat lukkes for nyinvesteringer. Eksisterende portefølje skal følges opp som før, med samme avkastningskrav og exit-horisont. Investinor har etter dagens analyse nok kapitalreserver til å følge opp de 35 selskapene helt til exit. Regjeringen vil trekke 1,25 milliarder kroner ut av Investinor, samtidig lukkes adgangen til å reinvestere kapitalen som frigjøres ved realisasjoner. Investinor er tilført 500 millioner kroner øremerket investeringer i skog, og det åpnes også for investeringer i mer moden fase i denne sektoren. Investinor skal fremover investere uten aktiv oppfølging av porteføljeselskap. Dette skal gjøres via matcheordninger sammen med engelinvestorer og gjennom fond-i-fond. Det tilføres 100 millioner kroner, som også skal dekke investeringer og driftskostnader. Akkumulert avkastningskrav (på porteføljenivå) skal være null, hensyntatt driftskostnader og inflasjon. Kort om Investinor Investinor er et investeringsselskap som eies av staten og forvaltes av Eierskapsavdelingen i Nærings- og Fiskeridepartementet. Selskapets forvaltningskapital er 4,2 milliarder kroner, og Investinor ligger på finanssiden av statsbudsjettet (under streken). Dette innebærer at selskapets forvaltningskapital budsjetteres som finansiell sparing, ikke forbruk. Øvrig næringspolitisk virkemiddelapparat slipper altså å konkurrere med Investinor om knappe ressurser. Målet med Investinor er å utvikle verdensledende bedrifter, og selskapet måles på avkastning. Investinor har siden 2009 investert i 49 bedrifter mens de var i oppstart, tidlig vekst eller vekstfase. 14 er avhendet eller opphørt, hvorav tre med gevinst. Selskapet har til nå investert omkring halvparten av investeringsmidlene som er tilført. Selskapet har i dag en portefølje av 35 selskap under utvikling. Disse selskapene er verdsatt til 1,77 milliarder. Porteføljen antas fremover samlet sett å kunne levere avkastning i tråd med styrets og eiers forventninger. Virksomheten i enkelte av porteføljens er imidlertid også beheftet med stor risiko. Investinor er pålagt alltid å investere sammen med private investorer, og dette skal gjøres på samme vilkår som de private medinvestorene, i tråd med EØS-avtalens markedsinvestorprinsipp. Private investorer blir således ikke fortrengt, og selskapet bryter ikke EØS-avtalens forbud mot statsstøtte. Med 4,2 milliarder til forvaltning og 21 ansatte er Investinor den største og mest aktive aktøren i markedet for venturekapital (vekstkapital) til norske selskaper. Kort om venturekapitalfasen (fasen mellom såkorn og børs) Venturefasen er normalt flerårig, vanskelig og kapitalkrevende. Her søker selskapene gjerne kapitaltilførsler i området millioner, og selskapene går fra å ha et umodent produkt og en liten organisasjon til å bygge en bredere organisasjon, et markedsapparat og produksjonsanlegg, eller de trenger arbeidskapital for å vokse og videreutvikle sine produkter og tjenester. De siste 15 årene, og særlig siden finanskrisen i 2009, er antallet aktive og institusjonaliserte investorer i venturefasen falt betydelig. Hittil er det få ventureforvaltere som har klart å utvikle og opprettholde et robust miljø i Norge over tid. Det finnes unntak, som Northzone, Verdane Capital Partners, Energy Ventures og Neomed, men disse forvalterne investerer etter hvert lite i Norge. 2/6

3 Antallet norske bedrifter som er tilført venturekapital de senere år er minkende. Ifølge Norsk venturekapital og private equity-forening (NVCA) gjorde norske og utenlandske fond i 2010 til sammen 46 nyinvesteringer i norske bedrifter. I 2015 var antallet nyinvesteringer redusert til 9. I 2010 ble det tilført 741 millioner kroner i nyinvesteringer, mens det tilsvarende tallet i 2015 var kun 96 millioner (se vedlagt grafikk). Dette er lite sammenlignet med Sverige. De siste to årene har staten etablert nye støtteordninger som presåkorn/pollenkapital og to-fem nye såkornfond. Inkubatormiljøer springer frem over hele landet, de private investorene blir flere, de er bedre organisert og mer synlige. Såkornfondene er i større grad profesjonalisert, og en større andel av virkemiddelapparatet er innrettet mot den tidligste fasen. Investinor rolle i «økosystemet» for finansiering av nye vekstselskap Omstilling og nyskapning er i de senere år kommet stadig høyere på den nasjonale agendaen, spesielt etter oljeprisfallet i Staten har etablert et sett av virkemidler for å støtte opp om den nasjonale nyskapningsagendaen. Investinor ble satt opp for å avhjelpe markedssvikten i venturefasen, ved å styrke tilgangen til vekstkapital og bygge opp norsk eierkompetanse. Fra vårt ståsted ser vi at dette «økosystemet» av statlige aktører og virkemidler er innrettet slik at deler av disse er rettet inn mot forskning og utvikling (Forskningsrådet, Skattefunn, IFU/OFU, BIA og annen direkte og indirekte støtte). Noe er rettet inn mot inkubatorer og svært tidlig fase (Innovasjon Norges presåkorn-ordning, SIVA og Innovasjon Norges såkornfondsinvesteringer). Det er etablert et virkemiddel for direkte investeringer i ventureselskap (Investinor) og et for indirekte fond i fond-investeringer i venture (Argentum). Sistnevnte kan også gjøre indirekte investeringer i nasjonale og internasjonale oppkjøpsfond. Investinors perspektiv er at hele verdikjeden fra forskning, via TTO-er, såkorn, venture, børs og oppkjøpsfond sammen med andre næringspolitiske virkemidler for å stimulere innovasjon og nyskapning i mer modne bedrifter, bør være balansert og virke sammen for å oppnå et best mulig og komplett økosystem for finansiering av de innovasjonsselskaper som kan bli ledende fremover. Investinor har slik vi ser det siden oppstarten i 2009 blitt en viktig del av statens virkemiddelapparat og «økosystemet» i markedet for å utvikle nye, lønnsomme bedrifter. Investinor har spilt en stadig viktigere rolle ved å tilføre kapital i den delen av det norske «økosystemet» som tilfører risikokapital til vekst. Investinor har i dag stor nok kapitalbase til å kunne være med på det en i norsk sammenheng vil beskrive som relativt store og kapitalkrevende investeringer. Å kommersialisere innovative ideer og innovasjoner innen halvlederindustri, medisinsk teknologi, bioteknologi eller innen miljøteknologi, som eksempelvis oppstår hos Sintef, hos universitetene og i øvrige akademiske institusjoner, hos bedrifter eller hos gründere er normalt kapitalkrevende. Investinor spiller en viktig rolle som risikoavlaster for andre tidligfaseinvestorer, som såkornfond, private venturefond og business angels. Investinor spiller også en viktig rolle ved å bringe internasjonale fond til Norge, all den tid flere av de gjenværende private norskbaserte venturefondene er mest aktive utenfor Norge. Selskapet har investert store ressurser i å bygge et nettverk blant utenlandske investorer, for å få dem til å investere i norske tidligfasebedrifter. Dette har selskapet til dels lyktes med, da utenlandske investorer typisk ønsker å ha lokale medinvestorer som kjenner det norske markedet, og som har et etablert nettverk her. Investinor har hatt mulighet til å rekruttere og beholde et bredt team med kompetanse fra ulike sektorer og på utviklende eierskap i vekstfasen. 3/6

4 Investinor som næringspolitisk virkemiddel er ikke satt opp for å gi støtte til alle. Selskapet vil sammen med private markedsaktører være med på å løfte frem og støtte noen av de mulige suksessene som kanskje kan utvikle seg til å bli verdifulle fremtidige industrilokomotiv. Investinors investeringstakt (evne til å sette kapital i arbeid i nye bedrifter) er begrenset av tilgangen på private medinvestorer. Det er få aktører som er aktive i det samme markedssegmentet i Norge, og som har stor nok kapitalbase til å være med på å utvikle norske vekstbedrifter helt fram til lønnsom avhending. I perioden har over en tredel av all investert venturekapital (vekstkapital fra venturefond) i Norge kommet fra Investinor. I andre halvår 2015 sto Investinor for 48 prosent av kapitalen. Ingen aktør, privat eller statlig, står slik vi ser det klar til å fylle investinors rolle dersom selskapet trekkes ut av markedet. Investinors resultater Staten har siden oppstart tilført Investinor en forvaltningskapital på 4,2 milliarder kroner. På driften er samlede tap for Investinor 650 millioner (de private medinvestorene har gitt mandatets utforming tapt mer). Etter positiv avkastning på likviditetsforvaltningen er likevel selskapets forvaltningskapital i dag på 3,96 milliarder, altså en negativ differanse på 240 millioner kroner. Siden oppstart har Investinor betalt tilbake 120 millioner kroner til Staten i form av utbytte og skatt. Netto negativt resultat hittil på Investinors virksomhet er altså 120 millioner kroner. Styret i Investinor mener resultatene kunne og burde vært bedre. Det er etter vårt syn likevel flere grunner til at forvaltningskapitalen er redusert og at avkastningen så langt ikke er god nok. Investinors opprinnelige investeringsmandat, som påla selskapet å prioritere visse sektorer, ble endret i 2012 og selskapet ryddet deretter i porteføljen ved å avhende flere bedrifter som ikke hadde innfridd forventningene. Dette påførte investeringsvirksomheten tap, særlig som følge av store investeringer i miljøsektoren. Investinor eier i dag en bred og sammensatt portefølje, med mange sektorer representert, og selskapet befinner seg fortsatt i en investeringsfase. Styret har de senere år derfor jobbet med å gjøre «verktøyet spissere og skarpere» ved å fokusere og tydeliggjøre strategien og målbildet, ved å tilpasse kompetansen i organisasjonen og ved å tydeliggjøre eierplaner for verdioptimalisering av hvert enkelt selskap i porteføljen. Investinors synspunkter på Regjeringens forslag til nytt mandat Det er etter vårt skjønn svært viktig at Investinor får beholde tilstrekkelig kapital til å kunne følge opp og videreutvikle den eksisterende porteføljen. Forslaget i statsbudsjettet ser ut til å ta høyde for dette. Styret er positive til utvidelsen av det eksisterende investeringsmandat for skogsindustri, da det åpnes for å investere i mer modne bedrifter. Avkastningskravet beholdes. Det er fortsatt uvisst om det finnes gode nok investeringsmuligheter i sektoren, gitt det nevnte avkastningskravet. Et annet usikkerhetsmoment er om det finnes en privat kapitalbase som Investinor kan investere sammen med. Styret er positive til det nye mandatet som legger opp til en ny matcheordning med lavt avkastningskrav, som kan investere fond-i-fond og forvalte investeringene passivt. For «skog» og innen «fornybar» vil, slik vi tolker statsbudsjettet, tilsvarende mandater som det Investinor har hatt etableres i egen struktur (Fornybar AS). Innen øvrige nasjonale satsingsområder og klynger som marin, halvlederindustri, oljeserviceteknologi, medisinsk teknologi, bioteknologi og muligens innen miljøteknologi - vil virkemiddelet med Regjeringens forslag fjernes. 4/6

5 Styret og selskapet ser at en lukking av dagens mandat kan få konsekvenser. Vi ser ingen privat eller offentlig aktør som står klar til å ta over Investinors rolle, og det er en sannsynlig konsekvens at det norske økosystemet for finansiering av innovasjon fra forskning til børs vil kunne få en finansieringsbrist i bransjer utenom «skog» og «fornybar» hvis statens hovedverktøy for å hjelpe unge norske selskap opp og frem tas bort. De siste fire årene har Investinor har i snitt investert 300 millioner kroner pr. år. Heretter skal selskapet årlig investere 100 millioner kroner minus driftskostnader. Dette vil medføre en svekkelse av tilgangen til risikokapital generelt og i venturefasen spesielt. Investinor vil ikke lenger fylle rollen som en bærende investor i norske ventureselskap. Investinors evne til å mobilisere og utløse privat kapital forsvinner. Selskapets tre siste investeringer er gjort med utenlandske venturefond og med et familieeid investeringsselskap. Investinors plan for 2017 og 2018 var, i erkjennelsen av at de norske venturefondene er lite aktive, å satse ytterligere på å utvikle samarbeid med slike aktører. Dette ønsket vi å gjøre samtidig som vi fortsetter å utvikle den eksisterende matcheordningen rettet mot mindre tidligfaseinvesteringer. Vi tillater oss også å uttrykke usikkerhet ift om den foreslåtte modellen med passiv forvaltning av investeringene er hensiktsmessig, blant annet basert på erfaringen fra de mange såkornfondene som har vært i drift. Kompetansemiljøet som Investinor har bygd opp siden 2009, vil måtte bygges kraftig ned. Trolig vil antallet ansatte halveres. Investinors nye mandat ser ut til å bli overlappende med deler av Innovasjon Norges virksomhet, nærmere bestemt med presåkorn-ordningen, samt med fond i fond-avdelingen som forvalter såkornfondene. Det kan også virke som om mandatet vil overlappe med Argentums fond-i-fond mandat innen venture og overlappe med deler av mandatet til det planlagte nye investeringsselskapet Fornybar AS. Dog vil både Argentum og Fornybar ha vesentlig større kapitalbaser. Avslutning Investinor takker for muligheten til å bli hørt i sakens anledning. Vi er ikke kjent med alle vurderinger eier har gjort ift disposisjoner og planer i andre deler av virkemiddelapparatet, og tar forbehold om at vårt syn ville vært et annet om vi kjente til slike prioriteringer/planer. Styret og selskapet vil søke å iverksette eiers vilje raskt og effektivt med henblikk på å oppnå eiers målsetninger. Dersom komiteen ønsker noe av dette utdypet står selskapet til disposisjon. 5/6

6 Vedlegg: Mill. NOK Venture-investeringer i norske foretak Venture-investeringer i norske foretak eks. Investinor Næringsliv eks. olje og gass (høyre akse) Mill. NOK Figur 1: Investeringer i Norge, mill. NOK. Kilde: Perep_Analytics, NVCA, SSB og Menon Business Economics. Venture investeringstall er eksklusive secondary fond som for eksempel Verdane Capital Advisors. Mill. NOK Venture-investeringer i norske foretak Investinors andel av venture-investeringer i norske foretak (høyre akse) 100% 80% 60% 40% 20% 0% Figur 2: Venture-investeringer i Norge (mill. NOK) og Investinors andel. Kilde: Perep_Analytics, NVCA, SSB og Menon Business Economics. Venture investeringstall er eksklusive secondary fond som for eksempel Verdane Capital Advisors. 6/6