SINTEFs høringssvar til NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid

Transkript

1 SINTEF Postadresse: Postboks 4760 Torgarden 7465 Trondheim Nærings og fiskeridepartementet Besøksadresse: Strindvegen Trondheim Sentralbord: Direkte innvalg: info@sintef.no Foretaksregister: NO MVA Deres ref.: 18/ Deres ref Vår ref.: Vår ref Prosjekt / Sak: Prosjekt / Sak Dato SINTEFs høringssvar til NOU 2018:5 Kapital i omstillingens tid Hoved Vi takker for muligheten til å gi høringsuttalelse til NOU 2018:5, Kapital i omstillingens tid. Dette er en viktig utredning, med stor betydning for verdiskaping, innovasjon og omstilling, og et tema SINTEF er svært opptatt av. Utvalgets utredning er bredt anlagt, og tar for seg en rekke aspekter knyttet til kapitaltilgang og behov for omstilling av samfunnet. Vi konsentrerer vårt høringssvar om forhold med størst relevans for vår virksomhet, som i denne sammenheng er tidligfase finansiering og kommersialisering av forskningsresultater. Oppsummering av våre viktigste synspunkter: Utvalget har i hovedsak gitt en god beskrivelse av det norske kapitalmarkedet. Tilgangen til kompetent kapital i tidligfasesegmentet er alt for svak i dag, og må styrkes vesentlig. Vi støtter forslaget om at pensjonsforvaltere kan øke investeringer i det unoterte segmentet. Vi støtter forslaget om en fond-i-fond struktur for økt tilgang av tidligfasekapital, men investeringskapitalen må være vesentlig høyere enn det som foreslås av utvalget. Investinor er en kompetent investor som bør styrkes, men de bør ikke få fond-i-fond mandat. SINTEFs aktivitet for å kommersialisere forskningsresultater SINTEF er et av de største forskningsinstituttene i Europa. Vår hovedaktivitet er oppdragsforskning for næringsliv og offentlige virksomheter. Gjennom denne forskningsaktiviteten bidrar vi til betydelig innovasjon og verdiskaping, som normalt tas ut i kundenes virksomhet. Kommersialisering av forskningsresultater og egen eid teknologi er også en viktig del av SINTEFs virksomhet og samfunnsansvar. Dette skjer dels gjennom lisensiering av teknologi, men helst gjennom utvikling av nye bedrifter som spinnes ut fra SINTEFs forskningsmiljøer. Denne delen av vår virksomhet har foregått siden midt på 1980-tallet, og er betydelig trappet opp etter I sum er det utviklet fler enn 70 levedyktige bedrifter med utspring fra SINTEF, som i 2016 hadde omkring ansatte og en samlet omsetning på nærmere 4 milliarder kroner. I SINTEF drives denne virksomheten gjennom selskapet SINTEF TTO, som samarbeider tett med forskningsmiljøene. Vårt investeringsinstrument er et særtrekk sammenlignet med andre TTO'er i Norge. Dette er tidligfase såkornfond som gjør det mulig for SINTEF å investere i bedrifter som spinnes ut fra forskningsmiljøene. Prosjekt / Sak 1 av 5

2 SINTEFs investeringsarm har vært viktig på to måter. Med et fond har SINTEF blitt mer attraktiv som partner for andre investorer, som erfarer at SINTEF står bak sine teknologier med penger og bidrar i utviklingen i selskapene. Den andre effekten er at det bidrar til en jevn produksjon av knoppskytinger, fordi FoU-avdelingene i utviklingen av sine teknologier kan regne med en investeringsmotor dersom potensialet for kommersialisering er tilstede. At SINTEF har hatt gode resultater i sin kommersialiseringsvirksomhet bekreftes av at vi fikk med det Europeiske Investeringsfondet (EIF) og SpareBank1 SMN i et fond med investeringskapital på 209 millioner kroner i I juni 2018 lanserte vi oppfølgeren, et fond på kr 500 millioner hvor vi i tillegg til de tre som var med i de forrige fondet fikk med private, norske investorer - Orkla, KLP, MP Pensjon, Reitan Kapital, Sparebankstiftelsen DnB og Gjensidigestiftelsen. Det er mange eksempler på vellykkede bedriftsetableringer, hvor utvikling og senere salg har bidratt til både avkastning for eierne og en god videreutvikling av bedriftene. Gode eksempler på dette er selskapene Nacre, Gas Secure og Resman. Økosystem for nyskaping og kommersialisering Dette, og andre forhold, indikerer at det i Norge har skjedd forbedringer og profesjonalisering av det vi kan kalle et «økosystem» eller verdikjede for nyskaping, som spenner fra grunnleggende forskning og utdanning til kommersialisering. Dette økosystemet, og SINTEFs posisjon, kan illustrerer slik: I Norge er det god tilgang til forskningsresultater og interessant teknologi som utvikles i forskningsmiljøer og bedrifter. Vår vurdering er at dette er en norsk konkurransefordel. Utfordringen er å utvikle de mange idéene til produkter som kommersialiseres, slik at de gir verdiskaping og arbeidsplasser. Prosjekt / Sak 2 av 5

3 Tilgang til kompetent kapital i tidligfase er avgjørende Myndigheten har de siste årene bidratt til å styrke verdikjeden blant annet gjennom FORNYprogrammet i Forskningsrådet, etableringer av Technology Transfer Offices på universitetene, opprettelsen av Investinor og ulike programmer innenfor Innovasjon Norge og SIVA. Vi har også sett at det har vokst fram en finansielt drevet industri med venture og private equity - som har styrket tilgangen på kapital til nye bedrifter. Vi opplever likevel at det er vanskelig å skaffe kapital i tidligfasesegmentet. Det ligger en nokså åpenbar samfunnsøkonomisk gevinst i å tilføre kapital til gode prosjekter i disse fasene, men den opplevde tidligfaserisikoen medført at det er vanskelig å finne nok kompetent, privat kapital. Dette er en flaskehals og en klar mangel i det norske systemet for å styrke nyskaping, sammenlignet med det vi blant annet kjenner til om våre naboland. Vi vil understreke behovet for tilstrekkelig og kompetent kapital i tidligfase. Det omfatter ikke bare penger, men også miljøer med kompetanse til å utvikle bedrifter fra uferdig teknologi, gjennom de første kundesalg til markedsvekst. Vi er glad for at kapitaltilgangsutvalget beskriver denne svakheten i sin utredning, men vi savner en mer omfattende analyse av årsaker og tiltak for forbedring. Investinor er en viktig aktør, og såkornfondene som er etablert med statlig bistand har stor betydning. Det samme gjelder "business-angels" og gründere som bidrar i flere runder. Men behovet for å styrke grunnstrukturen er svært viktig for å oppnå at tidligfasen og derved hele verdikjeden blir bærekraftig. Dersom dette ikke skjer, er det risiko for at komparative fortrinn gjennom tilgang på god teknologi og FoU-resultater kan forvitre. Teknologier er «ferskvare», og det er viktig med kapital og virkemidler som kan bidra til rask videreutvikling mot kommersialisering. Vurdering konkrete forslag i utvalgets utredning I utredningen legger utvalget fram en del forslag med relevans til de problemstillingene vi er opptatt av. I det følgende vil vi kommentere- og gi våre vurderinger av noen av forslagene: Pensjonsforvaltere Pensjonsforvaltere har i dag en begrensing både inn mot aksjer og inn mot unoterte papirer.vi støtter utvalgets forslag som åpner for at pensjonsforvaltere kan øke sin allokering mot det unoterte segmentet. Det vil øke muligheten til å utvikle flere fondsaktører i Norge også innenfor tidligfasesegmentet. Fond-i-fond struktur Utvalget foreslår at det lages en fond-i-fond struktur. Dette kan sammenlignes med EUs investeringsverktøy EIF, et miljø som bidrar til å bygge forvaltningsmiljøer i såkorn- og tidlig venturefase gjennom å investere i fond. Vi deler utvalgets argumentasjon, ved at en fond-i-fond struktur: Gir kontinuitet dagens ordning gir forsinkelser Gir fleksibilitet uavhengighet fra statsbudsjett og lange politiske prosesser Prosjekt / Sak 3 av 5

4 Fjerner byråkratiske, forsinkende og ikke-verdiskapende søknadsrunder med ESA-notifisering Fokuserer på måloppnåelse/avkastning Akkumulerer kompetanse og deler beste praksis bedre Gir forbedret risikostyring Fondets størrelse Utvalget foreslår at det settes av kr 1 milliard kroner til fond-i-fond, gjennom omallokering av midler avsatt til Investinor. Det gis ikke noen begrunnelse for den foreslåtte størrelsen på fondet, og heller ikke for at midlene skal tas fra allerede bevilgede penger som vi antar at til dels er nødvendig for følgeinvesteringer i dagens mandat. Foreslått beløp er etter vår vurdering alt for lavt i forhold til behovet som beskrevet over, og i forhold til statens muligheter. God tilgang til statlig investeringskapital bør utnyttes som en norsk konkurransefordel, som kan bidra til å utvikle nye, verdiskapende virksomheter. Til tross for dette er foreslått beløp betydelig lavere enn det som er bevilget til tilsvarende fond i våre naboland. I Sverige ble fondet Saminvest AB opprettet i 2016 med fond-i-fond mandat og SEK 5,2 milliarder i kapital. Tilsvarende fond i Finland TESI ble opprettet i 1995, med enda større kapitalbase. Pr har dette fondet investert 9,3 milliarder kroner i fond med eierskap i 723 porteføljeselskaper. SINTEF mener at statlige bidrag til å bygge fondstrukturer kan gjøres uten subsidieelement. Dette vil være tilsvarende som EIF, hvor det stilles kapital til rådighet som investeres i tidligfasefond etter grundige prosesser. Dette vil i seg selv bidra til å attrahere andre investorer. EIFs investering i SINTEFs fond har fungert på denne måten, og bidratt til å tiltrekke andre private investorer. SINTEFs vurdering er at en norsk fond-i-fondstruktur bør etableres som et selvstendig, statseid selskap med tilstrekkelig kapitalbase og et tydelig mandat om å investere i såkornfasen. Investinor Investinor har etablert seg som en kompetent investor i tidligfase med hovedtyngde inn mot venturesegmentet. De har tilordnet en liten del av mandatet inn mot såkorn og er for SINTEF en kjærkommen partner for å videreutvikle våre knoppskudd til å bli levedyktige selskaper med verdiskapingspotensial. Det er ikke bare kapitalen, men også kompetansen i teamet som bidrar inn mot det porteføljeselskapene med forretningsforståelse, finansieringsløsninger og markedskompetanse. Investinor bør styrkes spesielt inn mot såkornfasen. Å fjerne eller redusere Investinor vil ramme en av ytterst få aktører innenfor dette viktige feltet. Vi er imidlertid skeptisk til å utvide Investinor med et fond-i-fond mandat som foreslått av utvalget. Dette er etter vår mening feil av følgende grunner: - Fond-i-fond og direkte investeringer er forskjellige disipliner - I et lite land som Norge vil compliance være krevende å håndtere. En aktør skal bestemme om man vil investere i en fondsstruktur som kan bli konkurrent om fremtidige investeringer. - Investinor er en svært viktig aktør i et utfordrende terreng i dag. Det er viktig at Investinor opprettholder sin kraft og får utviklet sine mandater enda mer mot tidligfase hvor behovet er størst. Eventuelt kan det vurderes å hel- eller delprivatisere Investinor for fremtiden, men det vil være meget skadelig å stanse den positive utviklingen virksomheten er i nå. Prosjekt / Sak 4 av 5

5 Vi bidrar gjerne med ytterligere synspunkter og erfaringer dersom det er ønskelig. Med vennlig hilsen SINTEF Alexandra Bech Gjørv Konsernsjef Prosjekt / Sak 5 av 5