REFLEKSJONER OM KAPITALMANGELEN I TIDLIGFASE

Transkript

1 1 REFLEKSJONER OM KAPITALMANGELEN I TIDLIGFASE Manifestasjon Knut T. Traaseth Generalsekretær Norsk Venturekapitalforening (NVCA)

2 NORSK VENTUREKAPITALFORENING (NVCA) FORENINGEN FOR DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE Grunnlagt 2001 Representerer de aktive eierfondene i Norge som investerer i nyskapnings- og vekstforetak gjennom langsiktig og aktivt eierskap. 90 medlemmer, hvorav 58 investerende medlemmer To medlemskategorier: Primærmedlemmer: Aktive eierfond Har forpliktet seg til å følge bransjens etiske regler Assosierte medlemmer: Corporate Venture enheter Tjenesteleverandører til bransjen Har forpliktet seg til å følge bransjens etiske regler

3 DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE ET HISTORISK TILBAKEBLIKK (1) Tradisjonelt var det shippingselskapene og formuende privatpersoner som finansierte oppstart og utvikling av kapitalkrevende virksomheter i Norge. De første norske rendyrkede venturefondene ble etablert på begynnelsen av 1980-tallet, og med oppgangstidene som fulgte ble det etablert en rekke fond. Resesjonen i 1987 skapte problemer for mange av disse fondene, og kun de sterkeste overlevde. I Norge fikk aktive eierfond som aktivaklasse bredere aksept utover tallet, og innen dot.com-boblen sprakk høsten 2001, hadde det vokst frem flere robuste forvaltningsmiljøer

4 DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE ET HISTORISK TILBAKEBLIKK (2) Ved årsslutt 2001 var samlet kapital under forvaltning i overkant av 9 milliarder kroner fordelt på 43 fond, og i 2005 hadde dette økt til nærmere 26 milliarder kroner. De norske aktive eierfondene har siden den gang blitt betydelig profesjonalisert, oppnådd høy anerkjennelse hos ledende investorer og tiltrukket seg en stadig større andel av utenlandsk kapital. Per første halvår 2014 hadde bransjen siden 2001 hentet inn over 90 milliarder kroner i risikokapital. Totalt er det 51 norske forvaltningsmiljøer som forvalter 102 aktive eierfond med eierskap i mer enn 750 virksomheter, hvorav hovedtyngden er norske. Porteføljeselskapene er i hovedsak innenfor IT/telekom, olje/energi, cleantech og bioteknologi/life science, mange med utspring i norske FoU miljøer.

5 AKTIVE EIERFOND OG BIDRAG TIL VERDISKAPING

6 Antall ansatte BEDRIFTENE SOM FONDENE INVESTERER I SYSSELSETTER OVER PERSONER I NÆRINGSLIVET I NORGE Norske aktive eierfond Utenlandske aktive eierfond Såkorn Venture Buyout

7 Antall ansatte STOR SPREDNING PÅ HVOR DE JOBBER: SÆRLIG VIKTIG FOR IKT, HELSETEKNOLOGI, OG FORNYBAR ENERGI

8 Antall ansatte SYSSELSETTINGSVEKST I NORSKE PORTEFØLJEBEDRIFTER Økning fra ca til over siden Ansatte

9 Millioner kroner KRAFTIG VERDISKAPINGSVEKST: MER ENN EN TREDOBLING I SAMME PERIODE 43 mrd kroner i samfunnsmessig verdiskapning i Verdiskaping

10 SYSSELSETTINGSVEKST OG VERDISKAPINGSVEKST I BEDRIFTENE Sysselsetting Verdiskaping 16% 14% 14% 12% 12% 10% 9% 8% 6% 5% 4% 2% 3% 3% 0% Buyout Venture Såkorn

11 BETYDELIG HØYERE SYSSELSETTINGSVEKST ENN RESTEN BUYOUT SAMMENLIGNET MED TILSVARENDE BEDRIFTER PÅ BØRS (SMALL CAP MELLOMSTORE BEDRIFTER) 25% Årlig vekst i sysselsetting de siste fem år 20% 19% 15% 10% 9% 5% 0% Buyout Small cap

12 OVERSIKT OVER KAPITALINNHENTING OVER BØRS OG FOR PE/VENTURE I NORGE I PERIODEN 2002 TIL 2013 Per H har PE/venture hentet inn 90,1 milliarder kroner siden 2001/2002. MNOK Emisjoner OSE/Oslo Axess totalt Emisjoner OSE/Oslo Axess < 3 mrd Fundraising PE/Venture Emisjoner OSE/Oslo Axess < 3mrd MNOK Fundraising PE/Venture I perioden 2002 t.o.m utgjorde fundraising gjennom PE/Venture 20% av kapitalinnhenting over børs. Sammenlignet med emisjoner under NOK 3 mrd på OSE/Oslo Axcess utgjorde fundraising gjennom PE/Venture i samme periode 32% av kapitalinnhentingen over børs. Kilder: PEREP Analytics, Oslo Børs, NVCA og Menon

13 Committed capital Number of new funds KAPITALINNHENTING 2001 H Per H1 2014: 90,1 milliarder kroner hentet inn siden New capital, mill NOK (left axis) Number of new funds (right axis)

14 FUNDRAISING IN H NORWEGIAN PRIVATE EQUITY FUNDS 16 Overall: Total fundraising H of NOK 14,27 bn (EUR 1,8 mill) Seed: 2 new funds raising together 1 bn NOK (EUR 125 mill.). One by Alliance Venture and one by ProVenture, raising 500 mill NOK each. Highest level of fundraising since Venture: 2 new venture fund. One of 1,8 bn. NOK (EUR 226 mill.) raised by Verdane Capital, and one of 109 mill (EUR 13,6 mill) raised by Sintef Venture. Buyout: Record size fund of 11,4 bn. NOK (EUR 1,4 bn.) raised by Hitecvision

15 DE AKTIVE EIERFONDENE - AKTIVITETSRAPPORT 2013: HOVEDTREKK 18 Investeringer. I 2013 investerte norske og utenlandske aktive eierfond 12,8 milliarder kroner i norske selskaper, en økning på nær 80 prosent fra Av disse var 10,6 milliarder kroner førstegangsinvesteringer, og aldri før har utenlandske aktive eierfond gjort så mange førstegangsinvesteringer i norske virksomheter som i Norske aktive eierfond investerte hele 4 milliarder kroner i norske selskaper i ikke registrert slike nivåer siden finanskrisen. Innenfor venturesegmentet var hovedtyngden av investeringene i norske selskaper oppfølgingsinvesteringer, nærmere bestemt 421 millioner kroner. Dette bekrefter fondenes vilje og kapasitet til å følge opp med nødvendig kapital for å bringe porteføljeselskapene opp og frem. Dog er det et udekket kapitalbehov innenfor venturesegmentet. Kun 10 millioner kroner investert i det norske såkornsegmentet

16 Mill. NOK MARKET STATISTICS: TOTAL AMOUNT OF INVESTMENTS IN NORWEGIAN ENTERPRISES BY LOCATION OF ADVISORY TEAM AND NATIONALITY OF PE FIRM Norwegian company - Foreign PE firm - Foreign management team Norwegian company - Foreign PE firm - Norwegian management team Norwegian company - Norwegian PE firm - Norwegian management team H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H

17 Mill. NOK INDUSTRY STATISTICS: NORWEGIAN PE FIRMS' TOTAL INVESTMENTS BY PHASE (MILL. NOK) 20 TØRKE I SÅKORNINVESTERINGER SIDEN Buyout Venture Seed KR O,-!!! H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H

18 Mill. NOK MARKET STATISTICS: INITIAL AND FOLLOW UP INVESTMENTS IN NORWEGIAN ENTERPRISES BY NORWEGIAN AND FOREIGN PE FIRMS (MILL. NOK) Buyout Venture Seed Post-finanskrise H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H1 H2 H Initial Follow up

19 Number of divestments DE AKTIVE EIERFONDENE - AKTIVITETSRAPPORT 2013: HOVEDTREKK 22 Avhendinger Høyeste antall avhendinger fra norske aktive eierfond til industrielle kjøpere siden av selskapene hadde sin opprinnelse som såkornselskaper. 120 Buyout Venture Seed

20 HVOR MYE SÅKORNKAPITAL ER HENTET INN GJENNOM SÅKORNFOND SIDEN 1990?

21 FASIT mrd. kroner totalt hentet i perioden Av dette utgjør fond med såkornfokus 4,2 mrd. (4,5 prosent) Fordelt på 23,5 år: 178 millioner kroner per år

22 FUNDRAISING (1993- H1 2014) FORDELT ETTER FASE-FOKUS, MILL. NOK Mill. NOK Prosentandel % % % Såkorn Venture Oppkjøp Såkorn Venture Oppkjøp

23 Såkorn

24 eller rettere sagt

25 mangelen på såkornkapital

26 BEKYMRINGSFULL KAPITALTØRKE I TIDLIGFASESEGMENTET 29 I likhet med de foregående årene vitner investeringsaktiviteten i tidligfase om lite tilgjengelig kapital. De to såkornfondene som blir operative i 2014, vil på ingen måte veie opp for det store, opparbeidede kapitalbehovet innenfor tidligfasesegmentet.

27 UTFORDRINGEN: TIDLIGFASE I DØDENS DAL Tidligfase med såkornfinansiering TEKNOLOGI LØNNSOMHET DØDENS DAL

28 NÆRINGSUTVIKLING OG UTFORDRINGER Det er behov for nye arbeidsplasser etter oljen Norge et høykostland - forutsetter innovasjon og høy kompetanse for å ta frem internasjonalt konkurransedyktige produkter. Norge langt fremme på teknologi. Utfordringen er å skape nye arbeidsplasser av forskningen. Hvilke såkorn kan gi AS Norge noe å høste godt av??

29 DET OFFENTLIGE INNOVASJONSSYSTEMET I NORGE Mange strukturer er allerede etablert: Universiteter, FoU, TTO-er Innovasjon Norge Inkubatorer, Forskningsparker Såkornfond Venturefond/Investinor Oppkjøpsfond/Argentum Hovedproblemet er todelt: Mangel på kommersialiseringsressurser ved universiteter/tto er Mangel på såkornkapital, på tross av to operative såkornfond f.o.m. 2014

30 FOU basert nyskaping økosystemet på plass! Fasene Aktørene Kontantstrøm Såkorrn Oppstart Ekspansjon Vekst TTO, FORNY Innovasjon Norge Såkornfond Venture fond Argentum Investinor Tid Økosystemet på plass i alle faser, men ikke kapital

31 HVORFOR ER SÅKORN VIKTIG SOM VIRKEMIDDEL? Vi har mange gode innovasjons virkemidler (Skattefunn, brukerstyrt forskning, IFU/OFU, etablererstøtte m.m.) Såkornfond er en kompletterende ordning og representerer et unikt verktøy i næringsutvikling fordi den sikrer aktiv eierkompetanse og engasjement fra privat næringsliv Såkornfondene forvaltes av erfarne næringslivsledere som bidrar med: Valg (selektering) av gode prosjekter med internasjonalt potensial Coaching av grundere og rekruttering av ledere Strategisk utvikling av bedriftene og internasjonalt partnerskap m.m Verdiutvikling i selskapene som kreves for å tiltrekke kapital i senere faser

32 HVORDAN SIKRE KONTINUITET I SÅKORNINVESTERINGER OG BEHOLDE DEN ETABLERTE INVESTERINGSKOMPETANSEN? Såkorn er kompetansekrevende og langsiktige investeringer. Vanskelig å tiltrekke privat kapital i denne fasen Erfaring fra alle land viser at det er behov for statlig engasjement i såkorn Private investorer investerer ikke i såkornfond uten statlig bidrag Det er behov for kontinuitet i ordningen for å sikre egenkapital til oppstartsbedrifter å holde på og videreutvikle kompetansen i rådgivermiljøene.

33 36..så det er sagt: Såkorn/tidligfase betyr risiko, derav navnet risikokapital I Finansdepartementets bøker vil aldri såkornfond aldri se bra ut Behov for å se det i et større sammenheng og med lengre tidshorisont SÅKORNKAPITAL ER EN LANGSIKTIG KATALYSATOR FREMTIDIG SAMFUNNSMESSIG VERDISKAPNING Eks. oljeutvinning

34 VÆR POSITIV, HETER DET SEG Svært positivt at Regjeringen Stoltenberg signaliserte inntil 6 nye såkornfond. Ingen i opposisjonen stemte nei Og svært positiv at Stortinget i Revidert budsjett 2012 bevilget penger til to landsdekkende såkornfond. Også positivt at mange partier i sine valgprogrammer understreket behovet for såkornfond og tilrettelegging for gründerskap Og positivt at det i Sundvolden-erklæringen er flere konkrete forslag knyttet til tidligfase, herunder såkornfond. MEN SÅ. Har politiske løfter kort holdbarhetsdato?

35 MEN IKKE SÅ POSITIVT. Statsbudsjettet for 2014 Ikke forslag om flere såkornfond. UHELDIG De to såkornfondene vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett for 2012, og som først blir fullt operative i 2014, vil på ingen måte veie opp for det store kapitalbehovet innenfor tidligfasesegmentet. Bare to såkornfond med ressurser til nyinvesteringer betyr: Få investeringer innenfor få sektorer > Mao lite omfang og liten bredde i investeringene I hovedsak forlengelse av en lang periode med i kapitaltørke tidligfasesegmentet Vakumet skaper problemer for kommersialisering av lovende teknologi og gründerselskap med vekstpotensial AS Norge går glipp ideer/vekstselskaper som kan legge grunnlag for betydelig næringsutvikling og samfunnsmessig verdiskapning

36 FORSLAG TIL STATSBUDSJETTET FOR 2015 Bevilge penger til ytterligere to såkornfond Ytterligere to landsdekkende såkornfond á 500 MNOK 50/50 fordeling offentlig/privat kapital og betingelser som for de to allerede vedtatte fondene. For staten: Begrensert kostnadsmessig effekt > 175 MNOK Av en statlig bevilgning på 500 millioner kroner i investeringskapital skal kun risikoavlastningen og avsetning til tap (ref FINs praksis på dette området) utgiftsføres. Dette tilsier en utgiftspost på 175 MNOK i Statsbudsjettet For såkornsegmentet: Stor effekt! 1 statlig kroner i såkornkapital utløser inntil 10 kroner i risikokapital gjennom private investeringer i fondene samt ko-investeringer i porteføjeselskapene. Det blir mye såkorn for penga!

37 MÅL OG PERSPEKTIV Målet er å hjelpe frem flere norske innovasjoner og tidligfaseselskaper med internasjonalt vekstpotensial

38 ERFARINGER FRA ANDRE LAND Forutsigbare ordninger Skatteincentiver Forskningsbasert nyskapning EXIST Egen tidligfase-finansiering Almi Invest Skatteincentiver inspirert av UK

39 ERFARINGER FRA ANDRE LAND Matching av privat og offentlig kapital Skatteincentiver 60 % av all tidligfasekapital gjennom statlige ordninger Offentlig tidligfase-tilskudd til private aktører Obama: Early Stage Innovation Fund Aktiv bruk av departementer/offentlige programmer

40 ERFARINGER FRA ANDRE LAND Har tiltrukket mye utenlandsk tidligfasekapital gjennom spissede og langsiktige myndighetsprogrammer Matching av privat og offentlig kapital Skatteincentiver Har alene mer såkornkapital enn de de øvrige nordiske landene til sammen Spisset Har turt å ta vall Bio tech Købehavn kommune proaktive gjennom å tilby kontorplass for gründere og tidligfasebedrifter, så vel som vekstbedrifter

41 ERFARINGER FRA ANDRE LAND MAO. NOK AV GODE ORDNINGER Å KOPIERE. De virker! Ingen grunn til å oppfinne hjulet på nytt Det står mer på politisk vilje. Såkorn er dessverre ingen stemmesanker

42 De aktive eierfondene er viktig for verdiskapning i norsk næringsliv

43 ANSVAR FOR KAPITALTILGANG FOR Å SKAPE MORGENDAGENS VEKSTNÆRINGER PÅHVILER IKKE BARE STORTINGET 46

44 TØNSBERG/VESTFOLD I 1959: HVALFANGSTEPOKEN I FERD MED Å EBBE UT: BEHOV FOR OMSTILLING OG NYSKAPNING 47 Kaldnes Mek. Verksted, Tønsberg

45 BEHOVET FOR TIDLIGFASEKAPITAL HAR ALLTID VÆRT DER > Hele Vestfold opplever et paradigmeskifte, ny næringsvirksomhet må erstatte hvalfangsten og omstille tradisjonell shipping og verksindustri. Etter flere år i Ålesund i Sunnmøre Kreditbank kommer Knut Traaseth til Tønsberg som landets yngste banksjef i Tønsberg Industri og Sjøfartsbank A/S, senere Vestfoldbanken A/S. Inspirert av sunnmøringene tar han tak og moderniserer en tradisjonell bank. Gjennom å mobilisere kapitalsterke investorer ble banken oppkapitalisert med mandat om å yte lån til gründere og virksomheter med vekstpotensial. Mange av de som fikk lån skapte viktige hjørnestensbedrifter som lever den dag i dag..

46 KNUT TRAASETH (F. 1923) ADM. DIREKTØR I VESTFOLDBANKEN : 49 I min tid som adm. direktør i Vestfoldbanken var jeg og lederne av de andre bankene i Vestfold, samt lokale næringslivsaktører og formuende privatpersoner, helt klare på at vi alle hadde et samfunnsoppdrag, nemlig å bidra til å skape nye virksomheter og arbeidsplasser gjennom å Stille til rådighet risikokapital og lån Åpne dører for nye virksomheter Delta i styrer Mange av dem vi ga tillit og lån og som lyktes betalte tilbake til samfunnet ved å støtte gründere gjennom lån eller aksjekapital. Dessverre så stoppet dette opp da neste generasjon tok over ledelsen av familieselskapene. Da ble det slutt på business angel virksomheten. Skatteoptimalisering gjennom fokus på eiendom ble viktigere. Det er uheldig at en vi en rik nasjon som vår ikke investerer i fremtidens næringsliv. Det er ikke bare myndighetenes oppgave, men hver og en som har ressurser til det. Kort og godt: Ta samfunnsansvar og bidra til de kommende generasjoner.

47 ALLE MÅ LEGGE TIL RETTE FOR FLERE SÅKORNBEDRIFTER 50 Statlige myndigheter Offentlig virkemiddelappararat Kommuner Fylkeskommuner Kapitalsterke hjørnestensbedrifter Formuende private Banker Det er et felles ansvar å legge grunnlaget for morgendagens næringer og vekstbedrifter.

48 OPPSUMMERT: Viktige tiltak for å sikre et godt øko-system innenfor bedriftsutviking og verdiskapning, (les: tette kapitalgapet i tidligfase) Økte tilskudd til TTO er og Exist - stipender Styrke presåkorn Sikre såkorntilgang Innfør skatteincentiver for investorer i tidligfase Forutsatt kapital i alle ledd i tidligste fase av økosystemet, vil stafettpinne-prinsippet ta seg av resten

49 MÅL OG PERSPEKTIV Målet er å hjelpe frem flere norske innovasjoner og tidligfaseselskaper med internasjonalt vekstpotensial og legge grunnlaget for et liv etter oljen. Norge v. 3.0

50 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 53