Abelia og FINs høringsinnspill til Gründerrådrapporten

Transkript

1 Kommunal- og regionaldepartementet Att.: Pål Erik Holte Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Dato Deres ref: 11/ Vår ref: drv/abelia Abelia og FINs høringsinnspill til Gründerrådrapporten Abelia og Foreningen for Innovasjonsselskaper i Norge (FIN) har med interesse lest Gründerrådets rapport. Vi setter stor pris på at Kommunalog regionaldepartementet på denne måten setter fokus på vilkår for vekst og entreprenørskap i Norge. I høringsinnspillet gir vi en generell tilbakemelding på helheten i rapporten, samt kommenterer de konkrete hovedrådene fra Gründerrådet. Avslutningsvis anbefaler vi fire egne forslag som vi mener bør prioriteres for å legge bedre til rette for flere vekstbedrifter og økt verdiskaping fremover. Oppsummering Gründerrådets rapport fremmer seks hovedforslag, som kommenteres enkeltvis nedenfor. Vi er enige med Gründerrådet i at det kreves en bred palett av virkemidler for å nå målene om økt verdiskaping, sysselsetting og flere vekstbedrifter det finnes neppe noen "quick fix" på dette området. Kostnadene ved nye tiltak må imidlertid alltid veies opp mot nytten samtidig som man vurderer sammenhengene mellom eksisterende virkemidler og rammebetingelser på området. Målet for Regjeringen bør være å øke den samlede effektiviteten av offentlige innsatser i forhold til å nå målene om økt verdiskaping, høy sysselsetting og flere vekstbedrifter. For å nå målene, vil det være nødvendig å prioritere på bakgrunn av en analyse av hvilke problemer som kan og bør løses med politiske tiltak. En av Norges styrker er en godt utbygd regional innovasjonsinfrastruktur for gründere i form av offentlig finansierte innovasjonsselskaper, klynger (NCE og Arena) og TTOer (teknologioverføringskontorer). Utfordringen fremover er å bruke denne infrastrukturen bestående av utførende "operatører" på en mest mulig effektiv, kompetent og vekstskapende måte. Vi tar til orde for en mer forutsigbar, langsiktig og styrket offentlig virkemiddelbruk når det gjelder finansiering av innovasjonsinfrastrukturen, samt utvidede og forbedrede instrumenter for tilskudd og egenkapital rettet mot gründere. I tillegg peker vi på at dette bør realiseres gjennom et dypere og bedre samarbeid mellom de offentlige virkemiddelaktørene (Innovasjon Norge, SIVA og NFR) på den ene siden, og "operatørene" på den andre siden. 1

2 Gründerrådets seks råd våre kommentarer 1. Gi gründere samme velferdsrettigheter som lønnsmottagere Kommentar: Det er lett å forstå den frustrasjon over relativt sett dårligere velferdsytelser som mange gründere opplever. Likevel er vi skeptiske til å etablere samme rettigheter for gründere som for andre lønnsmottakere. Grunnen er at etablerte bedrifter og deres ansatte lønnsmottakere har betalt for disse rettighetene gjennom ytet skatt og innbetalte arbeidsgiveravgifter på forhånd, mens gründere eventuelt vil bidra med dette på et senere tidspunkt. Det ligger også implisitt at gründerskapet innebærer høyere risiko og potensialt høyere fortjeneste. Vi har derfor ikke tro på en offentlig finansiert Gründergaranti som eliminerer risiko for alle gründere, mens empirien viser at det bare er noen få som faktisk vil lykkes såpass at de på sikt blir arbeidsgivere og på den måten bidrar til samfunnets skattegrunnlag. Et mer realistisk alternativ kan være private forsikringer spesielt tilpasset gründere, eventuelt med en begrenset finansiell støtte fra det offentlige i form av fradragsberettigelse eller lignende. 2. Etabler et system som gir gründeren raskere avklaringer fra virkemiddelapparatet Kommentar: Dette forslaget er det lett å være enig i, men det må konkretiseres. For gründere består møtet med virkemiddelapparatet oftest av en lokal inkubator/innovasjonsselskap eller et lokalt Innovasjon Norge-kontor. Tiltak som Startup Weekend, CONNECTs Springbrett eller andre prosesser initiert av innovasjonsmiljøer er sammen med inkubasjon verdifulle tjenester for mange gründere. Vi mener man bør skille mellom slike tjenester, som ofte tilbys av eller i tilknytning til en i høy grad offentlig finansiert og regionalt lokalisert infrastruktur for innovasjon, og direkte tilskudd som utbetales til bedriftene eller gründerne. Se punkt 1 under Abelia/FINs prioriterte tiltak for en nærmere gjennomgang av vårt forslag til et nytt landsdekkende tidligfasevirkemiddel - en tilskuddsordning som vil innebære vesentlig kortere behandlingstider for gründere basert på tydelig samarbeid og definert arbeidsdeling mellom Innovasjon Norge og regionale innovasjonsmiljøer. 3. Bytt geografiske grenser med kunnskapsgrenser Kommentar: Dette er et interessant forslag, da samhandling med relevant bransje og/eller teknologimiljø ofte er en forutsetning for spisset og riktig kompetansetilførsel når det gjelder forretningsutvikling. Spørsmålet er om en kompetanseportal vil være nok for å løse dette problemet. I Sverige har det statlige investeringsselskapet i tidlig fase; Innovationsbron, løst dette problemet ved at deres investment managers kobler gründere med ressurspersoner fra klynger og innovasjonsmiljøer ut i fra bransje og spesialisering. I praksis innebærer det at hvis en gründer i Nord-Sverige er i ferd med å etablere et selskap innen for eksempel biotech, så kobler Innovationsbrons lokale investment manager gründeren med en "affärscoach" fra de beste biotechmiljøene i Lund eller Uppsala. Et slikt opplegg kan realiseres også i Norge, men da må det bli et definert ansvar og finansiert oppdrag for norske inkubatorer og andre innovasjonsmiljøer som TTOer,

3 klynger og innovasjonsselskaper. En kompetanseportal kan være et nyttig verktøy, men vi mener at dypere samhandling mellom innovasjonsmiljøene og gründerne er nødvendig for å lykkes med å få tilført prosjektene riktig kompetanse uavhengig av hvor i landet de er etablert. 4. Gjør det attraktivt å investere i gründerbedrifter, og legg til rette for etablering av pollenkapitalfond (presåkorn) Kommentar: I dag finnes det tilstrekkelig med kapital i Norge, men oppfattet høy risiko hindrer likevel de aller fleste potensielle investorer fra å investere i innovative yngre bedrifter som ikke kan vise til tidligere suksesser. Staten kan adressere dette ved å tilby ordninger for risikoavlastning for investorer i tidligfasen, enten gjennom såkornfond, statlige investeringsordninger for pollenkapital eller skattefradrag for investorer og forretningsengler som er villige til gå inn i risikofylte faser. Det vil bidra til å utløse mer privat kapital i en fase hvor det i dag er stor mangel på både offentlig og privat kapital. Abelia/FINs førsteprioritet for å løse markedssvikten knyttet til investeringer i den aller tidligste fasen er å utvikle et nytt tidligfasevirkemiddel for vekst, inndelt i tre faser. Dette omtales nedenfor som det første av våre fire prioriterte tiltak. Gründerrådet fremmer videre tre forslag om investeringer i tidlig fase; pollenkapitalfond, samt utvidede mandater som skal la såkornfondene og Investinor gå inn i tidligere faser enn i dag. Vi er enige i behovet for et egenkapitalinstrument i den aller tidligste fasen, men ser ikke poenget med å løse dette gjennom å presse inn alle eksisterende statlige egenkapitalaktører i den samme fasen. Vi ser imidlertid at dagens såkornfondmodell har hatt som utilsiktet konsekvens at fondene til dels unngår tidligfaseselskaper og risiko. Det kan skyldes at såkornfondene selv er små og kommersielt drevne selskap som lever av forvaltningshonorar, samtidig som de må levere i forhold til eiernes avkastningskrav. Såkornfondene har hittil hatt en tidsbegrenset løpetid, noe som begrenser muligheten til langsiktig kompetansebygging. I de nye såkornfondene skal staten tre inn som deleier, ikke kun bidra med ansvarlige lån og tapsfond som før. Vi kan vanskelig se at denne endringen vil medføre endret investeringsadferd og tror at såkornfondene også fremover vil søke seg i retning lavere risiko på grunn av kravene til avkastning. Vi mener at dagens såkornordning er et halvstatlig ventureinstrument, lenge etter pollenfasen, men før de faser hvor Investinor og Argentum opererer. Sistnevnte er statens kapitalvirkemidler i senere faser som venture-, private equity- og internasjonaliserings- og vekstfasen. Det er et stort paradoks at staten har et helstatlig og velfungerende kapitalapparat i de faser hvor markedssvikten utvetydig er mindre, men hvor man i større grad risikerer å fortrenge og konkurrere med privat kapital. Nå som Regjeringen har varslet inntil seks nye såkornfond, bør det derfor vurderes om et av disse kunne gis rammebetingelser som muliggjør investeringer i den tidligste fasen, under forutsetning av at dette ene fondet da også tar betydelig høyere risiko enn de andre såkornfondene. Som nevnt er vår førsteprioritet å få etablert et nytt landsdekkende tidligfasevirkemiddel. På noe lengre sikt bør det også etableres et helstatlig investeringsselskap i den aller tidligste fasen, inspirert av Innovationsbron AB i Sverige. Se punkt 4 under Abelia/FINs prioriterte tiltak for en nærmere gjennomgang av vårt forslag.

4 Videre er vi enige i Gründerrådets forslag om å fjerne formuesskatten, men mener at det bør gjelde eiere av alle selskaper, ikke bare gründerselskaper. Vi er også positive til sterkere insentiver for investeringer i gründerselskaper, og mener i tillegg at det bør etableres bedre insentiver for ansattes medeierskap gjennom opsjoner. For gründerbedrifter i vekst er medeierskap ofte eneste mulighet til å holde på kompetente ansatte som er avgjørende for videreutvikling av bedriftene. I Verktøy for vekst varslet Regjeringen at Innovasjon Norge skal støtte etableringen av et nasjonalt nettverk for forretningsengler. FIN bidrar gjerne i dette arbeidet via sitt landsdekkende nettverk av innovasjonsselskaper, hvorav flere har tilknyttede nettverk av investorer og forretningsengler. 5. Bygg sunn gründerkultur Kommentar: Vi mener å observere en mer positiv holdning i samfunnet til entreprenørskap og gründere og ser på det som et resultat av det langsiktige arbeidet som blant andre Ungt Entreprenørskap har bidratt med inn i utdanningssystemet. Vi stiller oss derimot noe tvilende til om det er behov for et eget fond for å styrke dette arbeidet. 6. Lag attraktive gründergulrøtter Kommentar: Dette forslaget er ment å gi gründere positiv særbehandling. Vi har som tidligere nevnt ikke tro på at politiske tiltak skal minimere all risiko som gründerskapet innebærer. Men, forslaget om å gi nyutdannede mulighet til å motta økonomisk bidrag i ett år etter endt studietid for å satse på etablering av eget selskap fortjener å sees nærmere på. I Tyskland finnes en ordning som heter EXIST, et gründerstipend som nettopp har denne innretningen. Vi tror nøkkelen til suksess for en slik ordning ligger i å sikre god kobling mot eksisterende innovasjonsmiljøer samt god oppfølging av mentorer med erfaring fra næringsliv/gründervirksomhet i en milepælsbasert prosess. Forskningsparken i Oslo sitt nye StartupLab er et godt eksempel på et sted hvor studentgründere gis slik bistand. Et gründerstipend ville ytterligere forsterket utviklingen av unge kunnskapsbaserte bedrifter. Abelia og FINs prioriterte tiltak for flere gode gründere, vekstkraftige bedrifter og gode innovasjonsmiljøer Vårt utgangspunkt er at det kreves både kompetanse og kapital for å få flere gründerbedrifter til å vokse og oppnå internasjonal suksess. Norge har i dag en godt utbygd nasjonal og regional innovasjonsinfrastruktur for gründere, i form av offentlig finansierte innovasjonsselskaper, klynger (NCE og Arena) og TTOer (teknologioverføringskontorer). Utfordringen fremover er å bruke denne infrastrukturen på en mest mulig effektiv, kompetent og vekstskapende måte. Vi tror det best gjøres gjennom å implementere følgende politiske tiltak, i prioritert rekkefølge: 1. Etabler et nytt landsdekkende tidligfasevirkemiddel for vekst i Innovasjon Norge på 220 mill. kr/år Vi mener at det er helt nødvendig å erstatte dagens etablerertilskudd som deles inn i et landsdekkende og et regionalt system. Dagens etablerertilskudd bør erstattes av et forbedret og utvidet landsdekkende tidligfasevirkemiddel, gjennom tilskudd. Forbedring

5 skal oppnås kvalitativt, gjennom å legge vesentlig større vekt på økt kompetansetilførsel fra en tilknyttet forretningscoach/mentor som bistår med milepælsoppfølging av gründerne i et regulert og tydelig samarbeid mellom innovasjonsmiljøer som innovasjonsselskaper, inkubatorer, TTOer eller NCEer på den ene siden og Innovasjon Norge på den andre. Virkemiddelet bør baseres på en milepælsbasert modell hvor gründerprosjektene kan få utbetalt midlene i tre faser. Midler til neste fase utløses kun dersom prosjektene kan vise til fremdrift i forhold til tydelig definerte kriterier i hver enkelt fase. Dersom kravene ikke tilfredsstilles, utløses heller ikke midler i neste fase. Det betyr at prosjekter som ikke er gode nok kan termineres på hvert enkelt stadium. Det vil bidra til bedre bruk av offentlige midler, samtidig som gründerne kan forholde seg til vesentlig kortere behandlingstider basert på klare kriterier fra Innovasjon Norge. For å øke omfanget av vekstbedrifter bør det budsjetteres med årlige tilskudd fra et nytt tidligfasevirkemiddel i Innovasjon Norge på 220 mill. kr/år. 2. Etabler et resultatbasert inkubasjonsprogram på 150 mill. kr/år for å skape flere internasjonalt orienterte vekstbedrifter I Nordlandsforsknings rapport "Innovasjonsselskap: infrastruktur eller næringsvirksomhet" konkluderes det med at det råder en tydelig markedssvikt for inkubatorvirksomhet. Svikten består i at det ikke vurderes som kommersielt interessant for helprivate selskaper å drifte samfunnsøkonomisk lønnsom inkubatorvirksomhet. Nordlandsforskning peker på at innovasjonsselskapenes rolle som kompetanseinfrastruktur og koblingsboks mellom FoU og næringsliv bør styrkes. En slik styrking forutsetter imidlertid etablering av en bærekraftig driftsfinansieringsmodell for inkubasjon. I Verktøy for vekst heter det at "Regjeringen har merket seg at innovasjonsselskapene i disse to rapportene vurderes som effektive arenaer for å fremme nyskaping i ulike regioner, og at den samfunnsøkonomiske avkastningen av selskapenes aktiviteter vurderes som god." Videre sies det at "Nærings- og handelsdepartementet vil sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA vurdere innholdet i rapporten Innovasjonsselskap: infrastruktur eller næringsvirksomhet med sikte på, gjennom SIVAs eierskap, å utvikle innovasjonsselskapene videre". Det som kan bidra til å utvikle innovasjonsselskapene, og som Nordlandsforskning peker på, er ikke SIVAs eierskap, men selve finansieringen av innovasjonsaktivitetene, gjennom inkubatorprogrammets tilskudd til innovasjonsselskapene. Nordlandsforskning konstaterer da også at "Den offentlige støtten, spesielt fra SIVA, er avgjørende for innovasjonsselskapene. Uten denne ville mange innovasjonsselskap blitt lagt ned eller de ville blitt mer kommersielle og priset sine tjenester til markedspris. Uten tilskuddene ville mange innovasjonsselskap (om de hadde overlevd) blitt private konsulentselskap uten de kjerneaktiviteter rettet mot inkubasjon og veiledning av tidligfasebedrifter som de nå har." FIN gjennomførte i mai 2012 en medlemsundersøkelse som viste at inkubasjon kun utgjorde 28 prosent av medlemmenes tidsbruk. Det viser etter vår mening at det er et stort behov for å se på hele målsetningen, finansieringsnivået og finansieringsmodellen for inkubatorprogrammet.

6 Vi er sikre på at andelen inkubasjon ville øke hvis Regjeringen utvidet finansieringen av inkubatorprogrammet betydelig, fra dagens nivå på 48 mill. kr/år til 150 mill. kr/år. I tillegg bør det samtidig implementeres en resultatbasert finansieringsmodell som premierer de beste innovasjonsselskapene, etter modell fra inkubatorprogrammet i regi av tilsvarende aktør i Sverige, Innovationsbron. Innovationsbrons virksomhet er todelt: - Direkte investeringer i tidlig fase - Indirekte investering i forretningsutvikling gjennom inkubasjon. Innovationsbron tilbyr altså foruten risikokapital i tidlig fase også resultatbasert finansiering av inkubasjon. Innovationsbron ser på relasjonen mellom seg selv og de regionale inkubatorene som et utviklingspartnerskap hvor Innovationsbron stiller tydelige krav. Det har resultert i at kun 24 av Sveriges 46 inkubatorer får driftsstøtte til inkubasjon av statlige Innovationsbron. De som får driftsstøtte blir til gjengjeld fulgt opp nøye og belønnes med økt finansiering på mellom 1 til 5 millioner SEK/år hvis de kan vise til resultater, mens døren står på gløtt for inkubatorer som evner å rykke opp. Man har på den måten gått fra basisfinansiering av inkubasjon til toppfinansiering, noe som har gjort at regionale finansieringsaktører har måttet ta stilling til hvilken innretning og ambisjonsnivå deres lokale inkubator skal ha. Dette er høyest relevant også for SIVA, som opererer med et tilnærmet flatt inkubatortilskudd på mellom 1-1,6 mill. kr/år. Det reflekterer hverken aktivitetsnivå eller resultater i like høy grad som Innovationsbrons inkubasjonsprogram. Kriteriene som ligger til grunn for Innovationsbrons resultatbaserte finansieringsmodell er som følger: Tilfanget av nye ideer, økt offentlig/privat finansiering i tidlig fase, høy kundetilfredshet, høy effektivitet og kvalitet i produkter og prosesser, samt økt omsetning og sysselsetting, høyere overlevelsesgrad og økte eksportinntekter. I tillegg vurderes innovasjonsselskapenes kvalitet, forankring og samfinansiering lokalt, samt i hvilken grad innovasjonsselskapets inkubasjonsvirksomhet aktivt bidrar til programmets uttrykte mål å få frem flere internasjonalt konkurransedyktige vekstselskaper. På denne bakgrunn mener vi at en ny finansieringsmodell for inkubasjon bør være hovedtemaet for diskusjonene mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kommunalog regionaldepartementet og SIVA. Vi foreslår også at Abelia/FIN, som sammen representerer de største operatørene og mottakerne av dagens inkubatortilskudd, inviteres til å presentere sin medlemsundersøkelse og sitt syn på finansieringsmodellen sammen med de to nevnte departementene og SIVA. 3. Gi et av de nye såkornfondene forutsetninger for å investere i tidlig fase Nå som Regjeringen har varslet etablering av inntil seks nye såkornfond, bør det vurderes om et av disse kan gis rammebetingelser som muliggjør investeringer i den tidligste og mest risikofylte fasen. Det forutsetter at både mandat og utforming fører til at et av de nye fondene på 500 mill. kr eksplisitt kan ta høyere risiko enn de andre såkornfondene. Et alternativ, hvis det ikke lykkes å etablere en slik offentlig-privat eierskapsmodell for tidligfase såkornfond, er å etablere et helstatlig investeringsselskap, se under.

7 4. Etabler et helstatlig investeringsselskap i den aller tidligste fasen Et helstatlig selskap i den aller tidligste fasen vil avhjelpe markedssvikt i denne fasen, gjennom å tilby kompetanse og kapital for å minimere risiko og maksimere markedspotensialet. Et helstatlig investeringsselskap vil være et supplement for å sikre at den innsats som ytes av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA, også resulterer i flere vekstbedrifter. Uavhengig av om kompetansestøtten for gründere i tidlig fase ytes av virkemiddelaktører, innovasjonsmiljøer eller investeringsaktører, så er det avgjørende selve kvaliteten på de forretningsutviklingstjenester som tilbys. Et avgjørende spørsmål er hvor mye private investeringer offentlige risikokapitalkroner lykkes å tiltrekke seg. Det helstatlige svenske investeringsselskapet i tidlig fase; Innovationsbron AB, kan helt klart sammenlignes med de norske såkornfondene. Menon har vist at en offentlig krone investert via de 50/50 offentlig/privat eide såkornfondene i gjennomsnitt resulterte i fire private kroner i følgeinvesteringer. Innovationsbron har bare eksistert i sin nåværende form siden 2009, og i 2010 ga en offentlig krone syv private, mens den samme andelen var halvert i 2011, et snitt på om lag fem utløste private kroner de siste to årene. Omsetningsveksten i Innovationsbrons porteføljeselskaper var i på 52 prosent, mens sysselsettingsveksten var på 13 prosent. Ved utgangen av 2009 var 3300 personer sysselsatte i prosjekter og bedrifter som er eller har vært tilknyttet inkubatorer med driftsfinansiering. Disse bedriftene omsatte for 2,2 mrd. SEK. 77 prosent av de aksjeselskapene som forlot inkubatorene 2006 var i drift tre år senere. I Norge har det hittil vært SIVA som har hatt ansvaret for inkubasjon, mens Innovasjon Norge har vært ansvarlig for etableringen av de offentlig-private såkornfondene, sammen med private investorer. Et statlig investeringsselskap i Norge kan etableres uavhengig av om det samme selskapet samtidig har ansvaret for et inkubatorprogram. I Sverige ble det nylig besluttet at Innovationsbron AB skal fusjoneres med Almi, som kan sammenlignes med Innovasjon Norge. Inkubatorprogrammet vil trolig overtas av VINNOVA, mens det statlige investeringsselskapet Almi/Innovationsbron vil gis et utvidet mandat for rådgivning og investeringer i tidlige faser. Det viktige er ikke hvem som gjør hva, men at innsatser rettet mot både inkubasjon og tidligfasekapital preges av effektivitet og høy kompetanse. Vi understreker at dagens inkubatorprogram må forbedres kvalitativt og utvides finansielt, for å øke tilfanget av interessante vekstselskaper i Norge. Begrunnelsen bak forslaget om å etablere et statlig investeringsselskap bunner jo nettopp i erkjennelsen av at det trengs både kompetanse og kapital for å få frem flere internasjonalt konkurransedyktige vekstselskaper. Med hilsen Abelia FIN Paul Chaffey Administrerende direktør Bjørn Løvlie rådgiver