MØTEINNKALLING. Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning

Transkript

1 MØTEINNKALLING Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning Møtedato: Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 09:30 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling. NB!! Ber om at eventuelle forfall meldes snarest!! Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/61 PS 14/62 PS 14/63 Innhold Budsjettendring - investeringsbudsjett for Byafossen barnehage, Sannan barnehage og Egge barnehage Midlertidige lokaler barnehager i byggeperioden- kostnader og finansiering Utbygging av parkeringsanlegg i sentrum. Side2

3 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur /54 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /61 Formannskapet /119 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2011/3977 Klassering: A10 Tjenesteenhet utbygging Saksbehandler: Enhetsleder Geir Gilde BUDSJETTENDRING INVESTERINGSBUDSJETT FOR BYAFOSSEN BARNEHAGE, SANNAN BARNEHAGE OG EGGE BARNEHAGE Trykte vedlegg: Ingen Rådmannens forslag til innstilling: Det gjøres følgende budsjettendring i investeringsbudsjett 2014: Prosj.nr. Prosjekt Vedtatt budsjett/ økonomiplan Merutgift/ mindre inntekt Mindre utgift/ merinntekt Revidert budsjett 7006 Byafossen barnehage Sannan barnehage Egge barnehage Sum Passivhusløsning for Egge barnehage utgår, og det bygges etter standardiserte tekniske krav (TEK10). Budsjettmessig inndekning skjer ved økt låneopptak i Torunn Austheim rådmann Gunvor Aursjø Side3

4 utviklingssjef Saksopplysninger: Sammendrag I forslaget til revidert budsjett er medtatt: Byafossen barnehage Barnevognbod kr Geoteknisk stabilisering kr Sannan barnehage Utvidet areal ombygging, trapp, heis, vognboder, uteområde kr Oppgradering eksisterende uteområde kr Åpen barnehage tilbygg, bygningsmessig oppgradering kr Åpen barnehage uteområde kr Egge barnehage Økte byggekostnader (anbud) kr Passivhusløsning utgår - kr Generelt I løpet av prosjekteringen for alle barnehageprosjektene har det fremkommet sterke meninger fra de ansatte om nødvendigheten av en egen vognbod tilknyttet småbarnsavdelingene. Boden skal tjene som lager for barnevogner samt soveplass for barna. Løsninger uten barnevognbod vil kreve store ressurser til å gjøre klar vogner for at de minste skal sove, samt at det er fysisk belastende for personalet. Dette vil med planlagt bemanning i barnehagene gå ut over andre gjøremål. Byafossen barnehage Prosjekteringen er gjennomført med deltakelse fra ansatte og brukere i begge de to barnehagene (private Byafossen barnehage og Fagerheim barnehage) som skal sammenslås til ny Byafossen barnehage. De ansatte har deltatt med styrere og verneombud. Byafossen skole har blitt orientert om planene gjennom referat fra prosjekteringsmøtene og delvis egen deltakelse i møtene. Ved Byafossen barnehage er det i planene lagt inn en frittstående barnevognbod på ca. 45m². Kostnaden for en slik bod utgjør kr Prosjekteringen er gjennomført av SilHuett arkitekter as som ansvarlig for den bygningsmessige arkitekturen og Sweco Norge as som ansvarlig rådgiver for øvrige fag inkl. landskapsarkitektur. Parallelt med prosjekteringen av barnehagebygget har Multiconsult as vært ansvarlig for geotekniske vurderinger av stabiliteten. De geotekniske vurderingene som er gjort viser at stabiliteten av selve barnehagetomta er uproblematisk, men at det er behov for stabiliserende tiltak mot skråningen mellom barnehagetomta og boligområdet. Denne skråningen blir ikke direkte berørt i utbyggingen av den nye barnehagen, men regelverket har blitt endret, og gjennom det er også stabilitetskravene blitt skjerpet. Det er foretatt foreløpige beregninger av stabiliteten, men det må gjennomføres supplerende grunnundersøkelser i skråningen. Et foreslått stabiliserende tiltak er å bygge opp parkeringsplassen som grenser mot skråningen som en motfylling til massene ovenfor. Selve barnehagebyggingen er ikke tenkt å berøre denne skråningen, og det er ikke lagt inn poster i budsjettet til dekning av disse kostnadene. Totalkostnaden for de stabiliserende tiltakene er usikker før grunnundersøkelsene er gjennomført og prøvene har blitt analysert. Dersom det ikke blir påvist kvikkleire i skråningen vil stabiliteten kunne tilfredsstilles med oppfylling av parkeringsplassen, og dette vil kunne gjennomføres innenfor et budsjett på kr inkl. mur i naturstein mot barnehagetomta. Grunnboringene var avtalt utført i uke 28, men har blitt utsatt og er nå avtalt å gjennomføres i uke 37. Arbeidene med barnehagen har vært på anbud med god konkurranse på de forskjellige fagene og kontrakter med de valgte entreprenørene er under utarbeidelse. Arbeidene kan starte umiddelbart dersom de supplerende geotekniske undersøkelsene tilsier dette. Kostnader: Side4

5 Utbygging iht. kommunestyrevedtak av kr ,- Barnevognbod kr ,- Stabiliserende tiltak mot skråning kr ,- Total kostnad inkl. mva. kr ,- Forholdet til Byafossen IL som leier ut eksisterende barnehagebygg er under avklaring. Kommunal overtakelse vil medføre kostnader ut over denne beregningen. Forhandlingene med idrettslaget pågår fortsatt, og det er for tidlig å si noe om størrelsen på den kompensasjon som vil bli nødvendig. Slik situasjonen framstår pr i dag, er det mest hensiktsmessig at finansiering av dette ervervet legges fram som egen sak for formannskapet. Sannan barnehage Forprosjekt er gjennomført med deltakelse fra ansatte og brukere i begge de to barnehagene (Sannan barnehage og Barnas hus) som skal sammenslås til ny Sannan barnehage, samt ansatte og brukere i Studentbarnehagen og Åpen barnehage. De ansatte har deltatt med styrere og verneombud. Forprosjektet er gjennomført av Lyngstad arkitekter as som ansvarlig for prosjekteringsgruppen, hvor de har hatt med seg Sweco Norge as som rådgiver for de fag som ikke dekkes av arkitekt. Parallelt med prosjekteringen av barnehagebygget har Multiconsult as vært ansvarlig for geotekniske vurderinger. Den vedtatte reguleringsplanen avviker vesentlig fra den planskissen som dannet grunnlag for de opprinnelige skissene og kostnadsoverslagene, og den nye planen medfører at større arealer i det eksisterende bygget må ombygges samt at bygget må utstyres med heis. Ombyggingen medfører at Studentbarnehagen flytter til nordre del av byggets 1. etasje, og at personalarealene flyttes til nordre del av byggets 2. etasje. Det bygges svalgang langs byggets østfasade, og på nordøstre hjørne anlegges heis og trapp med tilgang til svalgang. Bygget forlenges mot vest fra peisestua. Den nye delen blir i en etasje og skal disponeres av 2 nye avdelinger for små barn. Mellom peisestua og den nye småbarnsavdelingen legges et mellombygg på ca. 28 m2 som inngang/garderobe/stellerom/wc for Åpen barnehage, som holder til i peisestua. Det er medtatt vognboder for eksisterende og nye småbarnsavdelinger samt for Studentbarnehagen. Vognbodene inngår i nybyggarealene. Som følge av økte ombygde arealer samt heis/trapperom øker kostnadene til denne barnehagen til kr De ombygde arealene utgjør nå 620,5 m2 og tilbygg inkl. heis/trapperom/vognboder utgjør 430,5 m2. Kostnadsoverslaget er gjennomført av prosjekteringsgruppen på grunnlag av foreliggende forprosjekt og gir lavere m2-pris enn i opprinnelig vedtak. Løst inventar er ikke medtatt i det foreliggende kostnadsoverslaget, og det forutsettes stor grad av gjenbruk av eksisterende inventar. Ombyggingen planlegges med en generell opprusting av hele utearealet inkl. dagens barnehager og Åpen barnehage. Dette innebærer at det foretas en opprusting av uteområdet for hele barnehagetomta, med ny adkomst i tilknytning til ny offentlig parkeringsplass mot Kongens gate. Prosjekteringsgruppen har meldt at arbeidene er noe forsinket. Utsending på anbud er forventet i september Realistisk byggestart er dermed satt til (tidligste start evt ), med ferdigstillelse Kostnader: Vedtatt budsjett 2014 kr Utvidet areal ombygging, trapp, heis, vognboder, uteområde kr kr Oppgradering eksisterende uteområde kr Åpen barnehage tilbygg, bygningsmessig oppgradering kr Åpen barnehage uteområde kr Total kostnad inkl. mva. kr I disse beregna kostnadene er ikke medtatt kostnader til offentlig parkeringsplass som i tråd med reguleringsplanen skal etableres mellom skole/barnehage og Kongens gate. Denne parkeringsplassen Side5

6 forutsettes etablert som en gebyrbelagt plass, og investeringen må dekkes over investeringsbudsjett for enhet vei, trafikk og park. Det er så langt ikke utarbeidet kostnadsoverslag for denne etableringen, som må løses innenfor ordinært investeringsbudsjett for Egge barnehage Prosjekteringen er gjennomført med deltakelse fra ansatte og brukere i de tre barnehagene (Søndre Egge barnehage, Nordre Kvam barnehage og Vårtun barnehage) som skal sammenslås til ny Egge barnehage. De ansatte har deltatt med styrere og verneombud. Prosjekteringen er gjennomført av Praksis arkitekter as som ansvarlig for den bygningsmessige arkitekturen og Sweco Norge as som ansvarlig rådgiver for øvrige fag inkl. landskapsarkitektur. Parallelt med prosjekteringen av barnehagebygget har Multiconsult as vært ansvarlig for geotekniske vurderinger. Arbeidene har vært ute på åpen anbudskonkurranse, og ved anbudsfristens utløp var 2 anbud levert. Anbudskonkurransen skulle gjennomføres i månedsskiftet april/mai, men ble ikke gjennomført før i juni. På grunn av kombinasjonen passivhus og stor brukermedvirkning ble det valgt å gjennomføre bygget som en generalentreprise. Dette ble valgt som gjennomføringsmodell for å ha mye brukerdeltakelse i prosjekteringen, og samtidig ha ansvaret for utførelsen samlet på ett firma. Ved bygging av passivhus er det mange tekniske detaljer som må kvalitetssikres og ansvaret for dette har det vært et ønske om å samle. En av forutsetningene for å bygge barnehagen som passivhus var at det gjennom driften skulle spares så mye energi at investeringen ville betales ned i løpet av ca. 10 år med dagens energipriser. For å oppnå dette var det medtatt et tilskudd fra Enova på kr Enovas tilskuddsordning for passivhus opphørte kort tid etter forrige politiske behandling av barnehagesakene og kan ikke lenger medregnes. Vi har fått et overslag på de tiltakene som inngår i passivhusløsningen på ca. kr Med en energisparing på kr pr. år vil det ta nærmere 30 år før en investering på kr er nedbetalt. Overslaget for passivhusløsningen virker å være noe høyt, og kostnadsfestes derfor til kr Kostnadene sett i forhold til energigevinsten viser uansett at det må vurderes å gå tilbake til et lavere ambisjonsnivå for energisparing, ved å legge standardiserte tekniske krav (TEK10) til grunn. De mottatte anbudene var vesentlig høyere enn kostnadsoverslaget, og det ble valgt å avlyse konkurransen og samtidig invitere de 2 deltakende firmaene til en begrenset konkurranse med forhandling (iht. lov om offentlige anskaffelser). Forhandlinger er nå gjennomført i 2 runder og kostnadene er redusert med ca. kr. 2,4 millioner i forhold til anbudet, men ligger fortsatt kr. 3,9 millioner over budsjetterte kostnader. I de gjennomførte forhandlingene er det foretatt reduksjoner i omfanget av ytelsene uten at dette har gått ut over arealet på bygningsmassen. Vognboden er integrert i bygget og utgjør anslagsvis en kostnad på kr Med den vedtatte reguleringsplanen må den nederste delen av kommunal veg Kvamslia omlegges. Disse kostnadene var ikke hensyntatt i opprinnelig kostnadsoverslag og utgjør kr Utomhusarealet for denne barnehagen er stort og de totale kostnadene for utomhus, parkering og bevaring av smia beløper seg til kr. 6,6 mill. Størrelsen på arealet er tilpasset barnehagen utbygd til 6 avdelinger. Når de eksisterende bygningene blir fjernet, vil området være veldig åpent, med lite vegetasjon og terrengformasjoner. For å ta vare på litt av det eksisterende bygningsmiljøet er det valgt å bevare den gamle, runde smia og det oppmurte amfiet og benytte disse i barnehagesammenheng. Disse kostnadene utgjør til sammen kr , og var ikke hensyntatt i det opprinnelige kostnadsoverslaget. Dersom smia og amfiet skal rives vil rivingskostnadene alene komme på ca. kr I tillegg må arealer og tiltenkte funksjoner for disse erstattes. Fylkeskommunens andel av rivingskostnadene for Egge v.g.-området er under forhandlinger. For å få et godt lekemiljø kreves mye bearbeiding av terrenget med tilhørende lekeutstyr og beplantning. Som en reduksjon i kostnadene foreslås noen av de mest enkle elementene tatt bort og gjennomført som dugnadstiltak for barnehagens foreldregruppe (eks. pergola, scene i amfi). Beskrevet plen og beplantning utgjør kr og vil bli forsøkt redusert noe som en del av innsparingene. Side6

7 Parkeringsplassen er planlagt iht. reguleringsplanen som offentlig parkeringsplass, og er tenkt også å være parkeringsplass for besøkende til DMS og andre tjenesteytende virksomheter og arrangement innen Eggeområdet. Kostnader: Utbygging iht. kommunestyrevedtak av kr Barnevognbod kr Omlegging av Kvamslia kr Bevaring smia kr Bevaring amfi kr Økte kostnader utomhus/parkering kr kr Frafall passivhusløsning - kr Total kostnad inkl. mva. kr Differanse mellom vedtatte budsjett/økonomiplan og kostnadene i henhold til anbud og kostnadsoverslag er derfor pr i dag: Vedtatt Kostnader i hht anbud og Differanse budsjett/økonomiplan kostnadsoverslag Byafossen barnehage Sannan barnehage Egge barnehage Sum Saksvurderinger: Det er gjennomført gode og inkluderende prosesser ved alle de berørte barnehagene, og i prosessene har hele tiden den økonomiske rammen som ble lagt i de opprinnelige vedtakene ligget til grunn. Dette har medført at byggene er planlagt etter nøkterne rammer. Det behovet for tilleggsbevilgninger som har oppstått er derfor ikke begrunnet ut fra urealistiske ønsker. Økt kunnskap og detaljering i prosjektene har ført til en bedre kostnadsmessig kalkyle. Det er ikke gjort økonomiske beregninger som viser hvilke innsparinger vognbodene som har kommet som tillegg under veis i planleggingen vil medføre. Det er imidlertid en realitet at drifta for barnehagepersonalet vil være langt enklere. Videre vil disse bodene gi et renhold i barnehagene som med samme innsats vil ligge på et langt høyere nivå enn uten slike boder, og bodene vil medføre langt mindre slitasje på golvene i barnehagen. Dette er forhold som også vil være viktig i forhold til barnas trivsel og helse. De geotekniske vurderingene som må gjennomføres ved Byafossen, var ikke medregnet i opprinnelig kostnadsoverslag. Den endring i kravene til stabilitet som har kommet etter utbygging av Byafossen skole gjør imidlertid disse vurderingene nødvendige. Med hensyn til Sannan barnehage medførte endringen av reguleringsplanen behov for vesentlige endringer av prosjektet, og dette utløste økte kostnader som nå er avklart. I saksframlegg knytta til etablering av reguleringsplan ved Sannan, var det gitt opplysninger om at endring av reguleringsplanen ville utløse behov for endring av utbyggingsplaner. At dette ville medføre økte kostnader var også formidlet. Det foreslås å gå bort fra passivhusløsning ved Egge barnehage, og dermed redusere investeringskostnadene med kr De standardiserte tekniske krav som følger av Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10) er i dag så gode at de ivaretar energikravene i bygninger på en god måte. I forhold til TEK10 gir løsningen med passivhus ca. 40 % reduksjon i energiforbruket. Den årlige besparelsen ved passivhus er anslått til kr Forrentningstiden av investeringer i passivhusløsninger blir dermed tilsvarende lengre. Side7

8 Side8

9 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /62 Hovedutvalg oppvekst og kultur /55 Formannskapet /120 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/4728 Klassering: Saksbehandler: Per Morten Bjørgum MIDLERTIDIGE LOKALER BARNEHAGER I BYGGEPERIODEN- KOSTNADER OG FINANSIERING Trykte vedlegg: Rådmannens forslag til innstilling: 1. Brukt skolepaviljong kjøpes fra fylkeskommunen og flyttes til Steinkjer skole. Kostnaden dekkes ved bruk av ledige investeringsmidler til skolebygg innenfor enhet Utbygging sitt ansvarsområde, prosjekt Kvam skole (kr ). Studentbarnehagen disponerer hele denne paviljongen i byggeperioden for Sannan barnehage. Deretter vil paviljongen kunne disponeres til skolebruk på Steinkjer skole og/eller på andre skoler hvor det er behov. 2. Investeringskostnader knyttet til istandsetting av paviljongen på tidl. Fagerheim skole er opprettet som et eget investeringsprosjekt innen enhet Eiendoms ansvarsområde. Kostnaden dekkes ved bruk av ledige investeringsmidler til skolebygg innenfor enhet Utbygging sitt ansvarsområde, prosjekt Kvam skole (kr ). 3. Åpen barnehage får midlertidige lokaler på Dampsaga eller Samfunnshuset. Enhet eiendom sitt driftsbudsjett for 2015 må styrkes med inntil kr for å dekke leieutgifter. Dette håndteres i ordinær budsjettprosess. 4. Skolehelsetjenesten ved Steinkjer skole får lokaler i sambruk med Enhet Eiendom, innenfor eksisterende skolebygning. Torunn Austheim Side9

10 Rådmann Side10

11 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sakene 13/48 og 13/50 hhv renovering av Sannan barnehage og nybygg av Byafossen barnehage med investeringsrammer på 18,3 og 22,9 mill kr. Byggeprosjektene er nå ferdig prosjektert (Byafossen) og under prosjektering (Sannan). Når dagens Byafossen barnehage skal rives for å gi plass til nybygg, må nødvendigvis barnehagedrifta herfra flyttes til andre lokaler. Likeledes må Sannan barnehage, Studentbarnehagen og Åpen barnehage flytte ut av bygningen på Sannan når bygginga starter. Nybygg/renovering av Sannan barnehage betinger også riving av Kinobrakka, der Steinkjer skole har hatt deler av sin virksomhet. I investeringsrammene fra vedtakene i 2013 var ikke kostnader til midlertidige lokaler for barnehagene i byggeperioden tatt med, og det framgikk av saksframleggene at disse kom i tillegg til oppgitte rammer. 1.Midlertidige lokaler for Byafossen barnehage og Sannan barnehage. Byafossen barnehage trenger alternative lokaler i inntil ett år fra og til nye Byafossen er ferdig bygd. Jfr vedtak overtas Byafossen private barnehage av Steinkjer kommune per I dette "mellomåret" leier den private barnehagen lokaler fra kommunen. Sannan barnehage trenger alternative lokaler fra ca og i inntil 10 måneder til Sannan barnehage er ferdig. Løsning: "Paviljongen" på tidligere Fagerheim skole tas i bruk og dekker behovet til begge disse barnehagene. Bygningsmessige tilpasninger og enkel oppgradering gjennomføres. Det må bla etableres kjøkken- og toalettløsninger. Videre må utearealer ordnes, det må gjerdes inn arealer osv. Arbeidene utføres i stor grad i egenregi av enhet Eiendom sine fagfolk. Nødvendige tilpasninger er: Bygningsmessige tilpasninger (romløsninger) Innredning bla kjøkkenløsninger Etablering av fler toaletter Inngjerding av uteområde Tilrettelegging av uteområde Etablering av IT- kommunikasjon Ved innredning av Paviljongen legges det stor vekt på gjenbruk av kjøkkenskap, utstyr, hvitevarer, møbler mv fra nedlagte skoler (Fagerheim, Flekstad og Moen). Kombinert med bruk av egne fagfolk fra enhet eiendom, har det vært mulig å holde kostnadene lavest mulig. Kostnader: Enhet eiendom stipulerer kostnaden for 2014 til å være kr Dette inkluderer materialer, egeninnsats (egne håndtverkere mv). Finansiering: Enhet utbygging har gjennomført flere investeringsprosjekter knyttet til skolebygg de seinere åra, blant annet Kvam skole. Etter gjennomførte tiltak som planlagt er det ledig investeringsmidler, dvs at prosjektet er gjennomført til en lavere kostnad enn budsjettert. Pt står det igjen i overkant av 1,3 mill på dette prosjektet. Det foreslås å finansiere paviljongen gjennom omdisponering av deler av dette beløpet. Side11

12 2. Midlertidige lokaler for Studentbarnehagen Studentbarnehagen trenger alternative lokaler i byggeperioden for Sannan barnehage. Lokalene bør være i sentrum, siden de har brukere som ikke disponerer bil. Studentbarnehagen har et leieforhold til Steinkjer kommune, noe de fortsatt skal ha i byggeperioden og etterpå. Ulike løsninger er vurdert, bla leie av andre lokaler i sentrum/på Sannan. Leie av eksisterende lokaler har vist seg å bli mer kostbart enn å leie moduler/paviljong, og det har vist seg vanskelig å finne egnet lokale som også har uteområde. Løsningsmuligheter: Alternativ 1: Brukt paviljong fra Mære landbruksskole kjøpes inn, og tilpasses for Studentbarnehagen. Kostnader: Innkjøp jfr tilbud : eks mva Flytting mv eks mva Diverse tilpasninger eks mva eks mva + 25 % mva inkl mva Finansiering: Enhet utbygging har gjennomført flere investeringsprosjekter knyttet til skolebygg de seinere åra, blant annet Kvam skole. Etter gjennomførte tiltak som planlagt er det ledig investeringsmidler, dvs at prosjektet er gjennomført til en lavere kostnad enn budsjettert. Pt står det igjen i overkant av 1,3 mill på dette prosjektet. Det foreslås å finansiere paviljongen gjennom omdisponering av deler av dette beløpet. Paviljongen kan seinere være aktuell for flytting til Mære skole, som permanent utvidelse av kapasiteten der. Utgiftene vurderes å være en investering og belastes følgelig investeringsbudsjettet. Leieinntekter fra Studentbarnehagen (kr per mnd) dekker deler av driftskostnaden for paviljongen. Møblering mv forutsettes løst ved at dette flyttes med fra dagens lokaler. Alternativ 2: Leie av 2- avdelings barnehagepaviljong som dekker behovet for både Studentbarnehagen og Åpen barnehage. Paviljongen plasseres på dagens vegareal på skolens område i tilknytning til Sannan barnehage. Dette slik at barnehagene kan benytte deler av dagens uteområde tilhørende barnehagen. Kostnader (jfr "budsjettpristilbud" fra leverandør) Etablering eks mva Leie 10 mnd a eks mva Diverse (grunnarb mm) eks mva eks mva + 25 % mva inkl mva Leieinntekter fra Studentbarnehagen (kr per mnd) dekker deler av driftskostnaden for paviljongen. Møblering mv forutsettes løst ved at dette flyttes med fra dagens lokaler. NB! Leie av lokaler som dette kan etter det revisjonen opplyser, ikke regnes som investering men belastes driftsbudsjettet. Det vil i praksis si at enhet Eiendom belastes utgiftene. Side12

13 Finansiering: Enhet Eiendom må tilføres midler på sitt driftsbudsjett både i 2014 og 2015 for å dekke denne ekstrakostnaden. Dette må for 2014 spesifikt finansieres, mens det for 2015 kan inngå som et nytt tiltak i ordinær budsjettbehandling. Beløp som må finansieres for 2014 i dette alternativet er kr inkl mva. 3.Midlertidige lokaler for Åpen barnehage Åpen barnehage trenger alternative lokaler i byggeperioden for Sannan barnehage. Lokalene bør være i sentrum, siden de har brukere som ikke disponerer bil. Ulike løsninger er vurdert, bla leie av andre lokaler i sentrum/på Sannan. Aktuelle lokaler kan finnes både på Samfunnshuset og Dampsaga, dette utredes nærmere. Alternativ 1: Åpen barnehage flyttes til leide lokaler i Dampsaga (3. etg bibliotekfløy) eller på Samfunnshuset ("LOfløya") for perioden og fram til sommerferien. Åpen barnehage åpner høsten 2015 først når lokalene på Sannan er innflyttingsklare Kostnader: Leie for eksterne lokaler i 6 mnd a inkl mva Finansiering: Budsjettramme styrkes med for 2015, håndteres i ordinær budsjettprosess. Alternativ 2: Leie av 2- avdelings barnehagepaviljong som dekker behovet for både Studentbarnehagen og Åpen barnehage. Paviljongen plasseres på dagens vegareal på skolens område i tilknytning til Sannan barnehage. Dette slik at barnehagene kan benytte deler av dagens uteområde tilhørende barnehagen. Kostnader (jfr "budsjettpristilbud" fra leverandør) Etablering eks mva Leie 10 mnd a eks mva Diverse (grunnarb mm) eks mva eks mva + 25 % mva inkl mva Alternativ 3: Leieinntekter fra Studentbarnehagen (kr per mnd) dekker deler av driftskostnaden for paviljongen. Møblering mv forutsettes løst ved at dette flyttes med fra dagens lokaler. NB! Leie av lokaler som dette kan etter det revisjonen opplyser, ikke regnes som investering men belastes driftsbudsjettet. Det vil i praksis si at enhet Eiendom belastes utgiftene. Finansiering: Enhet Eiendom må tilføres midler på sitt driftsbudsjett både i 2014 og 2015 for å dekke denne ekstrakostnaden. Dette må for 2014 spesifikt finansieres, mens det for 2015 kan inngå som et nytt tiltak i ordinær budsjettbehandling. Beløp som må finansieres for 2014 i dette alternativet er kr inkl mva. Side13

14 Åpen barnehage stenges i perioden og til lokalene på Sannan er innflytningsklare 4.Midlertidige lokaler til Steinkjer skole til erstatning for Kinobrakka Steinkjer skole har siden 2004 disponert den såkalte Kinobrakka på Sannan. Skolen disponerte ikke kinobrakka i perioden fra innflyttinga på Sannan (1994) til kommunen kjøpte brakka i Brakka har vært brukt til ulike møter, samlinger og forestillinger samt til skolens IKT- tjeneste og skolehelsetjenesten. Steinkjer skole har som forberedelse til riving av kinobrakka, tatt i bruk eksisterende musikkrom som lokaler for skolens IKT- tjeneste. Rokkeringen medfører at skolen mangler et rom (musikkrom). Videre mangler skolehelsetjenesten kontorplass på Steinkjer skole. Løsningsmuligheter: Alternativ 1: Skolens arealbehov løses primært innenfor eksisterende bygningsmasse. Dette fordrer bla at klasserom brukes til personalmøter og at gymsal brukes til større samlinger/møter, for eksempel foreldremøter. Om skolens behov for bruk av gymsalen på kveldstid øker, vil muligheten for ekstern utleie reduseres. Skolens behov for lokaler skal gå foran evt ekstern utleie, dette framgår av standard leiekontrakter. Lokaler for skolehelsetjenesten løses ved sambruk av pause/kontorrom som enhet Eiendom har på skolen, dvs at Eiendom og skolehelsetjenesten deler lokaler. Dette er vurdert som akseptabelt av begge enheter. Løsningen vil kunne medføre behov for noe ekstern leie av lokaler, bla for skoleforestillinger mv. Samfunnshuset, Dampsaga og Rådhuset vil være aktuelle steder å leie rom i slike sammenhenger. Alternativ 2: Innkjøp av brukt paviljong som i dag står på Mære landbruksskole. Denne disponeres i sin helhet av Steinkjer skole fra høsten Det forutsettes at både behovet for lokaler til skolehelsetjenesten og skolens klasserom/musikkrombehov dekkes i paviljongen. Møblering mv forutsettes løst gjennom gjenbruk fra denne og evt andre skoler. Kostnader: Innkjøp jfr tilbud : eks mva Flytting mv eks mva Diverse tilpasninger eks mva eks mva + 25 % mva inkl mva Paviljongen kan seinere være aktuell for flytting til Mære skole, som permanent utvidelse av kapasiteten der. Utgiftene vurderes å være en investering og belastes følgelig investeringsbudsjettet. Finansiering: Enhet utbygging har gjennomført flere investeringsprosjekter knyttet til skolebygg de seinere åra, blant annet Kvam skole. Etter gjennomførte tiltak som planlagt er det ledig investeringsmidler, dvs at prosjektet er gjennomført til en lavere kostnad enn budsjettert. Pt står det igjen i overkant av 1,3 mill på dette prosjektet. Det foreslås å finansiere paviljongen gjennom omdisponering av deler av dette beløpet. Side14

15 NB! Alternativet medfører behov for innleie av paviljong for Studentbarnehagen 5. Flytte- og ekstrakostnader for Sannan barnehage, Åpen barnehage og Steinkjer skole Barnehagene vil ha ekstrakostnader (drift) i forbindelse med flytting både til og fra. Det skal være full drift i begge barnehagene hele tida. Dermed må det påregnes både overtidsgodgjøringer og innleie av mannskap for å få til flyttingen begge veger. Noe kostnader vil komme på året 2014, mens størstedelen vil komme på regnskapsåret Hvor store kostnader flyttingen vil medføre er vanskelig å anslå, og det foreslås derfor å gi en rund sum som påslag på årsbudsjettene for Sannan bhg og Åpen bhg for 2015, og eventuelt justere dette ved budsjettjustering juni Også Steinkjer skole vil kunne få økt sine driftskostnader som en indirekte følge av barnehagebyggingen. Dette dersom skolen vurderer å måtte leie lokaler eksternt når kinobrakka ikke lenger er tilgjengelig. Slike kostnader forutsettes håndtert i den ordinære budsjettbehandlingen, jfr også avsnittet over. Saksvurderinger: Administrasjonen har brukt mye tid på ulike alternativer for midlertidige løsninger, med fokus på lavest mulig kostnader for midlertidige løsninger samtidig som kvaliteten skal være akseptabel. Bruk av paviljongen på Fagerheim og innkjøp av en brukt skolepaviljong fra fylkeskommunen, gjør at kostnadene holdes nede i størst mulig grad. Likeledes utstrakt gjenbruk av møbler, inventar og utstyr fra nedlagte skoler ved utrusting av Paviljongen på Fagerheim. Foreliggende forslag til midlertidige lokaler mv. er drøftet med de berørte enhetsledere, som også har vært diskusjonspartnere underveis i vurderingene. Det er ikke optimalt med midlertidige løsninger i forhold til barnehage og skoledrift, men for en begrenset periode som dette vil løsningene kunne fungere. Forslagene har også vært drøftet i de oppnevnte brukergrupper for barnehageutbyggingene på hhv Byafossen og Sannan. I disse gruppene er ansatte, tillitsvalgte for foreldrene og styrerne med. Som det framgår av saksopplysningene er kostnadene med innkjøp av brukt paviljong + leie av lokaler til Åpen barnehage omtrent like store som om en ikke hadde kjøpt brukt paviljong men leid en stor nok paviljong for både Studentbarnehagen og Åpen barnehage. Men med innkjøp av en brukt paviljong er det en betydelig restverdi av investeringen i etterkant, gjennom at Steinkjer skole i første omgang og seinere eventuelt Mære skole, kan nyttiggjøre seg denne. Leie av lokaler (også leie av paviljong) belaster driftsbudsjettet, mens kjøp er vurdert som investering. Byafossen barnehage og Sannan barnehage Rådmannen anbefaler løsningen med bruk av paviljongen på tidligere Fagerheim skole som midlertidig barnehage i byggeperiodene. Kostnadene med denne løsningen vurderes å være så lave som det overhodet går an, sett i lys av antallet barn og ansatte som skal relokaliseres. Stor grad av gjenbruk av møbler, inventar og utstyr har sammen med bruk av eget fagpersonell holdt utgiftene nede. Paviljongen på tidl. Fagerheim skole vurderes som aktuell som midlertidig skole for deler av Steinkjer skole når ny skole skal bygges der. Investeringene som gjøres nå vil dermed komme til nytte også da. Studentbarnehagen Rådmannen anbefaler løsningen med innkjøp av brukt paviljong fra Mære landbruksskole (fylkeskommunen). Paviljongen plasseres på kommunal grunn bak Steinkjer skole. Paviljongen benyttes fullt ut av Studentbarnehagen i byggeperioden, og vil etterpå kunne benyttes til skoleformål for Steinkjer skole og/eller andre skoler der det er behov. Det har vært vurdert om Steinkjer skole kan benytte deler av paviljongen sammen med barnehagen, men den romstørrelse som kunne frigjøres (ca 35 kvm) vil ikke være dekkende for skolens behov i forhold til klasserom. Side15

16 De behov for ombygging en slik sambruk medfører (bla i forhold til lydisolering og nytt inngangsparti), tilsier også at den rimeligste løsningen er at Studentbarnehagen benytter paviljongen fullt ut så lenge de trenger den. Åpen barnehage Rådmannen anbefaler at det arbeides videre med en løsning der denne virksomheten i vårhalvåret 2015 får tilhold på Dampsaga eller Samfunnshuset. Løsningen vil medføre en leiekostnad som kan anslås til ca per måned. Det foreslås at Åpen barnehage får midlertidige lokaler fram til sommerferien, og at drifta ikke startes opp høsten 2015 før lokalene på Sannan er innflytningsklare. Driftsbudsjettet for enhet Eiendom må med denne løsningen styrkes med anslagsvis kr i 2015 (leie i 6 mnd). Steinkjer skole Rådmannen anbefaler løsningen der skolens arealbehov i barnehagens byggeperiode løses primært innenfor eksisterende bygningsmasse. Dette kan medføre at skolens ambisjonsnivå mht kulturell virksomhet må justeres ned i denne perioden, og at tilgangen for eksisterende leietakere til gymsal mv blir dårligere. Skolehelsetjenesten forutsettes relokalisert til arealer som hittil har vært disponert av enhet Eiendom på skolen. Det blir her en sambruk av kontorlokaler der Eiendom og helsesøster deler lokalene. Ingen av disse har behov for kontor på fulltid, og løsningen er vurdert som akseptabel av enhetene ved befaring Skolen har i en 10- årsperiode hatt muligheten til å benytte Kinobrakka som ressurs i sin drift. Lokalene har utvilsomt vært et positiv bidrag til skolen, og har gitt en unik fleksibilitet gjennom at man har en storsal tilgjengelig hele tiden. Opprinnelig var Steinkjer skole planlagt uten Kinobrakka som ressurs, og skolen var også i drift i 10 år uten å ha disse lokalene. Etter rådmannens vurdering viser dette at drift av Steinkjer skole er forsvarlig og gjennomførbart uten tilgang på arealene i Kinobrakka. Det har ligget i kortene fra utbygging av Sannan barnehage ble vedtatt, at kinobrakka måtte rives. Bygningen er gammel, og har etter hvert fått en tilstand som tilsier at riving er beste løsning. Gjennom reguleringsplanen som ble vedtatt tidligere i år, er også den nye barnehagen plassert slik at bygningen må rives. Steinkjer skole har valgt å prioritere forholdsvis mye arealer til sin IT- tjeneste. Tidligere musikkrom (ca 60m2) ble tatt i bruk til IT- tjenesten våren 2014 i forbindelse med utflytting av kinobrakka. Skolen er med det uten dedikert musikkrom, og musikkundervisningen må i stor grad foregå i ordinære klasserom, med de begrensninger dette medfører. Etter at Studentbarnehagen høsten 2015 flytter inn i sine permanente lokaler, kan "Mære-paviljongen" være aktuell som lokale for Steinkjer skole, for eksempel til musikkrom mv. Rådmannen forutsetter at Steinkjer skole disponerer eksisterende areal på beste og mest mulig effektive måte i ombyggingsperioden ved Sannan barnehage, og at egne arealer i form av klasserom, gymsal mv er det som primært benyttes til samlinger, personalmøter, foreldremøter mv. Side16

17 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /106 Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning /63 Arkivsaksnr: 2014/5411 Klassering: Q53 Saksbehandler: Egil Stensheim UTBYGGING AV PARKERINGSANLEGG I SENTRUM. Trykte vedlegg: - Parkeringsanlegg Stasjonsområdet og Teletorget (Norconsult/ Praksis arkitekter, jan. 2013). Ikke trykte vedlegg: - Gjennomgang av parkeringsordningen (Kst-sak 12/121, møte ) - Prosjekt Jakob. (Storsul/ Norconsult/ Praksis ark. Dat ). - Gjeldende reguleringsplan Nordsia bydel - Gjeldende reguleringsplan Sørsia bydel - Gjeldende reguleringsplan Steinkjer stasjonsområde. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Parkeringsanlegg på Tele-plassen utvides med ett parkeringsplan, som ferdigstilles samtidig med at konsert-/teatersal i samfunnshuset tas i bruk. Gjeldende reguleringsplan for Sørsia bydel og Norconsult/Praksis arkitekters skisseprosjekt fra jan legges til grunn for videre arbeid. 2. Parkeringsanlegg mellom Strandvegen og jernbanen sør for stasjonen utvides som en første etappe i sør- og nordenden på eksisterende nivå som bakkeparkering innen det areal som er regulert til formålet. I senere etappe utvides parkeringsanlegget med ett, evt. to parkeringsplan. Denne utbyggingsetappen skal samordnes med planlegging og utbygging av ett eller flere større utbyggingstiltak innen Sannan eller søndre deler av Sørsia bydel med tilvekst i bruksareal som genererer behov for minst 40 p-plasser som ikke dekkes innen eget tomteområde. Omfanget av utvidelsen av p-anlegget skal vurderes nærmere i forhold til utbyggingstiltakets (-enes) omfang. Rettigheter og forpliktelser i forbindelse med utvidelse av p-anlegget tas opp med Jernbaneverket. Gjeldende reguleringsplan for Sørsia bydel og Norconsult/Praksis arkitekters skisseprosjekt fra jan legges til grunn for videre arbeid. 3. På sørvestre side av Kongensgate, utenfor meieritomta, tas 4 langsgående parkeringsplasser i henhold til reguleringsplanen inn i økonomiplanen for snarlig opparbeidelse. Side17

18 Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram foreslo saken oversendt til HTMN for innstilling i formannskapet. Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt Vedtak i Formannskapet : Saken oversendes til HTMN for innstilling i formannskapet Torunn Austheim rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef Side18

19 Saksutredning: 1. Generelt. I kommunestyrets møte sak 12/121 om gjennomgang av parkeringsordningen er det redegjort for antall p-plasser på de forskjellige steder i byen. I vedtaket er det bl.a. bedt om at administrasjonen forbereder en sak til politisk behandling der følgende tiltak vurderes: - Etablering av parkeringshus ved stasjonsområdet - Utvidelse av Teleplassen til 2-etasjes parkering - Utvidelse av ordningen med langsgående parkering i større deler av Kongens gt, herunder på Nordsia. Foreliggende saksframlegg foretar en gjennomgang av disse punktene, ut fra gjeldende situasjon, plangrunnlag og behov, samt ei tilråding om gjennomføring av tiltak. Steinkjer er en by med relativt høy privatbilbruk. Det er ønskelig å få mer trafikk over på sykkel, til fots og med buss. Liten befolkningstetthet innen sentrumsområdet, samt betydelig andel som bor i bygdene omkring og som arbeider og handler i byen har medført at det i liten grad har lyktes å få noen vesentlig del av persontransporten over på buss eller sykkel. Sjøl om det er ei utvikling i Steinkjer som tilsier at det kan skje en slik dreining må det likevel forventes at bilen vil være dominerende for persontransport i lang tid framover. Generelt har Steinkjer by relativt god parkeringsdekning. Videre byutvikling og fortetting vil kunne kreve økt tilgang på p-plasser, her må også tas med at noen arealer hvor det i dag parkeres vil bli bebygd. Noen vil i en viss grad kunne skaffe parkeringsdekning innen eget tomteareal, men det må generelt forventes at parkering frikjøpes og dekkes på offentlige anlegg. Parkeringsmulighetene innen de gamle sentrumsbydeler Sørsia og Nordsia er i dag rimelig bra. Det er imidlertid registrert synspunkter fra statlige etater på manglende dekning ved Statens hus, og at forretningsdrivende i Kongens gt ønsker mer parkering. Nedenfor er angitt aktuelle framtidige utbyggingstiltak innen bydelen Sørsia som vil påvirke parkeringsbehov og parkeringsmuligheter. Det vil være videre utbygging av p-plass mellom Strandvegen og jernbanen i nord (nedenfor kalt Teleplassen) og p-plass mellom Strandvegen og jernbanen sør for stasjonsområdet som kan gi tilvekst i p-plasser innen bydelen av noe omfang. 2. Parkeringsanlegg på Teleplassen. 2.1 Utbygging av kulturanlegg Jakob, samt konsert- og teatersal i samfunnshuset. Kommunestyret har i møte vedtatt å arbeide for realisering av såkalt alternativ 3W, med en gjennomføring i 3 etapper: - Første etappe: Flytting av kulturskolen fra Dampsaga til samfunnshuset. Etablering av et midlertidig kunstsenter inkludert nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur (alternativt skal de to siste være på Dampsaga) - Andre etappe: Ny scene samfunnshuset. Utfasing av kulturarrangement i Dampsaga. - Tredje etappe: Nytt kulturhus i Weidemannskvartalet. Videreutvikling av innhold, med bl.a. utgangspunkt i formidling av Steinkjers historie.. Besøkende til ulike virksomheter og arrangement innen kulturanlegget bør kunne finne en p-plass i maks. avstand 200m fra inngang. Tilgang til offentlige p-plasser innen denne avstanden er i dag (ca.-antall): Side19

20 Lønseths plass 50 Kongens gt 30 Elvegt 35 Tele-plassen 65 Angells plass 35 andre i gater 15 sum 230 Parkeringsbelegg på dagtid: På bakgrunn av tellinger på dagtid har det vist seg at omlag 1/3 av disse p-plassene innen 200m-avstand er ledige. Det synes derfor å være omkring 70 ledige p-plasser innen den nevnte 200m-sonen på dagtid. (Dette er tellinger i en situasjon der om lag en halvdel av Teleplassen ikke har vært tilgjengelig pga. anleggsarbeid). Beregning av p-behov. Beregning av parkeringsbehov for nytt kulturanlegg Jakob og et fornya samfunnshus er basert på mange usikkerheter. Dette gjelder mht. størrelser for ulike virksomheter (ikke minst evt. bolig- og næringslokaler) og sambrukseffekter. I kommunens parkeringsvedtekter fra 2010 er det som retningslinje angitt: "Generelt skal sambruk av p-arealer tilstrebes. Der maks.behovet for virksomheter oppstår til ulik tid kan dette etter konkret vurdering redusere kravet til parkeringsdekning". Dette vil ha relevans for kulturanleggene ved torvet. Publikumssaler vil i størst grad bli nyttet på ettermiddags-/ kveldstid, mens bibliotek og evt. næringslokaler i størst grad blir brukt på dagtid. I gjeldende vedtekt er det satt følgende krav til p- dekning i forhold til bruksareal: o Forsamlingslokaler: min. 1 p-pl./150 m2, maks. 1 p-pl/ 75 m2, subsidiært beregnes 0,1-0,4 p-plass pr sitteplass. Parkeringskrav må vurderes i hvert tilfelle. Avveies mot felles bruk av p-plasser, nærhet til offentlige p-plasser mv. o Forretning (detalj, service): min 1 p-pl/75m2, maks 1 p-pl/50m2 Nedenfor er satt opp ei beregning av parkeringsbehov for et fornya samfunnshus og for kulturanlegget Jakob i hht. gjennomføring av alternativ 3W i 3 etapper. Et slikt regnestykke vil ikke gi eksakte svar, men vil være en pekepinn når det samtidig opplyses hvilke premisser som ligger til grunn og hvilke valg som gjøres. Ettersom kulturanlegget legges sentralt i en by beregnes p-krav for de nye kinosalene med nest laveste koeffisient, 0,2 p-plass pr sete. Denne faktoren er under forutsetning av at alle kinosaler er i bruk samtidig. Ny konsert- og teatersal i samfunnshuset vil på en måte gjeninnføre en bruksfunksjon som samfunnshuset hadde i en tidligere epoke; som storstue for hele byen. Ettersom det er en såpass lang periode som er gått siden den tidligere kinosalen i samfunnshuset har vært i bruk til framvisninger av dette formatet, er det regna p-behov med laveste faktor (0,1p-plass pr sete) for de 433 opprinnelige seteplasser, og 0,2 som faktor for nye seter (ca =117 seter). For kulturskolen synes det først og fremst å være parkering for bringe-/hentesituasjonen som er viktig, og at det er tilgjengelige korttidsplasser som kan dekke dette behovet. Det er ikke regna nytt parkeringsbehov for festsalen i samfunnshuset. Det er ikke regna parkeringskrav for andre eksisterende lokaler i samfunnshuset, dersom de ikke får en endra og mer "publikumsintensiv" bruk. For kulturformålene (bibliotek, kunsthall, gjenreisningssenter) regnes 1 p-pl/ 100 m2 bruksareal. For næringsvirksomhet (antall privat tjenesteyting, kontor) regnes 1 p-pl/ 100m2 bruksareal. Dersom en del av næringsarealet i stedet blir nytta til bolig kan det også brukes samme beregningsfaktor. Ulik bruksintensitet over døgnet vil også påvirke parkeringsbehovet. Det sikreste som kan sies er at forsamlingssaler (kino og storsal) vil i hovedsak nyttes på kveldstid. Bibliotek kan forventes mest brukt på dagtid, og relativt lite på kveldstid når forsamlingssaler er mest i bruk. For kunstgalleri, senter for gjenreisingsarkitektur og for utstillingslokaler forventes lørdag og søndag å være beste besøksdager. Næringsareal, der dette er tjenesteyting av ulik slag, vil overveiende ha besøk på dagtid mandag-fredag. Der næringsareal nyttes til forretning vil dette være mindre typisk. Serveringssted kan også forventes også nytta mest på ettermiddag/ kveld, men kanskje i betydelig grad ha de samme besøkende som de som skal på en sceneforestilling. Dersom næringsareal erstattes med bolig vil trolig p-behov for boligene være døgnuavhengig (boliger har fast bilplass). Det er ikke regna fradrag i p-behov for lokaler som utgår innen Kunnskapsparken. Alt. 3W, beregna parkeringsbehov: Første etappe: kulturskole (behov tilsv. avgang LO-kontor) 0 kunstsenter inkl gjenreisn. senter 1/100x500 = 5,0 sum p-behov = 5,0 Side20

21 Andre etappe (tillegg til første etappe): Teater/konsertsal samf.huset,117 nye seter 0,2x 117 = 23,4 Teater/konsertsal samf.huset,433 gamle seter 0,1x433 = 43,3 sum p-behov = 66,7 Tredje etappe (tillegg til første og andre etappe): Bibliotek 1/100x1882 = 18,8 Annen kunst/ kultur 1/100 x 867 = 8,7 næringsareal (altern.bolig) 1/100x 3403 = 34.0 sum p-behov, eks. kino = 61,5 + 4 kinosaler, til sammen 364 seter 0,2x364 = 72,8 sum p-behov, inkl kino =134,3 Beregna p-behov, alle tre etapper: =206,0 Nedenfor vurderes hvorvidt, og evt. når det synes aktuelt å bygge ut flere offentlige p-plasser, dvs. et nytt p- plan på Teletorget. Utbyggingsetappe 1. Kulturskolen har et stort antall elever som kommer fra hele kommunen. Elevene er i all hovedsak i grunnskolealder, og blir transportert med bil. Lokalisering nærmere barneskolen enn i dag kan medvirke til at en del kan ferdes til fots direkte fra skolen. Undervisning pågår ukedager på ettermiddagstid, med tyngden fra ca. kl 15-18, og det kan være rundt 100 elever pr dag. Dette genererer et korttidsparkeringsbehov ved bringing /henting, alternativt et kiss &ride-opplegg. Tyngden av undervisningstid er slik at den faller sammen med den perioden det ennå er arbeidsparkering. Ansatte som medbringer utstyr har til tider behov for parkering i nærheten. Kulturskolens p-behov vurderes til å tilsvare fradrag av behov for LO-kontorene. Et midlertidig kunstsenter, sammen med senter for gjenreisningsarkitektur, forventes å bli mest besøkt i helgene. Parkering om søndager vil være uproblematisk. Lørdager må forventes endel parkering i forbindelse med handel, (det er også ønskelig at denne handelen skal øke) men det vil være mindre arbeidsparkering enn på vanlige hverdager. Konklusjon: Forutsatt at det etableres en korttidsparkeringsløsning som ivaretar bringing/ henting av kulturskoleelever ansees parkeringsmuligheter tilstrekkelig dekket for gjennomføring av etappe 1 uten at det bygges et nytt p- plan på Tele-plassen. Utbyggingsetappe 2. Utbygging av nytt scenerom og konsert-/teatersal (gamle kinosalen) i samfunnshuset vil gjeninnføre en situasjon fra en tidligere epoke; salen som storstue for hele byen. Ettersom det er en såpass lang periode som er gått siden den gamle kinosalen i samfunnshuset har hatt funksjonen som byens storstue, er det grunn til å gjøre nye betraktinger. Det må kunne antas at med ei oppgradering av sal og scene må en kunne forvente en hyppigere bruk, og at det også legges opp til endel større arrangement enn tidligere (jfr. ide om økning i antall seter). Arrangement forventes i hovedsak å skje på kveldstid fredag søndag. Det er grunn til å vektlegge at det vil bli en samtidighet i publikumstilstrømming, og det vil da være fordelaktig at store deler av denne atkomsttrafikken målbevisst søker til et større parkeringsareal i stedet for at det kjøres rundt for å finne enkeltplasser. Konklusjon: Side21

22 Det tilrås at det som en del av utbyggingsetappe 2 bygges ett parkeringsplan i tillegg på Tele-plassen. Dette vil gi en tilvekst på ca. 55 p-plasser, og antall offentlige p-plasser i ca. 200m avstand bli ca =285. Utbyggingsetappe 3. Med nytt kulturhus i Weidemannkvartalet vil en få arealtilvekst som skal romme bibliotek, utstilling- /formidlingslokaler, forsamlingssaler for kino samt næringslokaler. Dette er nye funksjoner som alle vil generere parkeringsbehov. Foreliggende prospekt viser bare ca. 25 p-plasser i u-etg innen tomta. Det er rimelig å anta at dette vil bli spesielle plasser reservert til hc-parkering og til spesiell virksomhet innen bygningsmassen i dette kvartalet, og at dette således ikke være tilgjengelige p-plasser for allmennheten. Offentlige p-plasser innen avstand 200m blir da =235. Altså vil en etter gjennomføring av utbyggingstrinn 3 få tilført relativt stor ny bygningsmasse, samtidig som parkering innen tomteområdet tas bort. Det tilsier at vil en vil kunne få underdekning både på dagtid og kveldstid. På kvelden vil godt besøkte framvisninger både i konsert-/teatersal samfunnshuset og i kinosalene ha manglende parkeringsmuligheter innen en 200m-sone, sjøl om det ved disse tidspunktene vil være lite besøk ved andre virksomheter innen kulturanlegget. Dersom det etter at utbyggingsetappe 3 aksepteres en slik underdekning på parkering innen 200m-sonen vil konsekvensen være at det søkes p-plasser i større avstand fra kulturanleggene, enten ved å søke å finne ledig gateparkering eller på større offentlige p-anlegg. Av større p-anlegg vil det være Dampsaga p-hus i avstand m som er nærmest. Til offentlig parkering lengst nord på Sørsileiret er avstanden m. Til parkering i planlagt anlegg sør for stasjonsområdet vil avstanden bli m. Det kan være en mulighet å vurdere å øke antall offentlige p-plasser innen 200m-sonen. Ideer for dette er: o flere nye p-plan innen Teleplassen, utover det p-planet som ble bygd ved etappe 2. Slik løsning gir dårlig utbytte i tilvekst av p-plasser. Nye p-plan utover det som ble gjennomført ved etappe 2 vil kreve relativt stort areal til rampeatkomst til de forskjellige planene, med den følge at tilveksten i p-plasser blir liten, anslagsvis en økning på bare 6-8 med et tredje plan. o utnytte størst mulig del av u-etg i ny bygningsmasse til parkering (om lag som vist i alt 1W, som gir ca. 60 plasser). Kinosaler løftes 1 etg (i prinsipp som alt 4W). Dette vil gå på bekostning av næringsarealet. Konklusjon: Ut fra ovenstående vurderinger samordnes planlegging og utbygging av 1 nytt parkeringsplan på Teleplassen med 2. utbyggingsetappe for kulturanlegget. Gjeldende reguleringsplan for Sørsia bydel og Norconsult/Praksis arkitekters skisseprosjekt fra jan legges til grunn for videre arbeid. 3. Parkeringsanlegg sør for stasjonsområdet. Nedenfor følger en gjennomgang av større utbyggingsprosjekter med grunnlag i planer: 3.1 Utbygging av Sannan barnehage og Steinkjer skole. Det parkeres i dag biler mellom gata Steinkjersannan og kinobrakka. Dette er ikke regulerte p- plasser. Parkering her vil allerede i år utgå til fordel for barnehageutbygging, men p-plass med om lag samme antall plasser blir opparbeidet ned mot Kongens gt. Det er i dag ca. 25 p-plasser på øvre side av skolebyggene, men disse er lite i bruk. Disse p-plassene vil utgå ved opprusting av Steinkjer skole som forutsettes å skje i de nærmeste år. Økt antall barnehageplasser og kanskje også større skole kan medføre noen flere som har behov for arbeidsparkering, men det forventes ikke stort behov utover det som kan dekkes på ny plass mellom barnehage og Kongens gt. Parkeringsplasser på Sannan er i rimelig nærhet ( m). Planlagt p-anlegg mellom jernbanen og Strandvegen sør for stasjonsområdet vil være i om lag samme avstand. Side22