SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2008/8841 Klassering: 614/C41 Saksbehandler: Svein Åge Trøbakk KULTURINSTITUSJONENE I STEINKJER. VURDERING AV LOKALISERING I DAMPSAGA KULTURHUS. Trykte vedlegg: Utbygging av Dampsaga som et alternativ til Jakob. Mulighetsstudie datert partskontroll fra COWI datert Notat fra kommuneantikvaren datert Rådmannens forslag til innstilling: Ut fra en samlet vurdering av kostnader, muligheter og begrensinger i innhold og bruk av arealer, hensyntaken til den kulturhistoriske verdi de tidligere industribyggene har, samt sentrumsutvikling anses punkt 3 i kommunestyrets vedtak i sak 14/36 som kvittert ut. Kommunestyrets vedtak i sak 14/36 av for øvrig står ved lag. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef

2 Saksopplysninger Vedtaket om tilleggsutredning av Dampsaga kulturhus Steinkjer kommunestyre behandlet sak 14/36 "Steinkjer billedgalleri Prosjekt Jakob Kulturinstitusjonene i sentrum". Kommunestyret gjorde følgende vedtak: 1. Steinkjer kommune ønsker en god og langsiktig byutvikling. Dette arbeidet krever at vi ser de muligheter som ligger i bruk av sentrum både i forhold til aktivitet og opplevelser. I denne sammenheng er det viktig å skape utviklingsrom for kulturinstitusjonene i Steinkjer. Innenfor byutvikling som totalkonsept er det nødvendig å vise ansvarlighet i forhold til det totale kostnadsbildet gjennom å prioritere en nødvendig rehabilitering og revitalisering av Samfunnshuset, byens storstue ved torget, og tilrettelegging for å ta i bruk arealene ved torget. Dette bør over tid kombineres med ny aktivitet i et nybygg i Weidemannskvartalet som sammen med Samfunnshuset kan huse alle kulturinstitusjonene. Samlet er dette viktige grep for Steinkjer som kulturby og for økt aktivitet i sentrum. 2. Steinkjer kommune igangsetter nødvendige arbeider for å realisere Prosjekt Jacob underkommunen sin styring og eierskap i henhold til løsning W3 vist i vedlagte rapport med en samlet utbygging av Weidemannskvartalet og Samfunnshuset. Utbyggingsrekkefølge og omfang vist i rapporten vurderes nærmere. Ut fra Samfunnshusets betydning og ansvarlighet i forhold til kostnadsbildet prioriteres følgende: a) Som første etappe gjennomføres to operasjoner: etablering av et midlertidig kunstsenter i Samfunnshuset eller alternativt på Dampsaga, og kulturskolen flyttes fra Dampsaga til Samfunnshuset. Dampsaga bad og kulturbygg as bes om å tilpasse lokalene til formålene. Samling av kulturskolen i samme hus som ungdomstjenesten og Huze åpner for nye spennende muligheter i kommunens samlede fritidstilbud til denne aldersgruppen. Investeringskostnaden for det midlertidige kunstsenteret holdes på et minimum. Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur kan samlokaliseres med kunstsenteret. Konsekvenser for investerings- og driftsbudsjettet innarbeides i budsjettet for 2015 etter nærmere dialog med aksjeselskapet. b) Som andre etappe bygges ny scene på Samfunnshuset. Behovet for dette vurderes nærmere og ses i sammenheng med utfasing av kulturarrangement i Dampsaga kulturhus. Utbyggingen hjemles gjennom reguleringsendring. Investeringskostnader og driftskostnader innarbeides i framtidige økonomiplaner. c) Som tredje etappe bygges nytt kulturhus i Weidemannskvartalet. Tidspunkt for byggingen tilpasses økonomien i Dampsaga bad og kulturbygg as, mulighetene for alternativ bruk av Dampsaga kulturhus og kommunens samlede økonomisk situasjon. Innholdet i nybygget utvikles videre, blant annet med utgangspunkt i ideen til formidling av Steinkjers historie som flere aktører har kommet med innspill om. 3. Alle etapper skal endelig besluttes gjennom vedtak i kommunestyret. Det antas at en endelig avklaring av første etappe kan skje i løpet av året. Forut for en slik avklaring skal det gjennomføres en vurdering som gir et tilstrekkelig grunnlag for å kunne sammenligne med et alternativ som innebærer at hele kultursatsingen, herunder etableringen av nye institusjoner og utvikling av framtidsrettede fasiliteter for de eksisterende, gjennomføres på Dampsaga kulturhus. Framtidig oppgraderingsbehov på Samfunnshuset må også være en del av en slik vurdering. 4. For å sikre utbyggingsområdet innledes forhandlinger med sikte på å inngå avtale med: a. RG-Holding as og Bremset arkitektkontor as om å erverve Lønseths plass

3 b. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag as om å erverve Weidemannsgata 9 as. Rådmannen bes om å ta opp dialog med DH-Eiendom AS for å få til dette. c. Strandvegen 4a as om å erverve eiendommen Atleten når bearbeiding av prosjektet er kommet lenger. Avtaleforslagene legges fram for formannskapet til godkjenning. 5. Finansieringsløsningene, investeringer og drift, samt bygningsmessige løsninger, bearbeides med hensyn på: a. Investeringstilskudd fra stat og fylkeskommune b. Driftstilskudd under museumsordningen til kunstsenteret c. Driftstilskudd til nasjonalt senter for gjenreisningarkitektur d. Driftstilskudd til litteraturhus Nord-Trøndelag e. Optimalisering av driftsutgifter 6. Det vises til kommunestyrets behandling av sak 14/31 Steinkjer kommune årsmelding og årsregnskap når det gjelder finansiering av prosjektutviklingen og prosjektering av flytting av kulturskolen. 7. Samling av kulturaktivitetene ved torget gir nye muligheter for utviklingen av Steinkjer sentrum. Kulturvirksomhetene kan også bidra til aktivitet i det offentlige rom. Det blir viktig å se alle tiltak i områdene rundt torget i en sammenheng. Parallelt med utviklingen av kulturinstitusjonene i eksisterende og nye bygg, pågår det også planlegging av Rismelen aktivitets- og folkehelsepark og et nytt parkeringshus på Teleplassen. Alle elementene kan virke sammen i en helhet for å skape møteplasser og aktivitet. Det må inngås et forpliktende samarbeid med ulike sentrumsaktører for å se på utvikling av sentrum. Målet er å utvikle byen mellom aksene HINT, Amfi, Rismelen, Torget, Guldbergaunet og Dampsaga. Det skal jobbes med å vitalisere sentrum og gågatene, ta i bruk vedtatte fargepalett, standardisere skiltbruk, m.m. Foreliggende sak er en oppfølging av punkt 3 i vedtaket. Til orientering arbeides det parallelt med å avklare lokalisering av midlertidig kunstsenter, lokalisering av kulturskolen i Samfunnshuset, sikring av utbyggingsområdet og alternativ bruk av Dampsaga, det vil bli fremmet egne saker for disse tema. Før videreføring av andre punkter i kommunestyrets vedtak i sak 14/36 effektueres må punkt 3 i vedtaket utsjekkes. Vedlagt saken er vedlagt en mulighetsstudie for utbygging av Dampsaga som et alternativ til sentrumsalternativet. Mulighetsstudien Mulighetsstudien er en overordnet vurdering av utviklingsmuligheter og -begrensninger ved en oppgradering av Dampsaga kulturbygg til dagens standard. Det har vært en forutsetning at tilbudet i Dampsaga kulturbygg skal ha tilsvarende innhold og omfang som sentrumsalternativet slik at alternativene er sammenlignbare. Oppgradering av anlegget dreier seg om utvikling av areal/funksjoner/utvidelser i tilknytning til allerede etablerte arealer/funksjoner. Kulturtilbudenes plassering og omfang bestemmes derfor i stor grad av eksisterende situasjon. I forhold til tomta og eksisterende bygningsmasse er det særlig to forhold som er utfordrende: Tomtas størrelse. Nødvendige tilbygg kommer svært nær gangveg. Transport til og fra scene kommer i konflikt med gang-/sykkeltrafikk De to gamle industribyggene, som man bevarte på en fin måte da kulturhuset ble etablert, bygges inn av ny bygningsmasse (notat fra kommuneantikvaren er vedlagt)

4 Bygningsmessig konsept Dampsaga Kulturhus er i dag et ganske sammensatt og komplekst anlegg, hvor to gamle industribygg i tegl utgjør en kjerne. Videreutvikling av denne bygningsmassen er en ganske utfordrende oppgave. Det er i mulighetsstudien lagt vekt på tre hovedtanker: 1. Vestibyledelen, omkranset av et overlysfelt i overgangen mot omkringliggende bebyggelse, videreutvikles/forlenges mot øst med en dobling av arealet. Utvidelse har med seg det meste av elementene fra den opprinnelige ideen med arealet, men sirkelmotivet med buevegg og radiale konstruksjonsakser vil bli tonet ned. 2. De gamle industribyggene skal opprettholdes i størst mulig grad, både ved å bevare byggenes opprinnelige karakter og opprettholde synligheten av dem. Dette siste er meget utfordrende på grunn av den øvrige plassmangelen i området. 3. Ny bebyggelse i randsonene tilpasses i skala og høyde de gamle byggene i størst mulig grad. Utvidelsene er planlagt som en sammensetning av bygningskropper med saltak, som sammen med tidligere utvidelser og de gamle industribyggene kan danne et nærmest landsbyaktig uttrykk.

5 Mulighetsstudien viser at det er mulig å plassere kulturinstitusjonene i sin helhet knyttet til Dampsaga kulturhus. Kulturinstitusjonene får imidlertid noe redusert kvalitet og funksjonalitet ut fra at: Magasin for kunstsenter er bortfalt Kunstlaben/kunstverkstedfunksjonen er bortfalt Areal til nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur er begrenset Bibliotekets arealer blir ikke like optimale som i sentrumsalternativet Mulighetene for orkestergrav ved scenen bortfaller Mulighetene for noen scenefasiliteter er begrenset Mulighetene for utvidelse av kulturskolen er begrenset Ungdomssenter og aktivitetssenter er ikke inne i Dampsagaalternativet Muligheter for samhandling med kulturnæring er ikke til stede Samling av alle kulturinstitusjonene på Dampsaga gir ikke samme mulighet til god sentrumsutvikling jamfør punkt 1 i kommunestyrevedtaket vist fremst i saken. Økonomi Vedlagte rapport viser at å samle alle kulturinstitusjonene på Dampsaga koster om lag 57 millioner kroner mindre enn sentrumsalternativet. Denne forskjellen minskes med kostnadene til å ruste opp Samfunnshuset (vedtakets punkt 3, siste setning). Disse kostnadene er estimert til vel 27 millioner kroner. Opprustingen vil da omfatte dagens lokaler som forutsettes nyttet til samme formål som i dag. Tidligere transformasjon av areal (LO-fløya til kulturskole, opprusting av sal med flere sitteplasser, ta i bruk kjellerlokale under sal til ungdomstjenesten et cetera) er ikke forutsatt. Samlet vil Dampsagaalternativet bli om lag 30 millioner kroner rimeligere enn sentrumsalternativet. 3.partskontroll For å få tilsvarende vurderinger på Dampsagaalternativet som på sentrumsalternativet er det nyttet samme rådgivere på begge alternativene. En av rådgiverne som er nyttet har eierinteresser i tomta på sentrumsalternativet. For å unngå at det kan fremmes tvil om nøytraliteten i vurderingene, har rådmannen gjennomført en 3.partskontroll. Rådgivningsfirmaet Cowi har gjennomført denne kontrollen. Rapport fra Cowi er vedlagt saken. Cowi påpeker at det i mulighetsstudien ikke er tatt høyde for midlertidige løsninger / perioder med driftsstans når Dampsagabygget skal bygges om. Tar man inn dette momentet vil Dampsagaalternativet fordyres. Cowi skriver videre at det kan komme overraskelser ved ombygging av Dampsaga (brann/rømning/annet). Cowi mener også at investeringskostnadene i Samfunnshuset burde vært høyere og omfatte ungdomssenteret og aktivitetssenteret. Saksvurderinger Ut fra en samlet vurdering av punktene vist over, hvor kostnadene trekker i retning av samling på Dampsaga, og andre faktorer som begrensinger i innhold og dermed bruk av arealene, hensyntaken til den kulturhistoriske verdi de tidligere industribyggene har, samt sentrumsutvikling, tilrår rådmannen at kommunestyrets vedtak av i sak 14/36 står ved lag. Vedtakets punkt 3 anses med dette kvittert ut.