RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Miljø- og teknisk komité Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Miljø- og teknisk komité Møtested: Holmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Befaringer fra kl : Limkjær Krana/Lindknuten (Referatsaker) Side1

2 Saksnr Innhold PS 31/14 Godkjenning av protokoll fra møte i Miljø- og teknisk komité PS 32/14 Delegasjonssaker ved byggesaksavdelingen PS 33/14 Sluttbehandling- Detaljreguleringsplan for Vindvik/Limkjær, gnr/bnr 26/72, del av 26/2 m/flere Tiltakshaver: Frank Jacobsen og Rune Gjernes PS 34/14 Søknad om ledninger i sjø Buvika -Lekerøya - Risøya - Gråholmen - Ospedalsholmen gnr/bnr 16/9, 32/2, 32/1, 32/29, 32/30, 32/15, 32/28 og 32/8Tiltakshaver: Tom Even Mortensen Søker: Ingeniørtjenester as PS 35/14 Vurdering av bruk av offentlige plasser - fortausareal PS 36/14 ANKE. Søknad om fradeling av tilleggstomt til 4/248. Sted: Fie gnr. 4 bnr. 29 Grunneier/søker: Svein Erik Henriksen Kjøper: Ellen og Olav Helge Taraldsen PS 37/14 PS 38/14 PS 39/14 Lokal forskrift om hundehold i Risør Invitasjon til å opprette stilling som byantikvar i Risør kommune Plan- og byggenemnd - rolleavklaring og involvering Side2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Miljø- og teknisk komité Utv.saksnr Utvalg Møtedato 31/14 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Miljø- og teknisk komité godkjennes. Side3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2009/22-0 Arkiv: 044 Saksbeh: Eva Swane Dato: Delegasjonssaker ved byggesaksavdelingen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 32/14 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Delegasjonssaker ved byggesaksavdelingen i perioden tas til etterretning. Side4

5 Side5

6 Side6

7 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/211-0 Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Sluttbehandling Detaljreguleringsplan for Vindvik/Limkjær, gnr/bnr 26/72, del av 26/2 m/flere Tiltakshaver: Frank Jacobsen og Rune Gjernes Forslagsstiller: Asplan Viak as Utv.saksnr Utvalg Møtedato 33/14 Miljø- og teknisk komité Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre egengodkjenner detaljreguleringsplan for Vindvik/Limkjær i medhold av i planog bygningsloven på vilkår av at det foretas følgende endringer i plankart og bestemmelser: Plankart: Formål for atkomstvei, ballplass og område for renovasjonsanlegg tas ut av plankartet. Planavgrensning skal samsvare med avgrensning vist ved melding om oppstart. Bestemmelser: 3.7 Det tilføyes ny setning: I de to sørligste tomtene i område F23 tillates ikke byggetiltak utenfor byggegrense/100-metersgrense mot sjø, heller ikke lave terrasser e.l. 3.8 Det tilføyes ny setning: For de to sørligste tomtene i område F23 tillates ikke skjæring eller fylling utenfor byggegrense/100-metersgrense mot sjø. 6 Punkt 6.1 og 6.2 tas ut av bestemmelsene. 7.1 Tas ut av bestemmelsene tas ut av bestemmelsene Teksten endres til: Den vestre avkjørselen til fylkesveien skal ha en siktsone på 10 x 132 m. Avkjørsel til den østre delen av feltet skal ha en siktsone på 4 x 115 m og må være opparbeidet med riktig utforming og nødvendig sikt før byggetillatelser blir gitt. Opparbeiding av avkjørsel skal godkjennes av Statens vegvesen Teksten endres til: Før første hytte får midlertidig brukstillatelse/ferdigattest må plassering og utforming av renovasjonsbod være godkjent av Risør og Tvedestrand Avfallsselskap og Risør kommune. Boden skal oppføres og stå ferdig samtidig med første hytte i området Nytt punkt: Før utbygging tillates skal det foretas en enkel kartlegging av myrområder og grunn i området for å avklare om det er unormalt store jernforekomster i området. Dersom kartleggingen viser store forekomster må det vurderes tiltak for å motvirke negative konsekvenser for nærområdets vannforekomster Nytt punkt: Ved prosjektering av vei f_v4 og før utbygging i område F23 skal Agder Energi kontaktes med tanke på høyspent jordkabel og lavspent luftlinje for å sikre at disse blir ivaretatt. Opprettet plankart og bestemmelser oversendes kommunen på sosi-format og pdf-format. I tillegg oversendes 10 eks av kart på papirformat. Side7

8 Vedlegg: 1 Oversiktskart Øvrige vedlegg finnes på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Vedleggene knyttes til saken etter behandling. Kort resymé Detaljreguleringsplan for Vindvik/Limkjær fremmes for sluttbehandling. Det innstilles på at planen kan egengodkjennes under forutsetning av at det foretas mindre endringer i kart og bestemmelser for å imøtekomme noen av høringsuttalelsene. Saksopplysninger Detaljreguleringsplan for Vindvik/Limkjær er en delvis endring og utvidelse av tidligere godkjent planområde på Limkjær. Planforslaget er delvis i strid med kommuneplanen og det blei stilt krav om utarbeidelse av planprogram. Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester vedtok følgende i sak 123/11 den : Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester viser til saksutredninga og godkjenner planprogram i.h.t. 12-9, jmf. 4-1, i plan- og bygningsloven med følgende endringer: Det skal lages konsekvensutredninger for natur, miljø og samfunn jmf. sakens vurderinger og i.h.t. 3 bokstav d og 4 bokstav b og f i Forskrift om konsekvensutredninger. Området er delvis i samsvar med kommuneplanen, for Limkjærområdet, mens utvidelsen mot vest i retning Vindvik, er i strid med kommuneplanen. P.g.a. at prosessen med å rullere kommuneplanen dro så langt ut i tid, blei det sendt ut brev til flere parter som hadde kommet med planforslag som normalt ville blitt tatt med i kommuneplanprosessen, om at planarbeid allikevel kunne igangsettes. Brevet blei sendt ut etter at Risør kommune hadde hatt møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen og fått aksept for framgangsmåten. Kommuneplanen er nå under rullering og vedtas trolig sommeren For Vindvik/Limkjær er formålet i kommuneplanen h.h.v. landbruks-, natur- og friluftsområde og byggeområde hytter med plankrav. Gjeldende plan for Limkjær ved Vestre Porthavn, ligger sør og øst for byggeområdet og deler av denne omreguleres til byggeformål. Eierne har til sammen et areal på 1250 dekar. I Risør kommunes retningslinjer for fritidsbebyggelse er det en 10-dekarsregel som sier at det for hver hytte skal være 10 dekar bakenforliggende areal. Dette for å ha en viss likhet blant grunneierne og for å forhindre en for arealkrevende utbygging totalt sett i kommunen. Det er i denne saken foretatt en politisk avklaring og gitt aksept for prinsippet om at hyttene ligger konsentrert et sted, mens den bakenforliggende eiendommen ligger et annet sted i kommunen. Formannskapet vedtok i sak 69/13 den å legge planen ut til offentlig ettersyn på vilkår av endringer i plan og bestemmelser. Planforslaget som har vært ute til høring viser mulighet for å bygge ut 97 hytter på tre grunneiendommer. Hyttene fordeler seg på 23 felt. I områdene som ligger mest eksponert til sett fra sjøen er det fastsatt kotehøyder for maks møne. Det vil bli stiatkomst til sjø gjennom område Fr8 øst i planområdet. Hyttenes utforming er i samsvar med kommunens retningslinjer for fritidsbebyggelse, Side8

9 med unntak av størrelsen hvor det åpnes for bebyggelse med et bruksareal på inntil 130 m 2. Vi viser til planbeskrivelsen for nærmere utdyping av planens innhold. Planen har lagt ute til høring i perioden desember 2013 til midten av januar I høringsperioden er det kommet inn 10 uttalelser og merknader. Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelinga ser at planforslaget kan utgjøre en naturlig forlengelse/fortetting av eksisterende planer for hytter i området og vurderer det slik at det er fornuftig å fortette områder som allerede er gjenstand for regulering og utbygging, framfor å gå inn i nye, uberørte områder. Fylkesmannen finner det positivt at bebyggelsen legges utenfor 100-metersbeltet og at det er satt bestemmelser om makshøyder som samsvarer med tilgrensende hytteplaner forankret i kommuneplanens bestemmelser. Miljøvernavdelinga anser utredninger, kartlegging og illustrasjoner som tilstrekkelig grunnlag for planforslaget. Det presiseres at det ikke er anledning til å planlegge for et område utover de plangrenser som blei varsla ved oppstart. Atkomsten til feltet er utenfor varsla området og dekkes av allerede godkjent reguleringsplan. Dersom atkomsten skal tas med må planens varsles på nytt. Det påpekes at det ikke går klart fram av plankartet om det er satt byggegrense på de to sørligste tomtene i felt F23. Det bes om at klarere grenser settes og at formålsgrensa trekkes lengre nord for å skape avstand til friluftsområdet. I reguleringsbestemmelsens 2 mener Fylkesmannen at det er tatt inn unødvendige bestemmelser. I tillegg mener de at noen av bestemmelsene bærer preg av å være retningslinjer. Aust-Agder fylkeskommune, Fylkeskommunen anser at planbeskrivelsen og konsekvensutredningen gir en god vurdering av de planlagte tiltakene, og at det gir et tilstrekkelig grunnlag for planforslaget. Det anses som positivt at nye hyttefelt planlegges i tilknytning til eksisterende felt og at byggeområdet er trukket bort fra 100- metersbeltet. Statens vegvesen, Avkjørsel inn til bestående hyttefelt (Vestre Porthavn) viser siktsone på 10 x 132 m. Det forutsettes at dette videreføres i ny plan. Det forutsettes også at det blir fastsatt rekkefølgekrav om oppparbeidelse av avkjørsel og siktsoner for den østre avkjørselen før området kan bygges ut. Agder Energi, Det forutsettes at det tas hensyn til høyspent jordkabel og lavspent luftlinje som går gjennom deler av området. Det vises til kommentarer ved oppstart av plan som bl.a. omhandlet at bestående anlegg i området er fullt belastet samt opplysninger om kostnader. Vedlagt kart til den første uttalelsen viste at jordkabelen går rett nord for område F7. Lavspent luftlinje ligger øst i området og må tas hensyn til ved utbygging av område F23. Kystverket, Ingen merknader. Fiskeridirektoratet, Ingen merknader. Side9

10 Liv-Åse Ankersdatter Nygaard, Eiendommen Robersvik grenser inn mot hytteområdene i nord, øst og vest og eier har merknader i forhold til forurensning av vann i form av jern. Det vises til at kommunen kjenner til dette og det stilles spørsmål ved og bes om en forklaring på, hvordan kommunen kan delta i arbeid med kartlegging av vannforvaltning som omtaler utfelling av jern i området og samtidig hevde at man ikke besitter nok kompetanse til å fastslå hvorfor vannet på Robersvik er blitt forurenset. Det forlanges at forurensningen ryddes opp i og at det foretas en kartlegging av myrene i planområdet og en kartlegging av jernholdig fjell og stein før planen vedtas. Nygaard har videre kommentarer til at veien ned til Robersvik er privat og eies av 26/6,10. Det vises til at veieier kan være den som har opparbeidet og bekostet veien som i dette tilfelle og at det er inngått veikontrakt med Limkjær og Robersvik med rettigheter for eier av Limkjær til å frakte tømmer over eiendommen Robersvik opp til Limkjær. Som eier av veien skal hun kontaktes før det gis tillatelse til annen bruk. Nygaard motsetter seg etablering av pumpestasjon i område P2. Det vises til at det foreligger tvist om eiendomsgrensene i området og at det pågår sak i rettsvesenet. Planen kan etter Nygaards mening, ikke behandles før dette er avklart. Det vises til innsendt innspill om hyttetomt i kommuneplanen som blei avslått med begrunnelse i at det var tvist om eiendomsgrenser og det bes om likebehandling. Eiendommen Robersvik hevder å ha beiterett i området og det beklages at kommunen ikke tar hensyn til dette. Hva gjelder ville dyr som beiter i området stilles det spørsmål ved at kommunen støtter seg på uttalelsen om at rådyr i hovedsak beiter i området vinterstid og at hyttene da ikke benyttes. Det vises til at hyttene er isolerte og kan benyttes hele året, at det bebygde arealet tar bort mye beiteareal samt at hageplanter kan være giftige for dyrene. Det bes om at kommunen vurderer dette på nytt og regner ut hvor mye areal som går tapt og eventuelt reduserer antall hytter. Harald Robersvik, Robersvik ligger lavere i terrenget enn hyttefeltet og dette medfører avrenning fra hytteområdet ned til Robersvik. Det bes om at det sikres mot at overvann og flomvann medfører at diker og grøfter går fulle og flommer over med den konsekvens at jorder blir vassjuke og blir stående under vann. Det bes om at det sikres at driftstans i pumpestasjonene ikke skjer. Det bes om at det foretas tiltak som forhindrer forurensning av drikkevann. Avslutningsvis hevdes det at det ikke er tatt høyde for at det foregår utfelling av jern i området og at dette gir uopprettelig forurensning. Det vises også til at atkomsten fra fylkesveien er privat og ikke er åpen for gangtrafikk for allmennheten. Håkon og Torild Gjesvik, Naboene eier hytte i Nyhavn øst for planområdet og har i dag en stikkvei og parkeringsplass ved veien ned til Robersvik. Det stilles spørsmål ved om regulert parkeringsplass P4 og den nærmeste hytta i felt F23 kommer i konflikt med dette og naboen ber om en forsikring om at både stikkveien og parkeringsplassen forblir som i dag. Det påpekes at bekken som renner ut i sjøen har blitt forurenset etter utbygging i Vestre Porthavn og at dette ødelegger brønnen rett ovenfor Nyhavn. Det bes om at dette ryddes opp i, enten av utbygger eller av kommunen. Det vises til at SSS-veien allerede er problematisk trafikkert og at konsekvensene av en ytterligere utbygging av det omfanget som nå planlegges, bør utredes. Asplan Viak as har kommentert innspillene, se eget vedlegg. Side10

11 Økonomi Planen bygges ut i privat regi og kommunens kostnader med saksbehandling av planen dekkes gjennom gebyrregulativet. Kommuneplan Området er delvis i samsvar med kommuneplanen, for Limkjærområdet, mens utvidelsen mot vest i retning Vindvik, er i strid med kommuneplanen. Det er derfor utarbeidet konsekvensutredninger. I kommende kommuneplan er byggeområdene i planen foreslått tatt inn sånn at det vil bli samsvar mellom de to planene. For øvrig vil utbyggingen bidra til å øke kommunens attraktivitet som besøkskommune og byggearbeidene vil kunne bidra til økt sysselsetting for lokale håndverksbedrifter. Vurderinger Administrasjonen har følgende kommentarer til de ulike innspilla: Fylkesmannen Det tas til etterretning at områdene for atkomstveien, ballplassen og renovasjonsanlegget ikke var med i det opprinnelig varsla planområdet. I og med at atkomstveien og krysset til fylkesveien med tilhørende siktsoner dekkes av gjeldende plan for Del av Limkjær fra 2008, innstilles det på at områdene tas ut av planen og bestemmelsene. Det vil medføre mye tid og kostnader for utbygger å varsle denne delen på nytt. Vi innstiller derfor på at krav til renovasjonsanlegg heller løses gjennom rekkefølgekrav og at plassering av renovasjonsbod må avklares med Risør og Tvedestrand Avfallsselskap og kommunen, og at den må bygges før første hytte før midlertidig brukstillatelse/ferdigattest. Oppføring av renovasjonsbod vil da måtte bli behandlet som en dispensasjonssøknad fra gjeldende plan for Del av Limkjær. Byggegrense for de to sørligste hyttene i felt F23 er sammenfallende med grensa for 100-metersbeltet og den er dermed lite synlig, men den er vist på kartet. Når det gjelder området utenfor byggegrensa så sier bestemmelsenes pkt. 2.1 at f.eks. flaggstenger, stativer, fastmonterte benker, bord og lignende ikke er tillatt uten særskilt tillatelse. Kommunen kan dermed avslå denne typen tiltak dersom det vil være til ulempe eller sjenanse for omgivelsene. Videre sier pkt. 3.3 at disponering av den ubebygde delen av tomta skal vises ved innsending av søknad. Begge disse punktene sikrer kommunen mulighet for å nekte tiltak som kan være til ulempe for allmennheten. Pkt. 3.7 åpner imidlertid for at terrasser lavere enn 0,3 m over terreng kan plasseres utenfor byggegrensa, dog ikke frittliggende terrasser. Pkt. 3.8 tillater skjæringer og fyllinger utenfor byggegrensa. Administrasjonen har noe forståelse for at det er sterkt ønskelig å kunne beholde tomtearealet med hytteformål, ikke grøntareal, også for disse to tomtene og at formålsgrensa er tilpasset terrenget på stedet. Samtidig har vi forståelse for Fylkesmannens bekymring for bruken av friluftsområdene. Det innstilles derfor på at framfor å trekke formålsgrensa lengre mot nord, så tas det inn en presisering i pkt. 3.7 om at det på de to aktuelle tomtene ikke kan bygges utenfor byggegrensa i det hele tatt, heller ikke lave terrasser. I pkt. 3.8 innstilles det på at skjæringer og fyllinger ikke kan ligge utenfor byggegrensa mot sjø. På denne måten vil det ikke bli byggetiltak helt inntil friluftsformålet som kan være til fortrengsel for allmennheten og eier av tomta vil få beholde hele tomta med hytteformål. Aust-Agder fylkeskommune, Kystverket og Fiskeridirektoratet Ingen merknader. Statens vegvesen Krav om siktsoner for begge avkjørslene foreslås tatt inn i bestemmelsene. Den vestre avkjørselen er ferdig opparbeidet i henhold til gjeldende plan og vi anser det derfor ikke som nødvendig med rekkefølgebestemmelse her. I tillegg foreslås det å ta inn samme rekkefølgebestemmelse til avkjørselen i øst som for detaljreguleringsplan for Limkjær 26/14 som nylig er vedtatt. Side11

12 Agder Energi Høyspent jordkabel kommer så langt vi kan se, ikke i konflikt med utbyggingsområdene i særlig grad. Unntaket er at vei f_v4 krysser traséen. Før opparbeiding av denne må det derfor tas kontakt med Agder Energi. Det innstilles på at det tas inn en rekkefølgebestemmelse om dette. Lavspent luftlinje ligger i område F23 og dette må håndteres før bygging i området. Det innstilles på at også dette tas inn i samme rekkefølgebestemmelse. Liv-Åse Ankersdatter Nygaard Kommunen har kjennskap til at vannforekomstene på eiendommen Robersvik har et svært høyt innhold av jern, men har dessverre ikke kjennskap til nøyaktig hva dette skyldes. Det kan være én forklaring at bundet jern er omgjort til løs form ved grunnarbeid på Vestre Porthavn og dermed har fulgt vannets vei nedover i terrenget, men dette kan vi ikke slå fast med sikkerhet og da kan vi heller ikke pålegge utbygger å rette opp i forholda. Når det gjelder de opplysningene som Nygaard har funnet på nett så stammer disse fra kommunen deltakelse i Fylkesmannens arbeid med vanndirektivet. Dette arbeidet skal si noe om tilstanden til vannforekomster i hele Norge og Risør kommune har blitt bedt om tilbakemelding på kjent forurensning. Med grunnlag i befaring på Robersvik kjenner kommunen til forekomsten av jern og dette er det gitt tilbakemelding om i arbeidet. Det betyr imidlertid ikke at kommunen har grunnlag for å si hva det skyldes. Jern kan forekomme naturlig både i myr og i fjell. Det ville være svært uheldig om de nedenforliggende eiendommene skulle få negative konsekvenser som følge av utbygging i hyttefeltet og som et føre-var-prinsipp foreslås det å ta inn en rekkefølgebestemmelse om at det før utbygging settes i gang, skal foretas en enkel kartlegging av myrområder og grunn i området for å avklare om det er unormalt store jernforekomster i området. Dersom kartleggingen viser store forekomster må det vurderes tiltak for å motvirke negative konsekvenser for nærområdets vannforekomster. På denne måten håper vi å forebygge eventuelle problemer. Veien ned til Robersvik er privat, men det er ikke enighet om hvem som eier veien. Reguleringsplanen sier imidlertid ikke noe om eierforhold, kun om bruken av et areal. Formålet i planen er felles privat vei som er åpen for ferdsel til fots. Allmennhetens ferdselsrett i utmark følger av friluftsloven, men er understreket i planbestemmelsen. Som Asplan Viak har kommentert vil det være nødvendig med private avtaler mellom brukerne av veien i dette tilfellet. Utbygger vil ta initiativ til dette. Det vil være påkrevd med pumpestasjoner i området ettersom det skal legges til rette for vann- og avløp og terrenget er fallende. Det følger av rekkefølgebestemmelsenes punkt 10.1 at det skal foreligger godkjent plan for vei, vann og avløp før det gis byggetillatelser. Planen skal også vise hvordan overvann skal håndteres. Asplan Viak har kommentert at det er mulig å lage løsninger hvor overløp kan føres til store tanker eller at det kontrolleres på andre måter. Plan for vei, vann og avløp vil måtte si noe om dette. Planen skal godkjennes av Enhet for eiendom og tekniske tjenester. Planarbeidet for Vindvik/Limkjær blei satt i gang lenge før innspill til kommuneplanen kom inn til kommunen. Områdeavgrensningen fra 2011 viser at det aktuelle området lå innenfor planområdet. Når kommunen så mottok innspill fra eierne på Robersvik om hyttetomt på samme sted som planforslaget allerede dekket, var det naturlig å ikke foreslå å legge dette inn i kommuneplanen. Dersom rettssaken viser at eiendomsforholdene skulle være annerledes enn det detaljreguleringsplanen legger opp til og det kommunens offentlige kart og eiendomsregister viser, vil ikke denne delen av planen kunne gjennomføres. Dette er imidlertid privatrettslig. Beiteretten for husdyr er omdiskutert og må løses privatrettslig, den kan ikke reguleres gjennom planen. Side12

13 Beiteområdet for rådyr på Limkjær er stort (2280 dekar) og er i følge Miljødirektoratets Naturbase registrert med verdi C, altså lokal verdi, med beiting hele året. Det er videre kjent kunnskap at rådyra trekker nærmere sjøen til mer snøfattige områder vinterstid. Det nye hyttefeltet har 97 tomter på gjennomsnittlig 1,5 dekar. Imidlertid kan ikke hele tomta bebygges. Dersom man allikevel regner at hele tomta blir uegna som beiteområde for rådyr, vil tapet av beiteområde utgjøre 145,5 dekar. Vi legger allikevel til grunn at Fylkesmannens miljøvernavdeling som er fagetaten for naturforvaltning, ikke har kommentert dette temaet i det hele tatt og tar til etterretning at de negative konsekvensene for rådyra ikke kan være svært store når fagmyndigheten ikke har merknader. Harald Robersvik Vi viser til kommentarene ovenfor hva gjelder pumpestasjoner, overvann og forurensning. Privat vei er i følge friluftsloven åpen for allmennheten så lenge ferdsel foregår til fots. Torild og Håkon Gjesvik Stikkvei ned til hytte ved Nyhavn samt parkeringsplass vil ikke bli berørt av ny parkeringsplass P4 eller hytter i område F23. Det vises til kommentarene ovenfor hva gjelder forurensning av vann. Årsdøgntrafikken på SSS-veien er ikke veldig høy, men på sommeren er det mye større trafikk enn på vinteren. Veien er smal og svingete det er ingen tvil om at veien til tider kan oppleves som problematisk. Det er imidlertid ikke kommet innvendinger fra Statens vegvesen som faglig myndighet om at denne hytteplanen vil medføre en for stor belastning på fylkesveien. Vi finner derfor ikke grunnlag for å avslå planen selv om det blir større trafikk. Det er ikke mottatt innsigelser til planen og det innstilles på at flere av høringsuttalelsene imøtekommes gjennom endringer i kart og bestemmelser. Vi anser nå planen for godt gjennomarbeidet og klar for sluttbehandling. Rådmannens konklusjon Detaljreguleringsplan for Vindvik/Limkjær egengodkjennes i medhold av i plan- og bygningsloven under forutsetning av noen endringer i plan og bestemmelser. I forbindelse med saksbehandlingen, er følgende gebyr beregnet: Gebyr pr. godkjent tomt/enhet (kr 1040,- x 97 tomter)...kr ,- Side13

14 Side14

15 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2013/459-0 Arkiv: 32/8 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Søknad om ledninger i sjø Buvika -Lekerøya - Risøya - Gråholmen - Ospedalsholmen gnr/bnr 16/9, 32/2, 32/1, 32/29, 32/30, 32/15, 32/28 og 32/8 Tiltakshaver: Tom Even Mortensen Søker: Ingeniørtjenester as Utv.saksnr Utvalg Møtedato 34/14 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling fordi Rådmannen er inhabil, jmf. 6 i forvaltningsloven. Side15

16 Vedlegg ligger på kommunens hjemmeside under Politikk Dokumenter og linker til politisk arbeid. Vedleggene knyttes til saken etter behandling. Kort resymé Det søkes om vann, avløp og strømledning til ulike holmer i skjærgården. Det er gitt dispensasjon for hovedtraséen og Kystverket har fatta vedtak i forhold til havne- og farvannsloven. Formannskapet har gitt tillatelse til ilandføring to steder på Risøya på gitte vilkår. Byggesaken må behandles av Miljø og teknisk komité da Rådmannen har hytte på Risøya og har fått nabovarsel. Søster til Rådmannen har kommet med merknad og Rådmannen anser seg som inhabil i saken, jmf. 6 i forvaltningsloven. Saken fremmes derfor uten innstilling fra administrasjonen. Det skal for ordens skyld bemerkes at søknad om dispensasjon blei behandla delegert da det på dette tidspunktet ikke var sendt nabovarsel til rådmannen. Saksopplysninger Fra delegert vedtak nr. 359/13 siteres: Før arbeidet tillates igangsatt, må følgende være ordnet: 1. Det må foreligge vedtak med godkjenning fra Kystverket i.h.t. havne- og farvannsloven. 2. Kommunen som grunneier v/formannskapet, må godkjenne plassering av anlegg på kommunal grunn. 3. Miljødirektoratet må samtykke til omdisponering av grunn i statlig sikra friluftsområde på Risøya. 4. Det må sendes inn og godkjennes komplett byggesøknad, herunder søknad om sanitærabonnement. I henhold til delegert myndighet er det fattet følgende vedtak: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningslovens 1-8 og 11-6, jmf i plan- og bygningsloven, for etablering av sjøkabler i.h.t. søknad datert , på følgende vilkår: Sprengningsarbeid ved landtak og for traséer på land skal i utgangspunktet unngås. Dersom det er helt nødvendig, skal det gjøres så skånsomt som mulig og i så lite omfang som mulig. Detaljtegninger skal godkjennes i byggesaken. Allmennhetens ferdsel og benyttelse av strandsonen skal ivaretas og ikke bli skadelidende ved plassering av trafo og framføring av landtak. Det skal utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabler i nærheten av ålegrasforekomster og tiltak i nærheten av ålegrasforekomster skal begrenses til perioden oktober til og med april. Ledningene skal ikke være til hinder for fiske og skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd. Ledningene skal ikke være til hinder for ferdsel på sjø eller for oppankring. Landtak må skiltes i.h.t. krav fra Kystverket. Trasé skal samsvare med kart vedlagt Fiskeridirektoratets uttalelse, datert og I Buvika skal samme trasé benyttes som framføring av ledninger til Lekerøya. Området er i hovedsak uregulert og har formål natur-, fiske-, frilufts- og ferdselsområde (NFFF) i sjø og landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF) på land. Tiltaket er i strid med kommuneplanen og krever dispensasjon, jmf i plan- og bygningsloven. Ved Buvika er området regulert og har Side16

17 formål offentlig småbåtanlegg i sjø. Tiltaket er i strid med planen, men i området ligger det allerede kabler over til Lekerøya og denne delen av søknaden behandles derfor ikke som en dispensasjon, men det stilles vilkår om samme trasé. Det søkes om vann, avløp og strøm, med noe ulik framføring. Fra Buvika søkes det om vann- og avløpsledning til et punkt vest for Lekerøya. Herfra deles traséen i to og strømkabel føres mot sør til landtak på Lekerøya. For denne delen av traséen er det søkt om endring også fra Agder Energi as og Kystverket har fatta vedtak om godkjennelse i.h.t. 27 andre ledd i havne- og farvannsloven da tiltaket krysser en biled. Videre er det fatta vedtak med hjemmel i 29, jmf. 19, i havne- og farvannsloven for å sette opp skilt med underskilt ved landtaket. Vedtaket er datert , sak 2012/ Fra punktet vest for Lekerøya søkes det om en trasé vest for Dynamittholmen. I traséen føres både vann, avløp og strøm. Deretter søkes det om en trasé med kun vann og avløp inn til Risøya og langs landet i sørgående retning. Denne delen av traséen avsluttes i det trange sundet mellom Risøya og Lekerøya. Fra punktet der VA-traséen mot Risøya tar av, føres ledningene til vestsida av Gråholmen med ilandføring, videre nord for Risøya til Ospedalsholmen med ilandføring og med avslutning på Risøya sør for Ospedalsholmen. Det må anlegges transformator på den nordøstre enden av Risøya og kummer ved landtakene. Tiltakene er søknadspliktige i.h.t i plan- og bygningsloven og det er krav om ansvarsrett. Dette vil bli sendt inn dersom Kystverket fatter vedtak om godkjenning etter havne- og farvannsloven. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen og fra plan- og bygningsloven begrunnes med følgende hovedpunkter: Det utøves ikke landbruk på øyene. Nødvendig sprengning for å sikre frostsikker dybde for vann- og avløpsledningene samt kummer, vil dekkes over og fylles opp rundt og vil ikke føre til skader på naturhensyn. Friluftsinteressene vil ikke berøres etter at arbeidene er utført. Tiltakene vil ikke sette til side allmennhetens interesser langs/i sjø. Tiltakene vil ikke sette til side landskapshensyn. Nasjonale føringer settes ikke til side. Det er en overvekt av fordeler ved at fritidseiendommene vil få en tilførsel av strøm, vann og avløp som er oversiktlig og kontrollerbar. Vann- og avløpsledningene vil bli tilkobla kommunens nett. Brudd på ledningene på land vil oppdages raskt og kunne stoppes. Brudd på ledninger i sjø vil ta lengre tid å oppdage, men vil ikke få en varighet som vil påvirke miljøet negativt over tid før den blir stoppet. Tilsvarende ledninger er lagt i sjø, både private og offentlige, og har hatt lekkasjer uten at det er blitt påvist forurensning i området. Søker mener brudd ikke vil føre til negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, basert på de nasjonale krava i forurensningsforskriften eller TEK10. Brudd på vannledning vil ikke forurense. Ved oppankring av båter kan strømledning bli dratt i og brudd kan oppstå. Strømnettet har sikringssystem som i så fall bryter strømmen. Tilgjengelighet vil ivaretas ved at det vil være restriksjoner for oppankring ved landtakene. Søknaden er oversendt ulike instanser til uttalelse: Kystverket Sørøst, Ingen merknader til at dispensasjon innvilges. Ledningene ligger innenfor grensa for tråling og krysser hoved- og biled og Kystverket skal fatte vedtak etter havne- og farvannsloven. Det vil da bli krevd at ledningene skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd for at fiskeredskap ikke skal henge seg opp i ledningene. Side17

18 Aust-Agder fylkeskommune, Ingen merknad, men skriver at Norsk Maritimt Museum må uttale seg før kommunen kan fatte vedtak. Fylkesmannen i Aust-Agder, Tiltaket er vurdert til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale miljøverninteresser. Fylkesmannen skriver at siden Risøya er et statlig sikra friluftsområde må det innhentes samtykke fra Miljødirektoratet før omdisponering av grunn kan skje. Direktoratet innhenter så en uttalelse fra Fylkesmannen før det tas en endelig beslutning i saken. Fiskeridirektoratet, Direktoratet har hørt Fiskerlaget Sør og Risør Fiskerforening. Tilbakemeldingene er at det i Østerfjorden pågår trålfiske og at fiskerne er urolige for at kabler og ledninger skal komme for nært tråldraget. Trålfiske pågår fra 60 m dybde og nedover. Fiskerne har videre anmerket et viktig område for garnfiske som bør skjermes for hindringer. Innsendt kart viser en trasé øst for Dynamittholmen og Gråholmen samt avgrensninger for trålfiske og garnfiske. Fiskeridirektoratet viser videre til at traséen ser ut til å berøre en ålegrasforekomst ved Risøya der man ser for seg landtak. Det bes om at Direktoratets forslag til trasé følges for å skåne forekomster av ålegras i størst mulig grad. Det bes også om at det utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabelen og at tiltak i nærheten av ålegrasforekomster begrenses til perioden oktober til og med april. Avslutningsvis anmodes om at det i en evt. tillatelse settes vilkår etter havne- og farvannsloven. Norsk Maritimt Museum, Ingen merknader. Agder Energi har ikke avgitt noen uttalelse. Det er ikke sendt ut nabovarsel i forbindelse med søknad om dispensasjon. Dette må gjøres i byggesøknaden. I.h.t i naturmangfoldloven skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på vitenskapelig kunnskap, det skal tas sike på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet gjennom føre-var-prinsippet, tiltak skal vurderes opp i mot en samlet belastning på økosystemet, kostnader skal bæres av tiltakshaver og det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Kommunen skal vurdere ethvert tiltak opp mot de miljømålene som er satt i vannforskriften. Miljømålet for overflatevann (kystvann, brakkvann og ferskvann) ligger under 4 og gir føringer om at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot ytterligere forringelse. Tilstanden skal forbedres og/eller gjenopprettes i forhold til dagens situasjon, med sikte på at vannforekomstene skal ha minimum god økologisk og god kjemisk tilstand som nevnt i klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII til forskriften. (Sitat slutt) Kystverket har i etterkant fatta positivt vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet har gitt sin aksept for tiltaket. Formannskapet behandlet saken den , sak 25/14, med følgende enstemmige vedtak: Formannskapet godkjenner bruk av kommunal grunn til ilandføring av vann- og avløpsledninger til Risøya, gnr. 32 bnr. 1, til hytte på gnr. 32 bnr. 15 og til bebyggelsen ved Risør motorbåtforening, på følgende vilkår: Terrenginngrep skal minimaliseres og nødvendige inngrep skal klargjøres tydelig og godkjennes i byggesaken. Side18

19 Stranda ved Lille Danmark for framføring til hytte på gnr. 32 bnr. 15, skal unngås i størst mulig grad ved at ledninger legges lengst mulig mot sør. Detaljert trasé skal godkjennes i byggesaken. Risør kommune sendte et foreløpig svar og ba om at ytterligere berørte naboer på Risøya blei varsla, at det måtte sendes inn tegninger og nøyaktig plassering av pumpekummer og trafo samt at nødvendige terrenginngrep skulle beskrives nærmere. Søker har redegjort for trafo, pumpekummer og terrenginngrep, se vedlegg. Naboer er også varslet. Det har kommet fire merknader fra naboer. Petter Stokke, eier av hytte på Lekerøya, 32/1 Naboen mener han ikke har fått tilstrekkelig informasjon og kan ikke akseptere forslaget i nabovarselet før han kjenner til konsekvensene av forslaget. Søker har kommentert merknaden og gitt tilbakemelding om at naboen fikk oversendt alle sakens dokumenter og fikk utsatt frist for merknader. Traséen er noe justert, se kart datert , rev. 4, og søker anser at det nå ikke foreligger merknader fra naboen. Det presiseres at ledningstraséen skal ha samme trasé som Agder Energi Nett har for sin ledning inn i bukta mot Lekerøya. Mie Reiersen, eier av hytte på Risøya, 32/24 Reiersen eier hytta sammen med rådmannen. Det vises til at bukta mellom Ospedalsholmen og Risøya har mange brygger, at det er dårlig feste for moringer og dregger og at disse må legges langt ut fra bryggene. Videre vises til det at bukta er angitt som ankringsplass på sjøkart og benyttes av større båter som ligger på svai. Det stilles spørsmål med hva som skal skje med avløpsvannet fra holmen og hvor man tenker seg at det skal gå ut i sjøen. Ingebreth Østergren, eier av hytte på Risøya, 32/26 Det bes om at sjøledninga flyttes nord for Ospedalsholmen fordi bukta alltid har vært en god fiskeplass, særlig for barn, bukta er en god ankringsplass for seilbåter og større motorbåter og er avmerka på eldre sjøkart som ankringsplass. Større båter er avhengig av å ankre opp ute i bukta og så må man ro til land. Det kommenteres at det har vært liten orientering i saken fra søker og at det har blitt stilt spørsmål ved framtidig mulighet til å koble seg på anlegget uten at svar er gitt. Kristian Gundersen, eier av hytte på Risøya, 32/21 Naboen kjenner bunnforholdene mellom Ospedalsholmen og Risøya svært godt og gjør oppmerksom på at bukta er avmerket på sjøkart og turistkart som oppankringsplass for lystfartøy og at den benyttes mye. Kabelen foreslås lagt der det er populære fiskeplasser og områder hvor det settes ruser og hummerteiner. Det er også en vakker sjøbunn mellom holmen og Risøya med sandbunn og vokseplass for små østers. Den valgte traséen vil forringe nærmiljøet betraktelig for offentligheten og hytteeierne. Det foreslås ny trasé nord for Ospedalsholmen. Søker har etter innspillene endret traséen, se kart datert , og oversendt dette til Kystverket som må godkjenne endringa. Søknaden kan imidlertid behandles av kommunen i mellomtida under forutsetning av at Kystverket godkjennes traséen. Innsendt kart fra Naturbasen som viser forekomster av ålegras, viser at det i bukta på nordvestsida av holmen er en forekomst av ålegras, men denne kan unngås. Økonomi Tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen da det er snakk om et privat ledningsnett. Side19

20 Kommuneplan Tiltaket krever dispensasjon fra gjeldende kommuneplan, se ovenfor. Med tanke på kommende kommuneplan, vil tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett samt mulighet for strøm, bidra til å øke attraktiviteten med å ha hytte i skjærgården. Vurderinger Fra delegert vedtak 359/13 siteres: Risør kommune skal i denne saken først behandle søknad om dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Deretter skal Kystverket fatte vedtak i.h.t. havne- og farvannsloven. Kommunen må så sende forespørsel til Miljødirektoratet om samtykke til omdisponering av grunn innenfor statlig sikra friluftsområde på Risøya før Formannskapet som grunneier får saken til behandling. Til slutt kan kommunen behandle byggesøknaden. Kommunen skal også vurdere 8-12 i naturmangfoldloven i denne saken. Så langt vi kan se, og det skriver også Fiskeridirektoratet, så berøres kun én forekomst av ålegras og den ligger der ledningene skal føres i land på Risøya ved endepunktet. Det forutsettes at Fiskeridirektoratets krav følges her. Videre har vi følgende vurderinger til 8-12 i naturmangfoldloven: 8 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Krav til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter. Søker besitter i dette tilfellet god kompetanse for framføring av vann- og avløpsledninger og har stor kunnskap om forurensningsforskriften. Vi anser at krav til kunnskap/kompetanse er oppfylt i dette tilfellet. 9 Føre-var-prinsippet Det skal tas sike på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Mangel på kunnskap skal ikke brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak. Ledningene forutsettes lagt på en slik måte at man forebygger brudd på ledningene og at det etableres service- og sikkerhetssystemer som kan oppdage og lokalisere brudd så raskt som mulig. Krav til dette vil bli stilt i byggesaksbehandlingen. 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Tiltak skal vurderes opp i mot en samlet belastning på økosystemet. Kommunen skal også sørge for at tilstanden i kystvannet forbedres eller gjenopprettes i.h.t. vannforskriften. Østerfjorden er en dyp terskelfjord med store vannmasser. Tiltaket vil medføre at flere eiendommer ikke lengre har ulike typer biologiske toalettløsninger og dette vil være positivt for vannkvaliteten totalt sett. For økosystemet vil belastningen bli lavere enn i dag selv om det ikke er snakk om større mengder tilført forurensning. 11 Kostnader bæres av tiltakshaver Det skal foretas en urimelighetsvurdering ut fra tiltakets og skadens karakter. Tiltakshaver bærer i dette prosjektet hele kostnaden, men siden anlegget er privat anses ikke det som urimelig. 12 Miljøforsvarlig teknikker og driftsmetoder Målet er best mulig samfunnsmessige resultater. Tiltaket vil følge krav i TEK10. De hensyn naturmangfoldloven skal ivareta, anses herved vurdert. Tiltaket krever dispensasjon fra kommuneplanens formål i sjø og på land samt fra byggeforbudet i strandsonen. Til de ulike formåla har vi følgende vurderinger: Side20

21 Landbruk: Ikke relevant da det ikke er landbruk på øyene. Natur på land: Naturbasen viser at Lekerøya er vernet etter Naturmangfoldloven. Denne delen av Lekerøya vil imidlertid ikke påvirkes. Basen viser også forekomster av ålegras som tilsvarer kommunens innsynskart, dette kommenteres nedenfor. Deler av Risøya er vist som område med svært få inngrep, bl.a. der man ser for seg landtaket sør for Ospedalsholmen. I området er det imidlertid flere hytter. Artsdatabanken viser ingen forekomster. Natur i sjø: Forekomst av ålegras er vist ved landtak på Risøya, sør for Ospedalsholmen. Denne må skånes i størst mulig grad jmf. merknader fra Fiskeridirektoratet. For øvrig berøres ikke forekomster av ålegras. Friluft på land: Tiltakene vil være små og i form at trafo, kummer og landtak. Kun trafo vil være synlig over bakkenivå. Under forutsetning av at sprengning i utgangspunktet unngås og dersom det er helt nødvendig, utføres så skånsomt og i så lite omfang som mulig, kan vi ikke se at allmennheten vil bli berørt på noen negativ måte. Konkret plassering av de ulike tiltakene vil bli behandla i byggesøknaden og det forutsettes at naboer høres og at allmennhetens interesser ivaretas. Friluft i sjø: Risør kommune kan godkjenne trasé som anvist på Fiskeridirektoratets kart under forutsetning av at ledningene legges langt nok fra land til å forhindre konflikter med oppankring på øyene. Fordi Fiskeridirektoratet har forutsatt at traséen trekkes noe nærmere land grunnet fiskerinæringen, har vi funnet grunn til å vektlegge dette, men forutsetter altså at også allmennhetens ferdsels- og friluftsmuligheter ivaretas. Spesielt ved Lille Danmark er dette viktig. Fiske i sjø: Det forutsettes at trasé legges i samsvar med kart fra Fiskeridirektoratet og at ledningene senkes med heftefrie/avrundede lodd for å forhindre at fiskeredskaper setter seg fast i ledningene og forårsaker brudd på ledningene eller skade på fiskeredskap. Landskap: Det forutsettes at landtak gjøres så skånsomt som mulig, jmf. merknader ovenfor. Kulturmiljø Ikke relevant jmf. uttalelsen fra Norsk Maritimt Museum. Andre allmenne interesser: Se merknader i punktene ovenfor. Basert på en helhetlig vurdering kan vi ikke se at hensynene bak formåla i kommuneplanen eller de hensyn plan- og bygningsloven skal ivareta, blir vesentlig tilsidesatt. Det foreligger etter vår vurdering en overvekt av fordeler med tiltaket knytta til at man oppnår en forsvarlig tilførsel av vann og strøm til hyttene samt en forsvarlig rensing av avløpsvann som føres til kommunalt renseanlegg. Dagens forurensning til vannforekomsten vil reduseres og under forutsetning av at de ulike vilkåra ovenfor imøtekommes, kan vi ikke se at det foreligger større ulemper. Krav til helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet anses forsvarlig ivaretatt gjennom de vilkåra som er stilt. Det gis dispensasjon fra kommuneplanens formål i sjø (NFFF) og på land (LNF) samt fra plan- og bygningslovens byggeforbud i strandsonen, jmf i plan- og bygningsloven på følgende vilkår: Side21

22 Sprengningsarbeid ved landtak og for traséer på land skal i utgangspunktet unngås. Dersom det er helt nødvendig, skal det gjøres så skånsomt som mulig og i så lite omfang som mulig. Detaljtegninger skal godkjennes i byggesaken. Allmennhetens ferdsel og benyttelse av strandsonen skal ivaretas og ikke bli skadelidende ved plassering av trafo og framføring av landtak. Det skal utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabelen i nærheten av ålegrasforekomster. Tiltak i nærheten av ålegrasforekomster skal begrenses til perioden oktober til og med april. Ledningene skal ikke være til hinder for fiske og skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd. Ledningene skal ikke være til hinder for ferdsel på sjø eller for oppankring. Landtak må skiltes i.h.t. krav fra Kystverket. Trasé skal samsvare med kart vedlagt Fiskeridirektoratets uttalelse, datert og I Buvika skal samme trasé benyttes som framføring av ledninger til Lekerøya. (Sitat slutt) I de to områdene hvor ledningene må krysse kommunal grunn er det høy benyttelse fra allmennhetens side. Ved gnr. 32 bnr. 15 er ledningene vist til å krysse enden av stranda ved Lille Danmark. Dette er administrasjonen i utgangspunktet skeptiske til. Vår vurdering er at ledningene bør føres helt i utkanten av stranda i sør for å unngå at det oppstår konflikter ved bruk av stranda. Allmennhetens bruk av området må etter vår vurdering veie tyngre enn private eieres ønsker om tilkobling. Det er også forekomst av ålegras i dette området som det må tas hensyn til, noe som kan ivaretas ved å flytte ledningene lengre mot sør. Når det gjelder traséen på land, så beskriver søker at denne skal legges i en naturlig skorte og føres fram til hytta i kortest mulig lengde og uten større terrenginngrep. Ved Risør motorbåtforening skal ilandføring skje under brygga og videre i sti og plenarealet. Vi kan derfor ikke se at dette skulle være til hinder for allmennheten så lenge ledning ved ilandføring under brygga klamres forsvarlig så det ikke oppstår problemer i forhold til dregging. For de to hyttene lengst sør på Risøya, 32/20 og 32/29, skal ledningene klamres til land og deretter føres på land i skorter. Ledningene skal graves ned og fylles over. Dersom det må sprenges noe i det hele tatt, så vil det være snakk om små knatter. Sprengningsflater vil i så fall bli dekt over i etterkant. Dette gjelder også de øvrige traséene på land, Gråholmen og Ospedalsholmen. I merknadene fra naboene stilles det to spørsmål som ikke er blitt besvart. Mie Reiersen stiller spørsmål ved om avløpsvann fra Ospedalsholmen skal føres til sjø og hvor. Det siste kartet viser ledninger for både vann, avløp og strøm på nordsida av holmen. Avløpet vil gå i ledning fra holmen til Buvika hvor det kobles til offentlig nett. Brudd på ledninger i sjø vil i følge søker, ta lengre tid å oppdage enn på land, men vil ikke få en varighet som vil påvirke miljøet negativt over tid før den blir stoppet. Tilsvarende ledninger er lagt i sjø, både private og offentlige, og har hatt lekkasjer uten at det er blitt påvist forurensning i området. Søker mener brudd ikke vil føre til negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, basert på de nasjonale krava i forurensningsforskriften eller TEK10. Den andre merknaden som ikke er blitt besvart er fra Østergren. Det stilles spørsmål ved framtidig tilkobling til anlegget. Ledningene har stor nok kapasitet til dette og det bør derfor stilles som vilkår i saken av det tinglyses en heftelse på anlegget som sier at flere abonnenter kan koble seg til i framtida. Det er ikke ønskelig fra kommunens side at det etableres unødvendig mange kabler i sjø. Ingeniørtjenester as søker godkjenning som ansvarlig søker og ansvarsrett for prosjektering av infrastruktur vann, avløp og el i sjø, tiltaksklasse 2. Søkeren har sentral godkjenning som dekker ansvarsområdene. Side22

23 Undervannsentreprenøren as søker ansvarsrett for utførelse av infrastruktur vann, avløp og el i sjø, tkl 2. Søkeren har sentral godkjenning som dekker ansvarsområdene. Paulsen & Sønn as søker ansvarsrett for utførelse av sanitæranlegg, tkl 1. Søkeren har sentral godkjenning som dekker ansvarsområdene. Det er sendt inn søknad om sanitærabonnement (rørleggermelding) og denne er under behandling, men politisk behandling av saken avventes. For de øvrige hyttene må det sendes inn søknad om sanitærabonnement. Det vil bli fakturert engangsavgift for tilkobling pr. eiendom. Gebyret beløper seg for tiden til inkl. mva. Rådmannens konklusjon Rådmannen eier en av hyttene på Risøya, 32/24. Selv om det er hans søster som har kommet med merknad, så har rådmannen fått nabovarsel og er konsultert og han er derfor direkte inhabil i saken, jmf. 6 første ledd i forvaltningsloven. Når rådmannen er inhabil er også administrasjonen inhabil. Saken fremmes derfor uten innstilling. Administrasjonen har allikevel rett til å legge fram saken med vurderinger. Ettersom saken er en byggesaksbehandling er det krav til visse formaliteter. Administrasjonen viser derfor et mulig vedtak for å sikre at alle formaliteter blir tatt med i det politiske vedtaket. Dersom det er politisk vilje til å stille andre vilkår, er dette mulig. Teoretisk sett er det også mulig å avslå søknaden, men vi minner om at Formannskapet har godkjent saken, Kystverket har fatta vedtak og uttalelse fra øvrige instanser er positiv. Forslag til vedtak: Etablering av sjøledning for vann, avløp og strøm godkjennes med hjemmel i 21-4 i plan- og bygningsloven, jmf. delegert vedtak nr. 359/13, sak 25/14 i Formannskapet og Kystverkets vedtak 2013/843 datert Anlegget godkjennes på følgende vilkår: Ledninger skal legges i henhold til kart datert , med unntak av at traséen skal føres øst for Dynatmittholmen og Gråholmen i samsvar med kart fra Fiskeridirektoratet datert og Det forutsettes at Kystverket godkjenner endret trasé. Trasé inn til eiendommen 32/15 skal legges helt sør ved sandstrand og ålegras skal unngås. Trasé inn til Ospedalsholmen skal unngå ålegras. Sprengningsarbeid ved landtak og for traséer på land skal i utgangspunktet unngås. Dersom det er helt nødvendig, skal det gjøres så skånsomt som mulig og i så lite omfang som mulig. Sprengningsflater skal dekkes til i etterkant og sås til med stedegen vegetasjon. Allmennhetens ferdsel og benyttelse av strandsonen skal ivaretas og ikke bli skadelidende ved plassering av trafo og framføring av landtak. Det skal utøves maksimal varsomhet ved en evt. nedspyling av kabelen i nærheten av ålegrasforekomster. Tiltak i nærheten av ålegrasforekomster skal begrenses til perioden oktober til og med april. Ledningene skal ikke være til hinder for fiske og skal senkes ned med heftefrie/avrundede lodd. Ledningene skal ikke være til hinder for ferdsel på sjø eller for oppankring. Landtak må skiltes i.h.t. krav fra Kystverket. I Buvika skal samme trasé benyttes som framføring av ledninger til Lekerøya. Det forutsettes tinglyst en heftelse på eiendommen(e) som står som eier av ledningene. Heftelsen skal omhandle at også andre eiendommer skal kunne koble seg til i etterkant. Det forutsettes tinglyst en rettighet på eiendommen(e) som står som eier av ledningene. Rettigheten skal gi tillatelse til å ha ledning på kommunal grunn på gnr. 16 bnr. i Buvika. Side23

24 Krav i godkjenning av søknad om sanitærabonnement (rørleggermelding) forutsettes fulgt opp, herunder krav til at gravemelding må være godkjent av Statens vegvesen. Ingeniørtjenester as godkjennes som ansvarlig søker og gis ansvarsrett for prosjektering av infrastruktur vann, avløp og el i sjø, tkl 2. Undervannsentreprenøren as gis ansvarsrett for utførelse av infrastruktur vann, avløp og el i sjø, tkl 2. Paulsen & Sønn as gis ansvarsrett for utførelse av sanitæranlegg, tkl 1. Godkjente planer må ikke endres uten kommunens tillatelse. I forbindelse med saksbehandlingen, er følgende gebyr beregnet: Saksbehandling...kr 2.500,- Tilkobling til offentlig vann- og avløpsnett (engangsavgift for 32/8)...kr ,- Side24

25 RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2014/481-0 Arkiv: U63 Saksbeh: Kay Henning Holum Dato: Vurdering av bruk av offentlige plasser - fortausareal Utv.saksnr Utvalg Møtedato 35/14 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Miljø- og teknisk komite godkjenner bruk av fortausareal langs Strandgata for salgs- og serveringsvirksomhet, som standplass eller for kunstneriske aktiviteter. Rådmannen tar avgjørelse, etter vurdering i hvert tilfelle, og etter at nødvendige uttalelser fra berørte parter er innhentet. Side25

26 Vedlegg: 1 Politiets uttalelse om bruk av fortausarealer i Strandgata. 2 Kommunelegens uttalelser til bruk av offentlig fortausareal i Strandgata. Kort resymé I forbindelse med at serveringstedet Peterhead ønsker å etablere et midlertidig serveringsområde på fortau mellom Strandgata og sjøen ønsker enhet for Eiendom og tekniske tjenester en vurdering for bruk av fortausarealet langs hele Strandgata. Dette er et areal som ikke tidligere har vært brukt til handel, enhet for Eiendom og tekniske tjenester ønsker derfor at dette arealet kan brukes til salgs- og serveringsvirksomhet, som standplass eller for kunstneriske aktiviteter. Enhet for eiendom og tekniske tjenester vil presisere at vi kun tar stilling til bruk av arealet. Saksopplysninger Serveringstedet Peterhead har søkt enhet for eiendom og tekniske tjenester om å disponere fortausarealet mellom Strandgata og sjøen med formål serveringsområde, det vil her bli servert alkoholholdigdrikke, men med servitører som vil bringe varer over fra serveringstedet Peterhead. I våre retningslinjer for handel og bruk av offentlig grunn, vedtatt av Bystyret den står: Regler for handel og bruk av offentlig areal i sentrum. 2-2 Leder av Enhet for Eiendom og tekniske tjenester gis myndighet til å utstede slike tillatelser. 2-3 Hovedutvalg for plan. miljø og tekniske tjenester (heretter hovedutvalget) avgjør hvilke offentlige plasser eller deler av slik, som kan nyttes til torghandel og annen handel. Før hovedutvalget fatter vedtak om salgssteder, skal kommunelegens og politiets uttalelse innhentes. 4-1 Enhet for Eiendom og tekniske tjenester avgjør hvilket fortausareal som kan nyttes. Ved avgjørelse skal det tas hensyn til forretningenes husfasader, og framkommelighet på fortauet. Da dette er et fortaus areal som ikke tidligere er benyttet til salg og handel, og en eventuell tilatelse kan skape presedens for andre i samme området, ønsker vi at Miljø- og teknisk komite tar stilling til bruk av fortausarealene mellom Strandgata og sjøen. I henhold til pkt.2-3 er det innhentet uttalelser fra politi, og kommunelege, disse har ingen innvendinger bortsett fra å sikre god fremkommelighet for alle trafikanter. Statens vegvesen og andre berørte parter er ikke blitt hørt, da vi ønsker at komiteen tar en generell avgjørelse til bruk av arealet. Nødvendige uttalelser vil bli innhentet i hvert tilfelle. Økonomi Ingen økonomiske konsekvenser for Risør kommune. Kommuneplan Vurderinger Bruk av fortausarealene for salgs- og serveringsvirksomhet, som standplass eller for kunstneriske aktiviteter kan gi gata et positivt løft, spesielt i sommermånedene. Utfordringer i forbindelse til fremkommelighet, bruk av båtplasser, mm. må avgjøres i hvert tilfelle, da plassering og bruk fremmer forskjellige utfordringer. Side26

27 Rådmannens konklusjon Rådmannen er positiv til å ta fortausarealene langs Strandgata i bruk til salgs- og serveringsvirksomhet, som standplass eller for kunstneriske aktiviteter, dersom dette ikke påvirker trafikkavviklingen og sikrer god fremkommelighet, bruken må heller ikke påføre ulempe for bruken av båtplasser i området. Side27

28 Fra: Odd Dato: :13:05 Til: Holum, Kay Henning Tittel: SV: Bruk av fortausarealer i Strandgata. Politiet har ingen innvendinger til søknaden, under forutsetning av at virksomhet for fortausareal ikke sperrer eller hinder fremkommelighet, også med rullestol og barnevogn. Inretninger som plasseres på fortausarealer må være utfomet på en slik måte at det ikke er til fare for vanlig ferdsel. mvh Risør Politistasjon den Odd Holum/pss. Fra: Holum, Kay Henning [mailto:kay.henning.holum@risor.kommune.no] Sendt: 28. april :04 Til: Odd Holum Emne: Bruk av fortausarealer i Strandgata. God dag Odd. Jeg refererer til telefonsamtale, og sender ett kort resyme på denne e-post. Risør kommune har fått henvendelser i forbindelse med ønsket bruk av fortausarealer i Strandgata. Risør kommune vil derfor vurdere å åpne for at disse arealene kan tas i bruk til salgsvirksomhet, som standplass eller for kunstneriske aktiviteter, i den forbindelse ønsker vi politiet uttalelser til saken. Med vennlig hilsen Risør kommune Enhet for Eiendom og tekniske tjenester Kay Henning Holum Avdelingsingeniør samferdsel Tlf: Mobil: Side28

29 Fra: Christiansen, Ottar Dato: :05:57 Til: Holum, Kay Henning Tittel: SV: Bruk av offentlig fortausareal i Strandgata. Kommunelegen har ingen prinsipielle innvendinger til at fortausareal i Risør sentrum benyttes til næringsvirksomhet. Det bør imidlertid til slik tillatelse i hvert enkelt tilfelle knyttes vilkår om at næringsvirksomhet skal ta tilbørlig hensyn til og ikke være til ulempe for bevegelseshemmede (jfr. prinsippene for universell utforming,) at risiko for ulykker vurderes og bruken av fortau til næringsvirksomhet utformes med sikte på å forebygge ulykker, at bruken av fortau til næringsvirksomhet ikke reduserer sikt eller på annen måte påvirker trafikksikkerheten i tilstøtende gate, gater eller torv. Jeg overlater til Enhet for Eiendom og tekniske tjenester å vurdere om uttalelse fra rådet for funksjonshemmede skal innhentes i slike saker. Mvh Ottar T. Christiansen Kommuneoverlege Risør kommune Postboks 158, 4952 Risør Tlf , Mobil: Fra: Holum, Kay Henning Sendt: 28. april :35 Til: Christiansen, Ottar T Emne: Bruk av offentlig fortausareal i Strandgata. Hei Ottar. Viser til telefonsamtale, og sender deg vedlagt saken, og ønsker dine uttalelser til denne. Med vennlig hilsen Risør kommune Enhet for Eiendom og tekniske tjenester Kay Henning Holum Avdelingsingeniør samferdsel Tlf: Mobil: Side29

30 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2012/ Arkiv: 4/29 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: ANKE. Søknad om fradeling av tilleggstomt til 4/248. Sted: Fie gnr. 4 bnr. 29 Grunneier/søker: Svein Erik Henriksen Kjøper: Ellen og Olav Helge Taraldsen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Miljø- og teknisk komite viser til innstillingen og tar klagen fra grunneier/søker delvis til følge, jfr. forvaltningsloven 34. Delegert vedtak nr. 303/13 endres til følgende: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og 11-6, for fradeling av det nordre og østlige tilleggsarealet som vist på situasjonskartet datert TAG. Arealene utgjør ca. 550 m 2 og fradeles gnr.4, bnr.29. Det gis dispensasjon for fradeling av deler av det sydlige arealet som omhandler opparbeidet hageareal. Det forutsettes at fradelingen ikke vil komme i konflikt med fremtidig kyststi. I medhold av plan- og bygningsloven 26-1 godkjennes fradelt det nordre og østlige arealet til sammen ca. 550 m 2 samt deler av det sydlige arealet som omhandler opparbeidet hageareal. Arealene fradeles gnr.gnr.4, bnr.29. Godkjennelsen baseres på følgende vilkår: Arealene er tilleggsareal til boligtomta gnr.4, bnr.248 og forutsettes sammenføyd denne eiendommen. Der sammenføying vanskelig lar seg gjennomføre kan en godta at det isteden tinglyses en erklæring med følgende innhold: Parsellen skal være tilleggsareal til gnr.4, bnr.248 og disse to eiendommene kan kun omsettes samlet. Tiltaket må igangsettes innen 3 år etter at tillatelsen er gitt, da tillatelsen ellers faller bort. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningsloven 28. Klagen sendes til kommunen og klagefristen er 3 uker regnet fra den dagen da brevet kom fram til påført adressat. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Side30

31 Side31

32 Vedlegg: 1 Situasjonskart, datert TAG Kort resymé Det er søkt om tre adskilte tilleggsareal til boligtomta gnr.4, bnr.29(4/29). To av disse arealene er godkjent, mens det tredje arealet som ligger ut mot sjøen er blitt avslått. Det klages på at det ikke er gitt dispensasjon for fradeling av det sistnevnte arealet. Saksopplysninger Følgende saksfremstilling med opplysninger ble gitt i delegert vedtak 303/13: Bakgrunn for saken Grunneier av småbruket Neset gnr. 4, bnr.29(4/29) søker om fradeling av tre adskilte tilleggsareal til boligtomta 4/248. Området ligger i kommuneplanen innenfor område betegnet som LNF-område (landbruk, natur og friluftsområde). Område ligger også i 100-meters belte til sjø. Saksopplysninger Tiltaket er søknadspliktig, jfr. plan- og bygningsloven(pbl) 20-1 og krever dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og forbudet mot tiltak i 100-metersbeltetsbeltet lands sjø og vassdrag. Eiendommen ligger i område avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde i kommuneplanens arealdel. Det søkes om å fradele tre adskilte teiger fra 4/29 legge disse til 4/248. Det sydlige arealet er på ca. 150 m 2, det nordre arealet er ca. 175 m 2 og det østlige arealet utgjør ca. 375 m 2 til sammen 700 m 2. Sistnevnte areal er bebygd med garasje som tilhører eier av 4/248. Alle teigene ligger innenfor 100-metersbeltet og i LNF-område i kommuneplanens arealdel. Følgende søknad er mottatt fra søker som viser til fordeler og ulemper knyttet til saken: Som eier av gnr.4 bnr.29, søker jeg om fradeling av areal for tilleggsareal til gnr.4 bnr.248. Det areal som ønskes fradelt, faller som et naturlig tillegg til 4/248, som med min tillatelse, i dag disponerer dette areal. Denne eiendom har tinglyst rett til å ha garasje på min eiendom. Dette mener de er en unødvendig heftelse, og ønsker nå å få arealene overført til sin eiendom. Fradelingen vil, etter min oppfatning, ikke forringe natur og kulturmiljøet i området. Det vil heller ikke virke mer privatiserende for omgivelsene, og heller ikke begrense fri ferdsel i utmark. Helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet vil forbli uendret. Det vil imidlertid være en klart bedre trivselsmessig løsning for eierne av 4/248 om fradeling tillates. Søknaden har vært drøftet med landbruksmyndighetene, og saken trenger ikke behandling etter jordlovens bestemmelser da småbruket har for lite arealressurser. Dette med bakgrunn i ny jordlov. Vurderinger for fradeling følger av pbl 26-1: Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum, må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter reglene i denne lov. Aust-Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder er ikke varslet da tiltaket i liten grad vil berøre deres ansvarsområder når en ser bort i fra det sydlige arealet. Naboer er varslet, og det er ikke kommet merknader til fradelingen. Side32

33 Vurderinger Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsparagraf blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet, jfr. pbl I 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag skal det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jfr. pbl Formålsparagrafen til plan- og bygningsloven, sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og fremtidige generasjoner, jfr. pbl 1-1. I.h.t. naturmangfoldsloven 8-12 skal kommunen påse at beslutninger så langt rimelig bygger på et vitenskapelig grunnlag om ulike biologiske/økologiske forhold, at føre-var-prinsippet legges til grunn for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, at den samlede belastningen på økosystemet vurderes. Det nordre og østlige arealene som ønskes fradelt ligger naturlig til 4/248 og er i stor grad opparbeidet med gårdsplass og oppført garasje og er en formalisering av bestående forhold. Garasjen er godkjent, men fradelingsaken er av ulike årsaker ikke blitt behandlet. Fradeling av disse arealene vil ikke få nevneverdige konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Faren for uheldig presedens vurderes som liten, da fradelingen ikke innebærer nye tiltak. Fradeling av det sydlige arealet er et tiltak en generelt er skeptisk til i 100-metersbeltet. Det bør ikke godkjennes tilleggsareal mellom boligtomta og sjøen. Spesielt områder i 100-metersbeltet til sjø har Stortinget gitt en særskilt beskyttelse. Det er et nasjonalt mål at strandsonen skal bevares som natur- og friluftsområde og skal være tilgjengelig for alle. Dette er blitt særskilt påpekt de siste årene. Kommunen har derfor en avgrenset adgang til å gi dispensasjon fra bestemmelsene som er fastsatt i eller med hjemmel i pbl Tankene om en fremtidig kyststi for allmennheten forsterker varsomheten med å fradele det sydlige tilleggsarealet. Fra delegert vedtak 303/13 siteres: I henhold til kommunens delegasjonsreglement er det fattet følgende vedtak: Det gis dispensasjon fra plan- og bygningsloven 1-8 og 11-6, for fradeling av det nordre og østlige tilleggsarealet som vist på situasjonskartet datert TAG. Arealene utgjør ca. 550 m2 og fradeles gnr.4, bnr.29. Det gis ikke dispensasjon for fradeling av det sydlige arealet. I medhold av plan- og bygningsloven 26-1 godkjennes fradelt det nordre og østlige arealet til sammen ca. 550 m2 fra gnr.4, bnr.29. Godkjennelsen baseres på følgende vilkår: Arealene er tilleggsareal til boligtomta gnr.4, bnr.248 og forutsettes sammenføyd denne eiendommen. Der sammenføying vanskelig lar seg gjennomføre kan en godta at det isteden tinglyses en erklæring med følgende innhold: Parsellen skal være tilleggsareal til gnr.4, bnr.248 og disse to eiendommene kan kun omsettes samlet. Tiltaket må igangsettes innen 3 år etter at tillatelsen er gitt, da tillatelsen ellers faller bort. Side33

34 Klagen: Fra grunneier har en mottatt brev med klage på vedtak i delegert sak 303/13: Det er i søknad om fradeling av tilleggsareal, hensyntatt tankene om fremtidig kyststi for allmennheten. Det sydlige arealet som er søkt fradelt, vil etter vår vurdering, ikke være den naturlige traseen for en slik sti. Arealet syd for det omsøkte tilleggsarealet, vurderes av oss, som den naturlige trase. Det er denne traseen som i dag benyttes, når det en sjelden gang er noen som passerer i dette området. Vedtaket om ikke å gi dispensasjon for fradeling av det sydlige arealet ankes, og det anmodes om at fradeling også av dette areal, tillates. Vurderingen av klagen: Det er foretatt befaring. Befaringen viser at eier til boligeiendommen 4/248 nytter allerede deler av det sydlige arealet som hage. Fra dette hagearealet stiger terrenget noe i retning mot sydøst, og kommer her opp på et lite flatt og bart fjellparti som videre skråner bratt ned mot sjøen. Denne lille høydeforskjellen gjør at den lille jordflekken ligger naturlig til boligtomta. Med tanke på en fremtidig kyststi i dette området kan vi ikke se at det vil være innebære noen vesentlig konflikt om deler av arealet som vist på situasjonskartet av TAG blir tillagt boligtomta. Aust-Agder Fylkeskommune og Fylkesmannen i Aust-Agder er tidligere ikke varslet, da tiltaket om fradeling av det nordre og østlige arealet i liten grad berører deres ansvarsområder. Ved delvis godkjenning av deler av det sydlige arealet, oversendes saken til disse instanser da disse har klagerett. Økonomi Tiltaket har ingen økonomiske konsekvenser for kommunen. Kommuneplanen Det må gis dispensasjon for fradeling av arealet. Rådmannens konklusjon Klagen tas delvis til følge ved at deler av det sydlige arealet som tidligere vist på situasjonskartet, datert TAG godkjennes fradelt gnr.4, bnr.29 og tillegges boligeiendommen gnr.4, bnr.248. Det forutsettes at fradelingen ikke vil komme i konflikt med fremtidig kyststi. Side34

35 Side35

36 RISØR KOMMUNE Enhet for eiendom og tekniske tjenester Arkivsak: 2014/445-1 Arkiv: C22 Saksbeh: Lise Frøyna Dato: Lokal forskrift om hundehold i Risør Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Miljø- og teknisk komité Bystyret Rådmannens innstilling: Miljø- og teknisk komite ønsker at Risør kommune skal ha en lokal forskrift til lov om hundehold og vedtar at vedlagt Forslag til lokal forskrift for hundehold i Risør skal legges til offentlig høring i seks uker. Side36

37 Vedlegg: 1 Lokal forskrift om hundehold i Risør 2 Hundeloven Kort resymé Risør kommune har ikke vedtatt noen lokal forskrift om hundehold per dags dato. Spørsmål og konflikter har oppstått mellom hundeholdere og befolkningen i ulike deler av kommunen. Enhet for eiendom og tekniske tjenester har mottatt flere henvendelser om dette. De ulike innspillene tar for seg både hundeholders vinkling og de som føler seg truet/forulempet av hunder. Ved å vedta en lokal forskrift som omtaler hvordan Risør kommune ønsker å håndtere dette lokalt, vil det være med på å unngå å skape konfliktsituasjoner. Saksopplysninger Lovgrunnlag Hundehold reguleres av Lov om hundehold (hundeloven) av 4. juli Men også Lov om dyrevelferd, Lov om rettstilhøve mellom grannar (granneloven) jf. 6, Lov om husleieavtaler jf. 5-2, Lov om reindrift jf. 66, Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 23 og 52 har bestemmelser som berører hund og hundehold. Lov om planlegging og byggesaksbehandling Kap. 20 og 21 samt 29-4 og Forskrift om byggesak 4-1 kommer til anvendelse i forbindelse med oppsetting av gjerde og hundegård. Hjemmel i hundeloven til å vedta forskrift I hundeloven går det fram at kommunen kan vedta forskrift ved: båndtvang og adgang til barnehager, skolegårder eller gravplasser jf. 6, unntak fra sikringsreglene jf. 9 e ro og orden jf. 11 antall hunder i en husholdning eller på en eiendom jf. 12 Hundeloven og lovarbeidet knyttet til denne Formålet med hundeloven ( 1) og det generelle aktsomhetskravet ( 3) er sentrale når det gjelder hundehold. I Ot.prp. nr. 48 ( ) er prosessen og grunnlaget for hundeloven beskrevet. Hundeloven regulerer hundeholdet, men det åpnes for at kommunene kan gi egne forskrifter ut fra lokale behov. Største delen av norsk hundehold er uproblematisk Den største delen av det norske hundeholdet er uproblematisk i forhold til omgivelsene. Hunder er en naturlig del av samfunnslivet i dag, og omgivelsene må tåle visse ulemper. Ikke alle ulemper har en slik karakter og størrelse at det blir omfattet av lovgivning. Rettslig sett snakker man om en tålegrense. På den andre siden må hundeholderne av hensyn til mennesker som ikke selv har valgt å ha samkvem med hund, tåle visse restriksjoner som rammer hundeholdet. Lovforslaget tar sikte på å gi politiet bedre muligheter til å gripe fatt i og sette en stopper for problematisk hundehold.(ot.prp. nr. 48 ( )). Hundehold gir trivsel, vennskap, trygghet og sosial kontakt. For de aller fleste som har hund er omgangen med hund svært positivt. Hundeholdet gir positiv effekt på folkehelsen ved at hundehold er gunstig for eieren både fysisk og psykisk. Hundehold er hobby og interesse. Det har også næringsmessig betydning og ulike brukshundmiljøer bistår samfunnet med redningshunder, narkotikahunder, ettersøkshunder m.m Side37

38 Manglende aktsomhet utløser spesifikke restriksjoner Kommunen har mottatt klager i forbindelse med hundehold: løse hunder som oppleves skremmende i Urheia og i sentrum, hundeekskrementer på friluftsområder og stier/veier og lufting av hund i barnehagers uteområde. Noen av sakene er enkeltepisoder og knyttet til enkeltpersoner, men andre klager går på mer generell mangel på aktsomhet. Enkle forholdsregler som å plukke opp hundemøkk, unngå at hunden løper løs i områder der det ferdes mye folk, unngå at hunden står ute og bjeffer i boligområder sammen med å overholde bestemmelser om båndtvang og andre offentlige lover og regler, vil være et godt utgangspunkt for et hundehold som bør kunne aksepteres av alle. Skal en hundeeier oppnå aksept fra andre for å utøve sine interesser, så må det også være en aksept den andre veien. Et bevisst hundehold der man også fokuserer på hundeeiers ansvar, vil bidra til å redusere muligheten for konflikter og negativ fokus på hundehold. (Norges Jeger- og fiskerforbund, høringsuttalelse i forbindelse med hundeloven) Økonomi Ikke aktuelt Kommuneplan Innspill til å opprette inngjerdet områder for dressur og hundelufting. Aktuelle områder for slikt bruk må komme fra brukere, og følges opp i kommunens handlingsplan. Vurderinger I arbeidet med lokal forskrift om hundehold vil det bli fokusert på å involvere interessegrupper og lokalbefolkningen gjennom høring og informasjon på kommunens hjemmeside. Det er også viktig å påpeke at lokale forskrift kommer i tillegg til hundeloven for å fylle ut denne der hvor lokale hensyn tilsier at det er nødvendig. Risør kommune har bevilget 1,5 millioner kronet til opparbeidelse av tre fokuslekeplasser i Risør sentrum. Disse lekeplassene er spesielt nevnt som områder hvor hund ikke har adgang. Dette begrunnes med at disse plassene til enhver tid skal være tilgjengelig for barn i alle aldre. Ingen skal oppleve at de ikke tør/kan benytte plassen på grunn av at det er hunder tilstede. Grunner kan være redsel for hunder, allergi eller at plassen er tilgriset av hundeekskrementer/urin. Rådmannens konklusjon Miljø- og teknisk komite ser behovet for å utforme en lokal forskrift til Lov om hundehold (hundeloven)og ser på muligheter for å etablere inngjerdet område for hund, og legger vedlagt utkast til Lokal forskrift for hundehold i Risør ut på høring i 6 uker. Side38

39 Høringsutkast Lokal forskrift til lov om hundehold i Risør kommune 1 Formål: Risør kommune ønsker gjennom denne forskrift å; a) Fremme et positivt og ansvarlig hundehold som ivaretar hensynet til miljø, sikkerhet, trygghet og alminnelig ro og orden b) Redusere konfliktnivået mellom hundeholdere og allmennheten c) Forhindre at kommunens innbyggere og besøkende, spesielt barn, blir skremt av hunder. 2 Virkeområde og definisjon; Denne forskrift gir sammen med hundeloven regler for hundeholdet i Risør kommune. 3 Om båndtvang: Hunder i Risør kommune skal holds i bånd, eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet hele året; a) I tilknytning til boligområder og handleområder b) I parker, anlegg for lek, idrett og sport eller rekreasjon c) På følgende bestemte/angitte turstier, turveier, utsiktspunkt og badeplasser Idrettsanleggene i kommunen Lysløypa i Urheia Badeplass/gapahuk ved barbulivannet Festningsanlegget i Urheia Randvik-Flisvika stien d) På følgende holmer/badeplasser i skjærgården. Lille Danmark Perleporten Breibukt Østre og Vestre Randvik badeplass østre Finnøya - der det er sauehold Stangholmen - der det er sauehold Olavsholmen der det er sauehold Store Vardøya* Lille Vardøya* Linpon Mindalen Saltbuholmen *) unntas båndtvang i perioden 10.9 til 28./29.2, pga harejakt e) Rådmannen kan under ekstraordinære forhold utvide båndtvangen til hele året og for hele kommunen. 29. april 2014 Side39

40 Høringsutkast 4 Forbud mot hunder på særskilt områder I Risør kommune har hunder ikke adgang til a) skoleområde b) kommunale barnehager c) Hasdalparken d) Sagjordet badeplass/lekeplass/ballbinge c) kirkegårder og gravplasser/urnelunder Bestemmelsen gjelder ikke hund som ledsager blinde eller svaksynte (førerhunder), eller tjenestehunder i arbeid. Rektor/barnehagestyrer kan gi dispensasjon i særlige tilfeller for den enkelte skole/barnehage. Pårørende med hund har anledning til å ta denne med, i bånd, ved gravbesøk. 5 Om ro, orden og renhold a) Personer med ansvar for hund, skal straks fjerne ekskrementer fra sin hund på fortau, gater, veier, plasser, rabatter, bru, brygge, strand, lekeplasser, parker eller annet sted som er alminnelig benyttet eller bestemt for alminnelig ferdsel. Det er ikke tillatt å etterlate poser med hundeekskrementer andre steder enn i offentlig renovasjonsordning. b) Hundeeier eller den som har ansvaret for hund, plikter å unngå at hunden skaper sjenerende støy og lukt for omgivelsene. 6 Dispensasjon Rådmannen kan etter skriftlig søknad, i særlige tilfeller, dispensere fra bestemmelsene i 3 i denne forskrift, ved gjennomføring av spesielle arrangement. 7 Sanksjoner Brudd på denne forskrift er straffbart og kan straffes i tråd med straffebestemmelsen i Lov om hundehold Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft XX.XX.XXXX Hjemmel: Fastsatt av Risør bystyre xx.xx.xx. med hjemmel i lov av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) 6, 9 11 og april 2014 Side40

41 Side41

42 Side42

43 Side43

44 Side44

45 Side45

46 Side46

47 Side47

48 Side48

49 Side49

50 Side50

51 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2014/441-0 Arkiv: 000 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Invitasjon til å opprette stilling som byantikvar i Risør kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Miljø- og teknisk komité Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre finner ikke å kunne prioritere kommunale midler til en byantikvarstilling i Risør. Det sendes ingen søknad til Riksantikvaren. Side51

52 Vedlegg: 1 Invitasjon til å opprette byantikvarstilling, brev fra Riksantikvaren, E-post fra Aust-Agder fylkeskommune, Kort resymé Risør kommune har som én av 65 kommuner fått invitasjon fra Riksantikvaren til å søke om et to-årig tilskudd til stilling som Byantikvar. Midlene beløper seg til kr ,- pr. år i til sammen to år. Tilskuddet skal gis til ti 10 kommuner. Søknadsfristen er 1. juni i år. Grunnet kommunens økonomiske situasjon innstilles det på at kommunen ikke søker om byantikvarstillingen. Saksopplysninger Brevet fra Riksantikvaren med invitasjon til å søke om et to-årig tilskudd til å ansette en Byantikvar i full stilling har blitt sendt til 65 kommuner i Norge. Disse kommunene har det til felles at de står i Riksantikvarens NB!-register. Dette er byer som har eldre bebyggelse av nasjonal verdi. Risør er en av disse og er i tillegg en av de byene som har et så godt bevart trehusmiljø at Riksantikvaren i mange sammenhenger har løftet opp Risør som en av de best bevarte i landet. Tilskuddet skal gis til 10 kommuner og vil beløpe seg til kr ,- pr. år i 2 år. Beløpet dekker altså ikke en full stilling med alle kostnader og etter to år gis det ikke videre tilskudd. Det er dessuten en forutsetning at det bevilges penger over statsbudsjettet. Riksantikvarens understreker viktigheten av en Byantikvar i forhold til deres rolle både innad i kommunene og utad, for å ivareta kommunens kulturminneinteresser. Vi viser til vedlagt invitasjon for beskrivelse av hva som vektlegges ved søknaden, organisering og oppgaver og oppfølging fra Riksantikvarens side. Aust-Agder fylkeskommune har i en henvendelse sterkt oppfordret alle de fem kystkommunene i fylket til å søke. De viser til at det er kommunene som har primæransvaret for å ivareta egne kulturminner og kulturmiljøer og at Aust-Agder er et av de fylkene i landet som har størst innslag av verneverdig bebyggelse i forhold til den totale bygningsmassen. Fylket mener en byantikvar vil kunne avlaste de ansatte som i dag har saker som berører kulturminner samtidig som kommunens kulturminnekompetanse blir styrket. Det vises også til at Riksantikvaren finner det spennende dersom flere kommuner søker om en felles byantikvar. For Risør sentrum foreligger det en reguleringsplan fra 1991 som regulerer hele bykjernen til spesialområde bevaring med hjemmel i plan- og bygningsloven fra I kommende kommuneplan foreslås det en hensynssone kulturmiljø for sentrum, men også for 56 andre steder i kommunen. I ny kommuneplanen foreslås det også juridisk bindende bestemmelser som skal sikre en bedre ivaretakelse av kulturminner utenfor Risør sentrum og for bygninger som ikke er freda. I dag er situasjonen den at kommunen ikke har tilstrekkelig hjemmel til å ivareta viktige kulturminner utenfor sentrum. I kommunens planstrategi vedtatt 2012, står det at verneplanen for Risør sentrum skal rulleres i 2014 og Rullering skal sees i sammenheng med kommunedelplan for sentrum. Videre står det at det skal utarbeides en kulturminneplan i 2016 og Denne planen krever omfattende kartlegging, men vil være et viktig verktøy for framtidig ivaretakelse av kulturminnene. Økonomi En fast stilling som Byantikvar vil koste i bortimot ,- inklusive sosiale kostnader. Kommunen må derfor finansiere over halve beløpet selv i de to årene. Dersom stillingen skal beholdes etter de to årene må hele beløpet finansieres av kommunen. Side52

53 Risør kommune har på Enhet for plan- og byggesak en fast budsjettpost på kr ,- til arkitektveiledningstjenesten. Disse midlene kunne eventuelt vært benyttet som en del av lønnsmidlene til en byantikvarstilling. Dersom kommunen hadde samarbeidet med en av nabokommunene, Tvedestrand eller Kragerø, ville utgiftene kunne blitt halvert. Vi kjenner til at det politisk har vært diskutert et mulig samarbeid. Tvedestrand kommune fremmer sak til Formannskapet og Kommunestyret i april/mai. Innstillingen fra rådmannen er som følger: Alternativ I Tvedestrand kommunestyre finner ikke å kunne prioritere kommunale midler til en byantikvarstilling i Tvedestrand. Det sendes ingen søknad til Riksantikvaren. Alternativ II 1. Tvedestrand kommunestyre vil søke på midler fra Riksantikvaren for å få etablert stilling som byantikvar. 2. Rådmannen gis fullmakt til å beslutte om det skal søkes i fellesskap med nærliggende kommune eller om det skal søkes alene. 3. Hvorvidt kommunen kan etablere stillingen, dersom søknaden innvilges, godkjennes endelig av kommunestyret høsten Det skal da også legges frem en kommunal finansieringsplan for stillingen. Saken kan leses på Tvedestrand kommunes hjemmeside, sak PS 18/2014: Vi kjenner ikke til hva som er gjort i Kragerø per dato. Kommuneplan Nåværende kommuneplan legger stor vekt på Risør bys verneverdi. Det står at man skal jobbe for å søke å komme med på UNESCOs verdensarvliste. Dette arbeidet har ikke vært prioritert i perioden, først og fremst fordi det på verdensarvlista er mange representanter for tett trehusbebyggelse og mulighetene for å bli vurdert ikke ville vært spesielt store. I kommende kommuneplan er også bevaring tillagt stor vekt. Administrasjonen anser Risør by som en svært viktig merkevare som gjør kommunen attraktiv som bo- og besøkskommune. Det er viktig å beholde denne kvaliteten. Administrasjonen ønsker også å jobbe for et økt samarbeid i regionen og en felles søknad om en Byantikvarstilling ville vært et bidrag i så måte og vært i samsvar med en økt regional satsing. Vurderinger Det er i dag Enhet for plan- og byggesak som håndterer søknader om endringer av kulturminner der det er snakk om søknadspliktige tiltak. I tillegg driver enheten veiledning om kulturminner etter behov. Det drives svært lite formidling og oppsøkende virksomhet, men det pågår noe samarbeid med Bygningsvernsenteret. Enheten har noe kompetanse på området gjennom erfaring, men ingen formell kompetanse og faglig sett er det sterkt ønskelig å styrke denne kompetansen. Begrunnelsen for det er at Risør by, men også mange andre bygninger og miljøer i kommunen, har høy verneverdi, både i lokal, regional og nasjonal sammenheng. De ansatte på enheten har ingen arkitektfaglig kompetanse, men interessen for kulturminner er svært høy hos flere av de ansatte og av den grunn har enheten tilegnet seg kompetanse over tid, bl.a. ved deltakelse på Riksantikvarens og Aust-Agder fylkeskommunes ulike samlinger og seminarer. For søknadspliktige tiltak har kommunen mulighet til å forhindre større inngrep i sentrum og veilede innbyggerne for å finne gode løsninger. Kommunen har i tillegg en arkitektveiledningstjeneste hvor eiere av hus fra før 1900 kan få 3 timers gratis arkitekthjelp. Denne benyttes av svært mange og har bidratt til mange gode løsninger de siste åra. Side53

54 Enheten har dessverre har altfor liten kapasitet og kompetanse til å veilede huseiere om gode valg som ikke er søknadspliktige. Et eksempel på dette kan være maling, vedlikehold av panel, behandling av gamle vinduer, reparasjon av gamle murer etc. etter antikvariske prinsipper. Felles for kulturminner er at man ideelt sett bør gjøre minst mulig tiltak, men da er det viktig at eierne vet hvordan de skal holde vedlike kulturminnene sine på en riktig måte. Et kulturminne hvor alt byttes ut med kopier, f.eks. vinduer, vil etter hvert miste mye av sin verneverdi og ekthet. Aust-Agder bygningsvernsenter bidrar til å øke kunnskapen om dette, men senteret skal dekke alle kommunene i hele fylket. Dersom kommunen hadde hatt en Byantikvar kunne dette arbeidet vært styrket i stor grad. Formidling av kunnskap og kompetanse om kulturminner vil være en naturlig del av en Byantikvars arbeidsområde. Mange huseiere bytter ut bygningsdetaljer uten å vite hva de gjør og uten å vite hvordan de kunne unngått det og fått et like godt resultat. Med økt kunnskap tror vi at flere ville valgt å beholde originale deler av husene. En Byantikvar kunne også deltatt tidlig i planprosesser og vært premissgiver her. I arbeidet med rullering av verneplanen og en kulturminneplan for hele kommunen, ville en Byantikvar vært svært viktig. Kommunens økonomi er dessverre anstrengt som i mange andre kommuner. Dersom det skal ansettes en Byantikvar bør det være under forutsetning av at stillingen skal beholdes etter de to åra med tilskudd. Ved å samarbeide med en av nabokommunene kunne man halvert denne utgiften og dette bør vurderes seriøst. I dag har Risør kommune kr ,- fast i budsjettet som benyttes til gratis arkitektveiledning. Dette har vært en meget god løsning i mange år, men det kan tenkes at disse midlene kan benyttes som lønnsmidler til en Byantikvar som vil drive noe av den samme veiledninga. Det må da forutsettes at Byantikvaren har arkitektkompetanse. Dersom det skulle være aktuelt å samarbeide med en av nabokommunene om en Byantikvarstilling, vil det være viktig med en god og tydelig organisering. En Byantikvar bør være fristilt fra Enhet for planog byggesak, men samtidig jobbe tett sammen med denne enheten. Faglige uttalelser og vurderinger fra en Byantikvar bør ikke underlegges denne enheten fordi det er viktig med vurderinger på kulturminnevernets premisser. Så vil Enhet for plan- og byggesak måtte vurdere dette opp i mot andre problemstillinger på vanlig måte. Ut ifra en faglig vurdering er det ingen tvil om at Risør kommune vil ha svært god nytte av en Byantikvar. Ut ifra en økonomisk vurdering er det allikevel vanskelig å anbefale at kommunen skal søke på tilskudd til en slik stilling. Det betyr at noe annet må prioriteres bort eller ned og Rådmannen kan dessverre ikke se at det er rom for å gjøre dette. Dersom det er politisk vilje til å sende søknad til Riksantikvaren, bes det om at man finner dekning for utgiften. Rådmannens konklusjon Grunnet kommunens økonomiske situasjon finner ikke Rådmannen anledning til å prioritere en stilling som Byantikvar. Det sendes ingen søknad til Riksantikvaren. Side54

55 SAKSBEHANDLER Sissel Carlstrøm VÅR REF. 14/ ARK Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS Adresseliste Invitasjon til å opprette byantikvarstilling Attn.: Rådmannen Invitasjon Vi inviterer bykommuner til å søke om tilskudd til å ansette byantikvar i full stilling. Riksantikvaren gir tilskudd på inntil kr pr. år i to år til ti kommuner, under forutsetning om videre bevilgning i statsbudsjettet. I tillegg til økonomisk støtte vil vi følge opp med faglig støtte og drifte et nettverk for byantikvarene. Målet er å få byantikvarstillingen som del av kommunens permanente virksomhet. Riksantikvaren har flere tiltak for å styrke kulturminnekompetansen i kommunene, og et av disse som altså er nytt fra i år, er tilskuddsmidler til å opprette byantikvarstillinger i utvalgte kommuner. Bakgrunn Byantikvarer Bare seks bykommuner har i dag en egen stilling med tittel byantikvar; Oslo, Bergen, Trondheim, Sandnes, Stavanger og Kristiansand. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), har gjennomgått de ulike modellene for organisering som praktiseres i den kommunale kulturminneforvaltningen. Rapporten finnes her: Undersøkelsen viser at byantikvarene har en viktig rolle i kommunene både innad og utad, med et tydelig mandat som kommunal faginstans for å ivareta kommunens kulturminneinteresser. En byantikvar har muligheter for å komme tidlig inn i planprosesser og byggesaker, og er således med på å sette premisser for beslutninger som berører viktige kulturminneverdier. Byantikvarene er en viktig stemme uavhengig av plassering i kommunens organisasjonsmodell. Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen Klima- og miljødepartementet og Riksantikvaren har siden 2011 arbeidet for et kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen, og har en satsing på dette som skal gå fram til En undersøkelse fra Riksrevisjonen i 2009 viste at mange kommuner mangler både kompetanse og gode planer og oversikter over egne kulturminneverdier. God kulturminneforvaltning i kommunene krever kompetanse, og behovet for å styrke denne er tydelig i mange kommuner. Et viktig tiltak er å legge til rette for og stimulere kommunene til å bygge opp egen kompetanse. Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning A: 8739 Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: Side55