RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2009/ Arkiv: 43/26 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: Klage:Søknad om å beholde eksisterende brygge.sted: Barmen gnr. 43 bnr. 26Tiltakshaver/Søker/Klager: Synøve og Jan Linstad Utv.saksnr Utvalg Møtedato 61/15 Miljø- og teknisk komité Rådmannens innstilling: Miljø- og teknisk komité viser til saksutredninga og tar ikke klagen til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.

2 Vedlegg: 1 Oversiktskart 2 Søknad om endring av tillatelse vedr. brygge Sted: Barmen gnr. 43 bnr Ny søknad - Ombygging av eksisterende brygge Sted: Barmen gnr. 43 bnr. 26 Tiltakshaver: Synøve og Jan Linstad 4 Situasjonskart A4 5 Tegning av brygge A4 6 Vedr. ombygging av eksisterende brygge Sted: Barmen gnr. 43 bnr Situasjonskart 8 Tegninger A4 9 Godkjent - HB - Søknad om ombygging av eksisterende brygge. Sted: Barmen gnr. 43 bnr. 26 Tiltakshaver/Søker: Synnøve og Jan Lindstad 10 Søknad om ombygging av eksisterende brygge. Sted: Barmen gnr. 43 bnr. 26 Tiltakshaver: Synnøve og Jan Lindstad 11 Bilder 12 Risør kommune - Forhåndsuttalelse til søknad om dispensasjon for brygge og platting på gnr bnr på Barmen 13 Avslått - HB - Søknad om å beholde eksisterende brygge. Sted: Barmen gnr. 43 bnr. 26 Tiltakshaver/Søker: Synøve og Jan Linstad 14 Klage på vedtak 218/15 vedr. ombygging av eksisterende brygge Kort resymé Avslag på brygge på påklagd. Det innstilles på at klagen ikke tas til følge. Saksopplysninger fra delegert vedtak 218/15 Info om planstatus Eiendommen er uregulert og har formål landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF-formål) i kommuneplanen. I sjø er formålet akvakultur, men nærmeste anlegg ligger ca. 650 m øst for brygga. I kommuneplanens bestemmelser for formålet bruk og vern, sjø og vassdrag står det at det kan tillates oppført brygge på inntil 12 m 2 dersom ikke alternativ atkomst finnes. Kommuneplanen viser også at området er rasutsatt. Det er egne bestemmelser til denne hensynssonen som sier at før det gis byggetillatelse skal risiko- og sårbarhet dokumenteres og evt. avbøtende tiltak skal iverksettes. I sjø er det forekomst av ålegras som er gitt en hensynssone naturmiljø, men brygga vil ikke ligge så langt ut at disse berøres direkte. Tiltaket er i strid med kommuneplanen og byggeforbudet i strandsonen og krever dispensasjon. Kommunen kan gi dispensasjon dersom ikke hensikten bak de formåla det dispenseres fra, settes vesentlig til side. I tillegg må det foreligge en overvekt av fordeler holdt opp i mot ulempene, jmf 19-2 i plan- og bygningsloven. Info om tiltaket Saken har pågått over mange år og startet i Ved politisk behandling, sak 75/09, blei det fatta følgende vedtak: Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester viser til saksutredninga og gir dispensasjon fra 17-2 og20-6 andre ledd, jmf. 7, i plan- og bygningsloven, for ombygging av brygge på følgende vilkår: Flytebrygge fjernes i sin helhet. Ny, landfast brygge må ikke overstige12 m 2. Brygge må utføres i materialer og farger som underordner seg naturen på stedet. Byggesøknad må innsendes og tiltaket må ikke igangsettes uten at byggetillatelse er gitt. Etter dette blei det sendt inn byggesøknad og byggetillatelse blei gitt

3 Kommunen mottok så søknad om endring i august 2014 og deretter en ny søknad i mai Eier søker nå om å beholde det bestående bryggeanlegget som han opprinnelig søkte om å endre. Begrunnelsen er at fagfolk ikke anbefaler endringa fordi det bl.a. ikke er mulig å holde seg innenfor standardarealet på 12 m 2 p.g.a. dybdeforholda og fordi pilarer frarådes. Støping derimot vil, ifølge uttalelsene fra ulike fagfolk, være en god løsning. Eier ønsker imidlertid ikke å bruke så my ressurser på endring av brygga. Det vises også til at brygga er eneste atkomst til hytta, at den ikke privatiserer et unødig stort areal, at beliggenheten i landskapet er god og at brygga har hatt samme plassering og utforming i nærmere 30 år. Videre vises det til at vær- og vindforhold gjør at en annen løsning enn dagens er komplisert. Eier ønsker derfor heller å renovere bestående brygge. Plattingen på land har et areal på 4,0 x 3,5 m (14 m 2 ). Flytebrygga har to elementer med en landgang på 1,0 x 4,0 m (4 m 2 ) og selve brygga på 6,0 x 2,0 m (12 m 2 ). Totalt 30 m 2. Tiltaket er søknadspliktig etter 20-1 i plan- og bygningsloven. Det er krav til søknad om ansvarsrett. Eier søker selv å stå som ansvarlig for tiltaket. Søknaden er oversendt Fylkesmannen til uttalelse. Deres vurdering er at det normalt aksepteres en adkomstbrygge til sjøeiendommer, men at det nasjonale målet er å begrense videre nedbygging av strandsonen og at det er derfor er viktig ikke å tillate større brygger enn nødvendig for å sikre adkomst. Det vises til det første strandsonebrevet fra 1999 hvor det sies at den samlede virkningen bl.a. brygger representerer, er et stort problem. Fylkesmannen skriver at brygga er større enn det som normalt aksepteres og etter deres vurdering, er den større enn det som trengs for å sikre adkomst til hytta. Det bes om at kommunen vurderer å redusere bryggas størrelse. Det vises til at det er relevant å legge vekt på konsekvenshensyn ettersom strandsonen er utsatt for et sterkt byggepress. Fylkesmannen mener videre at denne saken ikke skiller seg vesentlig fra andre søknader om brygge og at en dispensasjon vil kunne skape uheldig presedens for tilsvarende saker. Samla sett kan dette medføre at hensynene bak byggeforbudet i strandsonen eller andre arealdisponeringshensyn blir skadelidende. Naturmangfoldloven I henhold til naturmangfoldloven 8 til 12 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet bygge på vitenskapelig kunnskap. Det skal unngås mulig vesentlig skade på naturmangfoldet gjennom føre-var-prinsippet og tiltak skal vurderes opp i mot en samlet belastning på økosystemet. Kostnader for å hindre skade på naturmangfoldet, skal dekkes av tiltakshaver og det skal benyttes miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder. Havne- og farvannsloven Kommunen skal behandle tiltaket etter havne- og farvannslovens 26 og 27, jmf. 9. Det kan stilles vilkår i.h.t. 29. Selv om kommunen har fattet et vedtak etter plan- og bygningsloven, så skal det i tillegg fattes et vedtak etter havne- og farvannsloven dersom tiltaket også faller inn under denne loven. Hensynet og formålet bak havne- og farvannsloven må vurderes for seg i den enkelte sak. Brygge er søknadspliktig i henhold til 27 i hfl, jfr. 26. Det kan stilles vilkår i henhold til 29. Naboer er varslet og det er ingen merknader. Vurderinger fra delegert vedtak 218/15 Utforming av tiltaket Brygga består av tre deler, en platting på land, en landgang og ei flytebrygge. Brygga er mer synlig i landskapet enn ei brygge langs etter landet ville vært, etter vår vurdering. Materialbruken er imidlertid nedtonet.

4 100-metersbeltet til sjø Området er ikke særlig attraktivt for allmennheten. Nordsida av Barmen har generelt ganske få steder hvor det er fint å legge til med båt. Brygga ligger like nedenfor hytta og medfører ikke at et større område privatiseres. Formål i kommuneplan Tiltaket er i strid med kommuneplanens formål på land. Tiltaket er i samsvar med kommuneplanens bestemmelser om bryggeareal på inntil 12 m 2, men brygge er allikevel i strid med formålet akvakultur i kommuneplanen. Naturmangfoldloven De registrerte forekomstene av ålegras vil ikke bli berørt og de hensyn naturmangfoldloven skal ivareta anses vurdert og er funnet ikke å bli skadelidende. Havne- og farvannsloven Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. Vi kan ikke se at lovens formål tilsidesettes eller at tiltaket medfører negative konsekvenser for de hensyn lovens formål er ment å ivareta. Anlegget blir plassert slik at båttrafikken har gode og oversiktlige manøvreringsmuligheter. Den blir også plassert utenfor ålegressforekomstene. Det er ikke kjent for kommunen at det foregår fiskenæring i området som vil bli berørt. Dispensasjonsvurdering/konklusjon Brygga har vært på eiendommen i nesten 30 år, men har ikke vært søkt om og godkjent. Eier søkte i sin tid om en endring og fikk denne godkjent på vilkår av at arealet skulle være 12 m 2. Det blei gitt byggetillatelse i I mellomtida har Risør kommune vedtatt ny kommuneplan og også her er det bestemmelser om at brygger kan være inntil 12 m 2. I kommunens retningslinjer for fritidsbebyggelse, er det tilsvarende arealbegrensning. Selv om brygga kan sies å ligge greit i landskapet, at den ikke er til hinder for allmennheten eller drift av akvakultur i området, at dybdeforholda gjør at brygga må et stykke ut og det kan vises til at det er dyrt å forandre på brygga, så vil konsekvensene av å tillate ei brygge med et samla areal på 30 m 2, ikke 50 m 2 som Fylkesmannen skriver i sin uttalelse, skape en svært uheldig presedens for seinere, tilsvarende søknader i kommunen. Det vil også være klart i strid med kommuneplanens bestemmelser og kommunens retningslinjer for fritidsbebyggelse. Sivilombudsmannen har i en uttalelse inntatt i årsmeldingen fra 1990 side 166 (sak 1007/88) om dispensasjon fra byggeforbud etter den tidligere strandplanloven for oppføring av hytte, akseptert at det kan legges vekt på konsekvensbetraktninger, men under forutsetning av at de er bygget på tilsvarende saker som er direkte og faktisk sammenlignbare. I den konkrete saken hadde ombudsmannen ikke innvendinger mot bygningsmyndighetens begrunnelse om at dispensasjon ville kunne utløse krav om dispensasjon i så mange sammenlignbare tilfeller at det samlet sett ville kunne føre til at allmenne friluftsinteresser eller andre arealdisponeringshensyn ble skadelidende. Basert på en helhetlig vurdering vil en tillatelse til brygge på 30 m 2 være klart i strid med både kommuneplanens formål, kommuneplanens bestemmelser og kommunens retningslinjer for fritidsbebyggelse. En dispensasjon i dette tilfellet vil skape en uheldig presedens for seinere, tilsvarende saker og hensynet bak bestemmelsene vil etter vår vurdering, settes vesentlig til side. Det foreligger dermed ikke hjemmel for å innvilge dispensasjon i medhold av 19-2 i plan- og bygningsloven. Etter dette er det ikke nødvendig å vurdere fordeler opp mot ulempene.

5 Vi henstiller til eier å revidere søknaden til å omfatte ei brygge på inntil 12 m 2 i tråd med regelverket. Klage (Sitat slutt) Vedtaket er påklagd innen fristen og er rettidig. Klagen ligger vedlagt. Hovedpunktene er som følger: Brygge vekker liten oppsikt sånn som den er i dag. Det er henvist til fagfolks vurdering og at støpt brygge kan være en løsning. Lovverket setter ikke noen stopper for godkjenningen. Det er rom for å utvise skjønn. Eier hadde ikke kunnskap om rasfare og stiller spørsmål ved vurderingskrav knytta til dette. Det stilles spørsmål ved hva kravene i 19-2 betyr. Det er lite trolig at tillatelsen vil skape presedens. Eier er helt avhengig av god brygge. Eier føler deres argumenter ikke er vurdert. Kommunen har ikke pålagt fjerning av brygga. Eiendommen er kjøpt i god tro om at brygga var godkjent. Brygga har stort behov for vedlikehold. Brygga er ikke unødig stor eller prangende. Klagebehandling Denne saken har pågått over flere år og startet med at eier søkte om en endring fra den brygga de har i dag til en landfast brygge. Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester godkjente ny brygge i 2009 under forutsetning av at arealet blei 12 m 2 i tråd med kommunens retningslinjer for brygger. Byggetillatelse er gitt i Praksisen med brygger på inntil 12 m 2 har kommunen fulgt svært lenge. Retningslinjene er lagd for å sikre en størst mulig grad av likebehandling. Da eier søkte om å beholde nåværende brygge istedenfor, sendte kommunen saken over til Fylkesmannen til uttalelse fordi Miljøvernavdelinga skal uttale seg til denne typen saker. Fylkesmannen skriver at de anser at brygga er større enn det som trengs for å sikre akomst til eiendommen og ber kommunen vurdere en reduksjon av brygga. Det vises også til at det er relevant å legge vekt på konsekvenshensyn. Administrasjonen avslo etter dette søknaden og henstilte til søker om å redusere arealet til 12 m 2 i tråd med tidligere vedtak, kommunens retningslinjer for fritidsbebyggelse og årelang praksis. Selv om vi har forståelse for at avslaget oppleves vanskelig for eier, så er det kommunens jobb å påse at lovverket overholdes og at søkere behandles mest mulig likt. Kommunen mottar årlig mange søknader om brygger og det er et stort byggepress i strandsonen. Dersom kommunen skulle tillate brygger på 30 m 2 vil det over tid øke graden av privatisering i strandsonen. Det vil få konsekvenser for seinere saksbehandling dersom det gis en slik tillatelse. I mange saker vil søker hevde å ha helt unike argumenter for å få en større brygge enn 12 m 2. Risør bystyre vedtok i september fortsatt å ha en arealbegrensning på 12 m 2 brygger. Når det gjelder ny kommuneplan som viser at området er rasutsatt så er dette opplysninger fra Norges geologiske undersøkelser. Sonene er tatt med i kommuneplanen for å sikre at det ikke iverksettes byggetiltak i farlige områder. Vi er ellers enige med eier i at brygga ikke ligger farligere til nå enn tidligere, men ved behandling av søknader plikter vi å opplyse hva planformålet i området er og hvilke regler som gjelder. I 19-2 i plan- og bygningsloven stilles det krav til hva som må være oppfylt før en dispensasjon skal kunne gis. Det første kravet er at hensikten bak formålet det dispenseres fra, ikke må settes vesentlig til side. Det neste kravet er at det må foreligger en overvekt av fordeler holdt opp i mot ulempene.

6 Dersom disse krava ikke er oppfylt, er det ikke tillatt å innvilge dispensasjon. I saken er det redegjort for Rådmannens vurdering av dette. Kommunen har ikke pålagt fjerning av brygga fordi det er gitt byggetillatelse til endring. At eier kjøpte hytta i god tro om at brygga var godkjent er et forhold som må tas opp med tidligere eier. Vi kan dessverre ikke se at klagen har tilført saken nye argumenter som skulle tilsi et annet vedtak enn tidligere. Det innstilles derfor på at klagen ikke tas til følge i medhold av 34 i forvaltningsloven. Rådmannens konklusjon Klagen tas ikke til følge. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse.