BYÅSEN BARNEHAGER. Der lek og læring gir vekst og næring ÅRSPLAN DEL 1

Transkript

1 BYÅSEN BARNEHAGER Der lek og læring gir vekst og næring ÅRSPLAN DEL 1 Revidert

2 INNHOLDSFORTEGNELSE S.3: S.4: S.5: S.6: S.7: Lek og læring De 7 fagområdene Humor og glede Sosial kompetanse Daglig omsorg Barns medvirkning Planlegging, vurdering og kommunikasjon Foreldresamarbeid Samarbeidspartnere Verdier 2

3 LEK OG LÆRING Leken er den viktigste aktiviteten i barnehagen. Lek er en lystbetont og frivillig aktivitet og er et mål i seg selv. Den gir opplevelser og erfaringer som igjen gir læring og forståelse. Barna skal ha mulighet til å velge aktiviteter, og fantasien må få komme til uttrykk gjennom ulike former for lek. Vi voksne støtter barna i leken ved å være involverende, inkluderende og støtte opp rundt enkeltbarn. Barns ønsker/behov skal taes med når det settes rammer for leken. Det er viktig at vi til enhver tid ser hva barna er opptatt av og tilrettelegger lek ut fra dette. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring, er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. De sju fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner. Personalet skal vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. Tidlige opplevelser og erfaringer påvirker selvoppfatningen. Derfor blir personalets handlinger og holdninger i møte med barns læringserfaringer viktig. DE 7 FAGOMRÅDENE I barnehagens rammeplan, som har hjemmel i lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64, omfattes barnehagens læringsmiljø av 7 fagområder: : - Kommunikasjon, språk og tekst - Kropp, bevegelse og helse - Kunst, kultur og kreativitet - Natur, miljø og teknikk - Etikk, religion og filosofi - Nærmiljø og samfunn - Antall, rom og form Progresjon: Barnehagene utarbeider årsplaner i forhold til barnas alder og modenhet. Dvs at storbarns- og småbarnsgruppene har ulike planer. Jfr årsplan del 2, avdelingsvis. Her jobbes prosjektorientert, progresjonen bestemmes underveis og synliggjøres gjennom dokumentasjoner (blant annet månedsbrev). Barns medvirkning har stor betydning i læringsprosessene (se eget punkt), og for hvilken progresjon barna vil møte gjennom ulike prosjekt. 3

4 HUMOR OG GLEDE Vi ønsker at humor og glede skal ha stor plass i barnehagen. Barna viser glede i lek, sang og fysisk utfoldelse. Vi voksne må skape rom for å nyte gode opplevelser. Humor skaper gylne øyeblikk som blir gode minner fra barndommen. SOSIAL KOMPETANSE Vi ønsker ar barna skal bli i stand til å mestre ulike situasjoner i samspill med hverandre og med voksne. Å ha anerkjennende og støttende relasjoner og være trygg på seg selv er et godt grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. Barna skal lære å sette pris på mangfoldet i barnehagen, ha respekt for seg selv og andre, og for ulikheter og andre kulturer. Et viktig mål for oss er å etablere og ivareta vennskap. Vi ønsker å fremstå som gode rollemodeller som er tydelige, omsorgsfulle og inkluderende. Personalet i barnehagen er forpliktet til å følge retningslinjene i MANIFEST MOT MOBBING utarbeidet av regjeringen. Alle barn har rett til et lærings- og oppvekstmiljø uten mobbing. Barnehagen har en viktig samfunnsoppgave i tidlig forebygging av mobbing i nært samarbeid med barnets hjem. Dette innebærer at vi skal bidra aktivt til at barna ikke blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som diskriminering, utstenging osv. Barnehagen skal fremme helse, trivsel, lek og læring gjennom et godt fysisk og psykososialt miljø. DAGLIG OMSORG Ved av- og påkledning er det viktig å legge til rette for omsorg og selvstendighetstrening. Det er en situasjon som gir mulighet for god kontakt mellom voksne og barn, og barn imellom. Barn må få muligheter til å reflektere over hva som er hensiktsmessige klær i forhold til været. Den voksne må ta hensyn til barnas individuelle behov, noen er raske, mens andre trenger god tid. Barna får trening i å ta imot beskjeder og å hjelpe hverandre. Humor, latter og glede skal være en naturlig del av garderobesituasjonen. Barnas behov for søvn/hvile må imøtekommes i nært samarbeid med foreldrene. Det er viktig med små pusterom i en aktiv barnehagedag, å kjenne på roen og ha tid til egne tanker. 4

5 Ved Byåsen barnehager ønsker vi å gi barna et sunt, næringsrikt og variert kosthold. Vi tilbyr grovt brød, knekkebrød, variert utvalg i pålegg, frukt og grønnsaker. Av og til varm mat. Til måltidene drikkes melk eller vann. Barna deltar i forberedelsene, og velger selv blant det som tilbys. Vi vektlegger ro og god stemning ved matbordet, god bordskikk og selvstendighetstrening. BARNS MEDVIRKNING Ifølge FN`s barnekonvensjon har barn i barnehagen rett til å gi uttrykk for sitt syn på den daglige virksomheten. De skal jevnlig få muligheten til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For oss er det viktig at alle barn har en hverdag som gir dem følelsen av å bli sett og forstått, samtidig som de føler at de er betydningsfulle for andre. Vi vil tilrettelegge for at barna skal kunne ta valg ut i fra egne forutsetninger og innenfor nødvendige rammer. Barna skal få tid og ro til fordypning og undring. Dette krever at personalet er bevisst og med evne til fleksibilitet og nytenkning. PLANLEGGING, VURDERING OG DOKUMENTASJON Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Årsplanen skal være en romslig plan som gir oss plass for spontanitet, øyeblikksopplevelser og forandringer ut fra barnas interesser og behov. Før årsplanen utarbeides skal det innhentes ønsker fra foreldrene på vårens foreldresamtaler. Forslag til årsplan skal behandles av FAU og fastsettes i brukerråd. Avdelingene lager månedsplaner eller ukeplaner med utgangspunkt i pedagogisk plan og årsplan. Det skal sendes ut månedlige vurderinger til foreldrene. Fra Byåsen familiebarnehage blir det sendt ut halvårlige vurderinger. Barna taes med på vurderingsarbeidet i de fora og gjennom de uttrykksformer det er naturlig, for eksempel i samlingsstund, tekstskaping og i samtaler med enkeltbarn. Gjennom brukerråd, FAU, foreldremøter, foreldresamtaler og daglig dialog med personalet har foreldrene mulighet til å delta i vurderingsarbeidet. Barnehagens dokumentasjon skal gi informasjon om hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. Eksempler på dokumentasjon: - Tekstskaping - Bildeframvisning - Barns kulturelle uttrykk - Dikt og gjenfortelling - Daglig oppsummering av barnehagedagen 5

6 FORELDRESAMARBEID Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnets hjem. Foreldre har ansvaret for barns oppdragelse, og barnehagen representerer et kompletterende miljø i forhold til barnet. Vi vektlegger daglig samarbeid bygget på gjensidig åpenhet og tillit. Personalet har taushetsplikt. Samarbeidet mellom foreldre og barnehage foregår i ulike former: - Den daglige dialogen - Skriftlig informasjon - Foreldremøter - Vurderinger(Evaluering av barnehagens virksomhet) - Foreldrekaffe - FAU/foreldreråd - Brukerråd Vi ønsker oss aktive foreldre som tar ansvar og er medvirkende SAMARBEIDSPARTNERE Noen ganger må barnehagen samarbeide med andre instanser som helsestasjon, Barne- og familietjenesten (BFT), ulike kompetansesentra o.s.v. Barnehagen har team-møter med BFT flere ganger i året. Ved bekymringsmelding har barnehagen opplysningsplikt til BFT. Personalet har generell taushetsplikt. Barnehagen er øvingsbarnehage, og tar i mot førskolelærerstudenter fra DMMH. 6

7 VERDIER: Å være omsorgsfull betyr: å ha/vise empati å være en profesjonell grensesetter å vise raushet å gi anerkjennelse å gi rom for nærhet og varme Å være engasjert betyr: å være imøtekommende å være interessert å være tilstede å være entusiastisk Å være inkluderende betyr: å respektere hverandre å gi tilhørighet og fellesskapsfølelse å være åpen å skape trygghet og rom for hverandre Å være kompetent betyr: å ha evne til observasjon/refleksjon å ha kunnskap/erfaring å være modig å ha medansvar 7

8 Byåsen barnehager «Der lek og læring, gir vekst og næring» Årsplan del Årsplan del 2 bygger på Lov om barnehager, Årsplan del 1 for Byåsen barnehager, Rammeplan, samt enhetsavtalen inngått mellom enhetsleder og rådmannen i Trondheim kommune. Mange av målene i enhetsavtalen skal sees i sammenheng med barnehagens aktiviteter. Personalet vil sammen finne tema og mål fra enhetsavtalen som kan anvendes i årsplanen, og arbeide med dette på avdelingene sammen med barna. Månedsplanene lages ut fra årsplanen og eventuelt det som rører seg i de ulike barnegruppene. Ved å ha romslige planer er det mulig å ta høyde for barns medvirkning, og for at ting kan endres underveis. 8

9 Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (jfr. Lov om barnehager). Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (jfr. Lov om barnehager). Vi vil derfor jobbe for at alle barn skal møte utfordringer som svarer til deres alder og modenhet/ mestringsnivå. Barnehagen skal videreføre et helhetlig læringssyn der omsorg og lek, læring og danning skal være grunnlag for barns allsidige utvikling. (jfr. Lov om barnehager). Administrasjonen ved Byåsen barnehager Hovedkontoret ved Byåsen barnehager ligger på Havsteinaunet barnehage. Kontoret på Munkvoll barnehage vil være delvis bemannet i løpet av uka. De som jobber i administrasjonen er: Trond Røkke, enhetsleder, 100 % stilling Kirsti Iversen, fagleder 80 % stilling Else Bruset Solberg, fagleder 20 % stilling Rita Rømuld, sekretær 40 % stilling Vi håper dere tar kontakt med oss hvis dere lurer på noe, og vi vil prøve å hjelpe dere. Alle er velkommen innom kontoret! Byåsen barnehager består av Munkvoll barnehage, Havsteinaunet barnehage og Byåsen familiebarnehage blir et år for endring, da familiebarnehagedriften i Dalhaugveien opphører Byåsen barnehager har stort fokus på faglig utvikling i forhold til personalet og barnehagetilbudet, derfor har vi i de siste årene vært delaktig i flere prosjekt. «Tilknytning, IKT prosjekt, Grønt flagg, og fokus på tidlig innsats i samarbeid med barne- og familietjenesten, har vært en del av enheten sine satsningsområder de siste årene. Gjennom «Prøysen-året 2014» har vi opplevd det som viktig, og inspirerende, å være en enhet som vektlegger å bidra til at barna blir kjent med vår kulturtradisjon. Vårt mål er at de styrker opplevelsen av tilhørighet, samt å få et læringsmiljø preget av kulturelle inntrykk og uttrykk. I år skal vi ha «Trondheim byen vårres - en oppdagelsesreise» som tema. 9

10 INNHOLDSFORTEGNELSE: S.11: S.12: S.13: S.14: S.15: S.16: S.18: S.21: Trondheim byen vårres en oppdagelsesreise Turdager 5 - årsgrupper Minoritetspråklige grupper Kosthold Ergonomi og pedagogikk Tidlig innsats Språk og språkutvikling, barnehagen som språkarena IKT Grønt Flagg Miljøhandlingsplan 2015 Handlingsplan mot mobbing Overgangen barnehage - skole 10

11 «TRONDHEIM - BYEN VÅRRES EN OPPDAGELSESREISE» Byåsen barnehager har valgt «Trondheim byen vårres - en oppdagelsesreise» som felles tema i Enheten har gode erfaringer fra å arbeide med felles fokus på et tema, til felles inspirasjon og kompetanseutvikling. Avdelingene vil ha en frihet i tilnærmingen, men ei felles prosjektgruppe skal ha et koordineringsansvar. Jfr. rammeplanen står det at barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn som vokser opp trenger en kulturell tilhørighet, for å utvikle sin egen identitet. Selv om barna som går på Byåsen barnehager har forskjellig bakgrunn, bor alle i byen vår, Trondheim! Rammeplanen sier at «Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden.» Vi vil arbeide med tema i fra ulike perspektiv, i forhold til fagområdene Rammeplanen inneholder. Barna vil også få ulike opplevelser og erfaringer ut i fra deres alder. I løpet av året vil vi ha et mangfold av både kulturelle inntrykk og uttrykk. Videre synes vi det er viktig å gjøre dere oppmerksom på andre tilbud som vi legger til rette for i hverdagen: TURDAGER Det er en fast turdag i uka. Turene går i hovedsak i nærmiljøet, marka eller byen. I tillegg vil vi i løpet av et barnehageår tilby organiserte aktiviteter som teater, konserter og lignende. På turdagene har barna med en god sekk hjemmefra som inneholder: matpakke, drikke og sitteplate. Om vinteren må barna ha et ekstra par votter i sekken. Fokuset på turene vil være at barna skal oppleve glede av å ferdes i naturen. Aktiv bruk av sanser slik at vi iakttar og undrer oss over fenomener i naturen. 11

12 5-ÅRSGRUPPER Alle 5-åringene får det siste barnehageåret et eget tilrettelagt opplegg. 5- årsgruppene starter opp i september og avsluttes i juni med en markering av endt barnehagetid. Gruppene møtes ca. en time pr. uke. Det kommer ut egne planer for 5- årsgruppene. Tidligere år har alle barnehager i Trondheim kommune vært forpliktet til å ha et samarbeid med frivillige organisasjoner. Vi har i samarbeid med Sigrid Seppola, lederen for prosjektet Livsglede for eldre, opprettet et samarbeid med Havsteinekra sykehjem. Selv om forpliktelsen gjennom enhetsavtalen har opphørt, ønsker vi å videreføre samarbeidet. Alle 5 åringene skal i løpet av barnehageåret være på besøk på sykehjemmet. Barna har gitt mange ulike tilbakemeldinger på besøkene, og det oppleves verdifullt. I etterkant har det vært tilrettelagt for refleksjon, da ungene sitter igjen med mange tanker og opplevelser som det er viktig å bearbeide. Skrivedans er et tilbud som alle 5 åringene ved Byåsen barnehager får. Tilbudet er en gang i uken over ni uker i vårhalvåret. Skrivedans er et samspill mellom lek, musikk og bevegelse. Målet er å gi en god start før den egentlige skriveundervisningen. Barna blir fortrolige med skrivebevegelser og bokstavformer. Skrivedansen hjelper til å utvikle fin- og grovmotorikken. Øvelsene foregår til musikk. 12

13 MINORITETSPRÅKLIGE GRUPPER Barnehagen får tildelt språkressurser for minoritetspråklige barn. Det opprettes språkgrupper der det tilrettelegges for læring av det norske språket. I språkgruppene brukes materiell som er utviklet spesielt for språkinnlæring: Språkglede og Snakkepakken. I tillegg lærer barna norske sanger, de går turer i nærmiljøet og tar turer til byen. For minoritetspråklige barn gjennomfører vi en språkkartlegging utarbeidet av Trondheim kommune. Dette gjøres før skolestart, og resultatet sendes til skolen etter samtykke fra foreldre. Kartleggingen gjennomgås med foreldrene før vi sender det fra oss. Dette for at skolen skal kunne gi et tilpasset tilbud ifht språkkompetanse. KOSTHOLD Byåsen barnehager har de siste årene hatt stort fokus på kosthold. I samarbeid med FAU og brukerråd har enheten laget en egen brosjyre der vi informerer om enhetens kosthold. Målet med satsningen har vært å få til best mulig og riktig sammensatte måltider, men fokus på sunn og næringsrik mat. Vi har også hatt fokus på å organisere måltidene på en god måte, slik at vi ivaretar måltidenes pedagogiske funksjon. Vi har på kjøkkenet ansatt en kjøkkenassistent, hun er på Munkvoll barnehage to dager i uka, og på Havsteinaunet barnehage tre dager i uka. Hun tilbereder maten, baker brød og lager varm mat en dag i uka til alle ungene. Målet med å ansette en på kjøkkenet, er at personalet på avdelingen skal få mest mulig tid sammen med barna i gruppa. Vi legger også til rette for at barna skal være med å tilberede maten i små grupper. Barnehagen tilbyr to måltid pr. dag: lunsj (ikke på turdagen) og fruktmåltid på ettermiddagen. Barna kan spise medbragt frokost, hvis foreldrene ønsker det. Se for øvrig «Retningslinjer for mat og måltid» på barnehagens nettside. 13

14 ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Vi har de siste årene hatt fokus på hvordan pedagogikk og ergonomi kan sees i sammenheng med hverandre; økt bevisstgjøring og fokus blant medarbeiderne i barnehagen om at selvhjulpne barn vil gi en bedre ergonomisk hverdag. Målet i forhold til ungene er å tilrettelegge slik at de blir mest mulig selvhjulpne ut i fra sine egne forutsetninger. Dette vil øke barns mestringsfølelse og selvfølelse. Vi har gjort en rekke endringer i forhold til barnehagedagen med hovedvekt på å legge best mulig til rette praktisk for at barn skal kunne klare mye selv. I uke 40 vil det bli gjennomført ergonomiuke på enheten, da vil vi ha ekstra fokus på å tilrettelegge for ergonomi og pedagogikk. TIDLIG INNSATS Barnehagen har tidligere deltatt i TI-Kvelloprosjekt (fokus på tidlig innsats i samarbeid med barne- og familietjenesten), som har gitt barnehagen en merkompetanse i å avdekke hjelpebehov, og ha et forbedret samarbeid med foreldre og det tverrfaglige hjelpeapparatet. Vi ønsker fortsatt å bruke vår kompetanse til tidlig å kunne se, og hjelpe barn som har behov for styrket innsats. SPRÅK- OG SPRÅKUTVIKLING, BARNEHAGEN SOM SPRÅKARENA I kommunens økonomiplan , står det at «Grunnleggende ferdigheter er nødvendige forutsetninger for læring og utvikling i barnehage, skole, arbeid og samfunnsliv. Særlig er førskolealder sentral for språkutvikling og utvikling av relasjonskompetanse. Gode barnehager formidler verdier og holdninger og gir kunnskap og trening i å delta aktivt i et fellesskap med barn og voksne utenfor familien. Følgende er kjennetegn på at barn i barnehagen utvikler tilfredsstillende grunnleggende ferdigheter: Færre barn har behov for enkeltvedtak knyttet til språk Færre barn har behov for særskilt norskopplæring ved skolestart Barn har gode venner i barnehagen» For oss ved Byåsen barnehager, legger vi vekt på at voksne i samspill med barn reflekterer rundt hvordan dette omsettes i praksis i barnehagehverdagen. Både i hverdagssituasjoner, prosjektarbeid, og tilrettelagte aktiviteter, skal barnas språkutvikling støttes. Ikke minst gjennom barns medvirkning og lek, skal barna oppleve å mestre språket i samspill med andre. 14

15 IKT I Byåsen barnehager har vi gjennom flere år satset på å øke personalets IKT kompetanse for å anvende dette som verktøy i det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Alt fra ulike pedagogiske aktiviteter, laste ned egne bilder fra kamera til pc, tegneprogram, bruk av Smart Board og IPAD, være med på kopiering, utskriving av dokumenter/bilder, samt bruk av pc/internett til å forske og hente informasjon rundt ulike temaer sammen med en voksen. Hver avdeling har tilgang til internett. I løpet av 2014 har alle avdelingene fått trådløst nett. Vi kan da utforske ulike temaer på internett i sammenheng med det temaet vi jobber med. Vi kan møte barnas lærevillighet med raskt å gi svar på det de lurer på. Vi bruker også IKT til dokumentasjon av det vi jobber med på avdelingen. For eksempel å ta bilder underveis i prosesser i tema gjennom året. Hver avdeling har en IPAD. Disse er svært mobile, og enkle i bruk.. Her ligger det pedagogiske aktiviteter som utfordrer hukommelse, språk, logisk tenking, humor og glede. Det er også lydbøker med bilder og noe bevegelse. Det kan være med på å øke nysgjerrigheten på bøker, og ønske om å lære å lese selv i framtida. IKT i barnehagen har vi glede og nytte av i arbeid med alle tema vi jobber med. Vi skal aktivt bruke IKT som pedagogisk verktøy i forbindelse med ««Trondheim byen vårres- en oppdagelsesreise». 15

16 GRØNT FLAGG Enheten fikk våren 2011 tildelt Grønt flagg. Det vil si at vi vil ha stort fokus på miljøarbeid i løpet av barnehageåret. Blant annet vil barnehagene ha hver sine kjøkkenhager, her såes det om våren og høstes om høsten. Det er spennende for barna og følge disse prosessene. Hovedmål: MILJØHANDLINGSPLAN FOR 2015 «Personalet skal aktivt bidra til at barn får en begynnende forståelse av samspillet i naturen med utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger.» Delmål og aktiviteter for energisparing: Bevisstgjøre strømforbruket, samt spare strøm og redusere avfall. Aktiviteter: Slå av lys. Papirfrie dager/papirreduksjon. Sortere avfall Mål for 2015 er at alle avdelinger skal sende månedsbrev/planer, referater og annen informasjon ut på mail til foreldrene. Delmål og aktiviteter for gjest i naturen: Gi barna glede av og ferdes i naturen. Oppdage naturen som arena for lek og læring. Erfare naturens syklus gjennom året. Aktiviteter: Aktivt bruk av sansene, slik at vi iakttar og undrer oss over fenomener i naturen. Bevisstgjøring av stemmebruk vi deler naturen med fugler og dyr.. Ha referanseområder der barna opplever årstidene. Et fast sted i marka eller nærområdet der vi lett kan følge årstidene. Byåsen barnehager har «Byen vår» som felles tema i Vi ønsker å bidra til at barna blir aktive i miljøarbeidet i «Trondheim - byen vår». Vi har fokus på å rydde søppel etter oss der vi ferdes og vi vil ha søppelrydding i barnehagens nærområde til våren. 16

17 Delmål og aktiviteter for kjøkkenhage: Gi barna kunnskap om prosessen fra frø til innhøsting og vise respekt for det levende liv. Aktiviteter: Alle barna deltar i arbeidet med kjøkkenhage: Så frø, vanne, luke ugress, innhøste. Lære og nyttiggjøre oss av det vi innhøster: lage mat og ulike formingsaktiviteter. Delmål og aktiviteter for gjenbruk: Skape gode holdninger for å motvirke bruk- og kastmentaliteten, slik at vi kan bidra til å utvikle et bærekraftig samfunn. Stimulere barns fantasi, kreativ tenking og skaperglede gjennom gjenbruk. Aktiviteter: Bruke avfall og naturmaterialer i kreative aktiviteter. Årets adventskalender blir en omvendt adventskalender: Barna tar med hjemmefra noe de selv har brukt (klær, leker, bøker), pakker inn og gaven gis til Frelsesarmeen. Ha fokus på voksnes og barns holdninger i forhold til hvordan vi behandler bøker, leker, spill. Vi skal sammen ta vare på barnehagens eiendeler og oppleve et eierforhold til dem. Lære barna å bla i bøker, rydde dem på plass etter bruk. Ta med barna når bøker må repareres. Puslespillbrikker og innholdet i spillesker legges på plass etter bruk. Spillesker repareres. Minst mulig leker tilgjengelig på avdelingene. Ha et lite lager med leker, slik at lekene byttes ut etter en periode (2-3 måneder). Barnehagen fortsetter med å ha fokus på dette, det skal være tema på avdelingsmøter. Dette arbeidet må vektlegges sammen med barna når vi planlegger aktiviteter eller når vi skal rydde. Delmål: Samhandling med frivillige organisasjon/personer. Tidligere år har alle barnehager i Trondheim kommune vært forpliktet til å ha et samarbeid med frivillige organisasjoner. Vi har i samarbeid med Sigrid Seppola, lederen for prosjektet Livsglede for eldre, opprettet et samarbeid med Havsteinekra sykehjem. Selv om forpliktelsen gjennom enhetsavtalen har opphørt, ønsker vi å videreføre samarbeidet. Alle 5 åringene skal i løpet av barnehageåret være på besøk på sykehjemmet. Barna har gitt mange ulike tilbakemeldinger på besøkene, og det oppleves verdifullt. I etterkant har det vært tilrettelagt for refleksjon, da ungene sitter igjen med mange tanker og opplevelser som det er viktig å bearbeide. 17

18 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Regjeringen har utarbeidet et manifest mot mobbing for perioden Regjeringen og sentrale nasjonale parter har sammen forpliktet seg til å bidra til økt oppmerksomhet om mobbing. I manifestet står det at: Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barne-konvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikke-diskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene Hva er mobbing? Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra erting til voldelige overgrep. For å bekjempe mobbing er det viktig at vi har en felles forståelse for hva mobbing er. Vi definerer mobbing som: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestengning eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing På denne bakgrunn kan vi si at mobbing har tre viktige kjennetegn: 1. Trakasseringen er ondsinnet og rammende 2. Den pågår over tid 3. Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk 4. Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv. Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing 18

19 VENNSKAPSUKE OG FELLES SAMLINGER Barnehagen ønsker å bidra til at barna utvikler god sosial kompetanse, og at de skal mestre å knytte vennskap. Som et ledd i det, har vi en egen vennskapsuke på høsten. En annen metode for å styrke fellesskapsfølelsen og relasjonene barna i mellom, er å gjennomføre felles samlinger på tvers av barnehagen. Barnehageloven 1. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling I årsplan for Byåsen barnehager del 1 side 4, som omhandler sosial kompetanse, tydeliggjøres barnehagens mål om å skape et læringsmiljø for etablering og ivaretakelse av vennskap. For å oppnå dette målet har vi utarbeidet en handlingsplan. Handlingsplan en oversikt over gangen i en mobbesak Godt foreldresamarbeid må vektlegges i forebygging, avdekking og tiltak. Ansatte og foreldre har et felles ansvar for at ikke mobbing skal utvikle seg i barnehagen. FOREBYGGING: Voksne må ha kunnskap om mobbing - Jfr. Utdanningsdirektoratet Hver høst skal det være foreldremøte med fokus på vennskap og informasjon om mobbeplanen. Viktig å tilrettelegge slik at foreldre får mulighet til å videreformidle tegn på utrygghet og mistrivsel. Hver høst gjennomføres vennskapsuke. Jfr. Utdanningsdirektoratet, Voksne skaper vennskap. Voksne observerer det enkelte barns trivsel og samværsmønstre i barnegruppa. Årshjul/Pedagogisk plan Relasjonsskjema Voksne fremstår som gode rollemodeller som er tydelige, omsorgsfulle og inkluderende Fokus på barnehagens verdier jfr. årsplan del 1 19

20 AVDEKKING: - Samtale med barna på deres nivå - Foreldresamtaler/dialog - Voksne med god kompetanse på å observere samspill - Godt samarbeid på og mellom avdelingene - Informasjon på avd.-/personalmøter - Kjennskap til alle barna - Aktive voksne som har oversikt over hele uteområdet TILTAK: Det skal reageres straks mobbing avdekkes og tiltak skal igangsettes: - Dersom mobbing er oppdaget skal ped.leder informeres og ped.leder informerer fagleder. Følgende tiltak vurderes: - Foreldrene til offer og mobber informeres umiddelbart - Møte med foreldre hver for seg eller sammen (kommer an på saken), bli enige om tiltak som skal gjøres for å stoppe mobbingen - De ansatte informeres og blir oppfordret til å observere de involverte barna, utarbeide felles strategi blant de ansatte. - Oppfølgingssamtaler med de involverte barna - Vurdere å informere hele barnegruppen - Vurdere å opprette et sosialt nettverk rundt offeret - Vurdere å ta saken opp i fagteam BFT. - Foreldre er delaktig i planlegging av tiltak og har eierforholdet til prosessen. ETTERARBEID: - Ivaretakelse av offer og plager - Voksne er støttende og anerkjennende i alle aktiviteter - Fortsatt nært samarbeid mellom barnehage og hjem 20

21 OVERGANGEN BARNEHAGE-SKOLE I Rammeplanen for barnehager står det at barnehagen skal legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnas hjem. Det skal legges til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skole. Dersom barnehagen skal gi skolen informasjon om enkeltbarn, skal foreldre samtykke i dette. Foreldre må få innsyn i og innflytelse på informasjonsutvekslingen. Samarbeidet må fokusere på hva barn kan og mestrer og på hva de kan trenge særskilt støtte til. Interne rutiner i Byåsen barnehager: Barn som går i Munkvoll eller Havsteinaunet barnehage sogner til mange skoler. Og skolene tar imot barn fra veldig mange forskjellige barnehager. Også antall skolestartere varierer fra skole til skole. Derfor er det store individuelle forskjeller på hvordan skolene ønsker, og har kapasitet til samarbeid med barnehagene. Inntil det kommer felles retningslinjer i Trondheim kommune har vi valgt å forholde oss til hva skolene ønsker av informasjon og samarbeid. Noen skoler ønsker skriftlig informasjon fra oss, og andre ikke. I korte trekk gjør vi følgende ifht skolestartere: 1. Vi har førskolegruppe og skrivedans siste året i barnehagen. 2. Vi har fast punkt i vårens foreldresamtale til alle skolestartere, om det er noe foreldrene ønsker vi skal formidle til skolen, eller vi tar opp det vi tenker er viktig for skolen å vite. Hva som skal formidles blir eventuelt besluttet i samråd med foreldre. 3. I noen tilfeller blir vi enig med foreldre om et overføringsmøte med skolen der barnehage, skole og foreldre møtes. Dette skjer på våren før skolestart. 4. Der skolene sender oss skriftlig skjema der de ber om opplysninger om barn, får foreldre et samtykkeskjema av oss og skrive under på, og en gjennomgang av hva vi sender fra oss. 5. For minoritet språklige barn gjennomfører vi en språkkartlegging utarbeidet av Trondheim kommune som sendes til skolen. Gjennomgås med foreldre før vi sender det fra oss. Dette for at skolen skal kunne gi et tilpasset tilbud ifht språkkompetanse. 6. Når barnet slutter i barnehagen og begynner på skolen blir barnemappen sendt til by arkivet. 7. For barn med særskilte behov har Trondheim kommune egne rutiner for overgangen til skolen som vi følger. 21