Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO
|
|
- Benedikte Holte
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spørsmål i tilknytning til bruk av CRISPR. Notat oktober 2016 Sidsel Børresen, biolog cand.real UiO CRISPR er en ny genteknologisk metode, kalt genredigering. Den ble lansert for bare 3-4 år siden. Metoden har gitt oss nye muligheter innenfor human medisin. Optimistiske forskere mener at vi snart kan helbrede genetiske sykdommer, men mest lovende er bruk av CRISPR innen kreftbehandling. CRISPR har også vært anvendt for å genredigere menneskelige embryoer, og det har ført til en heftig etisk debatt, ikke minst blant forskere. Er dette noe vi bør åpne for? I den sammenhengen vises det til at CRISPR også kan ha utilsiktede konsekvenser. Skeptikere peker på at metoden griper inn i svært kompliserte biologiske systemer, som vi bare delvis har kunnskaper om. Det er også aktuelt å bruke CRISPR innen matproduksjon for å gi planter og dyr ønskede egenskaper. CRISPR-tilhengere peker på at metoden kan gi oss gris som er immune mot sykdom, steril laks som ikke vil ødelegge villaksstammene våre ved rømming og kanskje jordbær som er motstandsdyktige mot soppangrep. Men faren for utilsiktede konsekvenser er like stor for planter og dyr som ved anvendelse på mennesker. For planter og dyr som skal settes ut i naturen kommer i tillegg spørsmål om hvordan de vil fungere i et økosystem. Går dette rett og slett for fort for seg? Er det på tide å minne om føre-varprinsippet? Forklaring av ord/begreper: GEN: Arveanlegg MUTASJON: Endring i arveanlegg (gener) GENOM: Samlebetegnelse på alle genene til en organisme. GMO: En organisme som har fått genene sine forandret ved bruk av genteknologi. GENREDIGERING: En ny og enklere måte til å forandre gener. CRISPR/ Cas9, eller bare CRISPR: Den mest brukte genredigeringsmetoden. I dette notatet brukes betegnelsen CRISPR. Cas9: Et enzym som brukes som «saks» til å klippe DNA-tråden ved genredigering CRISPR PÅ CELLE/ ORGANISME-NIVÅ Genet som blir forandret eller skrudd av med CRISPR har i utgangspunktet en naturlig funksjon, og står sannsynligvis i samspill med andre gener i cellen. Hvordan kan man vite hvilke konsekvenser genredigeringen vil få for samspillet mellom gener internt i en celle, som ofte er svært komplisert? Det fins eksempler på at små forandringer i DNA kan få store konsekvenser for cellens funksjoner. CRISPR er en presis metode på den måten at man kan bestemme hvilken basesekvens i genomet (altså hvilket område i DNAet) som skal endres. Men man vet ikke om det fins andre steder i genomet som har samme oppbygning (genetisk adresse) som det stedet man ønsker å endre. Hvis dette er tilfellet, vil disse sekvensene også forandres. Dette kalles «off-target-effekt», og er en anerkjent risiko ved CRISPR. Analogi: Et hus i Kirkegata 6, som er en presis adesse, skal rives. Men denne adressen fins i mange byer! Det kan være i Oslo, Bergen, Tønsberg eller Bodø. Uten mer informasjon vet man ikke hvilken by det dreier seg om, og alle husene med denne adressen i ulike byer rives. (Dankel i Morgenbladet aug. 16). I genredigeringen har man ikke mulighet til å bestemme i hvilken «by» huset skal rives. En
2 forandring et annet sted i genomet enn der man hadde planlagt kan ha helt andre konsekvenser enn det man ønsket å oppnå. Hvor stor er risikoen for at off-targeteffekter skal inntreffe? En off-target-effekt kan identifiseres ved at man sekvenserer (kartlegger) hele genomet. Dette er arbeidskrevende. Enklere, men svært upresist, kan off-targetmutasjoner identifiseres ved å se etter fenotypiske endringer, altså endringer i utseende eller funksjon hos den genredigerte organismen. Hvor stor er faren for at off-target-mutasjoner ikke vil bli oppdaget tidlig nok? Svineavl er et område som er kommet langt med å bruke CRISPR for å gjøre griser immune mot en virussykdom ved å slå ut et gen i grisens genom. I dette arbeidet har man fått resultater som kan tyde på at CRISPR likevel ikke er så presis som metode. Man treffer målstedet i genomet, men det som skjer der kan variere. Det ble registrert variasjon på mellom 7 og 300 basepar (minste byggesteiner i DNA) som var slått ut. Hvis man ikke engang kan forutsi on-target-effektene, hvordan kan man da hevde å forutsi off-target-effekter? Så langt er det ikke publisert noen studier der off-target-effekter er analysert i de aktuelle CRISPR-grisene. Noen forskere snakker begeistret om hvordan de kan sette mange CRISPRmutanter inn i samme organisme for å gi den flere gode egenskaper samtidig. Det stilles allerede spørsmål ved hva én CRISPR-mutant kan forårsake av utilsiktede konsekvenser for en celles eller organsimes funksjon. Hvordan kan man tenke at det blir forsvarlig å skulle håndtere flere sett av samspillseffekter samtidig? Hvor ble det av føre-var-prinsippet? CRISPR KONTRA NATURLIGE, SPONTANE MUTASJONER Er en CRISPR-mutant det samme som en naturlig mutasjon? CRISPR-forkjemperne hevder at en CRISPR-mutant kunne ha oppstått i naturen. Men det har den ikke gjort. Den er menneskestyrt og har oppstått gjennom avanserte og smarte inngrep i cellens genom. Det kan sammenliknes med hacking av cellens harddisk. Den induserte mutasjonen må først greie å bryte seg gjennom cellens forsvarsverk mot angrep på genomet, og deretter sette cellens systemer for reparasjon av DNA ut av funksjon. Etter selve genredigeringen må CRISPR-mutanten bearbeides med prosedyrer i laboratoriet. En spontan (naturlig) mutasjon har over lang tid etablert seg og funnet sin funksjon i cellens interne prosesser og sin rolle i naturen. Den er blitt «godtatt» av samspillet på alle nivåer. En genredigert mutasjon presses med alle midler fram så raskt som mulig. (Spørsmålet utdypes i de to neste punktene) En indusert (unaturlig) mutasjon må gjennom prosedyrer i laboratoriet før den kan anvendes i avl. Planter må blant annet dyrkes i vevskulturer. Disse prosedyrene er i stor grad de samme som man bruker til «de gamle GMOene», og de lager tilleggsmutasjoner i DNA. I dette er det altså ingen forskjell på de gamle GMOene og CRISPR-mutanter. Hvordan kan man da si at en genredigert mutasjon er det samme som en naturlig mutasjon? I konvensjonell avl hjelper man en vellykket variant fram til å bli en nyttig kulturorganisme. Den vellykkede varianten (som altså er en naturlig mutant) har oppstått spontant. Spontane mutasjoner oppstår ved teknisk feil under celledelinger, eller ved påvirkning fra det naturlige miljøet omkring organismen. I konvensjonell avl
3 har vi «tatt fatt» i naturlige vellykkede mutasjoner. Avlsarbeidet består i krysninger og diverse tilbakekrysninger. Tilbakekrysninger er nødvendig for å bli kvitt uønskede egenskaper som ofte følger med. I dette arbeidet følger vi et slags evolusjonens spill for å hjelpe fram ønskede egenskaper, og det tar tid. Ved bruk av CRISPR lager ingeniøren selv mutantene. Det går raskt å få på plass aktuelle gener, og han tror han er i mål og har vunnet spillet i første runde. Men da overser han at evolusjonen er et langsiktig og mangfoldig spill med kompliserte regler som han ikke har oversikt over. Det er langt fram før man kan se om noe var vellykket i praksis og over tid. For en naturlig mutasjon som framkommer gjennom konvensjonell avl er spillet i stor grad avklart «under veis». For en CRISPR-mutant er spillet så vidt påbegynt i det øyeblikket mutanten foreligger i laboratoriet. Hvordan kan det da være dekning for å si at en CRISPR-mutant er det samme som en naturlig mutant? Og er det egentlig sikkert at CRISPR-avl er så effektiv når hele regnestykket gjøres opp? Til nå har det i avlsarbeidet vært laget mutasjoner ved hjelp av stråling eller kjemikalier. Dette er også et menneskestyrt inngrep i det genetiske materialet som kan gi uforutsigbare resultater. Slike mutanter må undersøkes nøye i etterkant. Metoden er omdiskutert, men den reguleres ikke av genteknologiloven! Mange mener dette er minst like «farlig» som genredigering, og at genredigering derfor heller ikke bør reguleres av GTL. Legitimerer i så fall én farlig prosedyre innføring av andre potensielt risikofylte inngrep? CRISPR PÅ ØKOSYSTEM-NIVÅ Kan en CRISPR-indusert mutasjon spre seg til beslektede planter i et økosystem? Man vet at de GMOene vi til nå har hatt kan spre seg til beslektede arter ved såkalt genflyt. Det er ingen grunn til å tro at en genredigert organisme ikke kan gjøre det samme. En lite diskutert side ved bruk av genredigering er det omfanget spredning av CRISPR-mutanter kan få i naturen dersom genredigering ikke blir regulert under genteknologiloven. Genredigering er en enkel og billig metode. Det sies at en masterstudent kan utføre genredigering, og det som trengs av «råmateriale» kan kjøpes på nettet for 1100 kr! Spontane mutasjoner som etablerer seg i naturen er uhyre sjeldne. Det anslås at bare én av 10 millioner spontane mutasjoner er vellykkede. De GMOene vi til nå har sett er gjennom genteknologiloven underlagt vurdering med hensyn på risiko for spredning til ville arter (til tross for dette har spredning forekommet). Ved uregulert bruk av genredigering kan økosystemer bli bombardert med CRISPR-mutanter Hvordan tenker man seg å kontrollere økosystemiske effekter dersom anvendelse av genredigerte organismer ikke skal reguleres? Med en videreføring av CRISPR-teknologien er det mulig å få fram egenskaper i en populasjon enormt mye raskere enn før. Og man kan utrydde arter, f.eks en uønsket insektart. Metoden kalles kalles gendriver. Alle høyere organismer har to utgaver av hvert gen. Gendriver-metoden endrer begge cellens gener for en egenskap samtidig, mens vanlige mutasjoner bare endrer det ene. Resultatet er at de tilførte egenskapene får forkjørsrett i evolusjonsprosessen. Det er vurdert å bruke metoden til å utrydde mygg som sprer det fryktede Zika-viruset ved å gjøre alle individene til hanner. I løpet av 2-3 generasjoner mener man myggen innenfor
4 et område være utryddet. Dette er gjort i laboratorieforsøk, men det er omdiskutert. Mange forskere mener det representerer for stor risiko, og advarer sterkt mot å ta det bruk i naturen. Hva kan komme inn i stedet for myggen på dens «plass» i økosystemet? Hva vil skje med de viktige funksjonene myggarter har? Og hva om gendrivere sprer seg til beslektede arter i naturen? CRISPR i FÔR OG MAT Er det farlig å spise CRISPR-mat? Dette er forskningsmessig upløyd mark. Vi vet ikke engang om det farlig med dagens GMOer. Siden USA og alle andre store GMO-produsenter ikke har obligatorisk merking av mat, vet ikke folk hva de spiser, og man kan derfor ikke etablere noe årsak-virkningsforhold mellom GMO og eventuelle helseplager. Argumentet om at det lenge har vært anvendt i USA holder derfor ikke mål, rent vitenskapelig. Forskerne strides. Ønsker forbrukere CRISPR-mat? Undersøkelser som til nå er gjennomført tyder på at norske forbrukere stort sett er skeptiske til genmodifisert mat. REGULERING AV CRISPR I følge genteknologiloven er en GMO en organisme som er framstilt ved hjelp av genteknologi. Det er helt klart at en CRISPR-mutant er framstilt ved hjelp av genteknologi, og faller innenfor lovens virkeområde. Genteknologiloven er det eneste juridiske verktøyet vi har som omhandler genmodifisering. Uten regulering via denne loven er det derfor ikke mulig å få til regulering. Og en uregulert CRISPR-organisme vil være umulig å overvåke. Mulige økologiske konsekvenser av en uregulert anvendelse av CRISPR-metoden er omtalt i siste punkt under økosystemnivå ovenfor. ER DET MULIG Å KONTROLLERE CRISPR? Det hevdes at en genredigert organisme ikke kan identifiseres i kontroller dersom det ikke er tilført fremmed DNA. Enzymet Cas9, som klart er et fremmed element, vil raskt brytes ned i cellen. En genredigert organisme kan derfor vanskelig identifiseres med de metodene man i dag bruker på GMOer. Man kan tenke seg at ansvaret for å gjøre en CRISPR-mutant identifiserbar legges på produsenten som søker godkjenning. En CRISPR-mutant kan trolig detekteres med sekvensering (kartlegging) av organismens DNA dersom forandringen er relativt stor. Hvis forandringene er for små til å kunne detekteres med sekvensering, er det trolig mulig å sette inn en tag for detektering i tillegg til selve genredigeringen. Forskes det i det hele tatt for å finne fram til metoder som kan identifisere CRISPRmutanter? Hvem vil være interessert i slik forskning dersom regulerende myndigheter ikke stiller krav om det?
5
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi
Klipp og lim: Genredigering med CRISPR teknologi Realfagskonferanse 4. mai 2017 Magnar Bjørås Institutt for kreftforskning og molekylærmedisin, NTNU Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo Universitetssykehus
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.05.2017 17/00388-2 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp/ Anja Fyksen Lillehaug Til: Styret/ Årsmøtet Kopi: Fagnotat- CRISPR Hva er CRISPR? Tradisjonelle
DetaljerTeknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven
Bioteknologirådet Vår ref: PAL Oslo 7. mai 2018 Teknas innspill til Bioteknologirådets uttalelse om genteknologiloven Den raske utviklingen innen genteknologi gir nye muligheter for bedre produkter, mer
DetaljerKUNNSKAPSHEFTE GMO I MAT OG FÔR
KUNNSKAPSHEFTE GMO I MAT OG FÔR 2 Nettverk for GMO-fri mat og fôr INNHOLD 05 FORORD KAPITTEL 1 08 1 GENETIKK OG GENTEKNOLOGISKE METODER 08 1.1 GENER OG DERES FUNKSJON I ORGANISMEN Hva er et gen? Hva er
DetaljerGenredigering og GMO regulering og risikovurdering. Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017
Genredigering og GMO regulering og risikovurdering Bjarte Rambjør Heide, GenØk-seminar Oslo 8.juni 2017 Genteknologiloven Denne loven har til formål å sikre at framstilling og bruk av genmodifiserte organismer
DetaljerGenteknologiloven invitasjon til offentlig debatt
Sammendrag: Genteknologiloven invitasjon til offentlig debatt Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet lanserer forslag til fremtidens GMO-regulering og inviterer til fornyet offentlig
DetaljerLEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED
LEKSJON 4: BIOTEKNOLOGI HVORDAN VI BRUKER NATURENS EGNE MEKANISMER TIL VÅR FORDEL, OG UTFORDRINGENE SOM FØLGER MED KOMPETANSEMÅL Forklarebegrepene krysning og genmodifisering, og hvordan bioteknologi brukes
DetaljerBioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
DetaljerFremtidens regulering av genmodifiserte organismer
Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet
DetaljerEt fremtidsrettet GMO-regelverk
Desember 2018 Et fremtidsrettet GMO-regelverk Genteknologifeltet er i en rivende utvikling. Bioteknologirådet presenterer her sine anbefalinger om hvordan fremtidens GMO-regelverk bør se ut. Genredigering
DetaljerMetode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
DetaljerGenredigering etiske spørsmål. Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet
Genredigering etiske spørsmål Bjørn K. Myskja Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Bioteknologirådet Håp, muligheter og trusler Ny teknologi som kan bidra til å løse de store utfordringene
DetaljerUtvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte
Innspill til Bioteknologirådet i debatten om ny genteknologilov Bioteknologirådet har som ledd i den pågående debatten om fremtidens genteknologilov invitert alle interesserte til å komme med innspill.
DetaljerPeriode 1: UKE Miljø - mennesket og naturen
Varden ungdomsskole VARDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2018 2019 Periode 1: UKE 34-37 Miljø - mennesket og naturen Forklare hovedtrekk i teorier om hvordan jorda endrer seg og har
DetaljerGenfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?
Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus
DetaljerInnspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven
Innspill til Bioteknologirådet om genteknologiloven er en interesseorganisasjon for 17 bondeeide bedrifter. Medlemmene sysselsetter om lag 16 000 mennesker i skog- og matindustrien og har en samlet omsetning
DetaljerLokal læreplan i naturfag 8
Lokal læreplan i naturfag 8 Tema: Økologi undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i et økosystem i nærområdet og forklare sammenhenger mellom faktorene og forklare hovedtrekkene i fotosyntese
DetaljerSå, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
DetaljerDet sitter i klisteret
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk.
Figurer kapittel 8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur s. 234 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerInterAct fram mot 1/ Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015
InterAct fram mot 1/4-2016 Knut og Hanne STUT, 24. oktober 2015 Institutt for biovitenskap Bachelorprogrammet i biovitenskap Forskningen og undervisningen ved Institutt for biovitenskap (IBV) har som mål
DetaljerGensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the
DetaljerEtiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 BIOTEKNOLOGI. Næringsmiddelindustri. Landbruk. Akvakultur
Figurer kapittel 8 Den biologiske tidsalderen Figur s. 214 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk
DetaljerIntroduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning
Introduksjon av genteknologi i akvakultur: etiske og økologiske implikasjoner for vitenskap og forvaltning Tom Tonheim, Anne Ingeborg Myhr og Terje Traavik GEAQUA; Hovedformålet Å identifisere risikoer
Detaljer1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON
FLERVALGSOPPGAVER EVOLUSJON FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver oppgave,
Detaljer23.6.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSVEDTAK. av 3. oktober 2002
Nr. 35/727 RÅDSVEDTAK 2011/EØS/35/69 av 3. oktober 2002 om fastsettelse av en mal for sammendrag av opplysninger om markedsføring av genmodifiserte organismer som utgjør eller inngår i produkter, i henhold
DetaljerHvordan ser fremtiden ut?
Hvordan ser fremtiden ut? For bioingeniører Fremtiden Bioingeniørjobber i fremtiden (Helse og omsorg 2040) Hva styrer etterspørselen etter bioingeniører? Medisinsk og teknologisk utvikling Vitenskapsåret
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 1 og Bi 2 v/heidi Kristine Grønlien 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner
DetaljerKloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
Detaljertrenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO
GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en
DetaljerGenetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
DetaljerGMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012
GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som
DetaljerKunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias
Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor
DetaljerSMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler. Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO)
SMARTCROP - Forbrukerens oppfatning av IPV og hva som må til av IPV virkemidler Valborg Kvakkestad (NIBIO), Anna Birgitte Milford (NIBIO) Forbrukere og integrert plantevern Spørsmål: I hvilken grad verdsetter
DetaljerNB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka
NB! Presentasjonen er basert på en ikke ferdig utgave av boka Fagdag i naturfag og biologi 09:30-10:30 Nye Bi 2 v/cato Tandberg 10:45 11:45 Bruk av genteknologi ved utvikling av nye medisiner v/grethe
DetaljerGenredigering i naturen -biomangfoldige effekter
Genredigering i naturen -biomangfoldige effekter Dag O. Hessen Inst. Biovitenskap, UiO 12.45-13.05 Genredigering i naturen og biomangfold Dag Hessen, UiO 13.05-13.10 Spørsmål og diskusjon Verden: Antropocen
DetaljerKan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer
DetaljerInnspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais DAS-40278-9 for import, mat og fôr under EU-forordning 1829/2003
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref: 2011/3958 ART-BI-BRH Dato: 01.06.2011 Innspill til søknad EFSA/GMO/NL/2010/89: Genmodifisert ugressmiddeltolerant mais
DetaljerFremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?
Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger
DetaljerInnlegg i debatten om ny Genteknologilov
Innlegg i debatten om ny Genteknologilov Bioteknologirådets invitasjon til bred debatt rundt å gjøre endringer i dagens Genteknologilov er et viktig demokratisk symbol og en integritetsmarkør for det regjeringsoppnevnte
DetaljerHva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter. Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg
Hva GMO er, utbredelse og forventede nye produkter Professor Hilde-Gunn O Hoen-Sorteberg Inst. Plante & Miljøvitenskap (IPM) Universitetet for Miljø & Biovitenskap (UMB) 1 Vitenskapskomiteen for mattrygghet
DetaljerGentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
DetaljerÅRSMELDING 2016 NETTVERK FOR GMO-FRI MAT OG FÔR
ÅRSMELDING 2016 NETTVERK FOR GMO-FRI MAT OG FÔR LEDER 03 Leder 08 Foreningen 09 Styret og medlemsorganisasjoner 10 Hovedaktiviteter 2016 ble et spennende år for alle som følger med på utviklingen innen
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerNova 8 elevboka og kompetansemål
Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene
DetaljerBiodiversitet. Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik
Biodiversitet Hva? Hvorfor? Hvordan? Erling Stubhaug Nibio Landvik Biodiversitet - Biologisk mangfold «begrep som omfatter alle variasjoner av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr
DetaljerBærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN
Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende
DetaljerI presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet
Jeg er forsker ved NINA og ferskvannsøkolog. Jeg jobber hovedsakelig med problemstillinger knyttet til biologisk mangfold og økologisk funksjon, spesielt når det gjelder bunndyr. Zlatko Petrin 1 I presentasjonen
DetaljerHvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
DetaljerStiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
DetaljerKapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk
Kapittel 16 Utvikling: differensielt genuttrykk 1. Utvikling 2. Differensielt genuttrykks rolle i celledifferensiering 3. Polaritets rolle i cellebestemmelse 4. Embryonisk induksjon i cellebestemmelse
Detaljer00:20 2. Arv og avl: Når to blir en
BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra
DetaljerNova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014
Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære Kapittel 1 Mangfold i naturen Hva biotiske og abiotiske Økologi undersøke
DetaljerEvaluering / Egenvurdering. Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier
Periodeplan i NAturfag,10.trinn 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne 35 Celler fortelle om kjennetegn på levende organismer beskrive plante
DetaljerModul nr Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis
Modul nr. 1786 Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi i praksis Tilknyttet rom: Newton Larvik 1786 Newton håndbok - Fra youghurt til Will Smiths far? Bioteknologi og genteknologi
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerPROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG
PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fagtilbud skoleåret 2018-2019 Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI
DetaljerDEN NORSKE KIRKE. Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov
DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Bioteknologirådet Stortingsgata 10 0161 Oslo Dato: 23.04.2018 Vår ref: 18/02169-1 hs772 Deres ref: Kirkerådets innspill til fremtidens genteknologilov
DetaljerNKR, bachelor / master, tidsplan. Knut Mørken STUT,
NKR, bachelor / master, tidsplan Knut Mørken STUT, 16.10.2015 NKR-Kortversjon for universitetsstudier NKR-Kortversjon for universitetsstudier Endelig mål for utdanning Å kunne utlede ny kunnskap fra etablert
DetaljerFylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt
DetaljerÅrsplan i naturfag 2015/16
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerNedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.
PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i
DetaljerBiologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015
Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer
DetaljerEureka 10 med tilhørende nettressurser I kap 1 «Arv og miljø» vil vi fokusere på:
Fag: Naturfag Faglærere: Nils J. Helland, Tore H. Evje Trinn: 10. Skoleår: 201718 Periode Kompetansemål Grunnleggende 1. gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare hovedtrekkene
DetaljerVår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011
Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Vår ref: Deres ref.: 2011/5292 ART-BI-BRH Dato: 14.06.2011 Uttalelse om søknad EFSA/GMO/SE/2010/88: Genmodifisert stivelsespotet AM04-1020
Detaljer1 GENTEKNOLOGILOVEN ET FREMTIDSRETTET REGELVERK. Bioteknologirådet: Forslag til oppmyking av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer.
1 GENTEKNOLOGILOVEN ET FREMTIDSRETTET REGELVERK Desember 2018 Bioteknologirådet: Forslag til oppmyking av regelverket for utsetting av genmodifiserte organismer. Ansvarlig redaktør: Ole Johan Borge Saksbehandlere:
DetaljerPersontilpasset medisin
Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset
DetaljerBioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering
BioAlder, et midlertidig verktøy for biologisk aldersvurdering Liliana Bachs Ass avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS-HF November 2017 2 Fagansvar biologiske aldersvurderinger Oppdrag Nasjonalt
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon
DetaljerFigurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s
2 Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s. 236 237 5' 3' 5' 3' DNA-primer 5' 3' DNA bit som skal kopieres Oppvarming 3' 5' 5' DNAprimer tilsettes 3' 3' 5' DNApolymerase Nytt DNA dannes Kopieringen gjentas
DetaljerStorresolusjon Medisinsk Bioteknologi
VEDTATT Storresolusjon Medisinsk Bioteknologi Høyres politikk for bio- og genteknologi skal være i tråd med partiets grunnleggende verdier og etiske hensyn, samtidig som det legges til rette for medisinske
DetaljerBREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og
DetaljerÅrsplan ( Naturfag, 10.trinn)
5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for
DetaljerOppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
DetaljerGenene mine og meg hva bør jeg passe på?
1 Genene mine og meg hva bør jeg passe på? Berge Solberg, professor i medisinsk etikk, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Medlem av Bioteknologinemnda i Norge 2 Genavlesning / sekvensering
DetaljerMøtedato Vår dato: Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam
1 av 17 PROTOKOLL fra møte i Fylkesstyret Akershus Møtedato 07.03.2018 Vår dato: 08.03.2018 Møtetid 10:00 16:05 Utvalgssekretær Akershus Bondelag Møtested Grønt fagsenter Hvam Sak 17/00972 Som medlemmer
DetaljerAvl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.
Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet
DetaljerHovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002).
Hovedområde: Bioteknologi Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 26 V2008 Et eksempel på godkjent bruk av bioteknologi i Norge er A) gentesting for arvelige sykdommer B) genterapi
DetaljerGrenseløs forskning. Status og behov for forskning på sjeldne tilstander
Grenseløs forskning Status og behov for forskning på sjeldne tilstander Benedicte Paus Overlege, avdeling for medisinsk genetikk, OUS Professor i klinisk genetikk, UIO Forskning på sjeldne tilstander Forskning
Detaljer: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.
Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge
DetaljerKlinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser
Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 64-69 Klinisk molekylærmedisin (5): Eksempler på funksjonelle analyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3, Lise Bjørkhaug 1 1 Seksjon for pediatri, Institutt for klinisk medisin
DetaljerForslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag
Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av flere muligheter. Hovedområdet
DetaljerVurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven. Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen
Vurderingskriterier for genmodifiserte produkter etter matloven Åpent møte i Bioteknologinemda, Oslo 10. juni 2009, rådgiver Joachim Nilsen Disposisjon Problemstilling Matloven Hvordan sikrer matloven
DetaljerForslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag
Forslag til årsplan påbygging, NDLA naturfag Detaljert forslag til årsplan. Det er svært mange gode måter å disponere faginnhold og tid på i naturfag. Dette er bare en av fler muligheter. Hovedområdet
DetaljerUke Dato Tema «Pensum» Kompetansemål Diverse
Gjennom året Forskerspiren Undersøkelser/forsøk planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser med identifisering av variabler, innhente og bearbeide data og skrive rapport med diskusjon av måleusikkerhet
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerFlervalgsoppgaver: proteinsyntese
Flervalgsoppgaver - proteinsyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Proteinsyntese 1 Hva blir transkribert fra denne DNA sekvensen: 3'-C-C-G-A-A-T-G-T-C-5'? A) 3'-G-G-C-U-U-A-C-A-G-5' B) 3'-G-G-C-T-T-A-C-A-G-5'
DetaljerÅRSMELDING 2017 NETTVERK FOR GMO-FRI MAT OG FÔR
ÅRSMELDING 2017 NETTVERK FOR GMO-FRI MAT OG FÔR LEDER 2017 ble et aktivt år for Nettverk for GMO-fri mat og fôr. I mars ble en stor befolkningsundersøkelse om holdninger til GMO i mat offentliggjort av
DetaljerHva er økologisk matproduksjon?
Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling
DetaljerNytt om krysningsprosjektet
Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide
DetaljerGenetisk testing for helseformål
Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING Genetisk testing for helseformål
Detaljer