Genetisk testing for helseformål
|
|
- Sissel Mikkelsen
- 2 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Genetisk testing for helseformål I HVILKE SITUASJONER VIL MAN OVERVEIE EN GENETISK TEST? FAGLIG GENETISK RÅDGIVNING HVA LETER MAN ETTER I EN GENETISK TEST? DIN BESLUTNING
2 Genetisk testing for helseformål Vi har alle arvet en unik kombinasjon av gener fra våre foreldre. Disse opprinnelige anleggene, sammen med påvirkningen fra ulike miljøfaktorer gjennom livet, forklarer forskjellene mellom ulike personer med hensyn på utseende, følsomhet for bestemte typer behandlinger, mottakelighet for sykdommer osv. Vitenskapelige fremskritt setter oss i stand til å utforske det menneskelige genomet og hente informasjon fra det. Enhver laboratorietest som gjennomføres for å fremskaffe informasjon om bestemte aspekter av et enkeltmenneskes genetiske status er en genetisk test. Det er viktig å huske at for det overveiende flertallet av tilstander vil genene dine bare delvis påvirke din risiko for å utvikle noen av dem. Andre faktorer, slik som din sykehistorie, din livsstil og ditt miljø, spiller også en viktig rolle. Dette informasjonsdokumentet er laget for å gi generell informasjon om genetikk og dens påvirkning på din helse, og gi veiledning om hvordan du kan forholde deg til spørsmålet om genetisk testing. 2
3 I hvilke situasjoner vil man overveie en genetisk test? En genetisk test som utføres i en medisinsk sammenheng kan gi viktig helseinformasjon. Det finnes mange ulike grunner til å foreta en genetisk test. Dersom din lege tror at du har en sykdom med en genetisk komponent, kan han/hun henvise deg til en spesielt kvalifisert lege som er spesialist på undersøkelse, diagnostisering og behandling av personer som er antatt å ha, eller har fått påvist et genetisk problem. Bakgrunnen for din sykdom vil bli nøye vurdert, sammen med en eventuell tidligere personlig historie eller familiehistorie og de symptomene du måtte ha. Hvis det antas at det foreligger en genetisk betinget sykdom, vil en genetisk test bli foreslått dersom den finnes tilgjengelig, med henblikk på å få fastsatt en endelig diagnose. Behovet for faglig genetisk rådgivning Fordi en genetisk test kan ha svært alvorlige virkninger, vil de som overveier å ta en slik test bli sterkt rådet til å søke genetisk rådgivning. Rådgivningen, som foretas av spesielt kvalifiserte fagfolk, omfatter objektiv informasjon som vil hjelpe deg, og eventuelt også din familie, til å treffe en beslutning. Genetisk rådgivning vil ta utgangspunkt i din situasjon og dine behov, og gi deg informasjon om alle de mulighetene som står åpne for deg, uten å søke å påvirke din beslutning. Genetiske rådgivningstjenester kan også omfatte profesjonell psykologbistand før du tar testen, og også etterpå for å hjelpe deg å håndtere implikasjonene av testresultatet. Denne støtten kan omfatte hvordan du kan formidle og forklare resultatet av testen til familiemedlemmer. Genetisk rådgivning gir på denne måten støtte til enkeltpersoner både før, under og etter den genetiske testen. Noen vanlige grunner til å overveie en genetisk test: Du eller barnet ditt har symptomer på en sykdom, og du ønsker å få stilt en diagnose eller finne en biologisk årsak til sykdommen. Det finnes en genetisk betinget tilstand i din familie, og du ønsker å finne ut om du står i fare for å utvikle denne tilstanden over din levetid. Det finnes en genetisk tilstand i din familie, eller du tilhører en befolkningsgruppe som har en økt risiko for en bestemt genetisk tilstand, og du ønsker å få vite om du vil kunne overføre denne tilstanden til dine barn. Du eller din partner har gjennomgått flere ikke fullgåtte svangerskap. 3
4 Litt biologi Menneskekroppen består av mange trillioner celler, som er de grunnleggende byggesteinene for alle levende organismer. Cellene gir kroppen dens struktur. De konverterer næringsstoffer til energi, og utfører ulike spesialiserte funksjoner. Celler av samme type danner til sammen vev, som i sin tur danner organer. Det finnes mer enn 200 ulike typer av celler som danner musklene, nervene, lungene, hjertet, kjønnsorganene, blodet osv. De fleste celler har en kjerne, der all informasjon som er nødvendig for at organismen skal utvikle seg og fungere, er lagret. Denne informasjonen er skrevet inn i en biologisk struktur kalt DNA KJERNE (deoksyribonukleinsyre). Hvis vi betrakter DNA som en lang setning som gir en total beskrivelse av organismen, er genene de enkelte ordene i denne setningen. Et gen er involvert i én eller flere av organismens funksjoner. Hvis det er skadet eller mangler helt, kan det ikke lenger utføre sin funksjon på riktig måte. Hele settet av gener danner et genom. CELLE GEN DNA KROMOSOM C e l l e k j e r n e n inneholder derved genomet, som utgjør en persons genetiske grunnlag. Barn mottar halvparten av sitt genom fra hver forelder, noe som også er grunnen til at genomet ofte kalles arvemassen. Hva med kromosomene? Kromosomene består hovedsaklig av DNA, og er synlige bare under celledeling. Mennesker har 46 kromosomer, eller 23 par for å være nøyaktig, fordi kromosomene opptrer i par: ett par kjønnskromosomer som kalles X og X hos kvinner og X og Y hos menn og 22 par andre kromosomer, som nummereres fra 1 til 22. 4
5 Hva leter man etter i en genetisk test? En genetisk test er en analyse av deler av ditt DNA. En genetisk test kan hjelpe til å avgjøre om det foreligger en endring i et spesielt gen eller kromosom. Denne endringen, ofte kalt en mutasjon, kan påvirke alle cellene i organismen og vil kunne overføres til neste generasjon. Dine gener og din lege For å studere DNA blir det først tatt en blod- eller spyttprøve som sendes til et laboratorium for testing. Laboratoriet sender vanligvis resultatene skriftlig til den legen som foreskrev testen, og som deretter vil drøfte dem med deg. Det finnes tre hovedtyper av sykdommer som stammer fra genetisk mutasjon: Kromosomavvik Kromosomforandringer oppstår når en person har ett eller flere kromosomer som er ødelagt (f.eks. overkrysning mellom kromosomer eller at deler av dem mangler), eller når personen ikke har 46 kromosomer. Dette er tilfelle hos personer med Downs syndrom, der det forekommer en ekstra kopi av kromosom 21, og dermed totalt 47 kromosomer. Monogene sykdommer Monogene sykdommer er et resultat av en endring i ett enkelt gen. Monogene lidelser er vanligvis alvorlige og sjeldne, selv om de likevel rammer millioner av mennesker verden over. Hvordan sykdommen vil arte seg avhenger av de funksjonene som utføres av det muterte genet. Alle mennesker har to kopier det vitenskapelige uttrykket er allel av hvert gen. Ett allel kommer fra faren og det andre fra moren. Kromosomer med to alleler av samme gen Noen monogene sykdommer er forbundet med en endring i ett enkelt allel. Dette er tilfelle for Huntingtons sykdom, en sykdom som påvirker muskelkoordinering og kognitive funksjoner. Andre monogene sykdommer utvikler seg bare dersom begge allelene er endret. Personer med bare ett endret allel utvikler ikke sykdommen, de er bare bærere av mutasjonen. Dette er tilfelle for cystisk fibrose, en kronisk sykdom som påvirker lungene og fordøyelsessystemet. Når bare ett allel er endret er de berørte personene ikke syke, men de bærer med seg mutasjonen. De kalles derfor (friske) bærere. Bærere har sjelden symptomer på sykdommen, men hvis to bærere får barn sammen, er det en 25 % sjanse for at barnet vil arve to muterte kopier av genet, og dermed utvikle sykdommen. 5
6 Multifaktorielle genetiske sykdommer Multifaktorielle genetiske sykdommer er resultatet av et samspill mellom flere endrede gener, i kombinasjon med miljøfaktorer og livsstil. Multifaktorielle genetiske sykdommer omfatter svært vanlige lidelser som diabetes, de fleste kreftformene, astma og hjertesykdommer. Til forskjell fra de monogene sykdommene er det mange gener som er involvert når disse sykdommene oppstår og utvikler seg. Selv om dette er et viktig område for den genetiske forskningen, vet vi fortsatt lite om den genetiske komponenten av vanlige sykdommer, og tester som retter seg mot multifaktorielle genetiske sykdommer anses for å være unøyaktige eller ikke relevante for å forutsi den mulige utviklingen av en lidelse. De ulike typene av genetiske tester > Diagnostiske genetiske tester Diagnostiske genetiske tester har som formål å diagnostisere en genetisk sykdom hos en person som allerede har symptomer. Resultatene av denne testen kan være en hjelp til å treffe valg om hvordan helseproblemene kan behandles eller håndteres. De kan også bidra til å løse problemet med diagnostisk usikkerhet, og i det minste gi de rammede kunnskap om hvilken sykdom de lider av. > Prediktive genetiske tester Prediktive genetiske tester utføres på personer som ennå ikke har noen symptomer. De er utformet for å avdekke genetiske endringer som antyder en risiko for å utvikle sykdommen senere i livet. Denne sannsynligheten kan variere betraktelig fra en test til en annen. I sjeldne tilfeller vil en genetisk test gi en indikasjon på en høy sannsynlighet for å utvikle en tilstand senere i livet (f.eks. testen for Huntingtons sykdom). I de fleste tilfeller vil testen bare gi en indikasjon på risikoen for at du skal utvikle sykdommen i løpet av din levetid, men denne prediksjonen vil ikke være helt nøyaktig, fordi miljøfaktorer spiller en viktig rolle i tillegg til genetikk. Slike prediktive tester kalles tester for genetisk mottakelighet. > Bærerdiagnostiske tester Bærerdiagnostiske tester benyttes for å identifisere personer som er bærere av et mutert allel av et gen som er forbundet med en bestemt sykdom (f.eks. cystisk fibrose). Bærere vil kunne være helt uten tegn på sykdommen. Det finnes imidlertid en risiko for at barna deres vil kunne rammes. > Farmakogenomiske tester Farmakogenomiske tester utføres for å teste personer med henblikk på deres mottagelighet for bestemte behandlinger. For eksempel vil noen kunne trenge høyere doser, mens andre vil kunne få negative reaksjoner på bestemte legemidler. Mulige fordeler ved genetisk testing - For enkelte bestemte tilstander kan en genetisk test gi sikker informasjon om din eller ditt barns sykdom. For noen er det svært viktig å få slutt på usikkerheten. - En genetisk test kan bidra til å diagnostisere en genetisk tilstand og føre til behandling (hvis den er tilgjengelig) og forebyggende tiltak (hvis de finnes). 6
7 - Resultatene fra en genetisk test kan gi nyttig informasjon for fremtidige graviditeter. - Siden genetiske sykdommer ofte er arvelige, vil informasjon om dine genetiske kjennetegn kunne være nyttige for andre medlemmer av din familie. Begrensninger og mulige risikoer ved genetisk testing - Det å ta en genetisk test, vente på resultatene og deretter motta dem, kan gi opphav til en rekke blandede følelser, slik som stress, engstelse, lettelse eller skyldfølelse. Det er viktig å tenke gjennom de mulige konsekvensene for deg og din familie uansett om du skulle få gode eller dårlige nyheter. - Selv om den genetiske testen vil kunne bekrefte en diagnose, vil det ikke alltid finnes en tilgjengelig behandling. - Av ulike grunner vil det ikke alltid være mulig å finne en genetisk forklaring på en bestemt tilstand: en test er kanskje ennå ikke tilgjengelig, eller den har ikke blitt utviklet fordi det genetiske grunnlaget ennå ikke er avklart. - For enkelte tilstander der et genetisk grunnlag har blitt avklart som årsak vil det ikke være mulig å si hvor alvorlig en person vil bli rammet. - Resultatene av din genetiske test vil kunne avdekke informasjon om andre medlemmer av din biologiske familie og som du deler noen genetiske kjennetegn med spesielt med henblikk på deres genetiske risiko for en sykdom. Vil andre familiemedlemmer ønske å få denne informasjonen? - Testresultatene kan noen ganger avsløre familiehemmeligheter om farskap og adopsjon. Din beslutning om å ta en genetisk test Dette kan være en vanskelig beslutning å ta. Det er et personlig valg. Alle står fritt til å velge om de vil be om en genetisk test eller ikke, og også om de ønsker å bli informert om resultatene eller ikke. Det er derfor viktig at du får svært klar og fullstendig informasjon og at du har fått mulighet til å stille alle de spørsmål du måtte ha, slik at enhver skygge av tvil kan bli fjernet før du treffer en beslutning. Genetisk testing av barn Man har alltid vært tilbakeholden med genetisk testing av mindreårige. Vanligvis vil barn og ungdommer kun bli testet dersom presserende forebyggende eller behandlingsmessige tiltak avhenger av testresultatet. I de tilfellene der testingen ikke er umiddelbart påkrevet (f.eks. hvis sykdommen bare viser seg i voksen alder og ingen behandling kan startes før dette) vil testingen vanligvis bli utsatt inntil den mindreårige er gammel nok til selv å treffe et informert valg. Før du bestemmer deg for å ta en genetisk test bør du stille deg noen ulike spørsmål: Om sykdommen: - Hva vet vi om denne sykdommen? 7
8 - Blir alle rammet av denne sykdommen på samme måte? - Hvordan vil det kunne være å leve med denne sykdommen? - Hvorfor har jeg eller barnet mitt denne sykdommen? - Er andre familier utsatt for risiko for å få denne sykdommen? - Finnes det noen behandling for denne sykdommen? - Hvis ja, kan jeg få tilgang til den? - Hvor kan jeg finne mer informasjon om denne sykdommen? Om testen: - Er det noen risikoer ved å ta testen? Hvis ja, hvilke? - Hva vil testresultatene fortelle meg? - Hvor nøyaktige vil testresultatene være? - Må andre familiemedlemmer også testes? - Hvor lang tid vil det ta før jeg får testresultatene? - Hvem vil gi meg testresultatene? - Hvem vil ha tilgang til testresultatene? Resultatene av en genetisk test er sensitive personlige data fra din biologiske privatsfære. De skal derfor betraktes som fortrolige. De som har tatt en genetisk test anbefales sterkt å søke støtte (genetisk rådgivning), for å sikre at de har forstått testens betydning og virkninger. Andre relevante spørsmål: - Vil resultatene av testen ha konsekvenser for andre medlemmer av min familie? - Hvis ja, bør jeg drøfte testen med dem først? - Hvilke følelsemessige virkninger kan testen få for meg og min familie? - Hvem bør jeg snakke med om testresultatene? - Vil jeg få skriftlig informasjon om det vi har diskutert? - Hvem kan hjelpe meg med å forklare resultatene til barnet mitt og/eller slektningene mine, dersom jeg skulle ønske det? - Vil resultatene kunne bli formidlet til andre? Hvis ja, til hvem? - Finnes det noen hjelpetjenester eller pasientorganisasjoner jeg kan kontakte? - Hvilke andre helsearbeidere bør jeg ta kontakt med? Genetiske tester som selges direkte til forbrukere I de senere år har det skjedd en vekst i antallet genetiske tester som blir markedsført og/eller solgt over Internett av selskaper utenfor det etablerte helsevesenet. Hva slags selskaper er dette? Mange av de selskapene som selger disse testene tilbyr deg å kjøpe dem over Internett på samme måte som du kjøper bøker eller CDer. De fleste av disse selskapene markedsfører og tilbyr genetiske tester uten noen som helst medvirkning av helsefaglig personell. 8
9 Hva kan man bli testet for? De testene som selges av disse selskapene omfatter noen av de godt validerte testene s o m l e g e n d i n o g s å kan tilby, men de tilbyr også mange flere tester som ennå ikke har blitt validert, eller som anses å være uhensiktsmessige å t i l b y g e n e r e l t. D e f l e s t e s e l s k a p e r s o m s e l g e r g e n e t i s k e t e s t e r forutsettes å vurdere din risiko for å utvikle bestemte komplekse genetiske sykdommer (se ovenfor). Ting du bør vite om genetiske tester som selges direkte til forbrukere: Mange genetiske tester som selges direkte til forbrukere blir ikke regnet som gyldige innenfor helsevesenet. Dette betyr at kvaliteten og nytten av disse testene ennå ikke er bevist. De fleste testresultater vil ikke kunne forutsi om du vil utvikle en bestemt sykdom, eller hvor alvorlig denne sykdommen vil kunne bli. Som vi har understreket ovenfor, for det overveiende flertallet av lidelser vil genene dine bare delvis påvirke din risiko for å utvikle noen av dem. Andre faktorer, slik som sykehistorien din, livsstilen din og miljøet ditt, vil også spille en viktig rolle. Å bestille en genetisk test er ikke det samme som å kjøpe en bok. Det er alltid viktig å først tenke gjennom konsekvensene for deg og din familie dersom du skulle få et testresultat. Genetisk testing av barn må alltid overveies svært grundig (se rammen Genetisk testing av barn ). Det tilrådes svært sterkt at genetisk testing av barn ikke utføres utenfor det etablerte helsevesenet. Mange selskaper opererer uten medisinsk tilsyn og uten direkte kontakt mellom legen og pasienten. Snakk med legen din om hvorvidt denne testen vil kunne gi deg nyttig helseinformasjon. Forsikre deg om at du har forstått fordelene og ulempene før du kjøper en test. Spør hva som vil skje med prøven din, og hvordan personlig informasjon fra den vil bli beskyttet. Spør om informasjonen om deg vil bli delt med andre selskaper eller forskningsinstitusjoner. Hvis du har bestilt en genetisk test direkte hjem til deg, så diskuter med legen din før du treffer helserelaterte beslutninger. 9
10 Mer informasjon om genetisk testing: EuroGentest har utviklet en serie av hefter som gir generell informasjon til pasienter og pårørende om genetikk og genetisk testing. Orphanet har databaser over sjeldne sykdommer, medisiner for sjeldne sykdommer, ekspertgrupper, diagnostiske tester, pasientorganisasjoner... 10
11 11
12 Hva handler dette dokumentet om? Dette informasjonsdokumentet tar sikte på å gi generell, objektiv informasjon om genetiske tester, hva de består i, og de mulige implikasjonene av resultatene fra dem. Det presenterer de ulike testene som finnes tilgjengelig, hvordan de brukes innenfor medisinen, og omfanget av og begrensingene i betydningen av den informasjonen som fremkommer i slike tester. Europarådet, Dette heftet er utarbeidet av Europarådet med bistand fra Professor Pascal Borry, med kommentarer fra Dr. Heidi Howard, Professor Martina C. Cornel og andre medlemmer av Professional and Public Policy Committee, European Society of Human Genetics. Det har fått støtte fra EuroGentest, et prosjekt under EUs 7. Rammeprogram (FP7-HEALTH-F ) og European Society of Human Genetics. Utforming og redaksjonelt bidrag: Alsace Media Science - Scientific communication - Illustrasjoner: Louis de la Taille.
Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester
NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som
Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +
Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?
Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde
Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel
Fosterdiagnostikk for Huntington. Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus
Fosterdiagnostikk for Huntington Øivind Braaten, Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Undersøkelse i svangerskapet Tre muligheter: Morkakeprøve Sette inn egg som er undersøkt på forhånd
Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?
Hvorfor Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer? Vil jeg få kreft eller hjerte/kar sykdom? Hvordan vil jeg se ut og hvordan vil jeg føle meg 10 år fra nå? Årsaken til sykdom Dette kan kanskje være vanskelig
Kloning og genforskning ingen vei tilbake.
Kloning og genforskning ingen vei tilbake. Sammendrag. Innen genforskning og kloning er det mange utfordringer, både tekniske og etiske. Hvordan kloning gjennomføres, hva slags teknikker som blir brukt
depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
Et langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
Hva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14
Nye muligheter for apotekene Befolkningsundersøkelse Utført for Virke 06.05.14 Bakgrunnsinformasjon Oppdragsgiver Virke Kontaktperson Sophie C. Maartmann-Moe Hensikt Avdekke befolkningens syn på nye muligheter
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
Så, hvordan lager man nye nerveceller?
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Å omdanne hudceller til hjerneceller: et gjennombrudd innen forskning på Huntingtons
Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
Trisomi 13 og 18! for Større Barn!
13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser
Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal
Det sitter i klisteret
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Proteiner som skrur av DNA ved Huntingtons sykdom: Mer enn hva man ser ved første
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden
Bioteknologi i dag muligheter for fremtiden Arvestoff Genetisk materiale, DNA. Baser En del av et nukleotid som betegnes med bokstavene A, C, G og T. Med disse fire bokstavene skriver DNAtrådene sine beskjeder
Når mamma, pappa eller et søsken er syk
MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske
Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
Ungdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
Utvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og
VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)
FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved
Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.
IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter
Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
Til ungdom og foresatte
Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år
Gensaksen CRISPR - Når ivlet. Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Gensaksen CRISPR - Når ivlet kan l i v e t redigeres Sigrid B. Thoresen, Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Genterapi /Genmodifisering Editing humanity The life editor The age of the red pen CRISPR, the
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID
Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade
Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet
bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett
Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna
Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 8 Hva er i veien med deg? I dette kapittelet står helsa i sentrum. Den innledende tegningen viser Arif på
Jørgen Ask Familie Kiropraktor. Velkommen Til Oss
Jørgen Ask Familie Kiropraktor Velkommen Til Oss Ditt første besøk hos oss er en mulighet for oss til å lære mer om deg. Det er et tidspunktet for deg til å dele med oss hvor du er nå, hva du ønsker å
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker
Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington
Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
personlig harald.grevskott@egmonthm.no
personlig harald.grevskott@egmonthm.no fremtiden i sine hender: En ansatt i det spanske firmaet Life Length arbeider på laben i lokalene til det spanske nasjonale forskningssenteret. 54 Nr. 7 2013 Revolusjon
Familiær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer
NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden
Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode
Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse
Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
Fakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
Pasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
Fakta om hiv og aids. Bokmål
Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person
Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.
Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo
Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser
Kommunikasjonstrening av helsepersonell. Demonstrasjoner og øvelser Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene
Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?
Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)
HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være
Barn som pårørende - søskengruppe. Helse Fonna, barnehabilitering
Barn som pårørende - søskengruppe, barnehabilitering Søsken i familien Å se på familien som helhet har ikke alltid vært fremtredende innen helsevesenet. mye oppmerksomhet har vært gitt til den som har
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
Vil du være med i en undersøkelse?
Helse, ernæring og bomiljø 06.01.2012 Lettlest versjon Vil du være med i en undersøkelse? Helse, ernæring og bomiljø for personer med Prader-Willis syndrom, Williams syndrom og Downs syndrom fra 16 til
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema: Tar for seg følgende i lærerplanen. Beskrive oppbygningen av dyreceller. Gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon og arv. Temaet brukes ofte som
Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
Hvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst
Gentester del II: hvordan skal REK forholde seg til bruk av genetiske undersøkelser i forskningsprosjekter? Jakob Elster REK sør-øst Oppsummering: etiske utfordringer ved genetiske undersøkelser Gentester
NIDNA. Foredrag: DNA og slektsforskning. Av: David Widerberg Howden. Norgesprosjektet-DNA.
Norgesprosjektet-DNA NIDNA www.norwaydna.no Foredrag: DNA og slektsforskning Av: David Widerberg Howden NSF Trøndelag Gunnerusbiblioteket 20.09.2016 Hvilke tester finnes? Meg Pappa Var jeg egentlig i
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade
MIN BOK Når noen i familien har ryggmargsskade St. Olavs Hospital HF Avdeling for Ryggmargsskader Postboks 3250 Sluppen 7006 TRONDHEIM Forord Dette heftet er utarbeidet av barneansvarlig ved avdeling for
Forskning på barn, spesielt genetisk forskning. Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet.
Forskning på barn, spesielt genetisk forskning Arvid Heiberg Overlege, professor (em) Avdeling for medisinsk genetikk OUS, Rikshospitalet. Barn som sårbar gruppe Alle barn er definert som sårbare forskningsmessig,
Fettstoffer og hjernen
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Spesielle 'hjernefett' injeksjoner hjelper HSmus Direkte injeksjoner i hjernen til
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets
Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»
Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke
Genetikk og nyfødtscreening. Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011
Genetikk og nyfødtscreening Trine Prescott Avdeling for medisinsk genetikk, OUS September 2011 Far 1 gen Genfeil = Autosomal recessiv arv kromosompar Mor Kjønnsceller Barn Syk 25% Frisk bærer Frisk bærer
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE
SCREENING FOR BIPOLAR LIDELSE Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister i psykiatri. Screening for bipolar lidelse Utarbeidet av Nils Håvard Dahl og Marit Bjartveit, spesialister
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!
Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema
Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Dato: 09.11.2009 Preimplantasjonsdiagnostikk ved bevisst ukjent bærerstatus I forbindelse med vårt arbeid med informasjonsbrosjyre
6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:
Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,
Genetisk re-analyse av lagrede DNA-prøver i klinisk sammenheng
Sosial- og helsedirektoratet Avdeling for bioteknologi og generelle helselover Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref: 649 07/029-003 Deres ref: 07/235- Dato: 17. desember 2007 Genetisk re-analyse
En guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser
PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen
Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk
Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen
Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med
Karin Bruzelius. Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon
v2.1-04.02.2013 Karin Bruzelius Deres ref.: Vår ref.: 12/8853-3 Saksbehandler: Ola Johnsborg Dato: 23.01.2013 Vedr. genetisk testing av pasienter med 22q11 indikasjon Vi viser til mottatt korrespondanse
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret
c Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2014/4 Deres ref.: 13/443 Dato: 25.03.2014 Høringssvar: Forslag til forskrift om Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Bioteknologinemnda