FAKTA ØKOLOGISKE ØKOLOGISK LANDBRUK TAR VARE PÅ MILJØET ØKOLOGISK MAT HAR FORDELER FOR HELSA ØKOLOGISKE GÅRDER HAR HØYE STANDARDER FOR DYREVELFERD

Transkript

1 ÅRSMELDING 2015

2 ØKOLOGISKE FAKTA Oikos Økologisk Norge er en ideell og frittstående organisasjon for alle som vil styrke økologisk landbruk og forbruk i Norge. Som en partipolitisk uavhengig, landsdekkende medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere har Oikos aktive fylkes- og lokallag og et hovedkontor i Oslo. Oikos er den eneste organisasjonen i landet som arbeider for å fremme utelukkende økologisk landbruk og forbruk gjennom politisk påvirkning, dialog med næringen og kommunikasjon med forbrukere. I tillegg arbeider Oikos praktisk for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre økologisk matglede og kunnskap, og utgi inspirasjonsmagasinet Ren Mat. ØKOLOGISK LANDBRUK TAR VARE PÅ MILJØET Økologisk drift tar vare på det biologiske mangfoldet. Artsrikdommen er inntil 45 % høyere på økologiske gårder. For pollinerende insekter er økologiske gårder et fristed uten giftstoffene de ellers utsettes for i landbruket. Økologiske dyrkingsmetoder tar vare på livet i jorda. Et stort mangfold av jordorganismer bidrar til at organisk materiale omdannes til humus. De gjør jorda fruktbar og øker dens evne til å holde på vann og binde karbon fra lufta. Økobonden er forsiktig med knappe ressurser og bruker mest mulig lokale, fornybare innsatsmidler i produksjonen. I et klimaperspektiv er de viktigste fordelene at økologisk landbruk ikke benytter klimaskadelig kunstgjødsel og at det bindes mer karbon i jorda. ØKOLOGISK MAT HAR FORDELER FOR HELSA Økologisk mat har generelt mer næringsstoffer og bioaktive forbindelser. Økologiske grønnsaker, frukt og bær har høyere innhold av C-vitaminer og antioksidanter. Det er høyere innhold av omega-3 og CLA fettsyrer i økologiske melkeog kjøttprodukter. Økologiske poteter har lavere innhold av nitrat og mer tørrstoff og stivelse. Det er mindre helsefarlig sopp i økologisk korn. Det finnes knapt sprøytemiddelrester i økologisk mat, og ikke mer enn det som kan forklares ved drift fra konvensjonelle gårder. Kunstige tilsetningsstoffer er forbudt i økologisk mat. Foreløpige studier på helseeffekter indikerer at økologisk mat kan ha gunstig effekt på immunforsvaret, på risiko for atopiske sykdommer, hormonbalanse, risiko for svangerskapsforgiftning og på aktivitetsnivå. ØKOLOGISKE GÅRDER HAR HØYE STANDARDER FOR DYREVELFERD På økologiske gårder stilles det større krav til plass, både ute og inne, enn det som ellers gjelder for husdyrhold i Norge. Alle økologiske dyr skal ha muligheten til å komme ut hele året, så sant været tillater det. Det legges til rette for at dyra kan leve mest mulig i samsvar med naturlig adferd og behov. Dyra får økologisk fôr, som blant annet er fritt for syntetiske aminosyrer. Det brukes mindre kraftfôr og mer grovfôr i økologisk produksjon. Godt fôr og stell skaper trivsel og god dyrevelferd. ØKOLOGISKE METODER ER VIKTIGE FOR MATSIKKERHETEN FNs spesialrapportør for retten til mat har slått fast at økologiske metoder gir bedre avlinger i de områdene av verden der de fattigste bor. Flere internasjonale studier viser at produktivitetsveksten er i ferd med å stagnere og gå ned i sentrale korndyrkingsområder i verden. Grunnen er intensiv drift over lengre tid. Et ensidig avlingsfokus undergraver jordkapitalen og gir en stadig mer utpint og delt planet, viser forskningen. FNs klimapanel slår fast at det intensive jordbruket ikke er robust til å tåle framtidens klimaendringer. En rekke internasjonale studier peker på behovet for et paradigmeskifte i landbruket fra grønn revolusjon til økologisk intensivering og maner til å ta grep før det er for sent. ØKOLOGISK FORBRUK OG PRODUKSJON Omsetningen av økologisk mat vokser raskt. I 2015 var omsetningsveksten på nesten 15 %, og ligger ved utgangen av 2015 på 1,6 %. Størst er veksten for frukt, bær og nøtter (28,3 %), grønnsaker og poteter (21,3 %) og egg (20,3%). Vi ser også at salget gjennom andre salgskanaler enn dagligvarehandelen økte med 22 %. For økologisk produksjon viser tallene en motsatt utvikling. Arealet gikk ned med 3,6 % fra 2014 og karensarealet gikk ned med 13,8 %. Tilsammen utgjør dette 4,8 % av det totale jordbruksarealet i Norge. Den økologiske kornproduksjonen sank med 15 %, mens melkeproduksjonen sank med nær 1 %. Tallet på husdyr er derimot noe økende. Det er antallet sau, storfe og verpehøns som øker, mens antallet gris og geit holder seg stabilt lavt. Anvendelsesgraden for melk gikk opp fra 48 % til 54 %, for kjøtt fra 27 % til 49 % og for fjørfe fra 98 % til 100 %. I alle verdensdeler øker det økologiske jordbruksarealet, på verdensbasis var veksten 1,3 % i

3 Olav Arnar Bø, Styreleder Regine Andersen, Daglig leder Et år i den levende matjordas tegn -Jorda har ingen stemme. Få mennesker snakker på dens vegne. Jorda er vår stumme allierte i matproduksjonen. Ordene stammer fra generaldirektøren for FNs organisasjon for mat og landbruk FAO, José Graziano da Silva i forbindelse med lanseringen av FNs internasjonale år for matjorda i Med dette året satte FN fokus på den uvurderlige betydningen som matjorda har for matproduksjonen og menneskelig liv på kloden. Det handlet om det ufattelige mylderet av levende organismene i jorda som er så avgjørende for at den skal gi oss mat, holde på vann og lagre karbon. Kunnskapen og bevisstheten om den levende matjorda er mangelvare verden over. Det har alvorlige konsekvenser for vår behandling av matjorda og fører til at stadig mer matjord forsvinner ut av produksjon. En tredel av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet, ifølge FN. Oikos Økologisk Norge markerte FNs internasjonale år for matjorda på mange vis. Vi arrangerte seminarer og skrev kronikker, vi fortalte om matjorda i foredrag og på stand, gjennom ØKOUKA og på Åpen Økologisk Gårdarrangementer landet rundt. Ren Mat hadde jord som tema. Temaet gjennomstrømmet det meste av det vi foretok oss i Sjelden har FN hatt et viktigere år! Framfor alt ville vi peke på hvordan økologisk jordbruk bidrar til å ta vare på livet i jorda og viser vei for en bedre jordkultur. Det er velkjent at mange kjemisk-syntetiske sprøytemidler er skadelige for livet i jorda, og i økologisk jordbruk er de forbudt. I stedet for kunstgjødsel bygges organisk materiale i jorda som gir næring som de små organismene ikke kan klare seg uten. Også de skal ha mat! Og for å sikre et variert kosthold er vekstskifte sentralt i økologiske driftsformer. Derfor er det biologiske mangfoldet i økologisk drevet jord så mye større enn ellers. Og derfor er økologisk jordbruk en måte å gi matjorda videre i arv på til kommende generasjoner. Matsikkerhet handler ikke bare om hvor mye vi klarer å produsere her og nå og hvordan dette fordeles, men også om hvilke muligheter vi etterlater oss for framtidige generasjoner til å brødfø seg. Derfor er økologisk jordbruk et viktig bidrag til matsikkerheten, og det må satses på forskning og utvikling for å realisere potensialene til fulle. Budskapet går hjem hos stadig fler, og etterspørselen etter økologisk mat øker som aldri før. Men fortsatt synker produksjonen av økologisk mat i Norge og kompenseres med økt import. Oikos arbeider for at den norske bonden skal være med på markedsveksten og at forbrukerne skal få mer norskprodusert økologisk mat. I desember 2015 ble arbeidet kronet med hell. Da ble prosjektet Landbrukets ØKOLØFT innvilget av Landbruksdirektoratet. En unik allianse av fag-lag, landbruksrådgivning og øko-organisasjoner gikk sammen om å rekruttere flere bønder til økologisk landbruk. Vi går lysere tider i møte for norsk øko-produksjon! Oikos Økologisk Norge har hatt en formidabel vekst med nesten 900 nye medlemmer i 2015 og i alt over 5000 medlemmer ved årets slutt. Stadig flere fylkes- og lokallag kommer til i organisasjonen. I denne årsmeldingen kan du lese om det rike mangfoldet av aktiviteter i organisasjonen landet rundt og om hvordan vi arbeider for å styrke økologisk produksjon og forbruk gjennom dialog med myndighetene, samarbeid med næringsaktører og kommunikasjon med forbrukere. Olav Arnar Bø, Styreleder Regine Andersen, Daglig leder 3

4 ØKOLOGISKE HØYDEPUNKTER FRA 2015 JAN FEB MAR MAR JANUAR God attest fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke konkludert om helseeffekter av økologisk mat, men nyere studier indikerer positive effekter for helsen. Dette bekreftet Helle Margrete Meltzer, forskningssjef i Norsk Folkehelseinstitutt og medlem av VKM, i samtale med Regine Andersen, daglig leder i Oikos Økologisk Norge, på God morgen Norge i TV2 den 20. januar. Hun bekreftet også at VKM har påvist at økologisk mat har mer av gunstige næringsstoffer som antioksidanter, vitaminer, gunstige fettsyrer og mineraler. Andersen sa at dersom myndighetenes kostholdsråd fortsatt står ved lag, og at det er sunt å få i seg slike stoffer, så må økologisk mat være sunnere, da den inneholder mer av disse stoffene. Hun var tilfreds med at VKM på denne måten korrigerte det feilaktige bildet som var oppstått i mediene om konklusjonene i deres rapport fra 2014 om dette temaet. FEBRUAR Håndbok om andelslandbruk: Gode råd basert på erfaring Utviklingen av nye andelslandbruk i Norge går raskt og Oikos Økologisk Norge koordinerer arbeidet. I februar ga Oikos ut Håndbok for å starte Andelslandbruk. Boka er full av gode råd om hvordan man organiserer andelslandbruk, får til økonomien og ikke minst agronomien, basert på erfaringene så langt. Den viser også de viktigste fallgruvene man bør unngå. Håndboka ble en stor suksess og mer enn 700 eksemplarer er levert til bønder og forbrukere i løpet av Oikos har også lansert og driver nettsiden andelslandbruk.origo.no, med informasjon og inspirasjon til alle som er opptatt av andelslandbruk. MARS To seminarer: Ikke skyld på kua! Den levende matjorda Kua er ikke noe klimaproblem om den får beite slik den er skapt og får være en del av kretsløpet. Dette var hovedbudskapet fra den tyske forskeren og veterinæren Anita Idel på et seminar Oikos arrangerte i samarbeid med en rekke organisasjoner på Litteraturhuset i Oslo 4. mars. Idel fortalte om hvordan kua er blitt gjort til en klimaversting gjennom industrilandbruket og vårt høye kraftfôrbaserte kjøttkonsum. Hun viste også hvordan dette kan endres med god beitepraksis, og skapte engasjert debatt blant panel og publikum. Oikos markerte FNs jordår med fagseminaret Den levende matjorda 13. mars. Noen av landets fremste eksperter på livet 4

5 APR MAI JUN JUN i jorda innledet for en fullstappet storsal på Høgskolen i Hedmark, Blæstad. Som avrunding ble hedersprisen Årets meitemark tildelt Øystein Haugerud og Reidun Pommeresche for fremragende arbeid for jordlivet og meitemarkens trivsel. APRIL Håndbok om arrangementsmat: Hva smaker ditt arrangement? Oikos har gitt gode råd om økologisk mat til en rekke festivaler helt siden 2003, og resultatene har ikke latt vente på seg. Stadig flere arrangementer velger å servere økologisk mat. Sist ut var Holmenkollen Skifestival, som tok gull i økologisk servering i mars 2015, med god hjelp fra Oikos. Matprofilen på et arrangement forteller mer enn man skulle tro. Maten er med på å definere selve arrangementet og signaliserer arrangørens holdninger og verdier. Den 16. april lanserte Oikos en håndbok for økologisk og bærekraftig servering Hva smaker ditt arrangement? Håndbok for økologisk og bærekrftig servering. Samtidig lanserte Oikos nettsiden arrangementsmat.no, med inspirasjon og råd om hvordan arrangementsmaten kan bli økologisk. Lanseringen skjedde på et godt besøkt frokostseminar på Kulturhuset i Oslo. MAI Jordbruksoppgjøret 2015: Små lysglimt for økologisk landbruk Mens jordbruksoppgjøret i 2015 falt dårlig ut for norsk landbruk, var det små framskritt på enkelte områder for økologisk produksjon. Oikos hadde utarbeidet innspill og jobbet intenst for å få gjennomslag for forslagene. Mens det meste ble ved det gamle, ble det vedtatt økte arealtilskudd for økologisk produksjon av grønnsaker, frukt og bær, og lagt til rette for at utviklingsmidlene til økologisk landbruk også kunne omfatte tiltak for å rekruttere flere bønder til økologisk drift. På denne måten ble det lagt et grunnlag for en ny storsatsning i 2016 for rekruttering til økologisk landbruk, Landbrukets ØKOLØFT (se lederartikkel, side 3). JUNI Økotorg gir salgsrekorder Vi nådde nye høyder for omsetning av økologisk mat med økotorg hos Ica Frogner i Oslo i begynnelsen av juni. Fra torget ble det solgt rundt økologiske produkter, en omsetningsvekst for butikken på over 300 prosent. Syv produsenter var samlet og kunne friste kundene på plassen utenfor butikken med de deiligste små retter. Det var alt fra velduftende varmmat til syrlige forfriskninger og god drikke. Både kundene og butikkansatte var storfornøyd med arrangementet, som feiret at butikkens ferskvareavdeling var blitt Debio-sertifisert. Oikos prosjekt Økodemo i butikk sto for organisering og koordinering av økotorget. 5

6 JULI Kunnskap og opplevelser på åpne økologiske gårder I perioden juni oktober arrangerte Oikos 20 Åpen økologisk gård-arrangementer i samarbeid med Biologisk-dynamisk Forening og gårdene selv. Det var stor tilstrømning av besøkende som fikk oppleve og lære om økologisk og biodynamisk matproduksjon og gårdsdrift for en dag. Mange fikk se utstillingen «Ta vare på matjorda ta vare på deg selv» fra Foregangsfylke økologisk matjord i Buskerud, og mange av arrangementene hadde fokus på sunn og levende matjord. Det var anledning til å smake og kjøpe god økologisk mat og oppleve fortellinger fra bonden, økosti for barn, konserter og andre kulturelle innslag. AUGUST Ny giv for norsk grønnsaksmangfold I Norge har vi mistet store deler av det grønnsaksmangfoldet vi en gang hadde. Også kunnskapen om grønnsaksforedling har gått tapt. Men det er behov for grønnsakssorter som er tilpasset økologisk jordbruk i landet og interessen for grønnsaksmangfold er stor og voksende. Derfor ble det arrangert kurs i gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling i teori og praksis på Fokhol gård i Hedmark 8. og 9. august for 30 engasjerte gartnere og bønder. Oikos arrangerte kurset i samarbeid med Solhatt Økologiske Hagefrø, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst og Biologisk-dynamisk Forening. Den 3. november fulgte vi opp med nytt seminar om samme tema med kapasiteter fra Tyskland, Østerrike og Norge i Oslo. Over 100 deltakere møtte fram for å la seg inspirere da. En ny giv er i emning for norsk grønnsaksmangfold! SEPTEMBER Stort engasjement om ØKOUKA og seminar om biomangfold i landbruket ØKOUKA er en feiring av norsk økologisk mat som formidler både råvarer, kunnskap og inspirasjon. I 2015 ble det arrangert ØKO- UKA på 7 steder i landet, fra ØKOVEKA-pioneren Nord-Trøndelag i nord og til nykommeren Rogaland i sør. I Oslo var det over 40 spennende arrangementer i forbindelse med ØKOUKA, som er et samarbeid med mange partnere, koordinert av Oikos, Biologisk-dynamisk Forening og Food Studio, med Oikos som prosjektleder. Oikos har også ansvaret for å bistå nye initiativer i andre deler av landet. ØKOUKA løfter fram økologisk mat og landbruk i folks bevissthet og i medienes søkelys. Oikos satte i september også søkelyset på det biologiske mangfoldet i landbrukets tjeneste gjennom et prosjekt i samarbeid med SABIMA og Norges Birøkterlag og med innspill fra dyktige fagfolk. Vi har produsert et basishefte og annet informasjonsmateriell, arrangert lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo og lagt ut film. Gjennom prosjektet har vi løftet fram betydningen av mangfoldet for matproduksjonen, truslene mot det og hvordan økologisk jordbruk bidrar til å ta vare på det, med råd og tips om hva bonde og forbruker kan gjøre september 2015 JUL AUG NOV SEP 6

7 OKT OKTOBER Studietur til Frankrike om økologisk landbruk Oikos ønsker å inspirere og spre kunnskap om økologisk landbruk. I oktober ble det derfor arrangert studietur til Frankrike. Invitasjonen var åpen og en fin gruppe på 15 deltakere ble med på den inspirerende og lærerike turen i Sør-Frankrike, hvor det bugner av økologiske småskala gårder og et mangfold av driftsformer. Deltakerne ble kjent med bønder som har utviklet nye næringer basert på gårdsdriften og den heløkologiske kommunen Correns. De boltret seg i et fargerikt mangfold av økologiske produkter og kom hjem med stort engasjement til videre arbeid. NOVEMBER Nasjonal konferanse om økologisk mat i idretten Nærmere 100 kostholds- og idrettsinteresserte mennesker kom til Holmenkollen Skiarena for å delta på den første nasjonale konferansen om økologisk mat i idretten 17. november Kunnskapsrike foredragsholdere kastet lys over temaet fra professor i idrettsfysiologi, over til verdensmester i triatlon, og videre til eksperter i økologisk landbruk. TV-kjendis Yngvar Andersen var engasjert konferansier. Ernæringsforskning er et ungt felt, og idrettsernæring enda yngre. Effektene av økologisk mat for idrettsprestasjoner har knapt fått oppmerksomhet. Mye tyder på at økologisk mat kan ha betydning for helse og prestasjoner i idretten, men konferansen tydeliggjorde framfor alt behovet for mer kunnskap på dette feltet. DESEMBER Hel mat bra for deg og bra for miljøet Hel mat handler om hvordan vi bruker råvarene slik de er, fullt og helt. Slik kommer råvarene først til sin rett, og kan by oss på alt de har av smak og næring. På engelsk kalles det wholefood og på tysk er det Vollwertkost. I Norge manglet vi fortsatt et begrep. Dette ville Oikos inspirasjonsmagasin Ren Mat gjøre noe med. I desember kom det nye nummeret ut med tema Hel mat. Å bruke alt på råvarene er viktig for helheten. I dag kastes alt for mye mat. Hele, rene råvarer gir mer næring, er bedre for helsen og for miljøet, skrev en engasjert Wanda Widerøe, redaktør i Ren Mat. NOV DES 7

8 STADIG MER MEDIEFOKUS PÅ ØKOLOGISK MAT I 2015 fikk mediene for alvor fokus på økologisk mat og produksjon. Rundt mediesaker handlet om temaet. Dette er en økning på hele 76 prosent fra fjoråret. Mer enn halvparten av oppslagene var i lokalaviser, men også riksdekkende aviser skriver mer enn før om økologisk mat og landbruk. Ny økning i antall medieoppslag knyttet til Oikos I 2015 var det i alt 890 medieoppslag som omtaler Oikos eller er skrevet av representanter fra Oikos. Dette er en økning på 140 saker sammenliknet med Særlig var det hyppige omtaler av vårt kjerneområde andelslandbruk, som tok av i Ansatte og tillitsvalgte i Oikos har i løpet av 2015 hatt en lang rekke kronikker, artikler og leserbrev på trykk i aviser og tidsskrifter. I overkant av 500 av de 890 sakene er oppslag i papirmedier, og av dem igjen er hele 71% oppslag i lokalaviser. Dette viser at lokal- og fylkeslagenes mediearbeid er viktig for å nå ut i mediene. ANTALL MEDIEOPPSLAG PER ÅR: År Sum Aktive nettsider Våre nyhetssaker, som vi nesten daglig publiserer på våre egne nettsider, blir ofte gjengitt i andre nettmedier. Særlig fagbladene benytter seg av våre saker. På vår egen nettside, oikos. no, har vi i 2015 publisert 210 egne nyhetssaker og formidlet dem videre gjennom nyhetsbrevene Økonytt og Landbruksnytt. I vår kalender har vi annonsert 170 små og store arrangement over hele landet. Alle arrangementene er også ukentlig formidlet under vignetten «Hva skjer?» i nyhetsbrevet Økonytt. Økonytt vårt gratis nyhetsbrev som går ut hver fredag gikk ved slutten av året ut til mottakere, en økning på 10% siste år. Landbruksnytt gikk ved slutten av 2015 ut til 900 mottakere. Vidtrekkende sosiale medier Både våre egne saker og andre aktuelle økosaker deler vi både på Facebook og Twitter. Her når vi stadig flere, og vår oppslutning på Facebook har økt med nesten 25% i 2015, fra til ca følgere ved slutten av året. Via Facebook får vi også ofte i gang en god dialog med folk som kommenterer saker eller spør om likt og ulikt. Våre Facebook-saker har i år normalt nådd ut til lesere, men flere saker i 2015 har nådd mer enn det fire-dobbelte, altså i størrelsesorden personer. Vi har også fått en Instagram-konto i 2015, under Gårdsdrift Andelslandbruk navnet «renmatoikos». Der hadde vi ved utgangen av 2015 ca. 750 følgere. En stor motivasjonsfaktor for de bøndene som har startet andelslandbruk, er både sikrere likviditet og omsetning. TEKST OG FOTO: Ragna Kronstad Hvordan sette andelsprisen Den årlige andelsprisen reflekterer kostnader for produksjonen på årsbasis. Finansiering av investeringer bør bakes inn i den årlige andelsprisen. Hvis man ved oppstart trenger å gjøre større investeringer enn det en rimelig andelspris vil kunne dekke, kan man løse det ved å ha en innmeldingsavgift for nye medlemmer. Dette kan være en engangssum som betales når forbrukere blir medlemmer av et andelslandbruk for første gang. Avhengig av beløpsstørrelse kan man velge om pengene betales tilbake eller ikke, når de velger å avslutte medlemskapet. En slik ordning gjør at det vil samle seg opp innskudd som kan betraktes som andelslandbrukets egenkapital. Det vil også styrke likviditeten. Innskuddet kan variere fra 300 til kroner. 66 NOrSK LaNdbruK nr 16/2015 Debatt KroniKK Delta i debatten, skriv til oss! Sikrer likviditet og omsetning Andelshavere betaler inn faste summer i begynnelsen av året. Om salatavlinga går dårlig, har man inntekt likevel. Det kan gi bedre lønnsomhet også, sier Alexandra Devik i Oikos Norge, som gjennom midler fra Landbruksdirektoratet har skrevet en håndbok i hvordan man starter opp og driver andelslandbruk. Det finnes fortsatt ikke noen oversikt over hvor mye bedre økonomi de enkelte bønder har fått etter omlegging fra vanlig drift til andelslandbruk, men det dukker stadig opp flere gårder rundt om i hele landet. Totalt er det 30 gårder i Norge i dag. Det kan føre til lavere kostnader for bonden. For eksempel om man går ned på antall dyr og kan bli selvforsynt med fôr, trenger man ikke lenger innkjøpt fôr. Dette kan være mulig fordi man nå kan få solgt kjøtt til en høyere kilopris enn ellers, sier Devik. UNNGÅ UNDERPRISING Underprising er den største årsaken til at man mislykkes i andelslandbruk. Det er viktig å sette andelsprisen høyt nok for å dekke kostnadene. Både direkte knyttet til produksjonen, men også avskrivning på investeringer som traktor eller drivhus, bør regnes inn. Bønder som driver andelslandbruk på hele produksjonen, bør også legge inn kostnader knyttet til forsikringer og pensjon i budsjettet. Vi er ikke helt i mål her i Norge ennå når det gjelder å sette rett pris. Mange er nok redde for å sette for høy pris og sammenligner prisene med pris i butikk. Vi må slutte å tenke slik og sette en pris på hva det reelt koster, sier Devik. IKKE OVERESTIMER HJELP Devik mener det er veldig viktig å estimere riktig time forbruk enten hos bonden, en innleid gartner Send ditt innlegg til: debatt@nationen.no Innlegg kan også sendes per post til Nationen, Postboks 9390 grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten «debatt». Innlegg som sendes elektronisk blir prioritert. eller annen arbeidshjelp. Mye arbeid kan gjøres ved hjelp av andelshaverne, men her er det store variasjoner. Dette skyldes ulike interesser, ulikt kunnskapsnivå og hvor mye tid folk faktisk har, sier Devik. Hun forteller fra erfaringer om at mange er Oppfordrer til andelslandbruk: Alexandera svært arbeidsvillige og vil bidra mye på gården, Devik i Oikos jobber med å mens andre ikke har den informere om andelslandbruksmodellen, som sikrer tida som skal til, ei heller kunnskapen. alternative omsetningsløsninger for bønder. Det er ikke å komme forbi at det er en ganske stor kunnskapsløshet om landbruk blant andelshavere. Det må man ta høyde for og planlegge grundig opplæring. Man kan også legge til rette for differensiert betaling mellom de som kan og vil jobbe mye, og de som ikke kan bidra mer enn på obligatoriske dugnader. I boka «Håndbok for å starte andelslandbruk», utgitt av Oikos, med støtte fra Landbruksdirektoratet, listes det opp mange tips på hvordan man kan organisere innhøsting og hjelp fra andelshavere. Mange vet ikke engang hvordan grønnsaker ser ut i åkeren, så man må også lage innhøstingsplaner med gode skilt om hvilke planter man kan høste når, fortellet Devik. Ikke alle bønder velger å ha andelshavere på gården for innhøsting heller. Det er også vanlig i utlandet at bønder leverer til Tekstlengder: Kronikk: Maks 5000 tegn med mellomrom. Leserinnlegg: Maks 2000 tegn med mellomrom Stabil inntekt: Andelslandbruk kan bidra til å sikre en stabil ekstrainntekt for bonden og spre risikoen over flere produkter. Med forhåndsbetaling er man også sikret god likviditet ved sesongstart. Kun bestilte kronikker honoreres. redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og forkorte innsendt stoff og til å publisere det elektronisk. Ansatte i Oikos har i 2015 deltatt i flere innslag i radio- og TV-programmer. Vi vil spesielt nevne TV2 God morgen Norge i januar om økologisk mat og helse (se side 4), flere TV-innslag om sprøytemiddelresistens, og flere radioinnslag om ØKOUKA og den økte etterspørselen etter økologisk mat. 8 Sprøyter: Man har dyrket plantene ved å tilføre næring som gir rask vekst og å sprøyte med kjemisk-syntetiske midler som er gift for mange av jordorganismene. Det har gitt stor produksjonsvekst, men ikke uten omkostninger, skrier kronikforfatterne. foto: PErNILLE MENgShOEL Det uvurderlige livet i matjorda Jorda har ingen stemme. Få mennesker og viktige økosystemtjenester. korrhiza. Den er en symbiotisk undergraver jordbrukskapitalen met. Det haster med å snu utvik- ningen av jord for matsikkerhet sopproten, som også kalles my- 80 land. - Et ensidig avlingsfokus i FAO og i store deler av FN-syste- snakker på dens vegne. forbindelse mellom sopp og planterøtter som gjør utveksling av planet, sa lederen Bob Watson. skal framtidige generasjoner få og gir en stadig mer utpint og delt lingen over i en økologisk retning, Jorda er vår stumme En av de viktigste øko-systemtjenestene matjorda kan gi ved siden næringsstoffer mulig. Sopprøt- Matjorda pines ut, vannreservene muligheter til å brødfø seg. allierte i matproduksjonen. av mat er karbonlagring. - Jorda tene gir planten mulighet til å ta blir mindre, biene blir færre, det er hjemmet til minst en fjerdedel til seg næring fra lufta, samtidig biologiske mangfoldet reduseres I økologisk landbruk er kjemisksyntetiske sprøytemidler for- Ordene stammer fra generaldirektøren for FNs organisasjon for mat talte da Silva i forbindelse med det viktige jordlivet rundt røt- en stor kilde til klimagasser, viste budt. Vekstskifte står sentralt og av det biologiske mangfoldet, ut- som de gir næring fra planten til og det kjemibaserte landbruket er og landbruk FAO, José Graziano lanseringen av jordåret. - Disse tene, som planten er så avhengig rapporten. Det er avhengig av det brukes kun organisk gjødsel. da Silva i forbindelse med lanseringen av FNs internasjonale år bon-syklusen. De hjelper oss å sene er plantene langt dårligere for og fossil energi, som i framtida mer biologisk mangfold på øko- organismene er sentrale for kar- av. Uten disse skjøre forbindel- ikke-fornybare ressurser, som fos- Derfor er det opp til 45 prosent for matjorda. Med dette året setter FN fokus på den uvurderlig endringene, sa han. og jordorganismene og til å pro- slutt. - Business as usual is not an former danner en spydspiss i bekjempe og tilpasse oss klima- skodd til å ta opp næring fra jorda vil bli dyrere og før eller siden tar logiske gårder. Økologiske drifts- betydningen som matjorda har for dusere næring for plantene. option, slo Watson fast. landbruket for mer miljøvennlige matproduksjonen og menneskelig liv på kloden. Denne gangen stoff, slik vi gjerne tror. God mat- Det er gjennom omdanning av Siden har en internasjonal for- på matjorda. Myndighetene må Jorda er så mye mer enn livløst metoder som blant annet tar vare handler det ikke først og fremst jord er proppfull av levende organismer som alle spiller viktige at organismene i matjorda binder tivitetsveksten i industrijord- for slike driftsformer, særlig nå planterester og organisk gjødsel skergruppe funnet ut at produk- gjøre langt mer for å legge til rette om jordvern, selv så viktig dette er. Nå handler det om noe langt roller for å opprettholde jordas karbon. Jo mer organisk materiale det er i jorda, desto bedre fun- mange steder, og særlig i verdens vokser så raskt. bruket er i ferd med å stagnere som forbruket av økologisk mat mer: Om de levende organismene fruktbarhet. Det kan være tusenvis av bakterier, sopp, spretthaler, gerer den som karbonlager. kornkamre. Enkelte steder fal- i jorda som er så avgjørende for at den skal gi oss mat. Kunnskapen meitemark, midd og andre organismer under et fotavtrykk i god Gjennom det siste århundret har dene som skulle gi stadig større duksjonen og matsikkerheten ler produktiviteten. Driftsmeto- Jorda er grunnlaget for matpro- og bevisstheten om den levende matjorda er mangelvare verden matjord. Men forståelsen av samspillet i dette enorme mangfoldet gere. I dag er 33 prosent av ver- klimapanel kunngjorde i 2014 at vil mye annet falle på plass. Der- matjordas kår blitt stadig dårli- avlinger har møtt veggen. FNs vår. Bruker vi den som målestokk, over. Det har alvorlige konsekvenser for vår behandling av matjorda er ennå lite utviklet. dens matjord moderat til alvorlig intensivt jordbruk gjør matproduksjonen sårbar i forhold til kli- viktig. FAOs generaldirektør sier for er FNs jordår så usedvanlig og fører til at stadig mer matjord skadet. Den viktigste årsaken er forsvinner ut av produksjon. usedvanlig vik- framveksten av det industrielle maendringene. Det er ikke robust det slik: -Vi trenger sunn matjord

9 REN MAT Et medlemsgode Ren Mat er Oikos flaggskip og viktigste informasjonstiltak for å øke økologisk forbruk og produksjon i Norge. Per i dag anses bladet for å være den viktigste konkrete medlemsfordelen. Men bladet har også mange abonnenter og distribueres vidt og bredt. Ren Mat får svært gode tilbakemeldinger fra mange hold og vinner stadig nye lesere. Det inspirerer, og bidrar til å skape en bevissthet rundt økologisk mat. I første utgave av Ren Mat i 2015 ble FNs jordår belyst, en sunn jord og kompostens og meitemarkens rolle ble løftet fram i opplysende artikler. I sommerutgaven var tema steinfrukter, blant annet gjennom en større artikkel om olivenolje. Høstnummeret tok for seg norske epler, mens vi definerte hel mat som tema i vinternummeret med fokus på å utnytte råvarer bedre. Ren Mat er et viktig bidrag i Oikos sitt informasjonsarbeid, og appellerer til et langt større publikum enn bare medlemsmassen. Bladet har hatt et opplag på gjennom hele året, og var det bladet tilknyttet Fagpressen som økte mest i antall lesere i Bladet ble i løpet av året distribuert til medlemmer og abonnenter. Flere tusen er distribuert på messer, arrangementer og festivaler. I tillegg har Ren Mat vært sendt til rundt ca adresserte husstander per utgivelse. I år var det innbyggere på Røros, Eidsvoll og i Kristiansand som fikk det i postkassene. Årets siste utgivelse ble distribuert med matkasser rundt om i landet med ønske om en god jul med ren mat. Ren Mat har nå over følgere på Facebook. Instagram er ikke så høyt prioritert men følges av ca. 700, mens nettsiden til Ren Mat med Økoguidene, har flere tusen innom hver måned. I år har vi linket adressene til de økologiske leverandørene til Google Maps, det gjør dem mer brukervennlige. ØKODEMO I BUTIKK Salget av økologisk mat i dagligvarekjedene er i rask utvikling og økte med 11,5 prosent fra 1. halvdel i 2014 til første halvdel av Etterspørselen etter økologisk mat er nå høyrere enn den norske produksjonen klarer å dekke. Her ligger det et markedspotensial for de økologiske bøndene i Norge og for de som ønsker å konvertere fra konvensjonelt til økologisk landbruk og produksjon. Oikos har gjennomført 330 demoer av økologisk mat i butikk i Hovedaktiviteten foregår i Oslo, i Østlands-området og på Sørlandet. Det er her samarbeidsaktørene opplever at det er lettere å øke salgsvolumet. I Økouka i Bergen og Trondheim samarbeidet vi henholdsvis med fruktbønder og Gartnerhallen Vest og gjennomførte 5 demoer i Bergen, og med Foregangsfylket for Økologisk mjølk og holdt til sammen 8 demoer for TINE og Rørosmeieriet. Videre har vi samarbeidet med TINE Nord og deres Økomelkeprosjekt i Nord-Norge hvor vi har gjennomført 12 demoer i Troms fylke. Vi har også vært tilstede med demo på matfestivalen i Sande og Matstreif i Oslo. Prosjektet har et spesielt fokus på å løfte markedet for økologisk kjøtt, meieri- og kornprodukter. Det er etablert et godt samarbeid med Grøstadgris, Røroskjøtt, Økodrift Homlagarden, Jens Eide Slakteri, Nortura, Rørosmeieriet, TINE, Grøndalen Gårdsmeieri, Raske Retter, Økologisk Spesialkorn og Alma. Prosjektet har også god kontakt med andre økologiske leverandører i dagligvarehandelen, og er stadig åpen for nye samarbeidspartnere. Oikos har en stab på 8 dedikerte og kunnskapsrike demonstratører. De sprer økologisk matglede og formidler produktinformasjon og kunnskap om økologi på en god og tilpasset måte overfor hver enkelt forbruker. Sitater (om Ren Mat) fra Facebook: Veldig bra, informativt magasin om økologisk, sunn og bærekraftig mat og matproduksjon. Man kan lære mye og få mye inspirasjon av å lese Ren mat. Jeg vil anbefale alle som spiser mat å lese dette bladet. Prosjektet høster svært gode tilbakemeldinger fra samarbeidspartnerne, dagligvarekjedene og fra forbrukere vi møter på demo. Flere av samarbeidspartnerne opplever en meget god markedsutvikling og tilbakemelder at demoene er svært viktige for å etablere et godt kundegrunnlag. Stor suksess var tilrettelegging og gjennomføring av økotorg i samarbeid med Ica Frogner i juni. På to dager ble det solgt rundt økologiske produkter med en omsetningsvekst på 300 prosent. Økotorg er et relativt nytt konsept som vi vil videreutvikle i

10 ØKOLOGISK OMSETNINGSVEKST I 2015 Dagligvarekjedene melder om en omsetningsvekst på mellom 11 og 20 prosent i Fire store aktører er blitt til tre. Samtidig er det blitt etablert en rekke enkeltstående økologiske matbutikker rundt om i landet og spesielt i storbyene. I 2015 svarte 49 prosent av de spurte i en undersøkelse utført av SIFO at de hadde kjøpt økologisk mat de siste fire ukene. Dette var en svak økning fra 46 prosent i Av de spurte var det 53 prosent kvinner og 43 prosent menn som svarte at de spiste økologisk mat en gang i måneden eller oftere. Fortsatt er det en del barrierer mot kjøp av økologisk mat. De er knyttet til mangel på informasjon, manglende kunnskap om merkeordningen, manglende tilgang til økologiske varer og pris. Den økte statusen på naturlig, ren, regional og kortreist mat gjør seg gjeldende i restauranter, men også i dagligvarebutikkene. NorgesGruppen og Coop øker stadig utvalget av økologiske produkter. Oikos Økologisk Norge mottar likevel mange henvendelser fra forbrukere om at de savner større utvalg og bredde blant annet innen frukt, grønt og kjøtt. Utvalget av ferskvarer og bearbeidede produkter er fortsatt tynt og forsvinner fort fra butikkhyllene. Forbrukerne har fremdeles begrensede valgmuligheter. Det er nødvendig med kontinuerlig tilrettelegging for salgsfremmende tiltak og informasjonsformidling overfor produsenter, dagligvarebransjen og forbrukere. Dette kan bidra til å øke både kunnskapsgrunnlaget om- og utvalget av økologisk mat i markedet; og i siste instans øke omsetningen av økologisk mat. Oikos Økologisk Norge bidrar til dette med sine markedsrettede prosjekter. 10

11 FESTIVAL, IDRETT OG ØKOLOGISK MAT I 2015 har økologisk mat fortsatt vært en vinner på festivaler i Norge. Matserveringen er med på å definere arrangementets identitet og signaliserer arrangørens holdninger og verdier. På de største festivalene i Norge er økologisk festivalmat derfor mer en selvfølge enn en sjeldenhet markerte også den første konferansen - antakelig på verdensbasis - som hadde økologisk mat og idrettsprestasjon som tema. Oikos publiserte også håndboka Hva smaker ditt arrangement? og nettsiden arrangementsmat.no og lanserte disse på et godt besøkt frokostseminar på Kulturhuset i Oslo i april Musikkfestivaler kunne dette året smykke seg med Ø-merket i gull for mer enn 90 prosent økologisk mat; Øyafestivalen, Moldejazz og Pstereo. Oikos har også i 2015 deltatt med stand på en rekke festivaler og arrangementer for å fremme og øke interessen for økologisk mat og landbruk. Interessen for og kunnskap om økologisk mat, særlig blant unge, synes å være i kraftig vekst. I Holmenkollen ble det servert flere tusen porsjoner med økologiske hamburgere og lapskaus under Holmenkollrennene Størsteparten av råvarene ble levert av lokale småskalabønder. Holmenkollen var også stedet for Nasjonal Idrettskonferanse: Økologisk mat betydning for idrettsprestasjon, som ble arrangert på senhøsten. Konferansen synliggjorde behovet for mer kunnskap på dette feltet. I år har Oikos og Håndballforbundet satset ekstra på økt kunnskap blant utøvere, foreldre og andre håndballinteresserte. Blant annet ble en artikkelserie på handball.no/innlandet om sunn økologisk mat svært godt mottatt. ØKOUKA SAMLER LANDET TIL FEIRING AV ØKOLOGISK MAT I 2015 ble ØKOVEKA arrangert i Nord-Trøndelag for femte gang, ØKOUKA i Oslo for tredje gang og i Drammen for andre gang. Ytterligere fire byer/regioner ble med å arrangerte ØKO- UKA/ØKOVEKA i 2015: Bergen, Møre og Romsdal, Rogaland og Sør-Trøndelag. Konseptet og entusiasmen sprer seg, og Oikos Økologisk Norge bistår dem som vil i gang. Det er inspirerende å samarbeide om feiring av økologisk og biodynamisk mat og landbruk, og stadig flere samarbeidsaktører blir med. ØKOUKA er bygget på samarbeid og nettverksbygging og det er dèt som gjør uka sterk og slagkraftig. Det gjør at vi kan oppnå økt kunnskap og oppmerksomhet om hva det norske landbruket og mataktører har å tilby hos forbrukere, så vel som hos kokker og dagligvaremarkedet. Å samle aktiviteter er en fordel både internt og eksternt. Internt ved at vi samler miljøet som på forskjellige måter jobber med økologi og bærekraft og slik sett står sterkere i arbeidet. Eksternt gir en rekke aktiviteter overfor ulike målgrupper omfattende muligheter for å sette økologi på dagsordenen. De tolv arrangørene som var med på ØKO- UKA i Oslo i 2015 var ved siden av Oikos Økologisk Norge Biologisk-dynamisk Forening, Bondens marked, ByBi, Bygdø Kongsgård, Debio Info, Food Studio, Geitmyra matkultursenter for barn, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og ØQ Økologisk mat i storhusholdning. Oikos er prosjektleder og koordinerer arbeidet sammen med Biologisk-dynamisk Forening og Food Studio. ØKOUKA har aldri hatt så mange arrangementer, hatt så stor geografisk utbredelse eller truffet så mange mennesker som i Vi gleder oss over dette og til fortsettelsen! 11

12 ÅPEN ØKOLOGISK GÅRD Åpen økologisk gård viser seg å være en god arena for å spre kunnskap om og engasjement rundt økologisk mat og landbruk i befolkningen. Omkring 6800 besøkende fordelt på 20 arrangementer spredt på 15 fylker fikk i 2015 oppleve en økologisk eller biodynamisk gård for en dag. Disse fikk møte økologiske og biodynamiske bønder i deres daglige arbeidsmiljø, vandre i åkrer, hilse på dyr, smake på mat og lære om økologisk og biodynamisk matproduksjon. Mange fikk også lære om levende matjord, som var et gjennomgående tema på flere av arrangementene i forbindelse med FNs internasjonale jordår. Flere av Oikos lag og medlemmer bidro på arrangementene. sammen. Vi ønsker derfor å satse mer på Åpne økologiske andelsgårder i årene som kommer. Flere arrangører la dessuten sine arrangementer til ØKOUKA som ble arrangert flere steder i landet. En spennende utvikling i 2015 var at flere andelsgårder arrangerte Åpen økologisk gård. Andelslandbruk og ÅØG har mange fellestrekk hva gjelder å bidra til engasjement og kunnskap om økologisk mat og landbruk og å knytte bønder og forbrukere ANDELSLANDBRUK I 2015 opplevde vi en tredobling av antall andelslandbruk, fra 14 stykker i 2014 til hele 41 ved utgangen av Takket være prosjektmidler fra Landbruksdirektoratet har vi hatt mulighet til å gjøre en god jobb med å følge opp og veilede både nye og etablerte andelslandbruk. Vi har bidratt på en rekke informasjons- og oppstartsmøter over hele landet, noe som vi tydelig ser resultatene fra i løpet av dette året. I februar ga vi ut Håndbok for å starte andelslandbruk, med Alexandra Devik som redaktør. Over 700 eksemplarer ble enten solgt eller gitt bort i løpet av året. Det har også vært interesse fra utlandet for denne boka, blant annet har det vært bestillinger fra både Danmark og Sverige. I Sverige er de i ferd med å lage en egen håndbok for andelslandbruk, inspirert av vår utgivelse. Også andre europeiske land har vist interesse for denne håndboken via URGENCI, det europeiske nettverket for andelslandbruk. Vi opplevde en enorm pågang fra media, med over 200 artikler, kronikker eller notiser hvor andelslandbruk enten har vært hovedsak, ble nevnt i sammenheng med større trender innen landbruket eller som annonsering for informasjonsmøter o.l. knyttet til andelslandbruk. Oikos har bidratt enten direkte med intervjuer eller bakgrunnsinfo, men det har også vært en rekke medieoppslag og radioreportasjer hvor journalistene har hentet informasjon direkte fra andelsgårder eller nettsidene andelslandbruk.no eller oikos.no. Disse nettsidene har vært flittig kreditert hva gjelder definering av hva andelslandbruk er, samt utbredelsen i Norge. Facebook-gruppen Andelslandbruk i Norge har blitt brukt aktivt for deling av arrangementer, inspirasjon og informasjon, og størrelsen på gruppa har økt kraftig. Nå er det rundt 950 medlemmer. Oikos er med som administrator av denne siden. 12

13 OIKOS SOM ØKOBØNDENES STØTTESPILLER FLERE ØKOPRODUSENTER SOM MEDLEMMER Stadig flere økoprodusenter støtter Oikos ved å melde seg inn i organisasjonen. Dette gir organisasjonen både giv innad og styrke utad, og reflekterer arbeidet Oikos gjør for å støtte økologisk matproduksjon og bøndene som driver den. PÅDRIVER I JORDBRUKSFORHANDLINGENE Oikos arbeider aktivt mot partene i jordbruksoppgjøret ved å utarbeide innspill og ha møter med partene i forkant og underveis under forhandlingene. Faglagene la etter våre innspill inn et vesentlig løft i sitt krav til staten. Staten responderte på sin side med å opprettholde tilskuddene på dagens nivå og med dagens innretning i sitt tilbud, men med en økning i arealtilskuddene for økologiske grønnsaker, frukt og bær. På bakgrunn av den politiske situasjonen og sammenlignet med fjorårets tilbud fra staten, er dette en forbedring. Faglagenes krav representerte også en forbedring med hensyn til totalramme og grep for økologisk landbruk. Det er derfor grunn til å anta at Oikos i større grad blir hørt i forhandlingene nå enn tidligere. At sluttresultatet ble tilnærmet status quo med noen omdisponeringer er ingen ting å juble over, men likevel et forsiktig framskritt i forhold til i fjor hvor staten foreslo vesentlige kutt. STATSBUDSJETTET Under årets statsbudsjettforhandlinger ble grunnbevilgningen til mange av de frivillige organisasjonene foreslått kuttet, og dette gjaldt også Oikos. Daglig leder i Oikos, Regine Andersen, snakket i Næringskomiteens høring på Stortinget om statsbudsjettet og poengterte nødvendigheten av økt støtte til organisasjoner som arbeider for økologisk landbruk, om Stortinget skal nå målet om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk. Sammen med flere organisasjoner ba hun også om forutsigbarhet for grunnbevilgningen. Hun slo i tillegg et slag for at bevilgningen til Norsk senter for økologisk landbruk (Norsøk) skulle klassifiseres som støtte til forskning med en egen post, da regjeringen ville klassifisere Norsøk som en interesseorganisasjon. Også Norsøk tok opp dette i komiteen. Det var godt gjennomslag: Støtten ble opprettholdt og Norsøk fikk sin egen budsjettpost. REGELVERKSUTVALGET Oikos leder Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU). Dette er et fagråd for Mattilsynet og er bredt sammensatt med representanter fra sentrale organisasjoner. Utvalget gir råd til Mattilsynet om regelverk og tilpasninger og sørger for utredninger av temaer som krever dypere innsikt. I 2015 fikk RVU utredet spaltegulv til sau og alternative liggeunderlag for å vurdere hvordan norske unntaksregler kan fases ut; spørsmål knyttet til bruk av råtnerest i økologisk landbruk og helsestatus og bruk av antibiotika i økologisk kylling- og kalkunproduksjon i Norge. Utredningene ble gjennomført av NIBIO og Norsøk som grunnlag for råd til Mattilsynet. Oikos tar gjerne imot innspill fra produsenter om saker de ønsker behandlet i RVU. NETTVERK FOR GMO-FRI MAT OG FÔR Oikos har deltatt i Nettverket for GMO-fri mat og fôr i Nettverket består av 19 medlemmer og støttemedlemmer, og omfatter et samlet landbruk, og flere miljø og utviklingsorganisasjoner. I 2015 ble det arrangert såfrøaksjon på Bygdøy Kongsgård, og det ble jobbet hardt opp mot Statsbudsjettet. Dette endte i en større bevilgning for 2016, som vil gjøre nettverket mer robust og styrke arbeidet framover. 13

14 NY GIV FOR GRØNNSAKSMANGFOLD OG ANNET GENRESSURSARBEID Mangfoldet av norske grønnsakssorter er sterkt svekket og kunnskapen om sortutvikling er i ferd med å forsvinne helt. Dette er ikke bare et stort tap for landbruket generelt, men særlig for økologisk landbruk som trenger sorter som er særlig tilpasningsdyktige til et nordisk klima og som møter behovene til forbrukere som er stadig mer opptatt av ernæring og matglede. Derfor har Oikos Økologisk Norge tatt tak i dette og arrangert to seminarer i I samarbeid med Solhatt Økologisk Hagebruk, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst og Biologisk-dynamisk Forening arrangerte Oikos helgeseminar på Fokhol gård i august 2015 for å legge et kunnskapsgrunnlag for deltakende planteforedling av grønnsaker i Norge. Det var også et mål å skape et felleskap rundt vedlikehold og utvikling av norske grønnsakssorter. Temaet var gårdsbasert frødyrking og sortsutvikling i teori og praksis. 30 dedikerte bønder, gartnere, andelsgårdbrukere, rådgivere og forskere lærte om bestøvningsbiologi, frø-seleksjon og -dyrking gjennom teoribolker, markvandringer, praktiske øvelser og erfaringsutveksling. Over 100 bønder, gartnere, andelslandbrukere, rådgivere og hageentusiaster var samlet til heldagsseminar i Oslo 3. november med tema «Ny start for utviklingen av norsk grønnsaksmangfold». Seminaret hadde et internasjonalt tilsnitt, og på programmet var blant annet foredrag fra Kultursaat i Tyskland og Arche Noah i Østerrike, som begge er sentrale organisasjoner i arbeidet for grønnsaksmangfold. Tidligere statskonsulent i hagebruk og spesialist i sortsutvikling og frøavl Even Bratberg, og lederen for den norske planteklubben for grønnsaker og mannen bak den uoffisielle rekorden på 530 planter i én salatbolle, Stephen Barstow, holdt også inspirerende innlegg. Oikos arrangerte seminaret i samarbeid med Solhatt Økologisk Hagebruk, Norsk Landbruksrådgivning Sør-Øst og Biologisk-dynamisk Forening. Målet var å inspirere til en langsiktig satsning med deltakende sortsutvikling for de som ønsker å ta vare på gamle grønnsakssorter og utvikle et nytt mangfold tilpasset norske forhold og behov. Et nettverk er under utvikling. Oikos deltar også i to europeiske forskningsprosjekter som arbeider for å utvide mangfoldet av matplanter til økologisk produksjon. COBRA (Coordinating Organic Plant Breeding Activities for Diversity) er et forskningsprosjekt som involverer 41 forskere og brukere fra 18 land i Europa. Målet er å diversifisere sortsforedling i økologisk planteforedling gjennom bevisst satsing på plantemateriale med høy genetisk diversitet. Det satses særlig på hvete, bygg og kjernebelgvekster i prosjektet. DIVERSIFOOD starte opp i 2015 og er et forskningsprosjekt under EUs rammeprogram Horizon2020. Oikos er en av 21 partnere fra 12 land. Formålet er å legge forholdene til rette for en ny og innovativ måte å utvikle plantesorter på for å møte klimaendringene og styrke økologisk landbruk i Europa. Oikos bidrar med kunnskap om regelverksutvikling, rettigheter og formidling fra prosjektene. 14

15 Oikos har også overtatt ansvaret for hjemmesiden farmersrights. org som er et resultat av et internasjonalt forskningsprosjekt på Fridtjof Nansens Institutt om bønders rettigheter knyttet til plantegenetiske ressurser og landbruk slik de er definert i Den internasjonale traktaten om plantegenetiske ressurser for mat og landbruk. Hjemmesiden inneholder en oversikt over forskningen som er gjort på bønders rettigheter internasjonalt, samt nyttig bakgrunnsinformasjon og ressurser. Bønders rettigheter og plantegenetisk mangfold er tett koblet sammen og av vesentlig betydning for økologisk landbruk. Det er derfor noe Oikos vil fortsette å arbeide med framover. BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKETS TJENESTE Biologisk mangfold er en viktig hjørnestein i økologisk landbruk, og derfor viktig for Oikos. I 2015 utga Oikos basisheftet «Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste» i samarbeid med Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), og Norges Birøkterlag. Basisheftet er forskningsbasert, godt illustrert og med det har vi rettet søkelyset mot de uvurderlige økosystemtjenestene som biologisk mangfold gir til landbruket og vist hvordan vi kan ta bedre vare på og videreutvikle dette potensialet for framtidig matproduksjon. Basisheftet har hatt særlig fokus på biologisk mangfold i jord, insekter og planter og har løftet fram det fantastiske samspillet mellom disse organismene med gode fortellinger, fargerike bilder og utdypende informasjon. Målgruppene er gårdbrukere, hageeiere og forbrukere, landbruksrådgivere, -lærere, -elever og -studenter. Heftet er formidlet til målgruppene via nettsider, nyhetsbrev, sosiale medier og foredrag. Det er også laget en liten folder som smakebit på det større heftet. Basisheftet ble lansert på et streamet seminar på Litteraturhuset i Oslo. Programmet var tettpakket med dyktige fagfolk og gode formidlere som fikk dele av sin kunnskap om jordliv, pollinerende insekter, slått og beite, matplanter og husdyr. De fortalte om det fascinerende mangfoldet, truslene mot dette mangfoldet, og hvordan vi kan jobbe for å bevare og videreutvikle mangfoldet i landbruket. Det var også et kort foredrag om et COBRA-prosjekt som jobber for å utvikle mangfold i matplanter, og et foredrag av en øko-bonde som fortalte om sitt eget arbeid for å ta vare på det biologiske mangfoldet i jordbruket. På slutten av seminaret deltok representanter fra landbruk og forskning i en paneldebatt om politikk og praksis for å ta vare på det biologiske mangfoldet i landbruket. Debatten ble ledet av daglig leder i Oikos Økologisk Norge, Regine Andersen. 15