FAKTA ØKOLOGISKE ØKOLOGISK LANDBRUK TAR VARE PÅ MILJØET ØKOLOGISK MAT HAR FORDELER FOR HELSA ØKOLOGISKE GÅRDER HAR HØYE STANDARDER FOR DYREVELFERD

Transkript

1 ÅRSMELDING 2016

2 ØKOLOGISKE FAKTA Oikos Økologisk Norge er en ideell og frittstående organisasjon for alle som vil styrke økologisk landbruk og forbruk i Norge. Som en partipolitisk uavhengig, landsdekkende medlemsorganisasjon for bønder og forbrukere har Oikos aktive region-, fylkes- og lokallag og et hovedkontor i Oslo. Oikos er den eneste organisasjonen i landet som arbeider for å fremme utelukkende økologisk landbruk og forbruk gjennom politisk påvirkning, dialog med næringen og kommunikasjon med forbrukere. I tillegg arbeider Oikos praktisk for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre økologisk matglede og kunnskap, og utgi inspirasjonsmagasinet Ren Mat. ØKOLOGISK LANDBRUK TAR VARE PÅ MILJØET Økologisk drift tar vare på det biologiske mangfoldet. Artsrikdommen er inntil 45 % høyere på økologiske gårder. For pollinerende insekter er økologiske gårder et fristed uten giftstoffene de ellers utsettes for i landbruket. Økologiske dyrkings- metoder tar vare på livet i jorda. Et stort mangfold av jordorganismer bidrar til at organisk materiale omdannes til humus. De gjør jorda fruktbar og øker dens evne til å holde på vann og binde karbon fra lufta. Økobonden er forsiktig med knappe ressurser og bruker mest mulig lokale, fornybare innsatsmidler i produksjonen. I et klimaperspektiv er de viktigste fordelene at økologisk landbruk ikke benytter klimaskadelig kunstgjødsel og at det bindes mer karbon i jorda. ØKOLOGISK MAT HAR FORDELER FOR HELSA Økologisk mat har generelt mer næringsstoffer og bioaktive forbindelser. Økologiske grønnsaker, frukt og bær har høyere innhold av C-vitaminer og antioksidanter. Det er høyere innhold av omega-3 og CLA fettsyrer i økologiske melke- og kjøttprodukter. Økologiske poteter har lavere innhold av nitrat og mer tørrstoff og stivelse. Det er mindre helsefarlig sopp i økologisk korn. Det finnes knapt sprøytemiddelrester i økologisk mat, og ikke mer enn det som kan forklares ved drift fra konvensjonelle gårder. Kunstige tilsetningsstoffer er forbudt i økologisk mat. Foreløpige studier på helseeffekter indikerer at økologisk mat kan ha gunstig effekt på immunforsvaret, på risiko for atopiske sykdommer, hormonbalanse, risiko for svangerskapsforgiftning og på aktivitetsnivå. ØKOLOGISKE GÅRDER HAR HØYE STANDARDER FOR DYREVELFERD På økologiske gårder stilles det større krav til plass, både ute og inne, enn det som ellers gjelder for husdyrhold i Norge. Alle økologiske dyr skal ha muligheten til å komme ut hele året, så sant været tillater det. Det legges til rette for at dyra kan leve mest mulig i samsvar med naturlig adferd og behov. Dyra får økologisk fôr, som blant annet er fritt for syntetiske aminosyrer. Det brukes mindre kraftfôr og mer grovfôr i økologisk produksjon. Godt fôr og stell skaper trivsel og god dyrevelferd. ØKOLOGISKE METODER ER VIKTIGE FOR MATSIKKERHETEN Økologiske metoder gir høyere avlinger hos fattige bønder i utviklingsland. Det har en rekke internasjonale studier slått fast. FNs spesialrapportør for retten til mat har derfor anbefalt økologisk jordbruk som en viktig strategi mot sult. På den andre siden har FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) alarmert om at 1/3 av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet. Dagens jordbruksmetoder er viktigste årsak. Flere internasjonale studier viser at produktivitetsveksten er i ferd med å stagnere og gå ned i sentrale korndyrkingsområder i verden. Grunnen er intensiv drift over lengre tid. FNs klimapanel slår fast at det intensive jordbruket ikke er robust til å tåle framtidens klimaendringer. I vår del av verden har økologisk jordbruk fortsatt noe lavere avlinger per arealenhet, men forskjellen avtar. På sikt gir økologisk landbruk mer mat til verdens befolkning, viser internasjonal forskning. Grunnen er blant annet at økologiske metoder tar vare på matjorda, bygger jordfruktbarhet og er mer robust mot klimaendringer. ØKOLOGISK FORBRUK OG PRODUKSJON Omsetningen av økologisk mat vokser raskt. I 2016 var omsetningsveksten i dagligvarehandelen på 24,4 %, og andelen av totalomsetningen ligger ved utgangen av 2016 på 1,8 %. Veksten var størst for kornprodukter og bakervarer, med 57,8 %. For kjøtt økte omsetningen med 29,2 %. Frukt, bær og nøtter hadde en økning på 19,8 %, mens grønnsaker og poteter økte med 18,5 %. For meieriprodukter var økningen 15,8%. Omsetningen av økologiske egg ligger høyt (8,1 % av totalen) og økte med 6 %. Vi ser også at salget gjennom andre salgskanaler enn dagligvarehandelen økte med 10 % i For økologisk produksjon gikk arealet opp med 0,8 % fra 2015 men karensarealet gikk ned med 11,5 %. Tilsammen utgjør dette 4,8 % av det totale jordbruksarealet i Norge, en marginal nedgang fra Den økologiske kornproduksjonen økte med 13 %, mens melkeproduksjonen gikk ned med 0,4 %. Samtidig økte anvendelsesgraden for melk fra 54 % til 57 %. Tallet på verpehøns økte med 38,2 %, mens antallet sau, storfe, gris og geit økte med 5,2 %. Anvendelsesgraden for egg gikk opp fra 81 % til 90 % og for kjøtt fra storfe, sau/lam og svin fra 49% til 52%. For fjørfe ligger den på 90%. I alle verdensdeler øker det økologiske jordbruksarealet, og i 2015 var veksten på verdensbasis 14,7 %. (Kilde: Landbruksdirektoratet) 2

3 Jostein Trøite, Styreleder Regine Andersen, Daglig leder Året det virkelig løsnet 2016 går over i historien som året det virkelig løsnet for økologisk mat og landbruk i Norge. Landbruksdirektoratet melder om rekordvekst i omsetningen av økologisk mat. Bransjeavisa Dagligvarehandelen slår fast at økologisk mat ikke lenger er for spesielt interesserte, men for folk flest. En undersøkelse fra GfK Forbrukerpanelet viser at annenhver nordmann ønsker flere økologiske produkter. Hva var det som skjedde? For få år siden kunne vi bare drømme om at dagligvarekjedene ville konkurrere med hverandre om hvem som var best på økologisk. Nå er det en realitet. I 2016 begynte de store kjedene å kjempe om å være best, og vi fant butikker som var fulle av innbydende plakater og store bannere om økologisk mat. Vi ble oppfordret til å velge økologisk for å få bedre sortiment, og antallet produkttyper økte i raskt tempo. Det ble lettere å finne fram i butikk, og butikker med godt utvalg var flinke til å løfte fram det økologiske tilbudet. Det var særlig i byer og bynære strøk at utviklingen ble tydeligst, men for en glede det er for alle som får del i dette og har ventet på det så lenge. Vi kan bare håpe at det vil spre seg over det ganske land. Det kom ikke av seg selv. Mange har presset på for at dagligvarekjedene skulle ta steget, og Oikos Økologisk Norge har jobbet jevnt og trutt for dette i mange år, ikke minst gjennom prosjektet Økodemo i butikk og det generelle markedsarbeidet vårt. Vår fakta- og forskningsbaserte informasjon til offentligheten, magasinet Ren Mat og andre inspirasjonsprosjekter har også gjort sitt. Det bekrefter Dagligvarehandelen som skriver på redaktørplass (7/3-17): Det er mange som har bidratt i arbeidet for øko-saken, og mange som fortjener skryt. Det gjelder ikke minst Oikos, som har vært en sentral kilde til informasjon. Den store utfordringen nå er å få fart på produksjonen. Når omsetningen øker, men produksjonen står på stedet hvil, blir resultatet økt import. Det betyr at den norske bonden ikke får være med på markedsveksten og at forbrukerne ikke får den norskproduserte økologiske maten de ønsker. Særlig for korn, poteter, grønnsaker, frukt og bær er behovet stort. Men med dagens utvikling vil det også raskt bli behov for flere produsenter av økologisk kjøtt, egg og melk. Derfor er det ekstra gledelig at organisasjonene i landbruket har gått sammen om prosjektet Landbrukets ØKOLØFT for å stimulere til økt norsk produksjon av økologisk mat. Prosjektet er et felles løft mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, De økologiske foregangsfylkene, Debio, DebioInfo og Oikos Økologisk Norge. Det er Oikos som leder prosjektet, som representerer en unik felles satsning i norsk landbrukshistorie. Inspirasjonsbønder og fagfolk har gjennom 2016 møtt konvensjonelle bønder rundt om i landet for å informere og inspirere, samvirkeorganisasjonene i landbruket satser friskt for å få flere bønder til å legge om til økologisk drift. I denne årsmeldingen kan du lese mer om hvordan Oikos arbeider for å styrke økologisk produksjon og forbruk gjennom dialog med myndighetene, samarbeid med næringen og kommunikasjon med forbrukere. Du kan også lese om det rike mangfoldet av aktiviteter i organisasjonen landet rundt. Jostein Trøite, Styreleder Regine Andersen, Daglig leder 3

4 ØKOLOGISKE HØYDEPUNKTER FRA 2016 JANUAR Årsmøter med engasjement i lagene til Oikos Er kua en klimaversting? Hva er levende matjord? Hvordan går det med andelslandbrukene i området vårt? I januar var det årsmøtetid for Oikos sine region-, fylkes- og lokallag, og dette var noen av temaene de tok opp. Mange benyttet anledningen til å sette faglige tema på dagsorden og å legge til rette for sosiale sammenkomster, i tillegg til å behandle årsmøtesaker. Oikos er en demokratisk medlemsorganisasjon og lagene danner både grunnfjellet i organisasjonen og den næringsrike molda for aktivt øko-engasjement rundt om i landet. FEBRUAR Riksrevisjonen slakter regjeringens øko-satsing Skiftende regjeringer har ikke fulgt opp stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk, og innsatsen står til stryk. Det var konklusjonen til Riksrevisjonen i en rapport som ble lagt fram i februar. Skiftende regjeringer har ansvaret for at Norge fortsatt ligger langt unna Stortingets mål om 15 prosent økologisk produksjon og forbruk innen 2020, de har ikke satt inn tiltakene og ressursene som skulle til for å nå målene, slo rapporten fast. Daglig leder i Oikos, Regine Andersen, møtte Riksrevisor Per Kristian Foss og Landbruks- og matminister Jon Georg Dale til debatt i Dagsnytt Riksrevisjonen slakter innsatsen så langt, men legger også et enestående grunnlag for å rydde opp og få fart på satsningen på økologisk produksjon og forbruk i Norge, sa hun, og etterlyste lederskap fra departementets side. MARS Knallstart for fellesprosjektet Landbrukets ØKOLØFT - Vi er med på å skrive et nytt kapittel om økologisk landbruk, sa flere av deltakerne på kick-off samlingen som markerte starten på storsatsingen Landbrukets ØKOLØFT i mars. Det unike fellesprosjektet samlet inspirasjonsbønder, partnerorganisasjoner og andre deltakere på Kringler gjestegård ved Gardermoen i mars. Målet var flere økologiske bønder og mer økologisk mat basert på norske ressurser. Statssekretær fra Landbruks- og matdepartementet Hanne-Maren Blåfjelldal, la vekt på at markedet nå er modent for økt økologisk produksjon og at regjeringen ønsker å legge til rette for dette. Hun ønsket prosjektet lykke til, og understreket at «jobben som inspirasjonsbonde er vanvittig viktig» - spesielt det å vise at det er god økonomi i å legge om til økologisk drift. - Når landbruket samler seg og vi jobber sammen, får vi ekstra krefter og kan nå utrolig mye lengre, sa Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, i sin innledning. Han ga mye ros til inspirasjonsbøndene i prosjektet for fagligdyktighet og pågangsmot til å legge om. Prosjektleder i Landbrukets ØKOLØFT, Aina Bartmann i Oikos, var strålende fornøyd med oppstarten. JAN FEB MAR 4

5 APR APR MAI JUN APRIL Fagseminar om urbant og bynært landbruk Hvordan få fart på det urbane og bynære landbruket? Dette var tema for det inspirerende fagseminaret Oikos arrangerte i Skien i april, i samarbeid med Fagbladet Økologisk Landbruk. Inspirerende foredragsholdere fortalte om grenseløse muligheter for å dyrke mat i byen, om hvordan engasjement for urbant og bynært landbruk påvirker holdninger til mat og matproduksjon, om kretsløpstankegang og kumøkk som kobling mellom husdyrbønder og byfolk. Erfaringer fra andelslandbruk ble også presentert. Som et høydepunkt ble hedersprisen Årets Meitemark for 2016 tildelt to ildsjeler med lang og solid fartstid både med egen økologisk produksjon og for omfattende engasjement i Oikos: Marie Backman Fosshagen fra Tysnes i Hordaland og Eivind Bakk fra Melhus i Sør-Trøndelag. MAI Kronikk på Forskning.no: Hvordan sikre et landbruk som kan fø oss i framtiden? Menneskenes endring av naturen og jordas ressurser truer framtidens landbruk, skrev framtredende vitenskapsfolk og daglig leder i Oikos Økologisk Norge i en felles kronikk på Forskning.no. Menneskene er i ferd med å endre og ødelegge planetens artsmangfold og dyrebestander, biologisk-kjemiske sykluser, skoger, hav og klima. Det kan føre til fallende matproduksjon, ikke minst koblet til økende problem med tørke og annet ekstremvær i deler av verden. Hvordan produsere mat på en langsiktig måte til en økende befolkning, spurte forfatterne. Ved hjelp av agroøkologiske tilnærminger som innebærer en helhetlig integrasjon med hensyn til miljø, økonomi og sosiale aspekter, kan man oppnå et styrket lokalsamfunn, flere arbeidsplasser og tilpasning til klimaendringer samt bevaring av det biologiske mangfoldet både i jordbruket og naturen generelt. Dette var blant svarene de ga. JUNI Rekordoppslutning om nettverkssamling for andelslandbruk Andelslandbruksmodellen kan være en viktig drivkraft for å forandre verdikjeden for mat slik vi kjenner den. Slik lød hovedbudskapet til pioner innen andelslandbruk, Elisabeth Henderson. Hun fortalte om erfaringene fra USA og om den potensielle kraften som ligger i andelslandbrukene på nettverkssamlingen for andelslandbruk som Oikos arrangerte for femte gang i Oslo i juni. Det var rekordstor oppslutning med nærmere 80 andelsbønder, gartnere, styremedlemmer, forbrukere, rådgivere og andre interesserte fra hele landet. Samlingen ble avsluttet med jubileumsmiddag på Øverland andelslandbruk i Bærum for å feire at det var 10 år siden Norges aller første andelslandbruk ble etablert. Utviklingen av andelslandbruk i Norge er resultat av et bredt samarbeid mellom flere aktører, med felles ønske å legge til rette for en bedre økologisk, økonomisk og sosial struktur rundt matproduksjonen. Fra 2015 har Oikos mottatt prosjektstøtte fra Landbruksdirektoratet for å koordinere arbeidet. Siden da er antallet andelslandbruk i Norge blitt firedoblet. Prosjektlederne bak arrangementet, Alexandra Devik og Marte Guttulsrød, gledet seg over den hittil største nettverkssamlingen for andelslandbruk i Norge. 5

6 JULI Oikos tar til motmæle mot den polarisert økodebatten Med jevne mellomrom tar et lite knippe forskere i Norge til orde for at økologisk produksjon verken har miljøfordeler, helsefordeler, dyrevelferdsfordeler eller fordeler JUL for matsikkerheten i verden. I juli fikk de tilsynelatende støtte fra svenske kolleger, men det viste seg at forskningen var gjengitt feil. Dette skapte oppmerksomhet. Styreleder i Oikos, Jostein Trøite, deltok i debatt i NRK P2 og TV2. Påstanden om at økologisk landbruk ikke er mer miljøvennlig enn konvensjonelt, strider mot sunt bondevett, sa han. Selv understreket de svenske forskerne at de var blitt gjengitt unyansert, kategorisk og fullstendig uten dekning i rapporten. -Det er ikke noen faglig enighet blant forskere som ligger til grunn for påstanden, understreket Jostein Trøite. - Det er så mange spissformuleringer at viktig fakta og spennende forskning forsvinner på veien, skrev kommunikasjonsleder i Oikos Ragna Kronstad i en kronikk om den norske debatten i Nationen. - Å gå så kraftig ut mot økologisk produksjon er på grensen til det absurde, når vi vet at alle trenger en sunn debatt om bærekraftig matproduksjon, skrev hun og tok til orde for et bedre debattklima, da vi alle har noe å lære av hverandre. inviterte bedrifter og organisasjoner. Helene Birk fra Økologisk Landsforening og Thomas Roland fra Coop Danmark fortalte om hvordan Danmark er blitt verdens beste på økologisk mat. I tillegg fikk deltakerne høre om hvordan Coop, Meny og Rema jobber med økologi på den norske markedet. Temaet var strategier for vekst i økologisk salg. Dette var intet mindre enn et historisk toppmøte, sa utviklingsleder Tina Fjeldgaard Lippert fra Oikos, som sto bak arrangementet. I forbindelse med ØKOUKA ble det arrangert økotorg i fem store Coop Mega-butikker i Oslo. Økologiske produsenter fikk presentert sine produkter og demoteamene fristet kundene med smakfulle forretter, velduftende varmretter, dessert og med gode drikker til. Et utvalg økologiske produkter i butikkene ble også stilt ut rundt økotorgene. - Torgene skapte god stemning blant både kunder, butikkansatte og demopersonellet og bidro til økt omsetning, forteller prosjektleder Cathrine Andersen fra Oikos. Markedsprosjektet Økodemo i butikk sto for organisering og koordinering av økotorgene. AUGUST Stadig flere åpne økologiske gårder I august er det høysesong for Åpen økologisk gård. Rundt om i landet åpnes portene for alle interesserte, og besøkende inviteres til en smakebit av økologisk og biodynamisk jordbruk ved å delta på gårdsomvisning, høre fortellinger fra bøndene, bli med på økosti og leker for barn og voksne. Mange av gårdene byr på smakfull mat og salg av ferske råvarer, samt konserter og andre kulturelle innslag. - Det er en fantastisk tid for å oppleve en økologisk eller biodynamisk gård nettopp nå på sensommeren og på høsten når det bugner av grønnsaker og andre vekster, sa Elin Rømo Grande, prosjektleder for Åpen økologisk gård i Oikos. I alt 27 arrangementer gikk av stabelen i høstmånedene i til sammen 14 fylker. AUG SEPTEMBER ØKOUKA brer om seg til stadig flere deler av landet I september ble ØKOUKA arrangert 10 steder i landet med over 200 arrangementer nasjonalt. ØKOUKA er en feiring av norsk økologisk mat som formidler både råvarer kunnskap og inspirasjon. I Oslo ble ØKOUKA markert med bannere nedover Karl Johan, besøk av Hennes Kongelige Høyhet Mette Marit, og marked på Youngstorget i to dager. 55 arrangementer over hele byen satte søkelyset på de mange grønne initiativene i hovedstaden. Stadig flere organisasjoner og initiativer ønsker å være med på å arrangere ØKOUKA rundt om i landet. Det er Oikos som koordinerer prosjektet, og prosjektleder Markus Brun Hustad gleder seg over at ØKOUKA er i ferd med å ta form som en nasjonal begivenhet. Som en del av ØKOUKA arrangerte Oikos markedsseminar for SEP SEP 6

7 OKT bedre egnet til å trygge matsikkerheten i et generasjonsperspektiv enn både tradisjonelle metoder og industrilandbruk, sa Emile Frison fra International Panel of Experts on Sustainable Food Systems. Han pekte også på at det sertifiserte økologiske landbruket har utfordringer i forhold til stordrift for å stille en raskt stigende etterspørsel. - Det er markante forskjeller på økologisk og konvensjonell mat med hensyn til næringskvalitet, viste Carlo Leifert. Han er professor i økologisk landbruk ved Newcastle University og har ledet de to mest omfattende internasjonale metastudiene på området. Forskere fra Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) pekte på fordeler og utfordringer både på miljøområdet og dyrevelferdsområdet. Heldagskonferansen var arrangert av Oikos, i samarbeid med NORSØK. - Det er behov for en mer nyansert diskusjon enn den som har foregått i mediene i senere tid, sa daglig leder i Oikos, Regine Andersen, som arrangerte og ledet konferansen. Hun la også vekt på behovet for mer forskning, som alle innlederne hadde poengtert. NOV OKTOBER Folkeopplysningen forvirrer Oikos med travel ryddejobb Det var knyttet store forventninger til programmet Folkeopplysningen da temaet var økologisk mat. Oikos hadde bistått produsentene med forskning og fakta i over et år og brukt mye tid på å bidra til et godt program. Daglig leder Regine Andersen ble filmet i over tre timer mens hun fortalte om økologisk landbruk og svarte på spørsmål. Overraskelsen ble derfor stor da programmet konkluderte med at det var få holdepunkter for at økologisk mat bidro til bedre miljø, dyrevelferd, helse og matsikkerhet. Produsentene så bort fra mye av forskningen og valgte å trekke fram en rekke kritikere, uten å intervjue forskere og ansvarlige myndigheter som arbeider direkte med økologisk produksjon. I klippene fra Oikos-lederen utelot de vesentlige argumenter og så å si alle referanser fra det lange opptaket. - Produsentene velger de opplysningene som passer best med profilen de vil at programmet skal ha. Da kan man ikke vente annet, konkluderte Regine Andersen etter programmet. Oikos var umiddelbart på nett med den korrigerende saken Forvirret av folkeopplysningen? der forskning og fakta ble presentert i forhold til påstandene i programmet. Siden tok Oikos til motmæle i media. NOVEMBER Konferanse: Hvorfor økologisk hva sier forskningen? Økologisk landbruk representerer et vesentlig bidrag til miljø, ernæring/helse, dyrevelferd og matsikkerhet. Det var internasjonale og norske eksperter enige om på konferansen Hvorfor økologisk? Hva sier forskningen?. Konferansen trakk fullt hus med 150 deltakere i Oslo i november. Forskerne pekte også på en rekke utfordringer og muligheter for videre utvikling av økologisk landbruk. - Agroøkologiske metoder tar vare på jorda og økosystemtjenestene for framtidige generasjoner og er derfor DESEMBER Tidenes første ØKOKALENDER og spennende nettsaker For første gang lanserte Oikos ØKOKALENDEREN, en følgesvenn gjennom året for alle som er opptatt av økologisk mat og jordbruk. -Jordbruket følger årets rytmer, og hva er vel mer naturlig enn å reflektere dette i en kalender som kan følge oss gjennom årstidene, sa Regine Andersen under lanseringen. -Med denne kalenderen ønsket Oikos å fange stemningene gjennom året i bilder, ord og farger, sa hun, og anbefalte kalenderen som årets julegavetips for familie, venner og medarbeidere. Oikos legger stor vekt på å formidle fra sine mange arrangementer. I desember ble det lagt ut en omfattende nettsak fra den andre nasjonale idrettskonferansen som ble arrangert i november i Holmenkollen Skiarena med rundt 100 deltakere. Hovedinnleder var Asker Jeukendrup, en av de fremste forskerne innen idrettsernæring. Han trakk blant annet fram at det er vist i forsøksdyr at sprøytemidler kan påvirke utholdenhetsprestasjonen. Det var også foredrag om matkvalitet, næringsstoffer og koblinger mellom idrett og landbruk. Det var særlig bra å få samlet så mange mennesker fra ulike bransjer og med ulike ståsted, sa prosjektleder for Arrangementsprosjektet Inge Lindseth i Oikos som var ansvarlig for konferansen. Det ble også lagt ut nettsak fra seminar om sortsutvikling og frøavl innen grønnsaker Oikos arrangerte i samarbeid DES med flere organisasjoner i november på Fokhol Gård i Stange, med den erfarne nederlandske planteforedleren Jan Velema som hovedinnleder. De to arrangementene viser også litt av bredden i Oikos arbeid. 7

8 STOR MEDIEOPPMERKSOMHET OM ØKOLOGISK MAT Mediefokuset på økologisk mat fortsatte på det samme høye nivået i Vår opptelling viser at godt over mediesaker brukte ordet økologisk. Det er en økning på ca. 4 prosent fra fjoråret. Antall medieomtaler av Oikos øker Oikos skapte betydelig flere medieoppslag enn året før, og i 2016 var Oikos omtalt direkte i 616 artikler i trykte og nettbaserte medier. Den største økningen i antall oppslag kom i andre halvår, da vi fikk styrket kommunikasjonsarbeidet vesentlig. Fordelt over årets måneder, hadde vi de fleste oppslagene i mars, juli, august og september. Fordelingen mellom web og trykte medier er tilnærmet halvparten på hver. Oikos var svært aktiv i media rundt framleggelsen av Riksrevisjonens rapport om arbeidet til myndighetene med å nå Stortingets mål for økologisk produksjon og forbruk i februar; i debattene om fordeler ved økologisk produksjon på vårparten; om miljøeffekter av økologisk produksjon på sommeren; om matsikkerhetsaspektet og om sprøytemiddelbruk tidlig høst; om Folkeopplysningen senere på høsten; om innføring av nytt økologi-regelverk og om den nye Landbruksmeldingen de siste månedene av året. I tillegg har det vært stor oppmerksomhet om prosjektene Landbrukets ØKOLØFT og Andelslandbruk gjennom hele året og Oikos kommenterer ofte saker i media som er relevante for økologisk mat og landbruk. Oikos har stått for et stort antall aviskronikker, debattinnlegg og mediaoppslag, har stilt en rekke ganger i Dagsnytt 18, NRK nyheter og i andre nyhetskanaler. I tillegg sendte Oikos ut flere pressemeldinger som fikk god dekning i fag- og lokale medier og noe dekning i riks- og regionmedier. Aftenposten, 17/9-16 Aktive nettsider og sosiale medier Våre nyhetssaker, som vi jevnlig publiserer på våre egne nettsider, blir ikke sjeldent gjengitt i andre nettmedier. Særlig fagbladene og bransjeavisene benytter seg ofte av våre saker. På vår egen nettside, oikos.no, har vi i 2016 publisert 163 egne nyhetssaker og formidlet dem gjennom nyhetsbrevet Økonytt. Økonytt er vårt gratis nyhetsbrev som går ut hver fredag til mottakere. Vi deler våre egne saker - og andre aktuelle økosaker - på Facebook, Twitter og Instagram. Vår oppslutning på Facebook har hatt en liten økning i antall følgere, fra til ca Via Facebook får vi også en god dialog med folk som kommenterer saker eller spør om likt og ulikt. Våre Facebook-saker har i 2016 i snitt nådd lesere, omtrent som i 2015, men enkelte saker har nådd betydelig videre, opptil ca personer. Den 2. mars var økologisk mat tema i God Morgen Norge i TV2. Daglig leder i Oikos Regine Andersen møtte professor i ernæring fra NMBU Birger Svihus til debatt. Bonde og Småbruker, 8/4-16 Troverdig informasjon Det sentrale målet med informasjonsvirksomheten til Oikos er å bygge troverdig kunnskap om økologisk mat og landbruk, produksjon og forbruk. All informasjon er fakta- og forskningsbasert og det legges stor vekt på kvalitetssikring. De siste årene har Oikos samlet forskning og fakta på feltet gjennom prosjektet Infomasjon til folket, finansiert av Landbruksdirektoratet. Dette har gitt en solid grunnlag for informasjonsformidling og deltakelse i de mange debattene som har funnet sted gjennom året. Prosjektet ble avsluttet med konferansen Hvorfor økologisk - Hva sier forskningen? på Håndverkeren i Oslo i November 2016 med sentrale forskere fra inn og utland og 150 deltakere (se side 7). 8

9 REN MAT Ren Mat er Oikos sitt flaggskip og et nødvendig og populært medlemsgode. Magasinet sprer økologisk matglede og entusiasme for norske råvarer med sine godt gjennomarbeidete artikler, portretter av ressurspersoner og besøk hos bønder som forteller om gleder og utfordringer rundt økologisk produksjon av de gode råvarene. Årets utgaver har tatt utgangspunkt i de føringene som har vært sentrale innen mat- og landbrukspolitikk, nasjonalt og internasjonalt. Vi har hatt fokus på belgvekster, bær, og mangfoldet i landbruket, synliggjort blant annet gjennom poteter og potetdyrking, beitedyr og andre norske råvarer. Ren Mat kommer ut fire ganger i året og trykkes i eksemplarer per utgave. I løpet av året er rundt 8000 blader per utgave blitt distribuert gjennom medlemskap, enkeltabonnement eller distribusjonsabonnement. Restopplaget er benyttet på messer, festivaler, i møter og andre aktuelle samlinger. Mange blader er delt ut i forbindelse med egne arrangementer; Åpen økologisk gård, på andelslandbrukene, idrettskonferansen og i forbindelse med økodemo i butikk, samt under ØKOUKA. Over 6000 eksemplarer ble distribuert gjennom matkasser over store deler av landet. Ren Mat, 2500 blader, ble solgt og distribuert på over 100 relevante salgssteder. Basert på opplagstall og distribusjon har over lesere/forbrukere hatt tilgang på Ren Mat i 2016 og magasinet har slik sett bidratt til økt bevissthet og etterspørsel av økologiske råvarer. Parallelt med papirutgaven av Ren Mat driver også redaksjonen nettstedet renmat.no som er godt besøkt, særlig er Økoguiden mye benyttet. Denne bidrar til at bønder og mindre aktører får hjelp til å markedsføre og selge sine produkter og tjenester utenfor de store systemene. Facebook-siden har over følgere, Instagramkontoen for Oikos/Ren Mat har 2500 følgere. EN GRØNNERE LIVSSTIL HØST 2016 KR 89 Poteter HONNING PÅ BIENES PREMISSER DEN RÅVIKITGE MATVAREN MAT MED VILLE RÅVARER MOBIL KAFFE ØKODEMO I BUTIKK ØKOLOGISKE RÅVARER LEVERANDØRER OPPSKRIFTER INTERVJUER TIPS Oikos har gjennom prosjektet Økodemo i butikk jobbet i flere år for å øke kunnskapen om økologisk mat hos forbrukere, øke synligheten av økologiske produkter i butikk, og øke bevisstheten og engasjementet for økologisk produkter i dagligvarebransjen. Prosjektet omfatter direkte markedsføring og profileringsaktiviteter i butikk, oppfølging av butikker og leverandører, strategisk arbeid mot dagligvaremarkedet og forbrukerrettede tiltak. Oikos har i 2016 gjennomført 319 demoer i 138 unike butikker. Det er hovedsakelig butikker i fylkene Akershus, Oslo, Vestfold, i tillegg til butikker i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark, Aust- og Vest-Agder, Sør-Trøndelag, Nordland og Troms. Vi har også vært tilstede med demo på matfestivalen i Sande og Matstreif i Oslo. Under ØKOUKA samarbeidet vi med Coop og arrangerte økotorg i 5 store Coop Mega-butikker i Oslo, til stor glede for kunder og butikkansatte (se side 6). I 2016 har Oikos hatt en stab på 10 dedikerte og kunnskapsrike demonstratører. De sprer økologisk matglede og formidler produktinformasjon og kunnskap om økologi på en god og tilpasset måte overfor hver enkelt forbruker. Prosjektet har et spesielt fokus på å løfte markedet for økologisk kjøtt, meieri- og kornprodukter. Et er etablert godt samarbeid med Grøstadgris, Røroskjøtt, Økodrift Homlagarden, Slakter Jens Eide, Rørosmeieriet, TINE Nord, Grøndalen Gårdsmeieri, Raske Retter, Økologisk Spesialkorn, Foregangsfylkene for frukt og grønt i Hordaland/Sogn og Fjordane og for melk og kjøtt i Trøndelag. Prosjektet har også god kontakt med andre økologiske leverandører i dagligvarehandelen, og er stadig åpen for nye samarbeidsaktører. Prosjektet høster svært gode tilbakemeldinger fra samarbeidsaktørene, dagligvarekjedene og fra forbrukere vi møter på demo. Flere av samarbeidspartnerne opplever en meget god markedsutvikling og melder at demoene er svært viktige for å etablere et godt kundegrunnlag. Foto: Cathrine Andersen. Foto: Cathrine Andersen. Økotorg hos Coop Mega Aker Brygge under ØKOUKA Anita K. de Wahl delte ut smaksprøver og formidler god informasjon om ferskosten Nýr til kunder. Heldig vinner av økotorgets økoquiz fikk overrakt en stor kurv med godsaker fra Coop Mega Sjølyst. 9

10 KJERNEOMRÅDET DAGLIGVAREMARKEDET Dagligvarehandelen har hatt en omsetningsvekst på 24,4 prosent i Coop, NorgesGruppen og Rema1000 gikk i 2016 alle aktivt ut i media med nyheter om at de satset på å bli best i klassen på økologisk mat og utvalg. Coop Mega kledde opp Fra markedsseminaret «Strategier for økologisk vekst». På bildet fra venstre Mette Fossum (Rema1000), Bjart Thorkil Pedersen (NorgesGruppen), Tina Fjeldgaard Lippert (Oikos - Økologisk Norge), Knut Lutnæs (COOP Norge), Helene Birk (Økologisk Landsforening Danmark), Thomas Roland (COOP Danmark) og Einar Gundersen (Meny). få dekket merkostnadene i forbindelse med omleggingen fra konvensjonell til økologisk dyrking av korn. butikkene med, bannere, plakater og god skilting blant annet i samarbeid med Debio. Coop Extra kjørte økoreklamekampanje på Oslos røde busser høsten De kom også med en god del nye produkter, særlig under eget merkenavn Änglamark. Coop hadde størst omsetningsvekst av økologiske varer i første halvår av 2016, med over 70 prosent. Norgesgruppen har også satset på stort produktutvalg og god merking, og Meny oppfattes som best i klassen når det gjelder økologiske produkter (Forbrukerundersøkelse fra YouGov 2016). Rema 1000 kjøpte 82 prosent av Kolonihagen, en strategisk samarbeidspartner, og jobber med å få flere økologiske produkter inn i butikk. De har også sammen med Felleskjøpet, Norgesmøllene AS og Mesterbakeren inngått avtale om etableringen av et økologifond på 10 millioner kroner. Gjennom fondet kan bønder Oikos får likevel flere henvendelser fra forbrukere som savner større utvalg og bredde blant annet innen frukt, grønt og kjøtt. Utvalget av ferskvarer og bearbeidede produkter er fortsatt sparsomt og forsvinner fort fra butikkhyllene. Utenfor byer og bynære strøk er utvalget fortsatt svært begrenset. Det er fortsatt nødvendig med kontinuerlig tilrettelegging for salgsfremmende tiltak og informasjonsformidling overfor produsenter, dagligvarebransjen og forbruker for å sikre stabil vekst og dermed balanse i markedet og forutsigbarhet for produsentene. Aktivt markedsarbeid øker både kunnskapsgrunnlaget om, og utvalget av økologisk mat i markedet og bidrar til økt omsetning av økologisk mat. Markedsseminaret Strategier for økologisk vekst som Oikos arrangerte under ØKOUKA var et viktig bidrag til dagligvarebransjens satsning på økt økologisk omsetning (se side 6). 10

11 ØKOUKA Den beste uka i året sprer seg I 2016 ble ØKOUKA for første gang arrangert 10 steder i landet med over 200 arrangementer nasjonalt! Etter å ha blitt arrangert for første gang i Nord-Trøndelag i 2011 har ØKOUKA hatt sterk vekst, og ble i 2016 også arrangert i Oslo, Buskerud, Sør-Trøndelag, Rogaland, Møre og Romsdal, Bergen, Agder, Telemark og Nord-Østerdalen og Røros. Feiring, inspirasjon, samarbeid og felles løft for økologisk og biodynamisk landbruk er i høysetet når ØKOUKA går av stabelen i stadig større deler av landet var preget av et nasjonalt løft, både ved nye nettsider som bedre reflekterer hele landets ØKOUKA-arrangementer, men også gjennom en felles kampanje som løftet opp Debios gullmerke i et «Gullmåltid». Nytt var det også at alle landets ØKOUKA-koordinatorer og prosjektledere møttes til erfaringsutveksling og dialog rundt arbeidet. I Oslo ble ØKOUKA feiret ved bannere nedover Karl Johan, besøk av Hennes Kongelige Høyhet Mette Marit, og marked på Youngstorget i to dager. Det var 55 arrangementer rundt om i byen. Også gruppen som står bak ØKOUKA i Oslo vokste, og det er nå 13 organisasjoner som står sammen om organiseringen; Biologisk-dynamisk Forening, Bondens marked, ByBi, Bygdø Kongsgård, Debio Info, Food Studio, Geitmyra matkultursenter for barn, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oikos Økologisk Norge, ØQ Økologiske mat i storhusholdning, Spire og Framtiden i våre hender. ØKOUKA ble i hovedsak støttet av Landbruksdirektoratet, men nøt også godt av samarbeidsaktørene Coop Mega, Cultura Bank, Mathallen i Oslo, Rørosmeieriet og Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Festival, friluftsliv og idrett Oikos har siden 2003 jobbet med økologisk matservering på festivaler og større arrangementer gjennom prosjektet Arrangementsveiledning. Resultatene fra prosjektet har vært svært gode det er få arenaer i Norge hvor økologisk mat har fått en så solid forankring og så stor synlighet som på festivaler, inkludert flere av de aller største festivalene Norge har å by på. Flere musikkfestivaler kunne også i 2016 smykke seg med Debios Ø-merker for økologisk servering. Blant annet fikk Øyafestivalen og Kistefestivalen Ø-merket i gull, mens Miniøyafestivalen fikk sølvmerket. Oikos deltok med stand på Øyafestivalen for å fremme interessen for økologisk mat og landbruk. I tråd med friluftslivets økende bevissthet om eget fotavtrykk på miljøet er også økologisk mat blitt en gryende del av friluftslivets miljøbevissthet. Dette har Oikos bidratt til blant annet gjennom samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT) Oslo og omegn i Samarbeidet med DNT startet i For publikum kom dette samarbeidet tydeligst fram i 2016 gjennom seminaret Økologisk mat i friluftslivets tjeneste, som ble arrangert under ØKOUKA i DNTs Friluftshus på Sørenga i Oslo. Brosjyren MAT: Få mer ut av turen din er et annet resultat av samarbeidet med DNT Oslo og omegn. Denne brosjyren, som tar opp sammenhenger mellom mat og friluftsliv med vekt på økologiske matvalg, ble blant annet delt ut på Kom deg ut-dagen på Sæteren gård og under seminaret under ØKOUKA. Oikos stilte også med stand på DNT-arrangementet Mini-NaturMela, i Hvervenbukta. Den andre Nasjonale Idrettskonferanse i regi av Oikos ble arrangert den 17. november i Holmenkollen. En av de mest anerkjente forskerne innen idrettsernæring, Asker Jeukendrup, holdt to av innleggene. Gjennom å arrangere konferanser som ikke har økologisk som hovedoverskrift, men der økologisk mat blir tatt opp i de fleste innleggene, bidrar dette til å gjøre det økologiske aspektet til en naturlig del av ulike mat- og landbruksrelaterte områder. Konklusjonen fra Jeukendrup var at vi har et manglende kunnskapsgrunnlag når det gjelder hvordan økologisk mat påvirker idrettsutøveres prestasjoner og helse, og at mer og bedre forskning trengs. Hovedtrekkplasteret på idrettskonferansen var Asker Jeukendrup (til venstre). Her sammen med de konferansenansvarlige (mot høyre) Kari Tande-Nilsen og Inge Lindseth, og to av de andre innlederne: Høyskolelektor Pål Jåbekk og ernæringsfysiolog og forsker Kristin Jonvik. 11

12 POLITISK ARBEID for øko-produsenter og -forbrukere De politiske rammebetingelsene for økologisk produksjon og forbruk er avgjørende for utviklingen på området. Derfor står det politiske arbeidet sentralt i virksomheten til Oikos. Dette er en unik rolle for organisasjonen: Ingen annen organisasjon jobber systematisk opp mot politikerne og forvaltningene på denne måten. Ikke minst derfor er Oikos øko-produsentenes og forbrukernes organisasjon. Oppfølging av riksrevisjonens rapport I februar la Riksrevisjonen fram sin undersøkelse av myndighetenes arbeid for å nå målene om økologisk landbruk. Rapporten konkluderte med at stimuleringstiltakene ikke var tilstrekkelige for å øke den økologiske produksjonen, at myndighetene ikke hadde lagt godt nok til rette for å øke det offentlige forbruket og at informasjonsarbeidet ikke på langt nær var omfattende nok til å nå ut til målgruppene. Daglig leder i Oikos Regine Andersen møtte riksrevisor Per Kristian Foss og landbruks- og matminister Jon Georg Dale til debatt i Dagsnytt 18 (se side 4). I en kronikk settes inn tilstrekkelige virkemidler til å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk. Oikos framhevet dette både i sine innspill til partene i jordbruksoppgjøret og utad i media og gikk inn for vesentlig økt grovfôrtilskudd, kompensasjon for omlegging i første karensår, økt beitetilskudd, volumtilskudd for kornproduksjon, distriktstilskudd til grønnsaks-, frukt- og bærproduksjon og vesentlig økte bevilgninger til utviklingsmidlene for økologisk produksjon. Resultatet ble relativt god uttelling for en del tilskudd sammenlignet med jordbruket for øvrig, til tross for at samlet beløp til økologisk jordbruk ikke økte grunnet lavere produksjon. Oikos kritiserte likevel resultatet da det ikke sto i forhold til Riksrevisjonens anbefalinger, og fikk oppmerksomhet rundt nettsaken Staten blåser i Riksrevisjonens rapport. Stortingsbehandling av Riksrevisjonens rapport I juni behandlet Stortinget Riksrevisjonens rapport. Forut for dette hadde Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité avgitt sin innstilling. Oikos jobbet tett opp mot partiene på Stortinget i løpet av prosessen og spilte inn analyser og forslag. Stortingets mål sto fast. Det kom tydelig fram av Stortingsdebatten. Regjeringspartiene viste imidlertid sterk skepsis til målene. Opposisjon og KrF la derfor vekt på at Stortinget måtte være presise i sin bestilling til regjeringen. Ellers var det stor risiko for at lite blir gjort. Ministeren varslet at ha ville omtale økologimålene i landbruksmeldinga som skulle legges fram senere, og at han ville følge opp med en strategi for å nå Stortingets økomål. Representantforslag på Stortinget Etter behandlingen leverte Miljøpartiet De Grønne (MdG) inn et representantforslag til Stortinget som inneholdt en rekke konkrete tiltak for å innfri Stortingets mål. Forslaget ble behandlet i Næringskomiteen og deretter på Stortinget i desember Oikos var igjen aktivt involvert i å bistå med fakta og innspill. Forslaget fra MdG ble nedstemt, men stortingsflertallet støttet partiet i at det er behov for å iverksette flere tiltak for å oppnå målet. i Nationen kort tid etter oppfordret hun departementet til å vise handlekraft og lederskap for å nå målene Stortinget har satt. Det var behov for en konkret handlingsplan med tiltakene som er nødvendige for å nå målene, samt ansvarsfordeling, tidsfrister og oppfølging av framdrift. Landsmøtet i Oikos sendte ut pressemelding om saken. I debatten rundt rapporten uttalte Oikos seg i mange sammenhenger og deltok i debatt i TV2 God Morgen Norge. Landbruks- og matministeren lovet en ny strategi på området i samarbeid med sentrale aktører. Pådriver i jordbruksforhandlingene Basert på Riksrevisjonens rapport gikk Oikos høyt ut foran jordbruksoppgjøret i I rapporten var det framhevet at Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for at det gjennom de årlige jordbruksoppgjørene avsettes tilstrekkelige ressurser og Foto: Stortinget. Landbruksmeldingen I desember la Landbruks- og matdepartementet fram Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon (Landbruksmeldingen). I meldingen legges det vekt på den positive betydningen økologisk produksjon har for et mer miljøvennlig og bærekraftig jordbruk i Norge, og at erfaringer fra økologiske driftsformer overføres til konvensjonelt jordbruk. Likevel foreslås det å avskaffe målene for økologisk produksjon og forbruk. Oikos kalte dette en ansvarsfraskrivelse, og oppfordret Stortinget til å holde fast ved eller styrke de politiske målene på området, for å sikre en trygg og forutsigbar utvikling av økologisk produksjon og marked i Norge. Daglig leder Regine Andersen stilte til debatt i Dagsnytt 18 med landbruks- og matminister Jon Georg Dale og deltok aktivt i debatten som fulgte. Regelverksutvalget for økologisk produksjon Oikos Økologisk Norge ledet Regelverksutvalget for økologisk produksjon også i Dette er et fagråd for Mattilsynet og er bredt sammensatt med representanter fra sentrale or- 12

13 ganisasjoner. Utvalget gir råd til Mattilsynet om regelverk og tilpasninger og sørger for utredninger av temaer som krever dypere innsikt. I 2016 fikk utvalget en særskilt betydning da Norge besluttet å gi etter for EUs krav og gjøre EUs regelverk for produksjon av økologisk mat gjeldende i Norge. Dermed får Norge nye regler på en rekke områder som får betydning for produsenter i Norge. Regelverksutvalget tok opp saken med Landbruks- og matministeren, samordnet seg med sikte på god informasjon og tok initiativ til utredninger av gode alternativer på områder som kan bli utfordrende i Norge, f.eks. alternativer til spaltegulv for sau. Utvalget arbeidet også med temaer som alternativer til torv i økologisk jord og egenprodusert fôr i økologisk husdyrhold. Landbrukets ØKOLØFT SAMLER LANDBRUKET TIL FELLES INNSATS I 2016 ble det historiske samarbeidet Landbrukets ØKOLØFT sparket i gang. Prosjektet er et samarbeid mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, Økologiske Foregangsfylker, Debio, DebioInfo og Oikos Økologisk Norge. I ressursgruppen sitter også de norske samvirkebedriftene og andre relevante institusjoner. Det er Oikos som leder prosjektet. Det unike med prosjektet er at hele landbruket går om bord i en satsing for å øke produksjonen av norsk økologisk mat ved sammen å motivere til omlegging og økt produksjon. Hovedideen i Landbrukets ØKOLØFT er praktisk erfaringsutveksling fra bonde til bonde. Det er valgt ut 30 inspirasjonsbønder som representerer hele landet, alle produksjoner og begge kjønn. Dette er bønder som er gode til å formidle og bygge bro til konvensjonelt landbruk. De fikk stor oppmerksomhet, særlig i lokale medier, i 2016, og dette ga ringvirkninger både lokalt og nasjonalt. I løpet av høsten ble det arrangert 9 regionale møter i tillegg til invitasjoner til en rekke arrangementer i regi av andre organisasjoner for å fortelle om Landbrukets ØKOLØFT. På de regionale møtene er det to til tre inspirasjonsbønder som holder hovedinnleggene. I tillegg orienterer fagfolk om markedsmuligheter, faglig rådgivning og regelverk. Ved å samle inspirasjon og tilrettelegge for informasjon gjør Landbrukets ØKOLØFT valget enklere for bonden som vurderer omlegging. Gjennom 2016 har Landbrukets ØKOLØFT bygd en sterk base med inspirasjonsbønder og gode møteplasser. Modellen vil bli utviklet videre til inspirasjon og informasjon for både etablerte og nye økoprodusenter. Nationen, 4/

14 Andelslandbruk antallet vokser videre! Andelslandbruk er en nyskapende omsetningsform som bidrar til økt kunnskap om økologisk matproduksjon og økt omsetning av økologiske landbruksvarer. Modellen gir ny giv til etablerte bønder, og kan bidra til rekruttering av nye bønder. Gjennom målrettet veiledning, koordinering og tilrettelegging har Andelslandbruksprosjektet hjulpet 49 nye andelslandbruk i gang gjennom de siste to årene og bidratt til å styrke andelslandbruksbevegelsen i Norge. I 2016 økte antallet andelslandbruk fra 45 til 63. Andelslandbruksprosjektet arrangerte i 2016 fire oppstartkurs med til sammen 60 deltakere. Flere av disse startet opp andelslandbruk i etterkant av kurset. Prosjektet bidrar med informasjon og veiledning og innlegg på en rekke informasjons- og oppstartsmøter over hele landet, i tillegg til regionale nettverkssamlinger i samarbeid med øko-kontaktene hos fylkesmennene. Oikos arrangerte for femte gang nettverkssamlingen for andelslandbruk i juni, med rekordstor oppslutning på nærmere 80 deltakere. Etterspørselen etter Håndbok for å starte andelslandbruk, som ble utgitt av Oikos i februar 2015, har fremdeles vært stor i I gjennomsnitt har det blitt bestilt over én bok daglig. I september deltok prosjektlederne fra Andelslandbruksprosjektet på den tredje europeiske samlingen i URGENCI, det internasjonale nettverket for andelslandbruk. På dette møtet var 150 deltakere fra andelslandbruk i 25 europeiske land samlet. I dag finnes det rundt en halv million andelshavere og bønder i Europa fordelt på i underkant av andelslandbruk, og bevegelsen er i vekst. Oikos har bidratt med informasjon om den norske andelslandbruksbevegelsen til en europeisk rapport om andelslandbruk som ble publisert i mai I 2016 var det stor pågang fra media, med en rekke artikler, kronikker og notiser hvor andelslandbruk enten har vært hovedsak, ble nevnt i sammenheng med større trender innen Dugnad på Nerol Økologiske Andelshage i Hol i Hallingdal i august Noen av andelshaverne er enslige, mindreårige asylsøkere fra Afghanistan. landbruket eller som annonsering for informasjonsmøter o.l knyttet til andelslandbruk. Oikos har bidratt enten direkte med intervjuer eller bakgrunnsinformasjon, og det har vært en rekke mediaoppslag, radio- og TV-reportasjer hvor journalistene har hentet informasjon direkte fra nettsidene andelslandbruk.no eller oikos.no. Nettsiden ble oppgradert i desember 2016 og Facebook-gruppen Andelslandbruk i Norge er blitt brukt aktivt for deling av arrangementer, inspirasjon og informasjon. Størrelsen på gruppe, som Oikos administrer, har økt kraftig: Ved utgangen av 2016 var den på rundt 1250 medlemmer. Gruppebilde fra den tredje europeiske samlingen i URGENCI (det internasjonale nettverket for andelslandbruk) i september 2016 i Ostrava, Tsjekkia. Foto: Miriam Andrea Jøms. Foto: URGENCI. ÅPEN ØKOLOGISK GÅRD med flere arrangementer Åpen økologisk gård er en god arena for å spre kunnskap og engasjement om økologisk mat og landbruk. I 2016 ble Åpen økologisk gård arrangert for sjette året på rad. 27 flotte arrangementer fant sted landet rundt, en økning på 7 arrangementer fra året før. Om lag 6000 besøkende fikk Foto: Brattlia Økogård. dermed oppleve en økologisk eller biodynamisk gård for en dag (se side 6). Flere av arrangementene ble lagt til ØKOUKA ulike steder i landet. Slik har også ØKOUKAs publikum fått anledning til å dra på gårdsbesøk. Mange av vertsgårdene har deltatt i flere år og gjort det til en tradisjon å invitere publikum inn på gården for en dag, men også nye arrangører har kommet til. Hele 11 av arrangørene var andelsgårder og sju av arrangementene fant sted på biodynamiske gårder. Samarbeidspartner i prosjektet er Biologisk-dynamisk Forening. Nytt av året har vært en ny visuell profil for å styrke gjenkjennelseseffekten til prosjektet og arrangementene samt informasjonsmateriell om økologisk produksjon. Profilen inkluderer denne flotte logoen: 14

15 Sortsmangfold og bønders rettigheter Sortsmangfoldet i landbruket er et stort reservoar av spennende smaker, dufter, farger, næringsstoffer, historier og muligheter. Det er det genetiske grunnlaget for all matproduksjon og avgjørende for våre utsikter til å sikre denne produksjonen mot plantesykdommer, skadegjørere og effektene av klimaendringer. Slik kan et stort sortsmangfold betraktes som en livsforsikring for framtidige generasjoner, samtidig som det allerede i dag gir oss muligheter til å møte endrede ernæringsbehov og ønske om mer miljøvennlig landbruksproduksjon. Særlig for økologisk produksjon er sortsmangfoldet viktig. Økologisk landbruk stiller særlige krav til genetiske egenskaper hos plantene. Motstandsdyktighet mot sykdommer, skadedyr, tørke og store mengder nedbør blir stadig viktigere. Derfor er mange økologiske bønder opptatt av sortsmangfold og stadig flere engasjerer seg i arbeidet for å utvikle dette mangfoldet både i Norge i og ellers i verden. Oikos bidro både nasjonalt og internasjonalt i Kunnskap for økt norsk grønnsaksmangfold Oikos har gjennom en kursserie i samarbeid med flere organisasjoner bidratt til å styrke norsk sortsutvikling og frøavl med sikte på et større mangfold av grønnsaker tilpasset norske forhold. I februar og november 2016 arrangerte vi kurs over to dager hver på Fokhol Gard på Stange i Hedmark. Tema var frødyrking og planteforedling innen grønnsaker. Kursene arrangerte vi sammen med, Solhatt, Biologisk-dynamisk Forening, NORSØK og Norwegian Seed Savers. I januar var hovedinnleder Ulrike Behrendt, en erfaren planteforedler fra Tyskland som i en årrekke foredlet fram ulike grønnsakssorter for Bingenheimer Saatgut. I november var hovedinnleder Jan Velema, en nederlandsk planteforedler med mer enn 30 års erfaring og grunnleggeren av et av verdens ledende økologiske såvareselskap Vitalis. I tillegg bidro ressurspersoner fra Norge med sine erfaringer. Kursene samlet rundt 30 deltakere, erfarne frøprodusenter, bønder, gartnere og agronomi-studenter og bidro til å utvide kunnskapsbasen og styrke arbeidet for et større mangfold av grønnsaker tilpasset økologisk dyrking i Norge. Oikos deltok i europeiske forskningsprosjekter I 2016 ble det europeiske forskningsprosjektet Coordinating Organic Plant Breding Activities for Diversity (COBRA) avsluttet for Norges del. Oikos deltok sammen med Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) fra Norge i dette prosjektet som Foto: Solhatt. hadde 42 partnere fra 18 land, og der Oikos bidrag handlet om lovverkets innflytelse på sortsutviklingen. Den norske delen av prosjektet ble avsluttet med en kronikk på Forskning.no der seniorforsker Anne-Kristin Løes i NORSØK og daglig leder Regine Andersen i Oikos tok opp hvordan det kan utvikles mer robuste kornsorter ved å gå andre veier i planteforedlingen og satse bevisst på et stort genetisk mangfold. Kronikken belyste biologiske og juridiske forhold. DIVERSIFOOD startet opp i 2015 og er et forskningsprosjekt under EUs rammeprogram Horizon2020. Oikos er en av 21 partnere fra 12 land. Formålet er å legge til rette for en ny og innovativ måte å utvikle plantesorter på for å møte klimaendringer og styrke økologisk landbruk i Europa. Oikos bidrag omfatter kunnskap om regelverksutvikling, rettigheter og formidling fra prosjektet. Ledet global konsultasjon om bønders rettigheter Bønders rettigheter til frø og genetiske ressurser er avgjørende å ta vare på dette mangfoldet for framtiden og dermed for matsikkerheten i verden. Oikos har i mange år engasjert seg for bønders rettigheter på området. I september ledet daglig leder i Oikos, Regine Andersen, en global konsultasjon om bønders rettigheter knyttet til genressurser på Bali i Indonesia, sammen med den argentinske advokaten Carlos Correa. Konsultasjonen ble arrangert av FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) sammen med indonesiske og norske myndigheter som forberedelse til nye forhandlinger under Plantetraktaten i FAO. Den samlet nær 100 deltakere fra alle regioner og alle sentrale interessegrupper, og varte i tre dager. 15

16 ET ØKOLOGISK NORGE I VEKST Det fortsetter å spire og gro på grasrota til Oikos Økologisk Norge. Ved utgang en 2016 talte organisasjonen 5352 medlemmer, som tilsvarer en økning på over 300 på et år. Tre nye lag ble etablert i løpet av året: Oikos Oslo/Akershus, Oikos Lørenskog og Oikos Sunnfjord. I tillegg ble det satt ned et interimsstyre for Oikos Veten i Sogndalsområdet. Lagene har vært aktive med deltakelse på en rekke festivaler, standsarbeid, verving, informasjonsarbeid og praktiske tiltak som å drifte grønnsakhager, ta initiativ til nye andelslandbruk og deltakelse på Åpen økologisk gård. Flere lag har vært sentrale i å arrangere ØKOUKA ulike steder i landet, som i Agder, Rogaland, Bergen, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Østerdalen og i Nord- og Sør-Trøndelag. Aktivitetsfondet ble brukt helt opp for første gang og allerede tidlig høst, noe som vitner om det store aktivitetsnivået i lagene. Landsmøtet ble arrangert på Thon Hotel Høyers i Skien. Der ble det blant annet satt i gang en prosess for å lage en ny politisk plattform for organisasjonen og Jostein Trøite ble valgt til ny styreleder. En av landsmøteuttalelsene ble rettet mot regjeringen ved Landbruks- og matminister Jon Georg Dale med krav om å prioritere rekruttering til økolandbruket. Den andre ble rettet mot Tine med krav om lik merpris på økomelk til produsenter over hele landet. Urbant og bynært landbruk var tema for fagseminaret, som ble arrangert i forbindelse med landsmøtet og i samarbeid med Fagbladet Økologisk Landbruk. Innledning og diskusjon om agroøkologi og ny politisk plattform engasjerte de frammøtte på tillitsvalgtsamlingen i Oslo i november. Oikos Økologisk Norge hadde følgende lag i 2016: REGIONLAG Oikos Agder Oikos Innlandet Oikos Vest Oikos Nord-Norge FYLKESLAG Oikos Møre og Romsdal Oikos Nord-Trøndelag Oikos Sør-Trøndelag Oikos Rogaland Oikos Buskerud Oikos Vestfold Oikos Østfold Oikos Oslo/Akershus (Oikos Telemark - interrimstyre) LOKALLAG Oikos Sande Solør Økologiske Landbrukslag Oikos Hadeland Oikos Ås Økolag Oslo & Omegn Økologiske Hagelag Telemark Urtelag Oikos Bergen Nord-Østerdalen økologiske landbrukslag Oikos Sunnfjord Oikos Lørenskog økolag (Oikos Veten - interrimstyre) FAGGRUPPER Faggruppe urter Fra Landsmøtet 2016 i Skien. Årsmeldingene til alle lag er samlet i en egen rapport. Hvert år presenterer vi likevel noen utvalgte lag i denne utgivelsen. I år er turen kommet til Oikos Østfold og Oikos Vest med lokallagene Oikos Bergen, Oikos Sunnfjord og Oikos Veten. OIKOS ØSTFOLD Oikos Østfold ble stiftet i 2015 og hadde i 2016 sitt første hele år som fylkeslag. Laget har blant annet hatt fokus på å formidling om økologisk mat og produksjon i fylket. Årsmøtet ble lagt til Kalnes videregående skole der de frammøtte fikk en innføring i 16

17 den økologiske produksjonen på gården/skolen. På en busstur i Moss for medlemmer og andre interesserte fikk deltakerne besøke tre økogårder i distriktet. På Dyre gård fikk de lære om produksjon av økologiske epler. På Bjølsund gård fikk de omvisning i fjøs der det drives økologisk melkeproduksjon. På Vestre Bjølsund fikk deltakerne handle økologiske varer som var egenproduserte eller lokale. Senere på høsten ble det arrangert medlemsmøte på Greenhouse Økomat, en økobutikk og kafé i gågata i Fredrikstad. Innehaverne delte sine erfaringer om oppstarten av og visjon for bedriften og andre initiativer innen økologisk landbruk og mat i fylket ble også belyst. OIKOS VEST OG TRE NYE LOKALLAG: BERGEN, SUNNFJORD OG VETEN Det er mye som skjer i Oikos i vest. Fra før har vi regionlaget Oikos Vest, som dekker Hordaland og Sogn og Fjordane. Lokallaget Oikos Bergen ble stiftet i siste del av 2015 og har hatt et aktivt år i 2016, blant annet med å koordinere og arrangere Økoveka i Bergen sammen med regionlaget. Lagene hadde også stand på Bergen Matfestival. I tillegg har Oikos Bergen engasjert seg i oppstart av andelslandbruk i Bergen og i å bevare Fløen Parsell-lag. Lokallaget Oikos Sunnfjord ble startet opp igjen i februar i forbindelse med oppstart av andelslandbruk på Vie. Laget har vært aktivt med for å etablere andelslandbruket og bidratt med dugnadsarbeid. Laget har også arrangert inspirasjons- og tematurer. Både Oikos Sunnfjord og Oikos Vest engasjerte seg i saken om regelverksendringer for underlag til sau i økologisk landbruk. Oikos Vest har også vært en aktiv pådriver for andelslandbruk i regionen. Et interimsstyre for lokallaget Oikos Veten i Sogndalsområdet ble satt ned mot slutten av året med tanke på å få opp andelslandbruk også i dette området. En egen facebookside for andelslandbruk i Sogn er opprettet i den forbindelse. Oikos Vest løftet også saken om Øko-mjølkeproduksjon i heile landet! på landsmøtet. Saken fikk bred oppslutning og endte med en felles landsmøteuttalelse rettet mot TINE for å gi opp sine planer om å redusere mottak av økomelk på Vestlandet. TINEs planer ble heldigvis skrotet på vårparten. Det er i underkant av 600 medlemmer i Oikos Vest. Laget samarbeider tett med Økoringen Vest og formidler relevant informasjon om økologisk mat og landbruk på nettsiden SAMARBEIDSPARTNERE NÆRINGSLIVET Bondens marked Coop Eligo produkter Grøndalen Gårdsmeieri Grøstadgris AS Kolonihagen AS Midsona Norge AS/Helios Miljøsystemanalyse (MiSA) Njøs næringsutvikling AS Norganic NorgesGruppen Nortura SA Raske Retter AS Rema 1000 Røroskjøtt AS Rørosmeieriet AS Slakter Jens Eide AS Solhatt Økologisk Hagebruk TINE Nord TINE SA Toten Eggpakkeri AS Urban-Food Vitalkost Økologisk Spesialkorn AS Økodrift Homlagarden AS MUSIKK, MAT OG IDRETT Dyreparken i Kristiansand Ekstremsportveko Fast Forward Horten Roots og reggae festival Lokalmat Tolga Matfold Matstreif Mersmak i Skien Miniøya Moldejazz Månefestivalen NHF Innlandet Norges Håndballforbund (NHF) Norske konsertarrangører Pstereo Ren Reklame Skiforeningen SMAK Stovner fest Økofestivalen i Sande Øyafestivalen LANDBRUKSORGANISASJONER Debio og DebioInfo Ekologiska Lantbrukarna (Sverige) Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Norsk landbruksrådgiving Økologisk Landsforening (Danmark) IDEELLE ORGANISASJONER Biologisk-dynamisk Forening Fairtrade Norge Framtiden i våre hender Greenpeace Miljøagentene Natur og Ungdom Naturvernforbundet Nettverk for GMO-fri mat og fôr Norges Birøkterlag Norges Bondelag Norsk bonde- og småbrukarlag Norges Bygdekvinnelag Norges Bygdeungdomslag Norges Vel Norsk landbrukssamvirke Norwegian Seed Savers Spire Stiftelsen Miljømerking i Norge Utviklingsfondet FORSKNING OG FORVALTNING CICERO Forbrukerrådet Foregangsfylke for jordkunnskap og jordkultur, Buskerud Foregangsfylkene for økologisk frukt- og bærproduksjon, Hordaland & Sogn og Fjordane Foregangsfylke for økologiske grønnsaker og poteter, Vestfold Foregangsfylke for mjølk, Nord- og Sør-Trøndelag Foregangsfylkene for økt økologisk forbruk ØQ,, Oslo, Akershus og Østfold ForMat-prosjektet Fylkesmannens Landbruksavdelinger: - Agder - Hedmark - Hordaland - Møre og Romsdal - Oppland - Oslo / Akershus - Telemark - Sør-Trøndelag - Vestfold - Østfold Matmerk Nofima Norsk Genressurssenter Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) ANDRE Bjørknes Høyskole Cultura Bank Sogn Jord- og Hagebruksskule OIKOS FÅR SIN STØTTE FRA Landbruks- og matdepartementet Landbruksdirektoratet Stiftelsen Eir Eckbos Legat Fylkesmannen i Oppland, Hedmark, Troms, Buskerud, Nord-Trøndelag og Hordaland 17

18 LANDSSTYRET Landsstyret i Oikos Økologisk Norge for landsmøteperioden ble valgt på landsmøtet i Skien i april 2016 og besto av: Jostein Trøite (styreleder), Tove Hoppestad (nesteleder), Mette Goul Thomsen (styremedlem), Eric Brinkhof (styremedlem), Stina Mehus (styremedlem), Ole-Jacob Christensen (styremedlem), Linda Jolly (styremedlem), Lise Brunborg (1. varamedlem), Camilla Ek (2. varamedlem) og Lillian Strand (3. varamedlem) ANSATTE 2016 Regine Andersen, daglig leder Håkan Nilsson, kontorleder Tina Fjeldgaard Lippert, utviklingsleder (deltid) Aina Bartmann, prosjektleder/politisk seniorrådgiver (deltid) Ragna Kronstad, kommunikasjonsleder (fra august) Marit Grinaker Wright, seniorrådgiver (deltid) Wanda Widerøe, redaktør Ren Mat Inge Lindseth, prosjektleder og ernæringsfysiolog/seniorrådgiver (deltid) Fernando Mathias Baptista, seniorrådgiver (deltid fra august) Elin Rømo Grande, organisasjonsrådgiver (deltid) Cathrine Andersen, prosjektleder/markedsrådgiver Ida Barrat-Due Solum, prosjektleder (deltid til mars 2016) Markus Brun Hustad, prosjektleder og landbruksrådgiver Alexandra Devik, prosjektleder/rådgiver Marte Guttulsrød, fungerende prosjektleder/rådgiver (deltid) Emma Gerritsen, redaksjonsmedarbeider i Ren Mat Anna Matthews, administrasjonsrådgiver Jens Petter Homleid, assistent, kommunikasjon og marked (frivillig) Kari Tande-Nilsen, rådgiver (deltid fra april) 18

19 LANDSSTYRETS ÅRSBERETNING 2016 Virksomhetens art Oikos Økologisk Norge er en ideell og frittstående organisasjon for alle som vil styrke økologisk produksjon og forbruk i Norge. Som en partipolitisk uavhengig, landsdekkende medlemsorganisasjon for produsenter og forbrukere har Oikos aktive region-, fylkes- og lokallag og et hovedkontor i Oslo. Oikos er den eneste organisasjonen i landet som arbeider utelukkende for å fremme økologisk produksjon og forbruk gjennom politisk påvirkning, informasjon og kommunikasjon. I tillegg arbeider Oikos praktisk for å styrke økologisk produksjon fra jord til bord, spre økologisk matglede og utgir magasinet Ren Mat. Oikos Økologisk Norge ble dannet i 2000, og finansieres av offentlige midler (70%), medlemskontingenter og private kilder. Organisasjonen hadde ved utløpet av medlemmer (+ 316) og magasinet Ren Mat hadde abonnenter (- 40). Styrets arbeid Styret har hatt 7 styremøter og behandlet 92 saker i løpet av Fortsatt drift Forutsetningen om fortsatt drift er tilstede, og årsregnskapet for 2016 er satt opp under denne forutsetningen. Arbeidsmiljø og ansatte Oikos Økologisk Norge har internkontroll for helse, miljø og sikkerhet. Oikos Økologisk Norge hadde ved slutten av året ansatte i hel- og deltidsstillinger. Til sammen ble det utført 12,7 årsverk. Sykefraværet var i 2016 på 7,6 prosent. REGNSKAP 2016 AKTIVITETSREGNSKAP 2016 Likestilling Oikos Økologisk Norge etterstreber kjønnsmessig balanse. I sekretariatet var det ved slutten av 2016 fire menn og fjorten kvinner. Styret hadde tre menn og fire kvinner. Forsknings- og utviklingsaktiviteter Oikos Økologisk Norge har i 2016 deltatt i to forskningsprosjekter delvis som brukerorganisasjon, og har utført forskningsog utviklingsaktiviteter i et begrenset omfang. Miljørapportering Oikos Økologisk Norge er Miljøfyrtårnsertifisert og følger retningslinjene som medfølger. Den største miljøpåvirkningen skjer gjennom reisevirksomhet. Organisasjonen etterstreber mest mulig miljøvennlige reisemåter og miljøvennlige handlingsalternativer, blant annet ved innkjøp av økologiske varer der dette er mulig. Økonomisk situasjon Det er styrets oppfatning at det fremlagte årsregnskap gir tilfredsstillende informasjon for å bedømme organisasjonens stilling og resultat. Det er heller ikke inntrådt forhold etter regnskapsårets slutt som påvirker dette. I 2016 gikk organisasjonen med et overskudd på kr Overskuddet tillegges formålskapitalen. Samlet er formålskapitalen kr , hvorav kr er bundet opp til gjennomføring av prosjekter i Likviditeten har til tider vært anstrengt og har da blitt balansert via kassekreditt. Oikos Økologisk Norge har ingen pantegjeld. BALANSE Oslo, 15. mars 2017 Oikos - Økologisk Norge - org nr Oikos - Økologisk Norge - org nr ORGANISASJONENS INNTEKlER OG KOSTNADER Regnskap 2015 Regnskap 2016 EIENDELER ANSKAFFEDE MIDLER la Medlemsinntekter lb TILSKUDD lb i Offentlige tilskudd lb ii Andre tilskudd Sum tilskudd le lnns.iinle<fe midler, gaver m.v. ld Ql!!!li!!n l!! in!l1111!s!i[ fl:i 2111!l!llii2!!!11!!giviteter ld i - som oppfyller organisasjonens formål ld ii - som skaper inntekter 5um oppljente,inntektedra operasjonelle aktiviteter le Finans og investeringsinntekter lf Andre inntekter Sum anskaffede midler A Anleggsmidler T 030 Sum anleggsmidler B Omløpsmidler Bl Beholdninger (varelager) B2 Fordringer B4 Bankinnskudd, kontanter m.v. T 040 Sum omløpsmidler T 050 Sum eiendetw FORMÅLSKAPITAL OG GJELD C Formålskapital (3 Formålskapital med eksterne reslriksjoner es Annen fonnålskapital T 060 Sum formålskapital D Gjeld Dl i Avsetning for forpliktelser Dl ii Skyldig offentlige avgifter (skatt, aga, mva) 03 Kortsiktig gjeld, leverandørgjeld T 070 Sum gjeld a 2a i 2a ii 2b 2bi FQRBRUKJE MIDLER Kostnader til a!!!!!affgly Il! m!!!!!!r Kostnader til innsamling av midler Andre kostnader til anskaffelse av midler Sum kostnader til anskaffelse av midler Kostn;i!111c Ill!![llilnimisi!!!n!i f2!:m!ll Gaver, tilskudd, bevillinger til oppfyllelse av formål 2b ii Kostnader til aktiviteter som opp ler formålet Sum kostnader til organisasjonens formål Regnskap Regnskap T 030 Sum fonnålskapital og gjeld FORHOLDSTALL T 090 Formålskapital i prosent av totalbalansen \ Oslo, 15. mars ICJY- Tove Hoppestad Nestleder Administrasjonskostnader Finanskostnad Sum forbrukte midler _)17/1 Stina Mehus Styremedlem 3 AKTIVITETSRESUL TAT TILLEGG/REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL 4c Endring formålskapital med eksternt pålagte restriksjoner Endring annen formålskapital SUM TILLEGG/REDUKSJON FORMÅLSKAPITAL 4f Innsamlingsprosent Formålsprosent = Kostnader til fonnålet / Sum forbna<te midler Administrasjonsprosent= Administrasjonskostnader/ Sum forbrukte midler (ft 5;;: lj. (, a 19

20 Vil du ha mer økologisk mat og jordbruk? Da er Oikos - Økologisk Norge organisasjonen for deg. Les mer på oikos.no. Velkommen! Oikos Økologisk Norge Engebrets vei Oslo Telefon: info@oikos.no medlem@oikos.no oikos.no twitter.com/okologisk facebook.com/okologisk facebook.com/ektemat