INNSPILL TIL PARTENE I JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2017 fra Oikos Økologisk Norge

Transkript

1 INNSPILL TIL PARTENE I JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2017 fra Oikos Økologisk Norge Oikos Økologisk Norge tar i årets innspill til jordbruksforhandlingene utgangspunkt i den raskt økende omsetningen av økologisk mat som følge av økt etterspørsel og butikkjedenes tiltakende konkurranse om å være best på økologisk mat. Samtidig står produksjonen omtrent på stedet hvil. I praksis innebærer dette økt import for de fleste produkttyper (med unntak av melk og kjøtt der anvendelsesgraden er raskt stigende, og egg som alt har en høy anvendelsesgrad). I dagens situasjon får ikke den norske bonden være med på markedsveksten for korn, grønnsaker, frukt og bær. Med dagens utvikling vil det også være behov for flere produsenter av økologisk kjøtt, egg og melk i framtiden, og med omleggingstiden som er nødvendig er det viktig å legge til rette for denne utviklingen nå. Riksrevisjonen slo i sin rapport Riksrevisjonens undersøking av arbeidet til styresmaktene for å nå måla om økologisk landbruk (Dokument 3: ) 1 fast at stimuleringstiltakene ikke er tilstrekkelige for å øke den økologiske produksjonen og at informasjon og markedsføring på langt nær er tilstrekkelig for å nå ut til forbrukere, distributører, storhusholdninger og dagligvarehandelen. Riksrevisjonen fremhevet også at Landbruks- og matdepartementet har ansvaret for at det gjennom de årlige jordbruksoppgjørene settes av tilstrekkelige ressurser og settes inn tilstrekkelige virkemidler for å nå Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk. Den nye landbruksmeldingen, Meld. St. 11 ( ) Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon, legger vekt på den positive betydningen økologisk produksjon har for et mer miljøvennlig og bærekraftig jordbruk i Norge, og at erfaringer fra økologiske driftsformer overføres til konvensjonelt jordbruk. Det står at «det tas ekstra miljøhensyn i produksjonen», at «økologiske driftsformer har positiv betydning for naturmangfold, og at dyrking uten bruk av kjemisksyntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel, kombinert med vekstskifte, har positiv effekt for biologisk mangfold». Meldingen poengterer videre: «Jordkvalitet og struktur er også områder hvor økologisk landbruk bidrar til mindre jordpakking og erosjon, som i tillegg er en fordel for å beskytte jordressursene.» Den oppsummerer at «Økologisk jordbruk har påvirket praksis i den øvrige jordbruksdriften på områder som dyrevelferd, bruk av plantevernmidler, gjødsling og jord- og plantekultur.» Organisasjonene i landbruket har gått sammen om prosjektet Landbrukets ØKOLØFT for å stimulere til økt norsk produksjon av økologisk mat. Oikos Økologisk Norge forventer et vesentlig løft for økologisk landbruk i årets jordbruksoppgjør, for å hjelpe fram denne utviklingen, i tråd med anbefalingene fra Riksrevisjonen. 1 Rapporten kan lastes ned her: 1

2 1. Generelle premisser for årets innspill fra Oikos Økologisk Norge Følgende generelle forutsetninger ligger til grunn for årets innspill til jordbruksforhandlingene: Felles krav fra landbruket: Skal norsk matproduksjon baseres på lokale, fornybare ressurser, er det avgjørende at vi beholder aktive bønder der jorda og utmarksressursene ligger. Oikos stiller seg bak kravene fra landbruket om fortsatt importvern, markedsregulering og en struktur som sikrer små og mellomstore gårdsbruk over hele landet. For virkemidlene innen økologisk produksjon er det ingen strukturprofil. Dette ser ut til å styrke større bruk i sentrale strøk, men samtidig gi for svake insentiver til økologisk drift i distriktene og på små og mellomstore bruk. Det er viktig å styrke mulighetene til økologisk drift på små og mellomstore bruk for å få en variert bruksstruktur og stimulere til økologisk matproduksjon i alle deler av landet. Derfor støtter Oikos forslaget fra faglagene om et driftsvansketilskudd for brattlendte bruk, som vil komme både konvensjonell og økologisk drift til gode. Målene om økt landbruksproduksjon og økt økologisk produksjon er forenelige: Det har vært reist spørsmål ved om de to målene om økt norsk jordbruksproduksjon og økt økologisk produksjon er forenelige, fordi økologisk produksjon krever noe større areal. Vi mener målene er forenelige og begrunner dette i flere forhold: o Erfaringer fra Landbrukets ØKOLØFT, Økologiske foregangsfylker og Norsk Landbruksrådgivning viser at god agronomi ofte er mer utslagsgivende for avlingsnivå og avdrått enn om bonden driver økologisk eller konvensjonelt. På godt drevne økologiske gårdsbruk nærmer avlinger og avdrått seg gjennomsnittet innen konvensjonelt. For økt matsikkerhet i Norge er det viktig at matproduksjon i økende grad baseres på norske ressurser. o Erfaring fra Norsk Landbruksrådgivning viser at innen grøntsektoren er økologiske potetavlinger snart konkurransedyktige med konvensjonelle, og differansen mellom økologiske og konvensjonelle gulrøtter minker. Dette er eksempler på produksjoner der det har vært satset systematisk på utvikling av metoder, og dette viser potensialet for å øke avlingene også innen økologisk produksjon. Det er imidlertid viktig å understreke at kostnadene og merarbeidet er høyere innen økologisk drift, blant annet knyttet til ugrasbekjempelse, jorddekking og vekstskifte. o Også ellers i den vestlige verden ser avlingsforskjellene ut til å gå ned, noe flere studier viser. 2 Det er derfor grunn til å anta at avlingsforskjellene vil gå ytterligere ned med mer forskning og utvikling. o Matsikkerhet i verden har vært brukt som et argument i forbindelse med økologisk produksjon og behovet for økt produktivitet. Økologiske metoder gir høyere avlinger hos fattige bønder i utviklingsland. Det har en rekke internasjonale studier slått fast. 3 FNs spesialrapportør for retten til mat har derfor anbefalt økologisk jordbruk som en viktig strategi mot sult. 4 På den andre siden har FNs organisasjon for mat og landbruk 2 En metastudie presenterer disse studiene samlet, og kan lastes ned her: 3 For en oversikt over noen av disse, se: 4 Se dokumentet fra FNs spesialrapportør: 2

3 o o o (FAO) alarmert om at 1/3 av verdens matjord er moderat til alvorlig skadet. 5 Dagens jordbruksmetoder er viktigste årsak. Flere internasjonale studier viser at produktivitetsveksten er i ferd med å stagnere og gå ned i sentrale korndyrkingsområder i verden. 6 Grunnen er intensiv drift over lengre tid. FNs klimapanel slår fast at det intensive jordbruket ikke er robust til å tåle framtidens klimaendringer. 7 På sikt gir økologisk landbruk mer mat til verdens befolkning bla. fordi det tar vare på matjorda, bygger jordfruktbarhet og er mer robust mot klimaendringer. Dette slår en internasjonal forskningsrapport fra 2016 fast. 8 Produktivitetsbegrepet må ha et større tidsperspektiv også i Norge. Økologisk jordbruk handler ikke bare om å produsere mat for dagens generasjoner men også om å bygge god jord og ta vare på økosystemtjenester for framtidig matproduksjon. Økologiske metoder er rettet mot å bygge organisk materiale i jorda som holder på vann og karbon, samt å ta vare på pollinerende innsekter og livet i jorda som er avgjørende for produktivitet og fruktbarhet over tid. Disse faktorene må med i produktivitetskalkylen hvis den skal gi mening. Målet om økt jordbruksproduksjon gjelder også økologisk landbruk. De to målene sett i sammenheng innebærer at det må satses mer på forskning og utvikling innen økologisk landbruk for å øke avlingene i økologisk produksjon innenfor rammene av miljø- og dyrevelferdsmessig bærekraft. Problemet i norsk landbruk i dag er at stadig mer jord går ut av produksjon. Økt økologisk produksjon vil derfor være med å holde mer jord i hevd. Forbrukerne må få mer norskprodusert økologisk mat: Det er sterk vekst i økologisk forbruk. I første halvdel av 2016 var veksten på 22 prosent, tallene for hele 2016 legges fram senere. Flere butikk-kjeder kjemper om å være best på sortiment og tilbud av økologiske varer, med Coop, Meny og Rema1000 i teten. Dette stimulerer etterspørselen ytterligere. Forbrukerne ønsker norskprodusert økologisk mat, men må i utstrakt grad ta til takke med import, fordi norske bønder ikke slipper til i markedet. Frafallet fra økologisk produksjon i Norge må stoppes: I Norge var det i 2013, 2014 og 2015 netto frafall av økologiske produsenter og økologisk dyrket areal. 9 Årsaken til frafallet er sammensatt, men viktige elementer i senere tid er kraftig økning i kontrollgebyrer, bortfall av omleggingstilskudd, lavt grovfôrtilskudd og problemer med leveringsavtaler. Alt dette er bekreftet av Riksrevisjonen. I tillegg opplyser mange produsenter at de savner faglige nettverk og anerkjennelse for det merarbeidet de har påtatt seg som økologiske produsenter. Den norske bonden må få være med på markedsveksten: Når spriket mellom etterspørsel og norsk produksjon øker og stadig mer av den økologiske maten som tilbys i butikkene er importert, betyr dette at den norske bonden i liten grad får være med på markedsveksten. Dette må endres! 5 FAOs hjemmeside: 6 Se f. eks. Grassini et al (2013), her: 7 I denne rapporten: 8 I denne rapporten: 9 Debio gikk tidligere i år ut med tall som viste at arealet igjen vokser. Disse tallen viste seg i midlertid å være feil, og Debio har dementert dem: 3

4 Det må ikke være tvil om behovet for å satse på økologisk produksjon: Det har vært reist spørsmål om nødvendigheten av å satse på økologisk produksjon med henvisning til anvendelsesgraden i økologisk melk og kjøtt hos Tine og Nortura. Vi vil presisere at dette er de eneste områdene der anvendelsesgraden fortsatt er lav, selv om den øker jevnt. På alle andre områder er det et sterkt behov for økt norsk produksjon. Dessuten viser erfaringene fra Rørosmeieriet, Røroskjøtt og Grøstadgris at det er stor etterspørsel etter både økologisk melk og kjøtt, bare den markedsføres riktig. Dersom forbrukstrendene fortsetter som i dag, vil det i løpet av få år være underskudd på både økologisk melk og kjøtt produsert i Norge. Det tar tid å legge om, og det er derfor viktig å sette inn nødvendige virkemidler nå. Vi ser at markedsaktørene er i gang med å ta tak i dette. Da blir det viktig at produksjonen følger etter. Økte tilskudd til økologisk landbruk er støtte til landbruksnæringa: Det har vært framholdt at økt støtte til økologisk landbruk vil innebære redusert støtte til konvensjonelt landbruk. Vi mener det er av stor betydning å se næringa under ett, framfor å skape unødvendige skiller: Alle endringer i støtteordninger får konsekvenser for ulike produksjonstyper enten det er innen de to kategoriene eller mellom dem. Enten støtten går til økologisk eller konvensjonelt landbruk, så går den til landbruksnæringa. Det er dette som er viktig. Det er også viktig å presisere at mange driver parallellproduksjon og har en fot i begge leire, og at en rekke bønder som driver konvensjonelt i dag står klare til å legge om, dersom de får muligheten. Det er denne muligheten de nå må få, for at Stortingets mål skal kunne oppfylles. 2. Tilskudd til økologisk landbruk Riksrevisjonen påpeker at tilskuddene til økologisk produksjon på langt nær er tilstrekkelige og anbefaler at Landbruks- og matdepartementet som part i jordbruksoppgjøret setter i verk stimuleringstiltak som i større grad bidrar til å øke økologisk produksjon, sikre rekruttering og forhindre frafall av økologiske primærprodusenter (side 12 i rapporten). Riksrevisjonen nevner særlig bortfall av omleggingstilskuddet og reduksjonen av grovfôrtilskuddet som viktige faktorer som har svekket omleggingstakten for økologisk jordbruk. Selv om husdyrtilskuddene og noen arealtilskudd ble økt ved forrige jordbruksavtale, er dette på langt nær tilstrekkelig for å kompensere for behovene for økt grovfôrproduksjon og tapt inntekt i første karensår. Dersom disse utfordringene blir tatt på alvor vil forholdene ligge langt bedre til rette for omlegging til økologisk produksjon. 2.1 Grovfôrtilskuddet Som Riksrevisjonen påpeker, er grovfôrtilskuddet blitt redusert kraftig og ligger nå på kr. 25,- per dekar. Grovfôrproduksjon er essensielt i økologisk vekstskifte, og særlig under omlegging i all planteproduksjon. 10 I dag er det lave grovfôrtilskuddet et vesentlig hinder for at kornprodusenter legger om til økologisk drift. Ved slik omlegging må omtrent 1/3 av arealet legges om til grasproduksjon for å sikre nødvendig vekstskifte. Med det relativt høye arealtilskuddet på korn, fører en slik omlegging til en sterk nedgang i dekningsbidraget. Økt grovfôrtilskudd er dermed et viktig bidrag til å styrke norsk økologisk kornproduksjon. Dette er igjen sentralt for å møte regelverksendringer med krav til lokal 10 Også grønngjødsling kan brukes i vekstskiftet under omlegging, men mange økologiske bønder ønsker å produsere vekster som går inn i matkjeden, ikke bruke et helt år på vekster som blir pløyet tilbake i jorda. Dessuten er det mange steder behov for mer grovfôr til husdyrproduksjonen, og det er sterkt ønske om nabosamarbeid mellom økologiske korn- og husdyrbruk i en del områder av landet, som f.eks. i Trøndelag. 4

5 produksjon av fôr. Med det nye økologiregelverket blir det krav om at 60 prosent av fôret til drøvtyggere skal komme fra egen virksomhet eller fra regionen. I svine- og fjørfeproduksjonen vil kravet være minimum 20 prosent. I EU arbeides det med utvikling av nytt økologiregelverk som kan gi ytterligere skjerping av kravene. Det er et paradoks at husdyrbønder som driver økologisk i Norge bruker mer importkorn enn de som driver konvensjonelt, slik vil det ikke kunne fortsette etter det nye regelverket. Derfor må det legges til rette for økt økologisk kornproduksjon, og særlig med tanke på at etterspørselen i Norge forventes å øke i årene som kommer. Det lave grovfôrtilskuddet er blitt begrunnet med at bonden skal få betaling gjennom husdyrproduksjonen, altså dyra som spiser graset, og husdyrtilskuddet er blitt økt i flere runder. Men dette hjelper ikke den rene kornprodusenten og det gjør nabosamarbeid mellom korn- og husdyrprodusenter svært vanskelig. Det er viktig å stimulere til nabosamarbeid mellom korn- og husdyrbønder. Vi må få opp norsk økologisk kornproduksjon. Dette gjør vi først og fremst ved å øke øko-arealtilskuddet for grovfôr til kr Det vil også lette konkurranseforholdet mellom egenprodusert gras og innkjøpt kraftfôr og kan bidra til økt bruk av gras som fôr der dette er mulig. Oikos Økologisk Norge foreslår en firedobling av økologisk arealtilskudd for grovfôr. Dette vil være et sentralt virkemiddel for å stimulere til omlegging til økologisk produksjon og til å øke norsk økologisk kornproduksjon. 2.2 Kompensasjon for økonomisk tap i første karensår Omleggingstilskuddet var et sentralt virkemiddel for å styrke rekrutteringen til økologisk produksjon. En evaluering i 2012 (Vista Analyse) påpekte at det ikke ville være effektivt å øke tilskuddet. Som en konsekvens ble tilskuddet fjernet fra Riksrevisjonen mener fjerningen bidrar til nedgangen i økologisk produksjon. Fra våre produsentmedlemmer har vi fått tilbakemelding om at bortfallet av omleggingstilskuddet rammer store produsenter særlig hardt. Siden det økologiske arealtilskuddet kun gis fra og med 2. karensår, blir det første karensåret spesielt dårlig økonomisk. Ved omlegging til økologisk drift kreves det investeringer, avlingene går ned de første årene ettersom jorda ikke er tilpasset økologisk drift, mens man må benytte seg av økologiske innsatsmidler og betale kontrollavgift. For store produsenter kan det første året derfor fortone seg økonomisk svært krevende. Dersom vi skal få flere økologiske produsenter i Norge, må det kompenseres for økonomisk tap i første karensår. Selv om dette vil være særlig viktig for store produsenter, har det også betydning for mindre produsenter. Oikos har fått signaler fra TINE rådgivning og Norsk Landbruksrådgivning om at oppstartfasen er særlig økonomisk krevende for økologiske melkeprodusenter. På denne bakgrunnen mener Oikos det er nødvendig å styrke økonomien i oppstartsfasen i økologisk melkeproduksjon. Oppstartsfasen er dermed krevende for alle produksjoner. For å få flere til å starte opp med økologisk produksjon er det nødvendig å kompensere for merarbeidet og merkostnadene ved omleggingen. Det er spesielt viktig å sikre økonomien i oppstartfasen. Uten dette er det få som vil satse på økologisk 5

6 drift. Vi foreslår derfor at økologisk arealtilskudd til grovfôr gis fra første karensår, jfr. satsene foreslått under pkt Videre foreslår vi at tilskudd til økologisk husdyrproduksjon for melkeku gis fra første år i karens. Oikos Økologisk Norge oppfordrer avtalepartene til å gjøre økologisk arealtilskudd for grovfôr gjeldende fra og med 1. karensår. Vi foreslår videre at tilskudd til økologisk husdyrhold for melkeku gjøres gjeldende fra første karensår. Dette vil være enkle tiltak å innføre, og vil kunne få stor effekt på rekrutteringen til økologisk landbruk. 2.3 Tilskudd for produksjon av korn Som nevnt over importeres det i dag svært mye økologisk korn både til mat og fôr. Dette er en uønsket situasjon for alle som er opptatt av økologisk produksjon, lavt miljøavtrykk og betydningen av å styrke norsk selvforsyning. Dessuten er korn viktig å få med i vekstskiftet. Det må derfor settes i verk betydelige tiltak for å styrke norsk økologisk kornproduksjon. Ulike ordninger har vært prøvd tidligere, blant annet et ekstra arealtilskudd under kornkampanjen i Effekten var ikke som ønsket, og man antar at dette har sammenheng med for liten tilgang på husdyrgjødsel til å kunne øke volumet på økologisk kornproduksjon. Prisnedskrivingstilskuddet for økologisk korn er mer enn doblet, fra 5,9 mill. kroner for kornåret til 14,3 mill. kroner for kornåret Likevel løser ikke dette utfordringene med å stimulere til økt økologisk kornproduksjon. Våre produsentmedlemmer mener arealtilskuddet i dag ikke på langt nær kompenserer for merkostnadene ved økologisk produksjon, f.eks. ugrasbekjempelse. Over har vi foreslått å øke grovfôr-tilskuddet til kr. 100,-. Det vil hjelpe betraktelig på situasjonen. Økt tilgang på husdyrgjødsel ville også være viktig for å øke produktiviteten i økologisk kornproduksjon. For ytterligere å stimulere til økt produksjon av korn mener vi økt oppgjørspris på korn er å foretrekke framfor økt arealtilskudd. For mange husdyrprodusenter innebærer dette økte kostnader til kjøp av kraftfôr. Når vi samtidig foreslår å øke arealtilskuddet for grovfôr og ytterligere øke tilskudd til dyr på utmarksbeite, vil dette kompensere de økte kraftfôrutgiftene for bruk med drøvtyggere, og et stykke på vei også for bruk med kraftfôrkrevende dyreslag, forutsatt eget spredningsareal. Et volumtilskudd på økologisk korn finnes ikke i dag, og Oikos Økologisk Norge mener det vil ha en gunstig effekt både for høyere produksjon per areal og som insentiv for forsterket agronomisk innsats. Oikos Økologisk Norge foreslår å innføre et pristilskudd for økologisk korn, inkludert korn brukt til fôr på egen gård. Det må utarbeides metoder for dokumentasjon av mengde korn brukt til fôr på egen gård, slik at dette kan bli mulig å innlemme i pristilskuddet, særlig når krav til egenprodusert fôr nå inngår i det nye økologiregelverket. 6

7 2.4 Distriktstilskudd for grønnsaker, potet, frukt og bær Produksjonen av økologiske grønnsaker, potet, frukt og bær er fortsatt alt for lav i forhold til etterspørselen, og dette kompenseres i stor grad med import. Det er fortsatt slik for de store grossistene at det er billigst og enklest å kjøpe økologiske varer i bulk fra utlandet. Her er det om å gjøre å treffe tiltak som slipper den norske bonden til. Det ble gjennom fjorårets jordbruksoppgjør innført økte satser for arealtilskudd i disse produksjonene, men tilskuddene er likevel ikke på langt nær tilstrekkelig for å gi nødvendige stimuli. Landbruksdirektoratets rapport, Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker (Rapport nr. 10/2016) 11 gir viktige anbefalinger som vi anbefaler å følge opp. Vi vil særlig løfte fram konklusjonen om at arealtilskudd har liten effekt i de fleste av disse produksjonene, og at produksjonstilskudd vil være mer fordelaktig. Det framheves at støtte per kilo og stykk er mest aktuelt for å stimulere til økt produksjon og effektivitet per dekar, sammenlignet med støtte per areal. I rapporten anbefales det å premiere volumproduksjon gjennom eget distriktstilskudd til økologisk frukt, bær og grønnsaker samt for potet. Detaljene i forslaget går ut på å innføre distriktstilskudd til økologiske grønnsaker, samt et tillegg for økologisk på produkter som får tilskudd i dag, dvs. epler, pærer, plommer, kirsebær, moreller, jordbær, bringebær, solbær, rips, hageblåbær, stikkelsbær, tomat, slangeagurk og salat. Forslaget til løsning for potet, der det i dag gis distriktstilskudd i Nord-Norge, er i tillegg å ha en egen eller lik sats for økologisk potet i hele landet. Forslaget for grønnsaker som det ikke gis tilskudd for i dag, er å ha lik sats og likt krav til minstekvantum for alle økologiske grønnsaker. Bedret inntekt til økologiske produsenter vil ligge innenfor formålet til distriktstilskuddet, framheves det i rapporten. Dette er fordi de har mer arbeidskostnader og gjennomsnittlig mindre avling per dekar enn ved konvensjonell produksjon. Oikos Økologisk Norge mener partene i jordbruksoppgjøret bør gå inn for virksomme distriktstilskudd etter modellen som er skissert i rapporten fra Landbruksdirektoratet og som er gjengitt her. 3. Utredninger om flaskehalser for produksjon av økologisk korn og melk Som vist over i pkt 2.4 representerer Landbruksdirektoratets rapport, Muligheter og flaskehalser i produksjon og marked for økologisk frukt, bær og grønnsaker (Rapport nr. 10/2016) 12 viktig kunnskap om hvilke tiltak som skal til for å skape bedre balanse mellom produksjon og forbruk og legge til rette for et mer velfungerende marked. Oikos Økologisk Norge opplever at det er en rekke flaskehalser også innen produksjon og marked for norsk økologisk melk og korn, og ber derfor om at det utarbeides 11 Rapporten kan lastes ned her: 12 Rapporten kan lastes ned her: 7

8 tilsvarende utredninger om flaskehalser i produksjon og marked for henholdsvis økologisk korn og økologisk melk og meieriprodukter. INNSPILL Oikos Økologisk Norge ber avtalepartene å gå inn for å få utarbeidet to utredninger om flaskehalser i produksjon og marked for henholdsvis (1) økologisk korn og (2) økologisk melk og meieriprodukter. Formålet vil være å identifisere tiltak som vil skape bedre balanse mellom produksjon og forbruk og legge til rette for et mer velfungerende marked. 4. Tilskuddsordninger som omfatter både konvensjonell og økologisk drift I tillegg til tilskuddsordningene rettet mot økologisk produksjon vil vi løfte fram tre andre tilskuddsordninger som også har betydning for felles mål om et mer bærekraftig landbruk og som er av stor verdi også for økologisk produksjon Driftsvansketilskudd Som omtalt i kapitel 1 er det bekymringsfullt at den økologiske produksjonen i distriktene og på småog mellomstore bruk ser ut til å stagnere. Dette henger sammen med den generelle trenden der mindre bruk går ut av drift, men også at tilskuddene til økologisk produksjon ikke gir nødvendig stimulans til små- og mellomstore bruk. Med bakgrunn i Jordbruksforhandlingene i 2013 utarbeidet en partssammensatt arbeidsgruppe rapporten Jordbruksarealer med driftsulemper. 13 Arbeidsgruppa konkluderer med at det antakelig vil være teknisk mulig å innføre et tilskudd for å kompensere for spesifikke driftsulemper, men at det vil kreve utvikling av datatekniske løsninger og medføre økte kostnader i forvaltningen. Jordbrukets forhandlingsutvalg foreslo i 2016 at det fra 2018 innføres et driftsvansketilskudd med en ramme på 100 mill. kroner. NIBIO ble i samarbeid med Landbruksdirektoratet gitt i oppdrag å utforme et tilskuddssystem som differensierer etter driftsvansker knyttet til areal. Oikos Økologisk Norge støtter forslaget fra Jordbrukets forhandlingsutvalg 2016 om et driftsvansketilskudd, da det vil styrke økonomien på bruk med særlig tungdrevne arealer. Dette vil også styrke mulighetene for slike bruk til å satse og ta del i den positive markedsutviklingen innen økologiske produkter. For å øke norsk matforsyning er det viktig at alt jordbruksareal blir holdt i hevd og forvaltet på en bærekraftig måte. 13 Rapporten kan lastes ned her: tssammensatt_arbeidsgruppe_jordbruksarealer-med-driftsulemper.pdf 8

9 Oikos Økologisk Norge støtter forslaget fra Jordbrukets forhandlingsutvalg 2016 om at det fra 2018 innføres et driftsvansketilskudd med en ramme på 100 mill. kroner. Dette vil være et viktig bidrag til å styrke økonomien for små- og mellomstore bruk med særlige driftsulemper, og vil dermed også være et bidrag til å styrke økologisk produksjon under slike betingelser. 4.1 Økt beitetilskudd for utmarksbeite Oikos Økologisk Norge er opptatt av å stimulere til økt bruk av utmarksbeite gjennom tilskuddsordningen. Dette gjelder tilskuddene til landbruket generelt, og ikke tilleggene for økologisk drift. Det er et stort ønske blant en del bønder som driver med økologisk husdyrhold å basere mer av drifta på utmarksressurser for slik å kunne utnytte de samlede beiteressursene mer effektivt og ta vare på kulturlandskapet. Da må dette bli mer lønnsomt, og tilskuddssystemet må tilpasses dette. Fjorårets økning peker i riktig retning men var på langt nær tilstrekkelig. Oikos Økologisk Norge mener at beitetilskuddene for småfé og storfé på utmarksbeite bør gis et videre løft og ber avtalepartene å sikre et slikt løft. 4.2 Tilskudd til dyrking av bevaringsverdige sorter av korn og annen genressursstøtte Det har oppstått spennende fagmiljøer rundt økologisk korn flere steder i landet. De har fokus på bærekraftig bruk og videreutvikling av genetisk mangfold med utgangspunkt i gamle og sjeldne kornsorter, blant annet slike som føres i offisiell sortsliste som bevaringsverdige sorter. På lik linje med at det i dag betales ekstra husdyrtilskudd for bevaringsverdige husdyrraser, mener Oikos Økologisk Norge at det er på tide å innføre arealtilskudd for dyrking av bevaringsverdige sorter av korn. Slike tilskudd vil være uavhengige av om kornet dyrkes konvensjonelt eller økologisk. Oikos mener også at det må avsette vesentlig mer til arbeidet for styrke utvikling og bærekraftig bruk av det genetiske mangfoldet i landbruket, og at det er særlig behov for økte ressurser til matplanter. Årlig lyses det ut rundt 4 millioner kroner til dette formålet, noe som er på langt nær dekker behovet. Norge gjør en stor innsats på dette området internasjonalt, men bør også satse i langt større grad på å styrket arbeidet i Norge. Oikos mener det er på tide å innføre arealtilskudd for dyrking av bevaringsverdige sorter av korn og at midlene til prosjektstøtte for utvikling av genetisk mangfold i Norge må økes. 9

10 5. Utviklingsmidler for økologisk landbruk Utviklingsmidlene til økologisk landbruk går til målrettede tiltak som skal bidra til balanse mellom etterspørsel og tilbud og bidra til at Stortingets mål om økologisk produksjon og forbruk nås. Årlig avsettes det mellom 30 og 45 millioner kroner til slike tiltak. Til sammenligning ble det i Danmark i 2013 bevilget 150 millioner kroner til økologiske utviklingsprosjekter. Mellom 15 og 20 millioner kroner av de norske utviklingsmidlene utlyses årlig mens de øvrige midlene er øremerket til bestemte aktører i Norge. Riften om de frie utviklingsmidlene er stor, og for 2017 var det utlyst 15 millioner kroner mens søknadene til sammen utgjorde over 50 millioner kroner. Et vesentlig løft er nødvendig for å utvikle et marked for økologiske varer som per i dag må betegnes som umodent. Det må bli balanse i produksjon og etterspørsel og for å oppnå dette, må det skapes større etterspørsel. Slik vil det bli mer forutsigbarhet i markedet, noe som er avgjørende for produsentene. Derfor er det behov for å satse både på produsentrettede og på markedsrettede tiltak, og i henhold til Riksrevisjonen er det et særskilt behov for å løfte arbeidet med informasjon om økologisk mat og landbruk. Vi vil legge til at det er behov for nøktern og faktabasert informasjon fra seriøse aktører med kompetanse på området. Vi vil også legge til at utviklingsmidlene først og fremst bør gå til organisasjoner og miljøer som representerer en bredde og kompetanse og at man bør følge Riksrevisjonens anbefaling om mer langsiktig støtte. Ut over dette støtter vi Landbruksdirektoratets anbefalinger basert på rapporten med evaluering av de økologiske foregangsfylkene fra Vista Analyse som ble lagt fram i år, og som også tar for seg utviklingsmidlene i bredere forstand. Oikos Økologisk Norge forventer et vesentlig løft i utviklingsmidlene slik at flere aktører kan ta del i arbeidet for å utvikle økologisk landbruk og forbruk i Norge. Oikos Økologisk Norge mener utviklingsmidlene må opp i 100 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør. 5.1 Frie midler til produksjonsrettede utviklingstiltak Med Landbrukets ØKOLØFT har vi nå fått et utviklingstiltak som vil bidra til økt rekruttering til økologisk landbruk og til økt produksjon. Prosjektet er et felles løft mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Landbruksrådgivning, De økologiske foregangsfylkene, Debio, DebioInfo og Oikos Økologisk Norge. Det er Oikos som leder prosjektet med Aina Bartmann som prosjektleder. Våre produsenter melder tilbake at det er behov for å foreta seg mer for å hindre frafall fra økologisk produksjon. Det er særlig behov for å bygge nettverk rundt økologiske bønder, arrangere kurs og samlinger og organisere møteplasser der bønder som driver økologisk kan finne sammen og utveksle erfaringer. Dette vil ikke bare bidra til å hindre frafall, men også til å optimalisere driften. Oikos Økologisk Norge mener det i utlysningen av frie midler må legges vekt på faglige nettverk og andre tiltak som stimulerer bønder som allerede har lagt om til økologisk drift til å optimalisere driften. 10

11 5.2 Frie midler til markedsrettede utviklingstiltak De frie utviklingsmidlene har i lenger tid vært innrettet for å stimulere til markedsrettede tiltak. Dette vil det fortsatt være behov for, og Oikos Økologisk Norge mener dette bør vektlegges videre i utlysningen av midler for Bakgrunnen er at det fortsatt er lav anvendelsesgrad for melk og kjøtt og at det er behov for en mer stabil vekst i etterspørselen også etter alle andre økologiske produkter for å gi bedre forutsigbarhet for bonden og balanse i markedet. Det vil også være viktig å videreføre prosjekter som gir god uttelling med hensyn til markedsvekst, og det er derfor viktig at det ikke innføres et gass og brems regime på dette området, men legges opp til en balansert utvikling. I denne sammenhengen er det også viktig å stimulerer til økt offentlig etterspørsel. Oikos Økologisk Norge mener at det i utlysningen av frie utviklingsmidler også må legges vekt på markedsrettede tiltak. 5.3 Frie midler til informasjonsrettede utviklingstiltak Oikos Økologisk Norge mener det ikke er nødvendig å tildele øremerkede midler til informasjonsformål over jordbruksoppgjøret. Vi anbefaler at disse midlene frigis til utlysning av informasjonsprosjekter som aktører kan søke på som kvalifiserer for slik virksomhet. Oikos Økologisk Norge mener at et større beløp av de frie utviklingsmidlene bør gå til informasjonstiltak. Informasjonstiltakene må gjennomføres av organisasjoner som har fagkompetanse på økologisk mat, produksjon og forbruk og som har solide forutsetninger for å yte forsknings- og faktabasert, nøktern informasjon om økologisk mat og landbruk på en ressurseffektiv måte. Det bør legges opp til langsiktige prosjekter. 6. Forskningsmidler Riksrevisjonen fastslår at det satses for lite på forskning innen økologisk produksjon. Det er for lite samordning og det mangler strategisk retning. Oikos Økologisk Norge mener det er på tide å samle og styrke innsatsen. Dette er viktig, ikke bare for å utvikle økologisk produksjon men for å optimalisere spydspissfunksjonen for et bærekraftig landbruk i Norge. Dessuten er det blitt særdeles viktig nå som vi har fått ett nytt regelverk som krever endringer i driftsopplegget på flere områder. 11

12 Oikos Økologisk Norge anbefaler at 15 % av midlene som avsettes til forskning over Landbrukets Utviklingsfond går til forskning knyttet til økologisk jordbruk. Formålet er å utvikle økologiske produksjonsmetoder og å styrke overføringsverdien til konvensjonelt landbruk. Vi anbefaler at det utvikles en samlende strategi som grunnlag for utlysningen av disse midlene og at dette gjøres under medvirkning av de sentrale miljøene som driver aktiv forskning innen økologisk produksjon. I tillegg ber Oikos Økologisk Norge partene vurdere å sette av en sum til et FoU-prosjekt for reduksjon av antibiotikabruken i husdyrproduksjonen. Målet må være å komme med konkrete anbefalinger til Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens av juni 2015 og Handlingsplan mot antibiotikaresistens innenfor Landbruks- og matdepartementets sektoransvar basert på erfaringer fra økologisk produksjon. Den svenske forskningsrapport Klok antibiotikaanvändning till våra lantbruksdjur. Kan ekologisk djurhållning visa vägenför att minska risken för resistens? av Stefan Gunnarsson og Janne Nordlund ved SLU i Sverige 14 kan gi et godt utgangspunkt, og et FoU-prosjekt kan med fordel ta denne rapporten som utgangspunkt. --- Vi ønsker lykke til i årets jordbruksforhandlinger! Oslo, 29. mars 2017 (Sign.) Jostein Trøite Styreleder Regine Andersen Daglig leder