KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 16 MØTEINNKALLING FOR Formannskapet MØTE NR.: 07/1 ETTER KONSTITUERING TID: :00 STED: FORMANNSKAPSSALEN Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 07/1 KONSEKVENSUTREDNING FOR INNLANDET 143 PS 07/2 PS 07/3 PS 07/4 PS 07/5 SALG AV AKSJER I ATLANTERHAVSTUNNELEN AS - BRUK AV FORKJØPSRETT FORMANNSKAPETS VALG AV STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN SØKNAD OM STØTTE TIL UTSTILLINGEN "KONGEFAMILIENS BESØK I KRISTIANSUND GJENNOM ÅRENE" CESTI RESTAURANTDRIFT AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING PÅ FREGATTEN BAR/PUB, HAUGGATEN U63 PS 07/6 SKATTEINNGANGEN I SEPTEMBER PS 07/7 PS 07/8 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER OG HØRINGSSAKER PLASSERING AV PENSJONSORDNING FOR KRISTIANSUND KOMMUNE

2 Side 2 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/1906/11773/ Geir Aakvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /1 Bystyret KONSEKVENSUTREDNING FOR INNLANDET Høsten 2006 fikk utviklingsutvalget en henvendelse fra noen beboere på Innlandet om å få komme i utvalget og presentere behovet for en bydelsplan for Innlandet. Bakgrunnen for henvendelsen var de mange utbyggingsprosjekt som etter hvert ble fremmet for ulike områder på Innlandet (til sammen ca 420 nye boenheter i en bydel som i dag har ca 600 boenheter). På møte i utviklingsutvalget presenterte initiativtakerne sitt syn på hva som burde være innholdet i et utredningsarbeid og hvordan dette arbeidet kunne gjennomføres. Beboerne ønsket at de forannevnte prosjektene ble sett i sammenheng gjennom en helhetlig bydelsplan som skulle inneholde en faktadel om skole- og barnehagekapasitet, befolkningsutvikling, trafikksituasjon, friområder, bevaringsverdig bebyggelse og beskrivelse av planlagt utbygging. Videre mente initiativtakerne at arbeidet burde inneholde en konsekvensanalyse som skulle si noe om hvordan en utbygging vil påvirke de ulike fagområdene og at det ble gitt anbefalinger og retningslinjer basert på faglige vurderinger og konsekvensanalyse. Initiativtakerne ønsket ikke en formell bydelsplan, men et rådgivende grunnlag utformet av en gruppe med representanter for kommunale fagetater, beboere på Innlandet og aktuelle utbyggere. Utvalget ba rådmannen til neste møte å vurdere og foreslå hvordan dette innbyggerinitiativet burde behandles videre av kommunen. Rådmannen sluttet seg til beboernes forslag om ikke å gi dette arbeidet og dets resultat noen formell planstatus. Ut fra den presentasjon beboerne hadde gitt, konkluderte rådmannen med at arbeidet burde betegnes som et konsekvensutredningsarbeid og i sitt møte fattet utviklingsutvalget følgende vedtak: 1. Utviklingsutvalget ber rådmannen i samarbeid med initiativtakerne utarbeide et forslag til planprogram for konsekvensvurdering av aktuelle utbyggingsprosjekt på Innlandet med forslag til framdriftsplan i samsvar med hovedtrekkene som er skissert i saksframlegget. 2. Utviklingsutvalget ber rådmannen legge forslaget fram for utviklingsutvalget for godkjenning, evt. for vedtak om offentlig høring. I møte sluttet utviklingsutvalget seg til rådmannens utkast til mandat/utredningsprogram for arbeidet og det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter for initiativtakerne og kommunale representanter, se forordet i utredningen. Arbeidsgruppens

3 Side 3 av 27 utredning ble framlagt for utviklingsutvalget i møte Konklusjonene er oppsummert i et eget kapittel (kap.7) og gjengis kort nedenfor. Utredningen viser at det innenfor avsatte områder for boligformål, kan bygges inntil 400 boliger dersom elevkapasiteten med mindre bygningsmessige tiltak på Innlandet skole utvides til ca 175 elever. Det er imidlertid en forutsetning at kommunen regulerer det samlede tempoet i boligbyggingen på Innlandet. Dersom en slik regulering ikke blir gjennomført, er det betydelig risiko for at elevkapasiteten ved skolen blir overskredet. Dersom kommunen ønsker å unngå overskridelse av elevkapasiteten, må dette skje gjennom bestemmelser til reguleringsplanene for de utbyggingsområdene, evt. stille vilkår for byggetillatelse eller ved bruk av utbyggingsavtaler (sistnevnte har kommunen ikke hjemmel for per dato). Arbeidsgruppen tilrår at tempoet i den videre utbyggingen av boligområder etter at utbyggingen i Jutvika, Sjursvika og ved Norfinn (ca 200 boenheter) er igangsatt (se nedenfor), blir regulert gjennom bestemmelser til de enkelte reguleringsplanene eller gjennom vilkår for byggetillatelse og angir boenheter/år som et gjennomsnittlig tempo i utbyggingen. Bystyret har vedtatt reguleringsplan for boligbygging i Sjursvika (36 boenheter) og Norfinn (knapt 50 boenheter). Når det gjelder den tidligere EA Smith-tomta i Jutvika på sørsiden av Innlandet, vedtok bystyrets flertall å utsette behandlingen av reguleringsplanforslaget i påvente av foreliggende konsekvensutredning. Utviklingsutvalget har senere i sitt møte vedtatt å be administrasjonen ta opp med utbygger av EA Smith-tomta spørsmålet om å utnytte de bestående bygninger på eiendommen til et senter for maritime aktiviteter som roing, padling, seiling og andre sjørelaterte fritidsvirksomheter. Utbygger har gitt klar tilbakemelding om at dette er helt uaktuelt å vurdere. Rådmannen tilrår at reguleringsplanen for Jutvika realitetsbehandles nå med positivt planvedtak uten at det legges spesielle begrensninger i gjennomføringstempo. Omdisponering av Jutvika fra industrivirksomhet til boligformål har vært tilskyndet av kommunen og er en del av grunnlaget for bedriftens beslutning om flytting av den tidligere næringsvirksomheten på denne eiendommen. Arbeidsgruppen tilrår at to omsøkte boligfelt i områder som er avsatt til friområde/landbruks-, natur- og friluftsområde i arealdelen av kommuneplanen (friområde sør for Norfinn og Finbrødet ) ikke bør omdisponeres til utbyggingsformål. I alle fall bør dette først vurderes som ledd i en ordinær revisjon av arealdelen. Arbeidsgruppen tilrår også at to områder som i dag inngår som boligområder i arealdelen av kommuneplanen, ikke fortettes/bygges ut. Det ene prosjektet gjelder Sjursvikveien 22/24 der riving av to boliger forutsettes å gi rom for 20 nye leiligheter. Konsekvensene for trafikksikkerhet og bomiljø i Sjursvikveien/Skippergata/Beatebakken på toppen av de virkningene som følger av utbyggingen i Sjursvika og Norfinn, vurderes å bli av en slik karakter at arbeidsgruppen mener dette ikke er forsvarlig, jf. utredningens kap. 5. Det andre området gjelder utbygging i forlengelsen av Nils Bakke vei. Dette området er avsatt til boligbygging i arealdelen av kommuneplanen. Forutsetningen for den viste arealbruken har imidlertid vært at man finner tilfredsstillende atkomst. Utredningen viser at trafikksikkerhet i tilførselsveiene til dette området er dårlig og at arbeidsgruppen ikke kan se at det innenfor rimelig økonomiske rammer og akseptable inngrep i eksisterende eiendommer kan gjennomføres tiltak som sikrer tilfredsstillende løsninger mht. trafikksikkerhet og bomiljø. Utvalget besluttet å legge utredningen ut til offentlig høring fram til Det har kommet 7 uttalelser til utredningen og disse følger saken som mangfoldiggjorte vedlegg. Utredningens konsekvensvurderinger

4 Side 4 av 27 Det er kommet relativt få merknader til arbeidsgruppens beskrivelser og vurderinger av forventede virkninger av utbyggingsprosjektene på Innlandet. Lesliebrygga as v /Ole Tønder kan imidlertid ikke skjønne at deres eiendom sør for Norfinn kan oppnå nest høyeste verdi i grønnstrukturanalysen. Rådmannen vil vise til at området ut fra sin nærhet til sjø har meget høy landskapsverdi, noe som gir høy verdi når landskaps-, natur- og friluftsverdier vurderes samlet. Rådmannen er enig i at området ikke har særlig verdi som friluftsområde. Det går også fram av utredningen. Guri og Gunnar Skjønnsberg mener det er lagt for liten vekt på de spesielle interessene som knytter seg til den eldste og mest verneverdige bebyggelsen. Familien Tømmervåg og fylket peker også på svakheter mht. utredning av konsekvenser for den verneverdige bebyggelsen. I ettertid innser rådmannen at ambisjonene vedrørende utredningen av den verneverdige bebyggelsen ble satt urealistisk høyt også fordi man på dette punktet baserte seg på frivillig innsats fra initiativtakerne. Rådmannen mener konsekvenser for den verneverdige bebyggelsen i større grad enn de andre temaene må knyttes til konkrete utbyggingsforslag og ikke til generelle betraktninger rundt ulike nivå på utbyggingsomfanget. Fylket vil i alle tilfelle stille med sin kompetanse og innsigelsesmyndighet når de enkelte utbyggingsprosjektene skal realitetsbehandles. Rådmannen vil tilrå at den delen av utredningsdokumentet som beskriver forventede konsekvenser av aktuelle utbyggingsprosjekt og rådmannens kommentarer til disse, legges til grunn for kommunens egen planlegging og for kommunens behandling av utbyggingsprosjekter på Innlandet. Utredningens tilrådinger Rådmannen har vært noe usikker på hvordan administrasjonen og bystyret bør forholde seg til arbeidsgruppen sine forslag til å hindre eller avbøte uønskede konsekvenser, se kap 7. På den ene siden representerer disse forslagene trolig nødvendige tiltak dersom man skal ivareta gode/tilfredsstillende plankvaliteter (bl.a. trafikksikkerhet og bomiljø) og planprinsipper (føre var-hensyn). På den andre siden vil noen planforutsetninger kunne endre seg underveis (utbyggerne endrer omfang og/eller utbyggingsformål i sine prosjekt), beregning av konsekvenser er beheftet med usikkerhet og det vil være ulike oppfatninger om hva som er akseptable plankvaliteter. En formell innvending mot å fatte vedtak som binder eller legger sterke føringer på arealbruken, er at de enkelte utbyggingsprosjektene som omfattes av utredningen, på et senere tidspunkt skal undergis en formell behandling etter plan- og bygningsloven. I mange tilfeller vil det da kunne framkomme nye moment og bli stilt krav om nye utredninger, noe som tilsier at bystyret ved behandlingen av de enkelte prosjektene bør ha stor handlefrihet til å fatte vedtak basert på oppdaterte planforutsetninger. Rådmannen vil ut fra ovennevnte tilrå at arbeidsgruppens konkrete tilrådinger tas til orientering av bystyret. Samlet sett vil dette etter rådmannens syn innebære at utbyggere og kommunens administrasjon i utgangspunkt bør legge utredningsdokumentet til grunn for sin planlegging/saksbehandling, og evt. argumentere for at arbeidsgruppens konkrete anbefalinger bør kunne fravikes i det foreliggende tilfelle. Dersom bystyret finner at det ikke er aktuelt å bygge ut skolekapasiteten på Innlandet i tråd med det behovet som kan forventes som følge av framtidige boligutbyggingsvedtak (utover Sjursvika, Norfinn og Jutvika), vil det være behov for å regulere utbyggingsrekkefølge og utbyggingstempo. Rådmannen vil tilrå at bystyret gjør vedtak om dette i tilknytning til det enkelte plan- eller utbyggingsvedtak basert på analyser av situasjonen på vedkommende tidspunkt. Dette behøver ikke nødvendigvis å bety at først til mølla -prinsippet vil gjelde.

5 Side 5 av 27 Bystyret kan velge å stille aktuelle prosjekt i den rekkefølge bystyret ønsker uavhengig av når planene blir ferdigstilt. Det må imidlertid utvikles modeller for og formuleringer i planbestemmelsene og planvedtakene som ivaretar den fleksibiliteten som er nødvendig i de tilfeller der forutsatt planleggingsframdrift ikke slår til. Den samme fleksibiliteten kan det være behov for i de tilfeller der forutsatt utbyggingstempo ikke slår til. Ut fra ovennevnte finner rådmannen det ikke hensiktsmessig å kommentere de enkeltmerknader som vedrører arbeidsgruppens konkrete anbefalinger. Rådmannen vil tilrå at de enkelte utbyggingsprosjektene oversendes bygnings- og reguleringsavdelingen for ordinær behandling etter plan- og bygningsloven, bl.a. for å få avklart hvorvidt lovens planplikt (plikt å utarbeide reguleringsplan for tiltaket, jf. pbl. 23) foreligger og for å gi rammer for planarbeidet. For de utbyggingsprosjektene der det foreligger planplikt, vil bystyret få de enkelte prosjektene til endelig behandling som reguleringsplaner. Bystyret vil i den forbindelse få seg forelagt administrasjonens og plan- og bygningsrådets stillingtaken til arbeidsgruppens konkrete anbefalinger og spørsmålet om tilråding eller fraråding av de omtalte enkeltprosjektene, evt. hvordan de bør innpasses innenfor en samlet utbygging av ca 400 nye boenheter på Innlandet. Forslag til VEDTAK 1. Bystyret i Kristiansund viser til konsekvensutredningen for Innlandet sin beskrivelse av forventede virkninger for miljø og samfunn av aktuelle utbyggingstiltak på Innlandet og ber administrasjonen legge denne til grunn for kommunens egen planlegging og for kommunens behandling av utbyggingstiltak på Innlandet. 2. Når det gjelder konsekvensutredningens forslag til å hindre eller avbøte uønskede konsekvenser, se kap 7, tar bystyret disse til foreløpig orientering. Bystyret ønsker ikke å gi noen forhåndsvurdering av aktuelle utbyggingsprosjekt og forutsetter at disse prosjektene blir forelagt kommunens bygnings- og reguleringsavdeling til ordinær behandling etter plan- og bygningslovens bestemmelser. 3. Bystyret ber rådmannen ved behandlingen av disse prosjektene legge fram sin vurdering av hvordan prosjektene påvirker elevtallet og elevkapasiteten ved Innlandet skole og en beskrivelse av hvordan etterfølgende aktuelle prosjekter kan modelleres i tid og omfang som hensyntar vedtatt elevkapasitet ved skolen. Just Ingebrigtsen rådmann

6 Side 6 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/594/11272/ Per Sverre Ersvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /2 SALG AV AKSJER I ATLANTERHAVSTUNNELEN AS - BRUK AV FORKJØPSRETT Sparebank 1 Midt Norge ønsker å selge 200 B aksjer i Atlanterhavstunnelen AS til Stiftelsen Sparebank 1 Næringsutvikling Møre og Romsdal. I henhold til vedtektenes 7 har de øvrige aksjonærene forkjøpsrett til disse aksjene. Kristiansund og Frei kommuner bes om å ta stilling til om de ønsker å benytte seg av denne forkjøpsretten innen 5. november d.å. Selger og kjøper er i dette tilfelle del av samme konsern, og salget fremstår som et praktisk strukturelt grep. Det vurderes ikke som aktuelt å benytte seg av en forkjøpsrett i dette tilfelle. Forslag til VEDTAK: Kristiansund og Frei kommuner ønsker ikke å benytte seg av forkjøpsretten til 200 B aksjer som Sparebank 1 Midt Norge ønsker å selge til Stiftelsen Sparebank 1 Næringsutvikling Møre og Romsdal. Just Ingebrigtsen Rådmann Per Sverre Ersvik Økonomisjef

7 Side 7 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1232/11855/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /3 FORMANNSKAPETS VALG AV STYRER, RÅD OG UTVALG FOR PERIODEN Etter konstituering skal det velges en rekke styrer, råd og utvalg i Kristiansund kommune. Noen velges av bystyret og noen velges av formannskapet. Nedenfor er det listet opp hvilke utvalg som formannskapet foretar valg til: 1. Klagenemnd 3 medlemmer Oppnevnes av og blant faste medlemmer i formannskapet. Sekretariat: politisk sekretariat 2. Gate- og veinavnkomité 3 medlemmer Sekretariat: Bygningssjefens kontor 3. Hjelpefondets styre Styret er sammensatt av 1 repr. oppnevnt av formannskapet, 1 repr. fra Kristiansund Røde Kors og 1 repr. fra Kristiansund sanitetsforening. Sekretariat: Økonomisesjonen 4. Overformynderiet 2 politisk oppnevnte medlemmer med varamedl. Sekretariat og leder er advokat Edvard. T. Eide 5. Oppnevningsutvalg for konfliktråd 1 medlem (1 av forliksrådets faste medl. ) Sekretariat: Forliksrådet v/politiet i Kristiansund 6. Sivilforsvarsnemnda 3 medlemmer (1 fra sentral administrasjon/1 fra tekn.adm./1 oppnevnt av formannskapet samt vara.) Sekretariat Nordmøre sivilforsvarskrets 7. Dyrevernsnemnda Oppnevnes av mattilsynets regionkontor etter fullmakt fra landbruks- og matdepartementet i samsvar med dyrevernslovens for en periode på 4. Kristiansund kommune skal foreslå 2 personer med varamedlemmer. Formannskapet fremmer forslag på representant

8 Side 8 av 27 SAMARBEIDSUTVALG SKOLER Hver skole skal ha et samarbeidsutvalg og et skolemiljøutvalg bestående av ansatte, foreldre, elever og 2 rep fra kommunen (hvorav den ene er rektor) opplæringsloven 11,1 og 11,1a Samarbeidsutvalget kan også være skolemiljøutvalg Oppnevnes av formannskapet. 8. Allanengen skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 9. Dalabrekka skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 10. Dale barneskole samarbeidsutvalg. 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 11. Gomalandet skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 12. Innlandet skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 13. Kristiansund opplæringssenter samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 14. Atlanten ungdomsskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 15. Nordlandet ungdomsskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 16. Nordlandet barneskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 17. Frei skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 18. Frei ungdomskole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 19. Bjerkelund skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 20. Rensvik skole samarbeidsutvalg 1 medlem 1 varamedlem oppnevnt av formannskapet 21. Styret drosjesentralen 1 medlem pers. varamedl. 22. Styret Distriktsrevisjon Nordmøre IKS 1 medlem pers. varamedl. 23. Nordmøre museum 2 pers skal velges til årsmøtet. Velges for hele perioden. 24. Pedagogisk-psykologisk tjeneste for Ytre Nordmøre - styret 1 medlem pers. varamedl. 1 medlem fra adm. m/pers. vara 25. Grimsteads stiftelse 3 personer velges med vara 26. Stiftelsen Omsundet trygdebolig 3 medlemmer m/vara oppnevnes av formannskapet 27. Stiftelsen Frei trygdeboliger 4 medlemmer m/vara oppnevnes av formannskapet 28. Stiftelsen Frei utleiebolig 2 medlemmer m/vara oppnevnes av formannskapet

9 Side 9 av Rensviktunets borettslag 2 medlemmer m/vara oppnevnes av formannskapet 30. Frei hestesportklubb 1 medlemmer m/vara oppnevnt av formannskapet 31. KBBL S styre 1 medlem pers. varamedl. 32. KBBL S representantskap 1 medlem pers. varamedl. 33. Kristiansund kirkelige fellesråd 1 medlem pers. varamedl. 34. Nordatlantern boligstiftelse 1 medlem pers. varamedl. 35. Styret stiftelsen norsk kystkultursenter 2 repr. fra Kristiansund kommune Stiftelsens styremedlemmer skal velges for 2 år. Av de valgte medlemmene skal henholdsvis 2 og 3 medlemmer tre ut hvert annet år herunder 1 medlem fra kommunen. 36. Kvernberget vekst 1 medlem m/vara. 37. Krisesenterets styringsgruppe 1 medlem 1. Varamedlemmer Sekretariat Helse- og sosial ved (Snorre Visnes). LEGATER Egne statutter vedtatt for alle legatene 38. Legat 1. Legat til økonomisk støtte for vanskeligstilte grupper/personer fortrinnsvis over myndighetsalder og eldre. 2 medlemmer velges Kristiansund kirkelige fellesråd velger 1 medlem. 39. Legat 2. Legat til økonomisk støtte for barn som av forskjellige årsaker trenger støtte utover det offentlige hjelpeapparat og forbeholdes barn under myndighetsalder 2 medlemmer velges Kristiansund kirkelige fellesråd velger1 medlem 40. Legat 3. Legat til vedlikehold, fornyelse av parkanlegg, minnesmerker, andre særegenheter og alminnelige formål i Kristiansund Kristiansund bystyre, 3 medlemmer velges 41. Legat 4. Utdanning og studielegat for lærere og elever ved grunnskolen og elever ved videregående skoler i Kristiansund 3 medlemmer velges 42. Legat 5. Kåre Andreas og sønn Carl Ingvar Fjelles legat til videreutdannelse for begavede studenter ved Atlanten videregående skole i musikk og sang. 1 medlem velges Hovedlærer for musikk, dans og drama ved Atlanten vg. skole og leder for operaen i Kr.sund oppnevnes til styret.

10 Side 10 av 27 Forslag til VEDTAK Til medlem i velges.. Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

11 Side 11 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/21/11902/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /4 SØKNAD OM STØTTE TIL UTSTILLINGEN "KONGEFAMILIENS BESØK I KRISTIANSUND GJENNOM ÅRENE" Norsk fotohistorisk forening avd. Kristiansund hadde en vellykket utstilling med tema kongefamilien under fotofestivalen Nordic Light. Utstillingen var svært populær og pågangen var stor. De har derfor fått forespørsler om å henge opp utstillingen på ny, og at den kan henge i lengre tid. I sin søknad skriver Norsk fotohistorisk forening avd. Kristiansund bl.a.: Både vokse og yngre hadde stor glede av bildene de fikk se. Flere skoleelever var der og stilte spørsmål. Besteforeldre med barnebarn fortalte om gamle dager, krigen samhold, sammenlignet med krig og ande lands historie, gjenoppbygging, arkitektur osv. Vaktene fikk mange spørsmål, Utstillingen Konger i Kristiansund ble en av de mest besøkte utstillingene under den internasjonale fotofestivalen. Utstillingen som nå skal henges opp i Kunstforeningen omfatter bilder av konger av Norge som har besøkt Kristiansund opp gjennom årene. Fra Christian VI i 1733, Oscar II i 1896 og kongene i vår tid fra Haakon og Maud sin kroningsreise i 1906 og frem til det siste kongebesøket i Parallelt med kongebesøkene kom den historiske vinklingen av bakgrunnen for besøkene og da med bilder fra Kristiansunds ulike epoker. Norsk fotohistorisk forening avd. Kristiansund kan få disponere Kunstforeningen i 2 uker uke 44 og 45. Leie av lokalet koster kr 2.000,00 pr uke. Foreningen har selv økonomi til å dekke en uke, og søker om å få dekket leiekostnadene for uke 2. Ordføreren synes dette er et positivt tiltak fra en nystartet forening og er innstilt på imøtekomme søknaden. Formannskapet innbys til å fatte følgende

12 Side 12 av 27 VEDTAK Formannskapet i Kristiansund bevilger kr 2000 til Norsk fotohistorisk forening avd. Kristiansund til å dekke leiekostnader i forbindelse med utstillingen Kongefamiliens besøk i Kristiansund gjennom årene". Beløpet belastes budsjettpost Tilleggsbevilgninger med tilsvarende overføring til budsjettpost Tilskudd til lag og organisasjoner. Kristiansund kommune Per Kristian Øyen ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær

13 Side 13 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1689/11819/07 U63 Svein Heggem Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /5 CESTI RESTAURANTDRIFT AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING PÅ FREGATTEN BAR/PUB, HAUGGATEN 9 I søknad dat søker Cesti Restaurantdrift AS om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Fregatten Bar, Hauggaten 9. Dette skjenkelokalet er det samme som tidligere Tower pub hvor driftsforetaket Fosna Finans AS ble slått konkurs den Søkeren opplyser om at Fregatten Bar blir pusset opp og skjenkeområdet vil bestå av kjeller samt 1. etasje i bygget. Det skal være underholdning på stedet med levende musikk og show samt at det vil være Jukebox og musikkanlegg på stedet. Eierne av virksomheten er Cecilie Dragseth, Frei og Trond O. Venseth, Kristiansund, med hver sin halvdel. Søknaden har vært forelagt politiet som har ingen merknader til søknaden. Rådmannens merknader Det opplyses i søknaden at driftskonseptet vil være som tidligere Tower bar. Dette er ikke riktig da det i driftskonseptet for Tower Bar ikke var forutsatt at det skulle være musikkunderholdning på stedet. I ettertid ble driftskonseptet til daværende Tower Bar vesentlig endret da det ble startet med musikkunderholdning/diskotek på stedet. På bakgrunn av at man mottok klager på høy musikk fra stedet, ble bevillingshaveren tilskrevet hvor det ble opplyst om at en vesentlig endring av driftskonsept kreves ny bevilling. Den foreliggende søknad vil derfor ha et annet driftskonseptet enn det Tower opprinnelig hadde og dette må da tas i betraktning ved vurdering søknaden fra Cesti Restaurantdrift AS. De fleste pub/barer i sentrum har fra tid til annen en form for musikkunderholdning. I enkelte tilfeller har det framkommet klager fra omliggende boliger på grunn av høy musikk. Spørsmålet vil da være om boligbebyggelsen i sentrum må påregnes noe mer støy fra utestedene enn de mer perifere sentrumsområder eller om man skal legges seg på en restriktiv praksis i forhold til dette.

14 Side 14 av 27 Etter rådmannens mening vil det å nekte all slags underholdning som kan høres utenfor skjenkestedet være noe drastisk da problemet knyttet til musikkstøy vil være avhengig av hvor sterk støyen er og på hvilket tidspunkt på døgnet underholdningen skjer. Videre vil må det også tas i betraktning om de omliggende boliger er en del av et etablert boligområde eller om det er noen få boliger som ligger spredt i et forretningsområde. En vil anta at denne spørsmålsstillingen vil bli vurdert når kommunen utarbeider en ny alkoholpolitisk handlingsplan som vil bli behandlet i løpet av våren og som skal legges til grunn når samtlige skjenkebevillinger skal fornyes senest I kommunen har man andre pub/barer som har samme driftskonsept som søkeren og hvor man har musikkunderholdning fra tid til annen. Disse har en tilsvarende eller verre beliggenhet i forhold til boligbebyggelsen som dette skjenkestedet og har i bevillingsvedtaket fått et vilkår og ordlyd som anfører at skjenkestedet ikke kan ha musikkunderholdning som medfører støyulemper for den tilliggende boligbebyggelse. Rådmannen vil da foreslå at samme vilkåret blir fastsatt for også dette skjenkestedet. Forslag til VEDTAK Kristiansund kommune gir Cesti Restaurantdrift AS alminnelig bevilling for skjenking av alkoholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Fregatten Bar, Hauggaten 9. Driftskonseptet er bar/pub med musikk- og showunderholdning. Skjenkestedet kan ikke ha underholdning som medfører støyulemper for tilliggende boliger. Det fastsettes 18 års aldersgrense for adgang til skjenkestedet. Bevillingen gjelder fram til og skjenke- og åpningstiden fastsettes i samsvar med gjeldende forskrift. Rådmannen i Kristiansund Just Ingebrigtsen Karl Kjetil Skuseth Kommunalsjef

15 Side 15 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/305/11759/ Nils Birger Sagvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /6 SKATTEINNGANGEN I SEPTEMBER Skatteinngangen i september utgjorde 56,5 mill. kroner mot 54,9 mill. kroner i september Hittil i år er det dermed innkommet 263,0 mill. kroner som er 16,8 mill. kroner eller 6,8 % mer enn på samme tid i fjor. Budsjettet for 2007 forutsetter en skatteinngang på mill. kroner. Dette er 3,6 mill. kroner eller 1,0 % mer enn skatteinngangen i I tillegg er det forutsatt inntektsutjamning gjennom rammetilskuddet på 21,9 mill. kroner slik at skatt og inntektsutjamning til sammen er forutsatt å utgjøre 336,3 mill. kroner. Til sammenligning kom det inn 334,6 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning i Budsjettert endring i skatteinntekt og inntektsutjamning utgjør 0,5 %. Budsjettet er i tråd med forutsetningene i statsbudsjettet som er en videreføring av forutsetningen i Ved utgangen av september var det innkommet 270,7 mill. kroner i skatt og inntektsutjevning mot 260,3 mill. kroner for samme periode i Det er en økning på 4,1 %. Figuren nedenfor viser hvor stor del av skatteinngangen på årsbasis som de siste årene er kommet inn ved utgangen av september og hvor stor del av budsjettert inngang som er kommet inn i år.

16 Side 16 av 27 Skatteinngangen i september i % av total/budsjett % Ved utgangen av september var det innkommet 80,5 % av årsbudsjettet. Gjennomsnittet i perioden var på 80,2%. For å nå skatteanslaget i budsjettet er det nødvendig med en skatteinngang og inntektsutjevning på 65,5 mill kroner fra oktober til og med desember. Til sammenligning kom det inn 74,4 mill. kroner i samme periode i Ved utgangen av september hadde skatteinngangen til landets kommuner økt med 4,5 % i forhold til samme tid i fjor. Kristiansund hadde for samme periode en økning på 6,8 %. I Møre og Romsdal var økningen på 5,9 %. Rådmannen foreslår at formannskapet fatter følgende VEDTAK Skatteinngangen ved utgangen av september tas til etterretning. Just Ingebrigtsen rådmann Nils Birger Sagvik skatteoppkrever

17 Side 17 av 27 ÅR: 2007 MÅNED: September SKATTEART HITTIL DENNE MÅNED I ÅR I FJOR I ÅR I FJOR Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt siste år Eldre skatter Renter, gebyrer Korrigeringer Skatteinngang Inntektsutjevning Sum Budsjettert skatteingang kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning kr Skatteingang i fjor kr Inntektsutjevning kr Skatt og inntektsutjevning i fjor kr Budsjettert endring i skatteingang 1,0 % Budsjettert endring i skatteingang og inntekstutjevning 0,5 % Observert endring i skatteingang og inntektsutjevning i forhold til i fjor 4,1 % Skatteingang og inntektsutjevning i forhold til budsjett 80,5 % Skatteingang og inntektsutjevning i fjor etter regnskap 77,8 % DEFINISJONER: Forskuddstrekk Forskuddsskatt Restskatt Arbeidsgivernes innbetaling av skattetrekk for ansatte. Forfaller i 6 teminer (15.januar, 15.mars osv). Utskrives på selvstendig næringsdrivende og andre med inntekt som ikke blir gjenstand for skattetrekk. Forfaller i 4 terminer (15.mars, 15.mai, 15.september, 15.november). Arbeidstakerse og selvstendig næringsdrivendes restskatt. Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, likevel tidligst 20.august i likningsåret. Er restskatten minst kr 1.000,-, forfaller den til betaling i to like store terminer. Første termin forfaller 3 uker etter utleggingen av skattelistene er kunngjort, mens andre termin forfaller 5 uker senere.

18 Side 18 av 27 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 07/1/11892/ Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /7 REFERATSAKER LISTE OVER REFERATSAKER OG HØRINGSSAKER Kristiansund Parkering AS: Innkalling til ekstraordinær generalforsamling Uttalelse fra deltakerne på Eldrekonferansen (Vedlagt)

19 Side 19 av 27

20 Rapporteringsskjema høringer Den enkelte kommunalsjef fyller ut skjemaet når de mottar et høringsnotat og sender det videre til politisk sekretariat som samler skjemaene og legger dette jevnlig frem for formannskapet til orientering Behandling Tittel Saksbehandler Uttalelse Administrativ Politisk Merknad/Begrunnelse avgis ikke uttalelse uttalelse Utkast til forskrift om rett til innsyn i offentleg Karl Kjetil Skuseth X Forslaget til ny offentlighetslov vil verksemd. Sak nr ikke i noen særlig grad vil endre praksisen i vår kommune. Det er spesielt på to områder at vi blir berørt. 1. Organinterne dokumenter: Kristiansund kommune skal praktisere prinsippet om meroffentlighet. Mange kommuner unntar organinterne dokumenter automatisk (av rent prinsipp, uten egentlig å ha en god hjemmel for dette) Her vil det nå komme mere restriktive regler. For Kristiansund sin del lar vi i dag interne notater komme med på postlisten, vi unntar ikke disse rent automatisk, de fleste interne notater er offentlige. 2. Den nye offentlighetsloven vil ha tilbakevirkende kraft. (Feks. Tidligere kunne dokumenter fra før 1970 (før den nåværende off.loven var gjeldende) unntas fra offentligheten uten noen hjemmel. I dag må alle dokumenter som unntas fra offentligheten vise til en